Bibelgaven 1/2024

1 24 

BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID 

Hovedtema 

Bibeldagen 

2024: 

Gulfen 

Landene rundt Den persiske gulfen har store oljerikdommer, men en liten lokal befolkning. 

Derfor er de fullstendig avhengige av sine fremmedarbeidere. Ofte kommer de alene, men av 

og til kommer ektepar og hele familier med barn. Arbeidsvilkårene er tøffe, rettighetene få. 

Arbeiderne søker til fellesskap med hverandre – og de søker det kristne budskapet om tro, 

håp og kjærlighet.

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET 

BIBELGAVEN nummer 1 2024 

Årgang 63 

Bibelgaven (tidligere: Nytt om 

Bibelen) kommer ut fire ganger i året. 

Bladet sendes gratis til alle givere og 

andre interesserte. 

OPPLAG DETTE NUMMER: 

18.000 

Ettertrykk er tillatt ved 

kildeangivelse. 

BIBELMISJONENS GAVEKONTO: 

3000.16.16869 

VIPPS: 828570 

REDAKTØR 

Bjørn Håkon Hovde, 

bhh@bibel.no 

I REDAKSJONEN 

Ann-Catherine Kvistad, 

ack@bibel.no 

ANSVARLIG REDAKTØR/ 

BIBELMISJONSLEDER: 

Bernt G. Olsen 

bgo@bibel.no 

FORSIDEFOTO: 

Dan Aksel H. Jacobsen 

LAYOUT: 

Ole Arnøy 

TRYKK: 

Andvord Grafisk as 

BIBELGAVEN 

Postboks 6624 St. Olavs plass, 

0129 Oslo 

GENERALSEKRETÆR: 

Øyvind Haraldseid, oh@bibel.no 

MELDING OM 

ADRESSEENDRING: 

Telefon 47 97 64 70 

giver@bibel.no 

«Mysterium», «Guds 

skjulte visdom», er uttrykk 

Paulus bruker om den 

frelsesplanen som er 

åpenbart gjennom Jesus 

Kristus. I første brev til 

korinterne, kapittel to, 

skriver Paulus at det 

vanskelig å vite hva som 

bor i et menneske: Skal 

man nå et menneske med 

evangeliet må det mer til 

enn ord og hardt arbeid. 

For at det skal kunne skje 

må også Guds ånd og kraft 

være virksom. 

Mysteriene i Gulfen 

Jeg blir sittende å tenke på dette som 

Paulus skriver når jeg ser tilbake på 

inntrykkene etter en reise i landene ved 

Den persiske gulf. I utallige møter har 

mennesker fortalt meg om hvordan 

Jesus har berørt deres liv. Og jeg blir 

overrasket over hvordan Gud beveger 

seg blant menneskene i denne delen av 

verden. I disse landene som vi tenker på 

som lukket og preget av en svært 

streng håndhevelse av islam, oppdager 

og opplever vi hvordan mange kommer 

til tro, og vi møter et stort og rikt gudstjenesteliv. 

Få steder i verden har jeg 

opplevd det like pulserende og fargerikt 

som i Gulfen. 

For mange i denne delen av verden er 

likevel veien til tro, en livsfarlig vei. 

Møtene med mennesker som har opplevd 

dette, har jeg ikke andre bilder av 

enn de jeg sitter igjen med på netthinna. 

Ikke kan jeg fortelle hvor jeg traff 

Øyvind Haraldseid 

GENERALSEKRETÆR 

I BIBELSELSKAPET 

dem, og ikke kan jeg 

oppgi deres egentlige 

navn. Blir det kjent at de 

er kristne, og på den 

måten har forkastet sin 

tidligere tro, vil familien i 

beste fall betrakte dem 

som døde, men mest 

sannsynlig vil de ta deres 

liv. 

Personer med en slik 

historie har jeg fått møte, 

ansikt til ansikt. Jeg har 

lyttet til dem og vi har 

bedt til Gud sammen. De har møtt Gud 

på ulike og tidvis forunderlige måter. 

Det fortelles om krevende indre prosesser 

hvor både hode og hjerter, over 

tid har vært i bevegelse. De har begitt 

seg ut i det ukjente og vært på leit etter 

noen som kan støtte dem på reisen mot 

en moden tro, ofte uten å vite hvem de 

kan betro seg til. De forteller om opplevelser 

av ledelse - en Gud som har 

sett dem, og ført dem i kontakt med andre 

kristne. 

Måten Gud arbeider på, oppleves mange 

ganger som et mysterium. Når Gud 

berører mennesker, skjer det sjelden i 

flomlys. Det er dette salmisten speiler 

når han i Salme 119,105 skriver at «Ditt 

ord er en lykt for min fot og et lys for 

min sti». 

La oss huske på kirken og de troende i 

Gulfen. La oss be for dem og støtte dem 

slik at denne bevegelsen av mennesker 

som kommer til tro ikke stopper opp, 

men stadig kan fortsette. • 

Vil du vite mer om 

testamentariske gaver? 

Hvis du ønsker å få tilsendt Bibelgavens brosjyre med informasjon om 

testamentariske gaver, kontakt oss på 

tlf. 47 97 64 70, eller e-post: giver@bibel.no 

2 

Bibelgaven I nummer 1 I 2024

FOTO: DAN AKSEL JACOBSEN 

s 

6 

«Hall of Joy» og «Hall of Love» er navnet på to av lokalene der de kristne samles i Kuwait 

by. For mange av fremmedarbeiderne som strømmer til Kuwait og de øvrige Gulf-statene 

er glede og kjærlighet drivkraften for å søke til Guds ord. 

1 24 

GULFEN: Evangeliet har funnet en vei 4 

GULFEN: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet» 6 

GULFEN: Migrantmenigheten på Sitra 8 

GULFEN: Bak murane i Bharain 10 

GULFEN: Trusfellesskapen i arbeidarleiren 14 

GULFEN: «Jalla Jalla!» 16 

GULFEN: Den eneste 18 

GULFEN: Hysj! 20 

GULFEN: Lydbibelen gjer at Gud kjem heilt nær 22 

NORGE: Bibeldagen 2024 23 

nummer 1 I 2024 I Bibelgaven 3

BIBELGAVEN I GULFEN 

TEKST: BERNT GREGER OLSEN I FOTO: SHUTTERSTOCK/IXPERT 

Evangeliet har funnet en 

vei til folket i Gulfen 

Hushjelpene 

Noen jobber med renhold, 

eller som barnepiker og 

kokker i husstander som 

enkelte ganger kan ha så 

mange som 20 personer. 

90 prosent av kuwaitiske 

hjem ansetter hushjelp. 

Mange av arbeiderne 

søker til kristne fellesskap, 

og enkelte menigheter 

består nesten 

utelukkende av kvinner. 

«Hushjelpene har 

lange arbeidsdager, 

lite eller ingen fritid og 

lav lønn. Mange er 

også utsatt for 

overgrep. 

Med ansvar for hus 

og hjem er de likevel 

levende vitnesbyrd i 

hjemmene der de bor 

og arbeider. Derfor er 

det meget viktig at de 

får bibler, og også 

hjelp til å forstå og 

lese Bibelen.» 

Bernt Greger Olsen 

Foto: Dan Aksel Jacobsen 

Også over landene rundt Persiabukta skinner lyset fra millioner troende kristne. Bildet viser Den arabiske halvøy med 

Rødehavet til venstre og Persiabukta, eller Gulfen, til høyre. Bibelselskapet arbeider i følgende land: Kuwait, Bahrain, 

Qatar, Oman og De forente arabiske emirater. 

I enkelte av Gulf-statene er inntil 90 prosent av befolkningen 

fremmedarbeidere, de har få rettigheter – og vil aldri kunne oppnå 

statsborgerskap. Blant disse millionene er det Bibelselskapet 

primært driver sitt arbeid. 

Gulfen, eller Persiabukta som den heter på 

norsk, ligger mellom Den arabiske halvøy 

og Iran. I forbindelse med verdensmesterskapet 

i fotball i Qatar ble mange oppmerksomme 

på situasjonen for fremmedarbeiderne 

i regionen. Noen av dem blir boende i 

landet hele det aktive arbeidslivet, de kan 

gifte seg - og barn blir født som aldri har 

opplevd sitt egentlige hjemland. 

Hele den arabiske halvøy er strengt 

muslimsk. De kristne kirkene forsvant 

under islams framvekst for mange hundre 

år siden. I landene hvor Bibelselskapet 

arbeider, som i tillegg til Qatar består av 

Kuwait, Bahrain, De forente arabiske 

emirater og Oman, tillater myndighetene at 

4 


Alle kommer de for å arbeide, og de aller 

fleste kommer fra fattige kår i sine hjemland. 

Men fordi disse landene også mangler 

fagfolk, vil det i tillegg komme en del utdannede 

og kvalifiserte akademikere som 

blant annet bemanner sykehus, byggefirmaer 

og banker. Mange av disse er 

kristne og ønsker å komme sammen som 

menighet og kirke. 

gjestearbeidere fra andre land kan samles i 

kristne kirker. Det er derfor avsatt egne områder 

for kirkebygg, gjerne delt mellom protestanter, 

katolikker og ortodokse kristne. 

Fem millioner kristne 

I dag regner vi med at det er over fem millioner 

kristne i Gulf-statene. De kommer fra 

mange ulike land: Egypt, India, Sri Lanka, 

Bangladesh og Filippinene – bare for å 

nevne noen. 

Jeg har vært i flere slike kirkeområder hvor 

rundt ett hundretalls ulike menigheter 

ukentlig møtes til gudstjeneste , og der det 

forrettes på et utall ulike språk – fra fredag 

til søndag. Fredag er den vanlige helligdagen, 

men mange har også mulighet til å 

samles lørdag eller søndag. Alle må holde 

seg strengt til tiden ettersom nye mennesker 

står i kø for å slippe inn i lokalene. 

Hushjelpene 

Gulfstatene er kjent 

Ved en anledning var jeg på en gudstjeneste 

med 100 indiske kvinner som nesten for sin glamorøse og 

alle arbeidet i private hjem. Av disse var overdådige livsstil. 

bare tre kristne da de ankom Gulfen, de 

Imidlertid står livene 

andre kom fra hinduistisk bakgrunn. 

til dem som muliggjør 

Det er i det hele tatt svært mange som 

denne livsstilen i 

finner kristen tro fordi de er blitt invitert inn 

i kristne fellesskap av arbeidskamerater sterk kontrast. Med 

eller andre de omgås. 

løfte om god lønn og 

Flere av de mange indiske kirkene i Gulfen, et bedre liv, flytter 

har selv startet opp misjonsarbeid i områdene 

deres medlemmer kommer fra, og har utviklingsland til land 

mange mennesker fra 

grunnlagt mange nye kirker i hjemlandet. 

som blant andre 

Hushjelper er kanskje de som er mest Kuwait med en drøm 

utsatt. De har lange arbeidsdager, lite eller 

om å sikre framtiden 

ingen fritid og lav lønn. Mange er dessverre 

utsatt for overgrep, og spesielt de filippinske 

kvinnene er utsatt. Det finnes egne familien. 

for seg selv og 

mottak som hjelper dem som flykter fra sine 

arbeidsgivere. Mange søker til kristne Mange forlater sine 

fellesskap. 

kjære i hjemlandet for 

Med ansvar for hus og hjem er de også å forsørge dem på 

levende vitnesbyrd i hjemmene der de bor avstand. Når de først 

og arbeider. Derfor er det meget viktig at ankommer, blir de 

de får bibler, og også hjelp til å forstå og 

likevel møtt med 

lese Bibelen. 

elendige boliger og 

Guds veier for å nå inn i områder som er 

dårlige levekår, 

stengt for misjon i vanlig forstand er et 

vitnesbyrd om hvordan evangeliet finner forferdelige arbeidsvilkår 

og hjerte- 

veier til å forkynnes overalt. 

I mangfoldet av arbeidsoppgavene til skjærende ensomhet. 

Bibelselskapet i Gulfen er det viktigste 

likevel å skaffe bibler og gi opplæring i 

kristen tro. Til det trenger disse kristne 

brødre og søstre vår forbønn og støtte. • Hrayr Jebejian, generalsekretær 

for Bibelselskapet 

i Gulfen 



TEKST: ØYVIND HARALDSEID I FOTO: DAN AKSEL JACOBSEN 

«Det som skjer i 

Gulfen, hadde ikke 

vært mulig uten 

Bibelselskapets ivrige 

medarbeiderne. 

Behovet for bibler på 

mange ulike språk er 

stort, men også ressurser 

til opplæring 

er en svært viktig del 

av Bibelselskapets 

arbeid. Oppdraget 

vårt er på ingen måte 

avsluttet eller fullført. 

Derimot øker det i 

omfang for hver ny 

gjestearbeider som 

ankommer.» 

Øyvind Haraldseid, 

generalsekretær i Det Norske 

Bibelselskap 

6 


«Gå ut i hele verden og forkynn 

evangeliet» 

Det er fredag, men likevel «søndag» og gudstjenestedag for den kristne 

befolkningen i Gulfen. Det er bare én av måtene de kristne tilpasser seg 

livet i denne delen av den muslimske verden. 

Sammen med lokale ledere for Bibelselskapet 

i Kuwait er vi på vei til kirke. 

Allerede et par kvartaler unna ser vi menger 

av mennesker i bevegelse. De er alle på vei 

til gudstjeneste, får vi høre. Da vi kommer 

fram, blir vi møtt av en horde parkeringsvakter. 

Biler kommer og går, og det parkeres 

tett i tett. 

I følge med strømmen av mennesker entrer 

vi et område hvor mange hus omkranser det 

som viser seg å være et torg. På veien inn 

går vi gjennom en portal. På portalens bue 

står det med tydelige og store bokstaver – 

på engelsk og arabisk: «Kom til meg, alle 

dere som strever og bærer tunge byrder, 

og jeg vil gi dere hvile» (Matteus 11,28). 

Mange fellesskap og nasjoner 

Det syder av liv. Noen har vært på gudstjeneste 

og står nå sammen med venner og 

hygger seg, andre er på vei hjem, mens 

mange fortsatt er på vei til kirken. Etter 

hvert hører vi musikken. Vi beveger oss mot 

ett av lokalene og blir deretter med i sangen 

så godt det lar seg gjøre. Det er fint å bare 

kjenne på atmosfæren og stemningen. 

Det er en filippinsk menighet. «Fullt hus og 

stormende jubel» tror jeg vi må kunne kalle 

det vi opplever. Formelt er det én menighet 

på stedet – men med mange ulike fellesskap, 

språk og nasjonaliteter. I et par timer 

blir vi invitert med fra gudstjeneste til gudstjeneste. 

Vi blir presentert, deler noen ord 

fra Bibelen til oppmuntring, inspirasjon og 

ettertanke før vi avslutter med å hilse fra 

Bibelselskapene i Norge og i Gulfen. 

Om jeg klarte å holde tellingen, snakker vi 

om hele elleve ulike gudstjenestelokaler på 

dette lille området utenfor sentrum av 

Kuwait by. Aktiviteten hadde allerede 

pågått i mange timer da vi ankom. De første 

gudstjenestene begynte visst i fem-tiden 

på morgenen. De siste sluttet godt over 

midnatt. 

Med rundt 90 gudstjenester på én dag gir 

det seg selv at det ukentlig er flere tusen 

mennesker som her samles til fellesskap. 

Det er mennesker med ulike nasjonaliteter 

og språk - og de er i alle aldre. 

Bibelselskapet betjener kirkene med bibler 

på mer enn 100 ulike språk. 

Husk Gulfstatene 

når 

Gjestearbeiderne 

du ber 

Det var ikke dette jeg hadde forventet, og 

sett for meg, i denne delen av verden. Det 

jeg derimot visste noe om var at Gulfen 

preges av et enormt antall gjestearbeidere. 

Ikke minst i forbindelse med fotball-VM i 

Qatar var det et tema som mange mediekanaler 

løftet fram. 

Det var gjestearbeidere som møtte oss i 

kirkene. Noen hadde med seg kristentroen 

da de kom til landet, men mange har - i 

fremmed land – funnet fram til Jesus. 

Enkelte opplever faktisk at de her står friere 

til å søke den troen de ønsker enn i hjemlandet. 

Slik er det ikke for de lokale statsborgere. 

De har ingen religionsfrihet, selv om lovene 

i landet kanskje skulle tilsi det. På tross av 

risiko, er det imidlertid også enkelte av dem 

som finner en stille og usynlig vei til tro og 

fellesskap. 

Vekkelse 

Selv har jeg vokst opp med historier om tidligere 

tiders vekkelse i Norge, og vekkelser i 

vår tid – men da gjerne fra andre deler av 

verden. Var det vi var vitne til i Gulfen noe 

som kunne kalles vekkelse? Stadig kommer 

nye mennesker til tro. Og de som har blitt 

kristne kan ikke la være å fortelle andre om 

det de selv har hørt, sett og opplevd. 

På vei tilbake til bilen og parkeringsplassen 

passerer vi nok en gang gjennom den 

nevnte portalen. På vei ut er budskapet 

over våre hoder et annet: «Gå ut i hele 

verden og forkynn evangeliet for alt som 

Gud har skapt!» (Markus 16,15). • 

• Takk for at kirkene i 

Gulfen har mulighet 

til å selge bibler. 

• Takk for alle som blir 

kjent med kristen tro 

gjennom arbeidsopphold 

i Gulf-statene. 

• Be om fortsatt mulighet 

til å drive kristent 

arbeid i disse landene 

og om at land som nå 

er stengt kan åpnes. 

• Be for bedre arbeidsvilkår 

for fremmedarbeiderne 

og at de 

gjennom Guds ord får 

oppleve håp, styrke 

og fellesskap. 

Bibeldagen feires 27. og 

28. januar. I 2024 settes 

søkelys på bibelarbeidet 

i Den persiske gulf. 

Les mer om Bibeldagen 

på s. 23. 



TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DAN AKSEL JACOBSEN 

Velsignet av 

Gud 

Sanjana kommer fra en 

hinduistisk familie i 

Nepal. I hjemlandet 

møtte hun sin mann, og 

ikke lenge etter ekteskapet 

flyttet de til 

Gulfen for å arbeide. 

I Bahrain fødte Sanjana 

en datter. Vi møter hele 

familien i en liten 

nepalsks huskirke i 

utkanten av Manama, 

hovedstaden i Bahrain. 

– I denne kirken er jeg 

både regnskapsfører og 

søndagsskolelærer, og 

av og til også pastor, 

smiler Sanjana. 

– Både jeg og min mann 

kommer fra ikke-kristne 

familier. Vi har opplevd 

mye motstand, men 

likevel har vi blitt rikt 

velsignet av Gud, sier 

hun – og løfter fram sin 

lille datter. 

– Jeg takker Gud for 

fellesskapet og støtten 

jeg har funnet her på 

Sitra. Denne menigheten 

er nå min andre familie. 

Den nepalske husmenigheten feirer gudstjeneste i et lite stuerom i fjerde etasje i en boligblokk i bydelen Sitra. 

8 


Migrantmenigheten på Sitra 

Det er kveld i bydelen Sitra, sørvest for bysentrum i Manama, Bahrains 

hovedstad. Som besøkende fra Norge blir vi eskortert av flere personer, 

for dette er regnet for å være en utrygg del av byen. 

Majoriteten av statsborgerne i Bahrain er 

sjia-muslimer, mens kongen og eliten stort 

sett er sunnier. Denne uforholdsmessigheten 

har tidligere medført demonstrasjoner 

og voldshandlinger – spesielt i de sjiadominerte 

områdene av byen. 

Bydelen Sitra har en stor sjia-majoritet, men 

i likhet med resten av det lille landet er det 

også her mange fremmedarbeidere. 

Vi ankommer en bakgård, parkerer bilen, og 

kjemper oss opp bratte trapper til fjerde 

etasje i en forfallen bygård. Idet vi når fram 

møtes vi av en myriade med sko og vasketøy 

som henger til tørk fra snorer mellom 

takbjelkene. 

– Velkommen, smiler en asiatisk mann. 

I motsetning til den øvrige menigheten, 

som sitter på gulvet, får vi som gjester 

tildelt stoler, og vi benker oss bakerst i 

lokalet, i et rom på ikke mer enn 20 

kvadratmeter. 

Musikken og sangen fyller raskt det lille 

kirkerommet, og gudstjenesten tar til – på 

nepalsk. 

– Denne kirken er ikke registrert, men er et 

fellesskap som tolereres og aksepteres i 

Bahrain, forklarer generalsekretær Hrayr 

Jebejian. 

– I Kuwait holder de registrerte kirkene til på 

«compunden» (kirketorget). Her i Bahrain er 

det litt lempeligere. 

Bibelselskapet i Bahrain har kontorer i tilknytning 

til det 120 år gamle sykehuset i 

Manama sentrum. Det ble etablert av 

amerikanske misjonærer i 1903, lenge før 

oljerikdommene flommet over landet. «The 

American Hospital» har fortsatt et godt omdømme 

blant befolkningen, og har kanskje 

bidratt til at befolkningen her har en 

generell mer liberal holdning i samfunnsspørsmål 

enn muslimene i nabolandene. 

– Bahrain er vårt fyrtårn. Her er det både en 

bitte-liten kristen minoritet blant landets 

borgere, men den sjiamuslimske majoriteten 

har også et mer liberalt syn på andre religioner 

enn sunniene i nabolandene, uttalte 

generalsekretær Hrayr Jebejian, i et intervju 

under koronapandemien. 

I en spørreundersøkelse fra 2017 svarte 

over halvparten av bahrainerne, i motsetning 

til alle sine arabiske naboer, ja til påstanden 

om at «vi bør lytte til de blant oss 

som prøver å tolke islam i en mer moderat, 

tolerant og moderne retning.» 

– På grunn av medienes dekning av situasjonen 

i Iran får mange europeere gjerne en 

forståelse av at sjia-islam er svært konservativ. 

Likevel er det ofte blant den 

muslimske sjia-befolkningen man finner 

større grad av toleranse for andre religioner, 

sier bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen i Det 

Norske Bibelselskap. 

Det er nok en av grunnene til at denne 

nepalske menigheten åpent får holde gudstjeneste 

her på øya Sitra. 

Når gudstjenesten er slutt, deles et måltid 

fra den lokale take-away-sjappa. 

Nattverdsbrødet er «kylling og ris» og vinen 

er Pepsi. Mens Den hellige ånd fortsatt er 

tilstede blant oss. • 

Sanjana 

Jesus har gjort mange 

mirakler i livet mitt. Jeg ble 

en kristen allerede i Nepal, 

og da jeg kom hit, opplevde 

jeg at jeg neppe ville 

få sjansen til å ha fellesskap 

med andre troende. 

Men her i Bahrain opplevde 

jeg at alt skjer med 

Guds nåde. 

Jeg er så takknemlig, for 

alle kan nepalsk i min 

kirke. Nesten hver dag har 

vi fellesskap, også via 

telefonen, overalt – og 

uansett tid på dagen. 

Hvis du sjekker Whatsapp* 

er menigheten vår aktiv 

24 timer i døgnet. 

Til slutt vil jeg si at 

Bibelen har brakt meg stor 

velsignelse.Takk til 

Bibelselskapet for at dere 

gjør det mulig for oss å 

dele Guds ord! 

*Whatsapp er en kryptert meldingsapplikasjon 

for mobiltelefoner 

som brukes mye i utlandet 

nummer 1 I 2024 I Bibelgaven 

9



Bak murane i Bahrain 

Islamsk 

misjonsarbeid 

– Mange trur kanskje at 

kristne har hegemoni på 

klassisk misjonsarbeid. 

Fleire islamske organisasjonar 

har dei siste åra 

adoptert arbeidsmetodane 

til mellom 

anna Bibelselskapet og 

driv utstrekt, oppsøkjande 

verksemd, 

også i fengsla, fortel 

fengselsprest Tomas. 

Ein ven av ein tidlegare 

innsett fortel at dei 

muslimske fengselsmisjonærane 

gir fangane 

lovnad om pengar og 

strafferabatt om dei 

konverterer til islam. 

Tomas vil verken stadfeste 

eller avkrefte 

dette, men han påpeikar 

at muslimske misjonærar 

no er svært aktive på 

område der dei kristne 

tidlegare hadde monopol. 

Landa i Den persiske 

golfen støttar misjonsorganisasjonar 

som 

«Discover Islam» med 

store pengegåver. 

Pastor Tomas har i 22 år arbeidd mellom innsette i statsfengselet i Bahrain. 

10 Bibelgaven I nummer 1 I 2024

Takka vere fengselsprest Tomas og Bibelselskapet fekk 180 innsette i 

Bahrain statsfengsel i fjor ein bibel på sitt eige språk. Heile 387 menn 

tok imot nattverden, og aksepterte Jesus som frelsar og herre. 

Tomas møter oss i Bibelselskapets lokale, 

like ved det amerikanske misjonshospitalet 

i hjartet av hovudstaden Manama. 

– Familien min kjem frå Kerala, sørvest i 

India. Ettersom far var offiser i det militære 

sanitetskorpset var vi ofte på flyttefot, så 

derfor vaks eg opp i Nord-India, fortel 

Tomas. 

– I tillegg til Gud takkar eg også far min for 

kallet om å gå inn i fengselsarbeidet. Han 

hadde ei sterk kristentru og delte Guds ord 

med dei innlagde på militærhospitalet. 

– I år 2000 flytta eg til Bahrain for å søkje 

arbeid, og ikkje lenge etter starta eg ei bibelgruppe 

for malayalam-talande personar. 

Allereie det neste året blei eg engasjert i 

fengselsarbeidet, fortel han. 

Ramadan 

Då vi kjem til Bahrain, står den muslimske 

fastemånaden Ramadan for døra. Det 

påverkar også Tomas si teneste. 

I løpet av Ramadan er alle restaurantar 

stengde. Hotella serverer ikkje frukost etter 

at sola har stått opp, og dei fleste private og 

offentlege kontor held stengt. 

– Under Ramadan «blir samfunnet snudd på 

hovudet», forklarar generalsekretær i 

Bibelselskapet, Hrayr Jebejian. 

– Dag blir natt og natt blir dag. 

Restaurantane opnar etter at sola går ned – 

og då er det ikkje grenser for storleiken på 

måltida som blir serverte. 

For pastor Tomas betyr det at han i løpet av 

ein heil månad ikkje kan besøkje dei innsette. 

– Etter covid–pandemien fekk vi likevel ein 

idé om å gjennomføre online-møte, og det 

fekk vi aksept for. 

– Ein fengselsoberst er då til stades, og 

kontrollerer møtet vårt via PC-en sin. Det er 

uansett betre enn éin månads fråvere frå 

den kristne fellesskapen som mennene i 

fengselet treng så sårt, seier Tomas. 

Fleirkulturell fengselskyrkjelyd 

Som folket elles i dette landet, kjem også 

dei innsette frå heile verda. 

– Eg har delt biblar med fangar på engelsk, 

filippinsk, hindi, tamil, tysk og fransk. Det 

har mykje å seie for oss å dekkje dei åndelege, 

fysiske og mentale behova deira. Vi 

hjelper også med praktiske behov som 

medisinar og skulepengar, seier han. 

Ein del av dei innsette kjem også frå 

muslimske land, og i Bahrain har Tomas 

førebels ikkje blitt hindra i å dele evangeliet 

med dei. 

– Straffedømde står så lågt på rangstigen at 

dei i liten grad blir rekna som «vanlege 

menneske» av styresmaktene, forklarer 

Tomas. 

Muslimsk misjon 

Likevel har misjonsorganisasjonen 

«Discover Islam» oppdaga fengselsarbeidet 

som Bibelselskapet driv i Bahrain, og dei 

har sjølv etablert eit liknande arbeid. 

Pastor Tomas snakkar ikkje gjerne om 

denne organisasjonen. 

– Eg må vere varsam, seier han. 

Likevel er det slik at talet på møte og 

gudstenester i fengselet blir trekt frå ein 

felles «pott». Dei siste åra har «Discover 

Islam» teke over mange av treffpunkta som 

pastor Tomas tidlegare kunne rå over. 

– Først hadde vi vekevise samlingar med 

dei innsette. No kjem vi saman ein gong 

kvar fjortande dag, og vi fryktar for at det 

blir redusert til éin gong i månaden, seier 

han. 

Samtidig intensiverer «Discover Islam» innsatsen 

sin. Dei blir ikkje finansierte av 

givarar, slik som Bibelselskapet, men av dei 

søkkrike arabiske golf-statane. 

For å oppretthalde arbeidet er Tomas og 

andre som står i liknande teneste heilt 

avhengige av gåver, mellom anna frå 

norske bibelvener. • 

«For eg var svolten, 

og de gav meg mat; 

eg var tørst, og de 

gav meg drikke; eg 

var framand, og de 

tok imot meg; eg var 

naken, og de kledde 

meg; eg var sjuk, og 

de såg til meg; eg var 

i fengsel, og de vitja 

meg.’» 

(Matt 25,35-36) 

Be for fengselsarbeidet: 

• Be om Guds vern og 

velsigning over 

fengselsarbeidet i 

Bahrain. 

• Be om at evangeliet 

kan nå endå fleire 

menneske i fengsla i 

Golf-statane. 

• Be om at norske 

bibelvener blir 

inspirerte til å halde 

fram med si støtte til 

dette viktige arbeidet. 



FOTO: DAN AKSEL JACOBSEN 

Islam i Gulfen 

Moske og oljebrønn: 

Religion gjennomsyrer 

alle deler av livet i 

Gulf-statene. Sharialoven 

spiller en vesentlig 

rolle både i 

rettsvesenet, innen 

økonomi og i sosiale 

og familiære sammenhenger. 

Gulf-landene oppmuntrer 

til praksis av 

islam, og bidrar med 

store pengebeløp til 

muslimske aktiviteter, 

inkludert bygging av 

moskeer og støtte til 

islamsk utdanning, 

ikke bare i egne land – 

men over hele verden. 

12 


Før oppdagelsen av olje på midten av 1900-tallet var økonomien i Gulf-statene basert på jordbruk, fiske og perledykking. 

Da rikdommene begynte å flomme over landene ble stadig flere arbeidsoppgaver overlatt til fremmedarbeiderne. 

I 2011 feiret staten Kuwait 50 års uavhengighet. I den forbindelse gav emiren alle borgere av landet en gave 

på 50 000 kroner. Det er like mye som årslønnen til en hushjelp. • 




Bønebrev 

Bibelselskapet sender 

jamleg ut elektroniske 

bønebrev per e-post. 

Alle som ønskjer det 

kan gratis få tilsendt 

aktuelle bøneemne frå 

det du har lese om i 

dette bladet, og alle 

delar av Bibelselskapets 

arbeid, både 

i Noreg og internasjonalt. 

Meld deg på ved å 

skrive inn e-postadressa 

di i skjemaet 

på denne Internettsida: 

www.be.bibelgaven.no 

eller send ein 

førespurnad til 

giver@bibel.no der du 

ber om å få 

Bibelselskapets 

bønnebrev. 

14 Bibelgaven I nummer 1 I 2024 

I arbeidarleiren: (frå venstre) Pastor Kapila, Narmaraju, Jeshua (foran), Chandraja (bak), Paul og Pravin. Vi skimtar 

Bibelselskapets Daniel John i bakgrunnen. 

Trusfellesskapen i arbeidarleiren 

I landsbyen Askar, ein times køyretur frå hovudstaden i Bahrain, kjem 

ørkenen nær. Her bles det sand over vegane, og det er berre nokre 

spreidde buskar å sjå. I dette området finn vi også bustadane til mange 

av dei nesten 800 000 immigrantarbeidarane i dette landet. 

I døra på eit brakkebygg med fire etasjar 

ventar pastor Kapila*. Han leier oss gjennom 

ein brei korridor, forbi eit felleskjøken og 

toaletta. Utanfor inngangen til eit hybelrom 

med køyesenger blir vi bedne om å ta av 

oss på føtene. 

Dette er heimen til sju-åtte modne mannfolk. 

– Alle her kjem frå India og ingen kjende 

Jesus før dei kom til Bahrain, fortel 

pastoren. 

Kapila er sjølv indar, og har i fleire år samarbeidd 

med Bibelselskapet om å bringe 

Guds ord til dei av framandarbeidarane som 

held til aller nedst på samfunnsstigen, og 

som er busett i leirbyar som her i Askar. 

Kristne namn 

Nokre av mennene i den vesle huslyden har 

*Sjå òg s. 22. 

kome lenger på trusvegen enn andre. Vi ser 

at det framleis heng plakatar med hinduistiske 

motiv på rommet. Men dei aller fleste 

har likevel ein bibel under armen. 

– Når ein indar finn fram til Jesus, byter han 

gjerne også namnet sitt, fortel Kapila. 

Den indiske namnetradisjonen tilseier at 

borna får eit hinduistisk namn ved fødselen. 

Når ein person kjem til tru, og blir døypt, 

tek han derfor ofte eit nytt namn. Ein av 

mennene presenterer seg med døypenamnet 

Jeshua: 

– Det var gjennom Kapila og fellesskapen 

her i leiren eg fann fram til Kristus. Sjølv om 

få av oss kjende till kvarandre før vi kom til 

Bahrain, kjenner vi oss no alle som brør, 

seier han. 

– Eg visste om kristendomen, men var likegyldig 

før eg kom til Bahrain, seier Pravin.

Han er enno ikkje døypt men er trufast med 

i bønene, og også han har fått seg ein bibel. 

Arbeidsdagen 

Det finnast migrantarbeidarar i Golf-statane 

med godt betalte jobbar, og fine hus. Men 

dei som bur i denne leiren er alle bygningsarbeidarar 

eller dei jobbar med reinhald, 

vegarbeid og andre fysisk krevjande yrke. 

Fleire av dei arbeider også utandørs – og 

på desse breiddegradane kan det vere ei 

utfordring. 

– Arbeidsdagen byrjar klokka to om natta, 

før sola står opp og varar til kring klokka ti 

på føremiddagen. Midt på dagen er det for 

farleg å gjere fysisk arbeid i den steikande 

sola, fortel Kapila. 

Fredagsgudsteneste 

På ettermiddagen, i halv seks-tida, når sola 

ikkje er like miskunnlaus, samlast dei som 

kan til ei bønestund på rommet. Fredagane 

er «heilagdag» i Bahrain – og fridag. Så 

dermed blir det også gudstenestedagen. 

Paul heiter ein av dei som er døypt. Kona 

hans arbeider som hushjelp, og derfor ser 

dei lite til kvarandre gjennom veka. Men på 

fredagane kjem også ho til kyrkja: 

– Etter gudstenesta tek eg med heile 

gruppa til eit måltid som kona mi har laga i 

stand, seier han. 

Den faste rutinen med arbeid, bøn og 

gudsteneste knyter husfellesskapen saman 

i tru og søking etter Kristus. 

– Vi ser særleg på Paul som ein fredens 

mann, sier Narmaraju. Han og pastoren har 

vore bruer for oss heilt sidan vi kom til 

landet. 

Kristne vitne 

Alle migrantarbeidarar i Golf-statane er i 

landa på bestemt tid, dei kan ikkje bli 

verande når arbeidskontrakta går ut: 

– Eg veit at når desse mennene dreg tilbake 

til heimstaden vil dei bli levande vitne om 

Kristus, seier Kapila. 

– Nokre vil òg ta til som leiarar innan ein 

trusfellesskap, eller bli prestar og evangelistar. 

Eg har mange gonger erfart at trusreisa 

for eit menneske har byrja her i 

Bahrain. 

Arbeidarleiaren i Bahrain står som eit vitnemål 

om krafta i Guds ord. Abeidarane har 

her funne samkjensle, formål og åndeleg 

oppvakning. På kanskje den mest uventa 

staden i verda, blir dei litt om litt levande 

døme på evangeliets kraft. • 

Be for 

arbeidarane 

i Golfen 

• Be for dei nesten 

800 000 migrantarbeidarane 

i Bahrain, 

og millionane som 

oppheld seg andre 

stader i Persiabukta. 

Be om at dei finn 

trøyst og håp i 

Kristus, og at dei kan 

bere vitnemålet om 

Jesus tilbake til 

heimlanda sine. 

• Be for pastor Kapila 

og trusfellesskapen 

hans i Bahrain. Be om 

visdom, styrke og 

vern for nye kristne 

og at arbeidet kan 

halde fram med å 

bere frukt. 

• Be om at migrantarbeidarane 

blir 

styrkte i relasjonen 

sin med Kristus. 

Be for eining og 

samkjensle i trusfellesskapen, 

trass i 

dei krevjande forholda 

arbeidarane 

står overfor. 



TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO:DAN AKSEL JACOBSEN 

«Jalla Jalla!» 

Det er Hrayr som roper, og ber oss få opp farta. Sine 66 år til tross 

framstår generalsekretæren for Bibelselskapet i Gulfstatene som 

svært energisk og sprek. 

Omvendt 

misjonsmark 

«I stedet for at vi 

reiser over hele verden 

for å dele Guds 

ord med mennesker, 

ser vi her i Gulfen at 

hele verden kommer 

til oss. 

Som Bibelselskap 

møter vi dem. Vi 

rykkes ut av vår egen 

hverdag, vår egen 

kontekst, vår egen 

kultur og vårt eget 

språk, og vi prøver å 

sette oss inn i andres 

sted – et menneske 

som kommer fra et 

annet land, en annen 

kultur og et annet 

språk. Og vi lærer av 

dem, av deres 

erfaringer. 

Alt dette gir oss 

større hjerte for de 

andre, som er våre 

medmennesker.» 

Hrayr Jebejian 

Generalsekretær Hrayr Jebejian og hans kone Arda har hatt Den persiske gulf som arbeidsområde i hele sitt arbeidsliv. 

Familien er armenere, men kypriotiske statsborgere. Sammen har de sønnen Vahé (27) og datteren Alik (25). 


Hrayr Jebejian er oppvokst i Libanon, men 

er ikke araber. 

– Selv er jeg tredje generasjons overlevende 

etter folkemordet som tyrkerne 

begikk mot armenerne i 1915, forteller han. 

– Min bestefar og far ble deportert. For å 

redde livet bosatte de seg i Beirut. Der ble 

jeg født og der studerte jeg. 

I dag er han og hans kone, Arda, folkeregistrert 

som borgere av Kypros, men de 

tilbringer mesteparten av tiden i Kuwait, 

ettersom Arda underviser ved det lokale 

universitetet. 

Minoriteter 

I 35 år har han tjenestegjort som leder for 

Bibelselskapet i denne merkelige delen av 

verden. Her er de fleste mennesker, i likhet 

med ham selv, minoriteter. 

I land som Kuwait, Bahrain og De forente 

arabiske emirater er til og med landets 

egne statsborgere en minoritet. Og som 

kristen er man i mindretall i samtlige av 

Gulfstatene. 

– I alt vårt arbeid følger Bibelselskapet de 

nasjonale lovene. Det betyr blant annet at 

vi kun forsyner anerkjente og registrerte 

kirker med bibler. Samtidig kan ikke 

Bibelselskapet noe for om det tilflyter 

enkelte husmenigheter noen bibler fra de 

registrerte kirkene, smiler Hrayr. 

Med gjestearbeidere fra mer enn 150 land 

sier det seg selv at bibelarbeidet må 

tilpasse seg mottakerne. 

Alfabetisering 

Selv om vi har tilgang på bibler på de fleste 

språk, hjelper det lite å gi Bibelen til en 

analfabet. Derfor driver Bibelselskapet også 

programmer for leseopplæring og alfabetisering. 

– Å beherske lesekunsten er viktig for 

bibelforståelse, men det gir også trygghet 

for fremmedarbeiderne, og gjør dem bedre 

rustet på arbeidsmarkedet og mindre utsatt 

for svindel og overgrep, forklarer Hrayr. 

Gulf-regionen er verdenskjent for rikdommene 

som finnes under jorden: gass og 

olje. 

Det fører til stor økonomisk aktivitet, og 

enormt behov for arbeidskraft. 

Migrantene kommer med håp om å tjene 

nok penger til å forsørge storfamilien i 

hjemlandet. De har alle forlatt sitt hjem og 

sitt land, og noen har forlatt hele familien. 

De er ofte helt alene, og lever i fattigdom 

uten forsikring eller tilgang på helsehjelp. 

De føler seg ofte ensomme og deprimerte. 

– Det er disse menneskene som er vår 

misjon: Vi hjelper dem med å lese og forstå 

Guds ord, og vi erfarer at det gir dem håp og 

framtidstro, sier Hrayr. 

Et møte i Dubai 

Be for folket 

– En gang møtte jeg en kvinne i en kirke. 

i Gulfen 

Hun jobbet som hushjelp i Dubai, og kom fra 

en liten, avsidesliggende landsby i India. 

Som ung jente ble hun tvunget til å gifte 

seg. Hun hadde fått to barn da mannen 

hennes forlot henne for en annen kvinne. 

Forteller Hrayr. 

– Etterlatt alene, måtte hun selv forsørge 

familien. Derfor lot hun barna bli igjen hos 

besteforeldrene, og reiste til Gulfen for å 

arbeide. I Dubai fikk hun det vanskelig, og 

ble blant annet utsatt for voldtekt. 

– Mens hun fortalte meg historien, begynte 

hun å gråte. Hun hadde ikke sett barna sine 

på mange år. Etter en stund tørket hun 

likevel tårene og sa: «Jeg er fornøyd. Gud 

velsigner meg og har forsynt meg med alt.» 

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. 

Hvordan kunne en kvinne som hadde opplevd 

så mye lidelse si dette? 

– Det er bare en kraft som kan sørge for 

det, og det er Bibelen. 

Bibelselskapet i Gulfen er mer enn en bibeldistributør. 

Det er også brobygger mellom 

forskjellige nasjonaliteter og kulturer. 

Bibelselskapet skaper vennskap mellom 

mennesker som vanligvis ikke ville ha møtt 

hverandre. 

– Det er fantastisk å være en del av, sier 

Hrayr Jebejian. • 

«Mange vet det ikke, 

men det bor mange 

kristne i Gulfstatene. 

Derfor ber jeg dere i 

Norge om å be for 

oss. Fordi bønn 

endrer så mange ting 

og gjør at du blir 

aktivt engasjert. 

Jeg vil også takke 

Det Norske 

Bibelselskap for 

samarbeidet vi har 

hatt i mange år. 

På grunn av deres 

forbønn og gaver har 

vi kunnet gjennomføre 

flere viktige 

prosjekter – både når 

det gjelder bibeldistribusjon, 

men 

også arbeid der vi 

hjelper mennesker 

med å oppdage hva 

Bibelen har å bety 

for deres liv.» 




Kuwaitisk 

pastor 

Ammanuel Benjamin 

Ghareeb er kuwaitisk 

pastor I Den presbyterianske 

kirken, og leder for 

«Den nasjonale evangeliske 

kirke i Kuwait», en 

sammenslutning av 

nesten 100 ulike protestantiske 

samfunn.. 

Han er gift og har fem 

barn. Ghareeb er den 

første gulf-araber som 

noen gang har blitt leder 

for en protestantisk kirke. 

I 2020 var det anslagsvis 

289 kristne kuwaitiske 

statsborgere og 837 585 

kristne fremmedarbeidere 

i landet. De utgjør henholdsvis 

0,02 og 19,73 

prosent av befolkningen i 

landet. 

Pastor Ammanuel Benjamin Ghareeb er eneste kjente kuwaitiske pastor. 

18 


Den eneste 

Som kristen kuwaitisk statsborger tilhører Ammanuel Benjamin 

Ghareeb 0,02 prosent av landets nasjonale befolkning. Han er den 

første og - inntil videre - den eneste blant sine landsmenn som har 

blitt pastor. 

I Gulfen er det kun landene Oman, Kuwait 

og Bahrain som har en liten andel kristne 

statsborgere. 

En folketelling fra 2020 opplyser om 289 

kristne kuwaitere. Tallet omfatter imidlertid 

kun dem som har dokumentene i orden, og 

kan påvise en «legitim» kristen familiehistorie. 

For alle andre borgere er det strengt 

forbudt å endre tro. 

De fleste av de få kristne familiene har 

historiske røtter fra Tyrkia, Irak eller Jordan. 

Men med den kuwaitiske nasjonalitetsloven 

av 1959 ble en bitte-liten kristen minoritet 

uten slike bånd likevel inkludert. 

– Vår historie som kristne i dette landet går 

langt lenger tilbake enn 1959, forklarer 

Ammanuel. 

Vi møter pastoren i et nokså enkelt kontor, 

like innenfor portalen til «kirketorget» i 

Kuwait. 

– Riktignok har noen av oss kristne familiebakgrunn 

fra andre land i Midtøsten. Men 

enkelte mennesker og familier i Kuwait kom 

til tro på bakgrunn av nederlandsk og amerikansk 

misjon på begynnelsen av 1900- 

tallet, forteller han. 

– Den berømte amerikanske misjonæren, 

Samuel Zwemer - ofte kalt «islams apostel» 

- var én av dem som satt dype spor etter 

seg. Han ble en tidlig drivkraft for kristen 

virksomhet i landet vårt. Hovedsakelig ble 

hans misjon drevet gjennom diakonalt 

arbeid. Sykehus ble grunnlagt og bygget 

både i Kuwait og Bahrain, forklarer 

Ammanuel. 

I en tale fra 1914 siteres Kuwaits daværende 

hersker, sjeik Mubarak al-Sabah, på denne 

måten da han blir spurt om de amerikanske 

misjonærene: 

«... Disse mennene! Hvem er de? Er de 

diplomater? Er de politikere? Handelsmenn? 

Nei, de har kommet hit for å undervise oss. 

De vil bygge et sykehus og ta vare på de 

syke. Alle dør i dag, men når disse mennene 

kommer, skal de syke bli ivaretatt. Legen 

ønsker visst noe. Jeg vet ikke hva det er, 

men jeg vil offentlig si at uansett hva han 

ønsker - kommer jeg til å gi ham det.» 

– Sjeiken som uttaler dette, Mubarak, er 

gjerne kjent som grunnleggeren av «Det 

moderne Kuwait», forklarer pastor 

Ammanuel. 

Han var nok likevel mindre gavmild enn han 

først hadde lovet, for misjonen måtte selv 

betale for tomten der sykehuset skulle 

bygges: 

– Ettersom måleenheten i Kuwait tok 

utgangspunkt i lengden på sjeikens underarm, 

ble landområdet noe uproporsjonalt. 

Derfor donerte sjeik Mubarak et tilleggsstykke 

jord – slik at tomten ble tjenlig til å 

bygge et sykehus. Det sto ferdig i 1915. 

Fra 1950-tallet begynte oljerikdommene å 

flomme over de fleste Gulf-statene. Dermed 

besluttet regjeringen i Kuwait at de selv 

hadde tilstrekkelige ressurser til å drive 

helsearbeid. «Det amerikanske sykehuset» 

ble stengt i 1967. 

Som kristen minoritet i Kuwait står pastor 

Ammanuel i en bemerkelsesverdig sammenheng, 

og han er også viktig som «offisiell 

sponsor» for Bibelselskapets arbeid i 

Kuwait. 

Etter å ha overrakt oss boken om kristenheten 

i Kuwait, blir vi servert en kopp kaffe: 

– Åh, takk. Dette er ekte arabisk kaffe, sier 

Ammanuel. 

– Nei, det er visst tyrkisk kaffe! Jeg beklager 

forvirringen. Det er sensitivitet knyttet 

til dette på grunn av regionale konflikter. 

I ulike land går den samme kaffen under 

forskjellige navn: Armensk kaffe, kypriotisk 

kaffe eller gresk kaffe, avhengig av den 

politiske konteksten. Internasjonalt sett er 

den imidlertid mest kjent som tyrkisk kaffe! 

«Sponsorsystemet» 

i Gulfen 

Mange nordmenn har blitt 

kjent med innvandrere og 

flyktninger, enten gjennom 

media eller som 

naboer. Sjelden har vi 

noen annen rolle overfor 

dem enn som medmennesker. 

I Gulfen er dette helt 

annerledes: Ingen person 

har lov å komme til, eller å 

arbeide her uten å ha «en 

sponsor». Det vil som 

oftest si en nasjonal statsborger 

som betaler lønn 

og sørger for migrantens 

mest grunnleggende 

behov. 

De samme regler gjelder 

også for organisasjoner 

som Bibelselskapet. 

Derfor er Bibelselskapet i 

Gulfen avhengige av 

«sponsorer» i alle landene 

de opererer. I land med en 

liten kristen minoritet, kan 

sponsorene gjerne finnes 

blant landets egen befolkning. 

I de andre landene 

er dette mye vanskeligere. 

- I Qatar er Den katolske 

kirke sponsor, forklarer 

generalsekretær Hrayr 

Jebejian. Den opererer 

internasjonalt på diplomatisk 

nivå, og kan gi oss 

nødvendige tillatelser. 

Men Gud er og blir den samme! • nummer 1 I 2024 I Bibelgaven 19



I dette verset fra 

Salmenes bok finner jeg 

tillit, håp, styrke og 

framtidstro, sier Sunitha: 

«Velsign 

Herren, 

min sjel! Alt 

som i meg er, 

velsign hans 

hellige navn.» 

Sunitha 

Undrenes Gud 

For 20 år siden reiste en mor til Gulfen for å ta jobb som hushjelp. 

Hun etterlot seg alle sine barn hos faren i India. Den eldste, som 

måtte ta morens plass, het Sunitha: 

– Som 10-åring måtte jeg bli mor for hele 

familien min, og det var ikke lett. 

Sunitha tørker noen tårer. Nå er hun 28 år, 

og har selv erfart nød, fattigdom og sykdom. 

Hun har også fått forståelse for at 

moren måtte reise for å redde familien. 

– I India var familien svært fattig. Men vi 

skjønte at penger fra Kuwait kunne gi oss 

klær, mat og skolegang. 

– Far og mor brydde seg lite om religion, og 

de hadde ikke noe imot at jeg oppsøkte 

kirken eller gikk på søndagsskolen – så 

lenge jeg også stelte med mat, renhold og 

andre plikter, sier hun. 

Bryllupet 

Da Sunitha kom i tenårene, begynte en 

mann fra en høykastefamilie å vise interesse. 

Etter hvert insisterte han på ekteskap, 

og foreldrene hennes ga sin aksept. 

– «Du blir jo giftet inn i en god familie,» sa 

folk til meg. 

Men det viste seg at ektemannen og hele 

hans familie var avgudsdyrkere. 

– De tilbad bilder. Det hadde vi aldri gjort 

hjemme, og familien hans nektet meg å gå i 

kirken, forteller Sunitha. 

I landsbyen hun kommer fra feirer de 

kristne utendørs gudstjeneste - med 

høyttalere. 

– Siden jeg ikke lenger fikk lov å gå dit, 

satte jeg meg på en benk bak huset vårt. 

Der kunne jeg høre sangen og mye av det 

som ble sagt. 


Det skulle vise seg at ektemannen ikke var 

like velstående som folkesnakket ville ha 

det til: Familien fikk snart pengeproblemer 

og andre vanskeligheter. 

– Jeg fortalte Prasad, mannen min, at jeg 

alltid hadde fått hjelp når jeg ba til Jesus: 

‘Kanskje vil det endre livene våre om vi 

sammen går til kirken, du og jeg?’ 

Han lot det få en sjanse, og han ble med 

meg til gudstjeneste. Det skulle ikke mer 

til. Ikke lenge etterpå mottok han Jesus 

som frelser. 

– Vi ble begge døpt i India, smiler Sunitha. 

Til Kuwait 

Likevel var den økonomiske situasjonen 

uendret. For mange blir det da naturlig å 

søke løsninger man allerede kjenner. For 

Sunitha handlet det om å gjøre som moren: 

– Jeg samlet sammen det vi hadde av 

penger, og reiste til Kuwait. Til å begynne 

med jobbet jeg som hushjelp. 

Hjemme i India hadde ektemannen ansvar 

for felles barn, men var ensom og fortvilet. 

Dessverre fant han ut at alkohol kunne 

være en hjelp mot tunge tanker: 

– Han var fortsatt snill, men alkoholen 

gjorde det vanskelig for ham å arbeide, og 

han hadde ikke krefter til å ta vare på barna, 

forklarer Sunitha. 

Sykdom 

Prasad fikk problemer med leveren, og ble 

innlagt på sykehus. 

– Da han kom på sykehus måtte alle pengene 

jeg tjente brukes til dyr medisinsk 

behandling. Men ingenting hjalp. 

«Jeg kommer fra fattigdom, 

og jeg kom hit til 

Kuwait for å søke arbeid. 

I kirken møtte jeg 

mennesker som snakker 

språket mitt. 

Jeansie 

Sunitha reiste tilbake til India. Ektemannen 

hadde blitt overført til et offentlig sykehus, 

men fikk ingen hjelp – og lå kun i sengen 

for å dø. 

På skjærtorsdag møtte hun en prest på 

sykehuset: 

– Ved sykesengen sa han til meg: ‘Det 

holder ikke at bare du ber. Din mann må 

innse at han har feilet og syndet, og han må 

selv be Gud om tilgivelse og nåde. Da vil 

Herren utføre et mirakel’. 

Underet 

På langfredag lå ektemannen fortsatt i 

koma. Neste dag var det påskeaften: 

Prasad hadde våknet og åpnet øynene: 

– «Når kom du tilbake fra Kuwait?» spurte 

han. Prasad var ikke klar over at hans kone 

hadde våket over ham på sykehuset de 

siste dagene. 

– ‘I drømme har jeg snakket med Jesus, og 

bedt om tilgivelse og frelse’, sa han. 

– Fra den dagen ble mannen min forandret. 

Han begynner hver dag med bibellesning 

og bønn, og på mirakuløst vis er leveren 

hans også fullstendig helbredet, forteller 

Sunitha. 

– Jeg har legejournaler som bevitner dette. 

Ivrig viser hun fram mobiltelefonen med 

bilder av en frisk ektemann. 

– Min mann har nå begynt en helt egen 

misjon i landsbyen vår, og han deler Guds 

ord og historien om hvordan Jesus på 

mirakuløst vist har helbredet ham – og 

mange kommer til tro. • 

Her traff jeg også Ashok, 

mannen min, og vi giftet 

oss. Da min «sponsor» 

(arbeidsgiver) fant ut at 

jeg ventet barn, sa han 

opp arbeidskontrakten – 

for han antok at jeg ikke 

kunne jobbe like mye 

som gravid. 

Uten sponsor var jeg 

plutselig ulovlig i landet, 

men jeg ville ikke forlate 

min mann. Flere ganger 

ble jeg stoppet av 

kuwaitisk politi, men med 

Guds hjelp ble jeg heldigvis 

ikke arrestert. 

Til sist fant min mann en 

ny huspost til meg. Så 

inntil videre kan hele 

familien være sammen 

her i Kuwait. Vi har 

begge med egne øyne 

sett hvordan Jesus kan 

virke i menneskers liv, 

og vi er begge døpt i 

denne menigheten.» 




Daniel John 

Jeannies kamp viser 

behovet for støtte 

og ressursar til arbeidsinnvandrarane 

i Gulfen, spesielt dei 

som manglar grunnutdanning. 

– Eg har møtt 

mange migrantarbeidarar 

som ikkje 

kan lese sitt eige 

språk. Ofte fortel dei 

som har fått ein lydbibel, 

og kome til 

tru, at Gud talar til 

dei gjennom syn. 

Guds ord blir røyndom 

for dei gjennom 

visjonar – og ordet 

og visjonen kjem 

saman, seier Daniel 

John som har 

arbeidd for 

Bibelselskapet i 

Bahrain sidan 1999. 

22 Bibelgaven I nummer 1 I 2024 

– Jo meir eg lyttar til Guds ord, dess meir veks trua mi, og dess tydlegare openberrar Gud seg for meg, seier Jeannie. 

Lydbibelen gjer at Gud kjem 

heilt nær 

Kyrkjene i Golfen kjem ofte i kontakt med menneske som strir med 

analfabetisme, eller lese- og skrivevanskar. I ein singalesisk 

kyrkjelyd møter vi Jeannie. 

– Eg kjem frå ein buddhistisk familie på Sri 

Lanka, men no har eg budd og arbeidd i 

Bahrain i 18 år, fortel ho. 

I kyrkja hennar, som eigentleg er ei litt stor 

stove i ein privatbustad, har ho fellesskap 

med andre arbeidsinnvandrarar. 

– Då eg kom i kontakt med kyrkjelyden 

første gongen, blei eg teken i mot med 

opne armar, og etter kort tid fekk eg også 

min eigen bibel, fortel Jeannie. 

Til å byrje med nemnde ho ikkje problemet 

sitt for nokon. 

– Eg kjente Guds kraft i fellesskapen eg 

hadde blitt ein del av, men sidan eg ikkje 

kunne lese var det ei smerte for meg ikkje å 

kunne bruke Bibelen eg hadde fått. 

Til sist fortalte ho om dette til pastoren. 

– Kva skjedde då? spør Daniel John, 

Bibelselskapets lokale medarbeidar i 

Bahrain. 

– Pastor Kapila* gav meg lydbibelen, smiler 

Jeannie. 

Bibelselskapet i Gulfen sørgjer for at kyrkjene 

har naudsynte ressursar, mellom anna 

lydbiblar på migrant-arbeidarane sine eigne 

språk. 

Trass i utfordringane sine jobbar Jeannie 

hardt som hushjelp for å forsørgje seg sjølv 

og familien sin på Sri Lanka. Engasjementet 

og trua hennar er ein inspirasjon for alle 

rundt henne. 

– Når eg lyttar til Bibelen, opplever eg stadig 

noko nytt, og tekstane openberrar seg på 

nye måtar. Då eg for første gongen fekk 

tilgang til Guds ord, skjønte eg også meir – 

og blei særleg merksam på Guds allmakt. 

Lydbibelen har brakt meg nærare Gud, 

smiler Jeannie. • 

*Sjå også s. 14.

BIBELGAVEN I NORGE 


Bibeldagen 2024 - Bibler til 

Gulfen 

I takknemlighet over at vi har rik tilgang på Bibelen hos oss, gir vi 

hvert år vår bibelgave til en del av verden der det ikke er en selvfølge. 

Dette skjer på Såmannssøndagen som i 2024 blir feiret 27. og 

28. januar. I år settes søkelyset på bibelarbeidet i Den persiske gulf. 

Gratis materiell 

På www.bibeldagen.no 

finner du flere filmer og 

en rekke ressurser, både 

til privat bruk og i gudstjenestesammenheng: 

• Bibel-verktøy for barn 

og unge 

• Folder med kort orientering 

om årets tema 

• PowerPoint-presentasjoner 

på nynorsk og 

bokmål 

• Innspill til preken/tale 

og forslag til forbønn 

Migrantarbeiderne utgjør selve livspulsen i 

samtlige av Gulf-statene der Bibelselskapet 

har et arbeid. I land som De forente arabiske 

emirater utgjør de hele 90 prosent av 

befolkningen. Migrantene kommer fra hele 

verden, og derfor distribueres det også 

bibler på over 100 språk. 

Arbeidsvilkårene er tøffe, og savnet etter 

familie og venner kan bli stort. Mange 

arbeidere søker derfor trøst, håp og kjærlighet 

i Bibelen. 

Noen kvinner og menn kommer alene for å 

søke arbeid, andre kommer med ektefelle 

og barn, og enkelte finner også kjærligheten, 

og stifter familie, i fremmed land. Derfor 

er det også behov for materiell til barn og 

ungdom. 

Evangelisering til lokalbefolkningen er forbudt, 

men gjestearbeiderne har frihet til å 

samles og invitere andre til gudstjeneste. 

Når de etter noen år vender tilbake til hjemlandet, 

tar de med seg sin kristne tro. 

Mange vitner for andre, og slik spres Guds 

ord fra Den persiske gulf til hele verden. 

Pengene som samles inn på Såmannssøndagen, 

Bibeldagen 2024, går til bibler på 

mer enn 100 språk, evangeliseringsmateriell, 

opplæring av nye kristne og 

menighetsledere og drift av Bibelselskapets 

bokhandlere i Gulfstatene. 

Bibeldagen 2024 handler om mer enn bare 

Gulfen, men om hvordan Guds ord når ut til 

hele verden. 

God bibeldag! 


Foto: Dan Aksel Jacobsen 

Stort behov for bibler i Gulfen! 

Misjonsfeltet i Gulfen er alltid i endring. 80 - 90 prosent av 

innbyggerne er fremmedarbeidere. Når kontrakten deres går 

ut, må de reise hjem – samtidig kommer nye til. Også de 

trenger forkynnelse, undervisning og bibler. Det viktig at de 

som forlater landene her tar med seg det de har lært tilbake 

hjem. På den måten spres Guds ord over hele verden. 

På Bibeldagen 2024 samler vi inn penger til evangeliseringsmateriell, 

aktivitetshefter for barn - og ikke minst til bibler og 

nytestamenter på mer enn 100 språk. 

Et nytestamente i Gulfen koster kr 86,- 

Gi din gave på den vedlagte giroen, eller på 

VIPPS 828570 (skriv «Gulfen», ditt navn og adresse i 

meldingsfeltet).

Bibelgaven 1/2024

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?