B LYT TIA - Universitetet i Oslo

B LYT TIA 

NORSK BOTANISK FORENINCS TIDSSKRIFT 

t9 57 

t- 

[- 

7f: 

t-- 

: 

: 

OSLO 

NR.4

En bok som 

ail gi nytt 

lia til 

biologi- 

undervis- 

ningen c 

folkesholen 

Folkeskolens biologi 

Aa GU"'I{N.AR A. BERG i samarbeid med GUDMUND WIGANT 

T1gninga au ODD FJORDHOLM 

nDet er nettopp en slik bok vi trengte. Hvert blad lpner nye 

sider av naturens merkelige spill. Dyr og planter lever i boken, 

fortsetter i viere spennende og interessante. Boken vil sikkert 

bidra til at barna fir den glede i lrre i kjenne det hverdagpunder 

som omgir oss piL alle kanter og som vi si ofte glemmer., 

Anathol Heintz. 

Pris kr. 12.80. 

J.'W. CAPPELENS FORLAG

BLYTTIA 

NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT 

t: 

!t: 

BIND r 5 

osLo 1957

Redakt/r: 

Professor Ove Arbo H/eg 

RedaksjonskomitC: 

Lektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen, 

1>rofessor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa 

Trykt med statsbidrag og bidrag fra Norges Almenvitenskapelige 

Forskningsrld. 

Harald Lyche & Co., Drammen

Innhold. 

Bille, O.: Opprinnelsen til de folkelige navn pi Digitalis purpurea . . (;l 

Buntlli, N.: l-orekomster av barlind ('faxus baccata) i de indre /stlandsbygtlenc. 

(The Northernmost Occurrences of Yew, Taxus 

baccata, in Eastern Noru'ay. Summary.) ........ 9ir 

Er:kblad, F.-E.: Norges sarcoscyphaceer. ('I'he Sarcoscyphaceae of 

Norway. Summary.) 3 

Iraegri, Ii.: Professor Hultins nyr: inndeling av Cerastium alpinumgruPPen 

Gjarevoll, O.: Johannes E. Haugen, 7. okt. 1873-1. sept. 1956 . . . . . . 

Grenager, B.: Norsk Institutt for Tang- og Tareforskning . . 

Second International Seaweed Symposium 

()runcluls, .f .: Ginseng, Iivets rot. (Ginseng, the Roor of Life. Sumrnary.) 

Gundersen, K.: S. \Vinogradsky. Et 100-irs jubileum 

Hafsten, U.: Orn mistelteinens og'bergflettens historie i Norge. (On the 

History of Misteltoe ancl lvy in Norway. Summary.) 13 

H/eg, O. A.: A prropos mistelteinen I02 

Kjennerud, J.: Bregneforkim sonr demonstrasjonsmateriale for generasjonsveksling. 

(Cultivation of Fern Prothallia for Demonstration 

Purposes. Summary.) 65 

Lange, J.: De folkelige plantenavnes gruppering efter moriver ...... 128 

Lid, D. T.: Reisebrev fra Hierro 98 

Lid, J.: Nils Hauge 4l 

Nye plantefunn 1955-1957. (New Plant Finds in Norway during 

the Years 1955-1957. Summary.) 109 

Lunde, B.: Nokre upplysningar um tydingi av namnet .Kyrkjegras, 

for Juncus squarrosus. (Mecl en anmerkning av O. A. H.) . . . . I47 

Nedkvitne, K.: Litt om stranclvegetasjonen pn Jrren. (On the Beach 

Vegetation of Jrren, SW. Norway. Summary.) 8l 

Wanscher's blomsterfargekart. (NIed bilag.) . 144 

Wendelbo, I'.: Bidrag til Sogns flora. (A contribution to the knowledge 

of the Flora of Sogn, W. Norway. Summary.) 186 

Norsk Botanisk Forening 18 

Vestlandsavdelingen av Norsk llotanisk Forening 7l 

Norsl Soppforening 28 

Botanisk Selskap for T-lnsberg og Omegn 3l 

Norske Naturhistoriske Nluseers Landsfbrbund .... 

g2 

llotaniske doktordisputaser i 1956 gz 

Universitets- og h/yskoleeksamener i botanikk 1956 

Pr/ve for soppsakkyndige .... 

Itersonalia 

Ilokmelclinger..... 26,77,106, 

69 

I 

72 

l:) 

90 

1{ 

3A 

3l 

JI) 

t49

ll0 

Kielland Lund. - Engerdal: Femundsenden 28. juli l95l Per -Slt-nding' 

- Seljord: Sandvika pl nordsida av Seljordvatlg! 30.juli1957 J- L' 

Pi Austlandet var svlrtor f/r funnen nord til Tjerne pi Ringsaker; 

Sj/li er 65 og Femundsenden ll5 km lengre nord. 

- Alyssum desertorum Stapf. * Sanddodre- Kristiansand: Silokaien 

pi Odderpya 2. aug. 1957 johs. Johannessen. Liknar llyss,ury -qlyssoirJes, 

men er i alle deler spinklare. Skulpa er snau og blankt kilgr/n' 

nren ikkje gulbleik som hos A. alyssoides. Den h/yrer heime i Aust- 

Europa og Vest-Asia, i Ungarn er den karakterplante p_i sandstePpene. 

I Ty;kland er den funnen pfl avfallsplasser (Hegi l9l3-19 p- a5\- 

Amaranthus retroflexus L Duskamarant. Denne ugrasplanten er i 

1955 funnen i Rygge i @stfold, Solum og Vinje i Telemark, Froland 

i Aust-Agder, Oddernes i Vest-Agder og Helleland i Rogaland- 

Amaranthus spinosus L. Tornamarant' H/yland: I planteskole pi 

Austvoll, stor plante 26. sept. 1955 Harald V/lstad. Tornamarant er 

eit eittirig ugras i varme land. I Norge er den tatt ein gong f/r, pi 

ein avfallsplass i Oslo i 1883 av R. E. Fridtz' 

Ambrosia artemisiifolia L. Beiskambrosia. Oslo: P3. bryggene ved 

Hamnelageret 18. sept. 1955 Olaf Bang. Dette amerikanske ugraset 

er fpr funne i Kristiansand, Bergen, Bruvik og Buvik. 

Amelanchier spicata (Lam.) C. Koch. Blihegg. Kviteseid: Forvilla 

ved vegen nrer Kollbu 13. juli 1957 J. L. 

Anemone ranunculoides L. Gulsymre' Sparbu: Rikeleg i skogen 

ved Mare landbruksskole 3. mai 1943 Alex Holund. I Tr/ndelag er 

den f/r kjent nokre stader (Gjarevoll 1952 s. 97). 

Anthemis antensis L. Kvit giseblom. Vinje iTelemark: Haukelisater 

pi ein avfallsplass 25. juli 1957 J. L. 

Arabi,s hirsuta (L) Scop. Bergskrinneblom. Vinje i Telemark: I 

berget vestom Prestegerds Turisthytte (1050 m) 22. iuli, og ved Skil- 

bekken nordom Kjelavatnet (950 m) 24. juli 1957 I. L. I berghamrane 

vestom Svalestog i Grungedal 30. juli 1957 J. L. I B/grenda er 

den vanleg i berg og hamrar 1957 J. L. - Bykle: Sessnuten pi grensa 

mot Vinje (1320 m) 6. aug. 1956 Per Sunding. Dette er 100 m h/gre 

enn den er funnen f/r. 

Arctostaphylos alpina (L) Spreng. Rypebrr. Klepp: Orresanden 

ut mot sj/en 7. juli 1955 Einar Herikstad. Ogsi pi Tj/me glr denne 

fjellplanten nrer ned til stranda (Lid 1950 s. 42). 

Arrhenatherum elatius (L) Mert. et K. Hestehavre. Kviteseid: Midtsund 

og ved Kviteseidbyen ll. juli, Moen og ved den nye kyrkja 12. 

juli og pi Voll 14. juli 1957 J. L. I 1898 hadde Ove Dahl funne den 

pfl Utsund. 

Artemisia vulgaris L. Burot. Ulvik: Finse jernbanestasjon 12. aug. 

1955 J. L. Ein plante i austre enden av det vestre overbygget (1222 m).

lll 

Aspleniunt septentrionale (L) Hoffm. Olavsskjegg. Vinje i Telerrrark: 

Krunekroberget i B/grenda 17. juli, og i bergknauser ved Vinje 

Prestegard 22. juli 1957 .1. L. 

Aspleniurn trichornanes L. Svartburkne. Vinje i Telenrark: Krunekroberget 

austorn Hl4getveit 17. juli 1957 J. L. 

Athyrium alpestre (Hoppe) Milde. Fjellburkne. Qvre Eiker: Sjir- 

:rrrstsida av Nlyrhogget 4. aug. 1957 Jon Kaasa. 

- .Beta 

uulgaris L. Bete. Fjelberg: Ner Ij@set ved sjukehuset p6. Valen 

14. sept. 1955 Jakob Naustdal. 

_ B-rqghypodium siluaticurz (Huds.) PB. Lundgr@naks. @vre Eiker: 

Ved @^s-terud 6: 

1ug. og i Ertebekkdalen pn spriida av Sletttjellet 7. 

aug. 1957 Jon Kisa. 

Br"onzus ben.eheni (Lge.) Trimen. Skogfaks. Qvre Eiker: Ertebekk- 

ll2 

Carex glareosa Wahlenb. Grusstorr. Hurum: Trollebogen s/ronr 

Holmsbu 18. juli 1957 Per Sunding. Den er kjent frfl Hvaler og 

strOket omkring Fredrikstad, men er ikkje fgir funnen inne i sjytlve 

Oslofjorden. 

Carex globularis L. Granstorr. Siljan: Breiangerisen s/raust for 

Store Dalstjqdnna, og pi nordvestsida av Store Kollstj/nna, begge 

stader 13. aug. 1953 Finn Wischmann. - Aseral: I bj/rkeskogen ved 

@ygarclstj@nna spraust for Knipan, pi grensa mot ffornnes og Byglancl 

lT.luli t955 Anders Bj@rndal. Ny stad litt lengre nord, austom_{"ipon 

2. l.rti 1957 Anclers Bj@rndal. Her har den skarpsynte lektor Bj/-rt 

clal gjort h/gst interessante funn. Vi mi tversover,A,ust-Agder, l17 

km i"luftlinC.til nermaste kjencle vekseplass pn Lifjell i B@ i Telernark 

(Lid 1955 s. 36). 

Carex pulicaris L. Loppestorr. @vre Eiker: Ertebekkdalen pi sgirsida 

av Slettfjellet 7. aug. 1957 Jon Kaasa. 

Carex rotundata Wahlenb. Rundstorr. Uvclal: \/ed Langtj/nna 

vestom synh/vd 29. juli 1956 Anders Bj/rdal. - Eidfjord: Ved Storfisketj/nna 

rnellom sandhaug og Langsjpen pi Hardangervidda 4. 

aug. 1957 Anders Bj/rndal. 

()arex rupesrris All. Bergstorr. Nedre Eiker: Dryasfeltet pi Solbergfjellet 

(400 m) 2. juni 1946 J. L. og R. Nordhagen. - Ytre Sandsvaer: 

Dryasfeltet ved Kj/rstadelva 3. juli 1955 I. L. (Lid 1957 s. 5). 

()h.enopodium polyspermum L, Fr/melde. Stange: Ein ikerkant pi 

Fjedre 6. aug. 1952 Johan Kielland Lund, som ogsi har sett den anclre 

stader i Stange. Pi Austlandet f/r kjent nord til Skeclsmo. 

Chrysanthemum parthenium (L) Bernh. Matrern. Time: Ugras i 

ein hage pi Bryne 15. sept. 1955 Gudrun Laland. Ikkje kjent f$t pit 

.freren. 

Chrysospleniurn alternif olium L. Vanleg rnaigull. Vinje i Telenrark: 

I granskog ved Vinjevatnet p& Ivficltb/ 19. juli 1957 J. L. 

Coreopsis tinctoria Nutt. Purpurauge. Eittirig amerikansk korgplante. 

Strinda: Avfallsplass pi Sluppen 12. aug. 1954 Einar Fondal. 

Crarnbe maritinza 1,. Strandkil. Oddernes: Oks/y, nar fyret 4. sept. 

1955 Anders Bj/rndal. 

Crepis nicaeensis Balb. Haukeskjegg. \red nrerrnare gransking av 

plantane fri Storo i Oslo har Rolf Berg funne at dei nti f/rast til 

veghaukeskjegg, C. biennis L. Enno i 1957 stir plantane i vegkanten 

nordonr Storo. (Jfr. Lid 1950 s. 46 og 1952 s. 644.) 

Cynanchum aincetoxicum (L) Pers. Svalerot. Oslo: Lincl/ya, rikeleg 

i krattet pi nordsida av fotballplassen 31. mai 1955 Per Stglrmer. I 

Oslo er den f/r berre kjent fri Bygd@y. 

Cypripedium calceolus L. ilfarisko. @vre SandsvTr: Trengen (2 knr 

sl4rorn Heistadrnoen) 1952 .|ohan Kielland I-und. Dette er eit par km

113 

nordaust for Lauer cler Nils l{auge og H. Holmsen fann den i 1950 

(Rui l95l s. 67). 

Dactylorch,is sarnbucina (L) Vermln. Systermarihand. Gjerpen: Si4rteigen 

(nedlagt plass i @vre Gjerpen) 29. mai 1956 Andreas Pedersen. 

Dactylorchis traunsteineri (Saut.) Vermln. Smalmarihand. Sanni- 

ll4 

Dtyopteris robertiana (Hoffm.) C. Chr. Kalktelg. Ytre Sandsvar: 

Ved Kjdrstadelva i lag rned Dryas octopetala 3. juli 1955 J. L. (Lid 

1957 s. 6). - Qvre Eiker: Ovafor Brekke 8. aug. 1957 Jon Kaasa. 

Epipactis palustris (L) Cr. Nlyrflangre. @vre Eiker: Myr s/rom Hole 

(250 m) 14. aug. 1957 Jon Kaasa. 

Epipogium aphyllum (F. \,V. Schm.) Sw. Huldreblom. Tynset: Borrisen 

10. aug. 1952 Johan Kielland Lund. - Stor-Elvdal: Ola Opphus' 

skog I krn austom Opphus stasjon, 3-4 plantar pi bratt skrining i 

granskog 22. juli 1953 Tord Kristian Horne. - Trysil: Borveggen 

18. aug. 1955 og 22. aug.1956 (700 m fri 1955-funnet) Ingolf Nordstr0m; 

f/rste staden 500 m, andre staden 445 m o h. - Sidan Danielsen 

(1947 s. l) registrerte dei 16 funn av huldreblom som til den tid var 

kjende i Norge, har det kome til l0 nye. 

Eryngium maritiurn L. Strandtistel. Skitpy: Ved vegen fri Lgtkstatl 

til brygga 8. aug. 1948 Jon Stene. Ein plante 8-10 m fri stranda, den 

stiLr der enni i 1955. Se vidt vi veit er strandtistelen ikkje fgir funnen 

mellom Tj/lling i Vestfold og Tveit i Vest-Agder. 

Eupatorium cannabinum L. Hjortetr/yst. Fister: Hegraberget vestom 

Liarhalsen 15. aug. 1955 Thorvald Buch Hansen. Det er ein heil 

bestand som dekkjer ei 3 meter lang hylle i det stupbratte berget, ca. 

30 m over sj/en. Ikkje kjent fgir i Rogaland. - @vre Eiker: Ertebekkdalen 

pi s/rsida av Slettfjellet 7. aug. 1957 Jon Kaasa. 

Euphrasia frigida Pugsl. Fjellaugnetr/st. Ytre Sandsvrer: I lag mecl 

Dryas octopetala ve

ll5 

frukthage pfl Gill 26. juli 1957 Anders Bj/rndal. I Vest-Agder har vi 

svrert fa funn av denne planten. 

Geranium lucidum L. Blankstorkenebb. Norderhov: Nordom Myirkginga 

ved Gyrihaugen, under stupet mot Steinsfjorden 6. okt. 1957 

Per Sunding. Er f{r funnen i Krokkleiva i Hole. 

Glyceria declinata Breb. Boges/taks. Sandar: Namlps 22. juni 1955 

Per St@rrner. I Vestfold f/r kjent fri Borre og Tj/lling. 

Guizotia abyssinica (L. fil.) Cass. Ramtillablom. Jplster: I lker pi 

Kjldsnes 21. aug. 1955, og i rotvekstflker pi Veiteberg 8. okt. 1955 Olav 

.f . Befring. Begge desse stadene i J/lster var plantane utan blomstrar. 

Her i landet er denne afrikanske planten fpr funnen pi Lang/yane 

i Nesodden i 1927 av A. Landmark og i Oslo 1940 av Gullik Kirkevoll 

(jfr. Lid 1944 s. 520 og 1952 s. 6ll). 

Hibiscus trionum L. Timerose. Rakkestad: Ugras i ein villahage 

p5. Stemme 20. sept. 1955 Kristian Andreassen. Ikkje kjent f/r i @st- 

fold. - Oddernes: I jordbrrstykke og rosebed i Torridalsvegen 69, 

sept. 1957 Johs. Johannessen. Fr14 er truleg kome inn med husdyr- 

gj/dsel. 

Hieracium subpraealturn Om. Ulvik: Finse, Jomfrunuten, 1400 rn 

12. aug. 1955 l. L. Pi Finse er det ikkje funne sv&ver av pilosellagruppa 

f/r. Plantane er 17 cm h/ge og var i full blomstring. Dei skil 

seg fri den vanlege typen av H. subpraealtum med at dei attet kjertelhir 

har lange lyse hflr pi korgskafta. 

Hypericum montanum L. Bergperikum. @ymark: Tolfsby 4. aug. 

| 957 Kristian Andreassen. 

Iberis umbellata L. Skjermsl/yfe. Grytten: Andalsnes 8. aug. l95l 

I. L. Smi blomstrande plantar i sanden der tyskarane hadde festningsverk 

under krigen. 

Impatiens paraiflora DC. Nlongolspringfr/. Asker: Parsell J-I2 pe 

Nes/ya 28. juli 1956 Per Sunding. - Hole: Sollih/gda 27. juli 1957 

Kristian Andreassen. 

Inu,Ia britannica L. Lodnealant. Kristiansand: Den kommunale 

avfallsplassen vecl Kongsglrdbukta 10. juni 1957 lohs. Johannessen. 

F/r berre funnen kring indre Oslofjorden. 

Iua xanthifolia Nutt. * Ugras-iva. Oslo: Avfallsplass pi Torshov 

7. sept. og 7. okt. 1927 A. Landmark (det. C. Blom 1948). - Pi brygga 

ved Flamnelageret nar Vippetangen 9. okt. 1955 Johs. Krogsrud. I 

Nord-Amerika er denne eittirige korgplanten eit leitt ugras. Den har 

lysstriput stengel og m/rkgr/na tagga blad som minner om melde 

mens planten er ung. Blomster- og fruktstanden minner derimot om 

Ambrosia. 

luncus arcticus L. Finnrnarkssev. Eidfjord: Mellom Tinnh/ldanrrnen 

og Tinnhjilen 4. aug. 1957 Anders Bj/rndal.

116 

.luttcus arcticus)(filiforrnis. Uvdal: Ved den nye elva fri Tinnh/len 

L aug. 1956 Anders Bjdrndal. - Lrllensvang: Ved elva_Veip; 

straks vestom Heimste Hadlaskar 9. aug. 1957 Anders Bj/rndal. Vang 

(Oppland): Torfinnsbu ved Bygdin 10. juli 1943 J. !.P!"": hybriden 

ttrettom finnmarkssev og tridsev er ikkje f/r meldt fri Buskerud eller 

Oppland. -lTrncus 

tt't'tiurl.atus L. var. lindhardii Wiinst. Lista: Pi fuktig sand 

ved Asen 4. aug. 1954 Per Stiirmer. Denne varieteten av ryllsev veks 

pi sand, den har lange krypande jordstenglar, korte-!j.ukke- stre-og 

i.ortare kapsel enn uonleg ryllsev. Hylander (1953 s. l7l) melder den 

Iri Jaren. 

.limcus ef ftlsus L. Lyssev. Stange: Husebyhaugen (Tangen) 1948 

Johan Kielland Lund. Pi. Austlandet er den f/r kjent nord til Feiring- 

.luncus squerloslts L. Heisev. Vinje i Telemark: I bj/rkeskogen ved 

Prestegirds Turisthytte, 945-965 m, 22. juli 1957 J. L. 

I-aburnurn anagyroides Medik. Gullregn. Oslo: Forvilla frn hagar 

pi S/rbyhaugen 7. nov. 1955 Ingolf Sundfpr. 

' 

Lactuca macrophylla (Willd.) A. Gray. Kjempeturt. As: I skogkanten 

pi Frydenhaugen 20. sept. 1954 Johan Kielland Luncl. 

Lappila rnyosotis Moench. Sprikjepiggfrgi- Vinje i Telemark: Avfallsplass 

ved ein garasje ved Bglgrendia 18. juli 1957 l. L. I Telemark 

er den fpr berre kjent utmed kysten. 

Lathyrus maritimus (L) Bigel. Strandskolm. Korgen: Pi. strand ved 

Finneiil 20. juni 1950 Johan Kielland Lund. Narmaste finnestadene 

er pi Vega og i Nesna. 

Lath,yrus siluestris L. Skogskolm. S/r-Audnedal: Svinglr I0. sept. 

1955 Anders Bj/rndal. 

Lemna minor L. Andrnat. Randesund: Drange 18. sept. 1955 Johs. 

.fohannessen. Det er fi og spreidde veksestader for andmat pfl Agder- 

kysten, og Johannessen har ikkje kunna finna planten att pi Dvergsnes 

der R- E. Fridtz samla den i 1893, 5-6 km fri Drange (Fridtz 

1903 s. 104). 

Lepidittnt carnpestre (L) R. Br. N'larkkarse. ]Vfodum: Vikersund 25. 

juli 1957 Kristian Andreassen. 

Lepidiurn heterophyllurn (DC) Benth. Vollkarse. Brunlanes: Ugras 

i parken pi Fritz6ehus 20. juni 1955 J. L. Ikkje f/r kjent i Vestfold. 

Le pidiim a ir ginicum L. Virginiakarse. Gjerpen: .f ernbanestasjonen 

pi Borgestad ?0. juni 1952 Olaf Svendsen. - Kristiansand: Silokaien 

pi Odder/ya 2. aug. 1957 Johs. Johannessen. I Norge er dette ugraset 

funne pi Jel/y i l9l3 og i Odda i 1925 (Lid 1955 s.4l). I Sverige 

funne i Malmci i l9l8 (Blom l9l9 s. l8l). 

Ligustrum uulgare L. Liguster. Barum: iVlellomholmen 22. juli 

l956 Per Sunding. Det ser ut som skulle liguster vera viltveksande pi

ll7 

Mellornholruelt, lnen det kan tenkjas at den berre er forvilla slik som 

ll8 

krn s/rorn Rotlia, mindre enn 100 m fri" stranda av Mj/sa. - tsygland: 

Vestre Anonskir pi Dale 7. juli lg55 Anders Bj/rndal. Her veks den 

i lag med tannrot. - Hole i Buskerud: 300 m opp for Bakken (ved 

Nes) 20. juli t952 Finn-Egil Eckblad. 

Nigritella nigra (L) Rchb.fil. Svartkurle. Alvdal: Ved bekken fri 

Fisttj/lna innafor Gardvikf,.sen pi. vestsida av Savalen 17. juli l95Z 

Peter Kleppa. Ikkje funnen f@r si langt s/r i Hedmark. 

Nonea uersicolor (Stev.) Sweet. Sipeblom. Oddernes: Elsemarka 

18. sept.l957 Johs. Johannessen. Har ititt der som ugras i iker dei 

siste 5-6 ir. 

s?inosa L. Tornbeinurr. Nes (Hedm): 

Ônonis 

Strand ved Mjj4sa 

p.n Ekenes 1955 Johan Kielland Lund. Ny nordgrense, f/r kjent norrl 

til Oslo. 

.Ophrys insectifera L. Flugeblom. Sornrane 1954 og 1955 var det 

rikeleg blomstrar 

_rned pi. denne orkideen ved nordgrensa i Bodin. pi 

fo-t/'s finnestad pi L/ding var det si rikeleg at i juli l95b hadde folk 

bukettar steande i srova fortel Randi Rastad Sagberg og Kurt Johansen 

I/ding.-Dei var ikkje vis med at det er slik eirrsjeldsynt plante 

som b/r fredas. Flugeblomrnen er ogsi" funnen pfl eit nis ut'mofhunet 

eit stykke nordausr fbr Bodgt i juni 1954 av A.-Norland, og i 1955 av 

A. Norland og Randi Rastad Sagberg. Denne vekseplaisen er n,v 

nordgrense. - (Dvre Sandsvar: Trengen (2 km sglrom 'Heistadrnoen) 

ein plante saman med rnarisko 1952 Johan Kielland Lund. 

. L. Fuglestjerne. Holt: Forvilla i skogen 

i isen Ôrnithogalum,u,mbellatum nordom Holt Lanclbruksskole 24. luni 1954 Jon Kaasa og FInn 

wischmann. Det er berre nokre spreiddi finnestader for denni liljeplanten 

i Norge. 

Pedicularis siluatica L. Kystrnyrklegg. Kviteseid: Austafor skule_ 

huset pi. Roeid 15. juli 1957 I. L. - Aseral: Nlellom Ljoslandsvat' 

og l-zrngevatn ll. juli 1957 Anders Bj/rndal. Detre er 20 km lengre 

nord i Aseral enn Sostelid der eg fann den 18. juli 1952. 

Phyllodoce coerulea (L) tsab. Btatyng. Lunnei: Mellorn Ballangruclsaterhglgda 

og Vollan, ca. 600 rn, 6. juni l9b4 Georg Hygen. Vi" veit 

ikkje noko om ar blilyng f/r er funnen i Nordma.fu. '" 

, Physalis alhekengi L. .|ladekirsebrr. Kristiansand: I stor nrengd pi 

den marine flystasjon_en rnellom hangarane og sj/en 16. sept.--l9bi 

fohs. Johannessen. Ikkje kjent f/r pi-S/rlande1. - 

-_Pingti-cula aillosa L. Dvergtettegras. Oppdal: pi ei myr vestom 

Gravbekken ovafor @vre Hammar#tra (a+b m) og under'sglrausrre 

hjgtrne av Hemre Gjevilvasskammen (1000 m) 4. au{.lgbb J. L. D"tt. 

er lengre vest p€ nordsida av Gjevilvatner 

-Rchb. enn dei var funnen f/r. 

Grov nartfiol. stange: strancl- 

P latant h era c hlorant ha -(cust.) 

li,lkka i kratt ved skrapslitt l juli 1945 .fohan Kielland Lund. _ I

ll9 

Osloherbariet ligg det alt I/r plantar frl Stange: Vikselva 30. juni 

l88l Jon Rud, under navnet P. bilolia, men ombestemt til P. cltlorantha 

i 1956 av Finn Wischmann. Jon Rud skal dessutan ha sarnla 

srov nattfiol ui skogen paa vestsiden inderst i Korsgtdegaardsviken i 

Stange, (Rud 1884 s. l0). 

Polemonium coeruleunt. L. Fjellflokk. Vinje i Telemark: H/getveit 

Iti. juli, (Dwebf (l km austorn Prestegarden) 21. juli 1957 J. L. 

Polygonum oxys,perrnunz NIey. et Bunge. Nebbslirekne. Barunr: 

Leirstrand inst i Hundseidkilen pi Fornebolandet 30. sept. 1955 Per 

St/rrrrer. Dette er ny nordgrense, clen var flr kjent nord til Moss (Jelqrya). 

Pol,y.stichurn lobaLum (Huds.) F. Clhev. Falkbregne. Norderhor,: 

Nordonr M/rkginga ved Gyrihaugen, under stupet mot Steinsfjorden 

6. okt. 1957 Per Suncling. Pi Austlandet var clen fglr kjent norcl til 

Asker og Barum. 

Potarnogeton crispus L. Krustji4nnaks. ll. juli 1955 har Olav NI. 

Skulberg funne blornstrande plantar i Rorrevatnet i Borre. 

Potentilla interrn.edia L. Russemure. Holt: Fianesvingen 27. jtrni 

1954 .|on Kaasa. Ikkje kjent f/r i Aust-Agcler. 

Potentilla recta L. Stormure. Oddernes: Gill, ugras i ein hags 17. 

iuli 1957 Anclers Rj/rndal. Si viclt eg veit er ikkje clette ugraset funne 

fglr pi Sgirlandet. 

Pyrol.a'media Sw. Klokkevintergrgfn. Vinje i J'elemark: Fleire stacler 

i bj/rkeskogen ved Ll4yningvatnet og Finnebus?eter pa Haukelifjell. 

Ht4gst ved Prestegircls Turisthytte (950 m) 22. juli 1957 I. L. 

Raplt.anus Iandra Nforetti. * Landrareddik. Oslo: Sandaker 26. okt. 

1889 N. G. N,[oe. Storo gartneri aug. 1934 Conrad Platou. - Mandal: 

Iiallastbrygga pi Nlalmgiya l. okt. 1890 og 17. sept. 1907 A. Landmark. 

- Skil seg fri ikerreddik (R. raphanistrum) ved sttirre og grovare 

skulper rned hgige ribber, ofte berre med ein eller eit par led, og med 

sylforrna griffel som ikkje er meir enn 2-3 gonger si lang sorn siste 

skulpeled. Den h/yrer heirne i N{iddelhavslanda og lins lengre norcl 

i Europa p5. avfallsplassar. Lanclra er clet folkelege navnet pi planten 

i Italia (jfr. Hegi IV. I s. 279). 

Reseda lutea L. Byreseda. Hanrar: 6. juni 1948 Sidsel Tan

120 

kosj/en I km austorn Rokosj/saga 10. juli 1952 Johan Kielland Luntl. 

Dette er ny nordgrense pi Austlandet. 

Rorippa austriaca (Cr.) Bess. Kulekarse. Kviteseid: Fri Voll og 

Midtsund til Kviteseidbyen ll-lil juli, Brunkeberg 12. juli, Roeid 

15. juli l95i .J. L. Den held seg mesr langsmed vegene. 

Rorippa silaestris (L) Bess. \'egkarse. Srod: Vecl ein sti i Stocl prestegardsskog 

ll. aug. 1950 Johan Kielland Lund. Synes ikkje vera funnen 

f/r i Tr@ndelag. 

Ro.sa cinnamomea L. Kanelrose. Vinje i Telernark: Ved B/grendia 

rredafor hovedvegen 18. juli, Vinje Presregard og @vrebfr ausrafor 

lrrestegarden 21. juli 1957 .1. L. 

Rubus arcticus L. Akerbar. Dei siste ira har vi fitt melding orn 

fire funn av ikerber i S/r-Norge, alle noksi langt frl dei str/k den 

fl,ir var funnen i. To av dei ligg heilt nede i liglandet. l) N{eldal: 

Still-Resa sj,trom Resvatnet, ca. 4 km austom grensa mot Rindal i Mcire 

og Rornsdal, 4. juli 1949 Hildur Krog. - 2) Bols/y: Hovdenakken 18. 

juli 1953 og 25. okt. 1955 Ole Hovdenak d. y. Akerbrr veks her pi 

elvebaret ved R/a (15 km ausrom Molde), 25 m.o.h., ca.2 km fri 

osen. - 3) Hernsedal: 3-4 km vestom Tuv, og ved skolehuset 5-6 km 

vestom Tuv 17. juni lg53 Ellen Gleditsch. Dette er ei mils veg lengre 

nede i Hernsedal enn Storeskarvatnet der Per Holmsen fann SLkerbrr 

3. juli 1935. - 4) Norderhov: Storrenga ved Sokna straks folr Sokna 

renn ut i Tyrifjorclen, p& tuer mellom smfi.furu, 66 m. o. h., mai 1955 

N-ils Fransrud og Arne Karlsrud. Det er ikkje funne frukt pi plantane 

pi desse stadene. Hovdenakkfunner er det v-estlegasre, det ei i ^det heile 

det vestlegaste funn av ikerbar i Europa. Det vtstlegaste funn s/rom 

Dovre er ved Mirbu pl grensa mellom Uvdal og Tinn l. aug. 1929 

Iirynjulv Sjl4tveit, 13. juli 1946 Anna S/nstegaard og 29. iuli t9fe 

Anclers Bj/rndal. Bj/rndal fann den 200 m ovafor Miibu turisthyrte. 

_ Syliy.caprea )( lapponum. Vinje i Telemark: Tovsland 28. juli ig57 

.J. L. Eit 2 m h/gl kjerr vecl hovedvegen, i lag med foreldieartene. 

Salix cinerea l,. Griselje. Sannidal: Ved Barlandskilen 7. juli l9b7 

J. r-. 

Stlix repen.s L. Krypvier. Vinje i Telemark: Noksn vanleg i B/gienda 

-og i- Grungedal. Oppe pi Haukelifjell veks den pl Finnebu 

sater 23. juli 1957 l. L. 

Saussurea 

_ alpina (L) DC. Fjelltistel. Ytre Sandsvar: Dryasfeher ved 

Kj/rstadelva (300 m) 3. juli 1955 J. L. (Lid 1957 s. 6). Er f/r funnen 

4 km lengre vest, i @vre Sandsver (Rui I95l s.69). 

Saxifr_age ad,scenden.s L. Skoresildre. Vinje i Telemark: Bufast, H/gset_.o€i 

Krunekroberget austorn H/getveit 17. juli lgbT I. L. 

Scopolia carniolica Jacq. Giftblom. Oslo: Naturaliseri ved bekken 

ova{or Gaustacl 20. mai 1950 Margrete Willoch (det R. Nordhagen).

- Rakkestad: Forvilla i ein villahage pfl Nlj/rud 27. juni 1957 Krist- 

t2l 

ian Andreassen (det. Rolf Berg). Denne fleiririge giftplanten av s14tvierfamilien 

h/yrer heime i Aust-Europa; den er ofte dyrka som pryclplante 

og har lett for i forvilla seg. I trolldoms- og folkemedisinen 

har den spela ei stor rolle fram gjennom tidene. I botanisk litteraturer 

den {/rst omtala av Pierandrea Matthiola i 1558 (jfr. Hegi \/. 4 

s. 2570). 

Scrophularia nodosa L. Brunrot. Vinje i Telemark: I lia ovafor 

Kile 29. juli, og i berghamrane vestom Svalestog i Grungedal 30. juli 

1957 I. r.. 

Sedurn acre L. Bitterbergknapp. Vinje i Telemark: Rui og Tovslan

22 

Fig. l. Stengelblad. a. Sonchus palustris. b. Sonchus an'ensis. 

pi vite stader ved elver og bekker. Den er utbreidd i Europa nord 

til /yane i Danmark og nokre fi stader lengst s/r i Sverige (Hegi VI. 

2 s. ll02 og Hultdns kart 1950 s.464). Det er truleg at den har stiLtt 

lenge i B/rresvflg sidan det ni er siL rikeleg av den. Vekseplassen er 

den heilt naturlege for den slik som den fins lengre s/r i Europa. 

Sumpdylle er fleiririg og liknar mest ekerclylle, men har tjukke knipperiiter 

som ikkje veks vassrett, firkanta opning i stengelen og stgfrre 

og lysare frukter, 4 mm lange, mot 3-3,5 mm hos ikerdylle. Eit godt 

kjennemerke er h/ge og kvasse ribbekantar pi stengelen, og at den 

nedre delen av bladet sorn gA.r kring stengelen, ikkje er rund som hos 

ikerdylle, men giir necl i pilforma spissar, jfr. fig. L 

Stachys siluatica L. Skogsvinerot. Vinje i Telemark: Krunekro 

austafor H/getveit i Bjigrencla 17. juli, og lia ovafor Kile i Grungedal 

29. juli 1957 l. L. 

Srtcci.sa pratensis Nfoench. tsliknapp. Ytre Rendal: Austsida av 

Akrestr/mmen juli l94l Johan Kielland Lund. - Vinje i Telemark: 

Vinje Prestegard 21. juli, Rui, Tovsland og Svalestog i Grungedal 

28. juli 1957 J. L. Desse funn i @sterdalen og Telemark gir inn pi 

det indre omriLdet pi. Austlandet der bliknapp ikkje var funnen f@r. 

I aust er det ni ikkje lenger noko st/rre sprang i utbreiinga fri. Austlanclet 

til Trlndelag. Jfr. Lid 1950 s. 52 og Hultdn 1950 s.424. 

Taraxacurn. L/vetann. Viren 1948 gjorde den svenske botanikaren 

Dr. Gustaf Haglund ei studieferd gjennom S/r-Norge for i, samle og 

studera lgivetann-artane. Per Wendelbo var med han ved Oslo, pfl

t23 

S/r- og Vestlandet, og sj@lv var eg rned pi turane ved Oslo. Nokre av 

hans funn er nemnde i Norsk Flora (Lid 1952 s. 650-661), men {/rst 

etter at Dr. Haglund var d/d, juni 1955, har resten av samlingane 

kome fram i Stockhohn. Dei inneheld ei lang rekkje viktige funn, 

rlerimellom 7 nye arter for Norge: T. aeruginiceps fril Oslo, T. cae- 

.spitans og T. continium pi Voss, ?. haraldii i Sogn, T. propinquum. 

i Granvin og pi Voss, T. rubidipes i Valdres, og T. subulatilrons i 

Oslo, Valdres og Sogn. Haglunds materiale er nedafor signert G. H. 

Det f/rste settet ligg i Osloherbariet. 

Taraxacum aculeatum Hagl. (vulg.) Strinda: Stavne 29. nrai 1926 

.foh. Dyring. F/r berre kjent fri Austlandet og i Lardal. 

Taraxacum aeruginiceps Hagl. (vulg.). Oslo: Gimle ph Bygdgy 22. 

mai 1948 G. H. 

Taraxocum albicolltmt, Dt. (vulg.). Nord-Aurdal: Pi ein ikerkant 

3 km nordvest for Fagernes 13. juni 1948 G. H. 

Taraxacum boreum Dt. (vulg.). Fiberg: Skjellbreie i Fflberg Vestf.jell 

24. juni 1938 Olav S. Jyirstad. 

Taraxacurn, caespitans Dt. (vulg.). Voss: Pi ein vegkant vestom 

Vossevangen 31. mai 1948 G. H. F/r kjent fri Sverige og Finnland. 

Ta.r'axacum caloschistum Dt. (vulg.). Ogna: Ved Hiorths Pensjonat 

27. mai 1948 G. H. Fpr kjent vest til Vennesla. 

Taraxacum canaliculatum H. Lindb. (vulg.). @ystre Slidre: Fredlreim 

Pensjonat 14. juni 1948 G. H. F/r kjent fri @stfold og Brandbu. 

Taraxacum caudatulum Dt. (vulg.). Nord-Aurdal: Fagernes 13. juni 

1948 G. H. Fpr var den berre kjent kring Oslofjorden. 

Taraxacunz continium Hagl. (vulg.). Voss: Hagebyen i Rognslid 

7. juni 1948 G. H. 

Taraxacum dissimile Dt. (erythr.). Lardal: Stpdno, pi nordsida av 

elva 10. juni 1948 G. H. Ikkje kjent f/r pi Vestlandet. 

Taraxacum ehmani Dt. (vulg.). Ogna: Ved Hiorths Pensjonat 27. 

nrai 1948 G. H. - Aurland: Gudvangen 5. juni 1948 G. H. 

Taraxacum falcatum Brenn. (erythr.). Oslo: Hoved/ya 19. mai; 

Malmgiykalven 20. mai; Bleik/ya 21. mai 1948 G. H. - Nesodden: 

Grasholmen 23. rr'ai 1948 G. H. - Ovstre Slidre: Fredheim Pensionat 

14. juni 1948 c. H. - Lardal: S/rsidi av dalen 10. juni 1948 c. H. - 

Rorgund (So Fj): Ved Pensjonatet ll. juni 1948 G. H. 

Tataxacum florstroemii Markl. (vulg.). Nord-Aurdal: Nordvest for 

Fagernes 14. juni 1948 G. H. F/r kjent nord til Ringerike. 

Taraxacum friesii Dt. (erythr.). * Oslol@vetann. Lardal: Pi" grus 

ved Lardalselva 10. juni 1948 G. H. - Borgund (So Fj): Pi grasbakke 

rned einer, ved den gamle vegen nordvest for pensjonatet ll. juni 

1948 G. H. - Denne vesle lysgule l/vetannen med dei heile blada op; 

den store korga skil seg lett ut fr8" dei andre raudfrukta artene. Det er

.J 

t24 

) + -\. 

Fig. 2. Taraxacum friesii Dt. Totalutbreiing' 

ein ekte norsk plante som ikkje er kjent utafor Norge. Hug-o Dahlstedt 

(1905 s. 16?) lialla den opp etter den vidgitne svenske bo-tan_ikaren 

Elias Fries som i 1847 hadde gitt den ut i sitt ekssikkatverk Herbarium 

normale Fasc. XIII no. 31 med navnet T. officinale var. laeuigntum. 

Plantene hadde Fries fitt frl M. N. Blytt. Den var f91rst samla 

jia Bygd{ry i Oslo av M. N. Blytt og pi Ost/ya i Brrum av N. G. Moe 

i tgAZ. Sidan er den funnen pl Eikeberg og Fornebu og pi ei rek-kj9 

/yer i indre Oslofjorden, pi Kommerspya i Sande i Vestfold i l90l 

av Joh. Dyring, unher Nygardsnosi ved Haugast/l i 19-07 av Ove Dahl, 

pi"Audenapi'i Hylestad i Setesdalen i 1907 av Askell R/skeland o_g 

ira VattUerg i Skttgty i l9l I av Joh. Tidemand Ruud. Jfr. kartet fig._ 2' 

bei nye fuirn i Sogn i 1948 tyder pl at vi kan venta den fleire stader 

i S/r-Norge, men vel ingen stader sl rikeleg sonr i og ikring Oslo. 

Tat'axicum galltanum Dt. (bor.). Aurland: Guclvangen 5' juni 1948 

G. H. 

Taraxacum haraldii Markl. (vulg.). Aurland: Gudvangen 5. juni 

1948 G. H. Oppkalla etter den finske botanikaren Harald Lindberg' 

og f/r berre kjent frfi Finnland. 

Taraxacum- kiellmani Dt. (vulg.). Granvin: Skjervet l. juni 1948 

G. H. Ikkje kjent f/r pl Vestlandet.

25 

Taraxacum kuppleri Hagl. (vulg.). Ogna: Akerrein s/rorn Hjorths 

Pensjonat 27. mai 1948 G. H. F@r kjent fri Hple, og ikkje elles i 

Norge. 

Taraxacum laciniosifrons Wiinst. (vulg.). Ogna: Ved Hjorths Pensjonat 

27. mai 1948 G. H. Denne danske arr var f/r kjent fri Aker og 

Vennesla, og er ventande fleire stader pi Sprlandet. 

Taraxacum longisquameunt H. Lindb. (vulg.). Fiberg: Ovafor 

liven pi Nordre Jg4rstad 14. mai 1938 Olav S. J/rstad. Pi. Austlandet 

var den ikkje kjent fpr nord for Oslo. 

Taraxacum macrantltoides Hagl. (vulg.). Nord-Aurdal: Skogeng 

ved Fagernes 13. juni 1948 G. H. F/r berre kjent fri As og Oslo 

(Aker). 

Taraxacum pannucium Dt. (vulg.). Ogna: Ved Hjorths Pensjonat 

27. mai 1948 G. H. Fgir funnen pi Vestlandet friL Stangaland til Lrrdal. 

Taraxacum pectinatiforme H. Lindb. (vulg.). Fiberg: Klokkergutua 

ved Nordre J/rstad 28. mai 1944 Olav S. J/rstad. Nordgrensa 

pi Austlandet var f/r Kongsvinger og Brandbu. 

Taraxacurn propinquum Hagl. (vulg.). Granvin: @vre Vassenden, 

pi ein vegkant l. juni 1948 G. H. - Voss: Hjelle, i gamal eng 3. juni 

1948 G. H. 

Taraxacum rubid.ipes Hagl. (vulg.). Nord-Aurdal: Skogeng ved 

Srbufjorden, 3 km nordvest for Fagernes 14. juni 1948 G. H. Er fpr 

kjent frn Sverige. 

Taraxacum sublaciniosum Dt. et H. Lindb. (vulg.). Kristiansand 

26. mai 1948 G. H. F/r berre kjent fri. Holmestrand. 

Taraxacum subulatifrons Hagl. (vulg.). Oslo: Kongeskogen pi 

Byg,l/y 22. mai 1948 G. H. - NordAurdal: Fagernes pi ein S.kerkant 

nordaust for stasjonen 13. juni 1948 G. H. - @ystre Slidre: I tunet 

ved Fredheim Pensjonat 14. juni 1948 G. H. - Aurland: Gudvangen, 

engbakke ved elva 5. juni 1948 G. H. 

Taxus baccaLa L. Barlind. Feiring: Nordre Bjl4rndalen nar roppen 

av isen 5. januar 1952 N. Bundli. Det er eit I meter h/gt tre melder 

Bernt Bj/rndal i 1955. Bj@rndalen er 8 km lengre s/r enn barlindskogen 

i Korpeholet i Stefferudisen. 

Thlaspi alpesh"e L. Virpengeurt. Vinje i Telemark: Mange srader 

i B/grenda fri Midtb/ til Vinje Prestegard juli 1957 J. L. Aslak HOgetveit 

meiner at det er omlag 15 ir sidan den kom der. 

Trifolium dubium Sibth. Nlusekl/ver. Sandar: Strand 9. juni l9l3 

Caroline Leegaard. Attfunnen pi engbakkane pfl Strand 18. juni 1955 

av J.Lid og Per Styirmer. Er ikkje f/r kjent i Vestfold. 

Turtitis glabra L. Tirnurt. Vinje i Telemark: Krunekro austom 

H/getveit i B/grenda 17. juli, Berghamrane vestafor Svalestog i Grungedal 

30. juli 1957 J. L.

26 

Typha latif otia L. Breitt dunkjevle. L/ten: Rokosj/en. Nes -. 

lHedin): I ein dam 100 meter austom R/ste pfl Helg/ya'Johan Kieliand 

Lund som melder om desse funn, fortel at i Stange og Romedal 

er den i sterk spreiing etter krigen. 

Verbascum ilgrui L. M/r[kongslys. Ytre Rendal: Andri 195 I 

.fohan Kielland Lund. - 

Vinje i Telemark: I berget vestafor Svale- 

stog i Grungedal 30. juli 1957 J. L. 

llerbascum thapsui L. Filtkongslys. Ytre Rendal: I eit vestvendt 

berg I km nordom Nedre Sj/li l95l Johan Kielland Lund. - Vinje 

i Telernark: Midtb/ i B/grenda 19. juli 1957 J. L. 

Vicia pisilormis L. Ertevrikke. @vre Eiker: @sterud 6. aug' 1957 

Jon Kaasa. 

- Vicia silaatica L. Skogvikke. Vinje i Telemark: Ikkje sjelden i By'grenda 

fri Midtb/ til Prestegarden juli 1957 J. L. 

- Viola mirabilis L. Vinje i Telemark: Krunekro austom H@getveit 

i Bpgrenda 19. juli og lia ovafor Kile i Grungedal 29. juli 1957 J. L. 

Woodsia alpina (Bolt.) S. F. Gray. FjellJodnebregne. Vinje i Telemark: 

H/gsetberget i B/grencla 20. juli 1957 J. L. 

SUMIVIARY 

In this annotated list {inds oI 179 vascular plants are reported fror.n 

various places in Norrvay. 'Ihe records include several new northern, 

western and southern limits. Besides seven Taraxaca new to Norway, 

six anthropochores are assumed to be new to the {lora of Norway, viz: 

Alyssum desertorum, Coreoltsis tinctoria, Dianthus armeila, Iaa 

xanthifolia, Raphanus landra and Scopolia carniolica. The composite 

Sonchus palustris, which was discovered in 1956, is supposed to be 

a native plant of the southernmost part of Norway. It is growing 

copiously in its natural habitat on the seashore of B/rresvflg east of 

Kristiansand. 

Sitert litteratur 

Andreassen, Kr"istian, 1956: Floraen pi Glennetangen lense. - Blyttia 14. 

Oslo. 

BIom, Carl, l9l9: Lepidium bonariense L., Lepidium neglectum Thell, 

samt Rumex salicifolius L. funna i Sverige. - Botaniska Notiser ftir 

ir 1935. Lund. 

Dahlstedt. ff. 1905: Om skandinaviska Taraxacumformer. - Botaniska 

Notiser frir ir 1905. Lund. 

Danielsen,Anders, 1947'. Huldreblomen (Epipogium aphyllum) i Norge. - 

Ill.vttia 5. Oslo.

27 

Fridtz, 1?. E. 1903: Unders/gelser ovcr floraen paa kysten af Lister og Manclals 

amt. - Vidensk. selsk. Skrifter I. Mat.-naturv. Kl. 1903\o.3. 

Kristiania. 

Fries, Elias, 1847: Herbarium normale plantarunr rariorunr et criticarunr 

Sueciae. Fasc. Xl I l. - Uppsala. 

Gjareuoll, Olaa, 1952: Fra florairi i Tr/ndelag IIL - Det kgl. norske Vidensk. 

Selskab. Museet. Arbok 1951. Trondheim. 

Hegi, Gustaa:.Illustrierte l'lora von Mittel-Europa. Bd. IV, I (lgl3-lg), 

Bd. V, 4 (1927), Bd. VI, 2 (1928-29). - Miinchen. 

Hultin, Eric, 1950: Atlas river vf,xiernas utbredning i Norden. - .Stockholm. 

Hylander, Nils, 1953: Nordisk kirlviixtflora. I. - "stockholm. 

Litl Johannes, l9E7: Dryopteris austriaca var. willeana n. var. - Nytt Mag. 

f. Natun'. 77. Oslo.- 

1944: Norsk Flora. - Oslo. 

1950: Nye plantefunn 1945-1919. - Blyttia 8. Oslo. 

1952: Norsk Flora. Andre utgAva. - Oslb. 

199?lr:-Nye_plantefunn tg50-195I. - Blyttia 10. Oslo. 

1955: Nye plantefunn lg52-19b4. - Bivtiia 13. Oslo. 

1957: Two Glacial Relics of Dryas octofetala and Carex rupestris in 

the Forests of Southeasrcr,n Norway. -'ftytt Mag. f. Bot. 6.'Oilo. 

Rud, l-on, 1884: Mjpsegnens flora. - indbydi:lsesskritt til eksamen vccl 

Hamar offentlige skole 188.'l. I{amar. 

Rui, Ha,lfdan,^ Ig_51,: Planteliste fra Skrim i @vte Sandsvan, Buskerud. _ 

Blyttia 9. Oslo. 

Selland, S. f. tgOO: Om vegetationen paa Voss og Vossestranden. _ Nyt 

Mag. f. Naturv. 4r. nrrstranra. 

lVendelbo, Per, 1956: Anthropochore Bromus-arter i No1ge. _ Blyttia 14. 

Oslo.

De folkelige plantenavnes gruppering efter motiver 

Av 

IOHAN LANGE 

Navneforskning er if/lge sagens natur fgirst ,og frernmest sProgfolkenes 

job; plaritenavnet6rskning og specielt. tydning af plantenavne 

er clerfoi ogs'n fortrinsvis blevet ia.itiget af sprogmrend, smlig si' 

clanne filologer, der kender noget til planter' og-som ved-at.anvende 

cleres botaniike kunclskaber hir kunnet stille deres forskningsresultater 

i rimelig relation til de realia, soill navnene er udtryk for. I de 

allerfleste spilglige tyclninger af plantenavne vil man trreffe en kort 

ber-nrrkning oir,-'at e.tr efl.r flere karakterer hos planten virkelig 

svarer ril dEt, der menes udtrykt i dennes navn. Det kan vare klare 

og tydelige karakterer som brrrets kuglerunde fornl (se f' -eks' BQlle 

og fytrcbar i Den danske Ordbog) o-8 strngelens slyngende og samrrrentiltrencle 

egenskaber (Snerle); eller det kan vare mere subtile 

karakterer so-" clet samnrenlagte bladleje hos Porre (se Lauch i 

Clrimms Wrirterbuch). 

Denne rnetode til tydning af plantenavne har hnge vreret den 

nrsten eneridenrle oq kan (uden at der derrned er sagt noget som 

helst om de ovennrevite eksetnpler) utvivlsomt fqire til sikre 98 gode 

resuhater, ligesom det ofte er din eneste farbare- vej. Troen pi denne 

rnetode er b*levet stt4ttet af de talrige navne af rent botanisk, ikkefolkelig 

art, som vort sprog er blevet forsynet rned, og som nresten 

umark"eligt er gledet ina I det danske sProg som -en naturlig del af 

t29 

rnere udbredt ansktrelse bestocl deri, at ?rndre plantenavne, udenlandske 

si vel som indenlanclske, kan forklare et givet navn. Det har 

tidligere veret meget ahnincleligt at sg4ge grundordet for et plantenavn 

inden for planteverdenens egne termer. Desuden trreffer man 

eksernpler pe, at en ganske almindelig egenskab, der kan passe til en 

Iang rrkke i g4vrigt forskellige planter, ansis for at kunne vere det 

navngivencle rnoment. Ganske vist bruges sldanne almindelige navngivningsmotiver 

ikke sjreldent, nir det grelder vrrdilg4se planter; hvis 

navnet derimod er knyttet til en nytteplante eller anden vigtig plante, 

har clen folkelige onavngiveru i ganske anderledes h/j grad haft /je 

for karakteriserencle egenskaber, der sa:tter klare og ufejlbarlige 

skel. 

[]cl fra de ovenfor antydede anskuelser blandt sprogurrend tyclede 

rrrarr f. eks. Hu'ril som udgflende fra en rod, beslegtet med holl. han"el, 

rler betyder hgfrstengel. I Fdreleger tydedes Leger sorn en afleclning 

af Lpg, Hia:lnte sonl en afledning aL gr. elymos, H i r s e. 

BQlle ansh man for at vere beshgtet med bold og navnet givet efter 

de runde ber, sk/nt brrrene ikke altid er runde, og skj4nt talrige b:rrslags 

er kuglerunde. lit tilsvarende resonnement blev gjort galclende 

over for Tyltebrer, se neclenfor; begge cle anfgfrte brr-arrer er vigtige 

og velkendte. 

Endelig kan anflres, at nran har varer tilbgljelig til at tilhgge den 

.irvne mand lovlig megen vitlenskabelig trenkeevne; pi denne overclrevne 

tro pi. menigmands indsigt i vandplanteblades og haletudsers 

biologi hviler en flere gange offentliggjort tydning at Ranunkel , der 

har sin oprindelse i det grreske folkelige navn batrachion. 

I de senere ir er der imidlertid af enkelte norske forskere og en 

enkelt svensk taget llleget stldrre hensyn, end det er gjort af det store 

antal sprognrand, til den primitive, eventuelt barnlige tankegang, 

de folkelige forestillinger og den umiddelbare oppfattelsesmide, der 

sikkert mfl ligge bag ved det folkelige plantenavn. 

[,n rendret opfattelse er altsi ved at g/re sig greldende: Ntan s/ger 

Igirst og frenrrnest at se pn en plante pi sanune enkle nride som forticlens 

folk og tager isrer hensyn til karakterer, der mA. fremkalde associationer 

hos prirnitive eller barnlige sjale; herved synes man at 

kunne ni sikrere og bedre resultater end f/r. Efter at man ud fra 

denne betragtningsntide har studeret de folkelige navne, kan disse 

i store trrk inddeles pi f/lgende mide. Inddelingen skyldes dog udelukkende 

clenne artikels forfatter. 

()ruppe I. Planten eller plantedelen har fiet en benrevnelse, der 

oprinclelig ikke er ment og opfattet sonl navn. uNavnet, er et apellativ, 

cler elterhinden er blevet I'astnet til en besternt plante eller en 

bestemt gnlppe planter af ensartet uclseende. Ordet har betegnet en

130 

genstan(l eller et anclet konkret, der for den prirnitive (navngiver) 

har spillet en rolle sorn rimateriale, som redskab eller leget/j, sotn 

forhindring ved jordbearbejdning og plantekultivering, sonr snertevoldende 

genstand o. s. v. 

Gruppe II. Planten eller planteclelen har fiet et navn, tler klart 

adskiller vedkornmencle plante fra alle andre ved en sliende, enestiende 

eller {or en prinritiv tankegang srerlig vigtig egenskab, der 

ikke kraver indgflende undersgigelse, men i /vrigt godt kan vrere al 

gar-rske {in art, isar hvis den vakker strrkt affektbetonede associationer. 

Navnet giver altsi en ganske kort karakteristik af planten (er 

et aclrkvatnavn), oftest i fornr a[ et cleverbativ, en atljektivafledning 

eller sorn et sanunensat navn. 

Grr-rppe III. Planten eller oftere en rlel af planten er blevet samrrrenlignet 

r.ned en genstancl, rlreget ofte en brugsgenstancl, eller rned 

et organ, tilhoirende et clyr eller rnennesket eller metl noget andet. 

Gruppe IV. N'Iindre vrerdifulcle planter, ukruclt, stinkencle blornster, 

giftige og formentlig giltige birr o. s. v. har fiLet nedsrttende navne, 

enten rene skeldsord eller navne, der angiver plantens ringere vrerdi 

i forhold til en anden plante cller til en brugsgenstand. 

()ruppe V. Andre navne angiver L eks. pi hvilket tidspunkt planten 

blourstrer, hvad enten det er tidspunktet pi iret (kalendariske navne) 

eller klokkeslrttet pi clagen. Eller navnet angiver, hvor planten 

vokser (vecl stranden, i sr4er o. s. v.). 

De sidste tre grupper af folkelige plantenavne plejer ikke at volde 

stt4rre vanskelighecler. l\Ian har allerede lrenge vreret klar over de ofte 

garrske ibenlyse sanrnrenligningsnavne, som vi har rnange at. Kbkke, 

Fingerbpl , Sil.ke, Hyrllgtaske, Hesteltou, Hundetunge, Ok.seQie, Katte- 

I t o,l. e, S t or k ena b, T ors kemund, (/ lu ef o d, Sla n ge tun ge, Lrbzt e ta n d, B j lo rnekl.o, 

l)ragehoued o. s. v. Ogsi de nedsettende navne er i rep;elen 

lette at genkende, selv orn lrrange a{ clenr skjuler sig bag et dyrenavn 

s

l3l 

,,,rttilrf., danske dialekter specielt T a g'Qr-planten, P hra grn ites c ont- 

Tag hc/rer til de danske plantenavne, hvis eksistens indirekte er 

bevidnet langst tilbage i tiden, nemlig til tidspunktet for Hamletsagnets 

opstien; hvornir dette ligger kan naturligvis ikke siges med 

sikkerhed, muligvis omkring 5-600-tallene. Plantenavnene Tog, 

Hanekam og Hestehou lagges Hamlet i munde i sagnet, der gengives 

pi latin af Saxo, uden at denne er klar over, at det er plantenavne, 

NATURGENSTAND 

oldnord. 

hamarr:sten 

REDSKAB, VABEN 

k/Ile, knippel, hammer 

PLANTEDEL SONI 

LEGETpJ F OR BpRN 

Dunhammer (hunakset af Typha) ( 

t32 

(r) * (ra) 

) 

I 

I 

I 

) 

( 

I 

I 

I 

+ 

(r 

LOKALITET' 

STEDNAVN 

klint, Hammeren 

H,{,DERSNAVN FOR 

KRIGER 

Karl Nlartdl (c: ,hammeren') 

PERSONNAVN ELL. 

MANDSBETEGNELSE 

) (hr.) Hammer 

orclet drangr. Fra runestenene kendes ordet drengr sorn en hadrende 

og eftertragtet betegnelse pa en k r i g e r (3), og ud fra denne betydning 

har den neutrale benrvnelse pil et barn af mandhQn (5) udviklet 

sig. Af reclskabsbetegnelsen har plantenavnet l)reng (4) udviklet sig; 

tlette Dreng kendes som led i flere sammensctninger: Drengerose, 

Kongens Dren.ge, Man/tdrenge (Engelskgrtes, Armeria), Perledrenge 

(Perlehyacint, Muscari), Bld Drenge (L[uscari og sekundarr andre 

srn5., bli lylgvekster; ogsh Kctrnblomst, Centau,rea cyanus hedder Bli 

Drenge) o. s. v. De pigreldende planter er alle brugt pfl samme mnde 

som Vejbreddens aks til at usli Krmper" med og er bygget efter 

samme system, et tEt hoved pi et skaft, velegnet til at sli med. Det 

er dette og ikke ligheden med et drengehoved, der har givet dem 

navn. 

3. Bunke er betegnelsen for en cl v n g e, en sanrmenklurnpning eller 

(oprindelig) en klump; denne sidste betydning kendes siledes 

fra middelnedertysk og oldh/jtysk. Ordet lbnnodes ar vrcre brugr. orn 

enhver tue af Grres, Star eller anden tuedannende plante. Pi Gotlanct 

bruges navnet Bunk itlg..|enssen-Tusch, Nord. Plantenavne om st/rre 

Star-arter. Nu bruges ordet pi dansk kun om en bestemt grasslagt, 

hvoraf iser en af arterne er udprreget tuedannende og kan vare h/jst 

generende under jordopdyrkning; det er Moseltnnlte, Deschampsia 

crespitosa. 

4. Snerre hedder pi dansk rJial. (Praste)snare og pi aldre svensk 

(1684) snare, pi aldre dansk og svensk dial. snerfe, sniirje og er 

altsi si. nrr beshgtet med snare, at det mi siges til dels at vrere 

samme ord; snare bruges om enhver snrrende, hildende og filtrende 

genstand, bl. a. orn plantedele, der hindrer ens gang og filtrer sig onr 

redskaberne under jordbearbejdning og -renholdelse, dereftei om

138 

alle planter (inden for et passende omride) rned siLdanne filtrende 

stangler, mens Snelle nu galcler dels Galium aparine (Burresnen'e, 

og i -botan. sprog alle Galium-arter, ogsi de der ikke hanger i redsliaberne), 

. 

134 

lugten nrecl noget srrlig strrktlugtende, f. eks. ajle, menneskeekskrernenter 

o.s.v., se Horticultura 1953 s. 99-100. Navnet Solber er et 

karakternavn eller adrekvatnavn, der har vundet udbredelse og har' 

haft levedygtighed i kraft af, at det siger det helt rigtige og sliende onr 

lrlanten og barret. Solbar er dog ogsi forklaret pi anden mide, snledes 

i Ordbog over det danske Sprog, hvor det settes i forbindelse 

rnecl oldh/jtysk salo, smudsig, jvf. ogsi angelsaksisk salo, uklar', 

s rn u d s i g, norsk clial. sal, u k l a r, m a t. 

2. B|lle er navnet pi. en rnoseplante med bli frugter, cler ligner 

Blitbar-frugter i st{rttes af et dansk dialektnavn til samme 

plante, nernlig Krlsbar, som mi srcttes i forbindelse med et par 

rrorcliske dialektorcl (ltr6yso, bQysa) med betydningen mrngde, 

lrob; tt, uordnet dynge. Ogsi Tranebar, der nu knyttes til 

Oxycoccus quadripetalu.r rned de trldfine krybende stangler i hr4jruosens 

tl4rvenros, lnen som oprindelig tilh/rer Tytteber, betyder i 

clen tyske oprindelige form Kran(s)beer (lnrd tydet til Kranichbeere) 

1>[anten me

135 

er opsteet vecl assimilation af HinLperi, Hindbrer og rilsvarende fornrer, 

der er belagt fra betydelig rldre tid end Himbeere og Hintbrer. 

Nlen hvenr t/r pisti og kan bevise at de eldst kendte former er urformer, 

der ikke har gennentl/bet nogen udvikling. l-Tden her, si lirtt 

sonr i det foregiende, at gi narmere ind pi sproghistoriske problemer 

r-\4 j,.S med henvisning til en upubliceret afhandling specielt onr 

Hindbar kort fremsette den teori, at en indogermansk itamme *keur 

med betydningen hvelvet, omsluttende, dakkende 

[representeret af ord sorn hirnrnel og harn(s)] lige si vel kan udvikles 

til hind [evt. gennem him(brr)] sorn den indogeim. srannne *kem mecl 

betydningen _h.u nhj ort, hj ortekalv- (reprasenteret aI gr. 

kern:ls) kan uclvikles til vort hind. Navnet Hindbcr)' sigter i si tilfrelde 

til det hvalvede, let aftagelige bar, der slutrer rotrr ei harre orn de' 

kegleforrnede, hvide frugtbund, er for nordiske bar enesraende forhold 

og derfor velegnet til at karakterisere og benrcvne brerret efter. 

At Hinr(bar) kan blive til Hind(bar) stgtttes foruden af det allerede 

anl/rte ord gr. hentds, der betyder (rrrg) hj"rt uden horrr, 

og sonr svarer naesren bogstavret til ordet hind,bl. a. af fg)lg:nde: da. 

skam svarer til ty. sclmnde; tll grund for 'uncL (balt) liggei sramr.*e' 

suenl i svgfrrrme, og til grund tor sand ligger stammen srr. i gr. psntn_ 

I 170.s. 

Mens plantenavneforskningen tidligere var en siclegren pi en af 

sprogforskningens mange discipliner, ser cler ucl til, ar ;len nir, takket 

vaere et strilende norsk initiativ, er vecl at udvikle sig til en selvstrendig 

videnskab, der stfitter sig til flere fbrskellige vide"nskaber.; af clisse 

indtager filologien en meger vigtig rolle, nren ilene kan denrre videnskab 

kun i undtagelsestilfrlcle klare plantenavnene.

Bidrag til Sogns flora 

A CONTRIBUTION TO THE KNOWLEDGE OF THE FLORA 

OF SOGN. W. NORWAY 

Av 

PER \A/ENDELBO 

Sogneljorclen strekker seg orntrent 15 mil inn i Iandet og byr pi 

et nreget variert klirna; fra kystklimaet med lav sotnmertemPeratur, 

rnilde vintrer og h1,iy neclb/r ytterst ute og inn til det regnfattige og 

sornlnervanne Lardal. Disse forhold skaper interessante plantegeografiske 

probleurer f. eks. nf,Lr det gjelder overgangen fra kystplanter 

til varrnekirere planter. Allerede Axel Blytt arbeidet her tre sornrer, 

1864, 65 og 67 ut fra dette syn. Hans resultater er lrenrlagi i en meget 

lesverdig a'r,hanrlling (Blytt 1869). Senere har ingen hatt hele fjordornri.det 

sonr arbeiclslelt, og det har faktisk vert blandt de tlirligst 

undersglkte ourridene i landet. Gunvor Knaben har arbeidet med 

vegetasjonen i Vik (Knaben 1950), professor Nortlhagen har drevet 

rrnclers/kelser i [,;erclals- og i\urlandsfjellene, og Torkel Lille{osse 

:rrbeiclet i llere ir i Soluncl, Hyllestad og Leikanger. Ellers har unders/kelsene 

vrrt r)rer tilfeldige. 

Sortrrene 1956 og 57 gjorde jeg en clel kortere turer fra Soluncl i vest 

til l,rrdal i gist, men undersqikelsene ble vesentlig drevet i de tlidtre 

ornricler lra L:rvik til Sognclal. En av grunnene til at dette omridet 

har vrert sn lite unclersgfkt er sikkert de clflrlige forbinclelser. Her er 

lite veier, noe sou] har bedret seg atskillig i de siste ir, og ellers sviert 

l>ratt og nred dirlige havneforhold orn en vil arbei

Fig. l. Nedre del av srammen ril 

Sequoia giganlea i prestegfirdshagen, 

Leikanger. 

P.-W. foto, au!. t9b7. 

t3i 

oaina, Cerastium semidecandrum, Arenaria serpyllif oIia, I)rabo 

7,erna, Trif olium arvense, Myosotis stricta og hispida, Veronica araensis 

og aerna. 

D,e gunstigste strgfkene er i midtre Sogn, i Balestrand, Leikanger 

og Sogndal. Ffer er det varme somrer, milde vintrer og passe nedb/r. 

Et av vire beste fruktdistrikter ligger her. Morsomr ei het iL se kystplanter 

som kristtorn, fin og treformet, og bergflette som slvnger seg 

h@yt opg i en ask, henholdsvis pi prestegirdene i Leikanger og Balestrand.-I 

ha^ge1e kan en finne mange sjeldne og interessanre r-ing og 

da sarlig pi de nevnte prestegerdene. I Leikanger vokser en 2b rn 

h|y -S.equoia gigantea med en omkrers i brysth/yde pi nrrrhere b m. 

En kjempestor .luglans regia gft rike avlinger av ti.ri valnpitter hvert 

iLr o--g sogneprest Daae kunne fortelle at i stueveggen fikk han fine 

aprikoser og druer uren bruk av glass, til og med fiken hadde han fitt 

enkelte-a-v, men planten fr@s lett ned. I Balestrand stir Norges stf4rste 

apeskrekk eller skje-llgran (Araucaria araucana) fra Chile, -og her er 

ellers arter som. gudetre (Ailanthus altissima), hikkori (caryi oaata), 

store sypresser (chamaecyparis lawsoniana og nootkarensls) og lneget

138 

store og pene ekseurplar av blak og kastanje (Cus.tanerL aesca). Foran 

tr.vikne'hbtell stir ei meget pent eksemplar av Acantlrcpanax ricinif 

olius, rnongoltre fra .f apan, som vel er noe slikt sonr 7 m h/yt, og 

ellers er der flere store Rhododendron-busker. 

Den ville floraen er ogsfli rik i disse traktene' En lokalitet sotrl Fatlaberget 

pi grensen mellom Sogndal og Leikanger har et hy'yt artstall, 

noe'sorir sikkert skyldes clet gunstige klirna og eksposisjonen. Bergarten 

virker tnindre god. Herlr det skop; og kratt av Crn'ylus, Betttlu 

uerrltcosa, Alnus incana, A. glutin.osa, (Jlmus, Quercu,s robu.t', Sorl,'rl.i 

rtttt:rrpuria, S. lrybrida, S. ripicola, Prunus padus, Cotoneastet integerrirna, 

Rosa, Crataegus, Tilia, Fraxintrs og Viltutnrnn opttlus' 

Lonit:era periclymenunz breier seg utover i nrdene samrnen ntecl arter 

som Latlryrus silaestris og Astragalus glycyphyllzs. Erteblomstene er 

ellers rikt'representert. I tillegg til de vanlige komrner: Vicia lt,irsuta, 

le traspernta,- s iluati ca, T rif ol ium aru ense og aur eu?n'. Latltyru s n i ger' 

Elleri finner erri Orchis nascula, Epipactis helleborine, Bromus tectorLtm 

og benekenii, Altium oleraceum, Alliaria, Saxifraga c.otyledon, 

Agrirnonia eupatoria, begge arter av l'erbascum, Satttteia acinos, 

S. au.Igaris, Origanum og Galium. odoratum. 

Neclenfor fplger en liste over voksesteder for de mer interessante 

arter som jeg hir funnet. Nornenklaturen for cle h/yere Planter f(rlger 

Licl (1952). 

-' Cyatlttls stiiatrrs. Vik: Kvams/y: Milsnes. Denne sopPen har tidligeie 

bare vart funnet i Hafslo i dette ornridet (jfr' Eckblad.1955: 

7d). Arnanuensis Eckblacl har vrrt si vennlig i kontrollere min bestemmelse. 

Phallus in'tputlictt.s. Balestrand: Flere steder rundt Tjugurn kirke. 

Ticlligere ikke kjent fra SognefjordsomriLdet (jfr. Eckblad l. c.' 29). 

Agiirnonia eupatrnia. Vik: Kvams/y: Hatlevik. 

Ai,ro 'braecox. Vik: Kvarns/y: Like vest for Sale; Nlilsnes. Leikanger: 

Oclcien vest for Fatlaviki. Sogndal: Nrer @skjestrond. Tidligere 

ikkje kjent mellorn cle aller ytterste deler av fjorden og Leikanger 

rom ogti var clen innerste lokalitet. Etter all sannsynlighet vokser den 

pi" hele strekningen, med Sogndal som innergrense. 

- Allittm ursinum. Kyrkjebp: Mellom H/yanger og Nordeide. 

Blorntts benekenii. Leikanger: Ovenfor Nygird til ca. 250 m o. h. 

Sognclal: I Fatlaberget i store mengder. Lid (1952 : 121) oPpgjt- 

B. rarnrxtrs fra Baleslrantl. Professor Fegri har gjort meg oppmerksorn 

pfl at dette rnaterialet (Tendingen, Sverclrup leg. Iuni 1878) er 

Ieilbestenrt og hglrer tll B. benehenii. B. rarnosus er da ikke kjent fra 

Sognefjordsornridet. Det viser seg at B. benekenii av og til kan ha 

noin lange hir pi den givre bladsliren, men da alltid sammen med 

en tettere hirkledning av korte hflr. Jeg har sett dette Pe planter i

139 

Fatlaberget, og dette gjelder marerialer fra Tenningen. R. romosus 

har bare lange hir pi jlvre bladslire. 

__Carnpanula,cen-,icario. Vik: Ca.2 k.r utenfor Viks/yri piL vei'rot 

Vangsnes. Leikanger: Ovenfor Nygflrd. 

Carex binelrs. I-a_1if, Helvik; Merkjesrnyra i Torvuncl. Kvrkjebd: 

Kl/tt opp for Store Vikholmen; opp for @sterheim. 

circaea intennedia. Lavik: I lii- ovenfor Ri. Tidligere ikke tatt 

langs selve Sognefjorden. 

circaea lutetiana. Lavik: I hasselskog ovenfor Ri. Balestra'd: I 

hasselskog ovenlbr Tjugum kirke. IfllgeLia ltsrz: 468) ikke tidligere 

rart mellom Haus og Bremanger, rnen Hulten'(19b0: 333) har e., piitt 

i Balestrand 

Conopodiwn ntajus. Kyrkjeb/: Ved @sterheirn. 

__Dactylorchis fuchsii. Kyrkjebp: Kl/ft opp for store Vikhormen. 

H91y plante med uflekkete blader. Utbrecleisin i Norge er lite kjent. 

Epipactis helleborine. Lavik: I hasselskogen ovenf6r RA. vik: pi 

veien mot.{ang_sng-s ca. 2 knr utenfor Viks/yri. Balestrand: Ovenfor 

I Jugum kirke. Leikauger: Ovenfor Nygird. Sogndal: Fatlaberget. _ 

Denne arten er relativt vanlig i skog og"krutt av"eclle lg'ou,r. Fi.,lt.r., 

(1950: 138) har den bare-fra Hyllesiadl?) i sognefjo.arourrarter, aerrrrrot 

har han en del lokariteter ib. r. airorubits i indre c;g;, ;;irg 

vis fra Blytt (1869: 

L0). J.S har ikke st/tt pe E. atrorubZri .r.,a". 

r'ine 

,unders/kelser. Det -eimulig at en del'av clette materialet fra 

sogn-kan vare feilbestemr, men d6t har ikke vrert -"rig t lt k"rrfforlert 

clette. da. virt Epipactis-materiale er utlint. I)e to artene har en 

noe torskJeurg /korogi serv om de av og tir vokser samrnen. Etter min 

errarrng er tr. atrorubens tner bun

140 

utkikk etter denne planten. Han fant den da ogsi pi.Geitanosi og 

Raudnosi, og har virt si vennlig i la meg publisere disse funnene' 

Pi Ramnanosi vokser E. lapponico sammen med arter som Arenaria 

noruegica, Dryas octopitila, O.xytropis lap,ponica,. 

!sn'ag,9lu1 

nlbinus, Catex rupestris, Fisfuca ctuina, Potentilla ctantzii og Saxi- 

fritga aiizoidrs. Fo.Lkomsten som er meget rik, det samme gjelder for- 

'llvilg 

Arenaria noruegica, Iigger pi vest- til sydvest-siden..av Ramnanosi"i 

ca. I 150 til l20b m. o. h. Spangelo forteller at samfunnet stort 

;;;t;"t de samrne pi hans vokseitedEr,

l4l 

Fig. 2. S/yleeiner (Juniperus contmunis t. suecica) i Kyrkjeb/. 

P. W. foto, juli 1957. 

kirken; ^H/yanger. Vik: Kvams/y: Tussvik. Leikanger: Ved Kvi'nfossen; 

Grinde. 

.funcus squarrosrrs. Vik: Kvams{,ty: Saurdalen, fra ca. 500 til 720 

rn o. h. 

luniperus communis. Srerlig i l,arvik, Kyrkjebgi og Vangsnes i Bale_ 

strand. er det utrolig meger iv den sgyleiormete f6rmen] f. suecica. 

ue_n $I vegetasJonen er morsomt og fremmedartet preg. Se foto fig. 2. 

- Lonicera peric,lym.enum. Kyrkjeb/: Opp for Store \likhol*en; ,rpp 

for @sterheim; like utenfor Hpyanger. Vii

I-12 

Sanicukt europaea. Kyrkjeb

43 

Litteratur 

Blytt, '1. 1869: Om vegetationsforholdene ved Sognefjorden. _ Nyt Mag. f. 

.N*aturv. 16 (scrtrykk pp. I - 186). 

Eckblad., lo.-8. 1955: Thi: Gaiteromycetei of Norway. - Nytt Mag. f. Bot. 4: 

l9-86. 

H_ultin, E., lg50: Atlas iiver vdxternas utbredning i Norden. - stockholm. 

Knaben, G. 1950: Botanical Investigations in the"Middle Districs oi-w.rt- 

_ . - - elq Norway. - Univ. Bergen-Arb. 1950, Naturv. n. Nr. g.- -- 

L;d, I. t952: Norbk flora. 2. ute:- Orfo. 

Nordhagen,S. 1952: e$""g til".Norges flora. II. Om nyere funn av Euphrasia 

lapponica Th. Fr. fil. i itorge. _ Blyttia lii,-Z-9:5ii.- -' -

J. H. Wanscher's blomsterfargekart 

Av fargeatlaser lins

t45 

namnene: grdnlig gul, gul, oransjegul, guloransje, oransje, r/doransje, 

19.1, pftey..r/d, rgldpurpur, purpur, fiolettpurpur, purpurfioleit,, 

fiolett, blifiolett, fiolettbli, bli, gi4nbli, Utagrpn, grgin, gulgrjin, og 

gr14ngul, slik som fargekartet viser dem. NIen desuten omiales kulgtr- 

gne_ gjgn-1om l0 tilleggsord (etter framlegg av amerikanerne Kelly & 

|udcl 1939), som oppgir fargenes lys- og kulprstyrke. Fargenes lysstyrke 

uttrykkes i en fallende skala som meget lys, lys, melloirlys, m@rk og 

rneget m/rk. Som utgangspunkt for fargeomtalen brukes alltid dE 

fargenyansene som er sterkest (mest metie0, t. d. den guleste blant 

rle gule eller den mest rt dlige blandt de r/de osv. Alle iisse omtales 

som_ livlige, og de blir alltid reknet som rnellornlyse. 

l-Ittrykkene for fargenes styrke blir for mellomlvse nyanser rned 

.vtakende metning, fldlgende: livlig, sterk, mellom og ,u"k, for lyse 

nyanser i tilsvarende rekke: stri.lende, lys og bleik. Er fargene enda 

lysere kan de omtales som rneget lyse og rn6get bleike. Foi m/rkere 

nyanser brukes uttrykkene djup (m/rk- og'sterk), m/rk og dyster 

(meget grilig). Enda m/rkere fargei kan uitrykke, ,o^ ,rr.g& aj,.rp. 

9C Tggel 

m/rke. De farger som ses i fargefeitene pi fargei.arret, er 

inndelt i de 3 valgrrene: sterk, rys og -leget bleit. De'i'argerikere 

(strilende, livlige og djupe) og de grr*ligere'(svake, meilomdlstre og 

rn/rke nyanser) finnes ikk-e pfl fargeliartef. Me.r ved skygging Jo fargel 

feltene kan en fi fram de m/rkeri nyansene. De popui#r. T".s.rrurnnene 

laks, rosa og lilla er tatr rned for i vise sa-minhengen fiecr de 

srt(rere ta.rgenamnene- (e) og lilla den tilsvarende av fioleti (m). Rosa 

er lagt til^ purpurr/d_ 0) til rytdpurpur (i), men 

"g omfuitJ. 

vanlig sprikbruk HCC tg-ZJ, altsl ogsldelei'av r/d (g) og av "t,". purpur 

(j). 

ses besr i klart dagslvs, men ikke i direkte sollvs eller i 

- Tu.gg"9 

elektrisk l.ls. O-, /yet alltid ei under innvirkning av lys_ 6e kuf,rr_ 

st(llnader i synsfeltet, bj6r en for I fi det riktige innlrvkket r.,rTurg.r., 

bruke den-skjerlnen-som f/lger med fargekartet. vern'kartet mor v*re, 

snluss og direkte sollvsl 

Iarge-namneng, so1 er goclkjent av Norsk Spriknemnd, er onlarbeidd 

for norske tilh/ve mecl ianke pi i fn ,,'er't *rrtig r-*e 

pi bokmfll og nynorsk., 

"it.ytt 

. \\'a.nscher_ (1955: 1232-l?3{) har gitt oversetrelser til manse for_ 

skjellige sprik av de fargebetegnelsei og adjektive, f,." Urrt?.. O. 

norske er de samme som-blir biukt i *S-ortsiisten,:

greenish ,vellow grlnlig gul 

yellow gul 

orangeyellow oransjegul 

yellowish orange guloransje 

orange 

red-orange 

red 

oransJe 

r/doransje 

wld 

purplish red purpurrgicl 

reddishpurple rddpurptrr 

purple PurPur 

violet purple fiolettpurpur 

purplish violet purpurfiolett 

violet fiolett 

bluish violet blifiolett 

violet blue fiolettbli 

blue bla 

Pl det engelske kartet sorn 

largenavnene: 

cream fl@tefarget 

salmon laks 

pink lysrPd 

146 

greenish blue 

bluish green 

green 

yellowish green 

green-vellow 

weak 

mediurn 

strong 

vivid 

pale 

light 

brilliant 

dusky 

dark 

deep 

uBlyttiau n6. 

rose 

ma[Tenta 

lilac 

grlnbli 

bligr/n 

gr0n 

gulgr/n 

Sr0nguI 

svak 

mellom 

sterk 

livlig 

bleik 

lyt 

strilencle 

dyster 

mprk 

dyp 

bringer, fins ogsi disse 

rosa 

nrsgenta 

lilla 

En bruker kartet slik: Legg blomsten eller blomsterdelerl pi clen 

lirkantete ruten orlttrent midt pi skjermen, og brett skjermerl sammen 

si at blomsten sees i ipningen. Anbring de to ipntngetie t 

skjermen over de to fargestriptne pe kartet som kommer nrrmest i 

faige, og skyv skjermett f't.* iller tilbake til fargene i de.tre. ipning- 

.rrJ kofr-.i si trar hverandre som mulig. I de fleste tilfelle vil en 

linne at blomsterfargen ligger i mellomromrnet rnellom to fargestriper. 

Ved i l/fte sfjerme-ti tto.tt centimeter opp fra kartet, vil en 

fi se en m/rkere nyanse rnecl mer gritt. 

Litteratur 

Det Norske Hageselskap: Sortsliste for 

Wanscher, l. H. 1953.'A simple waY 

flower chart. - D. Kgl. Vet' 

Hasebruket 1956-1960. - Oslo' 

of fescribing flower colours, and a 

og Landboh"/jskole. Arsskrift 1953: 

9l-104. 

igfS. Simptitied colour descriptions, and,a new flower colour chart. - 

n"""., i4'. Ittt"tnut. Hortic. iongrets, Scheveningen 1955: 1223-1234' 

195i6. Description o[ flower colburs in ordinary language. with a 

colour chart' founded on new principles. - scientific Horticulture 

l2: 95-103.

strong 

strong 

"Bilag til Blyttia 1957 hefte 4,', 

light aera pale 

aerg pale 

I 

,l 

I uiolet blue 

I 

,f I utue 

J 

H.c.c. 4r-42 

H.C.c. 43-44-45-46 

,l I oreenish blue 

J 

H.c.c. 4?_48_4e_50 

I 

'I or**u sreen 

J 

H.c.c. 51-62-53-64 

I 

"l 

I oreen 

J 

I 

H.c.c. 55-56-5?-58 

'f oao**h green 

,rl 

a 

J 

H.c.c. 5e-60-61 

I oreen-aellous 

) H.c.c.62-63

"magenta" 

Iight aerg pale 

strong Li.sht aerg pale 

,l I nwntish red, 

,l 

I H.c.c.2r-22-23 

I 

redd,ish purple 

I H.c.c.24-25-26 

I 

'I o*'o* 

u.c.c. zz-zs-zs 

I 

-l 

\ aiolet purple 

H.c.c. 3o-31 

J 

,l 

I nurntish ui'olet 

H.c.c. 32-33-34 

.f 

*1,^,", 

r.c.c. ru-*-rt 

J 

-l ,^*u uiotet 

o 

J 

n.c.c. aE-Be-4o

strong 

aera pale 

ffiir=., 

aerg pal'e 

,l I oreenish gellow 

J H.c.c.64-r 

,l I aellow 

J H.c.c.2-3-4 

,l I orange aellow 

J 

I 

d 

H.c.c. 6-6-? 

| ,nuo*tsh orange 

H.c.c. 8-e-10 

J 

,l I oranoe 

J 

H.c.c. 11-12-13 

,l \ reil-oranoe 

J 

I 

nl,"o 

h 

H.c.c. 14-16-16r? 

n.c.c. tr-tn-ro 

J

Wanscher's Flouser Colour Chart 

How to uee the chart 

Couer the flou;er or part thereof 

with the little opening of the f otrled 

grey mask enclosed. Place the two 

openi,ngs of the mask ouer adjoining 

colour bands, the hues of tnhi,clt 

are nxost like that of the flouer. 

Moae the mask along the bands until 

a closer resemblance in regard 

to lightness has been attained. 

In most cases the flower colour will be 

found in the interval between two adjoining 

bands; it may, for example, be more purplish 

and less reddish than that of band h. 

but less purplish and more reddish than 

that of band i. In this case the designation 

of hue is "purplish red". This designation 

covers all hues between h and i, and includes 

the hue of the former, this being the 

reddest. The flower may often be darker 

than the printed colours. If so, lift the 

mask l-2 inches above the chart and shade 

the latter, the colours being observed 

through the openings as before. Observed 

in this way the yellows will turn olive. the 

oranges brown. 

Explanation of the chart 

The Flower Colour Chart divides the 

colour circle in 21 par.ts, each with its own 

designation. These parts are the intervals 

between the colours of the printed bands 

marked by the letters a to u. The intervals 

have been coordinated with the Horticultural 

Colour Chart (H.C.C.), edited by the 

Royal Horticultural Society, and recommended 

by the International Horticultural 

To be insetted in cataloyues and books, in which the simplified 

colour descriptions are used. 

Congress as a standard for the more detailed 

descriptions of cultivars. It will be 

seen that the colours found to be identical 

with H.C.C. 64 and 1, or their shades and 

tints, belong to the first interval, and their 

hue should be designated as "greenish yellow"; 

H.C.C. 2, 3 and 4 belong to the next 

intelval, and their hue should be designated 

as "yellow", and so on. 

The present chart should be considere

Smistykker 

Nokre upplysningar um tydingi av namnet av professor Jens Holmboe. Denne artiklen var 

skriven straks eller srutt tid etier at eg hadde gjeve nokre upplys_ 

:ilsui 

til ei nrogleg tyding av dette rtter[lelege nu6net. I nrine 6".rr.- 

i. hadde ei garnall kone pi heimstaden min,"Gaular i surntjorcl. lrrt 

rneg i laga. .kyrkj2, 

1I qg_""9 planren, som i Gaular glei.t under 

rtarnnet-_ukjirkj-egras'. Ei slikl\fti*, eller .kjirkje, Iogi'eg cli ogso 

til Det Botaniske NI rseurn i oslo. Likskopen mecl'ei ky?tia'var tike 

vel heller liten, og i den nenrncle artikkelen held ditoi protessor 

Holmboe lranr

148 

Egvilde gjerne at ho skulde laga ei heil *kjirkje,,.Tel det som ho 

kunle minnist var so lite og so uklirt, sa ho, at det ikkje var mogleg 

for henne. 

sandar i oktober 1957' 

BertiL Lu,ncre. 

I anledning av foransriende artikkel kan jeg nevne at i mittmateriale 

av plantinavn og folkebotanikk fra levende tale-og tradisjon i 

vlre dager, har jeg fltt notert navner kyrkjegras (med litt vekslende 

uttale) iru ru. l5"hErreder pi Vestlandet, og dessuten navn som hondakj/rkjegras, 

preikestolgraJo. l. foruten navn av typen.korgslTi'.l"tggi"r. 

h"flette ett eller innet av luncus squa*osus er eller iallfall har 

iart vanlig blant barn, og jeg har flere av de ferdig-e byggverk.med 

anvisning [i 

hvordan de liget dem. Men noen mer fullstendîg.kirkeo 

har jeg il

91 

Bokmeldinger 

G. Hiorth: Alluerdens trcr i nor.sk jorcl. Eget forlag. 

Flekkefjord 195G. Z4b s. Innb. Kr. 25,00. 

Den'e boken er en grvet og interessert planteskoleeiers beretni'g 

sinS erfa-ringer gjennom 96 ir, om traf og busker han har prjlvif 

i sin planteskole ved rlekkefjord, om deres hXrdtdrhet, villighei til i 

blomstre, prydverdi, kulturanvisninger m. m. I alt nevnes 500 arter 

og sorter av niletrcr og 1500 l|vtrer os busker. 

Bo-ken gir seg ikke ui for rner enn crei den er. Forfatteren presiserer 

flere ganger at han ikke har brukt fagrirteraruren da hai skrev 

den. Dette gj

150 

distrahert av oblacler, o€i tegneserier osv.), eller er clet hip oln at en 

bok som denne kan gj/re inntrykk som hos en og annen kan vrre 

varige? Skulle noen lirebok i biologi kunne-gj/re tlet m€tte det vrre 

e, ,or-,r clenne, vakker og fengslende soln clen er. Vi skal vrre forlatteren 

takknemlig for at han ved siden av sine lnange andre gjgirenril 

har funnet tid til i gi oss en slik bok. 

I et fagtidsskrift er der rimelig i pirke pi noen detaljer: Pi.s' l4l 

er appelsinen vendt opp ned, tegningen av vinranken viser ikke clet 

vanlige, typiske forhold-med slyngtrider motsatt,bladet, og pi sukkerbeten-kunne 

de sm5. rottrevlene (rotgrener) gjerne ha vart tegnet 

slik sorn de iallfall oftest er ordnet, nemlig i to motsatte rader, som 

kan vrre skruesnodd. Dessuten er det anbrakt lovlig mye skog utover 

pi den sydrussiske stePPen' - Hestehov-, s. l14, blir omtalt slik at 

ilet ikke gir tydelig lrem at clet er to slags blomster i kurven' Det 

kunne ogie to-.e i"anbefale ir nevne oleirfivel' som ,navn pi denne 

planten; i virkeligheten er det jo Te{ utbredt enn uhestehovu' Men 

iorfatterens priniipp har vel vert e ikke nevne synonymer: - Tegningen 

"u t.,iipun,^r. 82, viser ikke det vanlige stillingsforhold mellom 

b lom stertlekkbl adene. 

Dette lar seg vel rette, og b/r bli rettet. Men 

uvesentlig nroi alt det gode en kan si om denne 

kornnre i bruk ved riktig nrange skoler. 

det er alt sammen 

boken. Mitte den 

o. A. H. 

Fra sigr)en til isotoltene. Norsk Sivilagronomlag 1907- 

1957. Eget forlag. Oslo 1957. ll9 s. 

Norsk Sivilagronimlag bie srarret i 1907 under navn av Norske 

Landbrukskundiduteru F6rening. Femtiirsjubileet blir feiret med et 

festskrift, hvis Tabula Gratulatoria bestflr av navn pl 25 av de st/rste 

firmaer og organisasjoner som ster jordbruket nar i Norge'-Det er 

en usedvinlig:vakkei bok, arrangert av f'haus Reklamebyrfi, trykt 

av Forenede lrykkerier, rned vignetter av Christian Halle og et dikt 

av Tarjei Vesaas. 

Det iaglige innholclet omfarrer fern artikler: uForskning og-forspksvirksomhet" 

av K. Breirem, (Tanker om jordbrukets utviklingu av 

.|. Ringen, . av H' Wexeli.tr 

ogk. Mikaelien, "Produksjonslovene og det praktiske jordbruk" 

ov OlAresvik, og uI hvilken giad er det n/dvendig-iL-verne om den 

clyrka jorda i Norge?, av J. Lig, - verdifullt stoff alt sarnmen' og 

tankevekkende. 

Srrlig er Ligs artikkel et alvorlig varsko i en viktig sak' I 1865 

var vflrt*tlyrketJareal 3,2 dekar pr. innbygger, i 1949 2,5 dekar. uEtter

l5l 

den offisielle statistikken var i lg54-b5 areal dyrka jord pr. i'nbygger 

6,1 dekar i Danmark og Finland, 5,3 dekar i Sverige irgb"re 2V 

clekar i No1ge, 

_selv om heile det areal som jordbrikssiatistikken 

som 

legner 

dyrkbar, udyrk_a jord var blitt overf/it til kulturjord, ville 

det dyrka arealer pr. innbygger ha ligget betydelig laverd i Norge 

e'n i nabolanda., r lys av dette er det npdvendig e-ta vare pi det *vi 

har. Som Lig peker pi, er jorderosion ogpl hos is en faktor en mi 

regne med, selv om den er liten her sammenliknet med rnange andre 

land. Verre er det med all den kulturjord, til dels av den "beste vi 

har, som blir. /delagt for alltid gjennom direkte menneskelige inngrep 

med godkjenning fra det offentlige, til bygging av boliger] industri, 

veier,-flyplasser osv- Lig utraler ielv at del"ma"teriale hin-legger 

frem, er ufullstendig. Pi enleser virker det overbevisende nok. Hans 

konklusjon er: oNir samfunnets interesser skal ivaretas pi langt sikt, 

svnes det n/dvendig i framtida 3. verne bedre om den clvrka iorclu.u 

Det er forsiktig urrrykr, men godt underbygd. 

o. A. H. 

Finn Gl/er,sen, Torkel Lian og Nlagne Risdal: Eika i norsk 

.sko.gbruk. 

Det Norske Skogselskap, Oslo 19b7. 127 s. 

Av den kubikkmassen av eik som vi-har i NorEe, fins 7g T^ i de to 

ig9.^.jylk.l.:, og tar.vi Telemark og.Vestfold fred, kommJi ui ,rpp 

i ?+ %^. I tidligere tider var dette en rikdom som ikke minst kongene 

visste i verdsette, men ikke i ta vare pi. Det som fins iaag, er sma 

rester av fordums herlighet. 

-_ Y." godt -virke av velpleid norsk eik har sin store verdi ogsi idag. 

Derfor sarre Det Norske skogselskap i lg54 opp en prisoppgav'e: *Eik"a 

i norsk skogbruk". To av dJ innkomn. ,rr".iie vai sl gda". cle ble 

^, 

!91/nne1 med f/rste preurie. Den ene var for{atret av'fytkesskogsjef 

Finn Gl/ersen, den annen av fylkesskogsief T. Lian simmen mecl 

forstkandidat Magne Risdal. pi'en h@ysi prisverdig mite samtykket 

lorlatterne i at deres avhand^linger ble'samarbeidet"i ett trykkmanu_ 

skript._ Dette arbeidet ble utf@rt"av clen danske skovrid.er c'hr. Smith 

og av kontorsjef Thv. Kierulf. 

Resultatet er den forelig_gende vakre boken. Den tar {/rst og fremst 

sikte pi det praktiske skogbluk, pi foryngelse og pleie av eike8estand. 

Men ogsi for botanikeren er dit meget" av inieiesse i finne i den. 

o. A. H.

Dc bc 

forrrycre bc 

Ilarald Lychc & CG 

Drammo (blcfoo 83-?970) 

hvir Dc tlel ba 

utfort rnuleligc 

tqAtubddcr 

Sartrykk av )TBLYTHAt 

Av rnange tidligcrc 

artikfer i

Bind l5 Hefte 4 

Innhold. 

J. Lid: Nye plantefunn 1955-1957. (New plant finds in Norway during 

the years 1955-1957. Summary.) 

De folklige plantenavnes gruppering efter motiver 

I. !i"g:, 

P. wendelbo: Bidrag til sogns flora. (Acontribution to the knowledge 

of the flora of Sogn, W. Norway. Summary.) . . . . . . .. . 

J. H. Wanscher's blomsterfargekart. (Med bilag.) . . . . . .. 

Smlstykker: 

B. Lunde: Nokre upplysningar um tydingi av namnet .Kyrkjeq.1' 

f* Juncus squarrosus. (Med en anmerkning av O. A. Ii.; 

Bokmeldinger .... 

Norsk Botanisk Forening. 

styret for 1957: Professor R. Tambs Lyche, formann; universitetslektor 

Ove Sundene, viseformann; frlken Aslaug Tobiesen, sekretm; cand. real. 

Per Halldal, kasserer; lektor fru Randi Sagberg, konservator Rolf Berg. 

_ Nye medlemmer tegner seg hos sekretanen, universitetets Botiniske 

"d."rr" 

Laboratorium, Blindern; for Vestlandets vedkommend.e kan en henvende 

seg til Botanisk Museum, -Universitetet i Bergen, og for Trlndelags vedkommende 

til Botanisk Avdeling, vitenskapsselJkapets"Muse.rm, Troridhei-. 

- Kontingenten er kr. 10,00 pr. ir, for husstandimedlemmer og studenter 

kr. 2,50; disse flr ikte tidsskriftet. 

Kassererens adresse er: universitetets Botaniske Laboratorium, Blindern, 

Oslo. Innbetalinger bes sendr over postgirokonto nr. l3l.2g. 

Blyttia. 

Redakt/r: professor Ove Arbo H/eg. 

Redaksjonskomit€: Lektor Gunnar A. Berg, dispon-ent Halvor Durban- 

Ifansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotik", p.t., Kleppa. 

109 

128 

136 

t44 

r47 

r49

B LYT TIA - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?