Ja, Ka & Vi på dypt vann_leseprøve
Jacob og Kasper så fram til en guttetur på Øya etter å ha avsluttet sommerjobben på Trankelgården. Nå syns foreldrene at det har vært nok mysterier, og ønsker at guttene skal kose seg de siste ukene før skolen tar til. Men så finner Jacob et mystisk kart, og det pirrer detektivlysten til det ytterste. Så starter skolen, og det er lite forenlig med detektivarbeid.
Jacob og Kasper så fram til en guttetur på Øya etter å ha avsluttet sommerjobben på Trankelgården. Nå syns foreldrene at det har vært nok mysterier, og ønsker at guttene skal kose seg de siste ukene før skolen tar til. Men så finner Jacob et mystisk kart, og det pirrer detektivlysten til det ytterste. Så starter skolen, og det er lite forenlig med detektivarbeid.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
slitne, så det gjaldt bare å finne en rask løsning,<br />
slik at alle fikk kommet til ro.<br />
I dag hadde <strong>Vi</strong>ctoria sovet mye lenger enn vanlig.<br />
Det hadde vært en stor <strong>på</strong>kjenning natten før da<br />
Andreas var forsvunnet, og hun hadde vært med<br />
<strong>på</strong> den store leteaksjonen. Etter hvert hadde hun<br />
funnet ro til å konsentrere seg. Da fikk hun inn bildene<br />
og beskjedene i hodet sitt fra stakkars Andreas<br />
i jordhula. Hun hørte kameraten rope «Mamma»,<br />
og da forstod hun at han var i live. Likeledes<br />
kjente hun lukten av tang og sjø, så hun kunne gi<br />
broren beskjed om at det skulle leite langs stranda.<br />
Asbjørn, vaktmesteren <strong>på</strong> Trankelgården,<br />
hadde hjulpet henne. Han hadde stor forståelse<br />
for <strong>Vi</strong>ctorias klarsynte evner, for han hadde også<br />
en sterk utviklet intuisjon. <strong>Vi</strong>ctoria likte Asbjørn<br />
veldig godt. Det beste var at det gjorde mormor<br />
også. <strong>Vi</strong>ctoria trodde at de to kanskje var blitt litt<br />
kjærester.<br />
<strong>Vi</strong>cki, som mange kalte henne, hadde ikke åpnet<br />
øynene ennå, men hun lå og koste seg under dyna<br />
og lot seg rolig våkne til en ny dag. Hun strakte seg<br />
sakte. Så kom hun til å tenke <strong>på</strong> gaven hun hadde<br />
fått av Gro, moren til Andreas <strong>på</strong> Trankelgården,<br />
kvelden før. Da ble hun med ett lys våken og spratt<br />
ut av senga. Hun hentet det vakre treskrinet ned<br />
fra kommoden. Det var sirlige utskjæringer uten<strong>på</strong><br />
lokket, som forestilte en flott sommerfugl. Når<br />
hun åpnet skrinet så hun baksiden av sommerfuglen.<br />
<strong>Vi</strong>ngene skinte som perlemor i blånyanser,<br />
spesielt når hun beveget dem opp mot lyset. Hun<br />
· 7 ·
Change language