19.10.2020 Views

Tyranni - Hvordan venstresiden ble den nye herskerklassen

Av Hanne Nabintu Herland Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980­tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960­tallets nymarxister og sosialis­ ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be­ merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker­ klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.venturaforlag.no

Av Hanne Nabintu Herland

Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980­tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960­tallets nymarxister og sosialis­ ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be­ merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker­ klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen?
www.venturaforlag.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Tyranni</strong><br />

– <strong>Hvordan</strong> <strong>venstresi<strong>den</strong></strong><br />

<strong>ble</strong> <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong><br />

Copyright © Hanne Nabintu Herland 2020<br />

Originalens tittel: New Left Tyranny.<br />

The Authoritarian Destruction of Our Way of Life<br />

Originalen utgitt av: Christian Publishing House<br />

Norsk copyright © Ventura forlag AS 2020<br />

Oversettelse: Ellen Ofte Jakobsen<br />

Sats og omslag: Kristian Kapelrud<br />

Forsidefoto: Cedric Profijt, Canada<br />

Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,2 pt.<br />

Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige<br />

1. opplag november 2020<br />

ISBN 978-82-8365-112-6 (Innbundet)<br />

ISBN 978-82-8365-113-3 (E-bok)<br />

Ventura forlag AS<br />

2312 Ottestad<br />

post@venturaforlag.no<br />

www.venturaforlag.no


Innhold<br />

Om nymarxismens intoleranse i Norge ................................ 7<br />

1 Når respekten for folket forsvinner .................................... 9<br />

2 Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge .............. 13<br />

3 Marcuse, nymarxister og Stalin ........................................ 24<br />

4 Kjempet Karl Marx for arbeiderklassen<br />

eller for sin egen elite? .............................................................. 36<br />

5 Nymarxismen: Hvitevaskingen av marxisme .......... 39<br />

Om nymarxismens hat<br />

mot religioner og gudstro ............................................................ 43<br />

6 Hatet mot historiske europeiske verdier ...................... 45<br />

7 Undertrykkelse ............................................................................ 53<br />

8 Karl Marx’ hat mot religion og tradisjoner ............... 59<br />

9 Karl Marx og jødehat ............................................................... 67<br />

10 Marxisme som opium for folket ....................................... 72<br />

Om samarbeidet mellom<br />

sosialister og ver<strong>den</strong>seliten ...................................................... 79<br />

11 Sosialismen og globalismens storkapital ...................... 81<br />

12 Nymarxistene <strong>ble</strong> <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong> .................. 87


13 Kapitalister blåser i ideologi og samarbeider<br />

gjerne med sosialister ................................................................ 91<br />

14 Kapitalismen og tillitssamfunnet ..................................... 98<br />

15 Grådighets kapitalisme og manglende<br />

samfunnsansvar ........................................................................ 104<br />

Om <strong>den</strong> sosialistiske rasismen ................................................. 113<br />

16 Den sosialistiske rasismen ................................................... 115<br />

17 Nasjonalsosialismen var sosialistisk ............................. 119<br />

18 Sosialistene støttet rasetenkningen ............................... 124<br />

Om <strong>den</strong> intolerante nymarxismen ..................................... 127<br />

19 Marxistenes revolusjonsmani ........................................... 129<br />

20 De undertrykkende institusjoner .................................. 133<br />

21 1984 og elitekontroll .............................................................. 136<br />

22 Vestlige historiske verdier omdefineres ...................... 141<br />

Om hvordan historiske vestlige verdier<br />

bygget kulturen ................................................................................... 147<br />

23 Hva er konservatisme? .......................................................... 148<br />

24 Edmund Burke og moderne konservatisme ........... 153<br />

25 Kristen rasjonalitet, bærebjelke i Europa ................. 159<br />

26 Det kristne menneskesynets<br />

betydning i Europa ................................................................. 164<br />

27 Den opprinnelig konservative liberalismen ............ 169<br />

28 Slutten på frihet i Europa eller en<br />

ny begynnelse? ........................................................................... 174<br />

Definisjoner .................................................................................................. 179<br />

Kilder .............................................................................................................. 197<br />

6 <strong>Tyranni</strong>


∂<br />

Om<br />

nymarxismens<br />

intoleranse<br />

i Norge<br />

∂<br />

Innhold 7


8 <strong>Tyranni</strong>


– 1 –<br />

Når respekten<br />

for folket forsvinner<br />

D<br />

a jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980-tallet,<br />

oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt<br />

av ett ord: sosialisme. Her var det en ting som tellet: Å lete<br />

frem absolutt alt som kunne være galt med de konservative,<br />

historiske verdiene i Europa, for deretter å demonisere tradisjonelle<br />

verdier generelt. Slik fikk man det til å virke som om<br />

sosialismen var løsningen på samfunnets pro<strong>ble</strong>mer.<br />

Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem<br />

der privat eiendom og distribusjon av inntekter<br />

er underlagt sosial og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten<br />

kontrollerer det meste med ønske om at det klasseløse<br />

samfunn derved skal opprettes. Bernie Sanders er blant dem i<br />

USA som stadig påpeker at <strong>den</strong> sosialistiske styreform gir <strong>den</strong>s<br />

elite kontroll over statlige midler og utdelingen av disse til<br />

hvem de ønsker. Man er følgelig særs bevisst at sosialismen gir<br />

ekstrem makt til en liten elite. Bare se på Sovjetunionen under<br />

kommunismen, der en avart av sosialisme <strong>ble</strong> praktisert.<br />

Når respekten for folket forsvinner 9


Jeg oppfattet tidlig at <strong>den</strong> kulturelle sosialistiske tenkningen<br />

gir inntrykk av at makten skal gis til folket for deretter<br />

å utjevne klasseforskjeller, mens makten i realiteten gis til<br />

en liten statselite. Disse erstatter kun <strong>den</strong> foregående borgerlige<br />

elite med en ny sosialistisk elite som også hersker over<br />

arbeiderklassen.<br />

Si<strong>den</strong> 1960-tallet har vi vært svært påvirket av en variant<br />

av dette, nemlig nymarxismen i Norge. 1 Nymarxisme er betegnelsen<br />

på etterkrigsti<strong>den</strong>s marxisme, da <strong>den</strong> <strong>ble</strong> redefinert<br />

av <strong>den</strong> tyske Frankfurterskolens disipler. Disse <strong>ble</strong> meget viktige<br />

utover på 1950-tallet og si<strong>den</strong>, de intellektuelle lederne<br />

for stu<strong>den</strong>trevolusjonen på 1960-tallet, der deres tanker fikk<br />

gjennomgripende gjennomslag, slik vi skal se. Enkelte hevder<br />

at nymarxismen ikke lenger er viktig. Denne boken argumenterer<br />

for det motsatte, at nettopp nymarxistisk tenkning har<br />

gjennomsyret mye av vår tankegang og ødelagt viktige bærebjelker<br />

i kulturen, særlig etter stu<strong>den</strong>topprøret på 1960-tallet.<br />

1968er revolusjonens ledere snakket åpent om at de var<br />

nymarxister, og deres radikale ver<strong>den</strong>ssyn <strong>ble</strong> implementert<br />

i Norge utover på 1970-tallet. Dette er en ideologi som har<br />

betydelige svakheter som påfallende få snakker om.<br />

Blant annet har man hevdet at nymarxismen gir makt til<br />

arbeiderne og skaper solidaritet mellom borgerne. 2 Men det<br />

motsatte har skjedd si<strong>den</strong> 1970-tallet. Etter at 1968’erne tok<br />

1 Marxisme defineres som de økonomiske, politiske og sosiale prinsipper<br />

som Karl Marx forfektet. Hans sosialisme <strong>ble</strong> utviklet som kritikk<br />

av kapitalismens tidlige utvikling under <strong>den</strong> industrielle revolusjon.<br />

Særlig siktes det med termen marxisme til teorien om klassekampen<br />

der proletariatet – eller arbeiderklassen – skal danne et diktatur for<br />

å implementere det klasseløse samfunn uten privat eiendomsrett.<br />

Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

2 Som økonomisk system med full statlig kontroll har ikke sosialismen<br />

10 <strong>Tyranni</strong>


makten, har vi fått et samfunn som mer og mer preges av<br />

materialisme, sosial aksept for egoisme og mangel på empati.<br />

Skulle ikke nymarxistene gi mer makt til arbeiderklassen og at<br />

disse skulle overta kontrollen og implementere det klasseløse<br />

samfunn? Utover på 1980-tallet, da nymarxistene befestet sin<br />

makt, <strong>ble</strong> solidariteten ikke styrket, men svekket. Stønadssamfunnet<br />

og ensidig vekt på rettigheter <strong>ble</strong> implementert.<br />

Det mange legger merke til er at 68’erne <strong>ble</strong> <strong>den</strong> <strong>nye</strong> eliten<br />

som hersker med knallhard hånd over resten av befolkningen.<br />

Det som skjedde var at <strong>den</strong> borgerlige eliten <strong>ble</strong> erstattet av<br />

en nymarxistisk herskerklasse som er bemerkelsesverdig intolerant<br />

mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt<br />

for religionsfrihet og mangfoldet i samfunnet. Man har ikke<br />

styrket befolkningens selvråderett, men derimot befestet sin<br />

egen illiberale herskermakt over mediene, forlagene, universitetene<br />

og byråkratiet.<br />

Det store spørsmålet blir: Var marxistene egentlig bare ute<br />

etter å bli det <strong>nye</strong> borgerskapet som kunne tyrannisere arbeiderklassen<br />

mens de selv dannet eliten? Den <strong>nye</strong> <strong>venstresi<strong>den</strong></strong><br />

har med bemerkelsesverdig totalitære midler – blant annet i<br />

mediene – besørger for at de perspektiver som nymarxistene<br />

ikke liker, diskrimineres og demoniseres til det ugjenkjennelige.<br />

Hvor fritt er egentlig et slikt samfunn?<br />

Norge er i ver<strong>den</strong>ssammenheng et vellykket land med<br />

tanke på levestandard takket være oljeforekomster, et dyktig<br />

næringsliv og det kapitalistiske prinsipp om individets frihet<br />

og rett til å eie sin egen arbeidskraft. Men de senere årenes<br />

utvikling gir likevel grunn til bekymring.<br />

La meg presisere at hensikten med <strong>den</strong>ne boken er å se<br />

vært implementert i Norge, men som kulturell og ideologisk teori har<br />

sosialismen påvirket landet særdeles sterkt.<br />

Når respekten for folket forsvinner 11


på ateisten, Karl Marx’ sosialisme, marxisme og <strong>den</strong>s ulike<br />

sjatteringer som kommunisme (praktisert i Sovjetunionen),<br />

nymarxisme (implementert i Vesten særlig etter 1968 stu<strong>den</strong>trevolusjonen)<br />

og nasjonalsosialisme eller nazisme (Forkortelse<br />

for det Nasjonal Sosialistiske Tyske Arbeiderparti) i et kritisk<br />

lys. Dette er min fortelling om hvordan jeg oppfatter <strong>den</strong><br />

sosialistiske indoktrineringen og diskrimineringen mot de<br />

historiske og tradisjonelle europeiske verdier. Ettersom disse<br />

-ismene ligner på hverandre og derfor trenger tydelige definisjoner,<br />

kommer enkelte av disse både i fotnoter så vel som i<br />

teksten. Du finner dem også bakerst i boken.<br />

For <strong>den</strong> nymarxistiske bevegelsen som fra 1960-tallet har<br />

preget vår kultur, har bemerkelsesverdig aktivt revet ned tradisjonelle,<br />

historiske idealer. Jeg vil belyse de autoritære og<br />

illiberale ten<strong>den</strong>sene i <strong>den</strong> kulturradikale bevegelsen. Ettersom<br />

medier og faglitteratur i stor grad er sterkt preget av det<br />

kulturradikale ver<strong>den</strong>sbildet, vil boken ta for seg et annet syn<br />

enn det som gjennomsyrer mediene, dog uten å vektlegge for<br />

eller imot argumenter.<br />

Boken gir faktainformasjon som kan være nyttige bidrag.<br />

Jeg mener at informasjonen kommer fra gode kilder, men kan<br />

ikke garantere at feiltolkninger eller feil kan forekomme. Leseren<br />

oppmuntres til å selv undersøke temaene med utgangspunkt<br />

i en rekke kilder, ikke bare en synsvinkel, da vil man<br />

kunne oppnå en balansert forståelse og en bred forståelse av<br />

hendelsene i vår tid. Poenget er å beskrive en tid der respekten<br />

for folket forsvinner.<br />

12 <strong>Tyranni</strong>


– 2 –<br />

Mitt sjokkmøte<br />

med nymarxistene<br />

i Norge<br />

Da jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo, oppdaget<br />

jeg raskt at historiske, vestlige verdier <strong>ble</strong> til de<br />

grader foraktet av de knallharde nymarxistene og sosialistene<br />

som styrte der. 3 Begge disse betegnelsene <strong>ble</strong> brukt om hverandre<br />

på <strong>den</strong>ne ti<strong>den</strong>. Det var et utrolig raseri som møtte meg<br />

fra endel av disse radikalerne, jeg forsto at disse unge menn<br />

var fullstendig hjernevasket. De deltok aktivt i prosjektet for<br />

å ødelegge sin egen kultur, mente jeg, uten å forstå det selv.<br />

Hvis du sa at du var konservativ, var det omtrent det<br />

3 Nymarxisme er betegnelsen på etterkrigsti<strong>den</strong>s marxisme, da <strong>den</strong> <strong>ble</strong><br />

redefinert av <strong>den</strong> tyske Frankfurterskolens disipler, som betegnet seg<br />

som nymarxister. Disse <strong>ble</strong> meget viktige utover på 1950-tallet og<br />

si<strong>den</strong>, de intellektuelle lederne for stu<strong>den</strong>trevolusjonen på 1960-tallet,<br />

der deres tanker fikk gjennomgripende gjennomslag. Bakerst i boken,<br />

under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 13


samme som å betegne deg selv som en utdatert, gammeldags<br />

person. De som uttrykte at det tradisjonelle Europa hadde<br />

fantastiske verdier som vi burde fastholde – <strong>den</strong>ne kulturen<br />

som hadde gjort Vesten til vår tids sterkeste og mest vellykkede<br />

sivilisasjon – disse <strong>ble</strong> fortalt at de var rasister. Og jeg,<br />

som kom fra Afrika der millioner på millioner drømmer om<br />

nettopp å flytte til Europa, fikk sjokk. Hvem hadde indoktrinert<br />

de unge i Europa om at deres egen kultur var for intet<br />

å regne og burde utsaneres?<br />

Mitt møte med janteloven og <strong>den</strong> kulturelle sosialismens<br />

sterke meningstvang har jeg skrevet utførlig om i <strong>den</strong> politiske<br />

selvbiografien og bestselgeren Respekt (2012). 4 Denne<br />

boken <strong>ble</strong> bredt omtalt i Aftenposten og nasjonalt, noe som<br />

– selvsagt – fikk de samme sosialistene til igjen å bli rasende.<br />

Man tåler ikke meningsmangfold og fremfor alt: Kritikk mot<br />

nymarxismen. Dette raseriet har vi sett mye av i Norge si<strong>den</strong><br />

1968erne tok makten. I mediene viser det seg gjennom <strong>den</strong><br />

kollektive uthenging, demonisering og latterliggjøring av sågar<br />

enhver som mener at kulturkonservatisme eller andre former<br />

for konservatisme har noe for seg. Den nærmest stalinistisk,<br />

intolerante holdningen reflekterer det anti-demokratiske og<br />

autoritære element i nymarxismen.<br />

La meg for or<strong>den</strong>s skyld definere konservatisme, som defineres<br />

som en filosofi eller et ver<strong>den</strong>ssyn som mener at det<br />

4 Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem<br />

der privat eiendom og distribusjon av inntekter er underlagt sosial<br />

og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten kontrollerer staten,<br />

produksjonsmidlene, <strong>den</strong>s inntekter, privat eiendomsrett tillates.<br />

Sosialisme kan også defineres som økonomiske og politiske teorier<br />

som forfekter at det kollektive fellesskap eller staten bør kontrollere<br />

verdiene i et samfunn, ikke individer. Bakerst i boken, under<br />

Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

14 <strong>Tyranni</strong>


est mulige samfunn utvikles når man beholder de historiske,<br />

tradisjonelle verdier som fungerer godt kombinert med troen<br />

på individualisme.<br />

Sentralt står troen på individualisme der borgerne tar personlig<br />

ansvar for sine handlinger og ansvarliggjøres i samfunnsfellesskapet.<br />

Målet er å ha et stabilt, liberalt samfunn der<br />

kun de elementene reformeres som ikke fungerer godt. Den<br />

klassiske liberalismen går hånd i hånd med konservatisme<br />

i <strong>den</strong>s respekt for individets rettigheter til frihet til å velge,<br />

demokrati, fri konkurranse og lav statlig kontroll. 5<br />

Liberalismens vekt på individets rett til selv å velge i eget<br />

liv, dog under ansvar for samfunnsfellesskapet og uten å skade<br />

andre, er også et trekk ved <strong>den</strong> moderne konservatismen.<br />

Dette liberale element står i sterk kontrast til sosialismens<br />

sosiale bånd og ønske om statlig overstyring, som utgjør en<br />

motpol til konservatismens liberale holdning med vekt på<br />

individets frihet.<br />

Merriam-Webster ordbok definerer konservatisme som en<br />

politisk filosofi som betegner tradisjoner og sosial stabilitet<br />

som ideal, med vekt på stabile, velfungerende institusjoner og<br />

foretrekker gradvise endringer heller enn blodige revolusjoner.<br />

Konservatismen motarbeider <strong>den</strong> sosialistiske og totalitære 6<br />

5 Liberalisme defineres av Merriam-Webster som en økonomisk teori<br />

eller politisk bevegelse, påvirket av protestantismens vekt på individets<br />

frihet og kristen etikk, som vektlegger individuell frihet fra statlig<br />

kontroll, ofte basert på fri markedskapitalisme, privat eiendomsrett<br />

og troen på det selvregulerende marked. Encyclopedia Britannica<br />

betegner blant annet liberalismen som individets frigjøring fra<br />

gruppepress og autoriteters overformynderi. Bakerst i boken, under<br />

Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

6 Totalitære regimer innebærer en maktsentralisert, autoritær styreform<br />

der lederen eller ledergruppen har diktatorisk makt og krever full<br />

underkastelse fra befolkningen. Merriam-Webster definerer totalitær<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 15


tanken om sosial kontroll og statlig kontroll over individet,<br />

og legger heller samfunnsansvaret på individet med vekt på<br />

minst mulig statlig kontroll over individets finanser, eiendom<br />

og livsførsel. Den støtter <strong>den</strong> frie markedskapitalismen som<br />

har vært Vestens økonomiske modell i flere hundre år, med<br />

<strong>den</strong>s vekt på at individet skal eie sin egen arbeidskraft og selv<br />

bestemme over eget liv.<br />

Konservatismen fremmer troen på privat eierskap, privat<br />

eiendomsrett, arbeiderens rett til å eie frukten av sitt eget<br />

arbeid og i frihet velge hvordan han vil bruke egne midler.<br />

Sentralt står tanken om maktspredning og desentralisering av<br />

statsmakt slik at beslutningsgrunnlaget ligger nærmest mulig<br />

indivi<strong>den</strong>e og lokalsamfunnet.<br />

Konservatismen forfekter en klar anti-rasistisk holdning<br />

og hevder at det klassisk vestlige prinsippet om likeverd og<br />

likebehandling uansett rase, etnisk tilhørighet, kjønn, klasse<br />

eller religion er et svært viktig ideal å opprettholde. Konservatismen<br />

ønsker å videreføre religionsfrihet med vekt på individers<br />

rett til å praktisere sin tro som de ønsker, tilrettelegge<br />

for respekt for pluralitet og mangfold.<br />

Den moderne vestlige konservatisme verdsetter <strong>den</strong> tradisjonelle<br />

kristne etikkens vekt på nestekjærlighet som ideal<br />

og støtter nasjonal suverenitet som prinsipp. Det advares mot<br />

blodig revolusjon (som idealiseres i marxismen og kommunismen<br />

7 ) og fremmer samfunnsstabilitet og borgernes rettigheter.<br />

som relatert til politisk sentralisert kontroll fra en autokratisk leder<br />

eller hierarki. I et slikt system er individet underordnet staten, der<br />

staten kontrollerer alle aspekter av en persons liv og produksjonsevne,<br />

basert på politisk undertrykkelse og kontroll, terror, overvåkning av<br />

borgerne, frihetsberøvelse, reiseforbud og sensur. Bakerst i boken,<br />

under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

7 Kommunismen er en avart av Karl Marx’ ateistiske marxist system,<br />

16 <strong>Tyranni</strong>


Da jeg først kom til Norge oppfattet jeg raskt at jeg var<br />

kommet til et temmelig autoritært sted, der mye ikke «var<br />

lov» å mene. I de fleste andre land dyrkes nasjonalfølelsen på<br />

en positiv måte som skaper samhold, man er stolt av sin egen<br />

historie og lærer videre til neste generasjon det man mener er<br />

fantastisk med eget land, samtidig som man opprettholder<br />

internasjonal handel og samhandling med andre nasjoner.<br />

Men i Europa fant jeg ut at nymarxistene hadde lagt sin<br />

egen kultur for hat og aktivt promoterte demoniseringen av<br />

Europa og dets sivilisasjonsskapende verdier overfor <strong>den</strong> <strong>nye</strong><br />

generasjonen. Indoktrineringen skjedde i hovedsak ved universitetene<br />

og gjennom medienes marxistpropaganda.<br />

Hvor mye betyr det for medias le<strong>den</strong>de redaktører hva<br />

folket mener? Hvor ofte reflekterer mediene befolkningens<br />

behov og hva de mener er viktig? Er ikke mediene nettopp et<br />

redskap for storkapitalen som de facto også eier dem? <strong>Hvordan</strong><br />

skal det gå med Europa dersom vi ikke forstår at stolthet<br />

over egen kultur ikke er ensbety<strong>den</strong>de med mangel på respekt<br />

for andre, tenkte jeg.<br />

Den formen for kapitalisme som vi praktiserer i dagens<br />

samfunn skiller seg forøvrig fra <strong>den</strong> historiske kapitalismen<br />

som var nærmere knyttet til <strong>den</strong> protestantiske etikken og<br />

tillitssamfunnet. 8<br />

kjennetegnet av at lederne kommer til makten ved revolusjon,<br />

produksjonen og distribusjonen av varer styres av staten, samt at<br />

folkets rolle er å arbeide for dette fellesskapet. Statens eller folkets<br />

ledere – de styrende kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt. Bakerst<br />

i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

8 Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som har<br />

vært rå<strong>den</strong>de i Vesten si<strong>den</strong> opplysningsti<strong>den</strong>, basert på oppgjøret<br />

med føydalsamfunnets før-moderne strukturer som muliggjorde<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 17


Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som<br />

har vært rå<strong>den</strong>de i Vesten 9 si<strong>den</strong> opplysningsti<strong>den</strong>, basert på<br />

oppgjøret med føydalsamfunnets pre-moderne strukturer som<br />

muliggjorde klassereisen basert på privat eierskap av verdier,<br />

privat eiendomsrett, individets rettigheter, konkurranse mellom<br />

parter som stimulerer til vekst samt individets rett til<br />

eierskap av egen arbeidskraft (lønnet arbeid).<br />

Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk<br />

system der produksjonsmidlene er privateid i et fritt<br />

marked. Et annet ord på kapitalisme er fri markedsøkonomi,<br />

et system som har dominert i Vesten si<strong>den</strong> oppløsningen av<br />

middelalderens aristokratiske føydalsystem. Kapitalisme kan<br />

også defineres som et sosialt system som frigjorde individet<br />

fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen for<br />

millioner av mennesker. Under føydalsamfunnet var det svært<br />

vanskelig for individet å opptjene kapital nok til å bryte ut<br />

klassereisen basert på privat eierskap av verdier, privat eiendomsrett,<br />

individets rettigheter, konkurranse mellom parter som stimulerer til<br />

vekst samt individets rett til eierskap av egen arbeidskraft (lønnet<br />

arbeid).<br />

Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk system<br />

der produksjonsmidlene er privateid i et fritt marked. Et annet ord<br />

på kapitalisme er fri markedsøkonomi, et system som har dominert<br />

Vesten si<strong>den</strong> oppløsningen av middelalderens aristokratiske føydalsystem.<br />

Kapitalisme kan også defineres som et sosialt system som<br />

frigjorde individet fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen<br />

for millioner av mennesker.<br />

9 Vesten eller <strong>den</strong> vestlige ver<strong>den</strong> brukes ofte som samlebetegnelse på<br />

kulturer som har en rekke fellestrekk med røtter i <strong>den</strong> jødisk-kristne,<br />

romerske og greske arv. Begrepet brukes for å avgrense og omtale<br />

<strong>den</strong>ne bestemte kultursfæren og skille <strong>den</strong> fra andre kulturer som<br />

ikke i samme grad har vært påvirket av de samme livsfilosofiene eller<br />

økonomiske, sosiale eller politiske systemene. Bakerst i boken, under<br />

Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

18 <strong>Tyranni</strong>


av de pre-moderne klassestrukturer under føydalismen. Aristokraten,<br />

bon<strong>den</strong> eller forretningsmannen var født inn i et<br />

system som var svært vanskelig å bryte ut av.<br />

Kapitalismens vekt på at arbeideren skal eie sin egen arbeidskraft,<br />

åpnet for klassereisen og sammenbruddet av de<br />

pre-moderne strukturer slik at man i langt større grad kunne<br />

velge yrke selv. Slik sett kan man si at kapitalismen frigjorde<br />

mennesket og åpnet for helt <strong>nye</strong> muligheter gjennom individets<br />

rett til selvstendige valg. Idealet er at statens rolle bør<br />

minimeres til det absolutt nødvendige i et kapitalistisk system,<br />

slik at personlig ansvar for egne valg og handlinger kan<br />

gjennomføres.<br />

Det søkes å minimere mulighetene for gjeninnføringen<br />

av et føydalsamfunn basert på en adel som «eier» arbeideren<br />

og hans arbeidskraft. Tunge statlige, byråkratiske systemer<br />

som gjør personlig ansvar diffust og bidrar til at ansvaret for<br />

individets handlinger legges over på staten, motarbeides under<br />

kapitalismen.<br />

Dette økonomiske systemet forfekter at de beste resultatene<br />

oppnås når individet selv eier sin arbeidskraft, utsettes<br />

for konkurranse og derved presses til å yte sitt beste. I <strong>den</strong>s<br />

opprinnelige form var kapitalismen ko<strong>ble</strong>t med <strong>den</strong> protestantiske<br />

etikken og slik bidro til tillitssamfunnet. I en slik<br />

kontekst, kan det argumenteres for at kapitalismen knyttet<br />

til personlig etikk fungerte bedre enn dagens kapitalisme som<br />

kan sies å være mer fra<br />

ko<strong>ble</strong>t fra samfunnsansvaret, <strong>den</strong> kristne etikken og kravet<br />

om at kapitaleiere bør handle i samsvar med hva som er til det<br />

beste for samfunnet som helhet.<br />

Kritikken mot dagens kapitalister er blant annet at når<br />

<strong>den</strong> protestantiske etikken frako<strong>ble</strong>s fra kapitalismen, blir<br />

grådighetskapitalisme resultatet, der kapitaleiere ikke lenger<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 19


avkreves for sitt samfunnsansvar. Hvis kapitalisme degenereres<br />

til aktørers rett til egoisme uten samfunnsansvar, endrer<br />

systemet karakter og anklages for å aktivt gjenopprette føydalstrukturen<br />

der arbeiderklassen utgjør «slaveklassen».<br />

Vi snakker følgelig om flere former for kapitalisme, <strong>den</strong><br />

opprinnelige som var knyttet til <strong>den</strong> protestantiske etikken<br />

med vekt på kapitaleiernes samfunnsansvar og <strong>den</strong> nåværende<br />

kapitalismen som fremstår mer fristilt fra etikk og<br />

samfunnsansvar.<br />

Spørsmålet om hvordan man kan begrense maktmisbruk<br />

<strong>ble</strong> diskutert av filosofer som Charles Montesquieu (1689–<br />

1755). Han snakket om behovet for å dele makten mellom<br />

<strong>den</strong> lovgivende, <strong>den</strong> utøvende og <strong>den</strong> dømmende delen av<br />

maktapparatet. På <strong>den</strong> måten ville elitens muligheter for korrupsjon<br />

og misbruk begrenses. At sentrale institusjoner forblir<br />

upåvirket av politisk korrupsjon er avgjørende for at demokratiet<br />

skal kunne fungere.<br />

Et demokrati defineres forøvrig som en politisk styreform<br />

som baserer seg på et folkestyre. Merriam-Webster definerer<br />

demokrati som folkestyre eller majoritetsstyre, der befolkningen<br />

har autoritet gjennom frie valg til å, ved representasjon,<br />

velge politiske ledere som blir sittende for en bestemt periode.<br />

Systemet kjennetegnes av at aristokrati eller økonomiske overklasser<br />

som ikke har særstilte rettigheter.<br />

Demokratiets kjerneverdier har i Vesten lagt vekt på individets<br />

frihet, ytringsfrihet, troen på prinsippet om likeverd<br />

uansett rase, etnisk tilhørighet, klasse, kjønn eller religion.<br />

Andre viktige idealer er toleranseprinsippet som innebærer<br />

en aksept for forskjellighet og pluralitet, rettsprinsippet der<br />

borgere likestilles uansett rang og klasse, institusjoner hvis<br />

rolle det er å administrere samfunnet slik at mest mulig rettferdighet<br />

tilfaller borgerne, en aktiv debattarena der borgerne<br />

20 <strong>Tyranni</strong>


diskuterer de best mulige løsninger for samfunnsutfordringer,<br />

fristilte medier hvis rolle det er å fremme maktkritikk og<br />

avdekke maktmisbruk, religionsfrihet, troen på privat eiendomsrett<br />

samt liberalisme med vekt på individets personlige<br />

ansvar i samfunnsfellesskapet.<br />

Jeg var oppvokst i militærdiktaturet Kongo under presi<strong>den</strong>t<br />

Mubutu SeseSeko Kuku Ngbendwa wa Zabanga som<br />

tok makten i 1960, et land med fattigdom og utstrakt korrupsjon.<br />

Min oppvekst var preget av jevnlige koleraepidemier,<br />

utbrudd av farlige sykdommer, stammekriger, etniske stridigheter,<br />

borgerkriger og militsgruppers angrep, og at vi stadig<br />

måtte flykte for livet. Statsinstitusjonene var ofte gjennomsyret<br />

av korrupsjon, privat eiendomsrett fungerte halvveis, du<br />

kunne lett kjøpe en eiendom som neste gang du besøkte <strong>den</strong><br />

var bebodd av en ministersønn som hadde bygget huset sitt<br />

der. Justissystemet fungerte slik at <strong>den</strong> som betalte dommeren<br />

mest ofte vant en rettssak.<br />

Menneskerettigheter hadde ingen av oss hørt om. Da jeg<br />

flyttet til Norge, var jeg takknemlig for å komme til et samfunn<br />

preget av de verdiene som lå i arven fra mine forfedre,<br />

og kunne ikke forstå hvorfor norske ungdommer fortalte meg<br />

at tradisjonelle verdier som skapte nasjonal stabilitet var forkastelige<br />

og burde utraderes.<br />

Man kunne omtrent sette fra seg en koffert på Karl Johan<br />

og plukke <strong>den</strong> opp dagen etter. Kulturen var slik at folk<br />

nesten ikke stjal i forhold til tyveristatistikk i dag. Mistet du<br />

en hundrelapp, fikk du <strong>den</strong> igjen av <strong>den</strong> som fant <strong>den</strong>. Det<br />

sjokkerte meg, men enda mer overrasket var jeg over det jeg<br />

oppfattet som nymarxistenes hat nettopp mot <strong>den</strong> kulturen<br />

som hadde bragt frem <strong>den</strong>ne typen ærlighet, redelighet og<br />

pålitelighet som kulturtrekk.<br />

I et slikt samfunn fungerte stønadssystemet forholdsvis<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 21


godt, da mennesker var opplært til ikke å lure staten. Kun når<br />

man virkelig var arbeidsledig, tok folk imot arbeidsledighetstrygd<br />

og kun frem til tidspunktet der man igjen var i arbeid.<br />

Det var om å gjøre å komme raskest mulig i arbeid igjen.<br />

Folk skrev seg ikke opp hos leger som lagde fiktive sykdomsbilder<br />

som gjorde at pasienten, etter noen år, <strong>ble</strong> tildelt<br />

trygd – som følge av løgnaktighet, svindel og bedrag av <strong>den</strong><br />

norske stat. I gamle dager var det ikke sosialt akseptert å lure<br />

staten, kreve trygd når man ikke trengte det og lyve for å få<br />

det. Nettopp samvittighetskulturen og vekten på å være ærlig<br />

som ideal, gjorde at velferdsstaten og trygdesystemet fungerte.<br />

Velferdsstaten <strong>ble</strong> som ideal først fremmet av de kristne reformatorene<br />

i England, som kjent, da de så hvilke lidelser de<br />

lavere klasser levde under der.<br />

Norge var, på <strong>den</strong> ti<strong>den</strong>, en fredelig nasjon med en kristen<br />

arv som sto under sterkt press fra de bortskjemte stu<strong>den</strong>ter og<br />

nymarxister som ikke forsto verdien av stabiliteten i sitt eget<br />

samfunn. De ville ha <strong>den</strong>ne historiske, samfunnsskapende<br />

arven fjernet, forsto jeg.<br />

Jeg <strong>ble</strong> fortalt av stu<strong>den</strong>tlederne – som jeg selv <strong>ble</strong> en del<br />

av da jeg meldte meg som festleder på Blindern – at når <strong>den</strong><br />

ateistiske nymarxismen tok over, skulle alt som heter tradisjoner<br />

og kirkegang forsvinne. Det hadde de antagelig lært av<br />

Stalin. Jeg forsto det slik at de gjerne ville bli det <strong>nye</strong> Kongo,<br />

antagelig med militærdiktatur. Slikt anbefalte jo også Stalin.<br />

Gammel religion skulle skrotes, <strong>den</strong>s kirkelige felleskap<br />

avskaffes der de gamle møtte de unge og alle fikk en kaffetår<br />

etter gudstjenesten. Både kirkens sosiale fellesskap, <strong>den</strong>s lokale<br />

verdi som ukens samlingspunkt der folk pyntet seg og gikk til<br />

kirke, <strong>den</strong>s nasjonale verdi som etisk rettesnor for et best mulig<br />

liv, samt kulturbygger – alt dette skulle fjernes. Marxismens<br />

<strong>nye</strong> verdier skulle føre samfunnet inn i det klasseløse samfunn.<br />

22 <strong>Tyranni</strong>


Oljepengene var i ferd med å sive inn i nasjonen for alvor,<br />

noe ateistene så ut til å anta var deres fortjeneste. Det var ateismen<br />

som hadde bragt velstand til Norge, <strong>ble</strong> det sagt, som om<br />

oljefunnets teknologiske nyvinninger og betydning for norsk<br />

industri og utvikling var et resultat av det marxistiske opprør.<br />

Materialismen og det ensidige fokuset på ytre verdier og<br />

penger, fylte lille Norge med tanken på at velstan<strong>den</strong> ville vare<br />

evig bare man fastholdt <strong>den</strong> ateistiske sosialismen, som allerede<br />

nå gjennomsyrte medienes virkelighetsoppfatning. Da<br />

jeg først kom til Norge betraktet jeg følgelig dette samfunnet<br />

med andre øyne og mente at gullfiskene i gullfiskbollen ikke<br />

selv forsto hvor skittent vannet var som de svømte rundt i.<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 23


– 3 –<br />

Marcuse, nymarxister<br />

og Stalin<br />

D<br />

e unge og uerfarne som mangler kunnskap om ver<strong>den</strong>,<br />

vil tro nesten hva som helst du forteller dem. Er det<br />

innpakket i et foredrag på et universitet, der professoren presenterer<br />

teorier som om det var fakta, vil mange stu<strong>den</strong>ter<br />

ikke engang vurdere annet enn å tro ham. De er naïve nok til<br />

å tro at en nymarxistisk universitetsprofessor – særlig innen<br />

humaniora og samfunnsfaglig forskning der disse fikk betydelig<br />

makt – gir dem objektiv informasjon og «sannheten» om<br />

ver<strong>den</strong>. Og politiske utopier kan lett forklares på en slik måte<br />

at de forfører <strong>den</strong> unge, mens man i realiteten føres om bord<br />

i et mentalt slaveskip og friheten blir tatt fra en.<br />

Dette skjedde i Sovjetunionen og det skjer hos oss i dag. Joseph<br />

Stalin uttrykte at utdannelse er det sterkeste våpen i hen<strong>den</strong>e<br />

på dem som kontrollerer utdanningsinstitusjonene, og<br />

disse bestemmer hvilke krefter eller verdier i samfunnet som<br />

skal slås ned med makt. USAs le<strong>den</strong>de intellektuelle i mange<br />

år, Noam Chomsky har i en rekke av sine bøker snakket om<br />

24 <strong>Tyranni</strong>


hvor viktig det er i vår tids demokratier at makthavere har<br />

kontroll over mediene. I diktaturer, sier han, er ikke dette<br />

så viktig ettersom folket uansett terroriseres til taushet med<br />

trusler om å bli drept dersom de opponerer seg mot myndighetene;<br />

men i demokratier der folket går til stemmeurnene ved<br />

valg, blir kontroll med hva folket blir fortalt desto viktigere.<br />

Opprinnelig var selvsagt det motsatte poenget i Vesten: At<br />

maktspredning skulle besørge at politiske myndigheter ikke<br />

hadde kontroll over mediene, universitetene og domstolene,<br />

men slik er det følgelig ikke lenger i dag.<br />

Gro Harlem Brundtland <strong>ble</strong> sitert av Dagens Næringsliv<br />

for noen år si<strong>den</strong> med utsagnet: Vi er i ferd med å miste kontrollen<br />

over hva folket blir fortalt. Frustrasjonen hennes var<br />

tydelig stor og mitt poeng er å vise hvor bevisst mange ledere<br />

er over viktigheten av politisk indoktrinering for å beholde<br />

makten. Makt er i seg selv ikke destruktivt. I ethvert samfunn<br />

trenger ledere, både politisk, innen statsadministrasjon og i<br />

privat næringsliv. Poenget er at makt bør brukes til det beste<br />

for befolkningen i landet, hvis økonomiske midler statens<br />

ledere er satt til å forvalte.<br />

Det som vi ser i dag er dessverre derimot et utilbørlig press<br />

mot en ytringsfrihet basert på rasjonelle saklige diskusjoner.<br />

Vi ser ten<strong>den</strong>ser til at friheten strupes og mangel på toleranse<br />

og respekt for mangfold har blitt vår tids autoritære varemerke.<br />

Slik var det ikke før i Norge. <strong>Hvordan</strong> har dette skjedd<br />

og hvilke drivkrefter i samfunnet har bidratt til å gi <strong>den</strong>ne<br />

intolerante ten<strong>den</strong>sen makt?<br />

Herbert Marcuse (1898–1979), som regnes som 1960-tallets<br />

stu<strong>den</strong>topprørets far, beskrev seg selv som en nymarxist. I<br />

sin bok A critique of pure tolerance (En kritikk av <strong>den</strong> rene toleranse)<br />

forklarer han oppskriften på hvordan det kulturradikale<br />

opprøret skulle lykkes: Majoritetens syn skulle undertrykkes<br />

Marcuse, nymarxister og Stalin 25


med hard hånd for å presse frem en dekonstruksjon av tradisjoner.<br />

Bevegelsen hadde sine røtter i Tyskland etter andre<br />

ver<strong>den</strong>skrig.<br />

Marcuses sjokkerende ord avslører de autoritære trekk i <strong>den</strong><br />

såkalt progressive <strong>venstresi<strong>den</strong></strong>s streben etter at alle nå skulle<br />

presses til å tenke likt og mene det samme. Og det de skulle<br />

tenke og mene var det som nymarxistene dikterte. Herav har<br />

vi uttrykket «det politisk korrekte» slik det defineres i dag,<br />

betegnelsen på summen av nymarxistisk tenkning. Det var<br />

disse tankene som <strong>ble</strong> det politisk korrekte, andre oppfatninger<br />

<strong>ble</strong> avvist som gammeldagse, intolerante, konspiratoriske<br />

og så videre.<br />

Marcuse foreskriver ren undertrykkelse av store deler av<br />

befolkningens oppfatninger og meninger som metode for å<br />

bringe <strong>den</strong> konservative, europeiske opposisjonen til taushet<br />

og oppnå det ønskede: Å revolusjonere Vesten i tråd med etterkrigsti<strong>den</strong>s<br />

nymarxistisk sosialistiske ideologi. Den moderne<br />

konservatismens kjernepunkter går i en helt annen retning,<br />

slik vi skal se: Her vektlegges en desentralisering av statlig<br />

makt for å motvirke maktmisbruk hos en liten elite, med<br />

vekt på stor individuell frihet og respekt for retten til å tenke<br />

forskjellig.<br />

I skinn av toleranse – men en til de grader falsk sådan –<br />

implementerte nymarxistene intoleranse og en rå mangel på<br />

respekt for befolkningens tradisjonelle syn på ver<strong>den</strong>. Det kan<br />

argumenteres for at <strong>den</strong> radikale rebelldoktrinen <strong>ble</strong> fremmet<br />

av generasjonen med bortskjemte, rike vestlige ungdommer<br />

som levde langt unna <strong>den</strong> tredje ver<strong>den</strong>s depriverte fattige<br />

klasser.<br />

Man snakket om internasjonal solidaritet – sosialismens og<br />

marxismens opprinnelige slagord, fra <strong>den</strong> gangen <strong>den</strong>ne politiske<br />

ideologien først oppsto i kjølvannet av <strong>den</strong> industrielle<br />

26 <strong>Tyranni</strong>


evolusjon da fabrikkarbeiderne ofte var fattige mens fabrikkeierne<br />

<strong>ble</strong> svært rike. Men i vår tid har de som fortsatt kaller<br />

seg sosialister ofte praktiserte det stikk motsatte av støtte til<br />

de lavere klasser, i <strong>den</strong> stadig større utbyttingen av disse også<br />

i fattigere land. Fra 1980-tallet har vi sett <strong>den</strong> stadig økende<br />

utbyttingen av <strong>den</strong> vestlige arbeiderklassen ettersom billig<br />

arbeidskraft fra Østen har overtatt produksjonen, også dette<br />

har skjedd uten nevneverdig protest fra <strong>den</strong> nymarxistiske<br />

<strong>herskerklassen</strong> som har stålkontroll over mediene.<br />

Venstresi<strong>den</strong> har vært særdeles dyktige til å finne opp<br />

skjellsord som man har benyttet mot sånær enhver som har<br />

protestert mot innsnevringen av meningsrommet eller <strong>den</strong><br />

naturlige pluraliteten.<br />

Den som protesterer mot <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>venstresi<strong>den</strong></strong>s verdier, blir<br />

øyeblikk angrepet av nymarxister som rakker ned på dem med<br />

løgner, ærekrenkelser og beskyldninger om å være «mentalt<br />

syk, intolerant, nazist, høyreekstremist, gammeldags, homofob,<br />

islamofob» og så videre. Støtter du tradisjonelle, historiske<br />

verdier, passer du nærmest automatisk inn i disse kategoriene.<br />

Kampen for sosialistisk ensretting var dog et viktig ideal<br />

lenge før 1960-tallet. Blant annet å lese Sovjetunionens leder,<br />

Joseph Stalin, gir et markant innblikk i <strong>den</strong> grunnleggende<br />

mangel på respekt for befolkningen som preget kommunismen.<br />

Denne ideologien er en avart av Karl Marx’ marxismens<br />

sosialistisk system, kjennetegnet av at lederne kommer<br />

til makten ved revolusjon, produksjonen og distribusjonen<br />

av varer styres av staten, samt at folkets rolle er å arbeide for<br />

dette fellesskapet. Statens eller folkets ledere – de styrende<br />

kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt.<br />

Merriam-Webster definerer kommunisme som et system<br />

der produksjonen av varer eies av fellesskapet (folket) der målet<br />

er å fjerne privat eierskap. Det baserer seg på marxistisk<br />

Marcuse, nymarxister og Stalin 27


Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av<br />

1980-tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var<br />

mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det én<br />

ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som<br />

kunne være galt med de gamle, historiske verdiene<br />

i Europa. Men 1960-tallets nymarxister og sosialister<br />

<strong>ble</strong> raskt <strong>den</strong> <strong>nye</strong> eliten som med knallhard hånd<br />

styrer befolkningen. Denne <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong> er bemerkelsesverdig<br />

intolerant mot alle andre enn dem<br />

selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet,<br />

ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir:<br />

Var disse egentlig bare ute etter å bli <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong><br />

som kunne tyrannisere arbeiderklassen?<br />

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker,<br />

forfatter og grunnlegger av<br />

nettstedet Herland Report. Med skarpe<br />

kulturanalyser og tverr politiske YouTube<br />

intervjuer med le<strong>den</strong>de intellektuelle,<br />

skjærer hun igjennom medieretorikken,<br />

på tvers av politiske skille linjer. Herland<br />

er født og oppvokst i Afrika, har bodd<br />

i Midtøsten, Europa og Sør Amerika og<br />

bringer internasjonale perspektiver inn i<br />

det hun skriver.<br />

www.hannenabintuherland.com<br />

WWW.VENTURAFORLAG.NO

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!