Håp i mørket

Kapittel 1
En barndom
i store trengsler
Tidlig barndom
I
den beskjedne lille landsbyen Luhihi, i South Kivu-provinsen
i ‘Den demokratiske republikk Kongo’, var det at lille
jeg, Schadi, så dagens lys i år 1980. Min fødsel ble ikke bare
feiringen av et nytt liv, den ble også fulgt av en smertefull atskillelse,
for bare få måneder etterpå ble mor og jeg alene, far
dro sin vei. Det betød at mor ble alene om å ta vare på meg,
en håpløs oppgave i så fattigslige forhold, men hun kjempet
tappert der hun bodde tett innpå sine egne foreldre.
Når jeg tenker tilbake på mine første leveår, må jeg samtidig
stanse opp i beundring over alle de enslige mødre verden
rundt som helt alene, men med tapperhet og kjærlighet, har
tatt seg av sine små. Til dere må jeg sende min takknemlighet
og respekt fordi dere ikke ga opp, men tok byrden med
å skulle både være forsørger og oppdrager. Jeg ønsker å oppmuntre
dere til å ikke å gi opp. I Bibelen leser vi i Jesaja 41,10:
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!
En barndom i store trengsler 11