Glimt fra et langt veterinærliv

Glimt fra
et langt veterinærliv

Glimt fra et langt veterinærliv
Copyright © Bjørn Loe 2021
Utgitt av Partner forlag som er et imprint i Ventura forlag AS.
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag februar 2021
ISBN 978-82-8402-008-2
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens
bestemmelser. Uten særskilt avtale med forfatter og forlag er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den
utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller
avtale kan medføre erstatningsansvar.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

Innhold
Forord ................................................................................................................ 7
Barndom, skolegang, veterinærstudiet ......................................... 9
Både Storgata og Loe-brygga ........................................................... 11
Starten på den veterinære karriere ............................................... 19
Ørlandet på Fosen .................................................................................. 27
Kullavis .......................................................................................................... 31
Vestby, Follo, Akershus ....................................................................... 33
Overgang til distriktsveterinær fra
Vestby til Vadsø; ca 2500 km .................................................. 37
Vefsn, Mosjøen ......................................................................................... 51
Fron veterinærdistrikt med bopel Vinstra .............................. 59
Statens hesteavlssæter ........................................................................... 63
Episoder fra praksis i Fron ................................................................ 67
Nyttige instrumenter i praksis ....................................................... 71
Etterutdanning – faglig påfyll ........................................................ 74
De siste yrkesaktive år .......................................................................... 76
Dyrlegevirksomhet som mann- og konebedrift ................. 78
Praksisbiler ................................................................................................... 80
Pensjonistliv etter et langt dyrlegeliv ......................................... 86

6 Glimt fra et langt veterinærliv

Forord
D
enne boken er en biografi om personen som har betydd
mest for meg og som har gitt meg mye kunnskap
– nemlig min far. Hans karriere som dyrlege representerer
en avsluttet æra i norsk veterinærhistorie. De offentlige forpliktelser
som distriktsveterinærene utførte, ble i 2004 med
etableringen av Mattilsynet, lagt dit.
Så vidt jeg vet har ikke en tilsvarende biografi blitt skrevet
tidligere, med overgang fra privatpraktiserende dyrlege til
distriktsveterinær i periferien for å opparbeide seg ansiennitet
for å jobbe mot mer sentrale områder av landet.
Pappa var en temmelig privat person, som ikke var nevneverdig
interessert i publisitet om sitt virke i levende live. Når
jeg nå etter nærmere 42 års arbeid i legemiddelindustrien har
ryddet i hans papirer, ser det jo ut som han har lagt til rette
for at jeg lett skal finne mye av det jeg skriver i boka. Studietid
under 2. verdenskrig og også start på yrkeskarrieren på slutten
av krigen er viet plass. Boka er skrevet for både leg og lærd. Av
den grunn har jeg prøvd å utdype sykdomsbegrep.
Enkelte vil sikkert stusse over min beskrivelse av detaljer.
De som kjenner meg, kan sikkert underskrive på at pappa
Forord 7

og jeg var et tospann. Allerede som toåring begynte jeg å bli
med han på hans praksisturer. Jeg synes jeg skylder han denne
boka. Dersom ikke hans veterinær-karriere hadde kommet
mellom to permer, ville mye veterinær-historie gått i graven
med meg.
Jeg vil rette en takk til tidligere kollega og gode venn, alltid
hjelpsomme Tommy Myran, for uvurderlig bistand med
fotoarbeidet.
Videre takk til journalist og forfatter Jan Sæterli for
manusbearbeidelse.
Bjørn Loe
8 Glimt fra et langt veterinærliv

Barndom,
skolegang,
veterinærstudiet
M
in far, Bjørnar Bergeton Loe, kom til verden i Tromsø,
som nyttårsbarn 01.01.1919. Han var sønn nummer to
av foreldre Ida og Olaf Loe, og det ble med de to barna. Foreldrene
var svært hardt arbeidende håndverkere, kjøpmenn og
bedriftsledere. Min bestefar Olafs familie var innvandrere fra
Drivdalen i Oppdal, mens min bestemor Idas familie flyttet
fra Nesna på Helgeland til Harstad.
Olaf tok svennebrev som slakter og pølsemaker i 1912.
Han arbeidet så i tre år hos en av byens mange slaktere
og startet som 22-åring i 1915 egen bedrift med slakteri,
pølsemakeri og kjøttforretning. Han kjøpte bygård i Storgata
og egen brygge ved Tromsøysundet. Den ble brukt
som lager/pakkhus. Bedriften gikk bra, og klarte seg godt i
konkurransen med en rekke tilsvarende bedrifter. Dette var
lenge før etableringen av samvirkeslakteriet Nord-Norges
Salgslag.
Barndom, skolegang, veterinærstudiet 9

Tromsø med forretningseiendommen Storgata 33 og Loe-brygga.
10 Glimt fra et langt veterinærliv

Både Storgata
og Loe-brygga
Bestefar var en pater familias og i tillegg til andre ansatte
jobbet min bestemor, to søsken av bestefar og senere hans
eldste sønn i bedriften.
Olaf Loes slakterforretning med personalet.
Både Storgata og Loe-brygga 11

Tromsø var på den tiden ikke noen storby, men likevel ville
mine besteforeldre bort fra Storgata om sommeren, og bestefar
kjøpte derfor eiendommen Sydspissen på Tromsøya, ca. to
kilometer fra bygården, og der bodde de om sommeren. Min
far var da begynt på folkeskolen, I Tromsø var det allerede
da lærerskole, og han gikk på Lærerskolens øvingsskole. Hans
interesse for dyr ble tidlig vakt, De hadde egen ku, Mona,
som stod oppstallet på brygga om vinteren, og ble med «til
seters» på Sydspissen.
På brygga drev pappa tidlig med oppdrett av kaniner. Selv
om han var slaktersønn, likte han ikke å være med på slakting
av kaninene: Omsetning av kjøttet derimot, tok han seg av.
Han hadde blant annet den kjente filosofen Peter W. Zapffe
som kunde.
Etter hvert begynte pappa på det som den gang het Tromsø
Høiere Almenskole, tilsvarende dagens videregående skole.
Her tok han eksamen artium i 1938. Han fikk da en premie
på 25 kr fra Figenschous legat. Ikke som flinkeste elev, men
Kaninfarmen på Loe-brygga.
12 Glimt fra et langt veterinærliv

Premie fra Figenschous legat.
fordi han var pliktoppfyllende og hadde meget god flid og
orden. Premien ble investert i en ryggsekk, som finnes den
dag i dag!
Bestefar var bevisst på verdien av utdanning. Eldstesønnen
skulle utdannes innen slakteri- og pølsemakerfaget, mens
pappa skulle ha en akademisk utdannelse. Med bakgrunn i
hans interesse for dyr, søkte han studieplass på Norges Veterinærhøyskole
(NVH) i Oslo, kom inn og startet studiet
høsten 1938.
Dette var det fjerde kullet som ble tatt opp etter etableringen
av NVH i 1935. Før den tid var det Stockholm og
København som tok opp norske studenter. På kull -38 var
det 16 studenter – samtlige gutter. Flere var sønner av gårdbrukere,
men også noen prestesønner. Om det er en myte
eller ei skal være usagt, men det har vært mye snakk om at
Både Storgata og Loe-brygga 13

Kull 1938, 4. kull ved Norges Veterinærhøgskole. Min far står i
midten bak, med kraftig mørk hårmanke.
nordlendinger har hatt problemer med å få seg hybel i Oslo.
Pappa hadde imidlertid ingen problemer. Han fikk seg hybel
hos en nordlending som var vaktmester i en stor leiegård i
Hammerstadgata, ikke langt fra NVH. Den hadde han i hele
studietida.
I aprildagene 1940 ble Norge okkupert av tyskerne og krigen
var et faktum. Det ble rasjonering, og da var det bra å
ha foreldre med kjøttforretning og få en pakke i ny og ne.
Besøkene i Tromsø begrenset seg naturligvis. Det var ikke
bare å sette seg i et fly den gangen. Det var tog til Trondheim
og hurtigruta videre. Brev som han sendte hjem, eksisterer
den dag i dag.
Det var mangel på det meste og lik situasjon for flere av
kullkameratene. De ble derfor en svært sammensveiset gjeng.
Flere av dem opprettholdt kontakten livet ut. Noen av pappas
medstudenter var fra Hadeland, og jeg vet han var med dem
14 Glimt fra et langt veterinærliv

Brev til foreldrene lenge før e-post og SMS.
på vedhogst. Via felles bekjente på kullet møtte pappa Sigrid
Sæther, som ble hans forlovede og senere kone gjennom hele
livet.
Utenfor kretsen av de han studerte sammen med, var pappa
ikke noen spesielt kjent person. Men noen av hans studiekamerater
har satt sitt preg på den veterinærmedisinske historie.
Jeg vil trekke fram Ola Onstad, professor i reproduksjon, Lars
Både Storgata og Loe-brygga 15

Hovedoppgave om børvrenging (livmorfremfall)
Håkenstad, kjent hestekirurg og Nils Sundby, oberstløytnant
i Veterinærkorpset og leder på Starum.
Våren 1944 ble kull 38 uteksaminert fra NVH. Pappa
hadde skrevet en hovedoppgave om livmorframfall på ku (inversio
et prolapsus uteri), noe han i sin praksis skulle komme
til å bli utkalt til tallrike ganger i sin karriere.
I forbindelse med eksamen på NVH fikk han også sin
16 Glimt fra et langt veterinærliv

Brev fra Veterinæravdelingen i Landbruksdepartementet om retur
av autorisasjon, utstedt av okkupasjonsmakten.
autorisasjon som veterinær utstedt av okkupasjonsmakten.
Etter frigjøringen i 1945 kom det brev fra Direktøren for det
Civile Veterinærvesen ved Adolf Abel, med nyutstedt autorisasjon
og anmodning om å returnere tidligere utsendt autorisasjon
av 1944.
Både Storgata og Loe-brygga 17

Autorisasjon som veterinær utferdiget i 1945.
18 Glimt fra et langt veterinærliv

Veterinær Bjørnar Loe (født i Tromsø 1919)
startet utdannelsen sin ved Norges Veterinærhøyskole
før Den andre verdenskrig og fullførte
under krigen. Kull 1938 var det fjerde
kullet som ble immatrikulert ved høyskolen.
N
å har sønnen Bjørn funnet skatter i gamle brev og
dokumenter om sin fars virke gjennom mange år.
Boken er en hyllest til far som har betydd uendelig mye,
og en takk for alle opplevelsene de hadde sammen.
Bjørnar var en beskjeden mann på egne vegne og
ønsket ikke så mye publisitet. Da sønnen begynte å lete
i papirene etter sin far fant han skatter som nok kunne
være både kuriositeter og hemmeligheter. Han bestemte
seg derfor for å samle det til en bok.
Boken tar for seg en del behandlingsmetoder som
både lærd og leg kan skjønne. Da Bjørn var liten gutt
var han titt og ofte med pappa på jobb. De var som
et tospann og det var derfor ikke uten grunn at Bjørn
prøvde seg i sine fars fotspor, selv om han ikke lyktes
her har han gjennom et langt arbeidsliv jobbet innen
veterinærmedisinske fagområdet i en årrekke og skjønt
hva hans far har utrettet.
Her får du hans liv mellom to permer.
WWW.PARTNERFORLAG.NO