J. H. Wanscher's blomsterfargekart Av fargeatlaser lins
t45 namnene: grdnlig gul, gul, oransjegul, guloransje, oransje, r/doransje, 19.1, pftey..r/d, rgldpurpur, purpur, fiolettpurpur, purpurfioleit,, fiolett, blifiolett, fiolettbli, bli, gi4nbli, Utagrpn, grgin, gulgrjin, og gr14ngul, slik som fargekartet viser dem. NIen desuten omiales kulgtr- gne_ gjgn-1om l0 tilleggsord (etter framlegg av amerikanerne Kelly & |udcl 1939), som oppgir fargenes lys- og kulprstyrke. Fargenes lysstyrke uttrykkes i en fallende skala som meget lys, lys, melloirlys, m@rk og rneget m/rk. Som utgangspunkt for fargeomtalen brukes alltid dE fargenyansene som er sterkest (mest metie0, t. d. den guleste blant rle gule eller den mest rt dlige blandt de r/de osv. Alle iisse omtales som_ livlige, og de blir alltid reknet som rnellornlyse. l-Ittrykkene for fargenes styrke blir for mellomlvse nyanser rned .vtakende metning, fldlgende: livlig, sterk, mellom og ,u"k, for lyse nyanser i tilsvarende rekke: stri.lende, lys og bleik. Er fargene enda lysere kan de omtales som rneget lyse og rn6get bleike. Foi m/rkere nyanser brukes uttrykkene djup (m/rk- og'sterk), m/rk og dyster (meget grilig). Enda m/rkere fargei kan uitrykke, ,o^ ,rr.g& aj,.rp. 9C Tggel m/rke. De farger som ses i fargefeitene pi fargei.arret, er inndelt i de 3 valgrrene: sterk, rys og -leget bleit. De'i'argerikere (strilende, livlige og djupe) og de grr*ligere'(svake, meilomdlstre og rn/rke nyanser) finnes ikk-e pfl fargeliartef. Me.r ved skygging Jo fargel feltene kan en fi fram de m/rkeri nyansene. De popui#r. T".s.rrurnnene laks, rosa og lilla er tatr rned for i vise sa-minhengen fiecr de srt(rere ta.rgenamnene- (e) og lilla den tilsvarende av fioleti (m). Rosa er lagt til^ purpurr/d_ 0) til rytdpurpur (i), men "g omfuitJ. vanlig sprikbruk HCC tg-ZJ, altsl ogsldelei'av r/d (g) og av "t,". purpur (j). ses besr i klart dagslvs, men ikke i direkte sollvs eller i - Tu.gg"9 elektrisk l.ls. O-, /yet alltid ei under innvirkning av lys_ 6e kuf,rr_ st(llnader i synsfeltet, bj6r en for I fi det riktige innlrvkket r.,rTurg.r., bruke den-skjerlnen-som f/lger med fargekartet. vern'kartet mor v*re, snluss og direkte sollvsl Iarge-namneng, so1 er goclkjent av Norsk Spriknemnd, er onlarbeidd for norske tilh/ve mecl ianke pi i fn ,,'er't *rrtig r-*e pi bokmfll og nynorsk., "it.ytt . \\'a.nscher_ (1955: 1232-l?3{) har gitt oversetrelser til manse for_ skjellige sprik av de fargebetegnelsei og adjektive, f,." Urrt?.. O. norske er de samme som-blir biukt i *S-ortsiisten,:
- Page 1 and 2: B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINCS
- Page 3 and 4: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
- Page 5 and 6: Innhold. Bille, O.: Opprinnelsen ti
- Page 7 and 8: lll Aspleniunt septentrionale (L) H
- Page 9 and 10: 113 nordaust for Lauer cler Nils l{
- Page 11 and 12: ll5 frukthage pfl Gill 26. juli 195
- Page 13 and 14: ll7 Mellornholruelt, lnen det kan t
- Page 15 and 16: ll9 Osloherbariet ligg det alt I/r
- Page 17 and 18: - Rakkestad: Forvilla i ein villaha
- Page 19 and 20: t23 S/r- og Vestlandet, og sj@lv va
- Page 21 and 22: 25 Taraxacum kuppleri Hagl. (vulg.)
- Page 23 and 24: 27 Fridtz, 1?. E. 1903: Unders/gels
- Page 25 and 26: t29 rnere udbredt ansktrelse bestoc
- Page 27 and 28: l3l ,,,rttilrf., danske dialekter s
- Page 29 and 30: 138 alle planter (inden for et pass
- Page 31 and 32: 135 er opsteet vecl assimilation af
- Page 33 and 34: Fig. l. Nedre del av srammen ril Se
- Page 35 and 36: 139 Fatlaberget, og dette gjelder m
- Page 37 and 38: l4l Fig. 2. S/yleeiner (Juniperus c
- Page 39: 43 Litteratur Blytt, '1. 1869: Om v
- Page 43 and 44: strong strong "Bilag til Blyttia 19
- Page 45 and 46: strong aera pale ffiir=., aerg pal'
- Page 47 and 48: Smistykker Nokre upplysningar um ty
- Page 49 and 50: 91 Bokmeldinger G. Hiorth: Alluerde
- Page 51: l5l den offisielle statistikken var
- Page 54: Bind l5 Hefte 4 Innhold. J. Lid: Ny