Nr. 2-2012 - LHL

More documents

Recommendations

Info

- Kjære medlemmer Enno ein gong ei helsing frå meg. Som avtroppande medlem / leiar i regionsstyret, er det nok naturleg å sette punktum på skikkeleg vis. Det gler eg meg til. Det er litt kjekt å takke for eit spanande og gjevande arbeid i alle desse åra. Helse Aktuelt nr. 01 – 2012 Avtroppande regionstyre leiar i LHL Vest: Eg starta som medlem i regionutvalet i vest, den tida me hadde ordninga med regionskontor. Eit trygt og solid system , der sakene vart gjennomarbeidde og framlagde for oss . Kanskje ikkje så stor makt, sidan me berre var eit utval, men likevel interessant. Her vart eg leiar i 2007/2008 etter Svein Tinnesand frå Rogaland. Etter landsmøtet i 2008 vart ordninga med eit regionstyre etablert. I Perioden 2009 – 2012 var eg leiar av regionstyret i vest. Starten for oss var noko usikker og vanskjeleg , men undervegs fann me fram til metodar som gjorde arbeidet meir gjevande. Me drøfta sakene, og hadde moglegheit for å fylgja dei opp i Landstyret. Dette gav ei meir føling av å verta høyrd, og at me hadde reell påverknad sentralt. Til Landsmøte 2011 var det lagt føringar for å leggje ned regionstyra - finna nye former for organiseringa. Mi meining om dette er at her må me lokalt få vera med og forma utviklinga. Det er viktig at lokallaga får eit eigarskap til organisasjonen over. Får vera med å byggje relasjonar, deltaka både i endringar og vidareutvikling. Elles kan ein lett sprenge fellesskapet. Heldigvis vart denne saka utsett til landsmøtet om tre år. Eg reknar då med at me i dei lokale miljøa vil få eventuelle forslag ut til laga for drøfting, som vanleg er. Utfordringa til oss er då å gripa moglegheita, vera aktive og tenkja konsekvensar for laget vårt og for LHL. Likeeins må me arbeida på tvers mellom laga, for å utveksla synspunkt og meiningar. Min tanke er at endring skal gje eit betre tilbod, ” ikkje endra for berre å endra! ”Lokallaga er grunnsteinen i LHL sin organisasjon, me må dra lasset saman. Det har og noko med framtidsperspektivet for LHL og gjera. Klarer me å balansera samarbeidet mellom det - Lokalt må me få vera med og forma utviklinga sentrale leddet og oss ute , vil det gje positive verknader . På sentralt hald må ein erkjenna at lokallaga er opptekne av lokalsamfunnet sine behov, ikkje så mykje kva som skjer sentralt. Me er og ein gjeng av individualistar med både meiningar og mot. Heilt klart ein ressurs for LHL – organisasjonen vår. Etter lagsamlingane i dei tre fylka i vest er no det nye landstyret / regionstyret på plass. Dei er våre framste tillitsvalde i regionen. Det vart og valt fylkesstudieleiar og likemannskoordinator i kvart fylke. Det står att å sjå korleis me får dette til å gå saman. Ein brukarkoordinator er også nemnd, og sannsynlegvis i emning. Det vert spanande å fylgja utviklinga vidare. Eg vonar me klarer å finna dei beste løysingane for heile organisasjonen. Det er viktig at sentralstyret og administrasjonen finn ei arbeidslinje, som involverar landstyret / regionstyret til felles løft og framgang . No er det vel på tide eg rundar av , då vil eg gjerne takka for den tida eg har fått vore tillitsvald i denne flotte organisasjonen. Eg har alltid vore fanga av denne type arbeid, og sånn sett er det litt trist å trekkje seg Likevel – alt har si tid - no kan eg yta meir i det lokale miljøet mitt. Det har på mange måtar vore nokre krevjande år, der utviklinga ikkje alltid har vore sjølvsagt. Likevel er me no i god giv framover , det lovar godt. Takk til alle gode venskap som eg føler er skapt gjennom samarbeid og møter. Slik er det mange gode stunder å ta med seg vidare. Kanskje vil vegar kryssast også i framtida. Lukke til med den vidare bygginga av LHL. Med venleg helsing Berit Kvalvik. Helsing frå Berit Kvalvik (Tidlegare leiar i LHL region vest) Utgitt av LHL region vest Ansvarleg redaktør: Egil Kr. Solberg egil.solberg@haugnett.no Telefon: 93 45 84 98 2
Helse Aktuelt nr. 02 – 2012 Hverdagsrehabilitering: Eldre vil delta aktivt i eget liv lengst mulig Hjemmebasert rehabilitering er noe mer enn å bo så lenge som mulig i eget hjem. Det dreier seg også om å delta aktivt i eget liv så lenge som mulig. Derfor er det viktig å utvikle en tverrfaglig mestringskultur. Forekomsten av livsstilsykdommer som fedme, kols, diabetes og enkelte kreftformer har økt kraftig. Eldrebølgen har ikke startet, men i dag har vi ca. 220.000 over åtti år. Dette tallet øker til ca. 320.000 i 2030. Deretter fortsetter økningen. Antall personer over 67 år vil vokse fra 614.000 i 2008 til 1,6 millioner i 2060. Samtidig vil det med dagens pleie- og omsorgsdekning kreve at 60-70 % av alle nyutdannede jobber innen helsevesenet i framtiden. Det er etter samhandlingsreformen kommunens oppgave å behandle flere pasienter tidligere og ikke minst forebygge sykdom før den forekommer. Forskning understreker at de eldre ønsker å klare seg selv, de ønsker ikke sykehjem, de kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelsene. Men det krever at tjenestene legger til rette for å støtte mestring. Friskriv – framtiden beste medisin Mange kommuner bygger opp en frisklivssentral som skal formidle helsefremmende tiltak og aktiviteter i kommunen. På frisklivssentralen skal innbyggerne få tilbud knyttet til livsstilsendring. Det er viktig å være oppmerksom på at her samles alle gode krefter, både fra kommunen, frivillige organisasjoner og private initiativ. Her skal du blant annet få hjelp til fysisk aktivitet, godt kosthold og røykeslutt. Hjemmerehabilitering Eldre vil lengst mulig bo i eget hjem og de ønsker også å delta aktivt i eget liv så lenge som mulig. Når det er behov for korttidsopphold og rehabilitering i institusjon og i den eldres egen bolig skal kommunen bidra til å gjenoppbygge brukerens hverdag og sørge for at brukeren får innflytelse på sine sosiale mål. (Se side 13) I tillegg kommer omsorgstjeneste og velferdsteknologi som skal bidra til og gjør de eldre trygge i egen bolig. Utfordringen her er at dette vil kreve sterke fagmiljø. En tverrfaglig dugnad for eldreomsorgen. Men det er grunn til bekymring. Politikernes økonomiske argumenter kan lett bli viktigere enn å utvikle kvalitativ god tjeneste. Egen omsorg En av de store utfordringene i samhandlingsreformen er den nye pasientrollen. Evnen til å ivareta egenomsorg skal styrkes på bakgrunn av de ressurser den enkelte har, hvilke forutsetninger og muligheter brukeren/kronikeren har til å møte ulike krav og utfordringer i hverdagen. Det vil kreve kompetansebygging hos pasienten. Dessuten må pasienten få bemyndigelse eller makt. Læring og mestringstiltak vil i fremtiden først og fremst bidra til at pasienter og pårørende får støtte til å mestre livssituasjoner med varige helseutfordringer – være seg somatisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Den nye pasientrollen innebærer at brukeren må ta et større ansvar for trening, røykeslutt, optimalisering av næringsinntak og kosthold, vaksinering og behandling av symptomer som gir bedre livskvalitet, forebygge episoder med forverring og forsinke utvikling av sin sykdom/tilstand. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 3 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering skal være kontaktpunkt for samarbeid i kommunen. Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Enheten skal jevnlig ha dialog med brukerne og for eksempel med Rådet for funksjonshemmede. De skal ha ansvar for opplæring og rutiner knyttet til individuell plan og for å sikre brukermedvirkning. Individuell plan skal gi brukeren oversikt over og beskrive løsninger og tiltak som gir et sammenhengende og individuell tilpasset tjenestetilbud. ”Helse i alt vi gjør” I kommunene arbeides det med stadig nye kommuneplaner. Planer som blant annet legger grunnlaget for at lokalmiljøet skal får gang- og sykkelstier, trygge arbeidsplasser og muligheter for en aktiv fritid for alle. Ikke minst at barn får et godt oppvekstmiljø og at foreldre får en verdig alderdom. På denne måten kan planleggerne og politikere skape grunnlag for god folkehelse. Det forutsetter at planleggerne og ikke minst politikerne tenker ”Helse i alt vi gjør”. De bør spørre seg: - Har dette vedtaket en positiv eller en negativ innvirkning på helsen til befolkningen? Tenk om de samvittighetsfullt kunne gjøre det.
Page 1: Helse Aktuelt Lege Dag Helge Rønne
Page 5 and 6: Den krevende tidsfaktoren - Samhand
Page 7 and 8: Videre fremdrift i planarbeidet er
Page 9 and 10: “Testvinner “ Grønn Hverdag ma
Page 11 and 12: hetsalarm, dagsenter osv. De motive
Page 13 and 14: Helse Aktuelt nr. 02 - 2012 Hjemmeb
Page 15 and 16: Oksygen på flyreiser til utlandet
Page 17 and 18: Tolo frykter at kommunene ikke vil
Page 19 and 20: Dine rettigheter: Helse Aktuelt nr.
Page 21 and 22: � Hvor langt utenlandsopphold dek
Page 23 and 24: Mangel på søvn kan føre til en r

Nr. 2-2012 - LHL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?