Lektorbladet nr 6 2006 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Intervjuet 12 Lektorbladet nr. 6-06 Førsteamanuensis Espen Andersen tar bladet fra munnen: – BI-studentene stadig svakere i matematikk Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no – Her på BI har vi merket, over tid, at stadig flere studenter er dårligere i matematikk og andre kvantitative fag, at de trenger forkurs og ekstra oppfølging, samt at de i større grad velger unna kvantitative fag. Jeg synes også, uten at jeg har statistisk belegg for å si det, at studentene er svakere i skriftlig framstilling og mindre trent til å tilegne seg ”lange” argumenter – de er ofte litt søkemotordrevet. En positiv utvikling er at de er bedre i engelsk enn før, samt at en større andel av dem har vilje og i noen grad evne til å diskutere og presentere. Det er førsteamanuensis Espen Andersen som sier dette i en samtale med Lektorbladet. Andersen legger imidlertid til at han personlig merker lite til nivåsenkningen, ettersom han foreleser på masternivå og har valgfag. – Dermed kan jeg holde dårlige studenter unna ved å ha stor arbeidsmengde og tøffe karakterkrav. Siden jeg også foreleser på engelsk, har jeg dessuten gleden av å ha gode utenlandske gjestestudenter i tillegg til de beste norske. Studentene har riktignok mindre teknologikunnskap enn før, men det skyldes ikke skolen, men heller det at datamaskiner (og annen hverdagsteknologi) er blitt bedre og ikke lenger krever at du kan gå dypt ned i teknologien for å få dem til å fungere. Personlig har jeg med andre ord lite å klage over. Institusjonalisert middelmådighet Andersen er sterkt opptatt av kvalitet på alle nivåer i utdanningen og har markert seg som en sterk kritiker av enhetsskolen. – Du har skrevet og uttalt at vi har institusjonalisert middelmådighet i kunnskapssamfunnet. Kan du utdype det? – Ved å fokusere på at ”alle” skal ha utdanning – og ved å senke kravene når det viser seg vanskelig, institusjonaliserer vi middelmådighet. Ved å insistere på at alle skoler er like gode og ved ikke å kvitte oss med dårlige skoler (og dårlige lærere), institusjonaliserer vi middelmådighet. Ved å sette både gode og dårlige elever i samme klasse, selv på videregående, i stedet for å gi alle undervisning etter evner og behov, institusjonaliserer vi middelmådighet. I faget statistikk kalles det ”regression to the mean”, og det betyr at vi får mange middelmådige elever som kunne vært flinke hvis de hadde blitt presset og fulgt opp litt mer. – Du har også sagt at vår likhetsideologi går spesielt utover studiespesialiserende utdanningsprogrammer i videregående opplæring. På hvilken måte? – Fordi det først og fremst er disse utdanningsprogrammene som brukes til oppbevaring av de elevene som ikke kommer inn andre steder. Jeg har en mistanke om at det skyldes at lærerne ikke protesterer, men kan heller ikke utelukke en kostnadsbetraktning – yrkesutdanning er som regel dyrere per elev enn allmennutdanning, og det er ofte vanskeligere å få tak i kvalifiserte lærere. Dessuten er jo allmennfag den
Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, hvor han foreleser innen strategi, IT-ledelse, elektronisk forretningsdrift og elektroniske læremidler. Han er europeisk forskningsleder i The Concours Group, et internasjonalt forsknings- og rådgivningsfirma innen strategi, teknologiog personalledelse. Andersen har gjennomført internasjonale forskningsprosjekter innen emner som mobile tjenester, elektronisk handel, kunnskapsledelse, læringsteknologi, teknologiog forretningsstrategi og samspillet mellom teknologiog forretningsledere. Andersen er Doctor of Business Administration fra Harvard Business School. største retningen, og der er det lettere å gjemme unna folk. – Du er tilhenger av å differensiere elever etter faglig nivå. Men hva med en elev som etter en tid ”skjerper” seg og oppnår helt andre resultater? Skal hun da skifte gruppe/klasse over natten? Blir ikke et slikt system vanskelig å administrere? – Jeg synes problemstillingen virker søkt – det finnes ingen løsning som er optimal for alle. En løsning kan være å la eleven bytte skole etter et år eller to, eller man kan la vedkommende fortsette på den ”dårlige” skolen som toppelev der. Hvis man har fritt skolevalg i alle ledd, kan man la det være opp til eleven. Uansett er elever som går fra absolutt bunn til absolutt topp svært sjeldne – mens gruppen flinke elever som sover seg gjennom videregående, er altfor stor. For øvrig er det en rekke skolesystemer Fra BI. Foto: Kai Myhre (for eksempel i store deler av USA) der elevene regrupperes hvert år. Dette systemet har også sine ulemper, men en fordel er dynamikk i elevsammensetningen og at man slipper å ha en dårlig lærer mer enn et år. Tilhenger av fritt skolevalg – Du har brukt ordet ”sinke” i en artikkel i Aftenposten. Er ikke det litt nedsettende? – Ordet ”sinke” defineres som ”etternøler; åndelig tilbakestående person” i Bokmålsordboka, eksemplifisert med uttrykket ”han er en sinke på skolen.” For meg betyr en sinke ”en som sinker”, og i den betydningen er uttrykket korrekt, siden elever som er faglig svake eller umotiverte, sinker andre. Man kan selvfølgelig snakke om ”elever med lærevansker” eller lignende politisk korrekte betegnelser, men det er ikke semantisk korrekt – det kan være mange andre grunner enn lærevansker til at en elev har dårlige resultater på skolen. Han eller hun kan være lat, ha dårlig selvtillit, være uinteressert, eller rett og slett ikke ha intellektuelle forutsetninger for å forstå faget (her burde jeg bruke uttrykket ”dum”, men det er grenser for hva slags uttrykk denne diskusjonen tåler ...). Jeg synes uttrykket er kort, fyndig og presist. Og jeg synes det faktum at ungdom fra Østkanten holdes borte fra gode skoler i Oslo sentrum og Oslo vest til fordel for mindre flinke elever fra Vestkanten, meriterer bruk av kraftige uttrykk. Det er en skandale skapt av politiske partier som attpåtil smykker seg med at de taler de svakes sak. Espen Andersen er tilhenger av fritt skolevalg i videregående opplæring, ikke bare innenfor hver kommune eller hvert fylke, men innenfor hele landet. – Fritt skolevalg gir elevene valgfrihet og skolene mulighet til å vurdere seg selv opp mot andre skoler. Begrensninger sementerer sosiale og geografiske forskjeller – ikke bare mellom elever, men også mellom skoler. – Hva slags reaksjoner har du fått på dine synspunkter? – Jeg har fått mange støtteerklæringer av typen ”det er bra noen sier fra”, men de kommer personlig og enkeltvis og er ikke ment for offentliggjøring. Norske lektorer og lærere er en beskjeden og lydig gruppe, som med enkelte unntak er redde for å stikke seg ut og enda reddere for å hevde upopulære synspunkter. Lærerværelsemafiaen, institusjonalisert gjennom Utdanningsforbundet, er mektig og har lang hukommelse! Lektorbladet nr. 6-06 13
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, skole
Page 3 and 4: tt Hvilken plass skal pc-en ha i Ku
Page 5 and 6: som lover elevene individuell oppf
Page 7 and 8: Helene Uri (f. 1964) har doktorgrad
Page 9 and 10: Kommentar Kunnskapsløft og ensomhe
Page 11: nær som arbeider ut fra statlige d
Page 15 and 16: Sør-Trøndelag Resultatet ble et f
Page 17 and 18: en profesjonell arbeidsgiver, og fo
Page 19 and 20: Instituttleder Jan B. Ommundsen ved
Page 21 and 22: Fagtorget matematikk Hvilken plass
Page 23 and 24: Fagtorget naturfag Naturfagsenteret
Page 25 and 26: Fra Auschwitz. (Foto: Stiftelsen Hv
Page 27 and 28: Et cetera “Targets”, nynorsk, u
Page 29 and 30: Juridisk talt Det private rom på j
Page 31 and 32: Foto: P.T.L. Foto: P.T.L. Administr

Lektorbladet nr 6 2006 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?