Tyranni - Hvordan venstresiden ble den nye herskerklassen
Av Hanne Nabintu Herland Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960tallets nymarxister og sosialis ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.venturaforlag.no
Av Hanne Nabintu Herland
Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960tallets nymarxister og sosialis ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen?
www.venturaforlag.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
diskuterer de best mulige løsninger for samfunnsutfordringer,<br />
fristilte medier hvis rolle det er å fremme maktkritikk og<br />
avdekke maktmisbruk, religionsfrihet, troen på privat eiendomsrett<br />
samt liberalisme med vekt på individets personlige<br />
ansvar i samfunnsfellesskapet.<br />
Jeg var oppvokst i militærdiktaturet Kongo under presi<strong>den</strong>t<br />
Mubutu SeseSeko Kuku Ngbendwa wa Zabanga som<br />
tok makten i 1960, et land med fattigdom og utstrakt korrupsjon.<br />
Min oppvekst var preget av jevnlige koleraepidemier,<br />
utbrudd av farlige sykdommer, stammekriger, etniske stridigheter,<br />
borgerkriger og militsgruppers angrep, og at vi stadig<br />
måtte flykte for livet. Statsinstitusjonene var ofte gjennomsyret<br />
av korrupsjon, privat eiendomsrett fungerte halvveis, du<br />
kunne lett kjøpe en eiendom som neste gang du besøkte <strong>den</strong><br />
var bebodd av en ministersønn som hadde bygget huset sitt<br />
der. Justissystemet fungerte slik at <strong>den</strong> som betalte dommeren<br />
mest ofte vant en rettssak.<br />
Menneskerettigheter hadde ingen av oss hørt om. Da jeg<br />
flyttet til Norge, var jeg takknemlig for å komme til et samfunn<br />
preget av de verdiene som lå i arven fra mine forfedre,<br />
og kunne ikke forstå hvorfor norske ungdommer fortalte meg<br />
at tradisjonelle verdier som skapte nasjonal stabilitet var forkastelige<br />
og burde utraderes.<br />
Man kunne omtrent sette fra seg en koffert på Karl Johan<br />
og plukke <strong>den</strong> opp dagen etter. Kulturen var slik at folk<br />
nesten ikke stjal i forhold til tyveristatistikk i dag. Mistet du<br />
en hundrelapp, fikk du <strong>den</strong> igjen av <strong>den</strong> som fant <strong>den</strong>. Det<br />
sjokkerte meg, men enda mer overrasket var jeg over det jeg<br />
oppfattet som nymarxistenes hat nettopp mot <strong>den</strong> kulturen<br />
som hadde bragt frem <strong>den</strong>ne typen ærlighet, redelighet og<br />
pålitelighet som kulturtrekk.<br />
I et slikt samfunn fungerte stønadssystemet forholdsvis<br />
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 21
Change language