Barnemisjonen nr 2-2018

u k r A i n A
Det nytter!
Det er vanskelig for oss her i Skandinavia å forestille
oss hvor vanskelig det er å leve og å være avhengig
av andres hjelp for å klare seg. Flere har spurt om
det er fornuftig å sende sårbare barn på leir.
Hvordan går det med barna vi hjelper? Hvordan
påvirker det barna på lang sikt osv.
kjørte faren henne til Dubechno.
Da lyudmila besøkte leiren et par
dager senere, møtte hun Nastya
som løp mot henne og fortalte om
nye venner, om fantastisk mat og
om morsomme spill.
Hun så meg i øynene og sa: «Vet
du at Gud lever her, og nå lever
han også i mitt hjerte. Han er alltid
med meg.» Jeg er overbevist om at
Jesus vil forbli i Nastyas hjerte og
fylle henne med liv, fred og glede.
- Fra Nastya og alle de andre barna
på leiren vil jeg takke dere alle for
god hjelp. Sammen kan vi gjøre en
forskjell.
Eva Ruderstam
Anastasia er foreldreløs og har vokst opp på barnehjem og
senere på internatskole. Til feriene blir de fleste barna hentet
av slektninger eller venner. Noen blir igjen fordi de ikke har
noen å reise til. Anastasia er et av disse barna. Mamma ga
henne fra seg allerede ved fødselen. Anastasia har aldri møtt
henne. Anastasia er alene uten slekt og venner, og ingen har
besøkt henne. For å skjerme henne og familien har vi gitt henne
et fiktivt navn.
Anastasia forteller: «Da jeg var 14 år, ble jeg invitert til
sommerleir i Dubechno. Det var som å komme til en ny verden.
For første gang opplevde jeg at noen var glad i meg. Tenk,- det
var noen som brydde seg om meg. Jeg fikk mange gode venner,
ingen var slemme. Hele atmosfæren var fylt av kjærlighet og
respekt. Av Barnemisjonen fikk jeg klær, sko og leker. Dette ble
mine første private eiendeler og jeg er så takknemlig.
Bibeltimer og kveldssamlinger rundt leirbålet varmet meg til
kropp og sjel. Jeg fikk ta imot Jesus, og lærte kristne sanger.
Denne leiren forandret livet mitt, og jeg fikk en bibel i gave.
Da jeg kom tilbake til internatskolen, levde jeg på minnene
vinteren igjennom. Jeg ba inderlig til Gud om å få komme på leir
igjen. Jeg fikk bønnesvar, og jeg ble styrket i troen på Jesus. Jeg
lærte at Gud er min far og at jeg kan stole på han.
Da jeg var ferdig med skolen, jobbet jeg noen år på leirstedet i
Dubechno. Der fikk jeg hjelpe andre foreldreløse barn.
Mannen min er også foreldreløs og har vokst opp på inter -
natskole. Han har også tatt imot Jesus og blitt en kristen.
Menigheten har hjulpet oss å kjøpe hus. Barnemisjonen har
hjulpet med matpakker, klær og utstyr til oss og barna våre i
vanskelige perioder.»
Vi takker Gud for alle som har vært med og støttet leirstedet
i Dubechno. Det er virkelig en oase av håp og kjærlighet.
www.barnemisjonen.no
5