Nr. 2-2012 - LHL

More documents

Recommendations

Info

Helse Aktuelt nr. 02 – 2012 Kols-pasientene må bli møtt med den beste kompetanse: - Oppfordrer kommunene til å prioritere kols-team - Det er stort behov for generell kompetanseheving, sier prosjektleder Kjersti Tollaksen. 12 Ved innføring av samhandlingsreformen kommer det til å bli stilt økt krav til helsearbeiderne til gjennomføring av nye arbeidsoppgaver, både i kommune- og spesialisthelsetjeneste. Pasientene har krav på å bli møtt med den beste kompetanse uansett hvor en befinner seg i systemet, heter det i Helsetorgmodellens rapport 2011/2. - Samfunnsøkonomisk er det og viktig å bruke ressurser i forhold til forebygging, heter det i en kompetansekartlegging om kols blant helsepersonell i Tysvær kommune og ved Haugesund sjukehus. Et sammensatt kols-team, hvor alle medlemmene har spesialkompetanse innen lunge og spesielt kols, - bør etter prosjektets mening prioriteres. Hovedteamet bør bestå av lungesykepleiere, lunge-lege, lungefysioterapeut, andre nyttige medlemmer i teamet kan være sosionom, ergoterapeut og ernæringsfysiolog. Kols-team kan også ha en ”bindende” faktor mellom kommunene, være en ”base” for henvendelser med spørsmål. - En annen mulighet er å ha et aktivt og kjent nettsted hvor en kan ha interaktiv kommunikasjon. Teamet bør også ha arbeid innen sitt spesialfelt, for å opprettholde spesialkompetanse og holde seg faglig oppdatert. Ressurspersoner fra kommunen bør knyttes opp mot tverrfaglig team. Egne kompetansehevende midler bør prioriteres i teamet og teamet må ha faste dager til samarbeid og ambulant virksomhet. Brukerorganisasjoner og deres ”likemenn” Brukerorganisasjoner med erfarne brukere som har gått kurs for å bli ”likemenn”, for eksempel slik de har i LHL (Landsforeningen for hjerte og lungesyke), kan nyttes som et ekstra tilbud utenom det vanlige helsetilbudet til pasientene. For den som har fått en kronisk sykdom kan det være nyttig å møte og få enkle råd fra en som har samme sykdom. Arrangerer organisasjonen aktiviteter nær der pasienten bor, kan dette ha en stor sosial nytteverdi for den som er syk. Helsepersonell som arbeider med pasienten må få vite om hvilke tilbud som finnes i nærmiljøet, slik at de kan gi anbefalinger og oppmuntring til pasienter de møter i sitt arbeid. På den måten kan de være aktive i forhold til det som kan være nyttig for dem. Konklusjon Økt kompetanse og det å stimulere til å søke ny kunnskap kommer til å være nødvendig for å løse utfordringene som pasientarbeidet setter oss overfor. For å muliggjøre dette kreves det ulike utdanningsalternativ, på ulike nivåer som kan tilby både bred, generell, spesifikk og teknisk kunnskap om kols for på den måten kunne møte pasientens behov, heter det i Helsetorgmodellens rapport 2011/2. I delprosjekt 2 skal det utvikles et kompetansehevingsprogram i forebygging og behandling av kols-sykdom.
Helse Aktuelt nr. 02 – 2012 Hjemmebasert rehabilitering: - Vi skal gjenoppbygge brukerens hverdag Prosjektleder for Hjemmebasert Rehabilitering for Bømlo, Fitjar og Stord, Astrid Larsen. Hjemmebasert rehabilitering kan enten bety at personen bor hjemme og at rehabilitering skjer i hjemmet, eller at personen bor hjemme, men at rehabiliteringen skjer i form av et dagtilbud utenfor hjemmet eller i en kombinasjon hjemme og dagtilbud. Den mest effektive tilnærmingen synes å være kombinasjonen hjemme og dagtilbud. Men her trengs mer forskning før sikre konklusjoner kan trekkes. I hjemmebasert rehabilitering er utgangspunktet det som brukeren synes er viktig. - Vi skal gjenoppbygge brukerens hverdag og det brukeren ønsker å gjøre med sine sosiale mål. Dessuten skal vi ta i bruk brukerens hjem og nærmiljø i forhold til å tilfredsstille de sosiale målene brukeren har satt. Et eksempel: Alle er seg sjøl nærmest. En eldre mann som satt hjemme hadde hatt slag. Han bodde i et stort hus og var deprimert. Rehabiliteringsteamet kom hjem til mannen og spurte – hva har du lyst å gjøre? - Jeg har lyst å kunne gå til puben, svarte mannen. Så startet personalet med å jobbe målbevisst med det. Etter en stund kunne han gå til puben. Men personalet var ikke imponert over mannens evne til å vaske seg. Han luktet. Da hjemmesykepleien ville ha han i dusjen, sa mannen: - Jeg har ikke uttrykt ønske om det! - Riktig. Det handler om våre egne mål og det handler om de sosiale målene, sier prosjektlederen. Personellet som arbeider i hjemmebaserte tjenester er basis i dette arbeidet. I tillegg kommer terapeuter som er med på å fordele arbeidet. - Fordelene med hjemmebasert rehabilitering er at brukeren er herre i sitt hjem. For oss som har arbeidet i hjemmesykepleien vet at når vi kommer i brukerens hjem forholder vi oss annerledes og tenker annerledes. Hjemmet kan sies å være den mest naturlige rehabiliteringsarena. Her blir både personen og pårørende aktive medlemmer i rehabiliteringsteamet, rehabiliteringen skjer i personens kjente miljø, og denne typen rehabilitering fremmer autonomi, uavhengighet og reintegrering i samfunnet. Det 13 finnes god dokumentasjon for effekten og trening rettet mot hjemmeboende slagpasienter utført av fysioterapeut, ergoterapeut og multidisiplinære team. Hver kommune, eventuelt samarbeidende kommuner, bør ha et eget rehabiliteringsteam som har ansvar for hjemmebasert rehabilitering. Det er mest hensiktsmessig at dette teamet består av lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, samt eventuelt logoped og sosionom. Grunnlaget kan være personens individuelle plan, eventuelt rehabiliteringsplan samt jevnlige møter. Forutsetningen er at de bygningsmessige forhold er til stede, at pårørende har mulighet for støtte og oppfølging, samt at rehabiliteringsteamet har muligheter og ressurser til oppfølging i hjemmet.
Page 1 and 2: Helse Aktuelt Lege Dag Helge Rønne
Page 3 and 4: Helse Aktuelt nr. 02 - 2012 Hverdag
Page 5 and 6: Den krevende tidsfaktoren - Samhand
Page 7 and 8: Videre fremdrift i planarbeidet er
Page 9 and 10: “Testvinner “ Grønn Hverdag ma
Page 11: hetsalarm, dagsenter osv. De motive
Page 15 and 16: Oksygen på flyreiser til utlandet
Page 17 and 18: Tolo frykter at kommunene ikke vil
Page 19 and 20: Dine rettigheter: Helse Aktuelt nr.
Page 21 and 22: � Hvor langt utenlandsopphold dek
Page 23 and 24: Mangel på søvn kan føre til en r

Nr. 2-2012 - LHL

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?