24.05.2022 Views

Epleblomsten

Epleblomsten av Georg Eduard og Katrine Hiis Barnebok for alderen 4+ Det var en gang en epleblomst som var veldig glad i seg selv og lite opptatt av alle rundt seg. Den brydde seg ikke om skyene eller himmelen, og den la ikke merke til eplehagen, blomstene, biene eller sommerfuglene. En dag oppdaget epleblomsten at den ikke hadde et like stort eplehjerte som de andre blomstene i epletreet. Epleblomsten er en varm fortelling om tilgivelse og vennskap, om ikke å være for selvopptatt, og om at Gud kan hjelpe selv en liten epleblomst. Anbefaling: «Dette er en vakker bok om hvordan noe smått kan bli stort når vi legger det i Guds hender.» Ragnhild Hiis Ånestad Gründer og leder av Soul Children-bevegelsen https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/epleblomsten.html

Epleblomsten av Georg Eduard og Katrine Hiis

Barnebok for alderen 4+

Det var en gang en epleblomst som var veldig glad i seg selv og lite opptatt av alle rundt seg. Den brydde seg ikke om skyene eller himmelen, og den la ikke merke til eplehagen, blomstene, biene eller sommerfuglene. En dag oppdaget epleblomsten at den ikke hadde et like stort eplehjerte som de andre blomstene i epletreet. Epleblomsten er en varm fortelling om tilgivelse og vennskap, om ikke å være for selvopptatt, og om at Gud kan hjelpe selv en liten epleblomst.

Anbefaling:

«Dette er en vakker bok om hvordan noe smått kan bli stort når vi legger det i Guds hender.»
Ragnhild Hiis Ånestad Gründer og leder av Soul Children-bevegelsen
https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/epleblomsten.html

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Til alle «eplevenner»

Epleblomsten

Norsk copyright © Ventura forlag AS 2018

Illustrasjoner: Katrine Hiis

Sats og omslag: Kristian Kapelrud

Skrift: Adobe Garamond Pro 16/22 pt.

Trykk og innbinding: DH Printing House, Latvia

1. opplag mai 2018

ISBN 978-82-8365-050-1

Ventura forlag AS

2312 Ottestad

post@venturaforlag.no

www.venturaforlag.no

Forord

Dette er en vakker bok om hvordan noe smått

kan bli stort når vi legger det i Guds hender. Om

hvordan han som med sin kjærlighet skaper nytt

liv, forvandler hjerter og lar oss kjenne at vi er

uendelig verdifulle.

Etter å ha sett de nydelige tegningene og lest

den fine fortellingen om Epleblomsten, så kjenner

jeg på en inspirasjon – og blir minnet om

hvordan Gud ga meg en drøm, og han skapte

vekst etter hvert som jeg gikk skritt for skritt

sammen med ham.

For meg så ligner historien om Epleblomsten

på historien om Soul Children. Som startet med

et lite barnekor i en liten bydel utenfor Oslo,

og nå har spredd seg til en korbevegelse med

sangere over hele verden. Ved å gå sammen og

å utfylle hverandre kan vi gjøre en forskjell og

gjøre hverandre bedre!

Ragnhild Hiis Ånestad

Gründer og leder av Soul Children-bevegelsen


Epleblomsten

Georg Eduard

Illustrert av Katrine Hiis


2

Det var en gang en epleblomst. Den var veldig glad i seg selv. Den hang

på en gren. Grenen var full av epleblomster. Grenen hørte til et tre. Treet

stod i en eplehage. Eplehagen lå på en solrik høyde. Nede i dalen glimtet

en liten sjø. Himmelen og skyene speilet seg i vannet.


3


4

Epleblomsten brydde seg ikke om skyene eller himmelen. Den ville heller

ikke se på den lille sjøen. Den la ikke merke til den solrike høyden eller

eplehagen med alle trærne og grenene deres. Den ville ikke leke, le eller

være venn med de andre epleblomstene. Hver morgen sa den til seg selv:

«Å, jeg er så vakker! Jeg er mye vakrere enn alle de andre

epleblomstene.»

Epleblomsten smilte og var glad i seg selv.


5


6

Solen skinte. Epleblomsten gynget på grenen og sa:

«Å, det er så deilig i solskinnsvarmen. Jeg føler

meg så bra!»

Epleblomsten smilte og var glad i solen.


7


8

Det kom en liten regnskur. Epleblomsten krøllet seg sammen.

Den elsket å leke med regndråpene, og sa:

«Å, det er så forfriskende med regn!»

Epleblomsten smilte og var glad i regndråpene.


9


10

Epletreet gav alle sine epleblomster eplesaft.

Epleblomsten koste seg med saften og sa:

«Å, det smaker så godt med saft!»

Epleblomsten smilte og var glad i eplesaft.


11


12

Blomsterbladene til alle epleblomstene fikk etter hvert en fin rosa kladd i

den rene hvite fargen. Epleblomsten likte denne forandringen, og sa:

«Å, nå er jeg enda vakrere!»

Epleblomsten smilte og var glad i den rosa fargen.


13


14

En dag hørte epleblomsten lyden av en bie. «Hei!» sa en liten svart

og gulstripet bie. «Får jeg lov til å besøke deg? Jeg kan gi deg noe

blomsterstøv fra de andre epleblomstene, hvis jeg får drikke litt eplesaft.»

«Nei, ellers takk!» svarte epleblomsten hardt. «Jeg vil ikke ha noe fra

deg eller noen annen! Jeg har akkurat nok til meg selv!»

Da ble den lille bien trist og fløy videre til en annen epleblomst. Men

epleblomsten smilte og var glad for at den ikke måtte dele med andre.


15


16

En annen dag kom en staselig humle. «Hallo!» sa den. «Jeg har pollen fra

de andre epleblomstene! Vil du ta imot?»

«Nei, ellers takk!» svarte den lille epleblomsten hissig. «Det er jo bare

litt blomsterstøv, og jeg vil ikke bli skitten!»

Da ble humlen trist og fløy videre til en annen epleblomst. Men

epleblomsten smilte og var glad for at den ikke måtte ta imot noe fra

andre.


17


18

En gang ville en prektig sommerfugl sette seg ned på epleblomsten. «God

dag», hilste sommerfuglen. «Har du lyst til å høre hvordan du en dag kan

få et stort eplehjerte?»

«Kom deg vekk!» kjeftet epleblomsten sint. «Jeg har ikke lyst til å høre

på deg!»

Da ble sommerfuglen trist og fløy videre til en annen epleblomst. Men

epleblomsten smilte og var glad for at den ikke måtte høre på andre.


19


20

Dagene gikk og ingen hadde lyst til å besøke

eller prate med epleblomsten. Men epleblomsten

syntes at det var helt greit. Den ville ikke ha

noe med de andre epleblomstene å gjøre. Den

ville heller ikke prate med bier, humler eller

sommerfugler. Epleblomsten smilte og var glad

for at den hadde det så bra med seg selv.


21


22

Blomsterbladene til de andre epleblomstene begynte å

danse i vinden.

«Hva er det som skjer?» ropte epleblomsten

overrasket. «Er de andre epleblomstene så svake at de

ikke kan holde fast bladene sine? Jeg er sterk. Jeg kan

holde fast bladene mine.»

Epleblomsten likte ikke vinden, men smilte og var

glad for at hun var så sterk.


23


24

Men som alle de andre måtte også epleblomsten, som var så glad i seg selv,

slippe flere og flere blomsterblader. Snart danset også de i vinden. Hele

plenen under epletrærne ble dekket med hvite og rosarøde blomsterblader.

Barn kom, lekte og lo. De var venner. De smilte og var glade for at de

kunne ha så mye moro med hverandre.


25


26

Epleblomsten så på seg selv. Den hadde bare noen få blader igjen. Den var

ikke lenger så vakker som før.

Da kikket epleblomsten på de andre epleblomstene. Ingen av dem

hadde noen blader igjen. Men alle hadde fått et lite, fast eplehjerte. Alle

var fine å se på. De pratet i munnen på hverandre, koste seg i solens

varme, lekte med regndråpene og smilte. De var glade for at de var blitt til

eplehjerter.


27


28

Alle eplehjertene ble større. De vokste, smilte og var glade. Epleblomsten

hadde fortsatt noen blader igjen. Men under bladene fantes det bare et

bittelite eplehjerte.

Forskrekket ropte epleblomsten: «Hvorfor har ikke jeg et så vakkert

eplehjerte som de andre?» Da sluttet epleblomsten å smile. Den var ikke

lenger glad.


29


30

«Hallo! Hjelp meg!» begynte epleblomsten å rope. «Jeg vil også ha et større

eplehjerte!»

«Vi kan ikke hjelpe deg», svarte eplehjertene. «Du ville ikke ha oss

som venner da vi var epleblomster. Du ville verken leke eller le med oss.

Du ønsket ikke å få blomsterstøv og ville ikke dele eplesaften med bien.

Du ville ikke ta imot eplepollenet vårt fra humlen. Du hørte ikke på

sommerfuglen, da den ville fortelle deg hvordan du kunne få et stort

eplehjerte.»

«Unnskyld!» beklaget epleblomsten. «Det var ikke greit av meg, at jeg

bare var glad i meg selv! Jeg tenkte bare på meg selv!»


31


32

«Vi tilgir deg!» sa eplehjertene. «La oss nå rope etter bien,

humlen og sommerfuglen. Kanskje de kan hjelpe.»

«Ja! Kanskje kommer de!» utbrøt epleblomsten. «Hallo,

bie! Hvor er du, humle? Kom tilbake, sommerfugl! Jeg vil be

om unnskyldning!»

Epleblomsten begynte å smile igjen, for den hadde et lite

håp. Den var glad for at eplehjertene hadde tilgitt. Kanskje

ville også de andre tilgi.


33


34

Den svarte og gulstripete bien kom. Det hadde gått

flere uker siden den hadde besøkt epleblomsten.

Den hadde ønsket å gi epleblomsten blomsterstøv

og ville drikke litt eplesaft.

«Takk for at du unnskylder deg», sa den. «Jeg

tilgir deg. Men nå kan jeg ikke lenger hjelpe deg

med å få et større eplehjerte.»


35


36

Den staselige humlen kom. For en god stund siden ville den gi

epleblomsten noen eplepoller fra de andre epleblomstene.

«Takk for at du unnskylder deg», sa den. «Jeg tilgir deg. Men nå kan

jeg ikke lenger hjelpe deg med å få et større eplehjerte.»


37


38

Den prektige sommerfuglen kom også. Den hadde tidligere ønsket å

fortelle epleblomsten om hvordan den kunne bli til et eplehjerte.

«Takk for at du unnskylder deg», sa den. «Jeg tilgir deg. Men nå kan

jeg ikke lenger hjelpe deg med å få et større eplehjerte.»


39


40

«Hva skal jeg gjøre?» spurte epleblomsten, mens store tårer trillet nedover

de siste blomsterbladene. «Hvem kan hjelpe meg med å få et større

eplehjerte nå?»

«Vi vet ikke», svarte eplehjertene oppgitt. Grenen epleblomsten hang

på, ble lei seg, for den visste ikke råd. Treet som grenen hørte til ble også

lei seg. Verken de andre trærne i eplehagen eller den solrike høyden kunne

hjelpe epleblomsten. Verken vannet i den lille sjøen nede i dalen, eller

himmelen og skyene som speilet seg i vannet hadde noen god ide om hva

epleblomsten kunne gjøre.


41


42

«Jeg skal hjelpe deg, epleblomst!» lød plutselig en stemme fra himmelen.

«Jeg skal sende deg litt eplepollen, mer varme og litt regn, slik at også

eplehjertet ditt kan vokse. Da skal også du få et stort eplehjerte. Etter

hvert skal du bli til et like deilig, vakkert eple som de andre.»

«Det hadde vært fint», hulket epleblomsten og tørket tårene med de

siste blomsterbladene sine.


43


44

De andre eplehjertene begynte å juble av glede. De

visste at Gud ville hjelpe. Han ville forvandle hjertet til

epleblomsten.

«Slipp de siste bladene dine!» ropte de.

Epleblomsten gjorde det. Den kastet de siste bladene

fra seg, smilte og var glad, for det var deilig å ha venner

som den kunne stole på.


45


46

Epleblomsten ble til et eplehjerte. Eplehjertet var ikke

bare glad i seg selv.

«Hurra!» ropte det. «La oss leke, le og være venner!»

Alle eplehjerter gledet seg – sammen med grenene der

eplehjertene hang, trærne, hele eplehagen, den solrike

høyden, vannet i den lille sjøen, skyene og himmelen.

Da lagde Gud en stor regnbue som lyste over hele

landet, og Gud smilte og var glad.


47


48

Tiden kom da eplehjertene var blitt til flotte, røde epler. Barn som så det,

inviterte andre barn til den fargerike hagen. De lekte rundt epletrærne

og lo. Selv den tidligere epleblomsten var blitt til et vakkert eple. Det var

glad for at alle var så gode venner med hverandre.


49


La fortellingen om Epleblomsten inspirere

til fine samtaler og gode tanker

De minste barn kan peke på ting som

de oppdager i bildene.

Der finnes mye som de kan se og

glede seg over.

Barn i førskolealderen kan bli

mer oppmerksomme på epletrær

og livet rundt dem. De kan lære

sammenhengen mellom blomstene,

insektene og fruktene. Boken kan

også inspirere dem til rollespill.

Skolebarn kan snakke om hvordan

det er å ha venner og hva venner kan

gjøre for hverandre. De kan lære at

det ikke er greit å bli utestengt, å bli

glemt eller føle seg ensom.

Fortellingen om Epleblomsten har

inspirert meg til å snakke om hva

Gud har gjort i livet mitt. Jeg er

helt avhengig av at både Gud og

medmennesker tilgir meg de gangene

jeg bare har tenkt på meg selv.

Alle er vi frie til å la oss inspirere av

Epleblomsten.


– Georg Eduard

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!