Byavisa Sandefjord nr 161
Byavisa Sandefjord nr 161 for uke 21 - 2018
Byavisa Sandefjord nr 161 for uke 21 - 2018
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
30 MENINGER | BYAVISA SANDEFJORD 23. MAI 2018<br />
MENINGER Ta vare på det levende kulturlandskapet<br />
Redaksjonen forbeholder<br />
seg retten til å korte<br />
ned leserbrev, kronikker,<br />
dikt, menings-berettiget<br />
stoff etc. Meninger med<br />
personangrep må<br />
signeres med fullt navn.<br />
Intet stoff blir returnert.<br />
Send inn til<br />
red@byavisa.sandefjord.no<br />
Epost merkes «kort sagt»<br />
Umoderne kjerring<br />
Delvis oppreist<br />
ved sitt vindu.<br />
En tung dag til ende<br />
Skumring går mot natt<br />
en meningsløs natt<br />
for kjerringa.<br />
Paul Åmodt<br />
43,5 prosent av arealet i EU er<br />
jordbruksland, mye svært intensivt<br />
drevet. Behovet for en langsiktig<br />
og gjennomtenkt jordbrukspolitikk<br />
med bærekraftig<br />
bruk av arealene er større enn<br />
noen gang etter at oppsiktsvekkende<br />
nyheter om reduksjoner<br />
av insekts- og fuglebestander stadig<br />
publiseres. Hvilken vei går<br />
Norge?<br />
Intensjonen bak EUs jordbrukspolitikk<br />
etter andre verdenskrig<br />
har vært god: rikelig<br />
med mat til alle gjennom økt<br />
volumproduksjon. Ved å sikre en<br />
minimumspris for produktene,<br />
og direkte subsidier for bestemte<br />
avlinger, har EU nådd sine mål.<br />
Men artene som er avhengige<br />
av et variert kulturlandskap har<br />
betalt prisen. I Tyskland melder<br />
naturvernorganisasjonen NABU<br />
at hekkefuglbestanden ble redusert<br />
med 15 % mellom 1998 og<br />
2009. Også vanlige arter som gråspurv<br />
og bokfink er rammet, noe<br />
som viser at viktige funksjoner i<br />
naturen er skadet. Utviklingen<br />
må sees i sammenheng med tilbakegangen<br />
i biomassen med<br />
insekter, som i nordvest-Tyskland<br />
er redusert med 76-81 %<br />
siden 1990.<br />
Nylig kom lignende undersøkelser<br />
fra Frankrike som viser<br />
samme utvikling: løpet av de siste<br />
15 årene har en tredel av fuglene<br />
forsvunnet. Det er rett og slett<br />
ikke levelig for dem lengre på den<br />
franske landsbygda. Forskerne<br />
bak studiene nøler ikke med å<br />
kalle det en økologisk katastrofe,<br />
og mener enkelte områder er<br />
å regne som biologiske ørkener.<br />
Man har brukt mye ressurser på å<br />
pønske ut hvordan man blir kvitt<br />
«ugress», kantsoner, fuktige areal<br />
og bekker, og fremelske monokulturer<br />
med mais, raps og hvete.<br />
Følgelig har den samlede tilbakegangen<br />
hos europeiske fugler<br />
tilknyttet jordbruket har vært på<br />
over 50 % de siste 30 årene.<br />
Også naturmangfoldet tilknyttet<br />
kulturlandskap i Norge<br />
er rammet. 565 arter av artene<br />
på rødlista har kulturlandskapet<br />
som sitt hovedhabitat. Flere av<br />
dem er fugler, som åkerrikse,<br />
vipe, storspove, sanglerke, stær<br />
og gulspurv. Norge er en del av<br />
en utviklingstrend i hele den vestlige<br />
verden, selv om viktige forskjeller<br />
finnes. Jordbruksarealet<br />
dekker bare 3 % av Norges landareal,<br />
men er likevel av stor<br />
betydning som livsmiljø for et<br />
mylder av ulike arter og økosystemer.<br />
Topografiske og klimamessige<br />
særegenheter har<br />
skapt variasjon i biotoper, med<br />
tradisjonelt små driftsenheter og<br />
høy grad av lokal ressursutnyttelse.<br />
Naturmangfoldet er særlig<br />
knyttet til restbiotoper som for<br />
eksempel åkerholmer, randsoner,<br />
veikanter, bekker og dammer.<br />
Det er avgjørende at vi opprettholder<br />
et variert jordbrukslandskap<br />
med stabile økosystemtjenester<br />
også i fremtiden. Men<br />
jordbruksarealet er i tilbakegang,<br />
og gjengroing av ekstensive gressmark<br />
og beitearealer følger av<br />
strukturendringer i norsk landbruk.<br />
Med det grønne skiftet<br />
skal vi legge til rette for produksjon<br />
og forbruk med langt mindre<br />
negative konsekvenser for klima<br />
og miljø enn i dag. Da må sikre<br />
alle godene kulturlandskapet gir:<br />
økosystemtjenester, naturmangfoldet,<br />
kulturbærende element,<br />
opplevelser, turisme – kort sagt<br />
en naturvennlig matproduksjon<br />
etterspurt hos stadig mer kvalitetsbevisste<br />
forbrukere. Et viktige<br />
tiltak vil være å utvikle langt<br />
bedre ordninger med tilskudd til<br />
økosystemtjenester som bevaring<br />
av naturmangfold. Myndighetene<br />
sitter med ansvaret for å sikre et<br />
jordbruk vi, og fuglene, kan leve<br />
med.<br />
Martin Eggen,<br />
Norsk Ornitologisk Forening<br />
Vår var hvor?<br />
På andre siden<br />
av skogenholtet<br />
vinker til deg<br />
du ser han,så vidt<br />
over grantoppen<br />
mørk i håret<br />
gyllen brun i huden<br />
vakre, brun melerte øyne<br />
kjenner sommer - fuglene<br />
Med hånden ,full av prestekrager<br />
elsker,elsker ikke ,elsker<br />
Står der i skyggen, i le<br />
i håp at ingen ser deg<br />
mange harde vintre<br />
enn varme soldager<br />
har gått med<br />
hadde bare regnet kommet<br />
gitt en ny grobunn<br />
i en ellers grå dag<br />
Det er forsatt kaldt<br />
venter på sol og regn<br />
venter på vår<br />
INGER ELISE STENSBY<br />
Ydmykhet<br />
Det lir mot kveld<br />
i kirken<br />
til en kveldsstund<br />
den lyse altertavle<br />
skinner mot meg<br />
presten på talerstolen<br />
ber for fred i verden.<br />
AMEN!<br />
Paul Åmodt<br />
Et universitet i Sørøst<br />
Mye taler for at vi får et universitet i vår<br />
region før sommeren. Det vil være starten<br />
på et nytt kapittel i regionens historie om<br />
høyere utdanning og forskning.<br />
Etter omkring ti års arbeid<br />
med systematisk faglig kvalitetshevingsarbeid<br />
og to krevende<br />
fusjonsprosesser søkte<br />
Høgskolen i Sørøst-Norge<br />
(HSN) våren 2017 om å bli<br />
godkjent som universitet.<br />
I mars i år konkluderte den<br />
internasjonale komitéen som<br />
Nasjonalt organ for kvalitet<br />
i utdanningen (NOKUT)<br />
hadde satt ned, at HSN tilfredsstilte<br />
de nye, og skjerpede,<br />
kravene til å bli akkreditert<br />
som universitet. Nå gjenstår<br />
behandling i NOKUTs styre,<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
og en eventuell endelig godkjenning<br />
av Kongen i statsråd,<br />
før Telemark, Vestfold og<br />
Buskerud får sitt eget, og Norge<br />
sitt 10. universitet. Mye taler<br />
for at universitetsstatus er på<br />
plass før sommeren. Med det er<br />
en viktig milepæl nådd for både<br />
institusjon og region, og et nytt<br />
kapittel kan skrives i regionens<br />
historie om høyere utdanning<br />
og forskning.<br />
Hvorfor er det viktig å bli<br />
universitet? Hvordan vil dette<br />
merkes for studentene? Hva blir<br />
annerledes? Mange stiller slike<br />
spørsmål, og svarene er kanskje<br />
ikke umiddelbart opplagte for<br />
alle. Det er viktig å slå fast at den<br />
faglige kvaliteten på det enkelte<br />
studieprogram studentene velger,<br />
er uavhengig av hvorvidt<br />
studiet tilbys på en høgskole eller<br />
et universitet. All høyere utdanning<br />
i Norge rammes inn av ett<br />
felles lov- og regelverk, og både<br />
høgskoler og universiteter må<br />
tilfredsstille samme kvalitetsforskrifter.<br />
Samtidig innebærer<br />
innfrielsen av kravene til å bli<br />
akkreditert som universitet at<br />
høgskolen gjennom de de siste<br />
årene har etablert masterprogram<br />
og doktorgradsprogram<br />
på høyt internasjonalt nivå og<br />
styrket forskningsvirksomheten<br />
som bygger opp under studietilbudene<br />
på alle nivå.<br />
Universitetsstatus gir dessuten<br />
økt frihet under ansvar.<br />
Universitetene har full autonomi<br />
i forhold til å opprette og avvikle<br />
studietilbud på alle nivåer<br />
og fagområder. Det åpner for<br />
en dynamikk i utviklingen av<br />
egen studieportefølje, og setter<br />
oss bedre i stand til å møte studentenes<br />
forventninger, arbeidslivets<br />
krav og samfunnets behov.<br />
HSN, og de tidligere høgskolene<br />
som gjennom fusjoner ble<br />
til HSN, har gjennom mange<br />
år definert arbeidet mot universitetsstatus<br />
som et faglig kvalitetsutviklingsprosjekt.<br />
Når en<br />
institusjon oppnår status som<br />
universitet, sier det noe om institusjonens<br />
samlede kompetansenivå<br />
og faglig bredde og dybde.<br />
Undersøkelser viser at universitetsstatus<br />
styrker konkurransekraften<br />
om gode studenter og<br />
dyktige medarbeidere. Den gjør<br />
en institusjon mer attraktiv som<br />
samarbeidspartner for regionale<br />
og nasjonale aktører. I internasjonal<br />
sammenheng forbindes<br />
en høgskole ofte med en høyere<br />
utdanningsinstitusjon som ikke<br />
kan vise til forskning og som ikke<br />
tilbyr master og doktorgradsnivå.<br />
Universitetsbetegnelsen vil<br />
derfor signalisere hva vi står for<br />
i internasjonal sammenheng og<br />
gjøre oss mer attraktive for internasjonale<br />
samarbeidspartnere,<br />
enten det gjelder forskningseller<br />
utdanningssamarbeid, det<br />
å være partnere i søknader til<br />
EUs store forskningsprogrammer<br />
eller utveksling av studenter<br />
og ansatte. Det nye universitetet<br />
skal videreføre en profesjonsrettet,<br />
arbeidslivsorientert og<br />
samfunnsrelevant hovedprofil.<br />
Slik vil et universitet i regionens<br />
midte være en betydelig ressurs.<br />
Vår regionale forankring<br />
er selve bærebjelken i det nye<br />
universitetets strategi. Vi er godt<br />
i gang med å videreutvikle eksisterende,<br />
og etablere nye, tette og<br />
strategisk forankrede, samarbeid<br />
og partnerskap inn mot både<br />
offentlig og privat sektor. Disse<br />
samarbeidene vil også studentene<br />
være en viktig del av. Vi har<br />
store forventninger til disse alliansene,<br />
og vi ser allerede resultater<br />
som forteller oss at vi er på<br />
rett vei. Det kommende universitetet<br />
ønsker å gi viktige bidrag<br />
til økt mangfold i et fremtidig<br />
kunnskapsbasert arbeidsliv, flere<br />
arbeidsplasser og, gjennom det,<br />
regional vekst. Vi ser at virksomheter<br />
som vurderer å etablere<br />
seg et sted, ser nærhet til kunnskaps-<br />
og forskningsmiljøer som<br />
et stort aktivum. Det samme gjør<br />
unge mennesker på jakt etter<br />
interessante jobber og gode boog<br />
oppvekstforhold. Samtidig<br />
skal et universitet være mer<br />
enn summen av de enkelte fag<br />
som tilbys. Kunnskapsutvikling<br />
og kunnskapsformidling basert<br />
på lærefriheten, vitenskapelige<br />
metoder, saklighetslære, kritisk<br />
refleksjon, kildekritikk og<br />
meningsbrytning er kjerneverdier<br />
i utdanning og forskning.<br />
Dette er verdier som stimulerer<br />
nysgjerrighet, setter etablert<br />
kunnskap og resonnementer på<br />
prøve, sporer til aktiv samfunnsdeltakelse<br />
og skaper motvekt til<br />
fordommer og kunnskapsløshet<br />
som kan ende med diskriminering,<br />
frykt, hat og ekstremisme.<br />
Universitetsambisjonen innebærer<br />
at vi skal videreutvikle<br />
utdanningsprogrammer som<br />
setter problemstillinger, kunnskap<br />
og ferdigheter som studentene<br />
møter i det enkelte fag, inn<br />
i en større faglig, sosial og kulturell<br />
sammenheng. Våre utdanningsprogram<br />
skal gi fordypning<br />
og solid kompetanse innenfor<br />
det enkelte fagfelt. En utdanning<br />
fra Universitetet i Sørøst-<br />
Norge skal gi inngangsbillett til<br />
arbeidslivet, fremme nyskaping<br />
og sette studentene i stand til<br />
å fornye det yrket de går inn i.<br />
Men den skal også stimulere til<br />
samfunnsengasjement og gi rom<br />
for den frie, opplyste og kritiske<br />
tanke. En universitetsutdanning<br />
skal kanalisere meningsbrytninger<br />
inn i demokratiske prosesser<br />
og legge grunnlag for videreutvikling<br />
av vårt samfunn basert<br />
på et demokratiske og inkluderende<br />
verdifundament. I en tid<br />
med store samfunnsendringer<br />
og polariserte og opphetede<br />
samfunnsdebatter, er universitets<br />
danningsmandatet viktigere<br />
enn noen sinne. Det er derfor all<br />
grunn til å se frem til at vi i løpet<br />
av våren nå ser ut til å få et nytt<br />
og moderne universitet i regionen<br />
vår. La oss sammen glede<br />
oss over det!<br />
Petter Aasen,<br />
rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge<br />
Kristian Bogen,<br />
prorektor ved Høgskolen i<br />
Sørøst-Norge
Change language