En slåsskjempe blir til
En historie som beskriver hvor ødeleggende og livsforvandlende mobbing kan være for et menneske. Hannah flytter til Alta sammen med familien sin. Uansett hvor mye hun ønsker å bli akseptert for den hun er på skolen og ellers, lykkes hun ikke. I stedet blir hun både utestengt og mobbet, og det ikke bare av medelevene – selv lærerne er med på å trykke Hannah ned. Ingen får mobberne til å stoppe. Til slutt blir det nok for Hannah. Hun tar saken i egne hender – bokstavelig talt i egne hender. Boka kan med fordel leses i skoleklasser. De siste sidene inneholder spørsmål som kan brukes til å starte samtaler rundt temaet. https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/en-slåsskjempe-blir-til.html
En historie som beskriver hvor ødeleggende og livsforvandlende mobbing kan være for et menneske. Hannah flytter til Alta sammen med familien sin. Uansett hvor mye hun ønsker å bli akseptert for den hun er på skolen og ellers, lykkes hun ikke. I stedet blir hun både utestengt og mobbet, og det ikke bare av medelevene – selv lærerne er med på å trykke Hannah ned. Ingen får mobberne til å stoppe. Til slutt blir det nok for Hannah. Hun tar saken i egne hender – bokstavelig talt i egne hender.
Boka kan med fordel leses i skoleklasser. De siste sidene inneholder spørsmål som kan brukes til å starte samtaler rundt temaet.
https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/en-slåsskjempe-blir-til.html
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
var fint at hun ville leke, selv om hun var gammel. Men det<br />
var ikke godt å få de ekle drageklørne stukket inn i huden.<br />
Da drageklør-leken var overstått, tok Hannah mot <strong>til</strong> seg<br />
og spurte farmor: «Hvorfor ville ikke Vivi være mer sammen<br />
med meg?»<br />
«Ville ho ikkje? Nei, du skjønne at ho e ung og vil utforske<br />
verden. Og da har ho ikkje ro <strong>til</strong> å leke med ei lita jente<br />
som dæ.»<br />
«Men det kjennes nesten som hun gir med den ene handa<br />
og tar med den andre.» Hannah angra med det samme på at<br />
hun sa det. Men det var for seint.<br />
«Det va en sterk påstand fra ei ung jente, som enda ikkje<br />
vet nåkka særlig om livet.»<br />
Det var vanskelig å se om farmor var sint eller støttende,<br />
panna rynka seg uansett. Men de snakka ikke mer om Vivi,<br />
om at Hannah var forvirra over storesøsteras inntog, eller<br />
hvordan Hannah kunne kjenne seg så lita som en meitemark.<br />
Det var enklest å skifte tema.<br />
«Husker du noe fra krigen? Kan du ikke fortelle, farmor?»<br />
spurte Hannah etter en pause.<br />
«Nja! Det e ikkje alt som ægne sæ for små barneøra, for det<br />
va mye vondt som skjedde under krigen, og det e ikke nokka<br />
folk ønske å gå og tenke på. Vi som har opplevd krig, vil helst<br />
glemme alt det vonde vi så.»<br />
«Men fortell litt da, farmor!»<br />
«Jo, jo, det er vel viktig at vi fortælle <strong>til</strong> den neste generasjon<br />
så kanskje det ikkje skjer igjen», sa farmor nærmest <strong>til</strong><br />
seg selv. Hun sukket og tok sats for å beskrive minner fra en<br />
vond tid.<br />
«Æ huske godt aprildagen vi fekk vite på radioen at tyskeran<br />
hadde okkupert Sør-Norge. Da satt æ på kjøkkenet og<br />
drakk kaffe hos bror min i Grønnegata.»<br />
– 19 –
Change language