NOT 96/15 Statistikk over avfall og gjenvinning - Statistisk sentralbyrå

Detaljeringsnivdet i vedleggstabellene avspeiler ikke nøyaktigheten i tallmaterialet.
Usikkerheten ved tallene er store, men vi har valgt d beholde detaljene for ikke å miste de
laveste verdiene ved en forhøying.
Ved presentasjon av avfallsmengder har vi valgt å slå sammen endel næringer:
SN83 i utvalget Presentasjonsgruppe
911 Teknisk sektor Teknisk sektor
912 Statsadministrasjon helse/sosial
933 Helse- og veterinærtjenester
93421 Aldershjem
9316 Undervisning i landbruksfag
9318 Universitet og høgskoler
932 Forskningsvirksomhet
9.2. Oppståtte mengder
Helse/sosial
Undervisning
Når tallene ble vektlagt for å få fram et estimat for fordelingen på landsbasis, framkom en
total mengde avfall som oppstod i de næringene som var med i denne undersøkelsen, på om
lag 406 000 tonn. Mengden spesialavfall var om lag 4 000 tonn (tabell 23).
Tabell 23. Totale mengder produksjons- og forbruksavfall og spesialavfallira de næringer
som deltok i undersøkelsen. 1994. Avrundete tall. Tonn
Næring I alt Produksjons- og Spesialavfall
forbruksavfall
Teknisk sektor
Helse/sosial
Undervisning
328 000
69 800
8 600
327 500 *
66 700
8 200
I alt 406 400 402 400
* Mineralsk avfall som stein, grus og betong utgjør 239 000 tonn
550
3 100
350
4 000
Når avfallsmengdene ble fordelt etter materiale, framkom at mineralsk avfall (stein, grus og
betong) utgjorde 60 prosent av alt oppstått avfall (figur 1). Dette er avfall som har oppstått i
tilknytning til veianlegg i teknisk sektor i kommunene, og er blitt lagt på egne, midlertidige
fyllinger eller brukt som fyllmasse. I alle videre beregninger er mineralsk avfall holdt
utenfor, og figurene 240 under representerer derfor en fordeling av 162 000 tonn
(402 000 - 240 000) (figur 2).
Det alt vesentligste av spesialavfallet kom fra Helse- og veterinærtjenester og besto i
hovedsak av smittefarlig avfall (figur 3). Ifølge beregningene var mengden spesialavfall 4 000
28