Bibelgaven 3/2023

More documents

Info

BIBELGAVEN I KAMERUN TEKST OG FOTO: MARTIN EIKELAND Pere-bibelen sprer seg til Nigeria Pere-folket Pere-folket bor i Adamaoua-provinsen i Kamerun og har en befolkning på rundt 50 000. Flertallet er muslimer, men den kristne befolkningen er voksende. Ungdom og kvinner har vært en viktig målgruppe for Bibelselskapets arbeid, både på grunn av antallet og den rollen de spiller i samfunnet. Det nye testamentet på pere brukes både i Den katolske kirke og evangeliske kirke i denne delen av Kamerun. Foto: Joaquim Dassonville Med stor stolthet ser pere-folket i Kamerun at deres etniske søsken i Nigeria nå tar i bruk skriftspråket og bibeloversettelsen som er utviklet på den kamerunske siden av grensen. – Nigeria er jo et land som er mye større enn Kamerun. Det er mangt som skjer i Nigeria som senere blir tatt i bruk i andre land her i Vest-Afrika. Nå er det vi i Kamerun som kan gi noe tilbake til Nigeria, sier Daouda Dieudonne. Han er sekretær for komiteen som pere-folket har etablert for å ivareta sine interesser. Daoude er selv kristen, men i komiteen sitter det også muslimer. På tvers av landegrensen Pere-folket er ingen stor folkegruppe, verken i Kamerun eller Nigeria. På den nigerianske siden av grensen bor det 5000 fra denne folkegruppen, omtrent en tiendedel av antallet i Kamerun. Selv om en landegrense skiller folket, har de jevnlig kontakt. I 2018 hadde pere-komiteen i Kamerun sitt storstevne i grensebyen Mayo-Baléo. Ryktene om samlingen hadde nådd til pere-folk i Nigeria, og ikke mindre enn 300 krysset grensen for å delta på møtet. Nå skal komiteen arbeide for folkegruppen på begge sider av grensen. – I Nigeria visste ikke folket at pere var blitt et skriftspråk. Denne nyheten ble møtt med enorm glede. Fram til nå hadde de bare lest og skrevet på fransk og fulani, som er språket til herskerne. Nå kunne vi fortelle dem at de endelig kunne lese og skrive sitt eget språk, forklarer Daouda. Bibelsalg I 2017 ble en revidert utgave av Det nye testamentet presentert og lagt ut for salg i Gadjiwan, en av byene på pere-sletta. Daouda Dieudonne er sekretær for pere-komiteen. Han er stolt over at pere-folket i nabolandet Nigeria nå er i ferd med å ta i bruk det skriftspråket som er utviklet i Kamerun. Privatfoto. Mange eksemplarer ble solgt allerede første dagen. Siden har salget gått jevnt framover, men ennå ligger det en god del nytestamenter på lager. – Vi har også fått en egen salmebok på pere. Denne er i bruk i menighetene, men dessverre viser det seg at innbindingen er for dårlig. Derfor faller boka fra hverandre når vi sitter og synger. Vi jobber nå for å se om det er mulig å trykke et nytt opplag som er bedre innbundet, sier Daouda. Leseopplæring Pere-befolkningen er religiøst sammensatt, med en majoritet av muslimer, og mange som fortsatt er animister. Men den kristne kirken vokser. Det er Bibelselskapet og Den lutherske kirken (EELC) som har stått sentralt i arbeidet med å skaffe pere-folket sitt eget skriftspråk, og hele folkegruppen har glede av dette. Bøker på pere blir blant annet brukt i lese- og skriveopplæring. 16 Bibelgaven I nummer 3 I 2023
– Til nå har ikke den offentlige skolen tatt i bruk pere-litteraturen, men det foregår likevel en omfattende leseopplæring knyttet til skolene: En dag i uka er det undervisning før skolen starter, mens det en annen dag er et opplegg rett etter skoletid. Da kommer det mange voksne og eldre for å lære og lese og skrive, sier Daouda, som forteller at det stadig utgis nye bøker på pere-språket. Konstanse gleder seg På Birkeland i Norge sitter hun som med rette kan kalles for «pere-språkets mor», Konstanse Raen. Hun gleder seg over meldingene hun får fra Kamerun – og nå også Nigeria. Som ung misjonær gikk hun i gang med arbeidet for å lage et skriftspråk for pere-folket. Da det var på plass, var neste skritt å oversette Det nye testamentet. En revidert utgave ble utgitt i 2017. Arbeidet ble støttet av Det Norske Bibelselskap. – Det er utrolig gledelig for pere-folket i Kamerun at skriftspråket nå også brukes i Nigeria. Kamerun har lenge vært en slags lillebror i forhold til Nigeria, Nå har de bidratt med noe som det store landet ikke har. For dem er det viktig, sier Konstanse Raen, som mistet sin mann John Gunnar i 2021. Sammen var de et radarpar gjennom flere tiår i Afrika. Blant annet var ekteparet helt sentrale i arbeidet med å gjøre pere til et skriftspråk. Konstanse arbeidet mest med det språklige, mens John Gunnar bygde opp det organisatoriske og økonomiske rundt arbeidet. Daouda Dieudonne kan ikke få fullrost arbeidet til ekteparet Raen. – Uten dem hadde vi nok verken hatt et skriftspråk eller Det nye testamentet, sier han. Takk fra muslimsk ordfører Muslimen Molmin Hamadjoulde er ordfører i Mayo-Baléo, og deltok ved UNESCOs internasjonale språkkonferanse i 2022. Etter at konferansen var over, sendte han en hilsen til Konstanse Raen. I denne skrev han blant annet: «Da jeg fikk ordet, startet jeg med å fortelle min egen historie; at jeg som 11-åring og analfabet kom til Gadjiwan og der lærte å lese på morsmålet mitt, pere. Det ble starten som satte meg i stand til videre skolegang og høyere utdannelse. Selv er jeg et produkt av denne utdannelsen og livslange læringen; og med den bakgrunnen er jeg i dag valgt til ordfører. På slutten av presentasjonen min reiste hele forsamlingen seg og applauderte, og jeg var gjenstand for stor nysgjerrighet fra de øvrige deltakerne på konferansen. Siden jeg selv har erfart velsignelsen leseopplæringen har gitt meg, opplever jeg i dag en forpliktelse til å bistå kvinner, menn, ungdommer og eldre i min kommune som ønsker å lære og lese. Dere drog hjem, men vær sikker på at jeg vil kjempe for å fortsette å frigjøre folket mitt fra analfabetismen. Jeg tror at ved Jesus Kristi hjelp vil jeg lykkes i kampen. Så hver gang du ber, glem ikke Molnim og pere-folket i Mayo-Baléo kommune. Må Gud velsigne dere alle! Molnim Hamadjoulde» Den muslimske ordføreren i «pere-hovedstaden» Mayo-Baléo, Molmin Hamadjoulde, er takknemlig for det arbeidet Bibelselskapet har gjort for å gi hans folk et skriftspråk. Foto: Privat. Under Joint Program Review i Addis Ababa 20. juni 2023 mottok Konstanse Raen en pris for sin rolle i forbindelse med programmet «Den barmhjertige samaritan». Konstanse og John Gunnar Raen I 13 år arbeidet Konstanse Raen som misjonær i Kamerun sammen med sin mann, John Gunnar. Arbeidet resulterte blant annet i at pere-folket fikk et eget skriftspråk, og at Det nye testamentet kunne utgis på pere. Fra 1990 ble Raen ansatt i Det Norske Bibelselskap, og arbeidet deretter hovedsakelig med programmet «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» Ved bruk av bibelske tekster søker programmet å forebygge spredningen av HIV/AIDS i Afrika. «Som kristen så tror jeg at man lever i en større sammenheng. Og en måte å leve på er å tro at det er en mening med at man er hvor man er. I hvert veikryss ber jeg Gud om hvor jeg skal gå.» Konstanse Raen. Foto: Ole Sevrin Nydal nummer 3 I 2023I Bibelgaven 17
Page 1 and 2: 3 23 BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE
Page 3 and 4: FOTO: JOAQUIM DASSONVILLE s 12 I Ka
Page 5 and 6: Leseopplæring Et eksempel på dett
Page 7 and 8: Mange av studentene er kvinner som
Page 9 and 10: Utfordringer En stor utfordring for
Page 11 and 12: Be for Burundi «Han leger dem som
Page 13 and 14: er det bare en håndfull tilbake. D
Page 15: BIBELGAVEN I KAMERUN TEKST: MARTIN
Page 19 and 20: - Det er en gi-og-ta-situasjon. Det
Page 21 and 22: - Hittil har vi som oftast preika p
Page 23 and 24: BIBELGAVEN I NOREG TEKST: BJØRN H

Bibelgaven 3/2023

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?