Bibelgaven 4/2022

4 22
BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID
Hovedtema
Bibelen i
hele verden
Hvert år støtter Bibelselskapet arbeidet i omkring 50 land. Noen av disse
landene skriver vi mye om, andre blir nesten ikke nevnt. I dette bladet forteller
vi om det viktige arbeidet som drives i områder med små og nyetablerte bibelselskap.
Vi tar deg med til de viktige, men mindre kjente prosjektene som vi
også kan støtte, takket være gaver fra norske bibelvenner.

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET
BIBELGAVEN nummer 4 2022
Årgang 61
Bibelgaven (tidligere: Nytt om
Bibelen) kommer ut fire ganger i året.
Bladet sendes gratis til alle givere og
andre interesserte.
OPPLAG DETTE NUMMER:
18.000
Ettertrykk er tillatt ved
kildeangivelse.
BIBELMISJONENS GAVEKONTO:
3000.16.16869
VIPPS: 94418
I REDAKSJONEN
Bjørn Håkon Hovde, bhh@bibel.no
Jorunn Sjaastad, jsj@bibel.no
ANSVARLIG REDAKTØR/
BIBELMISJONSLEDER:
Bernt G. Olsen
bgo@bibel.no
FORSIDEFOTO:
Silke Gabrisch:
Det nye testamente på umbangala
ble lansert nordøst i Angola i juni
2022.
LAYOUT:
Ole Arnøy
TRYKK:
Andvord Grafisk as
BIBELGAVEN
Postboks 6624 St. Olavs plass,
0129 Oslo
GENERALSEKRETÆR:
Øyvind Haraldseid, oh@bibel.no
MELDING OM
ADRESSEENDRING:
Telefon 47 97 64 70
giver@bibel.no
En bok ulik alle andre
Til konfirmasjonen fikk jeg
min første bibel. Det er
mange bibellesere i familien,
så det var mange
mulige givere, men det ble
min mormor og morfar som
ga meg den. Bibelen har
blitt godt brukt og er i
dag ganske slitt.
Bibelen er min faste
følgesvenn. I møte med
utfordringer finner jeg mot
og kraft. I møte med sorg, trøst og håp.
I møte med veivalg, visdom og retning.
Slik var det da jeg startet på teologistudiet,
da jeg dro til Japan som misjonær,
ble pastor i Drammen og etter
hvert generalsekretær i Misjonskirken
Norge. Nå er jeg generalsekretær i
Bibelselskapet. Hele tiden har Bibelen
vært en viktig veiviser for meg, både for
livet og tjenesten. Ved veiskiller har det
ofte dukket opp bibelvers eller -avsnitt
som har blitt til hjelp, og et nøkkelvers
for meg har vært vers 5 i Salme 37:
«Legg din vei i Herrens hånd! Stol på
ham, så griper han inn».
Dette er en øvelse som gjelder både i
hverdagen og for de store og viktige
avgjørelsene i livet. Å skulle stole på at
noen – utenom meg selv – har mer
oversikt og kontroll, er ikke alltid lett å
forstå, men erfaringen tilsier at det
stemmer.
På en side er Bibelen som alle andre
bøker. Den har permer og mange sider
med bokstaver. På en annen side er
Bibelen en bok ulik alle andre. Ordene
Øyvind Haraldseid
GENERALSEKRETÆR
I BIBELSELSKAPET
lever og taler inn i menneskers
liv på en måte
som ingen andre bøker
kan gjøre, for dette er
Guds ord, levende ord.
Jeg har opplevd det selv,
alene, og i fellesskap
med andre. Og jeg har
møtt mange som har
opplevd det samme:
Tanaka, en kjent japansk
DJ, er en av dem. Som
ung mann jobbet han på ulike klubber
og utesteder da en venn ga ham en
bibel. I roligere øyeblikk, i lysene fra
dansegulvet og ofte i rus, begynte han
etter hvert å ta fram denne Bibelen. Det
er gått mange år siden han tok imot
troen på Jesus – og nå er han blitt prest.
Jeg har møtt mennesker med liknende
historier i alle deler av verden. Bibelen
er utvilsomt en bok ulik alle andre. Den
gjør noe med leseren. Derfor er det et
utrolig privilegium å få arbeide med
Bibelen og bidra til at stadig flere får
oppdage den og ta den i bruk, både her
i Norge og andre steder i verden.
Helt fra begynnelsen har Bibelselskapet
hatt en særlig stor og viktig rolle i dette
arbeidet. Og på samme måte som den
svenske kronprinsen i 1815 ga startkapital
til å etablere Bibelselskapet i
Norge, har vi vært med og etablert nye
bibelselskap og gitt støtte til dem.
Vi håper du også vil la deg inspirere til å
være med å bygge Bibelselskapets
arbeid gjennom forbønn og gaver. •
2
Bibelgaven I nummer 4 I 2022

BIBELEN I HELE VERDEN
FOTO: SHUTTERSTOCK
4 - 5
De aller fleste bibelselskap i verden samarbeider gjennom De forente bibelselskaper.
På engelsk kalles sammenslutningen United Bible Societies. Dette fellesskapet ble
etablert 9. mai 1946, like etter andre verdenskrig. Det Norske Bibelselskap var ett av
tretten land som var med fra begynnelsen av.
4 22
s
VERDEN: 152 bibelselskap i over 240 land 4
SERBIA: Guds ord forandret byen 6
SERBIA: Nena lærte heile familien å be 8
SERBIA: Gud gjer ikke forskjell på folk 9
MONGOLIA: Den viktigste boken for Mongolia 10
VERDEN: Bibelen i hele verden 12
FÆRØYANE: Bibelen er Guds ord, omsetjing er menneskeverk 14
PORTUGAL/AFRIKA: Å bygge et bibelselskap 16
MOLDOVA: Frihet og håp bak murene 18
EGYPT: Bibeldagen 2023 - Egypt 19
NORGE: Abonnent på livstid 20
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 3

BIBELGAVEN I VERDEN
TEKST: BERNT GREGER OLSEN I FOTO: J.SJAASTAD
Bernt G. Olsen
BIBELMISJONSLEDER
«Det Norske
Bibelselskap er del
av et fellesskap av
land med befolkninger
som varierer
fra over en milliard
til rundt 54 000
mennesker.
Alle disse aktive
bibelselskapene har
et tverrkirkelig
fundament, og det
er noe av det mest
verdifulle i fellesskapet
vårt: Det
gjør det mulig å nå
nesten alle kristne
mennesker i alle
verdens hjørner.»
Delegater fra hele verden samles under De forente bibelselskapers World Assembly
152 bibelselskap i over 240 land
Våre trofaste lesere vil ha lagt merke til at det er en del land og
områder vi regelmessig kommer tilbake til i Bibelgaven. Vanligvis
er dette land vi støtter med store beløp hvert år. Fellesskapet i De
forente bibelselskaper består imidlertid av over 150 ulike bibelselskap
med arbeid i over 240 land og territorier.
I år støtter vi arbeidet i rundt 50 av disse
landene. Mange av dem har du kanskje
ikke hørt så mye om, og bibelarbeidet i de
øvrige 190 landene kjenner du kanskje ikke
til i det hele tatt. Minstebeløpet vi bidrar
med er 30 000 kroner. I et land med begrensede
ressurser og lavt folketall kan
selv et slikt beløp utgjøre en stor forskjell.
I dette bladet forteller vi om arbeidet som
drives i områder av verden med små og
gjerne nyetablerte bibelselskap, for arbeidet
der er like viktig som det vi gjør i land
hvor vi er inne med store beløp. Mange av
disse «små» prosjektene har vi aldri besøkt,
men vi vet at pengene kommer fram,
for arbeidet blir ettersett og kontrollert av
4
Bibelgaven I nummer 4 I 2022

kolleger fra De forente bibelselskaper. Det
er dem vi spør hvis vi er i tvil om hvilke prosjekter
vi skal velge når vi ikke selv kjenner
arbeidet.
Et beløp på 30 000 kroner kan gi 600 bibler
til noen som virkelig ønsker seg dette.
Norge er heldigvis ikke eneste giver – vi
er mange bibelselskap som samler inn
penger, og sammen gjør vi det mulig å
holde arbeidet i gang.
Jeg vil nevne et eksempel: Bibelselskapet i
Tyrkia startet arbeidet allerede i 1813, tre år
før Norge! Den gangen var 25 prosent av
Tyrkias befolkning kristne. I dag er det bare
rundt 1 prosent kristne, og en av bibelselskapets
viktigste oppgaver er å sørge for at
kristne fremdeles er synlige i Tyrkia. Det
skjer via bibelbutikken som ligger sentralt
plassert i storbyen Istanbul.
Jeg blir dypt imponert når jeg av og til møter
medarbeidere fra land jeg egentlig ikke
vet mye om. Når de forteller meg om alt de
klarer å utrette, med bare noen få ansatte
og små midler, gjør det inntrykk. Dette er
mennesker som brenner for Bibelen – og de
arbeider ofte i land hvor bibelarbeid både
er vanskelig og forbundet med mye motstand.
Les samtalen med Miguel Jerónimo på side
16–17, der han forteller fra noen av de små
landene de arbeider med i Afrika; land hvor
portugisisk er hovedspråk, fordi de en gang
var en portugisisk koloni. Jerónimo er ikke
stolt over kolonitiden, men nå gir språkfellesskapet
dem en mulighet til å starte
lokale bibelselskap i land mange knapt har
hørt om. Det er ikke mye Norge har støttet
disse landene med, men det har vært nok til
å få i gang virksomhet på steder som ikke
har hatt et organisert bibelarbeid tidligere.
Der er det alltid kirkene som tar initiativ til å
starte et lokalt eller nasjonalt bibelselskap.
Det Norske Bibelselskap er del av et fellesskap
av land med befolkninger som varierer
fra over en milliard til rundt 54 000 mennesker.
Alle disse aktive bibelselskapene har
et tverrkirkelig fundament, og det er det jeg
vurderer som det aller mest verdifulle i
fellesskapet vårt. Det gjør det mulig å nå
mennesker i omtrent alle verdens hjørner.
At dette er mulig skyldes ofte at det meste
av arbeidet utføres av frivillige, de som
brenner for Bibelen, uten at de får betalt for
det de gjør.
De aller fleste bibelselskap i verden samarbeider
gjennom De forente bibelselskaper.
På engelsk kalles sammenslutningen for
«United Bible Societies» og forkortes ofte
til UBS. Dette fellesskapet ble etablert 9.
mai 1946, like etter andre verdenskrig. Det
Norske Bibelselskap var ett av tretten land
som var med fra begynnelsen av.
Flere av delegatene hadde opplevd krigens
grusomheter. Blant dem var biskop Eivind
Berggrav fra Norge, som hadde tilbrakt
store deler av krigen i husarrest. Under
stiftelsesmøtet sa han:
«Det er ikke mye håp i verden, men det er
svært mye håp i Bibelen. Fred og håp er
blant de viktigste ordene i Bibelen. Nå spør
verden hvordan vi kan finne veien inn i den
nye fremtiden.»
De forente bibelselskaper har som oppdrag
å gjøre Bibelen tilgjengelig og kjent for alle
som ønsker den, og å hjelpe folk med å
engasjere seg i Bibelens budskap.
Fellesskapet har levert nesten tre fjerdedeler
av verdens fullstendige bibeloversettelser
og er verdens største oversetter,
utgiver og distributør av Bibelen.
De forente bibelselskaper er også aktive
innen områder som HIV/AIDS-forebygging,
traumelindring og leseopplæring.
Bibelselskapene utfører sitt arbeid i samarbeid
med alle kristne kirker og mange
internasjonale ikke-statlige organisasjoner.
De har observatørstatus hos Kirkenes
Verdensråd og samarbeider med det
katolske bibelforbundet, samt med flere
kirkelige organisasjoner.
Jeg glemmer ikke det vår tidligere leder for
arbeidet i Kina, Wee Seng, alltid minnet oss
om: Det er en nær sammenheng mellom
tilgangen på bibler og antallet mennesker
som kommer til tro i et land. Derfor er det så
viktig at vi gjør alt vi kan for å skaffe bibler
overalt. Derfor støtter vi mye arbeid som du
aldri hører om, og det er dine gaver som
sammenheng
mellom tilgangen
på bibler og antallet
mennesker som
kommer til tro i et
land.»
Kua Wee Seng, tidligere
leder for bibelarbeidet i
Kina
«Det er ikke mye
håp i verden, men
det er svært mye
håp i Bibelen. Fred
og håp er blant de
viktigste ordene i
Bibelen. Nå spør
verden hvordan vi
kan finne veien inn i
den nye fremtiden.»
Biskop Eivind Berggrav
(1884–1959)
gjør dette mulig. • «Det er en nær
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 5

BIBELGAVEN I SERBIA
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DET SERBISKE BIBELSELSKAP
Vera Mitic er generalsekretær
i Det serbiske
bibelselskapet.
– Jeg er født i Beograd,
og hele mitt liv har vært
knyttet til denne byen,
som er hovedstaden i
Serbia. Som enebarn ble
jeg tett fulgt opp av mine
foreldre. Min far var en
dypt troende kristen. Jeg
takker ham for mitt nære
forhold til Gud, Bibelen
og kirken, forteller hun.
Under kommunisttida ble
det lagt hindringer i veien
for religionsutøvelse.
Selv om det ikke var forbudt
å gå i kirken, kunne
personer og familier som
åpent praktiserte sin
kristne tro oppleve sanksjoner
og hindringer, for
eksempel i karrieresammenheng.
– Min familie er ortodokse
kristne, og selv
under kommunisttida
gikk vi til messe og var
trofaste overfor Gud, sier
Vera
Vera Mitic er generalsekretær for Bibelselskapet i Serbia.
Guds ord forandret byen
Krigens grusomheter, flyktningestrømmer og menneskelig lidelse
preget landet da Vera Mitic ble kalt til tjeneste for bibelarbeidet i
Serbia. I dag leder hun en liten stab med et stort og viktig arbeid.
Da krigene raste i det gamle Jugoslavia
gjennom nesten hele 1990-tallet, var en
ung serbisk kvinne i ferd med å avslutte
sine medisinske studier.
– Jeg trodde lenge at mitt kall var å ta hånd
om menneskers fysiske helse. Men Gud
hadde tydeligvis en annen plan for meg,
forteller Vera Mitic, som i dag er generalsekretær
for Det serbiske bibelselskapet.
Da hun ble ansatt, befant det seg en million
flyktninger i Serbia. De hadde først kommet
fra Bosnia-Hercegovina, deretter fra Kroatia
og til sist fra krigen i Kosovo. Det gamle
Jugoslavia var revet i fillebiter etter år med
vold, ødeleggelser og fiendskap.
– Personer med medisinsk bakgrunn, og de
som behersket engelsk, ble oppfordret til å
gjøre tjeneste ved flyktningmottakene,
forteller Vera.
På den måten kom hun med i arbeidet blant
flyktninger, og ved mottaket møtte hun en
kollega som fortalte henne om Bibelselskapet.
Hans venn var på den tiden
generalsekretær – og nå så de etter en ny
ansatt.
Med krigen som bakteppe
– Jeg ble svært overrasket over å bli tilbudt
jobben i Bibelselskapet. Dette skjedde i
den vanskeligste og tyngste tiden for
landet vårt. Alt vi gjorde, skjedde med
krigens grusomheter som bakteppe.
– Det var rart, vakkert og spesielt på
6
Bibelgaven I nummer 4 I 2022

samme tid. Men jeg grep denne muligheten til å spre Guds
ord i en så vanskelig tid for vårt folk, forteller Vera.
Til å begynne med arbeidet hun som assistent for generalsekretæren.
– Dette var en læreperiode. Jeg møtte noen få kolleger fra
andre bibelselskap, men ikke mange, for Serbia var
omfattet av mange sanksjoner. Vi var nesten totalt isolert,
og flyplassen var stengt, forteller hun.
Bibelselskapet hadde klart å holde noe virksomhet i gang
under kommunisttiden. Men arbeidet var svært begrenset,
og kun gamle bibelutgaver ble distribuert – i små opplag.
– Da jeg ble generalsekretær i 2007, var det derfor svært
mange oppgaver som ventet på oss. Noe av det første jeg
gjorde, var å få registrert Bibelselskapet som fullverdig
medlem av De forente bibelselskaper, sier Vera.
Nye oversettelser
– Vi begynte deretter å modernisere våre bibelutgaver. En
ny oversettelse av Det gamle testamentet ble fullført i fjor.
Dette er den første oversettelsen til serbisk fra det bibelske
grunnspråket, hebraisk, forteller Vera.
Nå arbeider Bibelselskapet med en ny oversettelse av Det
nye testamentet, og om 4–5 år vil hele Bibelen være klar på
moderne serbisk.
– Dette blir den første Bibelen som Bibelselskapet har
rettighetene til. I framtida vil vi derfor også få mulighet til å
bruke bibelteksten som grunnlag for studieutgaver og
annet undervisningsmateriell, sier hun.
Sigøynermenigheten
– I 2008 etablerte vi samarbeidet med pinsekirken i
Lescovac som arbeider blant rom-befolkningen (sigøynerne)
i byen, og forkynner på deres språk, forteller Vera.
Offisielt regner man med en rom-befolkning i Serbia på
150 000. Men uoffisielt er det mellom 450 000 og 500 000.
Majoriteten lever i byene og områdene ved Lescovac,
Vranje og Niš, sør i Serbia, ikke langt fra grensen til Kosovo.
– Jeg har besøkt dem mange ganger, og de kaller meg
«søster Vera», smiler generalsekretæren.
Mange fra rom-befolkningen har flyktningbakgrunn fra
Kosovo, og de fleste har muslimsk tilhørighet.
– For to år siden publiserte vi det første nytestamentet på
romani, og for sju år siden utga vi en barnebibel på dette
språket. Dette er svært gode verktøy for bibelmisjon, og
brukes flittig i den lokale pinsekirken.
Pastorene snakker selvsagt også serbisk, men de bruker
romani i forkynnelsen.
– Det betyr mye for befolkningen å erfare at Gud snakker
på deres morsmål, sier Vera.
En av bibeloversettere er selv rom. Han er en av få som har
fått mulighet til å gjennomføre høyere utdannelse, og han
er den første rektoren på en videregående skole i Serbia
med en slik bakgrunn.
Et stort og viktig arbeid for barn
Bibelselskapet støtter også et prosjekt som omfatter morsmålsopplæring
og bibelundervisning for barn i alderen 7–
10 år. Via barna forsøker lærerne og pastorene også å nå
fram til foreldrene og familiene.
– På skolen lærer barna serbisk, men det er ikke deres
morsmål, og det vanskeliggjør undervisningen. Bare åtte
prosent av dem fullfører videregående skole, og mindre
enn én prosent har en universitetsutdannelse.
Myndighetene forsøker å fremme inkludering og utdannelse
for denne gruppa, men de har hatt liten suksess.
– Det skyldes at utgangspunktet for disse menneskene er
så dårlig. Store deler av rom-befolkningen lever i ytterste
fattigdom. To av tre familier mangler sikker tilgang på rent
vann, og enda flere lever uten skikkelige toalettforhold.
Dårlige livsvilkår, manglende utdannelse og feilernæring
gjør at mange blir alvorlig syke allerede i ung alder, forteller
Vera.
De vanskelige forholdene hindrer barna i å følge opp skolearbeidet,
men i kirkene opplever de å bli verdsatt.
Pastorene lever selv i disse samfunnene, og de involverer
seg direkte i barnas hverdagsliv.
– Når jeg besøker prosjektet i Lescovac, ser jeg det selv:
Pastoren stopper i gata og han snakker med menneskene
som bor der: «Hvordan går det med helsa di? Har dere mat,
eller kull og ved nok til fyring i vinter?»
Pastorene tar vare på menigheten sin – og videreformidler
også deres behov til myndighetene i byen. Barna som
kommer til samlingene i kirken følges opp, slik at de
kommer seg på skole.
Om sommeren reiser gjerne foreldrene til jordbruksområdene
nord i Serbia for å gjøre løsarbeid på åkrene. Da overlates
ofte barna til en bestemor eller til seg selv. Derfor
arrangerer kirken også sommerleirer for barna.
En ny kirke
Arbeidet har gitt fantastiske resultater: Fram til 1980-tallet
sto rom-befolkningen for 50–60 prosent av all registrert
kriminalitet i Lescovac. I dag er andelen under 5 prosent.
– Det har også skjedd en merkbar nedgang i narkotikamisbruket.
Blant barna som kommer regelmessig til kirken,
forekommer det heller ikke lenger barneekteskap, forteller
Vera.
Alt dette legger myndighetene merke til, og derfor har
bystyret nå gitt menigheten tillatelse til å bygge den første
store kirken for rom-befolkningen i byen.
– Jeg kommer til å skrive til Det norske bibelselskap om
dette – for vi trenger finansiell støtte både til kirkebygget
og aktivitetene som skal skje der, smiler Vera. •
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 7

BIBELGAVEN I SERBIA
TEKST: MISHA BAKIĆ OG BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: MISHA BAKIĆ
Misha Bakić (bilde) leiar
Bibelselskapets arbeid for
rom-barn i Lescovac.
Byen har ein stor romanispråkleg
minoritet
(sigøynarar). Den største
kyrkja deira er òg i denne
byen, som ligg sør i landet,
ikkje langt frå grensa til
Kosovo.
Lescovac hadde tidlegare
mange tekstil-fabrikkar,
men heile industrien har
kollapsa. Det er høg arbeidsløyse,
ikkje berre
blant rom-folket, men
også mellom serbarane.
Sigøynarane utgjer heile
10 prosent av dei 90 000
innbyggjarane i denne
byen.
Nena lærte heile familien å be
Med støtte frå Det serbiske bibelselskapet blir det kvar veke halde
kurs for barn frå romfamiliar i to nabolag i byen Leskovac, sør i landet.
– Foreldra til dei fleste av barna på skulen
vår er ikkje kristne. I denne delen av landet
har mange ein muslimsk bakgrunn, og
mellom dei som har flykta frå Kosovo, er
mest alle muslimar – sjølv om dei færraste
av dei er praktiserande, fortel Vera Mitic,
som er generalsekretær i Det serbiske
bibelselskapet.
Misha Bakić er lærar for ei av barnegruppene
i Lescovac, og han fortel at ei av dei
viktigaste oppgåvene hans er å lære barna
korleis dei skal be. Då er ofte Fadervår,
Herrens bøn, ein fin inngang.
– Ein dag snakka vi om korleis Jesus lærte
læresveinane sine å be, fortel han.
Ei ni år gamal jente, Nena, blei veldig inspirert
av det ho høyrde og fortalde at ho
gjerne ville oppmuntre foreldra sine til å be.
– Nena spurde meg: «Kva skal vi be om?»
Eg foreslo at ho skulle takka Gud for det ho
har og be Gud om det ho trong», fortel
Misha.
Nena drog heim, og då det var tid for middag,
var heile familien samla rundt bordet.
Like før dei byrja å ete, spurde Nena: «Kan
vi be før vi et?» Foreldra såg på kvarandre
og visste ikkje kva dei skulle seie. Faren
hennar foreslo: «Nena, du går på den
kristne skulen, så du bør be for oss.» Nena
bad: «Takk, Jesus, for denne maten, ver så
snill å gjere mora mi frisk frå sjukdommen
hennar og hjelp faren min med å finne ein
jobb. Amen!»
Foreldra blei overraska og rørt av Nena si
bøn.
– Då Nena delte denne opplevinga med
meg, sa eg til henne: «Nena, bøna di var
leia av Herrens Ånd!»
– No har eg fått høyre at kvar gong Nenas
familie et saman, har dei alltid ei bøn først.
Litt etter litt har dei alle lært korleis dei skal
be, seier Misha. •
8
Bibelgaven I nummer 4 I 2022

NY VERBUMBOK
Østover
JOSTEIN ØRUM
Gud gjer ikkje forskjell på folk
– Natalija er ei vakker, ung jente på 10 år. Det var ei venninne som
hadde bedt henne med seg til kyrkja. Ho ønskte at også Natalija
skulle få oppleve Guds kjærleik og ha det gøy på samlingane våre.
Det seier Misha Bakić som driv leseopplæring
og bibelformidling for rom-barn i
byen Lescovac.
Til gruppene kjem det mange barn frå
familiar med utfordrande levekår. I januar la
han for første gong merke til Natalija.
– Eg visste at denne jenta kom frå ein
ganske uvanleg familie, seier han.
– Ho er del av ein storfamilie der over 20
personar bur saman i eit toetasjes hus.
Foreldra til Natalija er fråverande, så ho
lever med besteforeldra og tre onklar som
alle er gifte og har eigne familiar. Søstera
hennar blei gifta bort då ho berre var 13 år.
Året etter blei ho gravid, men svangerskapet
enda i abort. Brørne til Natalija driv
gatelangs og oppfører seg upassande og
trugande, fortel Misha.
Heile huslyden livnærer seg med å selje
skrapmetall, tre, all slags plast og glas som
dei samlar inn. Arbeidet sikrar dei ei
inntekt, og gjer at dei nok har det betre
økonomisk enn ein del andre. Samstundes
fører handteringa av boss og avfall til at det
er dårleg hygiene i huset.
– Verksemda har gitt familien eit stigma i
nærmiljøet – og det er nok grunnen til at
dei kan verke asosiale og reserverte.
Denne dagen underviste Misha om Noahs
ark, og om korleis Gud brukte arken for å
redde menneskeslekta.
– Eg forklarte at arken kan vere eit bilde på
Jesus – og at alle som er i Jesus, skal bli
frelste, seier han.
Natalija tok til seg kvart einaste ord. Ho
utmerkte seg snart som den flinkaste og
flittigaste av alle barna i klassen.
– Gud gjer ikkje forskjell på folk. Han har
utstyrt nett denne jenta med stor intelligens
og innsikt, og med talentar som gjer meg
audmjuk. Ho minner meg om at Herren kan
gjere under – særleg der vi tenkjer at forutsetningane
er aller dårlegast, seier Misha. •
Mens Paulus foretok
misjonsreiser vestover,
dro de fleste andre
apostlene mot øst. Her
har kirken en nesten
totusenårig tradisjon,
men hva står igjen i
dag?
Jostein Ørums leting
etter apostlenes spor
er en tankevekkende
reiseskildring som
strekker seg fra
Middelhavet og østover
til India.
Kirken i øst blør. De
kristne utgjør en stadig
mindre minoritet. Men
de er stolte av sin arv
fra apostlene, til tross
for presset de lever
under.
Kr 349,-
www.verbumforlag.no
nummer 4 I 2022I Bibelgaven
9

BIBELGAVEN I MONGOLIA
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I BAYARBAATAR AYUSHJAV/DET MONGOLSKE BIBELSELSKAP
Bayarmagnai Bayardalai
(43) er siden 2012 generalsekretær
for Bibelselskapet
i Mongolia.
– Som 19-åring ble jeg med
i en kristen menighet. Bare
min mor fulgte meg på trosveien,
men dessverre døde
hun av kreft for to år siden.
I dag er det kun jeg, min
kone og sønn som er
kristne, resten av familien
er buddhister, forteller han.
Magnai gjennomførte i
2009 det teologiske seminaret
i hovedstaden Ulan
Bator, og siden har han
tjenestegjort som pastor –
delvis parallelt med arbeidet
for Bibelselskapet.
– Et av mine kjæreste vers
i Bibelen står i 1 Kor 10,31:
«Men enten dere spiser
eller drikker, eller hva dere
enn gjør, gjør alt til Guds
ære!»
Det verset forklarer og
oppsummerer mitt kall til
arbeidet for Bibelselskapet:
Jeg gjør det til Guds ære,
og for å bringe Guds ord til
hvert eneste menneske i
landet mitt.
Det mongolske bibelselskapet overrekker et sett med Bibelen på blindeskrift til sentralbiblioteket i byen Darkhan, nord i landet.
– Den viktigste boken for Mongolia
Med kun en håndfull ansatte betjener Det mongolske bibelselskap
et landareal som er fem ganger større enn Norge, men med en
befolkning på bare 3,2 millioner mennesker.
– Bibelen det er den eneste boken som kan
vise menneskene veien til frelse. Uten
Bibelen vil ingen forstå verken Jesus,
betydningen av hans gjerninger, eller hans
frelsesverk på korset, sier Bayarmagnai
Bayardalai.
For enkelhets skyld kaller Bibelselskapets
generalsekretær i Mongolia seg bare
Magnai, også i møte med internasjonale
kontakter.
– Da jeg var 19 år, og førsteårsstudent ved
universitetet, ble jeg invitert med til kirken
av en medstudent, forteller han.
Der opplevde han et varmt og inkluderende
fellesskap, og ikke lenge etter ble han med
i en bibelstudiegruppe.
– Jeg ble raskt involvert i de kirkelige aktivitetene.
Men det som virkelig tente meg,
var likevel forkynnelsen om frelsen.
Brant etter å dele evangeliet
«For så høyt har Gud elsket verden at han
ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den
som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men
ha evig liv.»
– Disse ordene kan leses, men først når de
forstås skjønner man rekkevidden av budskapet.
Da forandrer det menneskers liv.
Den dagen jeg tok imot Jesus som min
frelser er det mest minneverdige øyeblikket
i livet mitt, sier Magnai.
Selv om han hadde bakgrunn som ingeniør
og en god jobb ved kraftverket i Ulan Bator,
hovedstaden i Mongolia, påbegynte han i
2006 teologiske studier – for å kunne
tjenestegjøre som pastor i sin kirke.
– Menigheten hadde tette bånd til Det
mongolske bibelselskapet, og hvert år
deltok jeg som representant ved Bibelselskapets
generalforsamling, forteller han.
Slik ble Magnai kjent med Bibelselskapets
arbeid og De forente bibelselskaper – og
kom med i bibeloversettelsesarbeidet.
10 Bibelgaven I nummer 4 I 2022

I 2012 søkte Bibelselskapet etter en ny
generalsekretær.
– Jeg følte et kall til denne stillingen – og
fikk den, smiler Magnai.
Bibelselskapet blir til
Det mongolske bibelselskapet ble etablert i
1993 som «komiteen for bibeloversettelse».
I 2003 ble stiftelsen anerkjent og registrert
hos myndighetene, og endret navnet til
«Det forente mongolske bibelselskapet».
De store avstandene og nomadekulturen,
som fortsatt er utbredt i landet, gjør at
Bibelselskapet i Mongolia hele tiden står
overfor andre utfordringer enn vi er vant
med fra Norge og Europa.
– Samtidig er mange mongoler nysgjerrige
på Bibelen, og på søken etter Guds ord,
forteller Magnai.
Mongolia har en stolt historie og rik kultur,
men det er også et av landene som gjennom
mesteparten av 1900-tallet lå under
Sovjetunionens jernhæl. I mange tiår var
det store begrensninger for all religiøs
aktivitet.
Ifølge enkelte kilder har antallet kristne i
Mongolia økt fra kun fire personer i 1989 til
om lag 40 000 i 2008. I dag regner man
med at om lag to prosent av befolkningen
er kristne.
Lang historie
– Når jeg møter ikke-kristne landsmenn,
åpner jeg ofte samtalen med å knytte
Bibelen til vår rike historie. Før kommunisttiden
var det nemlig en levende kirke i vårt
land, og de eldste vitnesbyrdene om en
mongolsk bibeloversettelse går tilbake til
1300-tallet, forteller Magnai.
Det er ikke så lang tid etter den mongolske
storhetstiden, da Djengis Khan etablerte et
rike som strakte seg tvers over det asiatiske
kontinentet.
– En del tror at Bibelen er en bok innført til Lesere av Bibelgaven vet
Mongolia av amerikanere og europeere at vi flere ganger har
med kulturimperialistiske hensikter.
beskrevet situasjonen for
– Når kristendommen og Bibelen kan spores
hundrevis av år tilbake, og knyttes til vår
kristne i Kina.
Myndighetene der tillater
mongolske kultur, skjønner mange at det
kun bibel-distribusjon og
ikke er tilfelle, forteller generalsekretæren.
kristen aktivitet i kirkesamfunn
som har fått tillatelse
Den eldste bibeloversettelsen som fortsatt
er kjent og tilgjengelig på mongolsk er hele fra myndighetene til å operere.
Situasjonen er den
175 år.
samme i Mongolia. I begge
Visjonen
land finnes det mange
– Vår visjon er å bringe Bibelen til alle
husmenigheter.
mennesker med mongolsk tilhørighet. Det
inkluderer både blinde, døve og alle minoriteter.
Oppdraget strekker seg også ut over det stor mangel på bibler,
– I disse menighetene er
landegrensene – til alle med mongolsk bakgrunn
og språk i hele verden, sier Magnai. evne å betjene også dem,
men vi forsøker etter beste
I 2014 begynte Bibelselskapet på et prosjekt
som skal oversette hele Bibelen fra Bayardalai.
forteller Bayarmagnai
grunnspråkene til moderne mongolsk.
– Det gamle testamentet ble fullført i fjor, og
nå arbeider vi med Det nye testamentet,
sier han.
Vest i landet lever en forholdsvis stor
kasakhisk minoritet. I samarbeid med
Bibelselskapet i Kasakhstan arbeides det
også med å gi denne gruppen tilgang til
Guds ord på deres språk.
For å nå ut i det store landet arrangeres det
«Bibelens dag» i hver provins.
– I morgen deltar jeg på bokmessen i
Erdenet, landets nest største by, sier
Magnai.
Fra hovedstaden Ulan Bator er det sju
timers kjøretur på smale veier. •
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 11

BIBELGAVEN I VERDEN
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: DE FORENTE BIBELSELSKAPER
Bibelselskapet i det
sørlige Stillehavet ble
etablert i 1975
Hele 14 små øystater i
Stillehavet betjenes av
ett og samme bibelselskap.
26. oktober
2020 ble det første
Nytestamentet på
hano-språket lansert i
lands-byen Angoro på
Vanuatu.
«Jeg takker Bibelselskapet for denne fantastiske gaven. Med Bibelen har vi med oss
Gud overalt», sa Harmony (t.v.), som går i femte klasse på en skole i Nakuru fylke i
Kenya. De fleste av elevene kommer fra lavinntektsfamilier som har en inntekt på
under 10 kroner om dagen. •
Bibelselskapet i Kenya ble etablert i 1970
På bildet ser vi en eldre
hano-mann som gleder
seg over bibelutgaven
som ble fullført til tross
for at sykloner ødela mye
av arbeidet, som dermed
måtte gjøres på nytt. •
Det arabisk-israelske bibelselskap ble opprettet 2002–2004
I Israel bor det nesten 1,7 millioner arabere med israelsk statsborgerskap.
De palestinske kristne er en minoritet, både i forhold til den jødiske og den muslimske
befolkningen. Bibelselskapet arrangerer samlinger med bibelske temaer– for å hjelpe
sårbare familier til å investere i ekteskapet og tilbringe kvalitetstid med barna sine. •
12
Bibelgaven I nummer 4 I 2022

170 milloner
utgaver i 2021
Bibelselskapet i Haiti ble etablert i 1978
Selv om kristendommen er landets største religion, er synkretisme og voodoo
utbredt på Haiti. Landet har vært rammet av naturkatastrofer og politisk uro, og er det
fattigste landet på den vestlige halvkule. Bildet er fra et møte for lederne av de ulike
avdelingene i Det haitiske bibelselskap i august i år. •
Øst-Timor er en av verdens yngste stater
Den tidligere portugisiske kolonien fikk sin uavhengighet i 2002, etter lang tids
konflikt med okkupasjonsmakten Indonesia. Selv om nesten 100 prosent av befolkningen
regner seg som kristne, har landet fortsatt ikke et eget bibelselskap.
Generalsekretær for Bibelselskapet i Portugal, Miguel Jerónimo, ber om særlig
forbønn for bibelarbeidet i landet (se side 17). • Foto: Shutterstock/amnat30.
I 2021 distribuerte De
forente bibelselskaper
(United Bible Societies)
mer enn 32,6 millioner
bibler globalt (to millioner
mer enn i 2020). Også 5,1
millioner nytestamenter
og hele 132,1 millioner
bibeldeler ble i fjor lagt i
hendene på mennesker
over hele verden.
Korona-pandemien førte
til mange praktiske problemer,
men verdens 152
bibelselskap klarte likevel
å møte det store bibelbehovet
pandemien
skapte - takket være
generøse gaver, blant
annet fra norske givere.
Sammenliknet med 2020
skjedde det en firedobling
av distribusjonen i Laos,
en tredobling i Usbekistan
og dobling i Irak.
Aller flest bibler ble sendt
ut av Bibelselskapet i
Brasil: Hele 5,9 millioner
eksemplarer. På de neste
plassene fulgte USA,
Nigeria, India, og
Filippinene.
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 13

BIBELGAVEN I FÆRØYANE
TEKST OG FOTO: BJØRN HÅKON HOVDE / FCG/SHUTTERSTOCK
Gunnar Nattestad (51) er
frå 2016 generalsekretær
i Det færøyske bibelselskap.
– Eg er gift og har fire
barn, og for tre veker
sidan blei eg bestefar,
smiler han.
Nattestad er utdanna
innan finans, men har i
heile sin yrkesaktive
karriere vore engasjert i
kristeleg arbeid, og kom
til Bibelselskapet frå ei
stilling i Heimamissiónin
(Indremisjonen) på
Færøyane.
Eg er så glad i heile
Bibelen at det ikkje er
enkelt å løfte fram ein
særskilt tekst. Men bodskapen
i Paulus’ brev til
filipparane 2,5–11 kjem
ofte tilbake til meg.
Vi siterer her dei to siste
versa på færøysk:
«fyri at í navni Jesusar
hvørt knæ skal boyggja
seg, teirra, sum í Himli eru,
teirra, sum á jørðini eru, og
teirra, sum undir jørðini
eru, og hvør tunga skal
játta, at Jesus Kristus er
Harri, Gudi Faðir til dýrd.»
(Fil 2,10-11)
Kristendomen har ein stor plass i det færøyske samfunnet. Kyrkjene er ikkje berre viktige for trua, men som kulturberarar
og sosiale møtestader i lokalsamfunna.
– Bibelen er Guds ord,
omsetjing er menneskeverk
– Når staben består av berre to personar i halv stilling, må ein vere
innstilt på sjølv å kunne gjere alt, seier Gunnar Nattestad, som er
generalsekretær for eit av verdas minste og nyaste bibelselskap.
Vi skal ikkje lenger tilbake enn til 2012 for å
finne dei første spirene til eit eige bibelselskap
på Færøyane. Fire år seinare, i 2016,
blei Det færøyske bibelselskapet teke opp
som fullverdig medlem av Dei sameinte
bibelselskapa og Gunnar Nattestad tilsett
som generalsekretær.
– Fram til 2012 var det Det danske bibelselskapet
som hadde ansvar for Færøyane,
fortel Nattestad.
14
Bibelgaven I nummer 4 I 2022

Noreg og Færøyane har mange fellestrekk.
Begge landa har bakgrunn frå hundrevis av
år med dansk styre og språk, og lenge var
Bibelen berre tilgjengeleg på dansk.
– For færøyingane var dette enda vanskelegare
enn for nordmenn, for språket på
Færøyane ligg lenger frå dansk enn det
norsk gjer, seier Nattestad.
To bibelomsetjingar
Medan Noreg hadde Ivar Aasen, hadde
Færøyane sin Venzel Hammershaimb. Han
var ein færøysk prest og filolog. Nokre få år
før Aasen, i 1846, gav han ut ei ordbok for
det færøyske språket. Denne har danna
grunnlaget for færøysk rettskriving heilt
fram til vår tid.
Likevel tok det mange år før den første færøyske
Bibelen var fullført. I dag eksisterer
det to bibelomsetjingar på Færøyane – ei
frå 1949 som tilhøyrer Brøðrasamkoman
(Brødremenigheten), og ei anna frå 1961
som blir brukt av Fólkakirkjan (den lutherske
statskyrkja), og som Bibelselskapet
har rettane til.
– Også på Færøyane utviklar språket seg. Vi
innsåg at det var eit stort behov for ei ny
bibelomsetjing, fortel Nattestad.
Tidlegare fanst det ikkje gode færøyske ord
og uttrykk for ein del bibelsk terminologi.
Dei tidlegare omsetjarane hadde løyst dette
ved å hente ein del ord frå islandsk, og på
den måten konstruert uttrykk som ikkje var
vanlege.
I 2017 blei den nye omsetjinga av Det nye
testamentet til færøysk daglegspråk
lansert.
– Dette var ein stor siger for oss, og særleg
varma det meg når unge og eldre fortalde at
«No skjøner eg endeleg alt det eg les».
Innsamling
– Ei ny bibelomsetjing kostar pengar. Derfor
sette Bibelselskapet i gang ei innsamling til
omsetjingsarbeidet, og vi fekk inn over
800 000 danske kroner, fortel Nattestad.
For ei befolkning på berre 54 000 menneske
er det eit imponerande resultat.
– Det var overraskande og gledeleg å sjå at
mange menneske som ikkje er kjende for å
vere engasjerte i kristent arbeid også
bidrog med store pengegåver, seier han.
Kanskje vitnar det om det rike og veletablerte
kristenlivet på Færøyane: Om lag 95
prosent av folket er medlemer enten i
Fólkakirkjan eller Brøðrasamkoman.
etablert noko standardisert
færøysk skriftspråk,
så Schrøter brukte ei
lydrett framstilling av
Suðuroy-dialekten med
det danske alfabetet.
færøyske omsetjingar av
Bibelen i bruk. Den eine er
omsett av Victor Danielsen
i 1949 og den andre av
Jákup Dahl og Kristian
Osvald Viderø i 1961.
Danielsens omsetjing var
ikkje gjort frå dei opphavlege
språka, gresk og
hebraisk, men frå ulike
europeiske språk, som
tysk, engelsk og resten av
dei nordiske.
Ny omsetjing
Bibelomsetjingar
– Den viktigaste oppgåva vi står overfor no, på Færøyane
er den heilt nye omsetjinga av heile Bibelen
Den aller første bibelomsetjinga
til færøysk
til færøysk, fortel Nattestad.
I motsetning til ei av dei mest brukte bibelutgåvene
på Færøyane i dag, er den nye på Suðuroy, Johan Henrik
skjedde i 1823 då presten
omsetjinga gjort direkte frå grunnspråka – Schrøter, omsette
hebraisk og gresk. Eit mål med arbeidet har Matteusevangeliet.
vore å gjere bibelspråket så tydeleg og
På den tida var det ikkje
forståeleg som mogleg.
– Ein del av språkvala som er gjort har rykka
litt på grunnlaget for færøysk språk, og ikkje
alle er samde i dei vurderingane, fortel
Nattestad.
Nokre meir konservativt orienterte kristne
har også meint at ein ved omsetjings- I dag er to fullstendige,
arbeidet endrar på Guds ord.
– Inga omsetjing er perfekt. Bibelen er
Guds ord, men omsetjing er menneskeverk.
Respekten for Guds ord må ikkje kvile på
falskt grunnlag. Det er menneske som har
omsett Bibelen – og menneska gjer feil,
seier generalsekretæren.
Det er den tidlegare biskopen på Færøyane,
Hans Jacob Joensen, som har hatt hand om
mykje av arbeidet. No blir omsetjinga
gjennomlesen og sertifisert i samarbeid
med språkavdelinga ved universitetet i
Tórshavn.
Den tidlegare biskopen i
Be for Færøyane
Fólkakirkjan, Hans Jacob
– Vi har brukt store ressursar på bibelomsetjinga,
og vi har vore flinke til å produsere med Bibelselskapet laga
Joensen, har i samarbeid
bibelmateriell for born. No må vi fokusere ei økumenisk bibelomse-
meir på bibelengasjement og bibelbruk,
seier Gunnar Nattestad.
Han ber også om forbøn frå bibelvener i
Noreg.
Be om at vi framleis kan vere stolte av
Bibelen på Færøyane, og at den nye bibelomsetjinga
blir godt motteken.
Be om at folket på Færøyane kan motstå
sekulariseringa som også er i ferd med å
kome til vårt land.
Be om at Brøðrasamkoman, det nest største
kyrkjesamfunnet på Færøyane, også kan bli
med i Bibelselskapets arbeid. •
tjing frå grunnspråka, ei
omsetjing som alle kristne
grupperingar på Færøyane
skal kunne sameinast om
å bruke.
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 15

BIBELGAVEN I AFRIKA
TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: ELENA SKA/SHUTTERSTOCK
Å bygge et
bibelselskap
Miguel Jerónimo er generalsekretær
i Det portugisiske
bibelselskap, som
også har et ansvar for de
portugisisk-språklige
landene i Afrika.
– Jeg er gift og har tre
barn, tre jenter – og nå har
vi også fått en hund,
smiler han.
I tillegg til arbeidet som
generalsekretær er
Jerónimo pastor i en lokal
pinsekirke i Portugal.
– Jeg har tjenestegjort
som pastor de siste 14
årene, men allerede i
2000 begynte jeg i Bibelselskapet,
først med regnskap
og kirkelige relasjoner.
De siste sju årene har
jeg vært generalsekretær,
forteller Miguel.
16 Bibelgaven I nummer 4 I 2022
En fargerik kirke blant et fargerikt folk - i byen Sao Felipe på den avsidesliggende Fogo-øya som er del av Kapp Verde.
– Bibelen er grunnlaget for troen og kirken. For mennesker i Norge og
Portugal er det vanskelig å forstå nøden blant afrikanske kristne som
mangler Guds ord.
Det sier Miguel Jerónimo, som er generalsekretær
for Bibelselskapet i Portugal.
I mange hundre år var Portugal en av verdens
fremste sjøfartsnasjoner, og fra 1400-
tallet ble det etablert portugisiske kolonier
over hele verden, fra Brasil i vest til Timor i
øst.
– Med imperiet spredte også det portugisiske
språket seg. I dag snakkes det av over
210 millioner mennesker i land med svært
ulik befolkning, kultur og økonomi, forklarer
Miguel Jerónimo.
I Afrika er det fem portugisisk-språklige
land. To av dem, Angola og Mosambik, har
allerede et etablert bibelselskap, og er
medlemmer av De forente bibelselskaper.
– I de tre øvrige landene erfarte vi raskt at
det var et stort og udekket behov for bibler.
I øystatene Kapp Verde og São Tomé og
Príncipe eksisterte det ikke noe bibelarbeid.
Heller ikke i Guinea-Bissau, som ligger
på det afrikanske fastlandet, sier generalsekretæren.
Uten gode forbindelser til utlandet ville ikke
kirkene i disse landene hatt tilgang til
bibler.
– Dersom en prest eller pastor kjente noen i
Brasil eller Portugal, kunne de kanskje få
vedkommende til å ta med en pose med
klær og en pose med bibler – og kirken ville
ha noen få bibler for de kommende ukene,
forklarer han.
Saken var likevel at de aller fleste menighetene,
spesielt på landsbygda, ble stående
uten noe.
– Selv når det ble gitt en større gave, som
5000 bibler til et kirkesamfunn, ble biblene
værende hos det kirkesamfunnet. De ville
ikke dele biblene med andre.
Norge var først ute
– Jeg ble oppmerksom på dette da jeg i
2014 gjorde et forprosjekt med en kollega
fra De forente bibelselskaper. Han fortalte
at han trengte hjelp med de små portugisiskspråklige
landene i Afrika, forteller
Miguel.
Vel hjemme i Portugal rådførte han seg med
daværende generalsekretær i Det portugisiske
bibelselskapet, og sammen la de en
plan.
– Vi begynte å med å samle inn penger, og
det første Bibelselskapet som ga oss midler
var Norge, smiler Miguel.
Med disse midlene kunne han i 2016 reise
til alle tre landene. Og fra da begynte
arbeidet å utvikle seg i det små.

Nøkkelpersoner
– Første gangen reiste jeg med en kollega
fra Mosambik og en kollega fra De forente
bibelselskaper. I hvert av landene fant vi
fram til en person som hadde tillit på tvers
av kirkesamfunnene, forklarer han.
Ideen var å bygge et nasjonalt bibelselskap
rundt denne nøkkelpersonen.
– Vi hadde ikke avtalt noen møter, men vi
reiste fra hus til hus, og fra kirke til kirke, og
snakket med pastorene. På den måten
kartla vi behovene i de enkelte land, sier
Miguel.
Etter tre dagers møtevirksomhet ble representanter
fra kirkesamfunnene invitert til en
samling på et hotell.
– Vi valgte bevisst å unngå å møtes i en
kirke, slik at initiativet ikke skulle knyttes til
ett enkelt kirkesamfunn. Det hadde jo vært
noe av problemet tidligere, sier han.
Etter noen flere slike samlinger ble det
etablert styringskomitéer i alle tre landene.
Bærekraftig bibeldistribusjon
– Jeg forpliktet meg til å sende den første
forsyningen med bibler gratis, mens de på
sin side forpliktet seg til å selge biblene og
ikke dele dem ut gratis, forklarer Miguel.
Akkurat det var nok en fremmed tanke for
dem.
– Jeg forklarte at vi på den måten kunne
opprette et roterende fond: Med inntektene
fra bibelsalget kunne de selv finansiere nye
forsyninger med bibler.
– Vi lærte dem hvordan de skulle beregne
prisen – basert på toll, frakt og trykking, og
vi forklarte at «når du har solgt 100 bibler,
kan du bestille nye 150, deretter 200 og så
videre», sier Miguel.
I begynnelsen ble alt arbeidet drevet av
frivillige. Det var ingen lønnsutgifter, ingen
kostnader til kontorer, lager eller liknende.
– Deretter ble det etablert et styre, og noen
vedtekter ble fastlagt. Slik oppsto det
bibelselskap i alle de tre landene, forklarer
Miguel.
Neste trinn var å knytte bibelselskapene til
De forente bibelselskaper. Kapp Verde er
allerede medlemmer. I november 2023
avholdes det generalforsamling i De forente
bibelselskaper, og da vil forhåpentligvis
også São Tomé og Príncipe bli med i fellesskapet.
– Da mangler bare Guinea-Bissau og det
skyldes kun at det nødvendige papirarbeidet
ikke er ferdig, sier han.
Begeistring over Bibelen
– Her i Portugal blir de fleste mennesker
glade for å få en bibel. Men hvis du ga dem
en kopp kaffe fra Starbucks, ville de være
takknemlige for den også, sier Miguel.
– Derfor berører det meg å se den store begeistringen
de afrikanske mottakerne viser. São Tomé og Príncipe
Deres tårer og takknemlighet for endelig å Innbyggertall: 213 900
kunne få Guds ord, inspirerer meg. Mange
forteller at de har gått i kirken i mange år, Landareal: 960 km²
men selv har de aldri hatt en bibel.
Offisielt språk: Portugisisk
De færreste har også hatt mulighet til å gi Religion: Ca. 70 % kristne
barna sine en barnebibel.
(i hovedsak katolikker).
– De fleste har så mange barn de ikke har 30 % har ingen religiøs
råd å kjøpe til alle. Derfor inngår nå gratis tilhørighet.
distribusjon av bibelmateriell til barn blant
prosjektene våre, sier Miguel.
Pastorskolering
Når det grunnleggende arbeidet med bibelimport
og -distribusjon er gjort, ser man
raskt hvor mange øvrige behov som melder
seg.
Kapp Verde
– I samarbeid med Brasil har vi holdt noen
bibelseminarer for pastorer i disse landene. Innbyggertall: 589 451
Det er smertefullt, men også tankevekkende
å legge merke til at man her må lære
Landareal: 4 030 km²
pastorene det vi i våre land underviser til Offisielt språk: Portugisisk
søndagsskolebarn, forteller Miguel.
Religion: Ca. 77 % katolske
og 12 % protestant-
«Hvordan kom Bibelen til oss? Hvorfor eksisterer
det ulike oversettelser? Har Bibelen iske kristne
blitt endret av mennesker gjennom årene?»
Det er noen av spørsmålene Miguel har fått.
Det er også en rekke andre utfordringer i
disse landene, blant annet analfabetisme.
– Derfor har vi fått i gang et samarbeid med
Proclaimers, en lydbibel de kristne kan lytte
til uten å ha elektrisk strøm, forklarer Guinea-Bissau
Miguel.
Innbyggertall: 1 976 187
Behovene er enorme, og uten gavene fra
internasjonale bibelvenner, hadde ikke
Landareal: 36 130 km²
dette arbeidet kunne etableres. Men fortsatt
er det land med en stor portugisisk-
Offisielt språk: Portugisisk
Religioner:
talende befolkning som ikke har noe
Bibelselskap.
Muslimer 46 %
naturreligioner 31 %
– Øst-Timor i Asia er vårt neste mål. Jeg har
kristne 19 %
snakket med generalsekretærene for bibelselskapene
i Brasil og Indonesia for å se
hvordan vi kan samarbeide for å etablere et
bibelarbeid der. La det bli et bønneemne
blant norske bibelvenner, sier Miguel. •
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 17

BIBELGAVEN I MOLDOVA
TEKST: VICTORIA PRISACARI OG JORUNN SJAASTAD I FOTO: VICTORIA PRISACARI
Bibelselskapet
i Moldova
Etablert i 1990
Antall ansatte: 7
Medlemskap i De forente
bibelselskaper: 2013
Det organiserte bibelarbeidet
i Moldova begynte
27. september 1817, som
underavdeling av
Bibelselskapet i
St. Petersburg.
«Det interkonfesjonelle
bibelselskapet i Moldova»
ble opprettet 14. mai
1990, med deltagelse av
Vladimir, metropolitt av
Chișinău, og representanter
for de ortodokse og
protestantiske kirkene
(Chișinău er hovedstaden
i Moldova).
Et av prosjektene bibelselskapet
i Moldova har,
er å arbeide for å knytte
familier sammen ved hjelp
av Bibelen.
18 Bibelgaven I nummer 4 I 2022
Glade barn viser fram barnebiblene de har fått av Bibelselskapet i Moldova.
Frihet og håp bak murene
På den internasjonale kvinnedagen, 8. mars i år, besøkte Bibelselskapet i
Moldova landets eneste kvinnefengsel, «Rusca».
Besøket kom i stand i samarbeid med en
ikke-statlig kristen organisasjon drevet av
Adventistkirken i byen Ialoveni. Fengselet
har rundt 300 innsatte. Halvparten av dem
er mødre, og 5–10 prosent er gravide.
I åtte år har adventistene drevet dette prosjektet,
som tilbyr de innsatte personlig
kontakt og humanitær hjelp. De som ønsker
det, får også tilbud om bibelstudier.
I forbindelse med kvinnedagen hadde de
innsatte forberedt en liten feiring. Alle
hadde kledd seg i sin fineste stas og sang
lovsanger, før generalsekretæren for Det
moldovske bibelselskapet, Anatoly Chirilov,
leste for dem fra Bibelen. Til slutt ble det
delt ut matposer og noen små gaver, og de
som ønsket det, fikk en barnebibel.
Omtrent halvparten av de fengslede kvinnene
hadde ikke ønsket å være med på feiringen,
de ville ikke engang komme og se
hva som skjedde. Men da de så gleden hos
dem som hadde fått fine og fargerike bibler
til barna sine, stormet også de inn i rommet
der biblene ble delt ut. Alle hadde lyst til å
skaffe barna sine en bibel.
Den som aldri har vært bak murene, kan
neppe forstå dybden i den fortvilelse som
sluker disse kvinnene når de mister friheten.
For en som er i fengsel, kan det å oppdage
Guds ord gi det håpet hun trenger for
å overleve, ikke bare for sin egen del, men
også for barna.
Tenk på hva gaver til fengselsarbeidet kan
bety for de innsatte: De får mulighet til å
studere Guds ord. Bibelen har makt til å
fornye og forandre menneskers liv, også
blant de som sitter i fengsel.
P.S. Vi fikk ikke ta bilder av deltakerne på
denne feiringen, men vi så smilene deres.
Denne dagen ble ikke som alle andre: Nå
vet de at de kan finne frihet og håp – selv
bak fengselsmurene. •

BIBELGAVEN I EGYPT
TEKST: BERNT G. OLSEN I FOTO: ANDREA RHODES
På Bibeldagen 2023 får vi blant annet være med å gi egyptiske barn som Maryam (bildet) tilgang til Bibelen.
Bibeldagen 2023 - Bibler til Egypt
Norske menigheter feirer gjerne Bibeldagen på Såmannssøndagen.
I 2023 er dette søndag 5. februar, men dagen kan markeres når som
helst i kirkeåret.
De aller fleste kristne i Egypt tilhører den
koptiske kirken, et av verdens aller eldste
kirkesamfunn – med røtter som strekker
seg tilbake til kirkefedrene. Men også ulike
evangeliske kirkesamfunn er representert i
landet. Alle egyptere tilhører en bestemt religion
fra fødselen, og denne tilhørighet blir
registrert på deres identitetskort. Det er
nesten umulig å endre dette fra islam til
kristendom, mens det motsatte ikke er noen
problem.
Innsamlingen på Bibeldagen 2023 går til:
1. Å gjøre bibler og nytestamenter så
rimelige at alle har råd til å kjøpe dem.
2. En illustrert bibel på enkelt forståelig
arabisk for barn i grunnskolen.
3. Barnebibler for fattige familier.
4. «Verdens beste bok» – en bok om
Bibelen. Det er en innføring i Bibelen, i et
land der de hele tiden får høre at Bibelen
er forfalsket.
5. Egypt er preget av fattigdom, og de
kristne har lenge vært under press.
Imidlertid er det mye som tyder på at
situasjonen har blitt noe lettere de siste
årene. Et eksempel på det er at det er
lettere å få tillatelser til å bygge kirker
enn tidligere. Det har heller ikke vært
angrep på kristne de siste årene.
Ca. 10–15 prosent av innbyggerne i landet
er kristne, det betyr at de er født av kristne
foreldre. For kirkene er det meget viktig at
disse menneskene får god kjennskap til
kristen tro og blir bevart i denne. Derfor er
Bibelen spesielt betydningsfull for de
kristne i Egypt.
I denne situasjonen er det viktig at bibler og
nytestamenter er tilgjengelige for alle som
ønsker seg dem, uavhengig av hvor mye
eller lite de har råd til å betale. Det er ikke
mulig å dele bibler ut gratis, det vil bryte
med de strenge religionslovene. Men så
lenge de selges, er ikke det noe problem. •
Bibeldagen
2023 feires
4. og 5. februar
I takknemlighet over at vi
har rik og lett tilgang på
Bibelen hos oss, gir vi hvert
år vår bibelgave til et land
hvor det ikke er en selvfølge
å kunne lese eller
høre til Guds ord. I 2023
retter vi fokuset mot bibelarbeidet
i Egypt.
Be for Egypt!
• Takk for det kan selges
bibler i hele Egypt.
• Takk for at kristne opplever
stor frihet til å
praktisere sin tro.
• Be om at den oppvoksende
generasjonen blir
kjent med Bibelen, slik at
de blir grunnfestet i kristen
tro.
• Be for Bibelselskapets
bokhandler i Egypt – at de
får være fyrtårn for Ordet
for alle som går forbi – og
for dem som kommer inn.
• Be om at de kristne
kirkene blir beskyttet mot
terrorangrep.
• Be om at det blir åpent i
landet, slik at hele befolkningen
kan få tilgang til
Bibelens budskap.
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 19

BIBELGAVEN I NORGE
TEKST OG FOTO: JORUNN SJAASTAD
Logos
Bibelleseplan
Logos er en daglig
bibelleseplan med
kommentartekster og
kommer ut fire ganger
årlig. Ved hjelp av
refleksjonsspørsmål,
daglige anvendelser og
spørsmål til samtale
leder Logos deg gjennom
Guds ord og utruster
troen din i møte med
hverdagen.
Logos utgis av
Bibelselskapet.
Bruker du Logos som
din bibelleseplan får du
hjelp til:
• å la bibelteksten møte
tro, liv og tanke.
• å oppdage Guds store
gjerninger.
• bibelmeditasjon og
ettertanke, takk og
bønn.
Årsabonnement:
kr. 499,-
20 Bibelgaven I nummer 4 I 2022
Abonnent på livstid
Opptakten til denne historien går langt tilbake. For snart 15 år siden
kom det et brev til Logos. I konvolutten lå et utklipp fra et
menighetsblad og en hilsen:
«I 15-årsalderen var jeg på leir, og en stund
etter fikk jeg tilsendt en bibelleseplan fra
en av lederne. Det har betydd mer for meg
enn jeg selv forstår. Det var interessant å
slå opp i Bibelen og lese. … Fremdeles
bruker jeg bibelleseplanen, den er en god
hjelp også når en blir eldre.»
Gunvor Opheim, som hadde skrevet dette,
sendte redaktøren en ny hilsen igjen på
forsommeren i år. «Jeg forstår ikke hvordan
jeg skulle klart meg uten …»
Sammen med dette brevet lå en liten bok,
og bak i boka var det opplysninger om
forfatteren: «Født i Grane i Vefsn i 1928.»
Dette er altså en dame som har vært
abonnent på det som nå er Logos siden
1943, i snart 80 år. Det er det all grunn til å
markere.
En grå dag i september møtes vi hjemme
hos Gunvor Opheim. 94-åringen tar imot
med formiddagsmat, og deler villig fra sitt
lange liv med Bibelen og bibelleseplanen.
– Det var en lørdag kveld, jeg var i 16-årsalderen
og bodde på Rånå på Lesja. Der
hadde jeg bodd sammen med mor siden jeg
var tre år, og far døde. Nå var jeg på vei
hjem fra arbeid på sykkel. Hjemme ventet
mor, det var bare oss to, de tre eldre søstrene
mine var flyttet hjemmefra. Jeg møtte
mange unge langs veien. De så glade ut –
de skulle på dansefest, og jeg følte meg litt
trist. Utpå kvelden satte jeg meg ned for å

– Det er ikke bare
enkelt å bli gammel.
Det er ikke mange
venner jeg har
igjen. Men også
eldre mennesker
trenger å bli fornyet
og møte medvandrere,
og for
meg er Logos en
medvandrer.
Gunvor Opheim
lese i Bibelen – og fikk merke det fineste av
alt: Guds velsignelse.
Det meste av sitt yrkesaktive liv var Gunvor
og mannen Johannes ansatt i Gudbrandsdal
Indremisjon, og bosatt på Kirketeigen.
– Vi var ivrige bibellesere begge to, og
måtte ha hver vår bibelleseplan, for vi
hadde så ulike vaner, ler hun.
– Han måtte ha sin stille stund på morgenen,
for meg passet det best om kvelden,
når huset var falt til ro og dagens gjøremål
unnagjort.
Før hun havnet på Kirketeigen hadde hun
gått et kurs på Bibelskolen i Staffeldtsgate
og reist noen år i Indremisjonen, blant
annet på Helgelands-kysten.
– Det gikk altså slik jeg som seksåring
hadde sagt: Jeg ville bli predikant. Da jeg
sa det, lo de voksne, husker jeg, men det
kjekkeste i verden var å få bli med mor på
møte, enten det var sommer eller vinter. Vi
bodde et stykke unna bedehuset og måtte
gå opp til en time, men det gjorde ingen
ting. Å få være der, høre sangen og musikken
og taleren, gjorde meg alltid så glad.
Gunvor ble enke i 2001, og da var det godt
å ha tre døtre og barnebarn rundt seg. Og
møter, andaktsbøker og bibellesning ble
ikke mindre viktig for henne.
– I alle disse årene har jeg erfart at Gud har
omsorg for meg. Han venter på meg i sitt
ord hver eneste dag. Tekstene han møter
meg i varierer, men han kommer med noe
jeg trenger. Jeg har jo lest gjennom Bibelen
mange ganger i de 80 årene jeg har vært
bibelleser, og det er mange bibelvers som
har blitt «mine». Men det verset jeg oftest
kommer tilbake til, er Johannes 3,16:
«For så høyt har Gud elsket verden at han
ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den
som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men
ha evig liv.» • nummer 4 I 2022 I Bibelgaven 21

BIBELGAVEN I VERDEN
TEKST: ANN-CATHERINE KVISTAD
Vil du
vite mer
om testamentariske
gaver?
Hvis du ønsker å få
tilsendt Bibelgavens
brosjyre med
informasjon om
testamentariske
gaver, kontakt oss
på tlf. 47 97 64 70,
eller e-post:
giver@bibel.no
Bibelmisjonsreise til Georgia
og Armenia
Bibelselskapets misjonsarbeid Bibelgaven har endeleg gleda av å invitere
til ei ny bibelmisjonsreise 13. –24. april 2023 går turen til to av dei første
kristne landa i Europa: Georgia og Armenia.
kyrkjer, tradisjonell lunsj med folk frå nærmiljøet
og mykje meir. Reisa tilbake frå
Jerevan til Oslo skjer 24. april.
I begge landa vil vi få møte Bibelselskapets
arbeid og deira tilsette.
Reisa startar i Georgias hovudstad, Tbilisi,
på den ortodokse langfredagen. Andre
stopp på reisa blir mellom anna i den gamle
hovudstaden Mtskheta, grottebyen Vardzia
frå 1100-talet, Josef Stalins heimby, Gori, og
den viktige byen på Silkevegen,
Uplistsikhe.
20. april går turen vidare til Armenia, med
stopp i hovudstaden Jerevan, utsikt til
fjellet Ararat, besøk i eldgamle kloster og
Pris: Om lag 27 000 kroner per person i
dobbeltrom, inkludert fly tur/retur Oslo og
overnatting på 4-stjerners hotell, heilpensjon,
transport på rundturen, lokale
guidar og inngangspengar.
Tillegg for enkeltrom: ca. kr 6 000.
Reiseleiarar er Stein Mydske og Jorunn
Sjaastad.
Fullt reiseprogram finn du på denne linken:
https://bibel.no/bibelgaven/bibelmisjonsreiser
Du kan få tilsendt reiseprogrammet på papir
ved å kontakte vår givarservice på
tlf. 47 97 64 79, eller på e-post:
giver@bibel.no. •
22 Bibelgaven I nummer 4 I 2022

BIBELGAVEN I NORGE
TEKST: ANN-CATHERINE KVISTAD I FOTO: BIBELSELSKAPET
ÅRETS
JULEGAVE?
I de dager
Tradisjonelt og vakkert julekort
med nytt motiv
Bibelselskapets misjonsarbeid Bibelgaven har også i år laga
eit vakkert, tradisjonelt julekort med motiv av Dona Gelsinger.
Årets kort har dekor i ekte gullfolie, botnfargen er juleraud og
juleevangeliet er trykt på innsida. På baksida er det plass til å
skrive ei personleg helsing.
Korta kan tingast med tekst på bokmål,
nynorsk eller nordsamisk (OBS: Korta på
nordsamisk er blå). Kortet er 148 mm høgt,
105 mm breitt, og det står pent på ei hylle
eller eit bord.
– Vi har laga julekort med motiv av
Gelsinger heilt sidan 2017, og dette har vore
særs populært blant givarane våre, fortel
Bernt G. Olsen, leiar av avdelinga for bibelbruk
og bibelmisjon.
– Kvart år får vi tilbakemelding om at det er
vanskeleg å finne kort med juleevangeliet i
butikkane. Mange er derfor takksame for at
Bibelselskapet tilbyr eit slikt flott produkt,
og at korta blir sende direkte heim i posten,
seier han.
Korta blir leverte i pakkar med fem kort og
fem konvoluttar. Som vanleg har vi ikkje
sett ein fast pris for sendinga, men det
følgjer med ein giro. Du kan gi det du ønsker,
men vi foreslår ei gåve på kr 29 per kort.
Det vil seie 145 kroner for ei pakke med fem
kort og konvoluttar.
Du kan enkelt tinge ved å kontakte givarservice
på tlf. 47 97 64 70, e-post:
giver@bibel.no (hugs å skrive kva målform /
språk du ønsker), eller ved å bruke kupongen
vedlagt denne utgåva
av bladet.
Eller du kan sende
tekstmelding / sms
Julekort til 2474 for mer
informasjon og mulighet
for å bestille.
Alt overskotet går til
Bibelselskapets
misjonsarbeid, som
du kan lese meir om
i dette bladet. •
I de dager er et julemagasin
som ønsker å
vise vei inn til julemysteriets
kjerne. Med
særlig fokus på litterære
tekster og kunstverk
av høy kvalitet,
kombinert med solid
refleksjonsstoff og relevante
reportasjer, er
dette et magasin som
åpner for ettertanke og
sanselig opplevelse.
Edvard Hoem bidrar
med en nyskrevet
salme og Jon Fosse
med en fersk novelle.
Øvrige bidrag er av
Tove Nilsen, Levi
Henriksen, Barbro Raen
Thomassen, Odveig
Klyve og Alf Kjetil
Walgermo, med mange
flere.
Kr 199,-
www.verbumforlag.no
nummer 4 I 2022I Bibelgaven 23

FOTO: Foto: HANS Ruth J. Mariet SAGRUSTEN Trueba
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin
Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på
ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
– Disse ordene kan leses, men først når de forstås, skjønner man
rekkevidden av budskapet, da forandrer det menneskers liv.
(Bayarmagnai Bayardalai, Mongolia)
Dette sitatet gjelder ikke bare for Mongolia, det er like viktig i hvert
eneste land i verden. Uten bibler får de ikke lese dette livsforvandlende
budskapet. Derfor er behovet for bibler så stort!
I snitt koster en bibel litt mindre enn 30 kroner.
Kan du gi en gave til bibler?
Gi din gave på vedlagte giro, eller på VIPPS 94418
(husk å skrive ditt navn og din adresse i meldingsfeltet),
eller gå inn på www.bibelgaven.no og gi din gave der.