Familien fra Eden utdrag

Jeg ønsker å takke dr. philos. Dag Dolmen, for verdifulle 

kommentarer til manuskriptet. Uten å dele alle mine 

synspunkter, har han hjulpet meg til å unngå faktafeil, 

og gitt inspirerende diskusjoner under arbeidet.

Familien fra Eden 

Copyright © Ventura forlag AS 2020 

Sats og omslag: Kristian Kapelrud 

Forsidefoto: 

Glassmaleri fra katedralen i Brussel, iStockphoto 

Noah’s Ark (1846), maleri av Edward Hicks, Wikipedia 

Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. 

Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia 

1. opplag oktober 2020 

ISBN 978-82-8365-105-8 

Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet 

fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. 

Ventura forlag AS 

2312 Ottestad 

post@venturaforlag.no 

www.venturaforlag.no

Innhold 

Innledning 

– 7 – 

Jordens alder 

– 19 – 

Guds hage 

– 41 – 

Adams slekt 

– 59 – 

Gudesønnenes fall 

– 69 – 

Hvor gamle ble de egentlig? 

– 85 – 

En flom uten like 

– 97 – 

Noahs ark 

– 119 – 

Noahs etterkommere 

– 139 – 

Alle troendes far 

– 153 – 

Etterord 

– 163 –

6 Familien fra Eden

Innledning 

God dag, kjære leser! Takk for at du vil dele noen minutter av verdifull tid 

med meg. Det er rart med tiden. Jeg vil begynne med å si litt om den. 

Vi har alle fått tildelt en viss mengde tid. Hvordan vi investerer denne tiden 

er vår egen sak. Klokken tikker ubønnhørlig, og både vi og verden omkring 

oss forandres litt hele tiden. Hva vil det si å være et menneske? Hva betyr det å 

leve i tiden, oppleve at den skynder seg videre uten at vi kan gjøre noe med det. 

Tiden lar seg ikke stanse. Barna vokser opp og voksne blir eldre. 

Er det noen mening eller hensikt i livet som menneske? Finnes det noe som 

er konkret og trygt, eller er alt subjektivt? La meg spørre på en annen måte: Kan 

vi finne en ramme av virkelighet eller sannhet som kan hjelpe oss når vi leter 

etter oss selv og en mening med livet? 

Så langt vi vet, har vårt univers minst fire forskjellige dimensjoner. Det kan 

godt være enda fler. Den fjerde dimensjon er tiden. Denne framstilles ofte som 

en elv eller flod som flyter av sted, bred og mektig. Når tiden går ligner den en 

slik bred og mektig flod som ikke lar seg stanse. Den følger sitt eget tempo. Du 

aner ikke hvor den kommer fra eller hvor den fører deg. 

Elven som flyter gjennom et landskap er en metafor for tidens gang. 

Foto: Wikipedia 

Innledning 7

Heraklit fra Efesus levde 500 år før vår tidsregning og er blitt kalt «Den gråtende 

filosof». Han er kjent for å ha sagt: «Du kan aldri gå ut i den samme elven 

to ganger.» Etter første gang har elven strømmet videre, så det er ikke det samme 

vannet du går ned i neste gang. Slik får vi heller ikke tiden tilbake. 

Eller om vi tenker på livet som pulsslag – vi har de inne i oss, alle sammen. 

Mens hjertet slår sine slag går tiden videre, og vi bruker opp noe av den tiden 

vi har fått. 

Før vår tid levde andre mennesker. Alt vi vet om dem er det som floden har 

brakt oss, det som noen har skrevet ned. Enda tidligere tider vet vi mindre og 

mindre om. Det meste er blitt borte underveis. 

Floden og tiden kommer fra en ukjent kilde. Jeg vil tro at også menneskeheten 

en gang kom fra det samme stedet, – den gang tiden begynte å løpe. Dette 

var en tid da det bare levde en håndfull mennesker på jorden. De levde der, ved 

flodens spede begynnelse. Noen ville si ved Eufrats kilder. 

Jeg vil gjerne ta deg med på en tidsreise for å besøke disse menneskene. Vi må 

gå langt tilbake i tid for å finne dette stedet. Så får vi se om reisen bringer oss 

noe interessant om de menneskene som levde der for lenge siden. Om de likner 

oss, og om vi kan lære noe av dem. Vi begynner vår reise her, med å si litt om 

hvor vi skal. Utover i boken vil vi så belyse spørsmål som mange har stilt seg 

om denne tiden, men som få har funnet tilfredsstillende svar på. Dette er en 

epoke som er beskrevet i 1. Mosebok i Bibelen. Tekstene oppfattes gjerne som 

bildespråk, og blir tolket på forskjellige måter. I denne boken legger jeg fram 

min forståelse av de gamle historiene. 

Vi følger menneskene fra den første tiden, og videre gjennom nesten to tusen 

år. Våre kilder vil være de eldste skriftlige kilder vi kjenner. Her finner vi detaljerte 

fortellinger fra den første tiden. I første rekke gjelder dette Bibelen, som er 

verdens mest leste bok. Den har en enestående posisjon, autoritet og troverdighet. 

Når vi siterer fra Bibelen bruker vi Bibelselskapets oversettelse fra 2011. 

Vi vil i tillegg hente opplysninger fra Boken om Jubileene I og Den Rettskafnes 

Bok II . Disse to bøkene er anerkjent i den forstand at de har vært i bruk i samme 

miljø som Bibelen i flere tusen år uten helt å ha oppnådd samme posisjon som denne. 

Boken om Jubileene kalles også «Lille 1. Mosebok» fordi den omtaler den 

samme perioden, men gir flere detaljer. Skriftrullene som ble funnet i huler i 

Qumran i 1947 inneholdt flere kopier av denne boken. 

I Oftest kalt Jubileerboken. 

II Også kalt Jashers bok 


Mange av kirkefedrene siterte fra denne boken, og Den etiopiske kirke regner 

boken med blant de bibelske bøkene. 

Den Rettskafnes Bok er nevnt i Bibelen, men det er fortsatt usikkert om det 

er den samme bok som vi har i dag. Innholdsmessig virker det sannsynlig. 

Boken er bevart og formidlet som en del av de jødiske midrashim. Selv 

om ingen har kunnet bevise at boken er den samme som nevnes i Bibelen, så 

fortelles det i forordet til den engelske oversettelsen at boken ble funnet under 

oppryddingen i Jerusalems ruiner i år 70. Den ble trykket for første gang på 

1600-tallet. Tidligere fantes det bare håndskrevne kopier. 

I tillegg støtter vi oss til historiebøkene som Flavius Josephus skrev i det 

første århundre av vår tidsregning. Der siterer han flere andre gamle kilder som 

senere er gått tapt. 

I alle disse bøkene fortelles det fra menneskehetens aller første tid. Vi leser 

hvordan de første generasjonene etablerte seg. Snart ble det en stor familie av 

mennesker på jorden. 

Selv synes jeg at det er lett å forstå at alt det vi ser rundt oss, ja hele verden, 

må ha hatt en begynnelse. Slik er det med menneskeheten og slik er det også 

med hele vår verden og hele universet. Én gang oppsto alt dette. Det har ikke 

eksistert evig. De fleste astronomer og fysikere er enige i dette. 

Et av de første spørsmålene det er naturlig å stille seg er da om når denne 

første tiden var? Spørsmålet har vært debattert i hundrevis for ikke å si tusenvis 

av år. Sjelden blir man enige. Vi vil undersøke om ikke det finnes objektive 

metoder til å anslå jordens alder. Når vi skal gå videre i vår undersøkelse er det 

best å ha en formening om når dette skjedde. 

Over hele jorden finner man spor etter perioder med voldsomme omveltninger. 

Vi tenker oss vel lett at forholdene på jorden alltid har vært slik som de er nå, men 

det er ikke tilfelle. Tvert imot så viser geologiske funn at vår tid trolig er den mest 

fredfulle perioden i hele jordens historie. Det er gjort funn over hele jorden som 

forteller om dramatiske hendelser hvor store deler av dyrelivet og plantelivet bukket 

under. Det er ikke lett å skulle tolke disse sporene på en troverdig og samlet 

måte. I senere kapitler skal vi dokumentere flere funn som forteller denne historien. 

Jorden var full av liv. Til dels var artene akkurat slik som vi kjenner dem i 

dag, men ofte kunne de bli betydelig større. Andre arter som var vanlige den 

gangen, er helt forsvunnet. Mammuter, mastodonter og dinosaurer, vi har dem 

ikke lenger. Både store og små dyr fikk lide. Hele fiskestimer kunne omkomme 

på en gang. Vi finner dem igjen som fossiler. Hva var det som kunne få en hel 

fiskestim til å omkomme på noen sekunder? 

Innledning 9

Mange steder er det funnet opphopninger av fossile rester av dyr og planter 

av mange slag. De er ført med av is og vann og er dynget sammen i flere meter 

tykke lag. I mange år er over halvparten av verdens produksjon av elfenben 

kommet fra støttenner av mammut som er gravet opp av jorden i Sibir og Alaska. 

På noen av disse stedene har man også funnet fossile rester av mennesker 

sammen med dyrerester fra arter som i dag er utdødd. Ikke bare viser dette at 

menneskene og de utdødde dyreartene levde på samme tid, men det tegner også 

et bilde av en tid hvor nær sagt alt liv på jorden ble utryddet på én gang. 

I en kullgruve i Donetsk i Rostov-regionen i Ukraina, ble det funnet et fossil vognhjul 

på 900 meters dyp i 2008. 

Foto: Александр Колтыпин 

En liten støpejernskjele ble funnet i 1912 i Wilburton Oklahoma av 

Frank Kennard. Et stort kullstykke brakk i to og denne kjelen falt ut. 

 

Foto: Genesis Park.com 


I kullgruver rundt om i verden, blir det av og til gjort merkelige funn av 

gjenstander fra en tidlig sivilisasjon av mennesker som levde den gang kullet 

ble dannet. 

Gruvearbeidere i Donetsk i Ukraina fant i 2008 et vognhjul med eiker 900 

meter nede i jorden. I andre kullgruver er det også funnet gjenstander som 

ingen hadde forventet, blant annet hodeskaller av mennesker, en liten kjele og 

et halskjede av gull. I 

Etter hvert er forskere blitt mer forsiktig med å anslå alderen på kull. Man 

innser vel at man ikke vet nok om dette. Likevel hevdes det vanligvis at kullet ble 

dannet over millioner av år. Da er det underlig at man har kunnet finne restene av 

en høyt utviklet sivilisasjon inne i lagene av kull hundrevis av meter under jorden. 

Slike funn gir et overbevisende inntrykk av at menneskene har vært en del 

av vår fauna i en langt større del av jordens historie enn ofte antatt. Fossile funn 

viser at de forskjellige artene omtrent ikke har forandret seg siden da. Egentlig 

kan vi ikke være sikre på at de har forandret seg i det hele tatt, fordi det aldri er 

blitt funnet gode eksempler på overgangsfossiler mellom artene. Vi skal snart 

se nærmere på flere slike funn, hva de kan bety og hvordan vi kan forstå dem. 

I dag er mange blitt bekymret for konsekvensene 

av den høye veksten i verdens 

folketall. Allerede nå bor det svært mange 

mennesker på jorden. Fra en sped begynnelse 

er folketallet kommet opp i over 

7 500 millioner. Vi kan godt kalle det en 

befolknings-eksplosjon. Menneskene har 

klart seg godt i en verden uten naturlige 

fiender. Historien viser at vi er vår egen 

verste fiende, gjennom kriger og andre forhold. 

Uten naturlige fiender vokser antallet 

mennesker hele tiden. Det har aldri nådd 

noen likevekt, slik det ofte har blant dyrene. 

Folketallet har steget så lenge vi kjenner 

til. Hvis vi analyserer forholdene tilbake i 

tiden har vi faktisk nok demografiske data 

I 

https://www.ancient-origins. 

net/unexplained-phenomena/ 

ooparts-found-coal-0010767 

Som tiåring mistet Newton Anderson 

i West Virginia en kullklump på 

gulvet hjemme, slik at den brakk og 

avslørte denne bjellen av messing. 

 

Foto: Genesis Park.com 

Innledning 11

til å anslå et tidspunkt da befolknings-veksten må ha startet med en håndfull 

individer for noen tusen år siden. Også dette skal vi komme inn på. 

Skolenes lærebøker forteller en annen historie, og sier at det har vært mennesker 

her svært lenge, ja kanskje så lenge som 1 million år, et syn som er bygget 

på utviklingslærens ideer mer enn på empiriske fakta. Ideologier kan være 

som skylapper og avgrense synsfeltet. Andre impulser og perspektiver når ikke 

fram, og resultatet blir feil. Vi trenger bare å støtte oss til offentlig tilgjengelig 

statistikk over befolkningstall for å forstå hvordan menneskene i økende grad 

har befolket jorden. Vi vet nok om dette til å anta at verdens befolkning for to 

tusen år siden kan ha vært omkring 250 millioner individer I . På Abrahams tid, 

to tusen år tidligere, var det trolig bare et par titalls tusen II . Da sier det seg selv 

at de politiske, sosiale og kulturelle forholdene som ble opplevd den gang ikke 

tåler sammenligning med vår tid. 

Det vi kaller historisk tid er den perioden som er omtalt i skriftlige kilder, 

de siste fem til seks tusen år. Dette er en lang nok periode til å forklare befolkningens 

vekst fra de første individene og fram til i dag. At det skulle ha vært 

mennesker på jorden i over en million år, er helt umulig hvis de offisielle tallene 

for befolkningsvekst legges til grunn. Da hadde vi ikke en gang hatt ståplass 

på jorden i dag. 

Den første flokken av mennesker på jorden må ha bosatt seg et sted. Hvor 

er det vi kan begynne å lete hvis vi vil finne de aller eldste bosetningene, bygget 

for noen tusen år siden? Vi kan jo ikke være sikre på dette, for det gjøres 

stadig nye arkeologiske funn. Men i de senere årene er det spesielt ett område 

som har pekt seg ut, det sørlige Kaukasus. III Her er det gjort funn fra neolittisk 

tid av hus, bosetninger og bygninger med seremonielle rom. Man kan også 

se hvordan bosetningene har spredt seg videre til omkringliggende områder, 

blant annet til landsbyen Harran som ble bosatt veldig tidlig. Bibelen forteller 

at Abram bodde her en tid. 

Da jorden var ung må den etter min oppfatning ha vært en eneste stor og 

fruktbar hage. Det var enda ingen forurensninger eller miljøskader. Ingen mennesker 

hadde ødelagt naturen. Ett sted som var spesielt fint ble av de gamle skriftene 

kalt Edens hage. Det var der mennesket først åpnet øynene. Livet begynte 

der, i et paradis. Alt var nytt og spennende. Hver dag hadde de nærkontakt og 

I UNEP Global Environmental Alert Service juni 2011 

II Beregnet ut fra fødselsstatistikk i kildeskriftene 

III Se f. eks. Wikipedia: Neolithic Revolution 


fellesskap med sin Skaper og Gud. Likevel gikk det ikke lenge før nysgjerrigheten 

og egoismen tok overhånd og førte til problemer. Idyllen som hadde preget 

hagen, ble brutt. Kampen for tilværelsen videre skulle bli hard for menneskene. 

Vår felles historie er i stor grad en fortelling om selvforskyldte problemer og om 

de konsekvensene det har fått. 

Flere av de gamle bøkene forteller at menneskene på denne tiden ble svært 

gamle. Noen ble nesten ti ganger så gamle som oss. I ett av kapitlene skal vi 

undersøke disse tekstene i håp om finne en troverdig forklaring på en levealder 

som i dag går langt ut over vår fatteevne. 

Om et samfunn utvikler negative trekk kan vi se på det som et moralsk 

forfall. Dette er langt fra noe nytt. Bibelen forteller at slik har det vært helt 

fra begynnelsen. Mange av våre grunnleggende problemer som mennesker har 

fulgt oss fra første stund, uvennskap, overgrep og krig, sjalusi, misunnelse og 

drap. Når religionene taler om at mennesket er syndig, så har dette en realistisk 

bakgrunn. Vi er slik – vi er født uten englevinger. På slutten av denne perioden 

sier Bibelen at menneskenes ondskap ble stor på jorden, og at Gud ville ta et 

oppgjør med dem. 

Men Bibelen taler også om et forfall av ett annet slag. Det skal ha blitt født 

en slekt av kjemper som utkonkurrerte de andre menneskene i matfatet. Det 

gikk så langt at det var tale om kannibalisme og mulig total utryddelse av menneskeheten. 

Bibelen kaller disse kjempene for Nephilim. De kunne bli veldig 

store. Vi hører ikke så mye om dem i dag, trolig fordi vi vanskelig kan forstå det 

som er skrevet om dem. Hvis de har eksistert skulle det jo være mulig å finne 

fossile spor etter dem. Dette skal vi også undersøke. De fikk skylden for mye 

av det som skjedde på denne tiden, og dette kom til å berøre alt liv på jorden 

gjennom Syndfloden. 

Det som så skjedde i Syndfloden var en global katastrofe, en hendelse så 

dramatisk at den lett kunne ha utslettet alt liv på jorden. Hva det var som satte 

det hele i gang kan vi bare spekulere i, men resultatet ble en ødeleggende flom 

som oversvømte alt og alle. Vi vet alle hva en flom er. Når uværet tar overhånd 

og vind og flom raserer alt i sin vei, kan det være skremmende og livstruende. 

Men det som patriarken Noah opplevde må ha vært noe helt annet, og hatt et 

langt større omfang. Det regnet i over en måned, så vannet til slutt dekket alt. 

Forskjellige kulturer over hele verden har fortellinger og sagn som forteller om 

den samme hendelsen. Dette er tema for ett av kapitlene. De gamle skriftene 

forteller om denne store flommen. Arkeologer og geologer har i senere år kommet 

til at det må ha skjedd en slik enorm flomkatastrofe. Både geologi og fossile 

Innledning 13

Alessandro Masnago (ca. 1600). Utskåret smykke med Noah’s Ark. 

 

Foto: Wikipedia 

funn vitner om dette. Når den gamle boka, Bibelen, taler om det samme, bør 

vi ta den på alvor. 

Bibelen forteller så om en overnaturlig redningsaksjon hvor det var en mann 

som ble varslet om den store katastrofen. Han het Noah, og fikk vite hvordan 

hans nærmeste familie og en hel mengde dyr av alle slag, kunne overleve flommen. 

Han skulle bygge en stor båt. Bibelen kaller den en ARK. Fortellingen om 

Noahs Ark er kjent for ung og gammel, den lever i beste velgående i barnebøker, 

barnehager og søndagsskoler. Men det er ikke alt i den som er lett å forstå 

Geologer forteller om store flomkatastrofer som de har funnet spor etter, 

men at hele jorden skulle bli oversvømt på én gang, det er verre. Hvor mye vann 

kunne det ha dreid seg om? Og ingen ser heller ut til å kunne gjøre forklare hvor 

alt dette vannet ble av etter flommen. Og hva med at alle dyreslagene på jorden 

skulle ha fått plass i en båt på 150 x 25m. Er det troverdig? Spørsmålet er stilt. 

La oss sammen lete etter svaret. 

Det er mange som har kommet til at ikke hele verden kunne ha ligget under 

vann. De mener at mange overlevde fordi de bodde på steder som ikke var 

berørt av flommen. Jeg holder meg til Bibelens ord om at hele jorden virkelig 

var oversvømt. 


Arken seilte i månedsvis styrt av vær og vind før det hele var over. Både 

Bibelen, Koranen og andre skrifter forteller hvor det var at Noahs ark landet. 

De bruker litt ulike navn på stedet, men de fleste er nok enige om at det var i 

det området som vi kaller Ararat, et fjellmassiv i Kaukasus, på grensen mellom 

tre land; Tyrkia, Armenia og Iran. Mange øyenvitner hevder at båten fortsatt 

eksisterer og er sett i moderne tid? Etter så lang tid burde noen kunne framlegge 

konkrete bevis på dette. Om de finnes, vil vi lete dem fram. 

Vi vil også undersøke hvordan menneskene etablerte seg på nytt etter flommen, 

og hvordan de så har spredt seg ut over jorden. Bibelen sier at det startet 

med åtte personer. Dagens antropologer vil trolig si at deres oppgave er å kartlegge 

menneskehetens migrasjoner og spore de tidlige sivilisasjonene tilbake til 

et felles utgangspunkt – etter vår metafor blir det ved flodens kilde. De undersøker 

hvordan sivilisasjoner oppstår og senere går til grunne. Var det her, sør 

for Kaukasus, mellom elvene Eufrat og Tigris at det hele begynte? Mye tyder på 

det. Vi vil følge disse migrasjonene framover et stykke, og se om ikke sporene 

møter antropologene underveis. 

Noah hadde tre barn, Sem, Ham og Jafet. Sammen står de som representanter 

for alle jordens folk gjennom historien. De hadde opplevd verden før 

flommen. Det var også de som måtte begynne på nytt, og bygge de første bosetningene 

i en verden som var helt ødelagt. Alle de genene som vi bærer i oss 

i dag, skriver seg fra Noahs nære familie. Sem var stamfar til alle de semittiske 

folkeslagene, både arabere og jøder. Hams barn bosatte seg på den Arabiske 

halvøy og i Afrika, mens barna til Jafet bosatte seg vestover og nordover. Vi skal 

se hvordan denne første migrasjonen fortsatt er synlig gjennom lokale stedsnavn. 

Sem var trolig Noahs yngste sønn. I hans slekt ble det snart født en person 

som på en spesiell måte er blitt en «pater familias» for oss alle, bonden Abram, 

eller Abraham som vi kjenner han som. Denne mannen ble født nesten seksti 

år før Noah døde, og han ble stamfar til alle de semittiske folkeslagene vi kjenner 

i dag. Gjennom sine sønner Ismael og Isak, og barnebarna Esau og Jakob, 

har han preget mange generasjoners liv og tro helt fram til i dag. Derfor er han 

også fått som tilnavn «Alle troendes far» og «Guds venn». Da Abraham ble født, 

levde fortsatt hans forfedre i ti slektsledd. Klarer vi å forestille oss hvordan det 

var å leve slik, midt i en lang slektsrekke. 

Abram ble født inn i et lite bysamfunn i Ur i Kaldea. En stor del av folket 

hadde allerede forlatt Noahs Gud og tilba nå Måneguden. Når dette skjedde så 

snart etter flommen, var det trolig en avgudsdyrkelse som noen i Noahs familie 

husket fra tiden før katastrofen, og som de tok med seg inn i den nye verden. 

Innledning 15

Nå bodde de her mellom elvene Eufrat 

og Tigris i Mesopotamia, og var 

avgudsdyrkere. 

Alt som liten gutt reagerte 

Abram på denne avgudsdyrkelsen. 

Han ba faren å slutte med den, men 

det var ingen religionsfrihet i Ur. Å 

opponere mot kongen kunne medføre 

livsfare. Det er først og fremst 

Den Rettskafnes Bok I som forteller 

denne historien. Etter å ha vært i 

konflikt med kong Nimrod måtte 

Abram flykte fra byen Ur sammen 

med sin familie. 

De dro til landsbyen Karan II , 

som lå i nærheten. Senere reiste 

Abram videre og kom inn i Guds 

kall og ledelse med sitt liv. 

Mens Abrams reiser mot det landet 

i Kanaan som Gud hadde lovt 

ham, så forlater vi denne historien 

om familien fra Eden. Så langt holder 

verdensreligionene sammen. Jødedom, 

Islam og Den kristne kirke, 

denne historien har de felles. Men 

herfra skiller de lag, og har ofte ligget 

i strid om eierskapet til den videre 

historiefortellingen. 

Selv er vi fornøyd. En viktig del James Tissot: Abrams karavane. 

av vår tidligste felles historie har vi 

belyst og diskutert. Dette er våre 

røtter. Slik begynte det hele. I dag er alt dette eldgammel historie. Om vi ikke 

hadde hatt disse skriftlige kildene, hadde vi ikke visst noe om hvordan det var 

å leve som menneske i de tidligste tidene. Nå vet vi at de på de fleste områder 

I Omtalt i Josva 10:13, 2.Samuel 1:18 og 2. Timoteus 3:8 

II Navnet betyr: «Der veiene møtes» 


var lik oss. Opplevelsen av å være et menneske, med følelser av glede, sorg og 

smerte er ikke noe nytt. Slik har vi alltid vært. Disse menneskene var heller ikke 

mindre intelligente enn oss. 

Flere tusen år er gått, og uendelig mye vann er rent ut i havet. Vår sivilisasjon 

har forandret seg totalt. Enkelte av Bibelens profeter fikk et glimt inn i vår tid, 

og hadde problemer med bildebruken når de skulle fortelle hva de så. 

I Johannes’ Åpenbaring leser vi: 

Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ødemarken 

... 

Det vi i dag tar for gitt, har en gang vært både utenkelig og ubeskrivelig. 

Bibelen forutså at menneskenes kunnskap kom til å øke enormt, og at dette 

ville være ett av tegnene på at tiden løper ut. I Ingen vet hvor mye data som 

finnes lagret i dag, men det finnes tall for hvor mye lagringsplass all verdens 

datamaskiner har til sammen. 

I 2013 tilsvarte kapasiteten 4,4 milliarder harddisker på 1 Terabyte hver. 

I 2016 var dette steget til 16 milliarder. I 2020 anslås det en kapasitet på 44 

milliarder disker, altså en tidobling i løpet av bare sju år. Én enkelt harddisk på 

denne størrelsen kan inneholde så mye som 500 000 bøker på 1000 sider hver, 

så til sammen taler vi om en datamengde som er ganske ufattelig. 

I løpet av de siste par hundre år, et lite øyeblikk i menneskets historie, har vi 

så fått Darwin og Marx. Nye ideologier, sammen med nye samfunns-strukturer, 

både synlige og skjulte, har endret vår verden totalt. Vår tradisjon og våre nedarvede 

verdier er under press. Hvor det skal ende er ikke lett å se når vi lever så 

nært på hendelsene. 

Den spanske filosofen George Santayana er kjent for å ha sagt at «Den som 

ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den.» Derfor er det så viktig at vi 

gjenforteller de gamle historiene. I dag blir mye av det som er gammelt forsøkt 

avskrevet som fiksjon. La oss likevel anta at fortellingene er mer enn sagn, og 

se hva vi kan lære av dem i dag. 

Nå har vi beskrevet det som er vårt prosjekt og vår reise. Vår ferd er definert 

og vi er klar for avgang. God reise! 

I Daniel 12,4 

Innledning 17


Jordens alder 

E 

t spørsmål om jordens alder i en samtale eller diskusjon fører som regel til 

samme reaksjon hver gang. Partene søker til sine skyttergraver og gjentar 

innøvde og finpussede argumenter om hvorfor de selv har rett og de andre tar 

feil. Minst to sider står mot hverandre. Avstanden er enorm. Og striden er 

innbitt og uforsonlig. 

Mange troende mennesker, enten de er jøder eller kristne, har hevdet sitt syn 

om at jorden er ganske ung, kanskje ikke over 6000 år gammel. De har begrunnet 

dette ut fra historiske dokumenter, i første rekke Bibelen, slik den blir forstått i deres 

miljøer. Den engelske biskopen James Ussher hadde i første del av 1600-tallet 

regnet ut at verdens skapelse skjedde i år 4004 f.Kr. Han baserte dette på slektslistene 

i Bibelen. I hovedsak deles denne tolkningen av mange jødiske og kristne 

troende også i dag. Blant muslimer er det også mange som tror at jorden er ung. 

På motsatt side finner vi de fleste geologer, evolusjonister og andre, som støtter 

seg til Charles Darwin og hans Evolusjonsteori. De er kommet til at jorden 

må være 4,5 milliarder år gammel, og at den eldste del av universet oppsto i Melkeveien 

for 13,8 milliarder år siden. Anslagene er basert på flere observasjoner 

og forutsetter også at vi lever i et firedimensjonalt univers. Når lyshastigheten 

er 300 000 km/s kan man beregne at de fjerneste observerte stjerner kan tenkes 

å ligge nesten 14 milliarder lysår borte. Målingene er ganske usikre, fordi lyset 

fra slike stjerner er ekstremt svakt. Likevel blir dette oppfattet som et godt argument 

for at universet virkelig er minst så gammelt. Vi skal snart se nærmere 

på denne begrunnelsen. 

Begge sider i konflikten er sikre i sin sak. For de som tror på en skapelse er 

vissheten basert på tilliten til Bibelens fortelling, og også på forskjellige forhold i 

naturen som støtter denne. Geologene og utviklingslærens tilhengere påberoper 

seg vitenskapelig grunnlag og støtte. 

Jordens alder 19

Hvis man undersøker grunnlaget for antakelsene i utviklingslæren, ser man 

snart at dens vitenskapelige basis har mange svakheter. Det finnes verken støtte 

i observasjoner eller noe solid teoretisk grunnlag for antakelsene som ligger 

bak den radiometriske dateringen. Dessuten er slik datering ofte forbundet 

med feilkilder. Hovedforutsetningen om at forholdene på jorden er uforandret 

(Uniformitetslæren), finner heller ikke støtte. Altså blir det også her ofte tale om 

tro – tro på egne antagelser. Tro står mot tro, og da er vi vel like langt! 

6000 år eller 4,5 milliarder år – hvordan er det mulig å være så uenige om 

noe som er tilgjengelig for observasjon og studium 24 timer hver eneste dag? 

Det må da være mulig å komme nærmere en sikker datering. 

Skal vi prøve oss på dette, må vi lete etter nye innfallsvinkler som kan bringe 

oss nærmere en sikker konklusjon. Jeg vil i denne boka fortelle hvordan jeg 

selv ser på dette. Om ikke plassen her tillater at vi behandler spørsmålet veldig 

grundig, finnes det adskillige gode bøker om emnet. I 

La oss nå gå ut i kryssilden mellom de to skyttergravene og lete etter andre 

og mer objektive observasjoner som kan avsløre jordens virkelige alder. Vi har 

spor i geologi og paleontologi. Naturens forskjellige prosesser forteller oss mye. 

Så har vi demografiske statistikker som viser utviklingen i verdens folketall. 

Mange steder over hele jorden er det funnet ansamlinger av rester etter dyr 

og planter. Etter Uniformitetslæren skulle en ved slike funn kunne se at restene 

var blitt spist av andre individer før de rakk å bli dekket av sedimenter. Dyre- og 

planterestene ville ha råtnet og lite ville ha blitt tilbake. Men dette er ofte ikke 

slik vi finner det i naturen. 

Det er, tvert imot, funnet store ansamlinger av slike rester, ofte i lag på mange 

meter. De består av dyr og planter som er revet i stykker og knust. Disse restene 

er så blandet sammen med mengder av søle til en grøt som ofte har frosset til tele. 

Det er ikke bare beinrester som blir funnet men også hår og rester av hud. Man 

har kunnet slå fast hvilke dyrearter som restene kom fra. Noe av det mest overraskende 

man da ser, er at i blandingen er det rester av dyrearter som i dag hører 

hjemme på svært forskjellige steder på jorden. Dyr fra varme regioner og dyr 

fra polområdene, rett og slett dyr fra store deler av verden, er blandet sammen 

og most til en forvirrende masse. Noen steder finner man til og med spor etter 

mennesker i den samme blandingen. Pilespisser og tenner av mennesker er 

funnet på slike steder. Den israelske vitenskapsmannen Immanuel Velikovsky, 

som var en personlig venn av Albert Einstein, dokumenterte en rekke slike funn 

I For eksempel: Per A. Larsen «Darwins lære faller» Proklamedia 2004 


i sin bok «Earth in Upheaval». Vi skal undersøke noen av disse funnstedene i 

et senere kapittel. Han mente at mye av dette kan spores tilbake til dramatiske 

hendelser som skjedde for bare noen få tusen år siden. 

Mange forskjellige funnsteder tegner et liknende bilde. Enkelte steder langs 

Sibirs nordlige kystlinje og på øyer i samme område kan man finne støttenner 

og ben av mammut i så store mengder at det virker som de utgjør det meste av 

grunnen. Elfenben i store mengder er gravet fram og solgt på verdensmarkedet. 

I et senere kapittel om den store flommen på Noahs tid, skal vi undersøke 

slike funn nærmere. Her vil vi nøye oss med å konkludere at en overveldende 

mengde paleontologiske funn forteller om en hendelse i vår nære fortid som 

omformet hele landskap og utslettet nesten alt liv. 

Teorier om jordens historie 

Menneskene har til alle tider interessert seg for historie. Hvis en vitenskapsmann 

vil undersøke hvor gammel jorden er, tar han gjerne utgangspunkt i hva 

andre har funnet ut og skrevet om spørsmålet, og gjør seg så opp en mening på 

grunnlag av dette. Mennesker har til alle tider interessert seg for historie. Mange 

har gjort sine observasjoner, analysert dem og rapportert til sine fagfeller og til 

offentligheten. Så lenge arbeidet er utført og rapportert på en ærlig måte vil det 

føre oss nærmere en sann forståelse. 

Det er flere som har kommet med teorier om jordens tidlige historie. Noen 

av disse har fått tilslutning fra et større antall forskere. I 1830 la Charles Lyell 

fram en teori om at den fysiske verden skulle ha utviklet seg gjennom en lang 

periode med ganske like forhold. Han mente at dagens situasjon, med svært 

sakte endringer, alltid hadde vært slik og var nok til å forklare den utviklingen 

som har skjedd. Teorien er blitt kalt Uniformitetsteorien. Darwin bygget sin 

Evolusjonsteori på denne. På grunnlag av disse to teoriene laget han så en fortelling 

om jordens historie. Denne blir i dag framstilt som en sannhet så sikker at 

den ikke lenger kan diskuteres. Radikale krefter i samfunnet var lykkelige over 

å ha funnet en forklaring på hvordan artene på jorden kunne ha oppstått uten 

at det var behov for en Skaper. De følte at nå hadde de seiret over overtroen. 

Går man teorien etter i sømmene, viser det seg snart at mange funn og faktiske 

forhold ikke passer inn. Utviklingslærens fortelling om jordens historie er 

forenklet og skjuler mange observasjoner som peker i helt andre retninger. En 

ny teori må alltid etterprøves i lys av de funn og observasjoner som er gjort. Når 

funnene ikke stemmer med teorien, da er det teorien som må endres. Dette er 

Jordens alder 21

Grand Canyon. 

Foto: Wikimedia 

elementært i alt forskningsarbeid. Kartet må lages etter terrenget og ikke omvendt. 

Når det gjelder Evolusjonsteorien har man, derimot, sett seg nødt til å 

fortie en hel del fakta som ikke passer. Det må være lov å ha en kritisk holdning 

til denne teorien. Påstanden om at den er endelig bevist er i alle fall ikke riktig. 

La oss se litt nærmere på noe av det man har funnet rundt om i verden, og 

som forteller om jordens historie. Man skal ikke lete lenge før en finner spor etter 

langt mer dramatiske hendelser enn det som beskrives i Uniformitetsteorien. 

Jordoverflaten er slitt ned eller bygget opp, den er reist på høykant eller snudd 

opp ned. Kløfter som er flere kilometer dype, er gravd ut av fjellet av enorme 

vannmasser, slik vi kan se det i Grand Canyon i Arizona i USA. 

Ser vi på sporene i naturen forteller de oss at vi som lever i dag egentlig lever 

på et svært fredelig tidspunkt i jordens dramatiske historie. 

Millioner av fossile dyr og planter er funnet og gravet fram. Disse finnes i 

dag i samlinger og museer over hele verden. Både nålevende og utdødde arter 

er funnet. Hvis teorien om artenes utvikling gjennom millioner av år hadde 

vært riktig, skulle man tro at det ville ha dukket opp overgangsformer mellom 

de forskjellige artene. Spesielt når så mange fossiler er funnet. Darwin forventet 

dette. Men slike overgangsfossiler mangler totalt. Det man derimot finner i det 

fossile materialet er fullt ferdige arter, og mange av disse finnes i live også i dag. 


Det er enkelte fossiler som er foreslått som en mellomting mellom krypdyr og 

fugler. En av disse er den fossile fuglen Archaeopteryx med sine klør på vingene, 

men eksemplene er langt fra overbevisende. Archaeopteryx er dessuten ganske 

lik fuglen Hoatzin, en fugleart som er vanlig i Sør-Amerika og som også har 

klør på vingene. Se bildene under. 

Etter manges mening er det er altså ikke funnet overbevisende eksempler på 

fossile overgangsformer. Men det fossilene viser, er tvert imot at de forskjellige 

artene holder seg strengt innenfor sine egne artsgrenser. 

Datering av fossiler 

Geologi er læren om jordens historie, dens oppbygging og forandring. Geologene 

studerer de forskjellige bergartene og hvordan de ble dannet. Videre 

studerer de alle de naturlige prosessene som omformer jordskorpa. 

Paleontologi er vitenskapen om forhistorisk liv, planter og dyr, inkludert 

fossiler. 

Samspillet mellom disse fagene, mellom geologien og paleontologien, har 

frembrakt den geologiske rekken som i dag brukes til å datere både fossiler og 

steiner, og som viser en tenkt utvikling over de siste 600 millioner år. 

Dagens geologer daterer vanligvis sine steinprøver ved å lete etter fossiler som 

kan bestemme steinenes alder. Paleontologene daterer sine fossiler ut fra hvilke 

steinlag de er funnet i. Jeg synes dette er ganske utrolig! De støtter seg faktisk 

til hverandre. De bruker et sirkelargument og trekker konklusjoner uten å ha 

noe referansepunkt. Slike sirkelargumenter brukes altså i dagens naturvitenskap. 

Archaeopteryx. Foto: Wikimedia Hoatzin . Foto: Wikimedia 

Jordens alder 23

Utviklingslærens geologiske rekke. 

Det er bare å slå opp i lærebøkene, så finner man det. At dette er uvitenskapelig 

er det visst ingen som bryr seg om. Sikre referanser for den geologiske rekken 

finnes ganske enkelt ikke. 

Dagens anslag for jordens alder har en lang forhistorie. Siden Darwins tid, har 

anslagene doblet seg omtrent hvert 50. år. Når det i dag presenteres veldig høye 

tall for jordens alder er nok dette fordi det gir en mulighet til å forklare hvordan 

livet og verden er blitt til av seg selv, uten at det nødvendigvis står en skaper eller 

intelligens bak det hele. Men at liv skulle oppstå av død materie, er ikke mer 

sannsynlig selv om man tar i bruk milliarder av år. Man vet rett og slett ikke 

hvordan liv oppstår, eller hva liv er. Når forklaringen inneholder dimensjoner av 

tid som går langt ut over vår fatteevne, blir påstanden imidlertid vanskeligere å 

motbevise. Når målbare fakta mangler, er det er troen som overtar. 

Geologene har ellers to tilsynelatende sterke argumenter for sine antagelser 

om jordens høye alder. Det ene er analyse av radioaktive steiner, og det andre 

gjelder måling av avstander i universet ved hjelp av lys. Vi må si litt om dette. 

Den geologiske rekken ble utformet allerede mens Darwin levde. Den består 

av en tabell som plasserer ulike dyrearter i hver sine epoker, og kobler dem til 


forskjellige lag i fjellet. I de eldste epokene har man plassert de enkleste organismene. 

Videre antydes det at det har vært en utviklingsrekke fra små organismer i 

havet, til de store pattedyrene på land. Senere er tidsangivelsene lagt til, og underveis 

er også noen justeringer foretatt. Men rekken er laget ut fra utviklingslærens 

teorier. Når den blir laget ut fra de resultatene man ønsker seg, er det neimen ikke 

rart at resultatet ble slik man ønsket! Hvorfor mener man så at tabellen er riktig? 

Da den geologiske tabellen skulle kontrolleres, analyserte man de forskjellige 

radioaktive stoffene som var i den fossilholdige steinen. Slike radioaktive 

stoffer lager biprodukter etter hvert som radioaktiviteten brukes opp. Uran i en 

stein vil over tid føre til økt innhold av bly. Ved å måle forholdet mellom uran 

og bly kan man få et mål på steinens alder. På samme måte er det med enkelte 

andre elementer som kan finnes i steinen. Alle metodene gir svært varierende 

resultater, og ofte blir målingene forkastet ganske enkelt fordi man ikke tror på 

resultatet. Dessuten gjør metoden antagelser om hvor mye bly steinen hadde i 

utgangspunktet, noe man selvfølgelig ikke kan vite noe om! Når slike målinger 

gjøres i dag, hevdes det at opp mot halvparten av målingene forkastes, fordi de 

har gitt uakseptable resultater. I 

Som det eneste analyserte referansepunkt for den geologiske rekken har man 

basert seg på et fossilfunn i skifer fra Gullhögen i Sverige. Det virker utrolig, 

men man støtter seg faktisk til dette ene funnet samt rimelig gjetning, som referanse 

for all datering av steiner. At denne geologiske rekken er blitt akseptert 

skyldes mer en overfladisk konsensus i det akademiske miljøet, enn det skyldes 

vitenskapelige bevis. 

Dersom noen kunne bevise at mennesker og dinosaurer har levd på samme 

tid, ville hele Evolusjonsteorien rakne, og geologene måtte søke seg ny jobb. 

Ifølge den geologiske rekken skulle det være nærmere 70 millioner år fra dinosaurene 

forsvant, inntil de første menneskene satte sine fotavtrykk på bakken. 

Men det finnes en rekke bevis på at dinosaurer og mennesker har levd på samme 

tid. Vi skal nevne noen av de mest kjente. 

Dinosaurer og mennesker levde på samme tid 

Mange steder i verden har man funnet forsteinede fotavtrykk etter mennesker. 

En ekspedisjon ledet av paleontologen Mary Leakey undersøkte i 1977 noen 

gamle fotspor i Laetoli i det nordlige Tanzania. 

I Per A. Larssen Darwins lære faller, Proklamedia 2004 

Jordens alder 25

Fotavtrykk i Laetoli. Foto: Wikipedia 

Det var tydelig at fotavtrykkene 

var satt i mykt slam av noen 

som gikk oppreist og hadde føtter 

som dagens mennesker. Man 

kunne se to rader med spor, en 

voksen og et barn, som fortsatte 

sammenhengende over et felt av 

sedimentert aske. Denne asken 

ble datert til 3,5 millioner år. Etter 

hvert hadde slammet stivnet og 

blitt til fast stein. 

Funnet førte til en livlig debatt. 

Enten har mennesket eksistert i 

3,5 millioner år, eller så er dateringsmetodene 

helt i utakt med 

virkeligheten. 

I den lille byen Glen Rose nord 

i Texas, ble det tidlig på 1900-tallet 

gjort et lignende funn. Etter en 

flom i Paluxy-elven ble det avdekket 

nye lag av kalkstein som hadde en 

mengde fotavtrykk av dinosaurer, 

både Tyrannosaurus og Apatosaurus. 

Sporene var avsatt i en formasjon 

fra Krittperioden og ble antatt 

å være 100 millioner år gamle. 

Man kunne følge sporene over 

hele området, og til og med se at 

de fortsatte inn under elvebredden. Sporene var beviselig ikke forfalsket. 

Slike forsteinede fotspor er funnet mange steder. Det spesielle med disse funnene 

var at det i samme steinlag også ble funnet tydelige fotspor etter mennesker. 

Noen steder gikk disse sporene på tvers av de andre. Andre steder ser man at 

mennesker hadde tråkket ned i dinosaurenes fotavtrykk. Begges konturer er 

synlige. Også fotavtrykkene etter mennesker fortsatte inn under elvebredden. 

Under en godt publisert utgraving sommeren 1984 gravde man seg inn i 

elvebredden med en gravemaskin, for å avdekke fotsporene videre. Både journalister 

og fagfolk fra flere universiteter var tilstede som vitner. Man fant flere 


nye avtrykk, og kunne tydelig 

se at de var helt autentiske. 

Noe klarere bevis på at mennesker 

og dinosaurer har levd 

på samme tid skulle være 

overflødig. I 

Det er ikke rart at utviklingslærens 

forkjempere 

har angrepet troverdigheten 

til disse funnene med alle 

midler. De beviser jo at deres 

teori er feil, og at mennesker 

og dinosaurer virkelig har 

levd på samme tid. Funnene 

fra Glen Rose dokumenterer 

dette klart. Enten har det levd 

mennesker av samme slag 

som oss for 100 millioner år 

Geologen Clifford Burdick fant dette fotavtrykket 

ved Paluxy River. 

 

Foto: Carl Baugh, www.creationevidence.org 

siden, eller så har dinosaurene vandret på jorden inntil ganske nylig. Andre 

muligheter finnes ikke. Jeg har selv besøkt stedet og sett disse funnene. Det 

virket svært overbevisende. 

Folk er senere blitt observert med jernstenger mens de ødela fotspor langs 

denne elven. Kalkstenen er bløt, og kan lett bearbeides. Derfor er det i dag 

ikke like lett å se at fotavtrykkene er fra mennesker, men mange av de tidlige 

fotografiene som ble tatt, viser dette tydelig. Dessuten er det fortsatt mulig å 

grave videre inn i elvebredden for å avdekke nye spor. 

I 1995 rapporterte en russisk journalist at han hadde besøkt et fjellplatå i 

Turkmenistan hvor det fantes mengder av spor etter dinosaur. Blant disse sporene 

hadde han også sett fotavtrykk av mennesker, uten at han kunne gi noen 

forklaring på det. Stedet heter Khodga-Pil, og avisen som rapporterte funnet 

var Komsomolskaya Pravda. II 

Det finnes også flere andre funn som viser det samme, selv om de er fra en 

annen epoke. I det godt bevarte fantastiske templet Angkor Wat i Kambodsja 

finnes det mange steder relieffer som er svært detaljerte og naturtro illustrasjoner 

I creationevidence.org 

II Komsomolskaya Pravda 31. Januar 1995 (Alexander Bushev) 

Jordens alder 27

Etterord 

H 

er ender vår reise. Den nye verden er etablert på flomrestene etter den første 

verden. Nesten sju hundre år har da gått siden dette skjedde. Viktige nye 

kultursentra er grunnlagt, og verdens folketall nærmer seg den første millionen. 

Vi har lagt vekt på hvordan folketallet har utviklet seg underveis, fordi dette er 

et viktig element for å forstå migrasjon og samfunnsutvikling. 

De semittiske folkeslagene er i ferd med å bli etablert, og med dem følger 

nye store løfter om Guds velsignelse. Stammetilhørighet og ættelinjer var lenge 

viktige sosiale elementer i disse tidlige samfunnene. I vår tid er linjene blitt visket 

ut. Folkevandringer, kriger og perioder med nød, har blandet oss sammen. 

Nye kulturer er oppstått, og er for det meste definert av de religionene som ble 

dominerende i områdene. Slik har dette utviklet seg gjennom hundrevis av år. 

Ved å gå tilbake til begynnelsen lærer vi at vi alle, dypest sett, hører til samme 

slekt – Adamsætten. 

I dag får vi høre hvordan menneskene har utviklet seg fra andre og enklere 

livsformer over tidsrom som er ufattelige. Vår livsform og våre mentale evner 

skal ha utviklet seg på samme måte. Når det blir gjort fossile funn av tidlige 

mennesker, fremstilles de ofte som svært lavtstående, med en intelligens ikke 

mye høyere enn dyrene. Hvorfor det? 

Jeg håper at denne boken har klart å peke på at menneskeheten ikke har forandret 

seg som art. Alle våre gener kommer fra Noah og hans nærmeste familie. 

De var som oss på godt og vondt. Menneskelige spørsmål, tanker, følelser og 

våre dypeste lengsler var de samme da som nå. 

Vi har lagt fram denne historien uten å tenke på politisk korrekthet. Det er 

viktig å være ærlig i forhold til de mange vanskelige spørsmålene. 

Flere av de spørsmål vi har diskutert, har vært opplevd som vanskelige for 

mange troende, jøder kristne eller muslimer. Mange har unødvendig lidd 

Etterord 163

skipbrudd på sin tro. Andre har kritisert og latterliggjort troen som virkelighetsfjern 

og uvitenskaplig. Hvordan kunne Metusjalah leve til han ble 969 år? 

Hvordan kunne hele verden ligge under vann? Hvem kan tro noe slikt? 

Nå har vi prøvd å forklare hvorfor disse fortellingene i virkeligheten er mer 

troverdige enn mange har trodd. Om ikke vår fremstilling skulle treffe blinken 

helt, gir den likefullt en mulig forklaring på noe som mange har sett på som 

utrolig. Første Mosebok bør ikke være ødeleggende for troen. Det er bare slik 

at vår eldste historie er så annerledes enn det noen har fortalt oss. 

Takk kjære leser, for at du har vært med meg på reisen langs tidsflodens 

øvre løp. Jeg forventer ikke at du skal følge meg i alt jeg har sagt om dette, men 

jeg ville bli glad om boken har stimulert til nye tanker og til å stille på nytt de 

viktige spørsmålene i livet: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hva er hensikten 

bak det hele? Lykke til! 

Magne Strandengen 

edenvisit@gmail.com 


Familien fra Eden omhandler Bibelens første kapitler, og 

spesielt tidsrommet fra Adam til Abraham. Mange av 

de vanskelige spørsmålene i forbindelse med denne teksten 

blir forsøkt besvart. 

Hvordan var det mulig for de første menneskene på jorden 

å leve så lenge, og hvordan kunne en flom dekke hele jorden 

med vann? Teoriene er flere, og de blir gjennomgått på en 

overbevisende og saklig måte. Mange fakta utfordrer evolusjonslæren 

og viser hvordan naturen selv vitner om en Skaper. 

Boken er en gullgruve for alle som er opptatt av menneskehetens 

historie i lys av Bibelen. Her er noen av spørsmålene 

som tas opp: 

Hvor lenge har det vært mennesker på jorden? 

Kan jordens historie dateres med sikkerhet? 

• 

og hvor lå hagen? 

• 

Har vi bevis? 

• 

eksistert? 

• 

Fortellingen om Edens hage – hvordan forstå den, 

Hvordan kunne Metusjalah bli 969 år gammel? 

Bibelen forteller om kjemper som levde på jorden. 

Finnes det bevis på en syndflod, og har Noahs ark 

Hva mente Bibelen med «vannet som var over 

hvelvingen»? 

WWW.VENTURAFORLAG.NO

Familien fra Eden utdrag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?