Tyranni - Hvordan venstresiden ble den nye herskerklassen
Av Hanne Nabintu Herland Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960tallets nymarxister og sosialis ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.venturaforlag.no
Av Hanne Nabintu Herland
Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960tallets nymarxister og sosialis ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen?
www.venturaforlag.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
av de pre-moderne klassestrukturer under føydalismen. Aristokraten,<br />
bon<strong>den</strong> eller forretningsmannen var født inn i et<br />
system som var svært vanskelig å bryte ut av.<br />
Kapitalismens vekt på at arbeideren skal eie sin egen arbeidskraft,<br />
åpnet for klassereisen og sammenbruddet av de<br />
pre-moderne strukturer slik at man i langt større grad kunne<br />
velge yrke selv. Slik sett kan man si at kapitalismen frigjorde<br />
mennesket og åpnet for helt <strong>nye</strong> muligheter gjennom individets<br />
rett til selvstendige valg. Idealet er at statens rolle bør<br />
minimeres til det absolutt nødvendige i et kapitalistisk system,<br />
slik at personlig ansvar for egne valg og handlinger kan<br />
gjennomføres.<br />
Det søkes å minimere mulighetene for gjeninnføringen<br />
av et føydalsamfunn basert på en adel som «eier» arbeideren<br />
og hans arbeidskraft. Tunge statlige, byråkratiske systemer<br />
som gjør personlig ansvar diffust og bidrar til at ansvaret for<br />
individets handlinger legges over på staten, motarbeides under<br />
kapitalismen.<br />
Dette økonomiske systemet forfekter at de beste resultatene<br />
oppnås når individet selv eier sin arbeidskraft, utsettes<br />
for konkurranse og derved presses til å yte sitt beste. I <strong>den</strong>s<br />
opprinnelige form var kapitalismen ko<strong>ble</strong>t med <strong>den</strong> protestantiske<br />
etikken og slik bidro til tillitssamfunnet. I en slik<br />
kontekst, kan det argumenteres for at kapitalismen knyttet<br />
til personlig etikk fungerte bedre enn dagens kapitalisme som<br />
kan sies å være mer fra<br />
ko<strong>ble</strong>t fra samfunnsansvaret, <strong>den</strong> kristne etikken og kravet<br />
om at kapitaleiere bør handle i samsvar med hva som er til det<br />
beste for samfunnet som helhet.<br />
Kritikken mot dagens kapitalister er blant annet at når<br />
<strong>den</strong> protestantiske etikken frako<strong>ble</strong>s fra kapitalismen, blir<br />
grådighetskapitalisme resultatet, der kapitaleiere ikke lenger<br />
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 19