Logos 02/2020 smaksprøve

02 — 2020 ⁄ BIBELLESEPLAN
GUDS ORD I HVERDAGEN

Leder
02— 2020
Velkommen til NY Logos! Og
velkommen til nye lesere! For
mange kommer denne utgaven av
Logos som vedlegg til Bibelselskapets
blad «Bibelgaven». Vi gleder
oss over at Logos på denne måten
får presentere seg i sin nye drakt
for så mange!
Logos er del av en historie som
går tilbake til 1867. Historien som
startet med en enkel liste med
bibelvers, beregnet på unge jenter
som møttes en gang i uka, utviklet
seg til en bevegelse med bibelleseplaner
og bibelarbeid i mer
enn 120 land. (Les mer om det i
«Bibelgaven».)
I alle disse årene har ordene i
Salme 119,105 vært overskriften:
«Ditt ord er en lykt for min fot og
et lys for min sti.» – Alle aktiviteter
og alt arbeid skulle vurderes ut
fra disse «lys-ordene».
Tekstene vi leser dette kvartalet
er også ord som gir lys: Hva
skulle vi gjort om vi ikke hadde
fortellingen om Jesu lidelse, død
og oppstandelse? Og hva om Den
hellige ånd ikke hadde kommet?
Hvem skulle da gjort disse tekstene
levende for den enkelte av oss?
Når jeg åpner Bibelen er det
både en trøst, oppmuntring og
utfordring i å vite at dette har Gud
virkelig sagt.
Noen synes det er vanskelig med
bibeltekster som med sterke ord
betoner at vi er syndere. For meg
er det mange ganger vanskelig å
forstå at «… så høyt har Gud elsket
verden at han ga sin Sønn, den
enbårne, for at hver den som tror
på ham, ikke skal gå fortapt, men
ha evig liv» (Joh 3,16). Men dette
vil Den hellige ånd hjelpe meg å
forstå. For Ånden er til stede når
jeg leser om Jesus.
— Jorunn Sjaastad
Utgitt av Det Norske Bibelselskap
Postboks 6624 St.Olavs plass, 0129 Oslo
Webside: www.bibel.no
Henvendelser/abonnement:
Telefon: 479 76 493
E-post: ordre@bibel.no
Ansvarlig redaktør: Paul Erik Wirgenes
Redaktør: Jorunn Sjaastad
E-post: logos@bibel.no
Org.nr.: 935 570 212
Copyright © 2020 Bibelleselskapet
Forside/Layout: unsplash.com/Opplett
Trykk/repro: Erik Tanche Nielssen AS
ISSN 1500-533X
Lampen er Scripture Unions internasjonale logo. Logos er utgitt i samarbeid med og med
tillatelse fra Scripture Union International – www.scriptureunion.global.

Innhold
02 — 2020
02
Markusevangeliet 14,1–16,20
11
Peters første brev
22
Andre Samuelsbok 19–24
30
Andre brev til tessalonikerne
35
Apostlenes gjerninger 13–21
57
Salomos ordspråk 26,1–29,27
Småplukk
Bulgaria
I ti år har Scripture Union (SU) i
Bulgaria arrangert bibelkonkurranser
for tenåringer. Arbeidet
vokser, og mer enn 35 lag deltar.
Flere tenåringer har blitt kristne
etter å ha deltatt i disse konkurransene.
Trinidad og Tobago
Det er viktig med godt materiell
for søndagsskolene. Scripture
Union har skrevet og utgitt nye
ressurser og kalt opplegget «Hvem
er Gud?» (Who is God?).
Namibia
I denne videosnutten (på engelsk)
kan du møte en ung gründer fra
Namibia. Den 26 år gamle forretningskvinnen
Vicky Joel har fått
et kall til å gjøre noe for barn med
spesielle behov. Hun tror Gud har
kalt henne inn i denne tjenesten:
http://bit.ly/3c6vZZx
Hongkong og Australia
Politisk uro (Hongkong) og skogbranner
(Australia) har påvirket
også Scripture Unions arbeid
(møter, leirarbeid).

Onsdag 01. april
Mark 14,1–11
Torsdag 02. april
Mark 14,12–25
Fredag 03. april
Mark 14,26–42
April
2
Mitt møte
med tekstene
Nora Dub Dybdal
Misjonskonsulent i NMS
Disse tekstene avslører sider
ved disiplene, og indirekte
ved meg selv, som kan være
ubehagelig å konfronteres
med. Mye grums gjemmer
seg under overflaten hos
hans nærmeste, også hos
meg. Jeg er så glad for at
Jesus kjenner meg på dypet.
Jeg svikter også Jesus slik
disiplene gjorde, selv om
jeg står overfor mindre
trusler/utfordringer enn det
disiplene sto overfor. Jeg er
så glad for at Jesus elsker
meg likevel. Han viser ingen
bort.
?
Hvorfor blir noen mer hengivne,
mens andre vender
Jesus ryggen?
Avsnittet vi leste i går, var en
oppfordring om å holde seg våken
i troen (Mark 13,33–37). I dagens
tekst møter vi to kategorier
mennesker: Der er enten våkne
i troen og følger helhjertet Jesus
eller de tar før eller siden avstand
fra ham.
1. Overprestene og de skriftlærde
planlegger å fange Jesus og
få ham drept.
2. Simon, med tilnavnet den
spedalske, har åpnet hjemmet sitt
for Jesus.
3. Maria (jf. Joh 12,3) kommer
og heller kostbar salve over Jesu
hode. Hun bryr seg hverken om
hva folk vil si eller tenke, men
viser sin hengivenhet til Jesus.
Denne handlingen er blitt et
vitnesbyrd om hennes tro frem til
i dag (jf. vers 9).
4. Judas Iskariot velger å forråde
Jesus og hjelpe overprestene med
å fullføre sine dystre planer.
Hvorfor velger noen mennesker
å vende Jesus ryggen, tidlig eller
sent i sitt bekjentskap med ham,
mens andre velger å følge ham
gjennom livet?
? Hva gjemmer seg under ?
overflaten eller bak fasaden?
Disiplene var ikke unntatt fra
å gjøre praktiske ting, deres
hverdag besto ikke bare av å høre
på og følge etter Jesus. Nå gjør
de i stand til påskemåltid. Det
disiplene ennå ikke vet, er at dette
blir det siste måltidet sammen
med Jesus før korsfestelsen.
Først må disiplene ha følt seg
oppløftet. Jesu ord leder dem til
et stort rom med puter og tepper
hvor de kan være om kvelden og
ha sitt påskemåltid.
Under feiringen snur stemningen
radikalt. – Hvem kan det
være som vil forråde ham? – Hva
skjuler seg under overflaten hos
mennesker de kjenner så godt? –
Slike tanker må ha gjort disiplene
bedrøvet og forvirret. Kanskje
begynte noen å tvile på seg selv:
«Det er vel ikke meg?» – Jesu ord
om alvoret i å forråde ham er
sterke og ubehagelige.
Hva bor i meg? Kunne jeg gjort
det samme som Judas som vi leser
om i dag, eller som Peter ,som vi
leser om i morgen? Vi mennesker
svikter Jesus, men det avgjørende
er om jeg/vi vender tilbake til
Jesus igjen når det skjer. Han står
alltid der med utstrakte armer,
klar til å ta imot oss, uansett hvor
dypt vi kan ha sviktet.
Gjør jeg meg høyere tanker
om meg selv enn jeg burde?
Flokken har forflyttet seg mot
Oljeberget og nå kommer Jesus
med enda en ubehagelig nyhet.
Hvordan ville jeg reagere om
Jesus sa: Du kommer til å falle fra
og vende deg bort fra meg?
Peter påstår hardnakket at om
han så må dø, vil han aldri svikte
Jesus, og det samme gjør de andre
disiplene (vers 31). – Jeg ville vel
vært enig?
Disiplenes første test kommer
ikke lenge etter. Getsemane blir
den første prøven for Peter, Jakob
og Johannes. Mens Jesus kjemper
i bønn, sovner de – enda de vet
hvorfor de er der (vers 34).
Peter og de andre disiplene har
gjort seg større tanker om seg selv
enn de burde ha gjort. De har lovt
trofasthet til døden, men svikter
nesten før de vet ordet av det. Slik
bekreftet de det Jesus sa om dem
(vers 38).
Det virker som disiplene har
glemt løftet som kan trøste dem
de neste par dagene (vers 28).
Jesus vil møte dem igjen – selv
etter at de har sviktet.
April
3

Lørdag 04. april
Mark 14,43–52
Søndag 05. april
Joh 12,12–24
April
? Har du noen gang lurt på om ?
din siste time har kommet?
Plutselig skjer det Jesus har prøvd
å forberede disiplene på. De står
midt oppi det Jesus snakket om
tidligere på kvelden. Hva tror
du de tenkte da de så Judas og
flokken komme, væpnet med
sverd og stokker?
Det er ikke lenge siden Jesus har
bedt om at denne timen måtte gå
ham forbi (vers 35–39). Nå er det
disiplene som gripes av frykt og
lurer på om deres siste time har
kommet.
Alle forlater Jesus og flykter.
Situasjonen er så desperat at en
ung mann, mange tror det er
Markus selv, heller velger å flykte
naken fremfor å beholde linkledet
og havne i fangenskap.
På samme måte som Jesus oppfordrer
disiplene til å våke før Jesu
død, oppfordrer Bibelen oss til å
våke fordi enden er nær. Selv om
de kristne har ventet i et par tusen
år på Jesu gjenkomst, oppfordrer
Bibelen oss til aldri å glemme at
enden kan komme når som helst.
Hvorfor valgte Jesus en
eselfole?
Jesus rir inn i Jerusalem på et
esel. Folkemengden som er samlet
i anledning påskehøytiden, tar
palmegrener og hyller ham med
«Hosianna» når han rir inn i byen.
Først i dette kapitlet kan vi lese
at ryktet om at Jesus hadde vekket
opp Lasarus fra de døde, hadde
spredt seg. Nå kom folk for å se
både Jesus og Lasarus (Joh 12,9).
Hvorfor velger Jesus å ri på et
esel? Esler egner seg ikke til krigføring,
slik hester gjør. De egner
seg best til fredelige arbeidsoppgaver.
– Jesus kommer i fredelig
ærend.
Disiplene innser ikke at profetien
fra Sakarja (Sak 9,9) oppfylles
foran øynene på dem: En fattig
og rettferdig konge som rir på et
esel, kommer inn i Jerusalem slik
profeten har varslet …
Selv om folkemengden hyller
ham (vers 13), og tilreisende fra
andre land ber om å få møte ham
(vers 20), mister ikke Jesus fatningen.
Han vet hva som venter ham
de neste dagene. Han har kommet
til jorden for å dø og gjennom det
bli til liv for mange (vers 24) –
også meg!
Lesetekster
Palmesøndag
2 Mos 12,21–28
Ef 2,12–18
Søndagens Salme: Salme 88
Spørsmål til samtale
til samtale
· Hva var Jesu tema i
samtalene han hadde
med disiplene like før han
skulle lide og dø
(Mark 13,14–37)?
· Hvilke krefter var det som
motarbeidet Jesus? Hvilke
grunner hadde de til det
(Mark 14)?
· Hvordan kommer Jesus til
mennesker i dag
(Joh 12,12–24)?
Mitt møte
med tekstene
Oddvar Søvik
Pensjonert pastor
Det har berørt meg på nytt
å lese gjennom lidelseshistorien
og se hva «min frelse
kostet har.» Nåden er gratis,
men den er ikke billig. Den
er gratis for oss, men den
kostet Jesus alt.
Det er rystende å lese om
den uretten Jesus ble utsatt
for av korrupte religiøse
ledere, av en folkemengde
som heller ville ha Barabbas
enn Jesus, og av den feige
Pilatus. Men tross alt var de
med på å fullføre den frelsesplanen
Gud hadde lagt
fra evighet av. For en mektig
Gud vi har!
Og det fantastiske er at det
som så ut som det største
nederlaget, ble den største
seier.
Evangeliet er i sannhet det
glade budskap!
April
4
5

Mandag 06. april
Mark 14,53–65
Tirsdag 07. april
Mark 14,66–72
Onsdag 08. april
Mark 15,1–15
Torsdag 09. april
Mark 15,16–32
? Hva er ditt vitnesbyrd om ? Våger du å bekjenne Jesus
? Er Jesus din konge?
!
Jesus?
blant ikke-kristne?
Prøv å leve deg inn i hva vår
frelse kostet Jesus.
April
6
Det høye råd – Sanhedrin – var
jødenes høyesterett. Det besto av
71 personer: Saddukeere, fariseere,
skriftlærde og eldste. Øverstepresten,
i dette tilfellet Kaifas, var
formann i rådet. På denne tiden
hadde Rådet begrenset makt,
siden romerne var herrer i landet.
De kunne bare dømme i religiøse
saker, men ikke avsi dødsdom.
Ifølge 5 Mos 19,15 måtte to eller
tre vitner samstemme om det
skulle avsies en fellende dom,
men her motsa de falske vitnene
hverandre.
Da er det Kaifas tar saken i egne
hender og spør direkte om Jesus
er Messias, «sønn av Den velsignede».
– Jødene hadde slik respekt
for Guds navn at de omskrev det
med andre ord.
Jesus svarer klart bekreftende. I
tillegg kaller han seg «Menneskesønnen».
Ifølge Daniel 7,13–14 var
det en betegnelse på den opphøyde
Messias.
Jesus visste at nå skulle han dø
og at dette svaret ville dømme
ham til døden for gudsbespottelse.
Men det underlige er at disse menneskene
som ikke trodde at Jesus
var den han sa han var, er med på å
virkeliggjøre Guds evige frelsesplan.
Se Apg 2,23 og 1 Pet 1,20.
Jesus ble dømt skyldig for at vi skulle
gå fri.
Jeg tror at vi ofte gjør Peter stor
urett når vi leser denne beretningen.
Vi tenker at Peter var en
feiging som ikke turte å bekjenne
Jesus. Men Peter var egentlig
ganske modig: I Getsemane-hagen
hadde han forsvart Jesus og
hugget øret av øversteprestens
tjener. Tross det hadde han våget
seg inn i øversteprestens gård.
Selv om han ble avslørt ved
bålet, flyktet han ikke. Men da han
for tredje gang ble gjenkjent, sviktet
motet og han bannet på at han
ikke kjente Jesus. Mange andre
ville nok ha sviktet og flyktet
lenge før om de hadde kommet i
en slik situasjon. Men så gol hanen
for andre gang, og da husket Peter
hva Jesus hadde sagt (Mark 14,30).
Da brast han i gråt.
Hvem har fortalt dette? Det må
være Peter selv. Markusevangeliet
er egentlig Peters evangelium.
Markus var Peters sekretær. Det
er som Peter vil si: «Jeg sviktet,
men Jesus sluttet ikke å elske
meg. Når han kunne tilgi meg og
fortsatt bruke meg, kan han gjøre
det samme med deg.»
– Om vi er troløse, er Jesus trofast.
Det høye råd kunne ikke avsi
dødsdom, derfor blir Jesus ført
til Pilatus. Men det kunne ikke
nytte å komme med en anklage
om gudsbespottelse der. Derfor
anklager de Jesus for å ha ført
folket på avveier: «Han vil hindre
at vi betaler skatt til keiseren, og
han gir seg ut for å være Messias,
altså konge» (Luk 23,2).
Pilatus spør derfor om det er
sant at Jesus er jødenes konge.
Markus gjengir Jesu svar som litt
unnvikende. I Johannesevangeliet
bekrefter Jesus at han er konge,
men at hans rike er ikke av denne
verden (Joh 18,36–37).
Overprestene kom med mange
andre anklager mot ham, men
Jesus tidde. Hvorfor? Var det
fordi han da egentlig var skyldig i
alt? Han tok vår synd på seg
(2 Kor 5,21; 1 Pet 2,24).
Eller var det fordi det ikke var
mer å si? Trolig det siste.
I et siste forsøk på å gi Jesus fri,
gir Pilatus folket valget: Barabbas,
en opprører og morder, eller
Jesus. De velger morderen i stedet
for Fredsfyrsten, de velger hat i
stedet for kjærlighet.
«Konge er du visst, Herre Jesus
Krist.»
Først ble Jesus pisket. Jødene
hadde en lov som forbød mer
enn 40 slag (5 Mos 24,3), men
det brydde ikke romerne seg om.
Den romerske pisken hadde tre
remmer. I enden var det knyttet
inn små blymanualer eller beinsplinter.
På linkledet i Torino, som
kan være det kledet Jesus ble svøpt
i da han ble gravlagt, kan man se
372 sårmerker. Det vil si at Jesus
fikk 124 slag. Men regnet 100 som
dødelig, og mange forbrytere overlevde
ikke piskingen.
Likevel fortsetter soldatene torturen.
Tornekronen var flettet av
en busk med 5–10 cm lange torner.
Etter å ha blitt slått og spyttet
på, skulle Jesus bære tverrbjelken
av korset til Golgata, ca. en halv
kilometer. Tverrbjelken av eik
veide ca. 50 kilo. Ikke rart at Jesus
segnet om etter denne torturen.
Men den verste torturen var
korsfestelsen. Med nagler gjennom
håndledd og føtter, som
forårsaket intens smerte, og med
en følelse av å bli kvalt, bar Jesus
straffen for hele verdens synd
(Joh 1,29). Hvorfor måtte Jesus
lide slik? Kanskje fordi det må
være et samsvar mellom forbrytelse
og straff. Hadde han steget
ned fra korset, ville ikke vi gått fri.
«Å, la aldri noensinne korsets tre meg
gå av minne!»
April
7

Fredag 10. april
Mark 15,33–41
Lørdag 11. april
Mark 15,42–47
Søndag 12. april
Mark 16,1–8
Prekentekst
Skjærtorsdag
Matt 26,17–30
? Hvorfor er Gud rettferdig
? Hva kan du gi til Jesus? ?
når han tilgir (1 Joh 1,9)?
Hvis Jesus ikke var oppstått,
hva da?
April
8
Lesetekster
Skjærtorsdag
2 Mos 12,1.3–8;
1 Kor 5,6b–8
Langfredag
Mark 14,24–15,37
Ved den sjette time, dvs. kl. 12.00
ble det mørkt over hele landet i
tre timer. Noen har ment at det
var en solformørkelse, men det
er aldri solformørkelse i påsken,
ved fullmåne. Det er fortapelsens
mørke, og det er dette Jesus erfarer
når han roper: «Min Gud, min
Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Synd skiller oss fra Gud. Jesus ble
gjort til synd. Nå opplever han
straffen for verdens synd. Men
fordi Jesus ble forlatt av Gud på
korset, kan vi slippe å bli det.
Etter tre timer roper Jesus høyt
og utånder. Johannes forteller hva
han ropte: «Fullbrakt!»
Det samme sa den jødiske øversteprest
hvert år når han på den
store forsoningsdagen hadde fullført
sin offertjeneste for sitt folk.
Men han måtte gjenta det samme
sonofferet år etter år. Da vår øversteprest
på korset ropte ut sitt:
«Det er fullbrakt», da var fullgod
betaling gjort for alle mennesker,
for alle tider. Én for alle, én gang
for alle (Hebr 10,11–12).
I templet revnet forhenget som
skilte mellom Det hellige rommet
og Det aller helligste. Det er som
om Gud selv demonstrerer at nå er
veien åpnet inn til hans nådetrone
(Hebr 10,19).
Ved Jesu blod kan vi tre fram for
nådens trone.
Jesus døde kl. 15.00. Da var
det bare tre timer til sabbaten
begynte og da kunne man ikke
gjøre noe arbeid. Derfor måtte
Josef fra Arimatea handle raskt.
Han var en høyt aktet rådsherre
og hadde altså vært med da Jesus
ble dømt til døden. Det er kanskje
fra ham vi vet hva som skjedde i
Rådet den natten.
Han var taus da Jesus levde,
men nå når Jesus er død, tar han
mot til seg og ber Pilatus om å få
liket av Jesus utlevert. Dermed
oppfylles profetien i Jes 53,9: «Da
han var død, fikk han sin grav …
hos en rik …»
Johannes forteller at en annen
av rådsherrene, Nikodemus, også
var med på gravleggingen av Jesus
(Joh 19,39–42). De hadde med
seg en blanding av meget kostbar
myrra og aloe, og den veide
omkring 100 pund (= 33 kilo)!
Dette var nok ikke salve, jødene
salvet ikke likene slik egypterne
gjorde, det var krydder (på gresk
«aromata») for å hindre liklukten
de syv dagene man hadde
anledning å gå til graven. Til
sammenligning ble øverstepresten
Gamaliel gravlagt med 80 pund
krydder. Jesus fikk altså en fyrstelig
begravelse.
Jesus fortjener alt!
Markus forteller at kvinnene også
kom med krydder for å stelle Jesu
legeme. Enten var de ikke klar
over hva Josef og Nikodemus
hadde gjort eller så ville de også
vise Jesus den siste ære. De fant
graven tom og en engel fortalte at
han var stått opp.
Jesu oppstandelse setter kristendommen
i en særstilling. Det er
ikke tale om en dødesoppvekkelse,
slik som med Lasarus. Han måtte
dø igjen, men Jesus seiret over
døden.
– Oppstandelsen er beviset på at
Jesus talte sant om seg selv. Han
var og er Gud (Apg 1,3 og 17,31).
– Oppstandelsen gjør det mulig
for oss å bli frelst. Hadde det hele
endt med langfredag, ville nok
vår synd vært sonet, men vi ville
ikke fått del i forsoningen. Å bli
en kristen er å bli forenet med
Kristus, som grenen på vintreet.
Hvis treet er dødt, kan man ikke
pode en gren inn i det.
–Oppstandelsen gir håp om evig
liv. Slik Jesus oppsto, skal vi en
gang oppstå.
I 1 Kor 15,14–18 understreker
Paulus disse sannhetene.
Peter får en spesialhilsen (v. 7).
Tenk hvordan det må ha oppmuntret
ham som sviktet så dypt.
«Deg være ære, Herre over dødens
makt!»
April
9

Mandag 13. april
Mark 16,9–20
1. Peters brev
Ny bok
Prekentekst
Påskedag
Luk 24,1–9
?
Hvem kan jeg vitne for?
1. Peters brev ble skrevet til kristne ledere, men også til alle kristne,
særlig dem som var forfulgt. Dermed er brevet aktuelt til alle tider.
April
10
Lesetekster
Salme 118,14–24
1 Kor 15,1–11
Prekentekst
2. påskedag
Luk 24,13–35
Lesetekster
Jona 2,1–11
Apg 13,32–35
Spørsmål
til samtale
· Hva i Jesu lidelseshistorie
(Mark 14,53–15,47) var
«unødvendig»?
· Hvorfor er troen på oppstandelsen
(Mark 16,1–14)
viktig?
· Hvordan kan dere fortsette
disiplenes oppdrag
(Mark 16,15–20)?
Dette avsnittet mangler i de
eldste håndskriftene til Det nye
testamentet, men finnes i yngre
håndskrifter og hos kirkefedrene i
siste halvdel av 100-tallet.
I vers 9–14 får vi først bekreftet
det Johannes 20 forteller om
Maria Magdalena og det Lukas 24
forteller om Emmaus-vandrerne
og de ti disiplene.
De siste versene, vers 15–20,
viser hva som er menighetens
oppdrag:
1. Forkynne evangeliet for alle
mennesker og døpe dem som tror.
2. Tjene med ulike nådegaver:
Helbrede syke, drive ut ånder, tale
i tunger m. m.
Dette kan vi ikke gjøre i egen
kraft. Den levende, oppstandne
Jesus lovte å gå med dem – og
oss – alle dager og alle slags dager
inntil verdens ende (Matt 28,20).
Nettopp de medfølgende tegnene
stadfester at han gjør det.
Løftene om at slanger og gift
ikke skal skade oss, skal vi ikke
eksperimentere med. Det er å
sette Gud på prøve. Men Gud kan
la oss erfare hans beskyttelse i
gitte situasjoner, slik for eksempel
Paulus opplevde på Malta
(Apg 28,3–6).
Den oldkirkelige tradisjon er enig
om at apostelen Peter er brevets
forfatter. En sterk overlevering sier
at han led martyrdøden i Roma
under Neros forfølgelse i år 64.
Det er få av Jesu disipler vi får et
så klart bilde av som Peter. Han
tilhørte Jesu «indre krets» og ble
utpekt til leder (Matt 16,17f.). Etter
fornektelsen av Jesus fikk han et
fornyet kall (Joh 21,15f.). Pinsedag
sto han fram som en selvskreven
leder, og han ledet menigheten i
Jerusalem til han måtte forlate
byen (Apg 12,17). På apostelmøtet i
Jerusalem spilte han en avgjørende
rolle (Apg 15,7–11).
Det er få opplysninger om den
siste delen av Peters liv. Vi vet at
han besøkte Antiokia (Gal 2,11–14),
og at han reiste en del (1 Kor 9,5).
At en fraksjon i Korint holdt seg til
Kefas (1 Kor 1,12), kan tyde på at
han hadde besøkt dem. Så hører vi
ikke mer om ham før vi møter ham
i brevene som bærer hans navn.
Brevet er nok skrevet i Roma
kort før forfølgelsen brøt løs,
og mottakerne er menigheter
i Lilleasia, som i dag tilsvarer
den vestlige delen av Tyrkia. De
kristne her levde i et utfordrende
hedensk miljø, og det var en trussel
mot deres gudsliv. Øvrigheten
forfulgte dem ikke, men noen
klaget på dem hos myndighetene
(4,12–16). Nå hadde de bruk for
oppmuntring og trøst. Vi vet ikke
hvordan Peter ble informert om
forholdene deres, men om han
skrev brevet fra Roma, har han
sikkert fått meldinger fra noen av
de mange som var på reise.
Håp er et nøkkelord i brevet (1,3),
og håpet har sin grunn i Jesu oppstandelse.
Leserne formanes til å
sette sitt håp til Guds nåde (1,13).
Innholdet i troen er håp til Gud
(1,21). De er gjenfødt ved Guds ord
(1,23), og ved ordet skal de bygges
opp til et åndelig hus, der hver
enkelt har sin prestetjeneste (2,5).
De har fått et kall i verden, både
med hensyn til øvrighet (2,13–17),
familieliv (3,1–7) og i forholdet til
hverandre (3,8–12). Endatil lidelsen
vil gi velsignelse (4,1–6).
1 Pet 1,1 omtaler de ytterste
provinsene i Romerriket, nord og
vest i dagens Tyrkia. Hvilke av
disse områdene var representert i
Jerusalem pinsedag (Apg 2,9–10)?
– Hver enkelt av dem hørte evangeliet
på sitt eget morsmål. Ble
det starten på kristne familier og
husmenigheter på hjemplassen?
Tro om Peter møtte noen av dem
han skrev til?
Kilde: Bibelens bøger av Flemming Kofod-Svendsen, © LogosMedia, Hillerød, 2004
11