Konsekvensvurdering av mineralavfallsdirektivet

More documents

Recommendations

Info

Utvinning av naturstein og industrimineraler vil med stor sannsynlighet generere overflødig vrakstein og gråberg. Disse virksomhetene omfattes av kravet om en egen avfallshåndteringsplan for mineralavfall integrert i tillatelsen, dersom man planlegger å deponere mineralavfallet permanent eller hvis det er sannsynlig at det blir liggende midlertidig i mer enn tre år. Avfallshåndteringsplanen skal sikre at virksomheten tar hensyn til målsettingene om reduksjon i mineralavfallsmengden, samt gjenbruk eller gjenvinning av mineralavfallet. Videre skal avfallshåndteringsplanen vise hvilke tiltak virksomheten vil treffe for å sikre at avfallsanlegget er fysisk stabilt og for å forebygge forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann på kort og lang sikt. Avfallshåndteringsplanen for de virksomhetene som har avfallsanlegg i denne gruppen bør ikke bli spesielt omfattende eller ressurskrevende å utarbeide. Ressursmessig burde det kunne utarbeides en tilfredsstillende avfallshåndteringsplan for i størrelsesorden kroner 10 000, altså totalt sett kroner 600 000. For anlegg i gruppe 2 vil det være kravet til fysisk stabilitet, samt støvflukt og tilslamming av overflatevann det vil være nødvendig å fokusere på i en avfallshåndteringsplan. Siden mineralavfallet er inert, vil det som hovedregel ikke være behov for å beskytte grunnvannet eller for å overvåke anlegget etter avslutning. I driftsfasen må virksomheten i prinsippet måtte gjøre det og vurdere påvirkningen på vannlevende organismer. Det er den enkelte virksomhet sitt ansvar å karakterisere avfallet, herunder å fremskaffe dokumentasjon om mineralavfallet er inert etter definisjonen i forskriftsforslaget. For å avgjøre om avfallet er inert, vil det for noen være behov for å analysere innhold av metaller og svovel. For avfall bestående av finfraksjon fra nedknusing av vanlige bergarter, vil en få en oversikt over homogeniteten til mineralavfallet ved å ta ut og analysere tilfeldige prøver forskjellige steder i lageret. En analyse av metaller og svovel koster i størrelsesorden 1000 kroner, men antall prøver som er nødvendig må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Produsenter av naturstein vil normalt ikke ha behov for å dokumentere at mineralavfallet er inert. For virksomheter som benytter kjemikalier eller mineralavfall med naturlig innhold av sulfider, er det grunn til å anta at mineralavfallet ikke er inert. Enkelte produsenter av industrimineraler kan imidlertid generere mineralavfall som er inert, og det er i så fall behov for dokumentasjon på dette. Vi vet ikke hvor mange dette kan dreie seg om. EU kommisjonen har utarbeidet tekniske krav til karakterisering av mineralavfall. Harmoniserte standarder for prøvetakings- og analysemetoder, vil gjøre karakteriseringsarbeidet enklere når man har spesifikke grenseverdier å forholde seg til. Nytteeffekter For avfallsanlegg i gruppe 2 vil kravet om karakterisering av avfallet sikre kunnskap om at mineralavfallet virkelig er inert og dermed ikke medfører noen sur eller metallholdig avrenning. En annen forventet nytteeffekt av direktivet er økt bevisstgjøring hos aktørene om mengden mineralavfall som oppstår ved utvinning og miljøkonsekvensene av den påtenkte disponeringen (støvflukt, avrenning av partikler og tilslamming av vassdrag), og dermed kan virksomheter tidlig i planprosessen tilrettelegge for både bedre håndtering og planlegging underveis. På denne måten vil mengden mineralavfall kunne reduseres på lengre sikt. 8
5.3 Anlegg i gruppe 3 omfatter ikke-farlig og ikke-inert avfall Virksomheter som utvinner og behandler industrimineraler og malm basert på oksidmineraler vil hovedsakelig generere mineralavfall som ikke er inert, men heller ikke farlig 6 . Vi anslår at det kan dreie seg om 30-50 virksomheter i Norge, samt noen få som utvinner malm (jern). Ved utarbeidelse av avfallshåndteringsplaner kan det for virksomheter med avfallsanlegg i gruppe 3 være relevant å beskrive forslag til fremgangsmåter for kontroll og overvåking også etter avslutning, i tillegg til krav under driftsfasen som for gruppe 2. Eksempelvis koster overvåking av fire grunnvannsbrønner eller overflatevann to ganger i året i størrelsesorden 30 000 kroner hvis virksomheten selv tar prøvene. Hvis arbeidet settes bort til et konsulentselskap vil merkostnadene med prøvetaking og rapportering være noe høyere. Etablering av en grunnvannsbrønn koster mellom 15 000-40 000 kroner, avhengig av dybden til grunnvannet. Resultatene fra overvåkningen skal rapporteres til forurensningsmyndigheten. Fordi dette mineralavfallet kan ha potensial for negative miljøeffekter ut fra kjemisk sammensetning av mineralavfallet, må avfallshåndteringsplanen være mer omfattende enn for anlegg i gruppe 2. Dersom analyser viser at mineralavfallet inneholder sulfider som kan oksidere og danne sur avrenning som igjen kan vaske ut metaller, vil mineralavfallet kunne klassifiseres som farlig avfall (gruppe 4). Effekter på grunnvannet må vurderes, og det må gjøres en vurdering av påvirkningen på vannlevende organismer. Selv om mineralavfallet ikke regnes som farlig avfall kan for eksempel avrenningen av metaller ha negative miljøeffekter. GEM Consulting anslår at det vil koste i størrelsesorden 200 000-400 000 kroner å utarbeide en avfallshåndteringsplan og overvåkingsplan for denne kategorien avfallsanlegg, hvis arbeidet skal gjøres av en ekstern konsulent. I direktivet skal avfallsanlegg i gruppe 3 i utgangspunktet ha krav om økonomisk sikkerhet, men direktivet gir myndighetene mulighet til å lempe eller frita for dette kravet. Klif anbefaler at dette vurderes av forurensningsmyndigheten i hvert enkelt tilfelle. Nytteeffekter En forventet nytteeffekt av direktivet er økt bevisstgjøring hos aktørene om mengden mineralavfall som oppstår ved utvinning og miljøkonsekvensene av den påtenkte disponeringen. Virksomheter som tidlig i planprosessen tilrettelegger for både bedre håndtering og planlegging underveis, vil kunne forbedre håndteringen av mineralavfall og redusere mengden på lengre sikt. Krav om overvåking av anlegget, vil kunne sikre bedre kontroll med overflatevann, grunnvann og påvirkningen på vannlevende organismer. Videre vil et eventuelt krav om økonomisk sikkerhet sikre finansiering av nødvendige tiltak til avslutning og etterdrift av det området som er benyttet som avfallsanlegg. 5.4 Anlegg i gruppe 4 omfatter farlig avfall som ikke er risikoanlegg Avfallsanlegg for farlig avfall (som ikke er risikoanlegg) kommer i gruppe 4 og dette antar vi vil dreie seg om få eller ingen anlegg i Norge. Eksempler på virksomheter som kan tenkes å generere farlig avfall er virksomheter som utvinner nikkel/ilmenitt. Det er særlig avgangsmasse som innholder metaller som kan være syredannende eller avgangsmasse som inneholder farlige stoffer som vil kunne være farlig avfall. Virksomheter 6 Med farlig avfall menes her avfall som omhandlet i avfallsforskriften § 11-4. 9
Page 1 and 2: Konsekvensvurdering av Klifs forsla
Page 3 and 4: som utvinner og behandler industrim
Page 5 and 6: Direktivet fokuserer særlig på dr
Page 7: Mineralindustrien reguleres for øv
Page 11 and 12: forurensningsmyndighetens skjønnsm
Page 13 and 14: Utvinning og behandling av industri

Konsekvensvurdering av mineralavfallsdirektivet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?