Bibelgaven 1/2023

1 23 

BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID 

Hovedtema 

Bibelen i 

Egypt 

I Bibelen leser vi om Maria og Josef – som med det lille barnet Jesus måtte søke tilflukt i 

Egypt. Denne historien er levende blant kopterne, de egyptiske kristne, som er bevisste på 

sin bibelske arv. En tredel av befolkningen lever i fattigdom, men på Bibeldagen får vi være 

med å legge bibler i hendene på barn som Maryam (bildet). Sammen med den oppvoksende 

generasjonen i landet, er hun framtida for kirken i Egypt.

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET 

BIBELGAVEN nummer 1 2023 

Årgang 62 

Bibelgaven (tidligere: Nytt om 

Bibelen) kommer ut fire ganger i året. 

Bladet sendes gratis til alle givere og 

andre interesserte. 

OPPLAG DETTE NUMMER: 

18.000 

Ettertrykk er tillatt ved 

kildeangivelse. 

BIBELMISJONENS GAVEKONTO: 

3000.16.16869 

VIPPS: 94418 

I REDAKSJONEN 

Bjørn Håkon Hovde, bhh@bibel.no 

Jorunn Sjaastad, jsj@bibel.no 

Ann-Catherine Kvistad, 

ack@bibel.no 

ANSVARLIG REDAKTØR/ 

BIBELMISJONSLEDER: 

Bernt G. Olsen 

bgo@bibel.no 

FORSIDEFOTO: 

Andrea Rhodes 

LAYOUT: 

Ole Arnøy 

TRYKK: 

Andvord Grafisk as 

BIBELGAVEN 

Postboks 6624 St. Olavs plass, 

0129 Oslo 

GENERALSEKRETÆR: 

Øyvind Haraldseid, oh@bibel.no 

MELDING OM 

ADRESSEENDRING: 

Telefon 47 97 64 70 

giver@bibel.no 

Det mangler ikke på meninger 

om kristne og kristen 

tro. Ofte kan vi høre folk si 

og mene ting som vi ikke 

kjenner oss igjen i. 

Munnhell og myter kan lett 

ta frimodigheten fra den 

som ønsker å forsvare eller 

dele sin tro. Om det oppleves 

utfordrende å dele 

troen i ord, kan vi leve den 

ut i hverdagen og vi kan 

Ingen kan stå alene 

formidle Guds kjærlighet gjennom våre 

liv. Men å skape tro i et menneske er en 

oppgave som går langt ut over det vi 

kan klare alene. 

«Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og 

ber til Gud at de må bli frelst» 

(Rom 10,1). Dette var bønnen og brannen 

i Paulus sitt hjerte. Det var dette som 

fikk Paulus opp og ut av senga hver 

morgen. Det var dette som gjorde at han 

holdt ut når livet og tjenesten ble 

vanskelig og motstanden hard. 

«Hvordan kan de tro på en de ikke har 

hørt om? Og hvordan kan de høre uten 

at noen forkynner?» spør Paulus 

(Rom 10,14). Skal mennesker kunne 

komme til tro, må noen forkynne. For 

Paulus ble det å dele sin tro et livskall. 

Å dele sin tro med andre oppleves ulikt. 

Det kan ha personlige årsaker, og det 

kan handle om situasjonen man befinner 

seg i. I denne utgaven av Bibelgaven 

kan vi lese om mennesker i Egypt som 

Øyvind Haraldseid 

GENERALSEKRETÆR 

I BIBELSELSKAPET 

lever i mange ulike og 

tidvis krevende situasjoner. 

Uansett omgivelser: 

Opplevelsen er at 

mennesker i vår tid 

bærer på en lengsel. 

Mange søker noe som 

kan gi håp og bringe fred 

og trygghet i en urolig 

tid. 

Peter og Johannes var 

frimodige. De trosset 

motstanden og forkynte om det de 

hadde sett og hørt sammen med Jesus. 

Etter pinsedagen kom de med følgende 

oppsummering: «... mange av dem som 

hadde hørt budskapet, kom til tro» 

(Apg 4,4). 

Ikke alle som hører kommer til tro, men 

ingen kommer til tro uten at noen deler 

tro gjennom sitt liv, sine ord og selve 

Ordet. I dette arbeidet kan ingen stå 

alene. Jesus sendte sine disipler ut to 

og to. Misjonsbefalingen henvender seg 

til hele kirken og er vår felles oppgave. 

I møte med kristne fra andre deler av 

verden er det godt å kunne si at vi husker 

på dem. Vi ber for dem og vi støtter 

dem. Vi står sammen i oppgaven med å 

lede mennesker til tro på Jesus Kristus. 

Men de står også sammen med oss i vår 

oppgave: Å dele troen med mennesker 

her i Norge. Ingen kan stå alene. 

Takk at du står sammen med oss i 

denne oppgaven. • 

Vil du vite mer om 

testamentariske gaver? 

Hvis du ønsker å få tilsendt Bibelgavens brosjyre med informasjon om 

testamentariske gaver, kontakt oss på 

tlf. 47 97 64 70, eller e-post: giver@bibel.no 

2 

Bibelgaven I nummer 1 I 2023

FOTO: BJØRN HÅKON HOVDE 

8 

Om lag 10–15 prosent av innbyggerne i Egypt er kristne. For kirkene er det viktig at 

den oppvoksende generasjon får god kjennskap til kristen tro. På Bibeldagen får vi blant 

annet være med å gi Guds ord til barn og unge, som Carusso (midt på bildet). 

1 23 

s 

EGYPT: Bibelen er nøkkelen til en sterk egyptisk kirke 4 

EGYPT: Egypt og Bibelen 6 

EGYPT: Carussos dag 8 

EGYPT: Gud kom til søppelbyen 10 

EGYPT: Jul i søppelbyen 13 

EGYPT: Verdens beste bok 14 

BIBELDAGEN 2023: Bibler til Egypt 16 

UKRAINA: – Ta med håp, gi oss bibler 18 

UKRAINA: Samholdet er sterkere enn noen gang 19 

NORGE: Forstå Bibelen med film 20 

AFRIKA: Miriam og Samuel 22 

nummer 1 I 2023I Bibelgaven 3

BIBELGAVEN I EGYPT 

TEKST: BERNT GREGER OLSEN I FOTO: DET EGYPTISKE BIBELSELSKAP 

Bernt G. Olsen 

BIBELMISJONSLEDER 

Koptere er det 

vanlige navnet på 

kristne egyptere. 

Flertallet av koptere 

tilhører den koptiskortodokse 

kirke, men 

et mindretall tilhører 

den koptisk-katolske 

kirke og den koptiskevangeliske 

kirke. 

Kopterne anser seg 

som etterkommere 

av de opprinnelige 

egypterne, i motsetning 

til de innvandrede 

araberne. 

Mange koptere er 

også bosatt utenfor 

Egypt. 

Ifølge tradisjonen besøkte Den hellige familie landsbyen Gabal et-Tayr (fuglenes fjell) i Minya under flukten til Egypt. 

Klosteranlegget på høyden over den fruktbare Nildalen er i dag et viktig pilegrimsmål for koptiske kristne. I november 

2018 åpnet bevæpnede menn ild mot en busslast med pilegrimer. Sju personer ble drept i angrepet. Også tidligere har 

kristne blitt angrepet av islamister. Den sittende regjeringen arbeider imidlertid for å dempe spenningene mellom 

folkegrupper og skape respekt på tvers av trossamfunnene i landet. 

Bibelen er nøkkelen til en sterk 

egyptisk kirke 

Etter at islam utvidet sine grenser på 600-tallet, ble det mange 

vanskelige år for kirken, men den overlevde og fremstår i dag som 

en sterk kirke i den ortodokse tradisjonen, under navnet 

Den koptiske kirke. 

(Kilde: Store norske leksikon) 

Det er vanskelig å finne pålitelige tall for 

hvor mange som tilhører kirken, fordi 

anslagene varierer sterkt. Ifølge offentlig 

statistikk er det seks prosent, men kirken 

selv anslår 20–22 prosent. Mer uavhengige, 

nøytrale kilder, anslår 15 prosent. Så 

store avvik mellom tall er uvanlig. 

Tiåret som ligger bak oss, var en spesiell 

vanskelig tid for kristne i Egypt. Under den 

arabiske våren kom det muslimske brorskap 

til makten. Uroen rundt det medførte 

mange angrep på kirker og på kristne, og 

kostet mange mennesker livet. 

Bibelselskapet erfarte tydelig den skarpe 

4 


Utsikten fra klosteranlegget i Minya. 

konflikten da to av butikkene ble satt i 

brann og vandalisert i august 2013. 

Det muslimske brorskap ble avsatt ved en 

militær maktovertakelse, og siden har situasjonen 

for kirken blitt gradvis bedre. Mens 

det tidligere har vært svært vanskelig å få 

tillatelse til å bygge kirker, har dette snudd 

helt om. Myndighetene har nå plikt til å 

svare på en byggesøknad innen tre måneder. 

Også etablerte kirkebygg som tidligere 

har operert uten nødvendige tillatelser, har 

blitt registrert. 

Et meget synlig tegn på et bedre klima er at 

president Abdel Fattah El-Sisi selv møter til 

gudstjeneste 1. juledag. Presidenten har 

uttrykt ønske om gode relasjoner mellom 

ulike religioner og respekt på tvers av trossamfunnene. 

Det har aldri vært store begrensninger på 

distribusjon av bibler, så lenge disse blir 

solgt og ikke delt ut. Det er forbudt å forsøke 

å få noen til å endre religion (så lenge 

det ikke er til islam), og gratisutdeling av 

bibler tolkes som det. Derfor kan ikke 

Bibelselskapet involveres i bibelutdeling, 

men det er mange eksempler på provokasjoner, 

der noen forsøker å overtale en 

ansatt til å gi dem en bibel. 

Både i de protestantiske og ortodokse kirkene 

finnes det mennesker med muslimsk 

bakgrunn. Så lenge dette skjer i stillhet, 

Forbønn 

skaper det ikke mange reaksjoner. Dersom 

familien eller andre reagerer, kan det 

komme til konfrontasjoner. Islam har et 

tydelig forbud mot å bytte religion. 

For den store koptiske kirken er utfordringen 

å lære nye generasjoner opp i kristen 

tro. Som bibelselskap er vår store utfordring 

å gi kirken de redskapene den trenger 

for å gi de kristne kunnskap om troen. Ikke 

noe er bedre til nettopp dette enn Bibelen 

selv - i et språk og format folket kan lese og 

forstå. I dette ligger det også en utfordring: 

Det er vanskelig å få Den koptiske kirken til 

å godta nye bibeloversettelser på moderne 

arabisk språk. Kirken viser likevel forståelse 

for at særlig de unge trenger en moderne 

oversettelse – om de skal kunne lese 

Bibelen. 

Kirken driver mange skoler, og der er det 

mulig å dele ut bibler, for det er undervisningsmateriell. 

Store deler av midlene vi 

samler inn, går til nettopp dette, og inngår i 

Bibelselskapets målsetning om å nå den 

store, oppvoksende generasjonen av 

egyptere med bibler. 

Mye kan gjøres, men vi trenger penger 

og forbønn. Be om at Bibelselskapet får 

visdom å gå fram sant og rett i møte med 

de store behovene til den kristne befolkningen 

i Egypt. • 

• Be om kreative ideer, 

fortsatte muligheter og 

frihet til å drive et kristent 

arbeid blant barn i Egypt. 

• Be om at ansatte og 

frivillige i Det egyptiske 

bibelselskapet får kraft og 

entusiasme til sitt viktige 

arbeid. 

• Be om at Kingo-aktivitetene 

(se side 8–9) fortsatt 

får være til hjelp for 

tusenvis av barn, og at de 

får innsikt i Guds ord og 

forståelse for hvordan 

Bibelen er relevant for 

deres liv. 

• Be om at Guds ord får 

forandre livene til både 

barna og deres familier. 

• Be om god sikkerhet 

rundt arrangementene og 

alle som deltar. 



TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET EGYPTISKE BIBELSELSKAP I ANDREA RHODES 

Egypt i Bibelen 

• Abraham og Sara drog til 

Egypt da ein hungersnaud 

råka landet dei budde i 

(1 Mos 12,10–13,1). 

• Sonen, Isak skulle ikkje 

dra dit da det vart hungersnaud 

(1 Mos 26,2). 

• Hagar, som var mor til 

Abraham sin første son, 

Ismael, var frå Egypt 

(1 Mos 21,9). 

• Josef vart seld av brørne 

sine til kjøpmenn som tok 

han med til Egypt, der han 

etter kvart vart ein viktig 

medarbeidar for farao. 

Gjennom det arbeidet 

berga han livet til familien 

sin, og dei slo seg ned i 

Egypt (1 Mos 37–50). 

• Etter lang tid flykta 

israelsfolket frå slavearbeidet 

(2 Mos 1–13). 

• Mange av profetane, 

mellom anna Jesaja (Jes 

19), Jeremia (Jer 46) og 

Esekiel (29,1) nemner 

Egypt fleire gonger og 

har bodskap til landet og 

folket. Jeremia levde ei 

tid i Egypt (Jer 43). 

• Jesus budde ei tid i 

Egypt (Matt 2,14 og 2,19). 

• Det kom jødar frå Egypt 

til pinsefeiringa i 

Jerusalem (Apg 2,10). 

Dei øvrige Egypt-referansane 

i NT inngår i talar om 

israelsfolket si tid i Egypt. 

6 

Bibelgaven I nummer 1 I 2023 

Ein stabel av den nyleg lanserte van Dyke-studiebibelen stilt ut på standen til Det egyptiske bibelselskapet under den 

internasjonale bokmessa i Kairo, sommaren 2022. 

Egypt og Bibelen 

Sjølv om Egypt har eit stort muslimsk fleirtal (om lag 90 prosent), er 

landet framleis heimen til den største gruppa av kristne i 

Midtausten – den koptiske kyrkja. 

Ifølgje tradisjonen kom kristendommen til 

Egypt med apostelen Markus i år 42 etter 

Kristus. Trass i den arabisk-muslimske 

erobringa i år 640 var kristendommen 

majoritetsreligion i landet i over 1000 år. 

Det er ein nesten umetteleg hunger hos dei 

kristne: Dei må ha Bibelen! Vi har over 10 

millionar kristne i Egypt, og den koptiske 

kyrkja er veldig engasjert i Bibelen, seier 

generalsekretær for Det egyptiske bibelselskapet, 

Amir Elhamy. 

16 bokhandlar 

Distribusjon og sal av biblar skjer gjennom 

Bibelselskapets 16 bokhandlar som er 

spreidde over heile Egypt. 

– Gjennom bokhandlane, bokmesser og 

andre arrangement driv vi også eit aktivt 

oppsøkande arbeid overfor både enkeltpersonar 

og kyrkjelydar, fortel Elhamy. 

Mest populære er dei små lommeversjonane, 

som er enkle for folk å ha i bilen 

eller i veska. Dei er også eigna for å gi bort 

til andre, til dømes ved minnegudstenester 

eller som gåve til unge menneske i fattige 

kyrkjer som ikkje har biblar.Slik utdeling er 

tillate - så lenge ho skjer innan kyrkjerommet 

og biblane er kjøpt. 

– Då Bibelselskapet nyleg opna ein ny bokhandel 

i ein by på Nildeltaet, kom ein mann 

og kjøpte ei stor mengd nytestamente for 

utdeling ved ei minnegudsteneste. 

Mange egyptarar har ikkje pengar til å 

betale full pris for ein bibel. Derfor tilbyr 

Bibelselskapet biblar og nytestamente til 

subsidierte prisar. 

– Også i Egypt har vi slite med økonomiske 

og sosiale problem i kjølvatnet av Covid-19- 

pandemien. Derfor er etterspurnaden etter 

billege bibelutgåver større enn tidlegare.

Bibelselskapet er avhengig av støtte frå 

bibelvener i andre land for å møte behova til 

dei fattigaste kyrkjelydane, seier generalsekretæren. 

Bokmesser 

Bokmessene gir Bibelselskapet høve til å 

selje Bibelen til folk som aldri ville gått inn i 

ei kyrkje eller ein kristen bokhandel. Den 

internasjonale bokmessa i Kairo er på den 

måten ei viktig opning til eit nytt publikum: 

Det kjem, kvart einaste år, både kristne og 

muslimar til Bibelselskapets stand. Nokre 

kjem fordi dei er på jakt etter ressursmateriell 

for å samanlikne religionar, andre 

ønsker å kjøpe ein studiebibel. 

– Nokre er audmjuke, mens andre kan vere 

aggressive og konfronterande. Dei aller 

fleste har likevel alvorlege og oppriktige 

spørsmål om Bibelen og bibeltekstane, 

fortel generalsekretæren. 

Ny studiebibel 

Sidan 2002 har Bibelselskapet jobba med å 

lage ei arabisk studieutgåve til van Dykeomsetjinga 

av Bibelen, verdas mest brukte 

arabiske bibel. Eit stort team av bidragsytarar 

og redaktørar har delteke, og representantar 

for alle kyrkjesamfunna i Egypt 

har gitt respons undervegs i arbeidet. 

– I mai 2022 kunne vi ta imot dei første 

trykte eksemplara av Studiebibelen. Heile 

4000 eksemplar blei selde dei to første 

vekene, og resten av opplaget blei rive bort 

på den internasjonale bokmessa i Kairo i 

juni, fortel generalsekretæren. 

Overhovudet for Den koptisk-ortodokse 

kyrkja, pave Tawadros II, har støtta arbeidet 

med studieutgåva. I juni 2022 fekk han 

overrekt den nyleg lanserte van Dykestudiebibelen. 

«Det er eit velsigna arbeid som er blitt gjort. 

Eg oppmodar alle, spesielt teologar, prestar 

og pastorar i kyrkjene, men også andre 

menneske i kyrkjeleg teneste og kristne 

huslydar, til å skaffe seg denne boka,» 

uttalte paven ved overrekkinga. 

Bibelselskapet har no starta på eit nytt prosjekt, 

Den egyptisk-arabiske bibel, som er 

skrive på eit språk som ligg nært egyptisk 

daglegtale. Denne Bibelen vil gjere det 

mogleg for millionar av egyptarar å lese 

Guds ord på morsmålet sitt – for første 

gong. 

«Eg takkar Bibelselskapet 

i Egypt for 

arbeidet dei har gjort 

med Studiebibelen. 

Boka inneheld historiske, 

geografiske og 

språklege forklaringar 

og mykja anna bakgrunnsinformasjon 

som 

hjelper lesaren til å forstå 

bibeltekstane. Dette 

er ei bok som fokuserer 

på opphavet og bakgrunnen 

for orda, og gir 

ei forklaring på dei.» 

Pave Tawadros II 

Be for Egypt 

Be om at Gud vil verne dei kristne i Egypt 

og styrke dei i trua. Be om at Bibelselskapet 

kan vere eit lys i det egyptiske 

samfunnet. • nummer 1 I 2023I Bibelgaven 7


TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET EGYPTISKE BIBELSELSKAPET / BJØRN HÅKON HOVDE 

Manhari 

Manhari er en landsby i 

regionen Al Minyā, fire– 

fem timer i bil, og om lag 

240 kilometer sør for 

hovedstaden Kairo. Med 

over 15 000 innbyggere 

ville vi i Norge kalt dette 

for en by, også fordi den 

er svært tettbygd med 

bygårder over flere 

etasjer, smale gater – og 

flere kirker. 

Minyā-regionen har ca. 25 

prosent kristne, dobbelt 

så mange som i landet for 

øvrig. I enkelte av byene 

her er hele befolkningen 

kristne. Flere kirkesamfunn 

er representert i 

Manhari, de største er den 

koptisk-ortodokse og den 

koptisk-katolske kirke 

med hvert sitt store kirkebygg. 

– Forholdet mellom ortodokse 

og katolske koptere 

i Manhari er varmt, uttaler 

fader Matta til den katolske 

humanitære organisasjonen 

Caritas. 

– I noen familier finner du 

katolikker, ortodokse og 

protestanter sammen. 

Folk beveger seg mellom 

trosretningene og ber i 

hverandres kirker. 

Bibelselskapet i Egypt 

samarbeider med, og 

betjener, alle kristne kirkesamfunn 

i landet. 

«Thank you» sier Carusso (i midten) og vennene hans etter Kingo-festivalen i kirken deres i Manhari. 

Carussos dag 

Allerede flere kvartaler unna hører vi musikken og sangen. To prester i 

lange, svarte kjortler leder oss gjennom gater av jord og gjørme til vi står 

foran en åpen port. 

Lydene blir sterkere, og idet vi sluses 

gjennom porten, åpenbarer det seg en 

enorm kirke. Overalt vrimler det av barn. 

Vi forestiller oss gjerne en ortodoks kirke 

med alvor, omfattende liturgi, røkelse, stearinlys, 

helgenstatuer og prester i fargerike 

drakter. 

Alt dette er nok til stede også her, men 

akkurat i dag er kirken fylt av over tusen 

barn. En ungdomsgruppe danser og synger 

på podiet ved ikonostasen, bildeveggen 

som skiller koret fra skipet i ortodokse 

kirker. Sammen med sang og gledeshyl fra 

barna bidrar flere store høyttalere til en 

øredøvende jubel. 

Kingo 

Bibelselskapet i Egypt driver et omfattende 

arbeid blant barn og unge. Noe av det mest 

populære er at løven Kingo kommer på 

besøk til menigheten. Det er det som skjer i 

dag. 

– Ideen om Kingo stammer fra «Kingsley's 

Meadows», en animert tv-serie som opprinnelig 

ble produsert av Det amerikanske 

bibelselskapet for barn i førskolealder, 

forklarer Lois Nagieb. Hun har ansvar for 

kommunikasjon og informasjon i Det egyptiske 

bibelselskapet. 

I Egypt ble filmene om Kingo så populære 

at Bibelselskapet valgte å flytte figuren fra 

tv-skjermen og ut i kirkene. 

– Både i fjernsynssendingene og under 

festivalene rundt i landet, tar løven utgangspunkt 

i et sentralt etisk begrep, for 

eksempel tålmodighet, tillit eller kjærlighet, 

og bruker historier fra Bibelen til å kommunisere 

og forklarte temaet på en morsom 

og barnevennlig måte, forteller Lois. 

8 


Den store vennlige løven Kingo lærer barn over hele Egypt bibelhistorier og 

kristne verdier. 

Slik lærer barna at Guds ord er relevant for dem i deres 

daglige liv. 

Menighetsbygging for framtida 

I et kristent minoritetssamfunn er det viktig at barna tidlig 

får en forståelse av hva troen på Jesus Kristus og det å 

være kristen innebærer. 

Dette er veldig viktig, for det muslimske majoritetssamfunnet 

lar dem stadig høre at de kristnes hellige tekster, 

Bibelen, er forfalsket. 

– Om lag 20 prosent av egyptiske kristne har et aktivt forhold 

til sin menighet, men gjennom Kingo-festivalene når 

kirkene også ut til de øvrige 80 prosentene, sier Nagieb. 

Det ser vi tydelig i dag: Det kan ikke være mange barn i 

denne byen som ikke har møtt opp! Med seg får de både en 

opplevelse, men også arbeidshefter og materiell som kan 

styrke kontakten mellom kirken og hjemmene. 

– Vi har utviklet aktivitetshefter til barna og en lærerveiledning. 

De åpner for spørsmål og diskusjon rundt bibelhistoriene 

som presenteres i Kingo-sendingene på TV eller på 

festivalene, forklarer Lois Nagieb. 

Heftene er rikt illustrert og inneholder kreative oppgaver 

med tips og veiledning til tegninger, fargelegging og andre 

aktiviteter, og alt er knyttet til temaene Kingo tar opp. 

– Vi ønsker også å gi barna en mer kostbar, illustrert bibel. 

103 utvalgte bibelhistorier er undertittelen for en barnebibel 

med høy kvalitet med hardt omslag, fint, slitesterkt 

papir og firefarget grafikk, forteller Nagieb. 

Når Kingo først har tent bibelgnisten hos de unge, er det 

avgjørende for fortsatt interesse at de har en bibel å lese i. 

På hjertespråket 

Undervisningsspråket i Egypt er klassisk arabisk, språket 

Koranen er skrevet på, og som også er det offisielle språket 

i hele den arabiske verdenen. 

– Førskolebarn og elever i småskolen forstår lite av dette 

språket. Derfor har Bibelselskapet, i samarbeid med den 

kristne kringkasteren SAT-7, oversatt og dubbet fire 

videoserier til egyptisk-arabisk dagligtale, blant annet 

serien om Kingo, forteller Nagieb. 

Oversettelsene er en suksess, og har blitt mottatt med stor 

takknemlighet. Responsen har oppmuntret Bibelselskapet 

til å produsere flere videoer på arabisk dagligspråk tilpasset 

yngre barn. Målet er å introdusere dem til Guds ord 

før de møter islamsk påvirkning på skolen og i samfunnet. 

– Jeg overdriver ikke når jeg sier at disse prosjektene kan 

være forutsetningen for en fortsatt sterk kirke og for 

kristendommens framtid i Egypt, sier Nagieb. 

– Gjennom dette arbeidet kopler vi barna og deres foreldre 

til Bibelen, og slik bidrar vi forhåpentligvis til at mange 

fortsatt vil leve som kristne. 

Avhengig av støtte 

Den kristne befolkningen i Egypt er sammensatt. Det 

finnes rike familier, men mer enn en tredel av de kristne 

lever under fattigdomsgrensen. 

I enkelte landsbyer kan man se prangende kirkebygg – 

muliggjort ved gaver fra koptiske kristne i eller utenfor 

landets grenser. 

– Fokus for noen givere har kanskje vel så ofte vært på 

praktfulle og ruvende bygg, ikke så mye på innhold og trosopplæring, 

sier Bernt G. Olsen i Det Norske Bibelselskap. 

Den fattige, kristne befolkningen lever under et konstant 

press fra det muslimske majoritetssamfunnet og har ikke 

ressurser til å gi barna bibler eller annet kristent opplæringsmateriell. 

For å sikre bibelarbeidet er landet derfor avhengig av hjelp 

utenfra. 

– Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre Kingo-festivalene 

uten økonomisk støtte fra De forente bibelselskaper – 

som Norge er en viktig del av, sier Nagieb. 

Carusso 

Idet vi forlater kirken, kommer tre gutter bort til meg. De 

har lært litt engelsk på skolen, og nå spør de hva jeg heter. 

– Bjørn sier jeg. 

De smiler, peker på hverandre og introduserer seg selv. I 

hendene har de arbeidsheftene med bibelhistorier som de 

nettopp har fått. 

Noen må ha hvisket dem i øret at det er en sammenheng 

mellom oss som har besøkt dem i dag og gaven de har fått, 

for han som heter Carusso holder fram heftet: 

– Thank you, sier han og rekker fram hånda. 

Det er ikke bare jeg som skal ha takk. 

– Se på bildet av Carusso og vennene hans en gang til, og 

vit at dine gaver er en av forutsetningene for det omfattende 

arbeidet Bibelselskapet i Egypt driver for barn som 

ham og vennene hans. 

Forståelse av Bibelens innhold, og budskap og kunnskap 

om deres egen kirke og 2000 år lange kristne tradisjon, 

gir disse barna selvrespekt og trygghet. Det er grunnleggende 

viktig for å bevare dem i troen. • 



TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET EGYPTISKE BIBELSELSKAP / DAG KJÆR SMEMO 

Fader Samaan 

For nesten 40 år 

sidan var det ein 

mann som brydde 

seg om zabbaleenarane, 

eller søppelfolket. 

Han heitte 

Samaan. 

– Gud bad meg kysse 

hendene deira og 

sette sko på føtene 

deira, seier han. 

Gud kom til søppelbyen 

Gud høyrde ropa frå eit samfunn av forakta og avviste menneske, 

dei som står nedst på rangstigen i det egyptiske samfunnet. 

Zabbaleenarane, eller «søppelfolket» bur i bydelen Mokkatam, 20 

minutt med bil frå sentrum av den egyptiske hovudstaden Kairo. 

Kvar morgon ved soloppgang forlèt over 

7000 søppelsamlarar Mokkatam med 

hestevogner eller i små lastebilar. Dei dreg 

inn til Kairo, der dei samlar saman over 

13 000 tonn avfall frå nesten 17 millionar 

innbyggarar. Avfallet tek dei med seg heim, 

- der kvinner og barn sorterer søppelet i 

haugar med organisk og uorganisk avfall. 

Organisk søppel blir brukt til å mate husdyra 

som streifar rundt i gatene. 

Det var ei tid då det verka som om livet 

stod stille for søppelfolket. Ingen brydde 

seg om dei, dei var utstøytte og rekna som 

ureine, fordi dei handterte avfall og levde 

mellom grisar. 

Fader Samaan 

Men så, for nesten førti år sidan, var det ein 

mann som brydde seg – fader Samaan. 

– Då eg først kom til søppelbyen, og stod 

ved inngangen til den første gata, såg eg at 

alle heimane var laga av teltduk. Folka 

hadde ikkje stolar å sitte på. Dei sat på 

papp på bakken. Det var ikkje opparbeidde 

vegar, ikkje straum eller vatn. Stanken frå 

dei daude dyra var frykteleg. Området var 

ikkje eigna for menneske. Likevel blei eg 

eigentleg ikkje så påverka av alt dette. Det 

som verkeleg gjorde inntrykk på meg, var 

vissa om at alle desse menneska trong 

Kristi nåde. Det andre spelte mindre rolle, 

seier han. 

10 Bibelgaven I nummer 1 I 2023

Denne erkjenninga brende seg inn i fader 

Samaans hjarte. Der og då bestemde han 

seg for å bli Guds reiskap for endring. Han 

skulle vasse gjennom grisebingar og bokstaveleg 

talt trekke folk opp av gjørma, og 

presentere dei for Guds kjærleik. 

– Når eg gjekk ut for å invitere folket til å 

kome og høyre om Gud, gøymde dei seg i 

grisebingane. Eg pleidde å gå med 

sandalar, og til tider klarte eg ikkje få føtene 

opp av gjørma. Då sa Gud at eg skulle bruke 

støvlar. Den andre tingen han fortalde meg, 

var å ta med ei lommelykt - for det var så 

veldig mørkt over alt. 

– Så stakk eg buksene ned i støvlane og 

tok med lommelykta for å spore opp menneska 

som budde her. Dei var engstelege, og 

det var ikkje lett for dei å gi seg til kjenne. 

Men Gud bad meg kysse hendene deira og 

deretter hovudet. Dersom dei framleis ikkje 

ville kome, bad Gud meg om å ta med sko 

og sette på føtene deira: «Då vil dei 

verkeleg bli skaka, og så skal dei følgje 

deg.» 

– Alt dette lærte eg av Den heilage ande. 

Han fortalte meg korleis eg skulle gå fram 

for å vinne tillit mellom menneska her, fortel 

Samaan. 

Ei kyrkje for 20 000 

Etter kvart som talet på truande i Mokkatam 

vaks, blei det tydeleg at zabbaleenarane 

trong eit gudshus. I 1986 kom ein arbeidar 

til å sleppe ein stein på bakken. Steinen fall 

ned i ei naturleg hole, og då visste dei at 

Gud hadde svara på bønene deira. 

I hola låg det tusen år gamal stein- og fyllmasse. 

Faraoane hadde i gamal tid henta 

stein herifrå for å bygge pyramidane. 

Ein del håna fader Samaan for dei store 

visjonane hans, og spurte han om steinane 

betydde meir for han enn sjeler. Men det 

han gjorde, var å førebu ein stad som ein 

dag skulle gi plass til over 20 000 menneske. 

Han hadde fått ei oppgåve av Gud, 

og kvar avgjerd skjedde i lydnad mot oppdraget 

han var gitt. 

I dag er grottekyrkja med 20 000 sitteplassar 

berre ei av fleire store kyrkjer i 

søppelbyen. 

– I denne bydelen har vi Midtaustens 

største kyrkje. Svært mange som kjem hit 

«Her lærte eg at eg 

ikkje berre er ein 

søppelsamlar. 

Gjennom Jesus har 

eg forstått at 

arbeidet mitt har 

stor verdi. No er eg 

evangelist. Når folk 

kjem til meg, kan eg 

fortelje dei om korleis 

Jesus forandra 

livet mitt, seier Adel 

Gad El Karim som 

tener i kyrkja i 

Mokkatam.» 

nummer 1 I 2023I Bibelgaven 

11


TEKST: JOEL NEWS INTERNATIONAL OG BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET EGYPTISKE BIBELSELSKAP 

«Effektiviteten til 

zabbaleenarane sitt 

resirkuleringssystem 

har fått internasjonal 

anerkjenning. 

Det er langt meir 

effektivt enn samtlege 

moderne 

«grøne» anlegg. 

Folket i søppelbyen 

resirkulerer 80 prosent 

av alt avfallet 

dei samlar inn, mens 

dei fleste vestlege 

renovasjonsselskap 

berre oppnår å resirkulere 

rundt 20–25 

prosent av avfallet.» 

manglar Guds ord. Det gjeld både dei 

fattige kristne, men òg muslimane som 

kjem til oss og er nysgjerrige på evangeliet. 

– Med hjelp frå Bibelselskapet og internasjonale 

bibelvener får vi hjelp til å legge 

Bibelen i hendene på dei kristne i Kairo, 

seier han. 

Mange mirakel 

Dei siste tiåra har det skjedd mange mirakel 

på Mokkatam-fjellet. Små hytter er 

erstatta med murbygningar. Gatene er 

asfalterte. Barna leikar framleis blant søppelet, 

men no har dei fått framtid og von. Ei 

sann endring har funne stad: 

Det er bygd skular, medisinske klinikkar og 

kyrkjer. I hjartet av søppelbyen finn vi 

fagskulen der det blir undervist i saum og 

strikking, tresløyd og anna handverk. Kvar 

gjenstand som blir laga her, har ein verdi og 

eit bruksområde. Eit populært produkt er 

gravdukane, som blir brukte på kistene ved 

gravferder, og som særleg dei unge gutane 

har blitt ekspertar på å lage. 

Zabbaleenarane har etablert eit kreativt 

system for søppelsortering: Plast, metall og 

papir blir samla kvar for seg. Plastmateriale 

blir senka ned frå hustak og førte inn i gjenvinningsrom. 

Her blir han smelta og resirkulert. 

Trass i den sterke stanken av 

brennande plast, er folk ivrige etter å jobbe, 

og dei gjer søppel om til brukbare gjenstandar. 

Internasjonal anerkjenning 

Effektiviteten til zabbaleenarane sitt resirkuleringssystem 

har også fått internasjonal 

anerkjenning. Det er langt meir effektivt 

enn samtlege moderne «grøne» anlegg. 

Folket i søppelbyen resirkulerer 80 prosent 

av alt avfallet dei samlar inn, mens dei 

fleste vestlege renovasjonsselskap berre 

oppnår å resirkulere rundt 20–25 prosent 

av avfallet. 

I søppelbyen strøymer folk til fader Samaan 

og kollegaene hans når dei vandrar mellom 

husa og forkynner evangeliet om kjærleik 

og medkjensle. Fader Samaan blir ofte 

overaust med spørsmål om forbøn. 

Arbeidet krev stor tru, men Gud openberrar 

seg ved mirakel, teikn og under. 

Fader Samaan har har alltid vore visjonær. 

Han trekker seg med jamne mellomrom tilbake 

til ørkenen utanfor Kairo. Der har han 

ein visjon om å bygge ei kyrkje med plass 

til 5000, og eit retreatsenter for zabbaleenarane, 

slik at dei kan forlate søppelbyen og 

få ein pause frå det harde kvardagslivet. 

Trass i dei mange oppgåvene Samaan har 

for den store kyrkjelyden i søppelbyen, set 

han alltid av tid åleine med Gud. Han veit at 

Gud reiser opp arbeidarane sine. «Ein 

søppelsamlars oppgåve er å samle avfall frå 

storbyen. Når ein av dei kjenner Kristus, blir 

han eit lys for verda der ute. Utan eingong å 

evangelisere, er heile livet hans eit vitnesbyrd.» 

Søppelsamlarane er evangelistar 

Trass i at desse menneska framleis opplever 

forakt i storsamfunnet, trur fader 

Samaan at dei vil bli brukte av Gud til å omvende 

heile folket i Kairo. – Vi [Den koptiske 

kyrkja] kan ikkje nå alle menneske, for 

vi opererer så avgrensa. Vi har messer og 

møter i kyrkjene våre. Men søppelsamlarane 

kan nå alle menneske i Kairo. Gud 

har valt dei til å vere ei velsigning for folket 

i Egypt. 

Når sola går ned over Mokkatam-fjellet 

torsdag kveld, lèt søppelsamlarane avfallet 

ligge i gatene. Då strøymer dei inn på 

området til Grottekyrkja. Her samlast dei til 

ei stund med bøn, bibelstudium og undervisning. 

– Her lærte eg at eg ikkje berre er ein 

søppelsamlar. Gjennom Jesus har eg 

forstått at arbeidet mitt har stor verdi. No er 

eg evangelist. Når folk kjem til meg, kan eg 

fortelje dei om korleis Jesus forandra livet 

mitt, seier Adel Gad El Karim, som tener i 

kyrkja. 

Å forandre liv og peike ut vegen til Gud er 

målet for fader Samaans liv. I søppelbyen er 

han ein åndeleg leiar, og han blir sett på 

som far for heile folket. Her er han sjelesørgjar, 

dommar og ven. 

Heile livet har han levd i si daglege bøn: 

«Meir av deg og mindre av meg.» 

– Dette er vår tid til å forandre verda, seier 

fader Samaan. 

– Vi treng å gråte, skrike, streve og å be dag 

og natt. Og Herren vil halde oss oppe 

gjennom Den heilage ande. Vi snakkar ikkje 

berre om Jesus i ord, men vi erfarer han 

også gjennom mirakel. På den måten får 

verda sjå Guds storverk, og verda vil kome 

tilbake til Kristus, seier han. • 

12 


16 500 egyptiske barn fekk i fjor ei «bibelsk julegåve. 

Jul i søppelbyen 

16 500 egyptiske barn fekk i fjor ei «bibelsk julegåve. 

Ein ryggsekk fylt med Guds ord var julegåva til 16 500 egyptiske 

barn – som elles ikkje ville fått nokon presang til jul. 

Då Kirolus opna jule-ryggsekken han hadde 

fått av Bibelselskapet, lyste auga hans opp. 

– Eg har aldri hatt eit puslespel før, seier 

han. 

Så trekker han fram endå ei gåve frå 

sekken. Det er eit byggesett. 

– Eg liker å bygge ting, og no skal eg sette 

saman denne julekrybba. 

Kirolus bur saman med foreldra og søskena 

sine i Mokkatam, søppelbyen utanfor Kairo. 

– Eg fann nokre delar av leiker då vi 

sorterte søppel, og med dei skal eg gjere 

denne krybba ekstra fin, seier han. 

Kvart år gir Bibelselskapet i Egypt ei gratis 

julegåve til tusenvis av vanskelegstilte 

barn. Dei færraste familiane i denne delen 

av byen ville hatt råd til noko slikt. 

– Med gåva frå Bibelselskapet kan eg lese, 

fargeleggje, byggje julekrybbe, løyse 

Dei færraste av 

barna i søppelbyen 

ville fått noko til jul 

om ikkje 

Bibelselskapet 

hadde gitt dei ein 

ryggsekk full av 

julegåver. Kirolus 

(bildet) viser stolt 

fram noko av innhaldet 

i sekken. 

puslespel, svare på kviss og lære bibelvers 

utanåt. Dette blir gøy! Tusen takk, strålar 

Mariam (11). 

I sekken til barna har Bibelselskapet lagt 

fargerike og tiltalande bibelprodukt. 

Innhaldet er eit brettspel, eit puslespel, ein 

innbunden og illustrert barnebibel og fleire 

aktivitets- og fargeleggingsbøker. 

Gåva påverkar og inspirerer dei unge til å 

engasjere seg i Guds ord. 

Julegåva er også ei oppmuntring og hjelp til 

kyrkjelydane – som særleg på landsbygda 

og i fattige bydelar, har store behov, men 

svært få ressursar. 

I fjor fekk Det egyptiske bibelselskapet 

midlar til å gi 16 500 barn ei gåve til jul. 

– Men vi kunne lett dobla dette talet på 

gåver om finansieringa var tilgjengeleg, 

seier generalsekretær Amir Elham i Det 

egyptiske bibelselskapet. • 



TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I BIBELSELSKAPET I EGYPT OG KATRI SAARELA/DET FINSKE BIBELSELSKAPET 

Ramez Atallah er mangeårig generalsekretær 

for Det egyptiske bibelselskapet. 

I dag er han seniorrådgiver, 

men brenner fortsatt for å 

formidle evangeliet til den oppvoksende 

generasjon i Egypt. 

Gjennom utgivelsen av 

Verdens beste bok har 

Bibelselskapet som 

målsetning å formidle 

• kunnskap om hvordan 

Bibelen ble til 

• forståelse for at bibeltekstene 

er autentiske og 

nær, eller identisk, med 

originalmanuskriptene 

• forståelse for at Gud alltid 

har ønsket at hans ord 

skulle være tilgjengelig for 

alle mennesker i verden 

på en klar og forståelig 

måte 

• takknemlighet for den 

enorme innsatsen, og de 

mange offer, generasjoner 

av troende har gjort for å 

bevare og oversette 

Bibelen 

Prosjektet har som mål 

å subsidiere 100.000 

eksemplar av boken og 

studiemateriellet. 

Verdens beste bok 

– Nå er Apostlenes gjerninger blitt min favorittbok i Bibelen. Den 

viser hvordan Gud oppfyller misjonsbefalingen, og at han på den 

måten også har skapt min familie og menighet her i Egypt. 

Det sier 16 år gamle Beshoy til Bibelselskapets 

medarbeider etter å ha gjennomført 

menighetens undervisningsopplegg 

om Bibelen, dens tilblivelse og ekthet. 

Det er Det egyptiske bibelselskapet som 

har utarbeidet studiemateriellet som benyttes. 

Det er utformet på bakgrunn av de 

helt spesielle vilkårene kristne lever under 

– i et land der de kun utgjør 10–15 prosent 

av befolkningen. 

– Innen islam er det aksept for at også de 

kristnes bok, Bibelen, er en hellig tekst. På 

mange områder avviker særlig Det nye 

testamentet fra Koranen. Dette blir gjerne 

forklart med at bibeltekstene – i motsetning 

til Koranen – har blitt forandret gjennom 

tidene, og derfor er Bibelen ikke lenger 

til å stole på, forklarer seniorrådgiver og 

tidligere generalsekretær for Det egyptiske 

bibelselskap, Ramez Atallah. 

Derfor er Bibelselskapet nå i ferd med å 

trykke Verdens beste bok. Dette er et 

studie opplegg tilpasset ungdom, og det 

imøtegår påstandene om at Bibelen har 

blitt forfalsket. 

Hvordan Bibelen kom til oss 

I flere år har Bibelselskapet distribuert 

boken Hvordan Bibelen kom til oss. Den har 

blitt møtt med stor interesse – til og med 

blant prester og kirkeledere som har 

opplevd å bli svar skyldig i møte med 

påstander om at Bibelen er forfalsket. 

Selv om den kristne befolkningen har vært 

hovedmålgruppe for utgivelsen, har mange 

ikke-kristne vist interesse for boken. 

– Ettersom dette er tema det sjelden 

undervises i – verken i eller utenfor kirkene, 

opplever vi bred interesse for å lære 

mer om Bibelens tilblivelse, de bibelske 

manuskriptene og de ulike oversettelsene. 

Men til nå har vi ikke hatt materiell tilpasset 

barn og unge, sier Atallah. 

Vestlig import 

Selv om Egypt er et av verdens eldste 

kristne land, og hele den egyptiske befolkningen 

i mange hundre år tilhørte den 

kristne kirke, blir Bibelen og kristendommen 

i dag betraktet som «vestlig import». 

– Mange, også kristne, har en veldig naiv 

14 


og begrenset forståelse for teksthistorien, 

og tenker at, Bibelen i likhet med Koranen, 

har blitt diktert på arabisk av Allah i himmelen, 

forklarer Atallah. 

Verdens beste bok er skrevet for barn og 

unge fra 12-årsalderen og oppover. Det er 

en forholdsvis liten bok – på bare 48 sider, 

men den svarer på en rekke nokså kompliserte 

teologiske tema. Kortfattet og med 

enkelt språk forklares det blant annet «Hva 

vi mener med bibelsk inspirasjon?», «Hva 

er kanon?» og «Hvorfor ble noen evangelier 

utelatt fra den kristne Bibelen?» 

– Med denne boken møter Bibelselskapet 

de egyptiske kirkenes behov. Vi tilbyr dem 

en relevant og effektiv ressurs for å styrke 

de kristne ungdommene i troen, og gi dem 

tillit til at de kan stole på Guds ord, sier 

Atallah. 

I søndagsskolene 

I Det egyptiske bibelselskap hovedkontor i 

Kairo er det etablert et «bibelsk opplevelsessenter 

for barn». 

– Etter et besøk i «Bibelverdenen» erfarer 

vi at mange søndagsskoleklasser ønsker å 

styrke undervisningen om Bibelen, dens 

tilblivelse og ekthet – og gjerne gjøre det 

ved hjelp av gode visuelle, pedagogiske 

hjelpemidler, sier Lois Nagieb, som har 

ansvar for kommunikasjon og informasjon i 

Det egyptiske bibelselskapet. 

Flere foreldre og søndagsskolelærere har 

derfor kjøpt ressursboken Hvordan Bibelen 

kom til oss. 

– Vi opplever ofte at barna går hjem og 

deler det de lærer med foreldre og søsken, 

og ofte kommer de tilbake til kirken med 

hele familien sin, smiler hun. 

Noen prester, kirkeledere og mer velstående 

familier har også vist sin takknemlighet 

for dette arbeidet ved å øke gavene 

til Bibelselskapet. 

– Det er likevel en utfordring for oss at en 

tredel av egypterne lever under fattigdomsgrensen 

og må klare seg på et beløp 

som tilsvarer ca. 15 norske kroner per dag. 

Særlig blant den kristne minoriteten er det 

mange fattige, sier Nagieb. 

For å sikre bred distribusjon og lik tilgang 

for alle –uavhengig av økonomisk situasjon, 

må Bibelselskapet subsidiere kostnadene 

for undervisningsmateriellet. 

Med Verdens beste 

bok styrker Det 

– Vi ønsker å kunne tilby Verdens beste egyptiske bibelselskapet 

satsingen på 

bok for bare fem kroner (10 egyptiske 

pund). Det innebærer 75 prosent rabatt på 

den vanlige salgsprisen, og forutsetter den oppvoksende 

hjelp fra internasjonale bibelvenner, sier generasjonen av 

Nagieb. 

kristne. De skal 

Interesse for Bibelen 

videreføre en 

– Tidligere prosjekter med ungdom har vist 

oss at de er svært interesserte i Bibelen, nesten 2000 år lang 

og at de er ivrige og takknemlige for å få kristen tradisjon i 

studere og lære, sier Lois Nagieb. 

sitt hjemland, og de 

skal motstå press 

og anklager fra 

majoritetssamfunnet 

som omgir dem. 

– Dette var første gang jeg deltok i bibelkonkurranse. 

Jeg har gledet meg til den i 

lang tid. Oversikten med spørsmål og svar 

hjalp meg til å holde fokus og ta hensyn til 

alle detaljer i tekstene. Mamma og pappa 

hjalp meg underveis, og på den avsluttende 

prøven scoret jeg nesten 90 prosent, forteller 

Erieny (13) gledesstrålende. • 



TEKST: BIBELSELSKAPET I FOTO: DET EGYPTISKE BIBELSELSKAP 

Historien om 

Mary Jones 

Mary Jones vokste opp i 

en landsby i Wales. Hos 

nabokona hadde hun lært 

å bli glad i Bibelen. Derfor 

sparte hun penger i flere 

år, helt til hun en dag i 

1800 gikk for å kjøpe seg 

en bibel. Men da hun kom 

fram, etter å ha gått fire 

mil til fots, fantes det ingen 

bibler å få kjøpt. Til 

slutt klarte presten hun 

møtte, likevel å skaffe 

henne en walisisk bibel. 

Denne presten, som het 

Thomas Charles, var i 1804 

en av stifterne av Det britiske 

og utenlandske bibelselskap 

(BFBS). 

Fortellingen om Mary 

Jones viste hvor stor 

mangelen på bibler var, og 

den grep både Charles og 

de andre stifterne sterkt. 

Den har siden vært selve 

grunnfortellingen i den 

verdensvide bevegelsen 

av bibelselskaper. 

Historien om Mary Jones 

tilrettelagt for dramatisering 

for barne- og ungdomsgrupper. 

Se www.bibeldagen.no og 

«Bibeldagen for barn» for 

mer informasjon. 

Årets bibeldagsprosjekt har stort fokus på barn og unge i Egypt. 

Bibeldagen 2023 – Bibler til Egypt 

I norske menigheter feires Bibeldagen gjerne på Såmannssøndagen. 

I 2023 er dette helgen 4 –5. februar, men dagen kan markeres når som 

helst i kirkeåret. 

De aller fleste kristne i Egypt tilhører den 

koptiske kirken, et av verdens aller eldste 

kirkesamfunn - med røtter som strekker seg 

tilbake til kirkefedrene. Men også ulike 

evangeliske kirkesamfunn er representert i 

landet. Alle egyptere tilhører en bestemt 

religion fra fødselen, og denne tilhørighet 

blir registrert på deres identitetskort. Det er 

nesten umulig å endre dette fra islam til 

kristendom, mens det motsatte ikke er 

noen problem. 

Innsamlingen på Bibeldagen 2023 går til: 

1. Å gjøre bibler og nytestamenter så 

rimelige at alle har råd til å kjøpe dem. 

2. En illustrert bibel på enkelt forståelig 

arabisk for barn i grunnskolen. 

3. Barnebibler for fattige familier. 

4. «Verdens beste bok» – en bok om 

Bibelen: En innføring i Bibelen i et land 

der de kristne hele tiden får høre at 

Bibelen er forfalsket. 

Egypt er preget av fattigdom, og de kristne 

har lenge vært under press. Imidlertid er 

det mye som tyder på at situasjonen har 

blitt noe lettere de siste årene. Et eksempel 

på det er at det er lettere å få tillatelser til å 

bygge kirker enn tidligere. Det har heller 

ikke vært angrep på kristne de siste årene. 

Ca. 10–15 prosent av innbyggerne i landet 

er kristne, hvilket betyr at de er født av 

kristne foreldre. For kirkene er det meget 

viktig at disse menneskene får god kjennskap 

til kristen tro og blir bevart i denne. 

Derfor er Bibelen spesielt betydningsfull for 

de kristne i Egypt. I denne situasjonen er 

det viktig at bibler og nytestamenter er tilgjengelige 

for alle som ønsker seg dem, 

uavhengig av hvor mye eller lite de har råd 

til å betale. Det er ikke mulig å dele bibler 

ut gratis, det vil bryte med de strenge 

religionslovene. Men så lenge de selges er 

dette OK. 


På Bibeldagen 2023 får vi blant 

annet være med å gi egyptiske 

barn som Maryam (bildet) tilgang 

til Bibelen. 

Be for Egypt! 

• Takk for det kan selges bibler i hele 

Egypt. 

• Takk for at kristne opplever stor frihet til å 

praktisere sin tro. 

• Be om at den oppvoksende generasjonen 

blir kjent med Bibelen, slik at de blir 

grunnfestet i kristen tro. 

• Be for Bibelselskapets bokhandler i Egypt 

– at de får være fyrtårn for Ordet for alle 

som går forbi – og kommer inn. 

• Be om at de kristne kirkene blir beskyttet 

mot terrorangrep. 

• Be om at det blir åpent i landet, slik at 

hele befolkningen kan få tilgang til 

Bibelens budskap. 

Inspirasjon til Bibeldagen 

På www.bibeldagen.no er det mye stoff til 

Bibeldagen. Dette er også stoff som kan 

deles på menighetens hjemmeside, eller 

brukes ved gudstjenester og møter. 

På Bibelselskapets hjemmesider finner du 

blant annet: 

• Prekenforberedelse til Såmannssøndagen 

• Forslag til forbønn 

• Historier og artikler fra bibelarbeidet i 

Egypt 

• PowerPoint-presentasjon 

• Film fra bibeldagsprosjektene 

• Tips til feiring av «barnas bibeldag» 

Bibeldagen 

Bibeldagen er menighetenes 

årlige feiring av 

Bibelen, og en anledning 

til å rette oppmerksomheten 

mot bibelmisjonsarbeidet 

i verden. 

På denne dagen: 

Feirer vi det Bibelen 

betyr, og har betydd, 

for oss som 

kirke, folk og land. 

Gir vi vår gave til 

land der Bibelen 

ikke er like lett 

tilgjengelig som 

hos oss. 

Ber vi for bibelarbeidet 

ute og 

hjemme. 

Hvordan gi? 

Gaver til Bibeldagen kan gis på følgende måter: 

VIPPS # 94418, skriv «Egypt», ditt navn og adresse i meldingsfeltet. 

Gavekonto: 3000.16.16869 

Foto: Andrea Rhodes 


BIBELGAVEN I UKRAINA 

TEKST: ANATOLIY RAYCHYNETS I FOTO: SIMEON LAWSON / DET UKRAINSKE BIBELSELSKAPET 

Anatoliy Raychynets er 

assisterende generalsekretær 

i Det ukrainske 

bibelselskap og lærte 

norsk som bibelskolelev i 

Tønsberg på 90-tallet. 

Han bor i Kyiv, mens hans 

kone Victoria og deres to 

barn, Kristina og Georgi, 

bor på Karmøy som flyktninger 

fra krigen. Victoria 

er ansatt i Det Norske 

Bibelselskap med ansvar 

fra traume-arbeid i 

Ukraina. 

– Ta med håp, 

gi oss bibler 

I disse dager opplever Ukraina en 

ny virkelighet. Millioner av kvinner 

og barn befinner seg i utlandet, og 

mange menn i Ukraina ønsker å se 

sine kjære igjen – de fleste har ikke 

sett dem siden krigen startet. 

I sommer og høst prøvde noen flyktninger å 

komme tilbake, men nye rakettangrep har 

ført til mangel på strøm og vann. Det er ingen 

oppvarming i bygningene, og på vinteren 

er dette utfordrende. Midt i grusomheten 

krigen medfører, opplever vi at folket sveises 

sammen på en spesiell måte. Vi ser at 

mennesker som møtes for første gang 

hjelper hverandre – ved å dele det lille de 

har. 

Mange hjelpeorganisasjoner gjør en flott 

innsats, og nå kommer de til oss for å få 

bibler. – De har innsett at mennesker ønsker 

noe mer enn bare praktisk og humanitær 

hjelp: De lengter etter budskapet om 

fred, håp og lys – det som Jesus brakte til 

jorden. Så trenger de også sjelesorg, 

følelsesmessig oppmuntring, og de trenger 

å oppleve kjærlighet. På grunn av dette er 

det fra tid til annen mangel på bibler. 

I begynnelsen trodde vi krigen ville bli kortvarig. 

Det vi har sett gjennom disse månedene, 

er at Ukraina forandres, og at vi forandres. 

Vi har lært å være hjelpsomme og å 

oppmuntre hverandre. Mennesker som 

gjemmer seg i bomberom og kjellere, trenger 

å bli oppmuntret og trøstet. Åpenheten 

for å høre er stor. Bibelselskapet får komme 

med det vi har, og med det beste noen kan 

formidle: Guds ord. 

Gjennom disse månedene har 

Bibelselskapet lært å samarbeide med 

mange hjelpeorganisasjoner og frivillige. 

En pastor sa da vi skulle til Kramatorsk: «Ta 

med håp, gi oss bibler. Mennesker venter 

på håp. Vi ser at de som får pakker med mat 

og medisiner, spør om vi kan si noe mer, og 

de spør om vi har bibler. Bibelen handler 

om håp, og den har et budskap om håp.» 

Takk til Norge, som har tatt imot mange 

ukrainske flyktninger! Flere av dem jeg har 

hjulpet ut fra krigssonen, har kommet til 

Norge, og jeg får mange tilbakemeldinger 

med takk: «Vi har kommet til et paradis», 

skriver de. Ikke alle ukrainere som kommer 

er kristne, og jeg tror norske kristne kan 

formidle Guds kjærlighet på en spesiell 

måte til dem. Dette er en stor misjonsmark 

for dere. Jeg kjenner ikke til så mange konkrete 

tilfeller selv, men vet at flere har blitt 

kristne etter at de kom til Norge. En kvinne 

skrev til meg: «Her møter jeg Gud». Hun er 

fra Sumi, like ved den russiske grensen. 

De kristne som kommer, kan bidra aktivt i 

menigheter i Norge. Jeg vet om flere fra 

Kiev som synger i kor og spiller piano, og 

mange har blitt flinke til å bringe hjelp tilbake 

til Ukraina. Disse menneskene kan bli 

et stort aktivum for norske menigheter. • 

18 


Østover 

JOSTEIN ØRUM 

Samholdet er sterkere 

enn noen gang 

Vi har mottatt store gaver til dette arbeidet, 

og alt har blitt brukt til å produsere bibler, 

både til Ukraina og til ukrainske flyktninger i 

andre land, til nødvendig drift, til strømaggregater 

for kontorene, og også varme 

klær til staben. Og ikke minst til drift av et 

stort traumearbeid, som vi like godt kunne 

kalle bibelsk sjelesorg. Hensikten er å 

hjelpe mennesker til å leve videre, selv om 

de har opplevd krigens redsler, mistet noen 

av sine nærmeste eller bare er dypt fortvilt 

over det som har rammet hjemlandet deres. 

Når dette skrives er alle kontorene til 

Bibelselskapet i drift, i Kharkiv, Kyiv og Lviv. 

I Kherson, som ble tatt tilbake fra russiske 

styrker, er det begrenset mulighet til å arbeide 

på grunn av harde kamper. Overalt er 

det stor etterspørsel etter bibler, og i samarbeid 

med de lokale kirkene deles nå de 

fleste bibler ut gratis. 

I de russisk-okkuperte områdene av Ukraina 

er det bare den russisk-ortodokse kirken 

som kan arbeide fritt. Andre kirker, både 

andre ortodokse, katolske og protestantiske 

kirker har måttet stoppe sitt arbeid, og 

mange ledere har enten forlatt området 

eller gått i skjul. 

En ukrainsk mann tar farvel 

Ingen står Det ukrainske bibelselskap nærmere enn oss i Norge, og 

det har vært en selvfølge fra første dag å gjøre det vi kan for både 

dem og ukrainere som nå bor spredt over hele Europa. 

På ukrainsk side varierer det kirkelige arbeidet 

– alt etter hvor langt fra fronten man 

er. I vest, området rundt Lviv, er det mange 

og tett konsentrasjon av kirker. Der driver 

de mottak av flyktninger fra øst, innsamling 

av mat og annet som trengs i krigsområdene. 

I en kirke jeg besøkte var rundt 1/3 

medlemmene bosatt utenfor landet, og jo 

lenger øst man kommer, jo tynnere blir det i 

rekkene. 

Krigen har også medført at samholdet 

mellom kirkene er sterkere enn noen gang, 

men det er ingen tvil om at situasjonen er 

spesielt vanskelig for den delen av den 

ortodokse kirken som er lojal mot Moskva. 

Noen prester er tiltalt for å ha samarbeidet 

med Russland, mange har forlatt kirken, og 

selv om de offisielt har brutt med patriarkatet 

i Moskva, mener nok de fleste at 

båndene fremdeles er tette. 

Der det er mulig å samles, er det stor tilstrømning 

til kirkene, og dette gjelder hele 

landet. Men flyalarm og bombeangrep gjør 

Mens Paulus foretok 

misjonsreiser vestover, 

dro de fleste andre 

apostlene mot øst. Her 

har kirken en nesten 

totusenårig tradisjon, 

men hva står igjen i 

dag? 

Jostein Ørums leting 

etter apostlenes spor 

er en tankevekkende 

reiseskildring som 

strekker seg fra 

Middelhavet og østover 

til India. 

Kirken i øst blør. De 

kristne utgjør en stadig 

mindre minoritet. Men 

de er stolte av sin arv 

fra apostlene, til tross 

for presset de lever 

under. 

Kr 349,- 

www.verbumforlag.no 

det utrygt i store deler av landet. • nummer 1 I 2023I Bibelgaven 19

BIBELGAVEN I NORGE 

TEKST : HELENE FAGERVIK I FOTO: THE BIBLE PROJECT 

Gratis på nett 

Du finner alle filmer på: 

bibel.no/bibleproject 

youtube – bibleproject norsk 

bibleproject.com/Norwegian 

Alt ligger gratis tilgjengelig 

på nett, det finnes ingen 

fysiske produkter. 

Forstå Bibelen med film 

«Tenk om flere av dem som i dag er kristne, men som ikke har et 

aktivt forhold til Bibelen, får hjelp og inspirasjon til å lese i den.» 

Med denne motivasjonen begynte en stab i 

Portland USA i 2014 å utvikle et stort bibliotek 

av forklarende filmer til Bibelen. 

– Vi må innse at det er mange som, også i 

voksen alder, synes Bibelen er uforståelig 

og vanskelig å ta fatt på. Derfor ser vi på 

det som en oppgave å gjøre rikdommen i 

bibeltekstene tilgjengelig for flere, sier Tim 

Mackie og Jonathan Collins som de siste 

åtte årene har tegnet og produsert filmer, 

podkaster, leseplaner og studieopplegg. 

Målgruppen er klar: Kristne som trenger 

hjelp til å ta Bibelen i bruk. 

BibleProject er en god kombinasjon av teologi 

og visuell kommunikasjon. Ved hjelp av 

animasjon har staben skapt filmer som skal 

gjøre det enklere å forstå Bibelen. 

Videoene er blitt kjent over hele verden, og 

endelig er de kommet på norsk. 

Vi elsker en slitt bibel 

Det Norske Bibelselskap har det samme 

hjertet som BibleProject-staben. Vi ønsker 

å åpne Bibelen for mennesker i vårt eget 

land – i kirkene og menighetene, men også 

utenfor landets grenser. 

Ønsket er at den skatten Bibelen er, må 

oppdages av flere – kanskje for første gang, 

eller på nytt. 

I sommer hadde Bibelselskapet en kampanje 

med overskriften: Vi elsker en slitt 

Bibel! Bibelen må bli åpnet, lest og brukt og 

fylles opp av understrekninger, slik at den 

kan bli et kjært eie og et anker for livet. 

«Les Bibelen» 

BibleProject er forklarende animasjonsfilmer 

av høy kvalitet. Målgruppen for filmene 

er unge fra 15 år og oppover. Dette er 

altså ikke tegneserier for barn, slik vi fort 

tenker når vi hører ordet animasjon. Ønsket 

om å få disse ressursene oversatt var stor, 

og i 2020 var det flere organisasjoner, 

menigheter og enkeltgivere som var med 

på en innsamling for å få «Les Bibelen»- 

serien oversatt til norsk. 


Johannes' 

openberring 

EIN SAMTIDSVISJON 

HANS JOHAN 

SAGRUSTEN 

Vi er stolte over at den norske versjonen av 

«Les Bibelen»-serien nå foreligger. Med 74 

videoer blir alle de 66 bøkene i Bibelen satt 

inn i sin historiske sammenheng. Videoene 

forklarer hovedtemaene i hver enkelt bok 

og hvordan boken henger sammen med 

den store fortellingen i Bibelen: Historien 

om Guds kjærlighet. 

Lange linjer 

Hans Johan Sagrusten har vært ansvarlig 

for oversettelsen av filmene som dekker 

Det nye testamentet. Han var i lang tid 

ansatt i Bibelselskapet som bibelbrukskonsulent, 

og har rik erfaring fra oversettelsen 

av Bibel 2011. 

– Arbeidet med BibleProject har vært svært 

spennende. Helheten i Bibelens fortelling 

kommer godt frem i videoene. Det er spesielt 

spennende å jobbe med å få frem de 

lange linjene gjennom den fascinerende 

samlingen av bøker som Bibelen er. Min 

erfaring fra tidligere oversettelsesarbeid 

hos Bibelselskapet har kommet godt med i 

dette arbeidet, sier han. 

Filmer på 6-8 minutter 

Synes du filmene går fort? Det er det mange 

som synes. Filmene er stappfulle av innhold 

og beveger seg raskt for å tegne det store 

bilde av hver bibelbok. 

Det var mange krav til oversettelse og til å 

gjenskape filmene med norske ord. 

Lengden på filmene skulle det også tas 

hensyn til, og hastighet på fortellerstemmen 

måtte tilpasses. 

Vi håper du likevel klarer å følge med, og at 

du ved hjelp av tegning og skrift får hjelp til 

å følge med gjennom de 6 til 8 minuttene 

hver film varer. 

Alle filmene er tilgjengelige i Nettbibelen 

på bibel.no, og på en egen YouTube-kanal: 

Åpne Bibelen 

Vi som følger Jesus har en bok 

Det er ikke en bok om teologi 

Det er ikke en regelbok 

Denne boka er en fortelling 

En fortelling om Gud og mennesket 

En fortelling Jesus sa han oppfylte 

Denne boka inneholder dikt, rim, brev, overraskende historier og nye ideer 

Men gjennom alt denne boka er full av Guds livspust 

For oss som følger Jesus er denne boka en skatt 

Boka er Livets tre 

Boka er en øyeåpner 

Åpne Bibelen med oss! 

Forfattar Hans Johan 

Sagrusten snur opp 

ned på vår lesing av 

Johannes' openberring, 

Bibelens siste bok. 

Med sin sterke biletbruk 

har boka spreidd 

håp, men òg frykt for 

det som skal koma. 

«Openberringa vil riste 

i oss. Ho vil dengje 

likesæla ut av oss», 

seier han. 

Forfattaren inviterer 

lesaren inn i ei verd der 

to tusen år gamle ord 

blir aktuelle og brennbare. 

Kr 349,- 


«BibleProject norsk» • nummer 1 I 2023 I Bibelgaven 21

BIBELGAVEN I AFRIKA 

TEKST: KONSTANSE RAEN I FOTO: DEI SAMEINTE BIBELSELSKAPA/DEN UNGE SAMARITAN-PROSJEKTET 

«Den unge samaritanen», 

eller «Young Samaritan» er 

eit livsmeistringsprogram 

for ungdommar i Afrika. 

Programmet bruker forteljingar 

frå Bibelen til å 

styrkje kunnskapen og 

haldningane ungdommane 

har om viktige tema som 

utdanning og karriere, 

kjønnsbasert vald, og 

reproduktiv helse. 

Bibelselskapets veteran i Afrika, Konstanse Raen, omgiven av skodespelarane (f.v): Miriam (Mercy Maliki), Sam (Lewis 

Leshan), Simon (Raymond Ofula). 

Miriam og Samuel 

Ein ny film, Miriam og Sam, blir no lansert i regi av Dei sameinte bibelselskapa 

(UBS) i Afrika. Filmen er finansiert av Det Norske Bibelselskap 

med støtte frå Digni. 

I kontrast til klasseromsundervisning 

mange stader 

i Afrika, er dette opplegget 

basert på deltaking, 

leik, rollespel og opne 

diskusjon der ungdommane 

får snakke og bli 

høyrt. 

Med filmen Miriam og Sam 

vil programmet få ein ny, 

spanande og engasjerande 

ressurs som bibelselskapa 

og lokale kyrkjer 

kan bruke blant ungdommane. 

22 Bibelgaven I nummer 1 I 2023 

Miriam og Sam er ein ny og etterlengta 

komponent til det populære ungdomsprogrammet 

«Young Samaritan», som er eit 

opplegg for unge i alderen 12–19 år. Eit ressurshefte 

med tittelen «My Journey of life» 

er allereie prøvd ut med suksess i fleire 

land, og i meir enn 15 land ventar dei 

spente på filmen og vidare opplegg. 

«Dette heftet talar om meg,» sa ein 12 år 

gamal gut i Zambia då han jobba med heftet. 

Materiellet er utarbeidd med mål om å 

hjelpe unge menneske til å legge realistiske 

planar for framtida og sjølv ta ansvar 

for sine liv som vaksne. Viktige tema som at 

«du er verdifull», respekt og grensesetting, 

seksualitet, gruppepress, menneskerettar 

og miljø, utdanning og risiko for radikalisering 

blir tekne opp – alt forankra i eit kristent 

verdigrunnlag. 

Filmen om Miriam og Sam tek opp dei same 

tema som i heftet, men no presentert i ei 

spanande forteljing i dramatisert form. 

Hovudpersonane på 15 år kjem frå totalt 

forskjellig bakgrunn. Guten Sam veks opp i 

fattigdom i slummen. Han er medlem av ein 

gjeng som driv med småkriminalitet og dermed 

lett kan bli bytte for radikalisering. 

Miriam veks opp ein trygg middelklassefamilie 

utan bekymring for det daglege, så 

ho er mest opptatt av seg sjølv og sine interesser 

som er media, popmusikk og sport. 

Ho er i opposisjon til det meste, og føler at 

ingen forstår henne. Men livet får brått ei ny 

vending: Ein dag blir ho vitne til at mobben 

jaktar på ein gut (Sam) for å drepe han. 

Spontant opnar ho porten og reddar guten. 

Dermed møtest to unge med totalt ulik bakgrunn 

og utsikter. Det gir anledning til å ta 

opp mange aktuelle problemstillingar som 

unge i Afrika i dag kjenner på kroppen og 

som kan diskuterast etter at filmen er vist.

Karl Ludvig 

Reichelt 

MISJONÆR MELLOM 

ØST OG VEST 

NOTTO THELLE 

Raymond Ofulu spelar rolla som kioskeigaren Simon i den nye filmen Miriam og Sam. 

Over 600 søkte på roller i filmen 

Arbeid med tema og tilrettelegging av filmen 

har gått over fleire år, med innspel frå 

unge, foreldre, lærarar og leiarar. Lars 

Jørgen Mørland er regissør og har ansvar 

for manus og opptak saman med 

Konstanse Raen, som har det administrative 

ansvaret. Produksjonen er gjort i samarbeid 

med eit filmselskap i Nairobi: Good News 

Production International (GNPI). Nairobi har 

etter kvart mange fagfolk innan film og 

media og har god rekruttering innan bransjen. 

For å få skodespelarar til filmen, vart det 

sendt ut beskrivingar for 12 roller, slik at 

folk kunne melde seg. Over 600 melde seg 

og fleire hadde tidlegare erfaring frå teater 

og film. Dei som blei tatt ut, uttrykte stor 

glede over å delta i ein film med eit så 

meiningsfullt innhald (sjå helsing frå 

Raymond Ofulu). 

15 land er klare til å bruke filmen 

Filmen har så langt to episodar på 40 minutt 

og blir lansert på engelsk og fransk. 

Kvaliteten er så god at filmen vil bli 

presentert på Zanzibar Internasjonale 

Filmfestival i 2023. Men det viktigaste er 

at 15 nasjonale bibelselskap står klare til å 

bruke filmen som ei hovudsatsing for å nå 

ut til tusenvis av unge. 

Eg ser denne filmen som ein moteffekt 

til all rotenskap som blir vist på 

populære kinoar. 

Hilsen frå Raymond Ofulu, kjent 

skodespelar i Kenya som i filmen har rolla 

som kiosk-eigaren Simon. Han seier: 

«Då eg melde meg til å spele i denne filmen 

ante eg ikkje at eg ville møte menneske 

som hadde nøyaktig dei Men livet får brått 

ei ny vending: Ein dag blir ho vitne til at mobben 

jaktar på ein gut (Sam) for å drepe 

han. Spontant opnar ho porten og reddar 

guten. Dermed møtest to unge med totalt 

ulik bakgrunn og utsikter. 

Heilt sidan film som medium blei oppfunne, 

har han blitt brukt for å påverke. Etter mitt 

syn har film dessverre hatt meir negativ enn 

positiv innverknad på dei moralske standardane 

i samfunnet. Desto viktigare er det 

at engasjerte kristne med kunnskap, talent 

og midlar kan skape historier som formar 

unge sinn etter kristne verdiar, og let dette 

vere ein moteffekt til all rotenskap som blir 

vist på populære kinoar. 

Eg er derfor glad for å ha ei rolle i denne 

satsinga, og eg takkar Gud for høvet til å 

spele i ein film som kan påverke.» • 

Den norske misjonæren 

Karl Ludvig Reichelt 

(1877-1952) dro til Kina 

med et brennende kall 

om å frelse buddhister. 

Arbeidet hans ble møtt 

med begeistring og 

motstand. I Norge ble 

han hardt angrepet, og 

måtte til slutt forlate 

Det Norske 

Misjonsselskap. Etter 

bruddet startet han 

Buddhistmisjonen som 

vi i dag kjenner ved 

navnet Areopagos. 

Kr 449,- 



Foto: Andrea Rhodes 

FOTO: HANS J. SAGRUSTEN 

«Lær den unge veien han skal gå, så forlater han 

den ikke når han blir gammel» (Ordspråkene 22,6). 

Maryam (til høyre) har fått en bibel, og hun får dele gleden 

over den med sin venninne. Ikke alle barn og unge i Egypt er 

så heldige. Din gave på Bibeldagen er et bidrag i arbeidet 

med å gi mange som trenger det en bibel. 

Gi din gave på vedlagte giro, eller på VIPPS 94418 

(husk å skrive EGYPT og ditt navn og adresse 

i meldingsfeltet), eller gå inn på www.bibelgaven.no 

og gi din gave der.

Bibelgaven 1/2023

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?