Bibelgaven 3/2023

3 23
BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID
Hovedtema
Bibelen
i Afrika
Når mennesker, som disse unge kvinnene i Etiopia, får et skriftspråk, får de også
mulighet til å lese Guds ord på «hjertespråket». Samtidig er språk drivkraften for alt
annet utviklingsarbeid og helsearbeid. Språkutvikling, oversettelse og leseopplæring
er derfor hovedsatsingsområder for bibelselskapene i Afrika.

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET
BIBELGAVEN nummer 3 2023
Årgang 62
Bibelgaven (tidligere: Nytt om
Bibelen) kommer ut fire ganger i året.
Bladet sendes gratis til alle givere og
andre interesserte.
Menneskefiskere
OPPLAG DETTE NUMMER:
18.000
Ettertrykk er tillatt ved
kildeangivelse.
BIBELMISJONENS GAVEKONTO:
3000.16.16869
VIPPS: 94418
REDAKTØR
Bjørn Håkon Hovde,
bhh@bibel.no
I REDAKSJONEN
Ann-Catherine Kvistad,
ack@bibel.no
Ole Sevrin Nydal,
osn@bibel.no
ANSVARLIG REDAKTØR/
BIBELMISJONSLEDER:
Bernt G. Olsen
bgo@bibel.no
FORSIDEFOTO:
Andrea Rhodes
LAYOUT:
Ole Arnøy
TRYKK:
Andvord Grafisk as
BIBELGAVEN
Postboks 6624 St. Olavs plass,
0129 Oslo
GENERALSEKRETÆR:
Øyvind Haraldseid, oh@bibel.no
MELDING OM
ADRESSEENDRING:
Telefon 47 97 64 70
giver@bibel.no
«En gang han gikk langs
Galileasjøen, fikk han se
Simon og Andreas, bror til
Simon. De holdt på å kaste
not i sjøen, for de var
fiskere. Jesus sa til dem:
«Kom og følg meg, så vil
jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
Straks lot de
garnet ligge og fulgte
ham». Markus 1,16-18
Det er få bibeltekster jeg har talt oftere
over enn denne. Den har fascinert meg i
alle år. Lenge virket det så usannsynlig
at de bare uten videre skulle oppgi yrket
sitt på timen og begynne en ny karriere.
Det trigget min nysgjerrighet. Hadde
bibelteksten utelatt helheten og tidsperspektivet
i det som skjedde, eller
kunne det være andre ukjente faktorer
som gjorde at dette fremsto som en
merkelig tekst?
Senere har jeg funnet ut at det på Jesu
tid slett ikke var en uvanlig situasjon
«å kalle disipler»: Den lokale rabbineren
i synagogen, som underviste barna i
lokalsamfunnet, ville på et tidspunkt i
«skolegangen» utfordre noen få
utvalgte, som han så på som de aller
mest lovende. Da ville han si: «Kom og
følg meg», og den utvalgte ville - stolt
som en hane - begynne å følge sin
mester. Det fantes ikke noe større enn
å bli kalt til disippelskap. At disse gutta,
som teksten nevner, var fiskere betyr at
de ikke hadde nådd opp i konkurransen.
De var sendt hjem for å gå i lære hos sin
egen far så også de kunne bli fiskere.
Men bibelteksten forteller oss at det
kommer en mer eller mindre fremmed
Øyvind Haraldseid
GENERALSEKRETÆR
I BIBELSELSKAPET
rabbi (lærer) til dem. Han
ser og kjenner deres
potensiale. Og han kaller
dem til å bli hans disipler.
Det var ikke rart at de
lot garna ligge og fulgte
ham. Det var det største
de kunne oppleve i livet.
Senere får de befalingen
om å gå ut og gjøre alle
folkeslag til disipler. På
denne måten sier den lille teksten noe
om radikaliteten i Jesu ord til mennesker
på sin tid, og til alle tider etterpå.
Disippelskapet er ikke for de få, det er
for alle.
Det er dette budskapet som vi, i samarbeid
med bibelselskapene rundt om i
verden, ønsker å formidle til stadig nye
mennesker. Også de som ikke opplever
seg sett, hørt og verdsatt. Ofte opplever
vi hvordan mennesker i møte med Guds
ord får sine liv endret ved at de ser seg
selv som elsket og gis et viktig oppdrag.
I dette nummeret av Bibelgaven setter
vi fokus på bibelarbeidet i Afrika. Også
der trenger mennesker å få høre Jesu
ord. De trenger å høre at Jesus taler til
dem: «Kom og følg meg». Vi ber om at
mange skal ta utfordringen, la «garna
ligge» og følge ham – for senere selv å
bidra ved å «gjøre disipler».
Takk at du er med oss i dette arbeidet
og på den måten bidrar til at disippeloppdraget
ikke stopper, men lever og
ruller videre til nye steder og nye
mennesker.
Takk at du gir og takk for at du ber! •
2
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

FOTO: JOAQUIM DASSONVILLE
s
12
I Kamerun driver Bibelselskapet et omfattende prosjekt for tenåringsmødre, ungdom og
kvinner som har vært ofre for prostitusjon og seksuell utnyttelse. Melvis og døtrene hennes
var med på en av Esther-leirene. Les mer side 12-14
3 23
AFRIKA: Det nye kristne kontinentet 4
ETIOPIA: En vitnemålsutdeling utenom det vanlige 6
BURUNDI: «Bibelen er i sentrum for alt vi gjør» 8
BURUNDI: Kampen mot traumer 10
KAMERUN: Unge mødre på leir i Ngaoundéré 12
KAMERUN: Full av visjonar og pågangsmot 15
KAMERUN: Pere-bibelen sprer seg til Nigeria 16
ERITREA: «Gud snakker mitt språk. Han er ikke en fremmed Gud» 18
BURKINA FASO: Bibelen for første gong på bissa 20
UKRAINA: 500 dagar og netter med full krig 22
NORGE: Biblar på alle språk 23
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 3

BIBELGAVEN I AFRIKA
TEKST: BERNT GREGER OLSEN I FOTO: BIBELSELSKAPET I ANGOLA
Bernt G. Olsen
BIBELMISJONSLEDER
«Mange land i Afrika
har svært mange
språk, og det er en
stor utfordring å gjøre
Bibelen tilgjengelig for
alle på deres eget
morsmål. For det er
først da Gud kommer
helt nær, og snakker
til den enkelte direkte
og personlig. Derfor
trenger de nasjonale
bibelselskapene i
Afrika vår hjelp.
Når vi gir hjelp til
bibeloversettelse til
nye språk, gjøres de
lokale bibelselskapene
i stand til å trykke
flere bibler. Det skjer
fordi våre penger
brukes til å trykke
bibler, mens inntektene
fra bibelsalget
går til oversettelse.
Din gave er derfor en
hjelp til å spre flere
bibler i Afrika.»
Umbangala-folket i Angola teller om lag 400 000 mennesker. Dette folket, i den nordlige provinsen Luanda Norte, har
aldri tidligere kunnet lese noen del av Bibelen på sitt eget språk. Derfor var gleden stor da Det nye testamentet i fjor
endelig kunne innvies, og den nye oversettelsen feires.
Det nye kristne kontinentet
Vi har alle litt ulike bilder når vi tenker på Afrika. Det første bildet
som kommer til meg er overfylte kirker, hvor du må komme en time
før gudstjenesten begynner for å få plass.
Kirkene er fylt av mennesker, unge og
gamle, som er dypt takknemlige for at de
kjenner Jesus. De viser stor begeistring for
sin tro og deler den gjerne med andre
mennesker.
Litt for ofte er det dessverre også andre
bilder som kommer opp: Krig, fattigdom,
sult og tørke. Også det er sant – noen
steder – for dette er en stor verdensdel.
Kontinentet oppviser store forskjeller: Det
største skillet finner vi nord og sør for
Sahara. Nord-Afrika er helt dominert av
islam. Bibelarbeidet er der ganske likt slik
det drives i Midtøsten og Gulf-området.
Det sørlige Afrika er nesten helt dominert
av kristne, mens det i de sentrale delene av
kontinentet både bor muslimer og kristne.
Ulike behov
Det er dette som gjør at det er store forskjeller
på bibelselskapene i Afrika. Mange
bibelselskap er helt selvgående, de har
stort bibelsalg og trenger ingen støtte til
bibelspredning.
Men mange land i Afrika har svært mange
språk, og det er fortsatt en stor utfordring å
gjøre Bibelen tilgjengelig for alle på deres
eget morsmål. Derfor trenger de nasjonale
bibelselskapene vår hjelp. Selv om de
fleste afrikanere snakker og forstår hovedspråket
(i de fleste land er det engelsk
eller fransk), så er det noe helt annet å lese
Bibelen på sitt eget språk. Det er da Gud
kommer helt nær, og snakker til den
enkelte direkte og personlig.
4
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

Leseopplæring
Et eksempel på dette er språket Hadiyya i
Etiopia. Vi støttet oversettelsen av Bibelen
til dette språket, men mange har ikke lært å
lese, eller de har ikke lært å lese sitt eget
språk på det nye alfabetet.
Hadiyya byttet fra det amhariske til det
latinske skriftspråket på 90-tallet. Mange
av dem som kunne lese og skrive hadde
lært seg dette på det amhariske skriftspråket,
og også disse menneskene blir nå
regnet som analfabeter ettersom alfabetet
er endret.
Det er derfor et stort behov for både grunnleggende
lese- og skriveopplæring, og
opplæring i det latinske alfabetet. Sammen
med Bibelselskapet i Etiopia har vi startet
et program for å utvikle nødvendig opplæringsmateriell
og tilby lese- og skriveopplæring
i samarbeid med lokale kirker og
myndigheter.
Programmet vil dermed dekke et grunnleggende
behov blant hadiyya-befolkningen
og samtidig bidra til at myndighetene
kan gjennomføre deres egen strategi for
lese- og skriveopplæring blant voksne.
Også i andre land inngår leseopplæring i
bibelselskapenes arbeid. Det gjøres selvsagt
for at mennesker skal kunne lese
Bibelen, men også fordi lesekunnskap er
viktig for deres egen selvaktelse og for
folkets mulighet til å bedre sin livskvalitet.
Bibeloversettelse
Det er Etiopia som er vår største samarbeidspartner
i Afrika, og det er bare Ukraina
som mottar mer støtte fra Det Norske
Bibelselskap. Støtten går både til bibeloversettelse,
leseopplæring og til arbeid
som retter seg mot holdninger og måter å
leve på. I år er det 20 år siden vi startet
dette viktige samarbeidet som år for år har
vokst mye.
Så når vi i år støtter godt over 20 ulike
prosjekter i Afrika fordelt på 12 land, så er
det fordi vi ser hvor viktig arbeidet er. Og
hvor stor betydning det har for kirkenes
fortsatte vekst.
Forfølgelse
I deler av Afrika er det angrep mot kirker og
kristne. Bibelselskapet opplevde det for
noen år siden da terrorgruppen Boko Haram
angrep en landsby i den nordlige del av
Kamerun og drepte to av Bibelselskapets
medarbeidere.
Da De forente bibelselskaper markerte sin
årlige bønnedag 9. mai i år, kom kristne fra
Maroua, hovedbyen i den nordlige regionen
av Kamerun, sammen for å be og takke for
at Guds ord fortsetter å være en kilde til
trøst, og deres våpen mot frykt og håpløshet.
– Temaet for årets bønnedag var «vintreet
og greinene». Dette oppmuntret oss til å
forbli knyttet til Jesus, fordi han alene kan
gi oss liv. Han er treets rot, og vi er greiner
knyttet til ham. Tross terror, redsler og
undertrykkelse føler vi Kristi nærvær, forteller
Pierre Aboulko, som er Bibelselskapts
stedlige representant.
Etiopia
Pierre Aboulko ber for mennesker som rammes av
forfølgelse og terror.
Tilsvarende er situasjonen spent i Somalia
og andre deler av det østlige og sentrale
Afrika, og vi har sett mange ulike angrep
mot kristne. I tiden som kommer ønsker vi
fra norsk side å gjøre mer for denne delen
av Afrika.
Evangeliet til alle
For Afrika er det nye kristne kontinentet.
Det er helt naturlig at det leses fra Bibelen
eller sendes en andakt på flyplassen i
Nairobi. Vi har mange meget dyktige og velutdannede
medarbeidere på dette kontinentet.
Det er et privilegium å kunne arbeide
med dem, og se hvor viktig vår støtte er for
å nå flere mennesker med evangeliet. Så
løser det på ingen måte alle problemer, men
når evangeliet får feste, gjør det også noe
med hvordan man lever. •
Fra en bibeloversetters skrivebord
i Etiopia
Bibelselskapet i Etiopia er
et stort bibelselskap, og
årlig distribuerer det én
million bibler. Landet har
imidlertid over 80 språk
og folkegrupper, og
Bibelen finnes i dag kun
på noen få av disse språkene.
Innen 2025 er målet
at oversettelse av Bibelen
til alle landets språk skal
være påbegynt.
Vår støtte går derfor primært
til oversettelse. Vi har
også diakonale prosjekter
i Etiopia som mottar støtte
fra Norad gjennom Digni.
Et av prosjektene retter
seg mot forebygging av
hiv og aids, mens det
andre handler om lese- og
skriveopplæring.
I samarbeid med De
forente bibelselskaper
støtter vi også arbeidet i
12 andre afrikanske land,
og du kan lese om noen av
dem i denne utgaven av
Bibelgaven.
Foto: Hans Johan Sagrusten
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 5

BIBELGAVEN I ETIOPIA
TEKST OG FOTO: OLE SEVRIN NYDAL
Fakta om hadiyya:
• Språket ble først beskrevet
og skriftliggjort
fra 1970- og 1980-tallet.
I 1984 publiserte Dr.
Haileyesus Engdashet en
bok om fonologien i
hadiyyaspråket.
• Det nye testamentet
på hadiyya var ferdig i
1993. Siden den gang
har kirkene og folket
bedt Bibelselskapet i
Etiopia om å oversette
hele Bibelen.
• Da prosjektet ble
startet i 2001, regnet en
med at 1 284 000 mennesker
ville nyte godt av
den nye oversettelsen.
I dag er tallet trolig
høyere.
• Det Norske
Bibelselskap har støttet
en revisjon av oversettelsen
av Det nye testamentet
fra 1993 og den
aller første oversettelsen
av Det gamle testamentet.
Tekst: Hans Johan Sagrusten
Styrelederen i Bibelselskapet i Etiopia, Tesfatsion Dalellew, deler ut vitnemål til en av studentene i lese- og skriveopplæringsprogrammet.
En vitnemålsutdeling
utenom det vanlige
Bibelselskapene bruker store ressurser på å oversette Bibelen til
menneskers hjertespråk. Men forutsetningen er at mottakerne kan
lese og forstå sitt eget språk.
I slutten av mai deltok jeg på en helt spesiell
seremoni i Hadiyya-regionen i Etiopia,
som ligger sju-timers kjøretur sør-vest for
hovedstaden Addis Abeba. I en stor hall var
det samlet over 300 mennesker, inkludert
kirkeledere og direktøren for de regionale
utdanningsmyndighetene. Dette var en
vitnemålsutdeling utenom det vanlige.
Nytt alfabet
Siden 2020 har Bibelselskapet i Etiopia,
med støtte fra Digni og Det Norske
Bibelselskap, tilbudt lese- og skriveopplæring
for den den voksne hadiyya-befolkningen.
De regionale utdanningsmyndighetene
anslår at kun 25 prosent av den
voksne befolkningen kan lese og skrive på
sitt eget morsmål. En av årsakene til den
lave andelen er at Hadiyya-regionen i 1994
besluttet å endre det offisielle alfabetet fra
amharisk til latinsk. I overgangen fra det
amhariske til det latinske alfabetet var det
mange voksne som falt fra på grunn av
manglende opplæringstilbud.
Prosjektet for lese- og skriveopplæring har
utviklet nye tekstbøker tilpasset den
voksne befolkningen. Over 70 frivillige
lærere har fått omfattende kursing, og de
har startet 39 klasser i seks kommuner med
støtte fra lokale kirker som blant annet
tilbyr gratis undervisningslokaler.
To klasser har også blitt etablert i det
regionale fengselet etter forespørsel fra
myndighetene.
6
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

Mange av studentene er kvinner som for første gang har
fått muligheten til å delta i et lokalt tilpasset lese- og
skriveopplæringstilbud. Her leser en av de kvinnelige
studentene fra tekstboken.
Leseferdighet gir kirkevekst
Belayneh Chafamo, som er en av de to
regionale koordinatorene for programmet,
fortalte at over 3000 kvinner og menn har
fått gratis undervisning. Så langt har over
2500 av dem fullført undervisningen og
tilegnet seg grunnleggende lese- og
skriveferdigheter på sitt eget morsmål.
Undervisningsmaterialet og -metoden er
nøye tilpasset de voksnes erfaring og livssituasjon,
noe som bidrar til mer effektiv
læring. Det internasjonale fagmiljøet har
også understreket viktigheten av å lære og
lese på sitt eget morsmål, ettersom dette
gir grunnlag for videre utdanning, deltakelse
i lokalsamfunnet, og et sterkere eierskap
til egen kultur og identitet. Ledere fra
ulike kirkesamfunn uttrykte en dyp takknemlighet.
De fortalte at programmet har
ført til økt deltakelse i kirkenes aktiviteter,
og de lovet å fortsette og styrke sin støtte.
Direktøren for de regionale utdanningsmyndighetene,
Kasahun Lombebo, takket
Bibelselskapet i Etiopia. Han fortalte at
lese- og skriveopplæring for den voksne
befolkningen er en mangelvare, og at
myndighetene betrakter programmet som
Belayneh Chafamo er en av de lokale koordinatorene for
lese- og skriveopplæringsprogrammet. Her forteller han om
progresjonen og viktigheten av lese- og skriveopplæring
for voksne.
et viktig initiativ for å bekjempe fattigdom.
Barna feirer sine foreldre
Kesahun bemerket at dette var en uvanlig
seremoni. Vanligvis er det foreldrene som
deltar på barnas vitnemålsutdeling, men i
dag er det motsatt. I dag er det barna som
feirer sine foreldres uteksaminering. Han
oppmuntret studentene til å ta bruk sine
lese- og skriveferdigheter for å tilegne seg
ny kunnskap som kan berike dem selv, familien
og lokalsamfunnet. Kesahun var også
klar på at myndighetene ville bidra slik at
initiativet kan utvikles og etableres i nye
områder av Hadiyya-regionen, noe som vil
være et viktig fokus i programmets neste
fase fra 2024 til 2027.
Hadiyya-befolkningen anslås til å utgjøre
mer enn to millioner mennesker. Når 75
prosent av dem mangler leseferdigheter i
sitt eget språk, viser det hvilke enorme
utfordringer Bibelselskapet står overfor.
Det etiopiske bibelselskapet er helt avhengig
av støtte fra internasjonale bibelvenner
for å kunne opprettholde dette
Den første boken
på hadiyya
Abram Lelago var koordinator
for bibeloversettelsen
til hadiyya og kambatta.
På begge språkene
kom Det nye testamentet
ut i 1993, og man har
arbeidet med Det gamle
testamentet siden 2001.
Han minner om hvor
viktige de nye oversettelsene
er.
– Vi må huske at hadiyya
bare har vært et skriftspråk
de siste førti årene.
Det nye testamentet i
1993 var den første trykte
boken i historien på
hadiyya.
– Så i tillegg til at de nye
biblene er viktige for kirkene,
er de også viktige for
disse mindre språkgruppene.
De nye bibeloversettelsene
er med og sikrer at
disse språkene kommer til
å overleve.
Tekst og foto: Hans Johan Sagrusten
viktige arbeidet. • nummer 3 I 2023I Bibelgaven 7

BIBELGAVEN I BURUNDI
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: OLE SEVRIN NYDAL
Pastordatter og
dommer
Marjorie Niyungeko er
datter av en av de første
anglikanske prestene i
Burundi.
– Hjemme bad vi hver dag,
og vi var alltid til stede på
søndagsgudstjenestene,
men selv opplevde jeg
ikke å ha noe nært forhold
til kirken. Min far og mor
flyttet stadig fra provins til
provins for å plante nye
menigheter, og det var
utfordrende for oss barna,
forteller hun.
Marjorie ble sendt på
kostskole – og begynte
etter hvert med studier i
jus ved universitetet i
Bujumbura, hovedstaden i
Burundi. Hun ble juridisk
magistrat og arbeidet
nesten 10 år som dommer
i det som tilsvarer
Lagmannsretten i Norge.
Fra 1995 ble hun kalt til å
lede Bibelselskapet sitt
arbeid i Burundi.
Marjorie er enke, men har
fem barn – tre døtre og to
sønner. Den nest eldste
datteren er utdannet lege
og bor og arbeider i
Sverige sammen med sin
ektemann.
Etter en innholdsrik tjeneste, og 28 år som generalsekretær for Bibelselskapet i Burundi, går Marjorie Niyungeko nå av
med pensjon.
«Bibelen er i sentrum for alt vi gjør»
– Behovet for Bibelen blir ofte undervurdert av mennesker i Vesten, fordi
de tenker at hvis man trenger en bibel, så bare kjøper man en. Men
mange har ikke mulighet til det, når de sliter med å ha nok å spise.
Marjorie Niyungeko har et mildt, men
bestemt uttrykk.
Juristen, og den tidligere lagrettedommeren
i burundisk rett, har vært en av de mest
fremtredende skikkelsene innen bibelarbeidet
i Afrika de siste tiårene.
– Alle programmene vi driver bidrar til en
endring av folks liv. Vårt program for leseog
skriveopplæring oppleves kanskje
merkelig for vestlige mennesker. Men for
oss har det enorm betydning. I Afrika finnes
til og med pastorer som ikke kan lese.
– De prestene som mangler lesekunnskap
oppsøker andre kristne, som leser høyt for
dem, og forklarer dem meningen med bibeltekstene.
Påfølgende søndag vil presten
forrette til sin menighet om det han har hørt
fra andre, forklarer Marjorie.
Lese- og skriveopplæringen er selvsagt
viktig for pastorer og kirkeledere, men lesekunnskap
hjelper hele folket til å bli kjent
med Guds ord, formidle det til andre, og
ellers orientere seg i samfunnet.
– Leseopplæring er virkelig misjon, slår
Marjorie fast.
Borgerkrigen
– Da jeg 1. september 1995 begynte som
generalsekretær i Bibelselskapet måtte jeg
øyeblikkelig sette meg inn i de økonomiske
betingelsene for arbeidet, forteller hun.
Men det var ikke eneste utfordringen: Fra
1993 hadde det rast en borgerkrig mellom
hutu og tutsi-befolkningen i Burundi.
Landets første demokratisk valgte president
var blitt drept. Den tidligere generalsekretæren
i Bibelselskapet var også visepresident
i parlamentet, og også han ble
drept sammen med presidenten.
Bibelselskapet hadde dermed stått uten
leder i to år.
Under disse forholdene var det Marjorie
Niyungeko kom med i bibelarbeidet.
– For meg føltes det likevel som å komme
hjem. Etter å ha vokst opp under en prekestol,
og etter å ha gjenfunnet min tro, virket
det som et godt og riktig valg å jobbe med
Bibelen for menneskene.
– Jeg tenkte at jeg i arbeidet som generalsekretær
ville bygge meg selv som kristen
og bekrefte min frelse gjennom tjenesten,
sier Marjorie.
8
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

Utfordringer
En stor utfordring for oss har vært at
Bibelselskapet forplikter seg på interkonfesjonalitet.
Vi skal favne om både protestanter
og katolikker, noe jeg personlig setter
pris på. Men det har også medført store
utfordringer:
– Da vi publiserte et prøvehefte som inneholdt
en ny bibeloversettelse til kirundi*,
brukte vi et navn på Jesus Kristus som ikke
ble akseptert. I vårt land uttales og skrives
navnet «Jesus Kristus» noe ulikt i katolsk og
protestantisk tradisjon. Så hvis vi bruker
den ene skrivemåten i våre bibler, betyr det
at den andre parten ikke godtar den.
Utro tjener
– En annen utfordring i min tjeneste handlet
om en person i staben som hadde forsøkt å
underslå midler. Bedrageriet ble avslørt,
men jeg så hva som var blitt forberedt. Da
jeg konfronterte personen, innrømmet hun
først å stå bak, og bad om tilgivelse.
Senere gikk personen tilbake på tilståelsen
– og nektet å ha noe med svindelen å gjøre.
– Dette opplevde jeg som svært vanskelig.
Selvsagt kunne jeg tilgi, men da måtte personen
stå for det som var gjort. En slik
medarbeider kunne jeg ikke ha tillit til. Jeg
sov ikke på flere dager, men innså til sist at
hun måtte sies opp. Da saksøkte hun oss,
men hun vant ikke fram med søksmålet,
forteller Marjorie.
To år senere kommer denne personen til
Bibelselskapets kontor sammen med sin
pastor. Hun bekjente på nytt det som var
gjort, og bad igjen om tilgivelse.
– På tross av at jeg har vært dommer i rettsvesenet,
var jeg antakelig naiv. Jeg trodde
at slike ting ikke kunne skje i et kristent
miljø. Men jeg lærte av denne episoden - at
man finner alle typer mennesker også i
kristen sammenheng.
Traumebehandling
– Hva er de kommende behovene for
Bibelselskapet i Burundi?
– Det er et behov som ikke er et nytt, men
som stadig er der: Som Bibelselskap skal vi
være til stede for en befolkning som har
gått gjennom alle smertene en borgerkrig
medfører, og som har ødelagt forholdet
mellom mennesker.
Borgerkrigen i Burundi var hovedsakelig
etnisk betinget, men hutuer og tutsier er
tett sammenvevd, blant annet gjennom
ekteskap. Når vold skjer mellom folkegruppene,
kan også familier bli ødelagt, eller
Politimannens
de må leve med dype sjelelige sår. vitnesbyrd
– Derfor er det fortsatt et stort behov for
traumelindring – både i kirkene, men også
for befolkningen som helhet, sier Marjorie.
Det var lenge vanskelig for de katolske og
protestantiske menighetene å komme
sammen om prosjekter. Gjennom traumebehandlings-programmet
Bibelselskapet
driver, har kirkene erfart hvordan
Bibelselskapet hjelper deres medlemmer og
de kristne – uavhengig av konfesjon.
– Dette har virket til å bygge ned frontene,
og også det er jeg stolt av, og takknemlig
overfor Gud at han har hjulpet oss som
Bibelselskap til å oppnå en grad av forsoning.
Bibeldistribusjon
– Tidligere hadde vi prosjekter for gratis
distribusjon av bibler. Men vi har erfart at
slik distribusjon kan misbrukes.
Enkelte ganger har Bibelselskapet avslørt at
det er blitt satt opp falske lister med navn
for å skaffe mange nok gratis «utdelingsbibler».
– Noen ganger har folk kommet tilbake til
oss – for å selge oss biblene vi har delt ut.
Vi opererer i et fattig land, og mange er
desperate, forklarer Marjorie.
– Vi har nå forlatt prinsippet om gratis
distribusjon. I stedet introduserer vi Bibelen
– blant annet gjennom leseopplæringsprogrammene
eller et prosjekt som heter
«Tro kommer ved å lytte» («Faith comes by
hearing»). Det er et bibelsk lytteprogram.
Når mennesker har gjennomført grunnopplæringen,
vet vi hvem i gruppen som ikke
har en bibel, og vi gir Bibelen til dem vi vet
vil bruke den godt.
– Selv om vi forsøker å drive vårt arbeid så
bærekraftig som mulig, trenger vi hjelp til å
skaffe bibler, og til å drifte alle de store og
små prosjektene som forandrer liv, helbreder
og gir frelse.
– Vi støtter og oppruster kirkene, og vi
besørger bibler til menighetene. Det er en
stor, stor oppgave, og en oppgave som
aldri tar slutt, sier Marjorie. •
* Kirundi er et av bantu-språkene, og det
afrikanske hovedspråket i Burundi.
En politimann kom tilbake
fra et oppdrag et annet
sted i landet og fikk vite at
hushjelpen hadde forgiftet
hans datter slik at hun
døde. Hushjelpen ble
straks fengslet.
I sorg og sinne tok politimannen
fri fra jobben,
hentet tjenestevåpenet –
og var klar for hevn. Da
hans overordnede ble
oppmerksom på situasjonen,
inviterte han
mannen med til et av
Bibelselskapets traumebehandlingskurs.
Ved den niende leksjonen,
«hvordan tilgi sin nabo»,
skjedde det noe med
politimannen: Han innså
storheten ved å tilgi, og at
hevn verken ville bringe
ham datteren tilbake eller
gi ham fred.
Han bad på nytt sin sjef
om en fridag, og fortalte
alle at hans nye mål var å
få hushjelpen løslatt fra
fengselet. Han ønsket
ikke lenger å se på henne
som en fiende, men som
en person som også
trengte Guds helbredelse
og en sjanse til å bygge et
bedre liv.
– Denne historien minner
oss om kraften i Guds ord
og at håpets lys kan finnes
selv i de mørkeste
stunder. Det er et vitnesbyrd
om den guddommelige
helbredelse som kan
nå menneskers hjerter og
forandre livene våre for
alltid, sier Marjorie
Niyungeko.
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 9

BIBELGAVEN I BURUNDI
TEKST: OLE SEVRIN NYDAL I FOTO: OLE SEVRIN NYDAL OG BIBELSELSKAPET I BURUNDI
NY VERBUMBOK
Den andre
siden av
muren
MUNTHER ISAAC
Hvordan ser livet ut for
en kristen palestiner
som bor i konfliktområdene
på Vestbredden?
Pastor og teolog
Munther Isaac forteller
om kampen han står i.
Den handler også om å
bli hørt og sett av andre
kristne. Han tolker
situasjonen i lys av
Bibelen og spørsmålet:
«Hvem er din neste?»
Beretningen er en
klagesang, men også en
fortelling fylt av håp om
rettferdighet og fredlig
sameksistens mellom
folkegruppene.
Kr 349,-
www.verbumforlag.no
10 Bibelgaven I nummer 3 I 2023
Baraka (foran til venstre), en psykolog fra Rwanda med lang erfaring fra traumebehandling, hadde foredrag og øvelser
med deltakerne. Her demonstrerer hun hva man kan si og gjøre for noen som opplever panikkanfall.
Kampen mot traumer i Burundi
Sårene etter mange år med borgerkrig blør fortsatt i Burundi. Uten et
fungerende helsevesen, blir oppgavene overlatt til frivillige organisasjoner.
Bibelselskapet driver omfattende traumebehandling basert på
Guds ord om menneskeverd, kjærlighet, trøst, tilgivelse og forsoning.
Mange kjenner til folkemordet i Rwanda fra
1994. Færre har hørt om folkemordene i
Burundi. Det anslås at 150 000 – 300 000
mennesker ble drept i 1972, etterfulgt av
nye etniske massakre i 1993 med over
100 000 dødsfall. Mens Rwanda opplevde
gradvis fred etter folkemordet i 1994, herjet
borgerkrigen videre i Burundi. Da våpenhvilen
omsider ble inngått i 2005, hadde
300 000 mennesker mistet livet. Siden
2005 har Burundi hatt tilbakevendende
konflikter. Under presidentvalget i 2015 ble
over 1000 mennesker drept, og internasjonale
observatører fryktet et nytt folkemord
og en ny borgerkrig.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er
psykiske lidelser blant de største og mest
kostbare globale utfordringene. Dette er
særlig fremtredende i Burundi, hvor krig,
folkemord, politisk vold og usikkerhet har
påført store traumer til hele befolkningen.
Men tilgangen på psykologisk støtte er
svært begrenset i et av verdens fattigste
land. Burundi har mindre enn én spesialist
i psykisk helse per 100,000 innbygger. Til
sammenlikning har Norge 250 spesialister
per 100,000 innbygger.
Traumeprogrammet
Bibelselskapet i Burundi svarte på denne
utfordringen ved å starte et omfattende
traumeprogram med støtte fra Digni og Det
Norske Bibelselskap. Sammen med kirkene,
politiet, militæret, fengsler og barnehjem,
har Bibelselskapet i Burundi gitt traumebehandling
til over 12 000 mennesker siden
2015. Metoden og materialet er utviklet av
dyktige spesialister som kombinerer psykologiske
prinsipper med Guds ord om menneskeverd,
kjærlighet, trøst, tilgivelse og
forsoning.

Be for Burundi
«Han leger dem som har et
knust hjerte, og forbinder
sårene deres.»
Felix jobber som frivillig i traumeprogrammet. Her viser
han frem et hjerte med spor av traumer. Deltakerne
diskuterte hvordan alle bærer på indre sår, men at psykiske
traumer sjeldent er synlig for andre.
Joseph er feltprest i militæret. Her forteller han om sine
erfaringer med å støtte medsoldater som lider av psykisk
stress, angst og panikk
(Salme 147,3)
Forbønnsemner:
I desember var jeg på retreat i Burundi med
50 frivillige medarbeidere som har blitt
kurset i traumebehandling. Her fikk jeg høre
sterke historier om hvordan programmet
har hjulpet mennesker ut av depresjon,
angst, hat og sinne, og hvordan verktøyene
har utrustet kirkeledere, politioffiserer, feltprester
og fengselsbetjenter til å hjelpe
andre som har opplevd alvorlige traumer.
Felix
Felix har albinisme. Det gjør at kroppen ikke
klarer å produsere fargestoffet melanin i
hud, hår og øyne. Mennesker med albinisme
har dårlig syn, er sårbare for solen og
har lettere for å utvikle hudkreft. Men den
største påkjennelsen er alt stigmaet Felix
har opplevd fra samfunnet rundt ham.
Allerede som liten gutt ble han truet og
presset for penger fordi noen tror at
kroppsdeler fra folk med albinisme kan
brukes i heksekunst for å gi suksess og
lykke. I traumeprogrammet ble Felix møtt
av mennesker uten fordommer, og som
viste en oppriktig omtanke og forståelse for
de utfordringene han står i. Felix fikk hjelp
til å bearbeide egne traumer, og han opplevde
forsoning og en nyvunnet verdighet
som Guds barn. Nå jobber han som frivillig i
prosjektet og hjelper andre mennesker som
lever med albinisme.
Joseph
Joseph fortalte at mange soldater lever med
konstant frykt for politisk uro og borgerkrig.
På retreatet hadde Joseph nettopp kommet
hjem fra Somalia. Han var utstasjonert for
Den afrikanske union med en større kontingent
av burundiske soldater. De hadde
levd under svært krevende forhold, med
dårlig utstyr og opplæring, og med stadig
frykt for å bli angrepet av den islamistiske
opprørsgruppen Al Shabaab. Samtidig har
Joseph ansvaret for den åndelige og mentale
helsa til hundrevis av unge soldater.
Traumeprogrammet har hjulpet ham til å
bearbeide og håndtere egne opplevelser og
reaksjoner, og nå bruker han de samme
verktøyene til å hjelpe soldater med psykiske
plager.
Kritiske behov
I mangelen på psykiske helsetjenester har
Bibelselskapet i Burundi møtt et kritisk
behov gjennom traumeprogrammet, som nå
går inn i sin tredje fase. I løpet av de neste
fem årene vil programmet legge særlig vekt
på å utruste kirker og institusjoner til å arbeide
selvstendig og videreføre traumearbeidet
på egne premisser. Bibelselskapet i
Burundi har også inngått et samarbeid med
Sannhetskommisjonen, noe som kan bidra
til å løfte traumeprogrammet opp på et
høyere nasjonalt nivå. •
• Be for alle som på ulike
måter er ofre etter
borgerkrigen i landet.
• Be for fred og forsoning
i Burundi.
• Be om trygghet og
sikkerhet i hele landet.
• Be om tilstrekkelig
finansiering, slik at
Bibelselskapet kan
opprettholde det viktige
arbeidet med traumelindring.
nummer 3 I 2023I Bibelgaven
11

BIBELGAVEN I KAMERUN
TEKST OG FOTO: MARTIN EIKELAND
Elsket av Gud
Bibelselskapet i Kamerun
arrangerer leirer for unge
mødre som er blitt seksuelt
misbrukt og utstøtt.
Hensikten er å gi jentene
mot, lære dem at de er
elsket av Gud, gi juridisk
hjelp og bidra til at de kan
skaffe seg et levebrød.
Leirene arrangeres ulike
steder i landet.
Utgangspunktet er
Bibelens fortelling om
Esther.
Dette er deltagerne og lederne på leiren for unge mødre i Ngaoundéré. I løpet av en ukes leir ble både de unge jentene
og deres barn tatt vare på.
Unge mødre på leir i Ngaoundéré
En ungdomsleir med 37 deltagere er ikke et uvanlig arrangement
som det er verd å skrive så mye om. Men når disse 37 enten er unge
mødre eller gravide ungjenter, må vi kunne si at leiren er uvanlig. Og
når en egen barnehage med 19 barn er en del av leirområdet, ja da
er det grunn til å sperre opp øynene.
Det er Bibelselskapet i Kamerun som står
bak den spesielle leiren. Skjønt den er ikke
veldig spesiell i dette landet. For her har
Bibelselskapet i flere år hatt et prosjekt
som de kaller Esther, et prosjekt for unge
jenter som enten er mødre, gravide eller
seksuelt misbrukt.
– Bibelens historie om den foreldreløse
Esther forteller om en ung jente i en vanskelig
livssituasjon som utrettet mye. Hun
ble etter hvert dronning og reddet hele
folket. Vi ønsker å løfte fram Esther som et
forbilde for unge jenter som har det vanskelig
i livet, sier Jacqueline Zoutene som
er prosjektleder i Bibelselskapet i Kamerun
og leirsjef på noen av «Esther-leirene».
Hun forteller at det var Yaya, pastor i den
største lutherske menigheten i
Ngaoundere, som spurte om det var mulig å
arrangere denne leiren. Han så at det var
mange utsatte jenter i menigheten.
Ngaoundéré
Søndag 25. september dukket det opp 37
spente jenter på konferansesenteret som
den lutherske kirken og Det Norske
Misjonsselskap eier sammen. Her var det i
sin tid mer enn 100 norske misjonærer. Nå
12
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

er det bare en håndfull tilbake. Det betyr at det er mange
senger og hus ledige. De unge jentene skal på leir her.
– Mange av jentene var nok litt engstelige da de kom. Selv
om de fleste av dem kommer fra området rundt
Ngaoundere, er det mange som ikke kjenner noen andre
her, forteller Jacqueline.
Det går ikke lenge før isen er brutt. Det sørger ikke minst
de 19 barna for, som er med sine mødre på leir. De finner
snart lekekamerater. Det store konferanseområdet fylles
med lekende barn. Mens kvelden ennå er ung, sørger
mødrene for å få dem i seng. Og når barna er lagt, overtar
tre frivillige barnepassere ansvaret. De unge jentene er
samlet i det som på et norsk leirsted ofte blir kalt «peisestua».
Her er det ingen peis, men massevis av god stemning
og fortrolige samtaler.
Barmhjertig samaritan
Som på de fleste ungdomsleirer, står forkynnelsen sentralt.
Alle som har viktige oppgaver på leiren, er kvinner.
Bibeltimene er ved en kvinnelig prest. Temaet for den
første bibeltimen er historien om den barmhjertige
samaritan. Mange av jentene kjenner seg igjen i mannen
som ble slått ned og forlatt av landeveisrøvere.
Når bibeltime og lovsang er over, nærmer klokka seg elleve.
De unge mødrene nyter en frihetsfølelse når noen andre tar
ansvar for barna deres, men kjenner samtidig at det er godt
å komme tilbake til rommet som gir plass til både dem og
de sovende barna.
Kjøkkengjengen
Når jentene og barna våkner om morgenen, kan de finne
sin plass i matsalen. Her har en gjeng med tre godt voksne
kvinner sørget for at maten står på bordet. Selv om mye av
det daglige ansvaret er tatt bort fra jentene for en stund, er
ikke leiren noe slaraffenliv. Det er satt opp fysisk trening
en time hver morgen, men siden regntiden i Ngaoundere
har kommet tidlig i år, blir denne timen byttet ut med prat
og erfaringsutveksling.
Ellers er dagsplanen fylt fra morgen til kveld. Esther-prosjektet
bygger på tre søyler; åndelige fellesskap og opplæring,
traumehåndtering og praktisk opplæring. Hensikten
med opplegget er at jentene skal stå støtt i en menighetssammenheng,
at de skal jobbe faglig med de nederlag og
overgrep de er utsatt for, og at de skal få ideer til hvordan
de skal skaffe inntekter til seg og barna.
Jurist og sosionom
Selv om det aller meste av det som skjer på en Esther-leir
har et tydelig kristent innhold, er Bibelselskapet også
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 13

BIBELGAVEN I KAMERUN
TEKST OG FOTO: MARTIN EIKELAND
For mange av de unge jentene var foredraget av Madam Liba et høydepunkt. For det var det som en drøm at du kunne drøfte juridiske problemer med en erfaren advokat.
opptatt av at de skal hente inn ekstern ekspertise som er
viktig for de unge jentene. En av dagene kommer jurist
Madam Liba for å fortelle om hvilke rettigheter unge mødre
har og hva de må passe på. En gjenganger for unge mødre,
er at deres barn ikke får fødselsattest. Hvis barna ikke har
en slik attest, blir de heller ikke kalt inn til skolegang når
den tid kommer. De får heller ikke rettigheter knyttet til
helsetjenester.
Madam Liba minner dem også om å sørge for at navnet på
barnefaren blir ført inn i det offentlige registeret. Hvis
dette ikke blir gjort før barnet er to år, kan fedrene frasi seg
alt ansvar.
Etter Libas foredrag flokker de unge jentene seg rundt
henne. Det er langt fra dagligdags for dem at de kan diskutere
rettigheter og plikter med en erfaren jurist. Lignende
opplegg er det med sosionomer og leger. Mødrene får elementær
opplæring i stell og personlig hygiene.
Ellers er deler av opplegget omtrent som en yrkesskole.
Jentene får opplæring i og ideer til hva som kan gi inntekter.
Eksempel på det kan være produksjon av såper og
sjampo, samt fletting av kurver og armbånd. Jentene får
også elementær opplæring i forretningsdrift.
Samtaler
En viktig del av Esther-leirene er obligatoriske samtaler
med en av de voksne lederne som har satt av mye tid til
dette. Jaqueline forteller at en av jentene hadde en
historie som gikk sterkt inn på henne. Jenta fortalte om
seksuelt misbruk og at hennes forhold til foreldrene var
ødelagt. Hun hadde tre barn med to forskjellige fedre. Nå
er hun overlatt til seg selv, blant annet når det gjelder
finansiering av skolegang. Men denne jenta hadde ambisjoner
i livet og ville ha en skikkelig utdannelse. For å
finansiere denne, lot hun seg bruke av menn som betalte.
For tiden hadde hun åtte «kunder».
– Jeg forstod at hun var i en fortvilet situasjon og vi snakket
lenge sammen. Hun var klar over at det hun gjorde ikke
var riktig, men hun var avhengig av pengene til barna og
sin egen skolegang. Opplæringen i praktisk arbeid som
kan gi inntekter, kunne være det som skulle til for å komme
seg ut av den forferdelige situasjonen, sier Jaqueline.
Finner den ene
Selv om de fleste som deltar på Esther-leirene har et sterkt
ønske om å bryte med tidligere livsstil, er Jaqueline klar
over at slett ikke alle klarer å gjennomføre det de ønsker.
– Det er ikke mulig at 100 prosent av jentene skal bryte
med sitt tidligere liv. Det er en illusjon. Men hvis bare en
av jentene reiser hjem og vet at de er elsket av Gud og at
de er verdifulle, ja, da er det verd strevet. Jesus forlot jo
flokken med 99 sauer for å finne den ene.
Folkehøgskole
Etter hvert som uka går, blir jentene mer og mer sammensveiset.
Den siste kvelden begynner alvoret å gå opp for
dem. Uken der de er blitt sett og verdsatt er snart over. Det
er tid for oppbrudd og dagligliv.
Lørdagen kan minne om det mange opplever siste dag på
en norsk folkehøgskole. Tårene renner i strie strømmer,
klemmene er mange og avskjeden er hard. Mange av de
unge deltagerne betror seg også til lederne om det de har
opplevd.
– En av jentene fortalte at hun i løpet av denne uka hadde
blitt gjenopprettet. Ja, hun sa faktisk at det føltes som å
«stå opp fra de døde,» sier Jaqueline med et stort smil, og
konkluderer med at nok en Esther-leir har vært vellykket. •
14
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

BIBELGAVEN I KAMERUN
TEKST: MARTIN EIKELAND I OMSETJING: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: JACQUELINE KOUVOU
Luc Gnowa har vore leiar for Bibelselskapet i Kamerun i lang tid. Sjølv om problema tårnar seg opp, har han framleis
pågangsmot og idear.
Full av visjonar og pågangsmot
I meir enn 20 år har Luc Gnowa vore ein av dei mest initiativrike
bibelleiarane i Afrika. Sjølv om han skal gå av med pensjon om eitt
år, er han full av pågangsmot og idear.
– Dette Bibelhuset må fullførast. Eg kan
ikkje gå av som generalsekretær i
Bibelselskapet i Kamerun før det er ordna,
seier Luc optimistisk.
Motgang
Egentlig kunne Luc Gnowa ha god grunn til
å vere nedtrykt og pessimistisk. Kamerun
opplever vanskelege økonomiske tider.
Koronaepidemien har sett land og kyrkje
tilbake, mindre enn halvparten av befolkninga
i landet kan lese og kyrkjene slit med
rekrutteringa. Men likevel har Luc tru på
framtida.
– Som kristne forvaltar vi bodskapen om at
verdsens frelsar har komme til jorda. Vi har
ei oppgåve om å dele evangeliet. Då har vi
ikkje tid til å vere pessimistiske, slår han
fast.
Ein del av motgangen som Bibelselskapet i
Dei store visjonane til Luc
Gnowa strekkjer seg
lenger enn til bygningen i
hovudstaden Yaoundé.
Han ser for seg fleire
bibelomsetjingsprosjekt,
at Bibelselskapet og kyrkjene
i Kamerun skal vere
ein viktig medspelar for å
få ned dei rekordhøge tala
for folk som ikkje kan lese
og skrive.
Dessutan ser han stort på
det arbeidet som allereie
går føre seg med å bruke
Bibelen til å få ugifte
mødrer ut av ein situasjon
der dei har mista trua på
seg sjølv, på barnet dei
har fødd og på kyrkja.
Store planar
Kamerun står i, er Bibelhuset. I dei to øvste
etasjane har Bibelselskapet hovudkontoret
sitt, men resten av huset står ubrukt.
– Desse jentene treng å
– På grunn av for svak finansiering,
bli sett og hjelpt. Som
manglande kontraktar og covid-pandemien forvaltar av Bibelen vil vi
har det blitt ståande uferdig. Men no skjer gi dei det dei verkeleg
det snart noko som kan få dette prosjektet
på rett kjøl, slår Gnowa fast.
Eigedomsmeklar
Det som ligg til grunn for optimismen, er
ein ferdigskriven avtale med eit internasjonalt
eigedomsmeklarfirma.
– Meklaren har gitt oss svært positive
signal om at huset skal bli fylt med leigetakarar
om få månader. Når kontraktane er
Foto: Privat
på plass, skal vi gjere dette huset til eit
smykke og eit bygningsmessig vitnesbyrd
om at Bibelen har ein stor og naturleg plass
i Kamerun i dag, avsluttar Luc Gnowa. •
treng, nemleg trua på at
dei er elska og verdifulle.
Det er eit arbeid som må
halde fram, seier Luc
Gnowa, generalsekretær i
Bibelselskapet i Kamerun.
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 15

BIBELGAVEN I KAMERUN
TEKST OG FOTO: MARTIN EIKELAND
Pere-bibelen
sprer seg til
Nigeria
Pere-folket
Pere-folket bor i
Adamaoua-provinsen i
Kamerun og har en befolkning
på rundt 50
000. Flertallet er
muslimer, men den
kristne befolkningen er
voksende. Ungdom og
kvinner har vært en
viktig målgruppe for
Bibelselskapets arbeid,
både på grunn av antallet
og den rollen de
spiller i samfunnet.
Det nye testamentet på
pere brukes både i Den
katolske kirke og evangeliske
kirke i denne
delen av Kamerun.
Foto: Joaquim Dassonville
Med stor stolthet ser pere-folket
i Kamerun at deres etniske søsken
i Nigeria nå tar i bruk skriftspråket
og bibeloversettelsen
som er utviklet på den kamerunske
siden av grensen.
– Nigeria er jo et land som er mye større
enn Kamerun. Det er mangt som skjer i
Nigeria som senere blir tatt i bruk i andre
land her i Vest-Afrika. Nå er det vi i
Kamerun som kan gi noe tilbake til Nigeria,
sier Daouda Dieudonne. Han er sekretær for
komiteen som pere-folket har etablert for å
ivareta sine interesser. Daoude er selv
kristen, men i komiteen sitter det også
muslimer.
På tvers av landegrensen
Pere-folket er ingen stor folkegruppe,
verken i Kamerun eller Nigeria. På den
nigerianske siden av grensen bor det
5000 fra denne folkegruppen, omtrent en
tiendedel av antallet i Kamerun. Selv om en
landegrense skiller folket, har de jevnlig
kontakt. I 2018 hadde pere-komiteen i
Kamerun sitt storstevne i grensebyen
Mayo-Baléo. Ryktene om samlingen hadde
nådd til pere-folk i Nigeria, og ikke mindre
enn 300 krysset grensen for å delta på
møtet. Nå skal komiteen arbeide for folkegruppen
på begge sider av grensen.
– I Nigeria visste ikke folket at pere var blitt
et skriftspråk. Denne nyheten ble møtt med
enorm glede. Fram til nå hadde de bare lest
og skrevet på fransk og fulani, som er
språket til herskerne. Nå kunne vi fortelle
dem at de endelig kunne lese og skrive sitt
eget språk, forklarer Daouda.
Bibelsalg
I 2017 ble en revidert utgave av Det nye
testamentet presentert og lagt ut for salg i
Gadjiwan, en av byene på pere-sletta.
Daouda Dieudonne er sekretær for pere-komiteen. Han er
stolt over at pere-folket i nabolandet Nigeria nå er i ferd
med å ta i bruk det skriftspråket som er utviklet i
Kamerun. Privatfoto.
Mange eksemplarer ble solgt allerede
første dagen. Siden har salget gått jevnt
framover, men ennå ligger det en god del
nytestamenter på lager.
– Vi har også fått en egen salmebok på
pere. Denne er i bruk i menighetene, men
dessverre viser det seg at innbindingen er
for dårlig. Derfor faller boka fra hverandre
når vi sitter og synger. Vi jobber nå for å se
om det er mulig å trykke et nytt opplag som
er bedre innbundet, sier Daouda.
Leseopplæring
Pere-befolkningen er religiøst sammensatt,
med en majoritet av muslimer, og mange
som fortsatt er animister. Men den kristne
kirken vokser. Det er Bibelselskapet og Den
lutherske kirken (EELC) som har stått
sentralt i arbeidet med å skaffe pere-folket
sitt eget skriftspråk, og hele folkegruppen
har glede av dette. Bøker på pere blir blant
annet brukt i lese- og skriveopplæring.
16 Bibelgaven I nummer 3 I 2023

– Til nå har ikke den offentlige skolen tatt i
bruk pere-litteraturen, men det foregår likevel
en omfattende leseopplæring knyttet til
skolene: En dag i uka er det undervisning
før skolen starter, mens det en annen dag er
et opplegg rett etter skoletid. Da kommer
det mange voksne og eldre for å lære og
lese og skrive, sier Daouda, som forteller at
det stadig utgis nye bøker på pere-språket.
Konstanse gleder seg
På Birkeland i Norge sitter hun som med
rette kan kalles for «pere-språkets mor»,
Konstanse Raen. Hun gleder seg over meldingene
hun får fra Kamerun – og nå også
Nigeria. Som ung misjonær gikk hun i gang
med arbeidet for å lage et skriftspråk for
pere-folket. Da det var på plass, var neste
skritt å oversette Det nye testamentet. En
revidert utgave ble utgitt i 2017. Arbeidet
ble støttet av Det Norske Bibelselskap.
– Det er utrolig gledelig for pere-folket i
Kamerun at skriftspråket nå også brukes i
Nigeria. Kamerun har lenge vært en slags
lillebror i forhold til Nigeria, Nå har de bidratt
med noe som det store landet ikke
har. For dem er det viktig, sier Konstanse
Raen, som mistet sin mann John Gunnar i
2021.
Sammen var de et radarpar gjennom flere
tiår i Afrika. Blant annet var ekteparet helt
sentrale i arbeidet med å gjøre pere til et
skriftspråk. Konstanse arbeidet mest med
det språklige, mens John Gunnar bygde opp
det organisatoriske og økonomiske rundt
arbeidet.
Daouda Dieudonne kan ikke få fullrost
arbeidet til ekteparet Raen.
– Uten dem hadde vi nok verken hatt et
skriftspråk eller Det nye testamentet, sier
han.
Takk fra muslimsk ordfører
Muslimen Molmin Hamadjoulde er ordfører i
Mayo-Baléo, og deltok ved UNESCOs internasjonale
språkkonferanse i 2022. Etter at
konferansen var over, sendte han en hilsen
til Konstanse Raen. I denne skrev han blant
annet:
«Da jeg fikk ordet, startet jeg med å fortelle
min egen historie; at jeg som 11-åring og
analfabet kom til Gadjiwan og der lærte å
lese på morsmålet mitt, pere. Det ble
starten som satte meg i stand til videre
skolegang og høyere utdannelse. Selv er
jeg et produkt av denne utdannelsen og
livslange læringen; og med den bakgrunnen
er jeg i dag valgt til ordfører.
På slutten av presentasjonen min reiste hele
forsamlingen seg og applauderte, og jeg var
gjenstand for stor nysgjerrighet fra de
øvrige deltakerne på konferansen.
Siden jeg selv har erfart velsignelsen leseopplæringen
har gitt meg, opplever jeg i dag
en forpliktelse til å bistå kvinner, menn,
ungdommer og eldre i min kommune som
ønsker å lære og lese. Dere drog hjem, men
vær sikker på at jeg vil kjempe for å fortsette
å frigjøre folket mitt fra analfabetismen.
Jeg tror at ved Jesus Kristi hjelp vil jeg
lykkes i kampen. Så hver gang du ber, glem
ikke Molnim og pere-folket i Mayo-Baléo
kommune.
Må Gud velsigne dere alle!
Molnim Hamadjoulde»
Den muslimske ordføreren i «pere-hovedstaden»
Mayo-Baléo, Molmin Hamadjoulde, er takknemlig for det
arbeidet Bibelselskapet har gjort for å gi hans folk et
skriftspråk. Foto: Privat.
Under Joint Program Review i Addis
Ababa 20. juni 2023 mottok
Konstanse Raen en pris for sin rolle
i forbindelse med programmet «Den
barmhjertige samaritan».
Konstanse og
John Gunnar Raen
I 13 år arbeidet Konstanse
Raen som misjonær i
Kamerun sammen med sin
mann, John Gunnar.
Arbeidet resulterte blant
annet i at pere-folket fikk
et eget skriftspråk, og at
Det nye testamentet
kunne utgis på pere.
Fra 1990 ble Raen ansatt i
Det Norske Bibelselskap,
og arbeidet deretter
hovedsakelig med programmet
«Hvor er den
barmhjertige samaritan i
dag?» Ved bruk av bibelske
tekster søker programmet
å forebygge
spredningen av HIV/AIDS i
Afrika.
«Som kristen så tror jeg at
man lever i en større
sammenheng. Og en måte
å leve på er å tro at det er
en mening med at man er
hvor man er. I hvert veikryss
ber jeg Gud om hvor
jeg skal gå.»
Konstanse Raen.
Foto: Ole Sevrin Nydal
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 17

BIBELGAVEN I ERITREA
TEKST OG FOTO: PAUL SAMASUMO, VATICAN NEWS. OVERSETTELSE: BJØRN HÅKON HOVDE
Paratext
Bildet viser tre representanter
for teamet som
arbeider med oversettelsen
av Det gamle testamentet
til blin-språket:
(fra venstre) Abba
Hailemariam Ghebre,
Dr. Mischeck Nyirenda og
Abba Frezghi Bekit.
De får god hjelp av oversettelsesprogrammet
Paratext, verdens ledende
programvare for bibeloversettelse.
Den er fullpakket
med kraftige funksjoner
og brukes av over
10 000 personer i mer enn
3 000 ulike språkgrupper
over hele verden.
Godkjente oversettere har
via programvaren tilgang
til over 1900 bibeloversettelser
og bibelske ressurser
på mer enn 1250
språk på datamaskinen
eller mobil enhet.
Dr. Misheck Nyirenda er global oversettelsesrådgiver i De forente bibelselskaper (United Bible Societies).
«Gud snakker mitt språk.
Han er ikke en fremmed Gud»
Blin-folket i Eritrea kan knapt vente på at oversettelsen av Det
gamle testamentet skal bli ferdig.
– Når ordet fra Gud snakkes, høres og leses
på det språket du vokste opp med, på det
språket du også tenker på, er det et annerledes
Guds ord som når deg enn når du
leser det på et fremmed språk, sier Dr.
Misheck Nyirenda som er rådgiver for bibeloversettelse
i De forente bibelselskaper
(The United Bible Societies).
– Fra det øyeblikket du hører Guds ord på
ditt eget morsmål, er din første tanke at
Gud snakker mitt språk. Han er ikke en
fremmed Gud. Det er uvurderlig.
Det er dette De forente bibelselskaper
arbeider for å kunne tilby alle folkegrupper i
verden.
– Det spiller ingen rolle hvor stort språket
ditt er, eller hvor mange dere er. Alle skal
kunne høre Gud tale på sitt språk, sier
Dr. Nyirenda.
Han er for øyeblikket engasjert i et prosjekt
for å oversette Det gamle testamentet til
minoritetsspråket blin i Eritrea.
Blin-dialekter
Globalt anslås Blin-befolkningen å utgjøre
mellom 150 000 og 200 000 mennesker.
Språket har to regionale dialekter, men i de
fleste tilfeller er Blin-folket to- eller trespråklige.
De fleste snakker også hovedspråkene
i Eritrea, tigré eller tigrinja, eller
begge deler.
– Så når man oversetter Bibelen til blin,
hvilken dialekt dominerer?
– Ingen, sier Nyirenda. Språk er dynamiske
og utvikler seg stadig.
– Dette skjer ofte. Vanligvis inkluderer et
oversettelsesprosjekt flere dialekter av det
samme språket. Vi inviterer med brukere av
de ulike dialektene, og samler dem rundt
samme bord. Deretter er det konsulenten
eller rådgiverens oppgave å sørge for enighet
om innholdet som skal inkluderes i
Bibelen.
18
Bibelgaven I nummer 3 I 2023

– Det er en gi-og-ta-situasjon. Det som er
utslagsgivende for hvilke ord og formuleringer
som blir benyttet er «Hvilken oversettelse
vil alle forstå?» Vi er ikke interessert
i rent språklige uttrykk, men i å formidle
Guds ord slik det blir forstått i dag,
ikke hvordan bestefaren din pleide å si ting,
smiler Nyirenda.
Blin-oversetterne
Da vi møtte oversettelsesteamet under
deres økter i Roma, jobbet de intensivt. Det
er en langsom og krevende prosess som
begynner tidlig hver morgen og varer til
langt på kveld. Jeg lurte på hvorfor de møttes
i Roma, og hvordan en ikke-blintalende
som Dr. Nyirenda kunne veilede teamet.
– Det var eritreerne selv som tok initiativ til
dette prosjektet. Bibelselskapet i Eritrea,
som koordinerer bibeloversettelser, trengte
ekspertise og tok derfor kontakt med De
forente bibelselskaper. Slik kom jeg med i
arbeidet som nå har pågått i snart seks år.
Fordi det er vanskelig å komme inn i Eritrea
har teamet møttes blant annet i Lusaka,
Nairobi og Addis Abeba, og nå møtes vi i
Roma, forteller Nyirenda.
Paratext, programvaren som gjør en
forskjell
– Hva er din rolle i prosjektet, med tanke på
at du er zambisk statsborger og ikke
snakker blin?
– De forente bibelselskaper har utviklet et
verktøy som heter Paratext. Dette er en
programvare som inneholder bibelske og
språklige ressurser. Vi kan legge inn hvilket
som helst språk i denne programvaren, og
den vil da generere oversettelsesforslag.
– Ved hjelp av et lokalt team finjusterer vi
deretter teksten. Paratext gjør at jeg som
rådgiver kan se hvordan ulike forslag til
oversettelse harmonerer med kildespråkene
vi oversetter fra. På grunnlag av
dette kan jeg veilede teamet om hvordan
de skal være tro mot kildeteksten. Så jeg
trenger egentlig ikke å kjenne språket for å
kunne fungere som rådgiver, forklarer
Nyirenda, og legger til:
– Teamet bidrar med ekspertise i sitt eget
språk og jeg bidrar med ekspertise i skriftkildene,
og på den måten produserer vi i
fellesskap en tekst som er tro mot det
bibelske grunnspråket.
De forente bibelselskaper beskriver
Paratext som verdens ledende programvare
for bibeloversettelse. Den er fullpakket med
kraftige funksjoner og brukes av mer enn
10 000 personer på over 3000 språk over
hele verden.
Du legger læren din ved døren
De forente bibelselskaper er et økumenisk
nettverk av nasjonale bibelselskaper og har
som mål å betjene og samarbeide med alle
kristne kirker - katolikker, ortodokse og
protestanter i over 240 land.
– En del av opplæringen man får som oversetter,
er å legge læren sin igjen ved døren.
Når vi kommer inn i oversettelsesrommet,
fokuserer vi kun på den bibelske teksten.
Så kan den enkelte ta opp sin teologi og
sine læresetninger når oversettelsen er
ferdig, sier han.
En bibel for alle
– Må hvert folk, og hver språkgruppe på
jorden, ha Bibelen på sitt språk, gitt at det
koster så mye som en million dollar å oversette
én bibel?
– Svaret er ja! De forente bibelselskaper
ønsker å sikre at alle som ønsker det, kan få
tilgang til Bibelen. Dette oppsummeres i et
ambisiøst motto: «Bibelen for alle til en pris
mennesker har råd til.»
– Men hvem betaler for alt dette? spør jeg
Dr. Nyirenda.
– De forente bibelselskaper er et fellesskap
av om lag 150 nasjonale bibelselskaper. Når
et prosjekt er identifisert, må det søkes
etter finansiering. Selv om det kan koste
mer enn én million dollar å oversette en bibel,
er det en rekke bibelselskaper som kan
dekke sine egne behov og likevel hjelpe
andre. Vi kaller dem donor-givende bibelselskaper.
I virkeligheten må alle bidra
sammen: Noen bidrar med sin ekspertise,
og andre bevilger plass eller et møterom
der oversettere kan jobbe. Det er utrolig at
vi med en slik åpen finansiering er i stand
til å gjøre så mye. Noen ganger har også
enkeltpersoner og familier gitt store beløp
for å finansiere oversettelsesprosjekter,
forklarer Nyirenda.
– Det nye testamente er allerede oversatt
og utgitt på blin. Nå kan Blin-folket knapt
vente på Det gamle testamentet. •
Artikkelen sto først publisert i Vatican News.
Gjengitt med tillatelse
Dr. Misheck Nyirenda
Blin-folket
Blin-folket holder til i
Eritreas nordlige og
sentrale område, rundt
byen Keren. De har blitt
beskrevet som et tolerant
folk, og som brobyggere
mellom Eritreas kristne og
muslimske befolkning. De
to største gruppene er Bet
Tawqe (muslimer) og Bet
Tarqe (hovedsakelig
katolikker), som snakker
hver sin dialekt.
Begge dialektgruppene er
representert i bibeloversettelsesprosjektet.
Blin
brukes både som undervisningsspråk
og gudstjenestespråk.
– Derfor trenger de virkelig
hele Bibelen på sitt
språk. Biskop Kindane
Yebio i Keren bispedømme
har hele tiden vært involvert
i oversettelsesprosjektet,
og vi er svært
takknemlige for hans
hjelp, sier Dr. Misheck
Nyirenda.
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 19

BIBELGAVEN I BURKINA FASO
TEKST: JAMES HOWARD-SMITH, DET BRITISKE BIBELSELSKAP (BFBS) OG BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET BRITISKE BIBELSELSKAP
NY VERBUMBOK
Uten Gud
er alt tillatt
DET VIKTIGE OG
VANSKELIGE VED Å
BEGRUNNE ETIKK
ESPEN OTTOSEN
Hvilke argumenter
brukes for å hevde at
noe faktisk er umoralsk?
Og hvorfor er debatten
viktig?
Den russiske romanforfatteren
Fjodor
Dostojevskij hevdet i
Brødrene Karamasov at
«uten Gud er alt tillatt».
Påstanden var ikke ny.
Espen Ottosen drøfter
hvordan etiske standpunkter
kan begrunnes.
Han presenterer ulike
tenkere og ser også
nærmere på sekulære
og fornuftsmessige
argumenter som
benyttes for å hevde at
noe er objektivt galt.
Kr 379,-
www.verbumforlag.no
20 Bibelgaven I nummer 3 I 2023
Bibelen for første gong på bissa
Når ein ikkje tidlegare har lese Bibelen på sitt eige språk, er det ofte
naudsynt med leseopplæring. Bli med på bibelsk lesekurs for Bissa-folket!
Folkegruppa Bissa heldt til heilt sør i det
sentralafrikanske landet Burkina Faso, på
grensa mot Togo og Ghana. Takka vere
gåver frå internasjonale bibelvener, vil dette
folket frå neste år ha full tilgang til Bibelen
for første gong. Det vil forandre livet til
heile samfunnet.
Også på lyélé
I fjor bidrog norske bibelvenner til trykking
av 3500 biblar på lyélé, som er bissa-folkets
naboar i vest.
– Bibelomsetjinga har bidrege til å halde
kulturen og språket vårt i live, og han har
motivert til at folk no skriv songar på lyélé.
No høyrer eg jamleg musikken frå landsbyen
min på TV, seier Maxime Bakiono som
elles snakkar perfekt fransk.
Til liks med han får hundretusenvis av
menneske i Vest-Afrika kjenne verknaden
av Guds ord når Bibelen blir omsett til deira
eige språk.
Hjartespråket
Nyleg samla kyrkjelege leiarar seg i byen
Zabré for å studere den nye Bissa-bibelen
før han blir gitt ut.
Fransk er offisielt språk i Burkina Faso, og
Mooré er det viktigaste talte språket, og
snakkast av over halvparten av befolkninga.
I dette området er det likevel bissa som er
hjartespråket både til folket, dei kyrkjelege
leiarane og heile samfunnet, men så langt
har dei ikkje kunna bruke sitt eige språk i
gudstenesta.
Pastor Lenga Joël, som er leiar for fleire lokale
kyrkjelydar, deltok på leseopplæringskurset.
Han var glad og letta over at folket
no endeleg hadde fått løfte om å få Guds
ord på sitt eige språk.

– Hittil har vi som oftast preika på Mooré
fordi vi berre kunne lese Bibelen på det
språket. Derfor gler vi oss stort over at vi no
kan forkynne og lese Bibelen direkte på
bissa utan tolking, seier han.
Lære sitt eige språk
I løpet av fem dagar blei kyrkjelege leiarar
frå fleire trussamfunn i regionen kjent med
Bissa-alfabetet og teologisk terminologi
som blir brukt i den nye Bibelen, og som
tidlegare berre var tilgjengeleg på andre
språk.
Sjølv om bissa er hjartespråket for så
mange menneske, er det eit marginalisert
språk når det gjeld lesing og skriving. Då
Bibelen for første gongen blei omsett til
norsk for over hundre år sidan, hadde det
alt å seie for statusen til vårt eige språk. På
same måten vil også Bissa-bibelen auke
statusen til språket og språkbrukarane.
Isabelle Yigo, ein annan kyrkjeleg leiar,
påpeikar at å ha Bibelen på bissa vil utgjere
ein stor forskjell for kvinner.
– Denne opplæringa vekte lyst og vilje til å
lese på mitt eige morsmål, seier ho.
– Eg oppdaga termar og ord på bissa som
eg ikkje kjende til, og fekk innsikt i den
store rikdommen i språket mitt, som
dessverre er ukjent for mange bissa-folk.
Pastor Yabré Daniel fekk også ei kjensle av
å ha gjenoppdaga sitt eige språk.
– Eg visste ikkje at bissa-språket var så
rikt, seier han.
– Eg oppdaga ord på bissa som ikkje finst
på fransk. Med det eg har lært, kan eg
enkelt både lese og skrive på morsmålet
mitt. Og no har eg også teologiske omgrep
til å kunne preike direkte på bissa utan
tolking i kyrkja.
Store behov
Internasjonale støttespelarar har i mange år
gitt pengar, ressursar og oppmuntring til
omsetjingsteamet.
– Eg takkar Gud som har gjort alt dette
mogleg, seier pastor Yabré.
– Takk også til støttespelarane våre i
Bibelselskapet.
Afrika rommar om lag ein tredel av språka i
verda, og det blir anslått at det over heile
kontinentet er ein stad mellom 1000 og
2000 språk. Mange kan enno ikkje høyre,
lese eller forkynne på sitt eige hjartespråk.
«I Afrika, når ein
stor hovding kjem,
syng vi lovprisingar»
– Eg vaks opp i ein Lyélélandsby,
omtrent 10 mil frå
hovudstaden
Ouagadougou, fortel
Maxime Bakiono. Han
snakkar perfekt fransk.
Det er også språket han til
dagleg snakkar med kona
si, som kjem frå ei anna
etnisk gruppe. Men han er
klar over at røtene hans er
«i landsbyen» og at hjartet
hans taler lyélé.
– Guds ord blei ønskt
velkommen som ein høgstståande
gjest, seier han.
Velkomsten for Guds ord
samla menneske frå alle
sosiale lag, og frå alle
kyrkjelege bakgrunnar.
Til lyden av eit tradisjonelt
instrument, binon, song og
framførte dei alle dansetrinn,
for å prise Gud.
– Lyélé er morsmålet mitt,
språket som er i hjartet
mitt, og no snakkar også
Gud til meg på lyélé, seier
Maxime..
Foto: Dei sameinte bibelselskapa
nummer 3 I 2023I Bibelgaven 21

BIBELGAVEN I UKRAINA
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET UKRAINSKE BIBELSELSKAPET
Anatoliy Raychynets er
assisterande generalsekretær i
Bibelselskapet i Ukraina.
Be for oss
«Vi er så slitne og
utmatta. Vi forsvarer
landet vårt med
Bibelen i hendene.
Likevel blir vi haldne
oppe av vissa om at
vi er del av ein
fellesskap, og at
menneske over heile
verda bed for oss.
Takk særleg til alle i
Noreg som står
saman med oss – i
bøn og med gåver.
Kvar dag ser vi
under.»
Anatoliy Raychynets
22 Bibelgaven I nummer 3 I 2023
Hjelpemannskap plukkar opp lik og kadaver frå vassmassane etter sprenginga av Kakhovka-demninga i juni.
Bibelselskapet er også der smerta er aller størst, og Guds helbredande ord trengst mest.
500 dagar og netter med full krig
Bibelselskapet står saman med den ukrainske nasjonen i alt som
krigen fører med seg. Der andre ikkje tør gå inn – der er vi, seier
assisterande generalsekretær i Det ukrainske bibelselskapet,
Anatoliy Raychynets.
I byrjinga av juni vart Kakhovka-demninga i
Kherson sprengt.
– Framleis no, ved inngangen til juli, held
dei fram med å plukke opp døde menneske
frå vassmassane. Det ligg også kadaver av
kyr, hestar, hundar og duer i vatnet. I
sommarvarmen rotnar dei – og øydelegg
drikkevatnet, fortel Anatoliy.
Tusenvis av hus er øydelagt. Mange menneske
lever utandørs. Det går på eit vis no
som det er sommar, men når hausten og
kulda kjem, må dei ha ein stad å bu. Vi ser
allereie no ei ny bølgje av flyktningar.
– Dette påverkar sjølvsagt også oss som
arbeider for desse menneska – med naudhjelp,
forbøn, sjelesorg og traumelindring.
Vi må stå støtt trass i død, redsler og tårer
hos unge og eldre, seier Anatoliy.
Når nye menneske og område blir ramma av
krigsøydeleggingar, bidreg det også til eit
auka behov for traumebehandlingsarbeidet
som Bibelselskapet driv.
– Samtidig ser vi ei enorm opning for
Bibelen. Kyrkjene blir fylte av nye menneske
som søkjer trøyst i trua og i Guds ord.
Etterspurnaden etter russiske biblar aukar
også no betrakteleg, ettersom menneske
frå dei russisktalande områda av Ukraina
blir drivne på flukt. Dette er ein del av landet
der kyrkjene tidlegare har stått svakt, og
mange har aldri tidlegare hatt ein bibel
mellom hendene. No ønskjer dei seg ein.
– I eit bomberom i den vesle byen Avdiivka,
heilt aust i Ukraina, spurde styreleiaren vår,
Fader Vasyl, om nokon trong ein bibel. Då
var det fleire menneske i 70-åra som i eit
glimt av glede og håp sa: «Har de verkeleg
Bibelen? Eg har aldri hatt ein bibel!», fortel
Anatoliy.
– Alle aktivitetane våre bidreg til auka etterspurnad
etter Bibelen. Vårt største behov
no er å skaffe fleire biblar, både russiske og
ukrainske. Men vi treng også støtte til
traumebehandlingsprogrammet. Arbeidet er
stort og behova blir stadig større, og no er
midla straks brukte opp, seier han. •

BIBELGAVEN I NOREG
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: ELISABETH NÆSGÅRD
Biblar på
alle språk
Ved Bibelselskapets
hovudkontor, i Bernhard
Getz' gate 3, går det for
tida føre seg renovasjon
av kontorlokala.
Under oppryddingsarbeidet
kom ca. 200
utanlandske biblar for
dagen. Dei måtte
anten bli kasta eller få
nye eigarar.
I Grønland kyrkje i Oslo strøymde menneske til Bibelselskapets bord med utdelingsbiblar på mange av språka i verda.
Gamlebyen og Grønland kyrkjelyd i Oslo driv eit ustrakt diakonalt
arbeid, mellom anna for flyktningar som dei siste
månadane er komne til Oslo. Tilbodet inkluderer
varmestove og enkel servering.
– Kyrkjelyden tok kontakt, og spurde om vi hadde nokre
biblar å avsjå, fortel Elisabeth Næsgård, som er
Bibelselskapets ansvarlege for biblar på andre språk enn
norsk.
– Ein torsdag i mars fekk eg vere med i varmestova og ved
serveringa som skjedde i kyrkja. Deretter dekte vi eit bord
fullt av utanlandske biblar på språk som ukrainsk, russisk,
arabisk, spansk, engelsk og ei rekkje afrikanske språk.
Sjølv om nokre av biblane var over 20 år gamle, blei dei
rivne bort på nokre få føremiddagstimar.
– Sidan har eg måtta sende fleire forsyningar til kyrkjelyden.
Det er stor etterspurnad etter arabiske biblar, men
sjølvsagt er dei ukrainske bibelutgåvene også ekstra etterspurde
– på grunn av tilstrøyminga av flyktningar frå
Ukraina, fortel Elisabeth.
Til fengsla
Bibelselskapet har ein policy om at alle som ønskjer det
skal få ein bibel på språket sitt, og som dei også har råd til.
Dei fleste i Noreg har pengar til å kjøpe ein bibel, men det
gjeld ikkje alle.
– Derfor tilbyr vi gratis biblar til mellom anna fengsla i
Noreg. Vi har 130 bibelutgåver til sals på andre språk enn
norsk, og stadig kjem det fleire, fortel Elisabeth.
Fengsel etterspør både norske og utanlandske biblar. Også
enkelte sjukehus og helseinstitusjonar ønskjer seg Bibelen
på andre språk enn norsk, men Bibelselskapet har ikkje
høve eller pengar til å sørgje for gratis-biblar til alle.
Vitskaplege utgåver
Biblane kjem til Noreg via Dei sameinte bibelselskapa sitt
hovudlager i Tyskland. Det omfattar også dei vitskaplege
utgåvene på latin og gresk, som er etterspurde av teologiske
studentar.
– Vi har både Vulgata og Septuaginta, smiler Elisabeth.
Kjenner du nokon som treng Bibelen, eller er det innvandrarar
og flyktningar i nærmiljøet ditt som treng Guds
ord? Alle dei utanlandske biblane kan bli kjøpte og bestilte
anten via Bibelselskapets nettbokhandel, eller på e-post til
ordre@bibel.no •
Eit lite knippe av biblar på andre språk som blir tilbodne av Bibelselskapet.
nummer 3 I 2023 I Bibelgaven 23

Foto: Andrea Rhodes
Bibeloversettere I Etiopia
Store behov for bibeloversettelse i Afrika
Mange språk på det afrikanske kontinentet mangler
Bibelen. Avhengig av om det allerede finnes et skriftspråk,
tar det 10-30 år å oversette hele Bibelen til et nytt
språk. Dette er et ressurskrevende og kostbart arbeid.
Bibeloversetterne må ha en lønn å leve av, dessuten må
reisekostnader, materiell, papir og trykking dekkes.
Lønn til en bibeloversetter, i for eksempel Etiopia, koster
Bibelselskapet ca. 600 kroner per uke (eller 2400 per
måned). Kan du hjelpe?
Gi din gave på vedlagte giro, eller på VIPPS 94418
(husk å skrive Afrika, ditt navn og din adresse i
meldingsfeltet).