Tyranni - Hvordan venstresiden ble den nye herskerklassen

godt, da mennesker var opplært til ikke å lure staten. Kun når
man virkelig var arbeidsledig, tok folk imot arbeidsledighetstrygd
og kun frem til tidspunktet der man igjen var i arbeid.
Det var om å gjøre å komme raskest mulig i arbeid igjen.
Folk skrev seg ikke opp hos leger som lagde fiktive sykdomsbilder
som gjorde at pasienten, etter noen år, ble tildelt
trygd – som følge av løgnaktighet, svindel og bedrag av den
norske stat. I gamle dager var det ikke sosialt akseptert å lure
staten, kreve trygd når man ikke trengte det og lyve for å få
det. Nettopp samvittighetskulturen og vekten på å være ærlig
som ideal, gjorde at velferdsstaten og trygdesystemet fungerte.
Velferdsstaten ble som ideal først fremmet av de kristne reformatorene
i England, som kjent, da de så hvilke lidelser de
lavere klasser levde under der.
Norge var, på den tiden, en fredelig nasjon med en kristen
arv som sto under sterkt press fra de bortskjemte studenter og
nymarxister som ikke forsto verdien av stabiliteten i sitt eget
samfunn. De ville ha denne historiske, samfunnsskapende
arven fjernet, forsto jeg.
Jeg ble fortalt av studentlederne – som jeg selv ble en del
av da jeg meldte meg som festleder på Blindern – at når den
ateistiske nymarxismen tok over, skulle alt som heter tradisjoner
og kirkegang forsvinne. Det hadde de antagelig lært av
Stalin. Jeg forsto det slik at de gjerne ville bli det nye Kongo,
antagelig med militærdiktatur. Slikt anbefalte jo også Stalin.
Gammel religion skulle skrotes, dens kirkelige felleskap
avskaffes der de gamle møtte de unge og alle fikk en kaffetår
etter gudstjenesten. Både kirkens sosiale fellesskap, dens lokale
verdi som ukens samlingspunkt der folk pyntet seg og gikk til
kirke, dens nasjonale verdi som etisk rettesnor for et best mulig
liv, samt kulturbygger – alt dette skulle fjernes. Marxismens
nye verdier skulle føre samfunnet inn i det klasseløse samfunn.
22 Tyranni