Konsekvensvurdering av mineralavfallsdirektivet

More documents

Recommendations

Info

forurensningsforskriften er generelt mer spesifikke enn kravene i mineralavfallsdirektivet. Forskriften stiller krav om en egen avfallshåndteringsplan for mineralavfall, men innholdet i denne planen er ikke spesifisert i henhold til mineralavfallsdirektivet. Klif anbefaler allikevel å utelate disse virksomhetene fra virkeområdet i forskriftsforslaget om mineralavfall. Avfallsforskriften Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), som er fastsatt i medhold av forurensningsloven, inneholder i kapittel 9 bestemmelser om deponering av avfall på land. Forskriftens kapittel 9 implementerer kravene i direktiv 1999/31/EF om deponering av avfall (deponidirektivet). Sentrale krav er at den ansvarlige for deponiet skal ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten og at deponier skal ha en økonomisk sikkerhet for å sikre at avslutnings- og etterdriftsprosedyrene oppfylles. Mineralavfall fra mineralindustrien er i dag omfattet av kapittel 9 i avfallsforskriften, men det er likevel gjort et spesifikt unntak for ”ordinært inert gruve- og steinbruddsavfall”. Implementering av mineralavfallsdirektivet i norsk rett vil føre til at mineralavfall, som omfattes av mineralavfallsdirektivet, unntas fra virkeområdet til avfallsforskriften kapittel 9. Storulykkeforskriften For virksomheter hvor det arbeides med giftige eller på andre måter farlige kjemikalier, og det kan skje ulykker som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier gjelder kravene i forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Denne forskriften implementerer kravene i direktiv 96/82/EF om kontroll med farene for større ulykker med farlige stoffer (Sevesodirektivet II). Direktivet ble endret i 2003 blant annet på bakgrunn av de tidligere omtalte ulykkene i Spania og Romania, og omfatter etter endringen farer fra lagrings- og bearbeidingsaktiviteter i forbindelse med gruvedrift. Plan- og bygningsloven. Etablering av ny mineralindustri krever tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. Vesentlige terrenginngrep kan ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har gitt tillatelse. Virksomheter som er i strid med gjeldende arealplan, kan ikke igangsettes uten at området først er omregulert eller at dispensasjon er gitt. Ved reguleringsplan har kommunen i dag mulighet til blant annet å angi bestemmelser om at støy, støv og annet utslipp fra råstoffutvinning ikke må være til ulempe for grunnvannsforekomster og nærliggende støy- og støvømfintlige områder, og at utslippene til enhver tid må ligge innenfor de retningslinjer som er fastsatt av Miljøverndepartementet. I henhold til den nye loven om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), kan kommunen i reguleringsplan gi bestemmelser om grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning. Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kommer til anvendelse ved etablering av områder til mineralindustri dersom tiltaket overskrider nærmere angitte oppfangskriterier 5 eller etableringen kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Forskriften krever at de miljømessige konsekvensene skal være tilfredsstillende utredet før utvinning starter. Mineralloven 5 Vilkåret i forskriften er at minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse. 6
Mineralindustrien reguleres for øvrig gjennom lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Dette regelverket forvaltes av Direktoratet for mineralforvaltning. 4. Forslag til implementering i Norge Klif anbefaler at direktivet implementeres gjennom et nytt kapittel i avfallsforskriften. I tillegg må virkeområdet til avfallsforskriftens kapittel 9 endres, slik at bestemmelsene i dette kapittelet ikke gjelder for deponering av mineralavfall som definert i mineralavfallsdirektivet. Forskriftsforslaget vil innebære at det må gjøres endringer i eksisterende utslippstillatelser etter forurensningsloven gitt til virksomheter som driver utvinning av mineralressurser og håndtering av mineralavfall. For virksomheter som var i drift 1. mai 2008, må kravene være innfridd innen 1. mai 2012, mens eventuelt krav om økonomisk sikkerhet må innfris innen 1. mai 2014. Vi anbefaler å utelate virksomheter som produserer pukk, grus, sand og singel fra dette forslaget, fordi disse er regulert gjennom kapittel 30 i forurensningsforskriften. Begrunnelsen for dette er at vi vil unngå at virksomheter reguleres av overlappende regelverk. 5. Konsekvenser av direktivet Mineralavfallsdirektivet omfatter hele den landbaserte mineralindustrien som har krav om en egen tillatelse etter forurensningsloven § 11. Kravene varierer avhengig av hva slags type mineralavfall man står overfor. Jo større risikoen er for alvorlige skadevirkninger på miljøet og menneskers helse eller større ulykker, jo strengere er kravene. Kostnadsanslagene i dette kapitlet er basert på beregninger fra GEM Consulting på oppdrag fra Klif (2007). På bakgrunn av direktivet er det naturlig å skille mellom fem grupper av avfallsanlegg: Gruppe 1: Avfallsanlegg for ikke-farlig avfall fra prospektering og ikke-forurenset jord og mineralavfall fra utvinning, behandling og lagring av torv Gruppe 2: Avfallsanlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord Gruppe 3: Avfallsanlegg for ikke-farlig og ikke-inert avfall Gruppe 4: Avfallsanlegg for farlig avfall som ikke er risikoanlegg Gruppe 5: Avfallsanlegg som er risikoanlegg 5.1 Anlegg i gruppe 1 omfatter ikke-farlig avfall fra prospektering og ikke-forurenset jord og mineralavfall fra utvinning, behandling og lagring av torv Klif anbefaler ikke å stille spesifikke krav til denne type mineralavfall. Avfallsmengden fra denne type avfallsanlegg er minimal. Det er totalt sett få eller ingen konsekvenser for denne type mineralavfall som følge av direktivet. 5.2 Anlegg i gruppe 2 omfatter inert avfall og ikke-forurenset jord Vi anslår at det finnes mellom 30-60 produsenter av naturstein, som utelukkende genererer mineralavfall i form av inert avfall og ikke-forurenset jord. I tillegg finnes noen virksomheter som utvinner industrimineraler uten bruk av kjemiske stoffer (ved magnetisk og gravimetrisk separasjon), som kun genererer inert avfall og ikke forurenset jord. Andre virksomheter kan holde inert mineralavfall atskilt fra øvrig mineralavfall, og lagre dette i egne hauger (overflødig gråberg). 7
Page 1 and 2: Konsekvensvurdering av Klifs forsla
Page 3 and 4: som utvinner og behandler industrim
Page 5: Direktivet fokuserer særlig på dr
Page 9 and 10: 5.3 Anlegg i gruppe 3 omfatter ikke
Page 11 and 12: forurensningsmyndighetens skjønnsm
Page 13 and 14: Utvinning og behandling av industri

Konsekvensvurdering av mineralavfallsdirektivet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?