En slåsskjempe blir til

var student og hun en lavtlønnet sekretær. For store brylluper
kan bli veldig dyre. Men en annen grunn for bare å holde en
liten fest var at Iris og Trond var engstelige for at deres mødre
ville komme til å kollidere totalt. For det fantes ikke mange
familier som var så forskjellige som disse to familiene. Iris sin
mor var en superstreng, forkledame fra bygda, og hun engstet
seg for dommedag. Mens Trond sin mor var ei hardbarka
syerske fra Senja, som hadde jobba i gruvene på Svalbard,
og som banna og røkte rullings. De var som salt og pepper,
som silke og ståltråd, som is og glødende kull. Det eneste de
hadde felles, var at deres barn elsket hverandre. Men det var
helt utenfor deres kontroll.
Men disse to damene kunne ikke være på samme fest eller
ikke engang i samme hus. Kanskje ikke engang i samme by.
Og kjæresteparet fant ingen måte å be den ene mora og ikke
den andre. Men et lite bryllup blei det. Og etter at paret hadde
vært gift i to år, fikk de en nydelig datter de kalte Hannah.
Det er henne denne historien handler om.
En vakker vårdag i 1968 satt en gravid Iris i Slottsparken og
strikket på en supertykk genser. Da gikk fostervannet, og hun
måtte skynde seg til Kvinneklinikken på gamle Rikshospitalet.
Et par døgn seinere kom Hannah skrikende inn i denne
verden. Hun var et stort, friskt barn som holdt alle små og
store våkne de første nettene. Men hun lo når hun fikk sitte
på mammas fang. Og falt veldig til ro når hun fikk mat eller
smokken sin. Samme dag som Hannah kom til verden, satt
pappaen hennes Trond og tok sin siste eksamen på Blindern.
Han hadde studert latin, engelsk, fransk og tysk, for å bli
språklærer. Han fikk ikke lov til å være med på fødselen da
lille Hannah fødtes. Ingen pappaer fikk lov til det den gangen.
Nei, verken dem eller besteforeldre, søsken eller noen
– 10 –