Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

Miljøverndepartementet 

Kartlegging av 

produsentansvarsordningene 

Kartlegging våren 2008 

Plogveien 1 

Postboks 91 Manglerud 

0612 Oslo 

Telefon: *22 57 48 00 

E-post: 

post@hjellnesconsult.no 

www. hjellnesconsult.no


Kartlegging av 

produsentansvarsordningene 

Kartlegging våren 2008 

Juli 2008 

Utgivelsesdato 10.07.2008 

Saksbehandler Lars Roar Hovde 

Kontrollert av Tor M. Gundersen 

Godkjent av Kjetil Hansen 

Signaturer 

Status Endelig 

Rapport nr. 1 

Oppdragsgiver Miljøverndepartementet 

Plogveien 1 

Postboks 91 Manglerud 

0612 Oslo 

Telefon: *22 57 48 00 

E-post: 

post@hjellnesconsult.no 

www.hjellnesconsult.no

INNHOLDSFORTEGNELSE 

SIDE 

SAMMENDRAG ..............................................................................................................................4 

1 BAKGRUNN...............................................................................................................................6 

2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL ................................................7 

3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER ...............................................9 

3.1 Ordninger med bransjeavtaler.............................................................................................9 

3.1.1 Plastemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)............................9 

3.1.2 Emballasjekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)......................10 

3.1.3 Drikkekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 21.06.1994).............................11 

3.1.4 Brunt papir (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) .................................13 

3.1.5 Metallemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) ........................14 

3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift ..........................................................................15 

3.2.1 Blybatterier (22.12.1993) ..................................................................................15 

3.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier (14.04.2000).......................16 

3.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) .............................................................................17 

3.2.4 Elektriske og elektroniske produkter (16.03.1998) ...........................................19 

3.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer (30.04.2002) ..................................................20 

3.3 Forskriftsbaserte ordninger ...............................................................................................21 

3.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 ................................................21 

3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel 6...........23 

3.4 Frivillige ordninger.............................................................................................................24 

3.4.1 Glass ................................................................................................................24 

4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON...........................................................25 

4.1 Intervjuer ...........................................................................................................................25 

4.1.1 Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer.................................................25 

4.1.2 Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet...................................25 

4.1.3 Bransjene .........................................................................................................26 

4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder....................................................................26 

4.3 Informasjon fra årsrapporter til myndighetene...................................................................26 

4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT........................................................26 

5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN ...................................................................................27 

5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene................................................................27 

5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet........................................................27 

5.1.2 Dagens avtale/forskrift......................................................................................29 

5.1.3 Forpliktelser innsamling og gjenvinning............................................................30 

5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi ....................................................................32 

5.1.5 Samarbeid med myndighetene/bransjene........................................................32 

5.1.6 Samarbeid med andre bransjer ........................................................................33 

5.2 Informasjon fra intervjuer av SFT og MD ..........................................................................33 

5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet........................................................33 

5.2.2 Dagens avtale/forskrift......................................................................................35

5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning .........................................................36 

5.2.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi ....................................................................36 

5.2.5 Samarbeid med bransjene ...............................................................................37 

5.2.6 Samarbeid mellom ”bransjene” ........................................................................37 

6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG 

GJENVINNING..............................................................................................................................39 

6.1 Ordninger med bransjeavtaler...........................................................................................39 

6.1.1 Plastemballasje og EPS/”isopor” ......................................................................39 

6.1.2 Emballasjekartong ............................................................................................40 

6.1.3 Drikkekartong ...................................................................................................41 

6.1.4 Brunt papir ........................................................................................................41 

6.1.5 Metallemballasje...............................................................................................42 

6.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift ..........................................................................43 

6.2.1 Blybatterier (22.12.1993) ..................................................................................43 

6.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier ............................................43 

6.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) .............................................................................44 

6.2.4 Elektriske og elektroniske produkter.................................................................45 

6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer........................................................................47 

6.3 Forskriftsbaserte ordninger ...............................................................................................47 

6.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 ................................................47 

6.4 Frivillige ordninger.............................................................................................................48 

6.4.1 Glass ................................................................................................................48 

7 SÆRSKILTE TEMAER ............................................................................................................49 

7.1 Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter ................................................................49 

7.1.1 Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter .........................................................49 

7.1.2 Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje ...............49 

7.1.3 Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift........50 

7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen ...............................................................................50 

7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk....................................................................................51 

7.4 Gratispassasjerer ..............................................................................................................52 

7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling .......................................................53 

7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling..............................................................................53 

7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner..................................................................................................54 

7.8 Videre vurdering av produsentansvarsordningene............................................................54 

8 KILDER ....................................................................................................................................55 

Vedlegg: 

Vedlegg 1: Miljøverndepartementet brev til bransjene/ordningene om kartleggingen 

Vedlegg 2: Tallgrunnlag måloppnåelse 

Vedlegg 3: Intervjuguider


Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as 

SAMMENDRAG 

Hjellnes Consult as har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en kartlegging av 

etablerte produsentansvarsordninger. Kartleggingen omfatter følgende ordninger: 

• Batterier • Brunt papir/fiber 

• Dekk • Glassemballasje 

• Elektrisk og elektroniske produkter (EE) • Metallemballasje 

• Plastemballasje • Bilvrak 

• Emballasjekartong • PCB-holdige isolerglassruter 

• Drikkekartong 

En vesentlig del av kartleggingen har omfattet innhenting av informasjon fra de ulike 

returselskapene både gjennom intervjuer, gjennomgang av nettsider, e-poster og gjennom 

telefonsamtaler. Kartleggingen har også omfattet intervjuer med miljøvernmyndighetene ved 

Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet (MD). 

I kartleggingsfasen er følgende kilder brukt: 

- foreliggende avtaleverk, relevante avgiftsordninger og forskrifter 

- intervjuer av sentrale aktører (representanter for avtalepartene) 

- intervjuer av myndighetspersoner (i SFT og MD) 

- returselskapenes og avtalepartenes hjemmesider 

- rapporter til myndighetene 

- relevant korrespondanse mellom aktørene 

- tilbakemeldinger fra myndighetene ( SFT, MD, Konkurransetilsynet) 

Rapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende produsentansvarsordninger med vekt på 

dagens status. Videre gir rapporten en sammenstilling av resultater fra kartleggingen både i 

forhold til bransjene og myndighetene. Disse sammenstillingene av resultater følger samme 

tematiske inndeling som intervjuene. 

Rapporten inneholder også et eget kapittel som beskriver måloppnåelse for de ulike ordningene. 

Til slutt i rapporten er det gitt korte omtaler av noen utvalgte temaer som i liten grad fremkommer 

direkte i de øvrige delene i rapporten. 

Noen sentrale observasjoner fra kartleggingen er: 

- Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til 

forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. 

- Kartleggingen viser at noen av produsentansvarsordningene er relativt like. Det skjer et 

utstrakt samarbeid mellom flere returselskaper. Eksempler på dette er 

emballasjesamarbeidet i Grønt Punkt Norge og samarbeidet gjennom LOOP. 

- Kartleggingen viser samtidig at flere av ordningene er svært forskjellige. Utviklingen av 

disse har skjedd relativt individuelt avhengig av spesifikke forhold innenfor hver enkelt 

avfallsstrøm. Eksempler på dette er ordningene for PCB-holdige isolerglassruter, 

glassemballasje og EE-produkter. 

- Kartleggingen viser at ordningene har utviklet seg siden etableringen. Konfliktnivået i 

kjedene og i forhold til avfallsaktørene har normalt vært høyere ved opprettelsen av 

ordningene enn ved senere endringer eller omlegginger av ordningene. Noen ordninger er 

preget av stor konkurranse mellom aktører, eksempelvis innenfor EE-avfall og bilvrak. 

- Kartleggingen viser at måloppnåelsen innen de ulike ordningene varierer en del, samtidig 

som de fleste ordningene har nådd de målsetningene som er nedfelt i bransjeavtalene 

Side 4 av 55



og/eller i forskriftene. Kartleggingen gir ikke grunnlag for hevde at målsettingene bør 

skjerpes. 

- De forskjellige ordningene er svært forskjellige med hensyn til kostnads- og aktivitetsnivå. 

Det er ikke grunnlag for å benytte kostnadsnivå, antall ansatte eller vederlagsnivå som 

grunnlag for sammenlignende vurdering mellom ordningene. Vår observasjon er også at 

dette har liten hensikt, da en eventuell evaluering av ordningene må gjennomføres 

separat for den enkelte ordning. 

- Ordningene er svært forskjellige ut fra mengde og farlighet av avfallet. Spennet fra 

250.000 tonn brunt papir til 200 tonn NiCd-batterier og spennet fra glassemballasje til 

PCB-holdige isolerglassruter eksemplifiserer dette. 

- Ordningene oppfattes generelt som viktige for å nå fastsatte målsettinger. Det er mer 

sprikende oppfatninger om hvorvidt avtaler er et hensiktsmessig virkemiddel i tiden 

framover. 

- Kartleggingen viser at materialverdi og avsetningsmuligheter er viktige faktorer for 

resultatoppnåelsen innen de ulike ordningene. 

- Miljøvernmyndighetene benytter normalt ca 2 årsverk til oppfølging av produsentansvarsordningene. 

Det påpekes i denne sammenheng at noe av poenget med utvidet 

produsentansvar, er at myndighetene ikke skal være nødt til å bruke mye ressurser til 

oppfølging. 




1 BAKGRUNN 

For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, er 

det etablert produsentansvarsordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter 

(EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter. 

Allerede i St. meld. nr. 44 (1991-92) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og 

forsvarlig avfallsbehandling, ble næringslivets ansvar for egne produkters bidrag til avfallsproblemer 

påpekt. Regjeringen signaliserte at den ønsket å gi forskjellige bransjer slikt ansvar 

primært gjennom frivillige avtaler mellom miljøvernmyndighetene og næringslivet. Med den 

bakgrunn ble det i perioden 1994-1995 undertegnet avtaler mellom Miljøverndepartementet og 

forskjellige deler av næringslivet, som skulle sikre avfallsreduksjon og økt gjenvinning innen 

emballasjekjedene. Avtalene hadde også til hensikt å sikre at EØS-avtalens direktiv 94/62 av 20. 

desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall blir gjennomført. Emballasjeavtalene ble 

evaluert av SFT og emballasjekjedene i 1998 og i 2000-2001 av Miljøverndepartementet basert 

på en vurdering gjennomført av Hjellnes COWI AS. Etter forhandlinger mellom 

Miljøverndepartementet og emballasjekjedene ble avtalene videreført i 2003 etter enkelte små 

endringer av avtalene. 

I tiden etter at de første emballasjeavtalene ble inngått, er det blitt etablert liknende avtaler på en 

rekke områder, slik som for dekk, EE-produkter, PCB-holdige isolerglassruter og kasserte 

kjøretøy. Bransjeavtale om batterier ble inngått tidligere og er datert 22. desember 1993. 

I NOU 2002:19 Avfallsforebygging, anbefalte utvalget at bransjeavtalene og forskriftene for 

produsentansvar burde gjennomgås med sikte på å styrke ambisjonene om avfallsforebyggende 

tiltak. Utvalget mente videre at produsentansvarsavtalene har vært et viktig og godt fungerende 

virkemiddel for økt gjenvinning. 

I St. meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand varslet 

Miljøverndepartementet at det ville bli satt i gang et arbeid med å gå gjennom de ulike 

produsentansvarsordningene. Dette ble begrunnet med at det er over 10 år siden de første 

ordningene ble etablert og at det er naturlig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike 

ordningene som kan gjøres bedre og mer effektivt. 

Som grunnlag for Miljøverndepartementets gjennomgang ønsket departementet i første omgang 

å gjennomføre en kartlegging av de ulike ordningene. 

Kartleggingen har som siktemål å gi en oversikt over dagens ordninger og omfatter følgende: 

- Beskrivelse av eksisterende ordninger (aktører, innhold, reguleringsform, forpliktelser) 

- Beskrivelse av myndighetskrav 

- Organisering 

- Virkemiddelbruk og sanksjonsmuligheter 

- Informasjonsvirksomhet knyttet til den enkelte produsentansvarsordning 

- Ressursbruk (myndigheter – aktører) 

- Rapporteringsform - måloppnåelse 

Kartleggingen skal fremskaffe et grunnlag for å kunne bedømme og beskrive måloppnåelsen 

over tid innenfor den enkelte produsentansvarsordning. 




2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM 

VIRKEMIDDEL 

I begynnelsen av 1990-tallet viste Stortinget stor enighet om avfallspolitikken gjennom 

behandlingen av St. meld. 44 (1991-1992) ”Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt 

gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling.” I denne meldingen ble det signalisert at næringslivet 

måtte ta større ansvar for avfall fra sine produkter og at kommuner og næringsliv måtte 

koordinere sine oppgaver, slik at fullstendige systemer kunne etableres og videreutvikles. 

Kommunene avventet å sette i gang kildesortering fordi de bl. a. var usikre på avsetningen av 

utsorterte fraksjoner. Produksjonsnæringene var usikre på å ta i bruk returbaserte råvarer, da 

kvaliteten var ujevn og leveringssikkerheten svak. 

Det som utløste mer handling, var at regjeringen mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister 

foreslo emballasjeavgifter i stort omfang. Dette gjorde at næringslivet reagerte og ønsket å møte 

utfordringene gjennom frivillige avtaler mellom myndighetene og næringslivet. 

Utvidet produsentansvar 

Produsenter og importører har tradisjonelt hatt ansvar for produksjonen og produktenes 

funksjonalitet, ytelse og holdbarhet. Det er forbrukeren som har vært ansvarlig for 

avfallshåndteringen. Begrepet utvidet produsentansvar er således relevant i tilfeller hvor 

næringslivet (representert ved produsenter, importører og brukere av avfallsbaserte råmaterialer) 

i sterkere grad blir stilt krav til for å redusere ressursbruken og miljøulempene, og å øke 

gjenvinningen. 

Utvidet produsentansvar innebærer en ny ansvarsfordeling hvor kommuner (på vegne av 

avfallsbesitterne) og næringslivet samarbeider i større eller mindre grad for å bidra til at 

myndighetenes fastsatte mål kan nås. 

Før bransjeavtalenes tid, var det etablert enkelte frivillige ordninger som må betraktes som 

ordninger for utvidet produsentansvar, selv om ordningene var annerledes motivert (eksempelvis 

retur av blyakkumulatorer grunnet høy metallverdi og glassinnsamling for bruk av returglass som 

råvare ved daværende Moss Glassverk). 

Rammebetingelsene for ulike produsentansvarsordninger varierer: 

• Bransjeavtaler kan være et selvstendig virkemiddel 

• Bransjeavtaler i kombinasjon med forskrift 

• Rene forskriftsbaserte ordninger 

• Bransjeordninger initiert av etablerte statlige avgifter 

Bransjeavtalene fra 1994/1995 

Bransjeavtalene ble inngått mellom MD og ulike deler av næringslivets interesseorganisasjoner 

uten deltakelse fra kommunene. Slik avtalene ble forhandlet, ble disse bygget på den forutsetning 

at kommunene skulle oppfylle sine forpliktelser etter loven, jf innsamlingsforpliktelsen i 

forurensningsloven (f-loven) § 30 og krav til behandlingsanlegg i § 29. Næringslivet skulle støtte 

systemene og sikre avsetning for utsortert materiale. 

Avtalene i seg selv innebar ikke noen nye forpliktelser for kommunene, men det var en 

forventning om at kommunene implisitt burde finne det mer attraktivt å satse på kildesortering 

når avsetningen var sikret. Slik er situasjonen fortsatt. Kommunene har sine forpliktelser etter 

loven (om enn noe endret) og næringslivet har påtatt seg ansvar i samsvar med avtalene. 

Kommunene står derfor fortsatt fritt til å velge hvordan de sorterer avfallet og hvilken 




sluttbehandlingsløsning de velger. Materialselskapene er på sin side avhengig av et samarbeid 

med kommunene for å nå målsetningene i bransjeavtalene. 

Lovendringer 

I etterkant av St. meld. 44 og etablering av bransjeavtaler ble det gjennomført sentrale endringer i 

forurensningsloven. En endring var knyttet til det å legge til rette for utvidet produsentansvar. 

Dette dreide seg om endringer i forurensningslovens § 33, hvor det i forarbeidene til endringen 

heter at ansvaret for å løse avfallsproblemene fra ulike produkter ikke bare bør tillegges 

avfallsbehandler i siste ledd, men også kunne gjøres gjeldende overfor produsent, importør og 

distributør. 

En annen endring var innføring av krav om full kostnadsdekning, der forurensningslovens 

bestemmelser skulle gjelde fullt ut også på avfallsfeltet. Alle kostnader skulle synliggjøres. 

Hovedbegrunnelsen for denne endringen var det faktum at mange kommuner subsidierte 

avfallssektoren og dermed bidro til at forbrenning og deponering fremsto som for billige 

alternativer til bedre sortering og økt gjenvinning. 

Den viktigste endringen i sammenheng med innføring av utvidet produsentansvar gjennom 

frivillige avtaler, er likevel endringen i § 30 der forurensningsmyndigheten gis hjemmel til å 

pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfall. Siden kommunene ikke deltok i 

forhandlinger om emballasjeavtalene og heller ikke ble part i disse, reagerte mange kommuner 

ved å stille seg negative til å sette i gang kildesortering. Myndigheten stadfestet med denne 

lovendringen at emballasjeavtalene ikke reduserte kommunenes forpliktelse med hensyn til 

innsamling og behandlingsanlegg. 




3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE 

BRANSJEORDNINGER 

3.1 Ordninger med bransjeavtaler 

Under gjennomgangen av avtalepartene er det i dette kapittel tatt utgangspunkt i de gjeldende 

avtaledokumentene. Det er ikke korrigert for navneendringer og eventuelle bortfall av 

organisasjoner. 

3.1.1 Plastemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) 

Partene 

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje representert ved 

Plastindustrifondet, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Byggenæringens Landsforening, 

Norsk Petroleumsinstitutt, Dagligvareleverandørenes forening, Næringsmiddelbedriftenes 

Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets 

Hovedorganisasjon. 

Avtalens formål 

Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra plastemballasje, ved å 

redusere mengden slikt avfall, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt 

emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, 

ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). 

Omfang 

Avtalen omfatter all emballasje av plast til alle vareslag, med unntak av emballasje som er 

omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket 

giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig (jf. Forskrift om klassifisering, 

merking mv. av farlige kjemikalier). 

Emballasjekjedens forpliktelser 

Krav til retursystemet: 

Plastemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge 

for innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres 

gjennom et materialselskap. 

Emballasjeoptimering: 

Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med 

andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av 

arbeid med emballasjeoptimering. 

Mål for innsamling og gjenvinning: 

Minst 30 prosent materialgjenvinning av plastemballasjeavfallet skal oppnås innen utgangen av 

2008 (årlig økning med utgangspunkt i faktisk materialgjenvinningsgrad i 2002), mens minst 50 

prosent av plastemballasjeavfallet skal energiutnyttes hvert år. I følge arbeidsgrupperapport (MD, 

februar 1995) i forkant av den opprinnelige avtalen i 1995, var det uklart om det var mulig å stille 

krav til energiutnyttelse på grunn av manglende løsninger for energiutnyttelse av plastemballasjeavfall. 

Dette antas å være bakgrunnen for at målformuleringen for plastemballasje avviker fra 

formuleringene for de øvrige emballasjematerialene. Av EPS skal minst 60 prosent gjenvinnes, 

hvorav minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år. 




Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: 

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres 

på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen 

for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige 

utredninger og tiltak i forhold til dette. 

Informasjon: 

Emballasjekjeden for plast skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre 

gjennomføringen av avtalen. 

Årlig rapportering: 

Emballasjekjeden for plast skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. 

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av plastemballasje og redegjøre for 

innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i 

samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 

1. juni påfølgende år. 

Tiltak fra Miljøverndepartementet 

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning 

av avfall fra plastemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av 

andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til 

informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”. 

Returselskap 

Plastretur AS ble opprettet i 1995. Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 

blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Fra og med 2005 og frem til og med 

01.01.2008 ble driftsoppgavene for Plastretur ivaretatt av Emballasjeretur AS 1 . Fra og med 2008 

ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS. 

3.1.2 Emballasjekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) 

Partene 

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for emballasjekartong representert 

ved Å & R Carton AS, Ramstad Eskefabrikk AS, Trondhjems eskefabrikk AS, 

Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, 

Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. 


Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra emballasjekartong ved å 

redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt 



Omfang 

Avtalen omfatter all emballasje av kartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er 

omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall 2 . 

1 Emballasjeretur AS ble stiftet 06.05.2005 

2 Formuleringen ”emballasje for farlig avfall” er brukt for flere emballasjematerialer til forskjell for plastemballasje hvor tilsvarende 

unntak gjelder ”emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt 

brannfarlig”. 






Emballasjekjeden for kartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal 

sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong iht. denne avtalen. Dette kan 

gjøres gjennom et materialselskap. 


Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med 




Emballasjekartongkjeden skal sørge for at minst 60 prosent av kartongemballasjeavfallet 

gjenvinnes hvert år, hvorav minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. 

Informasjon: 

Emballasjekjeden for kartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre 



Emballasjekjeden for kartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. 

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av emballasjekartong og redegjøre om 

innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis 

i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 




av avfall fra emballasjekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering 

av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til 


Returselskap 

Kartonggjenvinning AS ble etablert i 1994. I 2001 fusjonerte Kartonggjenvinning AS inn i Norsk 

Returkartong AS 3 . Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), 

pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk 

Returkartong var fram til 01.01.2008 ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble 

driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS. 

3.1.3 Drikkekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 21.06.1994) 

Denne avtalen er ikke brakt til opphør, men er i hovedsak satt ut av spill etter at unntaket for 

emballasje til melk og melkeprodukter fra særavgiftsforskriften om grunnavgift og miljøavgift ble 

opphevet i 2006, jfr. punktet under om avtalens status. 

Partene 

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for drikkekartong representert ved 

Tine Norske Meierier, Tetra Pak AS, Elopak AS, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, 

Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. 


Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra drikkekartong ved å 


3 Norsk Returkartong AS ble stiftet 14.04.1994 






Omfang 

Avtalen omfatter drikkekartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av 

miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. 



Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som 

skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong iht. denne avtalen. Dette kan 

gjøres gjennom et materialselskap. 






Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at minst 60 vektprosent av alt drikkekartongavfall 

materialgjenvinnes hvert år. 

Informasjon: 

Emballasjekjeden for drikkekartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre 



Emballasjekjeden for drikkekartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. 

april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av drikkekartong og redegjøre om 

innsamling og gjenvinning av drikkekartong. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i 




Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette slik at innsamling og gjenvinning av 

avfall fra drikkekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av 

andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til 


Returselskap 

Norsk Returkartong AS ble etablert i 1994. Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter 

(41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). 

Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til 01.01.2008 ivaretatt av Emballasjeretur. Fra 

samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS. 

Status avtale 

Fra og med 01.01.2006 ble drikkekartong avgiftsbelagt. Iht. § 4 i avtalen betyr dette at den 

avgiftsbelagte drikkekartongen ikke lenger er omfattet av avtalen, dvs. at avtalen ikke lenger har 

noe innhold/betydning. Til tross for dette er avtalen så langt ikke sagt opp av noen av partene i 

avtalen. I forhold til § 7 i avtalen gjelder derfor avtalen fortsatt selv om den ikke har noe 

innhold/betydning. Iht. opplysninger fra partene er dette begrunnet med evt. behov for avtalen på 

et senere tidspunkt f. eks. i forbindelse endringer i avgiftsregelverket. 




3.1.4 Brunt papir (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) 

Historie 

Helt siden 1930 tallet er det samlet inn og gjenvunnet returfibre i Norge. Allerede i 1975 ble det 

inngått en avtale mellom de norske papirfabrikker og Miljøverndepartementet. På begynnelsen av 

1990 tallet ble det pga. prisfall opprettet en egen tilskuddsordning for å opprettholde 

innsamlingen. Denne ordningen ble avviklet etter få år og ble erstattet med forskrift (forskrift om 

sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir). Forskriften innebar i praksis et 

forbud mot å deponere brukt bølgepapp. Parallelt med dette inngikk Miljøverndepartementet 

05.05.1994 en avtale med Norsk Resy. Forskriften er senere opphevet. 

Partene 

Avtaleparter i dagens avtale er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for brunt papir ved 

Peterson Emballasje AS, Smurfit Norpapp AS, Peterson Linerboard AS, Kappa Grenland AS, 

Glomma Papp AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes 

Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets 

Hovedorganisasjon. 


Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra brun papiremballasje ved 

å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt 



Omfang 

Avtalen omfatter all emballasje av brunt papir til alle vareslag, med unntak av emballasje som er 

omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. 



Emballasjekjeden for brunt papir skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som 

skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra brun papiremballasje iht. denne avtalen. 

Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. 


Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med 

øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av 



Emballasjekjeden for brunt papir skal sikre at minst 80 prosent av avfallet fra brun 

papiremballasje skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan 

energiutnyttes. 

Informasjon: 

Emballasjekjeden for brunt papir skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre 



Emballasjekjeden for brunt papir skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. 

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av brun papiremballasje og redegjøre om 

innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall fra brunt papir. Rapportering om optimeringstiltak 

skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende 

avtale innen 1. juni påfølgende år. 






av avfall fra emballasje av brunt papir skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. 

inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige 

anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”. 

Returselskap 

Norsk Resy AS ble stiftet 17.01.1992 av Glomma Papp. Kort tid etter dette kom de øvrige 

bølgepappfabrikkene inn på eiersiden. I 1995, parallelt med etablering av bransjeavtalen, kom 

flere av aktørene i emballasjekjeden inn på eiersiden. Norsk Resy AS er i dag eiet av 

bølgepappfabrikkene (40 prosent), papirfabrikkene (20 prosent), dagligvareleverandørene (20 

prosent) og dagligvarehandelen (20 prosent). 

3.1.5 Metallemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) 

Partene 

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for metallemballasje representert 

ved Hannels AS, Skanem Moss AS, Corus Packaging Plus Norway AS, Maling- og lakkfabrikantenes 

Forbund, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes 

Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. 


Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra metallemballasje ved å 




Omfang 

Avtalen omfatter all emballasje av metall til alle vareslag, med unntak av stålfat større enn 10 

liter, gjenbruks gassbeholdere, emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og 

emballasje som har vært i bruk til merkepliktige kjemikalier (giftig, meget giftig, eksplosiv, 

oksiderende eller ekstremt brannfarlig). 



Metallemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge 

for innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres 

gjennom et materialselskap. 



øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av 



Emballasjekjeden for metall skal sørge for at minst 60 prosent av emballasjeavfallet av metall 

materialgjenvinnes hvert år. 

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: 

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres 

på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen 

for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige 

utredninger og tiltak i forhold til dette. 




Informasjon: 

Emballasjekjeden for metall skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre 



Emballasjekjeden for metall skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. 

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av metallemballasje og redegjøre om 

innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i 





av avfall fra metallemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering 

av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til 


Returselskap 

Norsk Metallgjenvinning AS ble stiftet 06.11.1995. Aksjene er fordelt med 1/3 blant 

emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. 

Driftsoppgavene for Norsk Metallgjenvinning ivaretas av Norsk Glassgjenvinning AS gjennom en 

egen avtale. 

Virksomheten omfatter ikke bokser for drikkevarer. Returordningen for denne emballasjen 

administreres av Norsk Resirk AS. 

3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift 

3.2.1 Blybatterier (22.12.1993) 

Historie 

Innsamling av brukte blybatterier har foregått i Norge lenge, og batteriene/blyet har som regel 

hatt en viss verdi selv om denne har variert. Før avtalen med departementet i 1993 skjedde det 

meste av innsamlingen gjennom skraphandlere. Denne innsamlingen hadde lav innsamlingsgrad 

samtidig som deler av håndteringen av blybatteriavfallet ikke var forsvarlig. EU-direktivet om 

batterier kom i 1991. Kort tid etter dette ble det i regi av nordisk ministerråd signert en traktat bl. 

a. i forhold til innsamling og produsentansvar. Med bakgrunn i disse forholdene tok 

Miljøverndepartementet et initiativ om å opprette en bransjeavtale. 

Partene 

Avtaleparter er AS Batteriretur 4 og Miljøverndepartementet. 


Redusere de miljø- og helseproblemer avfall fra blybatterier forårsaker. Produsenter og 

importører av blybatterier skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning 

av brukte blybatterier, som sikrer høyest mulig gjenvinningsgrad. 

Bransjens forpliktelser 

Krav til retursystemet 

AS Batteriretur skal organisere og finansiere et landsomfattende retursystem for brukte 

blybatterier i Norge. 

4 Batteriretur AS ble stiftet 27.10.1993 




Avtalens målsetninger 

Systemet skulle være etablert innen 01.01.94. Fra 01.01.95 skulle minst 95 prosent av brukte 

blybatterier samles inn og gjenvinnes. 

Rapportering 

AS Batteriretur skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn bl. a. om import/produksjon for 

salg i Norge, innsamling og gjenvinning av blybatterier. 

Miljøverndepartementets forpliktelser (tiltak) 

Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge til forholdene til rette, slik at systemet skal 

fungere effektivt. Avtalen forutsetter at MD bidrar med midler til informasjonstiltak, at MD støtter 

innsamling over 95 prosent i 1994 og 1995 (inntil 10.000 tonn), samt at MD gir et ”oppstarts”tilsagn 

i januar 1994. Avtalen forutsetter også at Miljøverndepartementet vedtar en utvidelse og 

revisjon av batteriforskriften som sikrer tilfredsstillende rammebetingelser for denne avtalen. 

Forskrift 

Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også blybatterier (tidligere egen 

batteriforskrift av 1995). Forskriften er bl. a. rettet mot hvilke plikter de enkelte importørene og 

produsentene har i forhold til innsamling og levering av kasserte batterier. Forskriften omfatter 

også bestemmelser i forhold til forhandleres plikter og virksomheter sin leveringsplikt. Avtalen 

mellom Batteriretur og Miljøverndepartementet er en frivillig avtale med bransjen. Kravet om 95 

prosent innsamling og gjenvinning er i denne sammenheng å betrakte som et kollektivt ansvar. 

For blybatterier har bransjen løst dette ved å opprette AS Batteriretur. 

Returselskap 

AS Batteriretur ble opprettet 27.10.1993. Virksomheten eies av batteriimportørene. Virksomheten 

samarbeider med Rebatt AS, jf kap 3.2.2. 

3.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier (14.04.2000) 

Historie 

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av en egen bransjeavtale for disse batteritypene i år 2000 

var myndighetenes økte fokus på farlige stoffer. På den tiden var en stor del av de oppladbare 

batteriene av typen nikkelkadmium-batterier (NiCd). 

Partene 

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og ”Batteribransjen” representert ved 21 ulike 

avtaleparter angitt i eget vedlegg til avtalen. 


Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av miljøfarlige stoffer i 

oppladbare batterier. Dette skal skje ved at importører og produsenter av oppladbare batterier i 

fellesskap sørger for innsamling og levering av kasserte oppladbare batterier til gjenvinning eller 

miljømessig forsvarlig sluttbehandling, samt arbeider for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i 

oppladbare batterier og sørge for at målene i avtalen nåes. Avtalen skal også sikre en mest mulig 

effektiv gjennomføring av batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) mht. nikkelkadmiumbatterier 

og øvrige oppladbare batterier. 

Batteribransjens forpliktelser 


Batteribransjen skal innen 01.07.2000 sørge for at det er etablert og i drift et landsomfattende 

system som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av kasserte oppladbare 

batterier. 




Krav og mål til innsamling og behandling: 

Batteribransjen skal: 

- sørge for fortsatt innsamling av alle kasserte oppladbare nikkelkadmium-industribatterier. 

- innen 01.07.03 sørge for at praktisk talt alle kasserte nikkelkadmium-batterier samles inn via 

separate innsamlingsløsninger. 

- sørge for innsamling og behandling av øvrige oppladbare batterier i den grad dette er 

nødvendig for å nå målene. 

- sørge for at de innsamlede kasserte oppladbare batteriene, både nikkel-kadmiumbatterier og 

øvrige oppladbare batterier, leveres til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig 

sluttbehandling i samsvar med eksisterende regelverk. 

Forebyggende arbeid 

Batteribransjen skal arbeide for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. 

Innen 01.07.04 skal mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være 

betydelig redusert. 

Informasjon 

Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for 

innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av oppladbare batterier, inklusive 

informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler. 


Batteribransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med batteriforskriften 

(Kapittel 3 i avfallsforskriften) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er 

etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (redusert bruk av 

miljøfarlige stoffer). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en 

presentasjon av kostnadene i systemet. 

Samarbeid med øvrige aktører etter EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1) 

Batterier som er fastmonterte og kasseres sammen med produktet, er regulert i avtalen om 

innsamling og behandling av kasserte EE-produkter (EE-avtalen). Batteribransjen plikter å 

samarbeide med partene i EE-avtalen for å sikre en effektiv innsamling av fastmonterte 

oppladbare batterier. 



av kasserte oppladbare batterier kan skje mest mulig effektivt. 

Forskrift 

Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også oppladbare batterier. 

Returselskap 

Rebatt AS ble opprettet i 1999 av importører av oppladbare batterier og primærbatterier 

(konsumentbatterier). Virksomheten samarbeider med AS Batteriretur og omfatter foreløpig 

oppladbare portable batterier. For batterier innmontert i kassert elektronisk utstyr samarbeider 

Rebatt AS med Elektronikkretur AS. 

3.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) 

Partene 

Avtaleparter er Norsk Dekkretur AS og Miljøverndepartementet. 


Redusere avfallsproblemene forårsaket av kasserte dekk. Avtalen skal sikre at det etableres og 

drives et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk som sikrer 

høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. 





Krav til retursystemet 

Norsk Dekkretur AS skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av 

kasserte dekk. Norsk Dekkretur trenger ikke selv stå for henting eller gjenvinning av dekkene, 

men har ansvaret for å sikre at innsamling og gjenvinning av dekkene skjer i samsvar med 

dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Dekkforskriften angir at produsenten/importøren har 

plikt til å sørge for at de dekk de har ansvar for blir gjenvunnet. 

Avtalens målsetning 

Høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. 

Rapportering 

Norsk Dekkretur skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med krav om dette 

i dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Det skal bl. a. rapporteres om produksjon og 

import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det skal også gis en oversikt 

over hvem som oppfyller forpliktelsene etter dekkforskriften gjennom Norsk Dekkretur, samt gis 

en presentasjon av systemets kostnadseffektivitet. 




Miljøverndepartementets forpliktelser 

Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge forholdene til rette, slik at systemet skal 

fungere effektivt. Dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften) danner de nødvendige 

rammebetingelsene for avtalen, og departementet plikter å opprettholde denne forskriften. MD vil 

bidra med midler til initialfinansiering og informasjonstiltak i 1995. 

Forskrift 

Kapittel 5 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. 

Returselskap 

Norsk Dekkretur AS ble stiftet 13.10.1994. Eierne av selskapet er Dekkimportørenes forening (75 

prosent) og Bilimportørenes Landsforening (25 prosent). Selskapet ble stiftet parallelt med 

ikrafttredelse av forskrift om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk (senere tatt inn i 

avfallsforskriftens kap 5). Virksomheten samarbeider med Ragn-Sells AS om innsamling og 

gjenvinning av kasserte dekk. 

Annet 

Avtalen angir også forhold omkring håndtering av kasserte dekk som oppstod før dekkforskriften 

trådte i kraft. 

3.2.4 Elektriske og elektroniske produkter (16.03.1998) 

Partene 

Avtaleparter er EE-bransjen og Miljøverndepartementet. Det er opprettet 3 separate avtaler med 

henholdsvis Hvitevarebransjen, Elektronikkbransjen og Næringselektrobransjen. Representant 

for hvitevarebransjen var Norske Elektroleverandørers landsforening. Representanter for 

elektronikkbransjen var Kontor og Datateknisk Landsforening, Leverandørforbundet Lyd og Bilde, 

Leverandørforbundet Mobil og Telekommunikasjon og Teknologibedriftenes Landsforening- 

Informasjonsteknologinæringens Forening. Representanter for næringselektrobransjen var 

Elektroforeningen og Elektroindustriens Bransjeforening (TBL-elektro). Årsaken til at det 

opprinnelig ble opprettet flere returselskaper var ønsket fra deler av de involverte bransjene selv, 

dvs. at de ulike bransjene hadde ulike syn på hvordan ordningene best kunne organiseres 

innenfor sine bransjer. 


Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra elektriske og 

elektroniske produkter. Avtalen skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av EE-forskriften. 

Fra 01.07.2004 inngår EE-forskriften som kapittel 1 i Avfallsforskriften. 

EE-bransjens forpliktelser 


EE-bransjen skal innen 01.07.99 sørge for at det er etablert og i drift landsomfattende systemer 

som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette kan gjøres 

gjennom ett eller flere returselskaper på vegne av EE-bransjen. 

Mål for innsamling og behandling: 

EE-bransjen skal innen 1. juli 2004 sørge for at minst 80 prosent av henholdsvis EEhvitevareavfallet, 

EE-elektronikkavfallet og EE-næringselektroavfallet målt i vekt samles inn årlig 

via separate innsamlingsløsninger. EE-bransjen skal sørge for at EE-avfallet behandles i 

samsvar med kravene i EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1). 

Forebyggende arbeid 

EE-bransjen skal arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for EE-produkter, 

herunder arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene. 





EE-bransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med EE-forskriften 

(Avfallsforskriftens kap. 1) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er etterlevd. 

Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (avfallsreduksjon og redusert bruk 

av helse- og miljøfarlige kjemikalier). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet 

systemet og en presentasjon av kostnadene i systemet. 



av EE-avfall kan skje mest mulig effektivt. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med EEbransjen 

gjennomføre informasjonstiltak for å bidra til innsamling og gjenvinning av EE-avfall. 

Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av særskilt søknad yte tilskudd til etablering og 

oppbygging av system for innsamling og behandling av EE-avfall. 

Forskrift 

Kapittel 1 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av EE-avfall. 

Returselskap 

For å ivareta EE-bransjenes forpliktelser i henhold til bransjeavtalene ble det etablert 3 

returselskaper. 

• RENAS AS, stiftet 07.08.1997 

• Elektronikkretur AS, stiftet 02.03.1998. 

• Hvitevareretur AS, stiftet 01.04.1998 

Elektronikkretur og Hvitevareretur er senere slått sammen til Elretur AS. 

RENAS eies av EFO og Elektro og Energi - en bransjeforening i Norsk Industri (tidligere TBL- 

Elektro) med 50 prosent hver. 

Elretur er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen med 30 prosent, Norske Elektroleverandørers 

Landsforening (NEL) med 30 prosent, IKT Norge med 30 prosent og Abelia med 10 prosent. 

Utover dette finnes to andre returselskaper: Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur 

AS. Denne kartleggingen har ikke omfattet disse selskapene. Dette er frittstående selskaper som 

i utgangspunktet ikke ble opprettet av bransjeorganene. De er heller ikke parter i bransjeavtalene 

med Miljøverndepartementet. 

3.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer (30.04.2002) 

Partene 

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og bransjen representert ved Glassbransjeforbundet i 

Norge, Norske Trevarefabrikkers Landsforbund, Foreningen Norsk Eiendom (nå kalt Norges 

Bygg- og Eiendomsforening) og Foreningen Næringseiendom. 


Avtalens formål er å hindre utslipp av PCB ved å sikre at alle kasserte PCB-holdige 

isolerglassvinduer blir samlet inn og behandlet forsvarlig iht. avfallsforskriften. Avtalen skal også 

legge til rette for at kasserte isolerglassvinduer blir samlet inn og at materialene gjenvinnes i den 

grad det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 



Bransjen plikter å utarbeide og etablere en returordning for kasserte PCB-holdige isolerglassvinduer, 

slik at disse samles inn og leveres til behandling i henhold til avfallsforskriften. 

Returordningen skal innebære at enhver skal kunne levere inn PCB-holdige isolerglassvinduer 

mot et vederlag (som ikke vesentlig overstiger hva det koster å levere inn isolerglassvinduer til 

vanlige avfallsmottak). Returordningen skal være operativ senest 01.07.2002. Bransjen skal også 

vurdere å arbeide for å få igang en returordning for alle isolerglassvinduer. 




Etablering og drift av en administrativ enhet 

Bransjen skal innen 01.06.2002 etablere en administrativ enhet som skal administrere 

returordningen i henhold til avtalen og avfallsforskriften. 

Vederlagsordning 

Bransjen skal etablere et tilstrekkelig finansieringssystem for returordningen basert på et 

vederlag og/eller inntekter fra salg av resirkulert materiale. Vederlaget bør fastsettes ut fra et 

effektivt kostnadsnivå. Det bør sikres størst mulig oppslutning om ordningen, slik at den blir 

konkurransenøytral. 

Informasjon: 

Bransjen plikter å utarbeide og gjennomføre et landsdekkende opplegg for informasjon for å sikre 


Kontroll og oppfølging 

Bransjen skal iverksette rutiner for regelmessig og systematisk egenkontroll av returordningen. 


Bransjen skal utarbeide en årlig rapport som sendes Statens forurensningstilsyn innen 1. april. 

Rapporten skal inneholde følgende: En oversikt over innsamlet og generert mengde kasserte 

PCB-holdige isolerglassvinduer, en oversikt over oppslutningen om vederlagsordningen (evt. 

vurdere tiltak dersom oppslutningen er lav), rapport om informasjonstiltak (planlagte og 

gjennomførte) og evt. andre opplysninger som anses som relevante. 


Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette for at innsamling og håndtering av 

PCB-holdige isolerglassvinduer kan skje effektivt og i henhold til avfallsforskriften. 

Miljøverndepartementet vil også bidra til å legge forholdene til rette for samfunnsøkonomisk 

lønnsom gjenvinning av glassavfall og vurdere ulike tiltak for å bidra til og unngå 

konkurransevridning (evt. etter innspill fra bransjen). 

Forskrift 

Kapittel 14 i avfallsforskriften regulerer innsamling og forsvarlig behandling av kasserte PCBholdige 

isolerglassruter. 

Returselskap 

Ruteretur AS ble stiftet den 3. juni 2002 og eies av Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norske 

Trevarefabrikkers Landsforbund, Glassbransjeforbundet i Norge, Foreningen Næringseiendom 

og Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon. 

3.3 Forskriftsbaserte ordninger 

3.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 

Formål i forskriften 

Formålet med bestemmelsene er å forebygge og redusere miljøproblemer med kasserte 

kjøretøy. 

Virkeområde 

Avsnitt III i forskriften ”Behandling av kasserte kjøretøy” gjelder alle kjøretøy, mens avsnitt II, IV 

og V kun gjelder ”mindre” kjøretøy. 




Retursystem 

Produsentansvar 

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte 

kjøretøy (i samsvar med kravene i avsnitt III). Produsentene skal innen 1.1.2006 sørge for at 85 

prosent av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng 

materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. 

Produsentene skal innen 1.1.2015 sørge for at totalt 95 prosent av de kasserte kjøretøyene 

gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. 

Produsentene plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon om retursystemet. 

Pliktene skal oppfylles gjennom deltagelse i godkjent retursystem. 

Godkjenning av retursystem 

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Statens forurensningstilsyn. Det 

skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i avfallsforskriftens kapittel 4. Retursystemet 

skal ha god geografisk tilgjengelighet. 

Dokumentasjon 

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som 

produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. 

Behandling av kasserte kjøretøy 

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra 

forurensningsmyndigheten (forurensningslovens § 11). Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 

til avfallsforskriftens kapittel 4 tilfredsstilles (herunder fjerning av komponenter og materialer som 

inneholder merkede/identifiserbare helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter jf. 

produktforskriften). Vedlegg 1 inneholder bl. a. krav til områder for lagring og miljøsanering, 

miljøsanering, oppbevaring og behandling av bilvrak og krav til materialer og komponenter som 

skal fjernes. 

Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant 

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy registrert etter 1.1.1977 (eller fortsatt registrert 

1.1.1977). Minstekravet til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent 

behandlingsanlegg med hel ramme e.l. hvor understellsnummeret er preget. Forskriften beskriver 

ellers utbetalingsmyndighet, utfylling av vrakmelding, journalføring og innsending av vrakmelding 

og utbetaling av pant samt oppbevaring av regnskaper. Minstekrav til vrakmeldinger er gitt i 

vedlegg 2 i avfallsforskriftens kapittel 4. 

Returselskap 

Tidligere var det SFT som i en årrekke har organisert denne virksomheten. 

Autoretur AS ble stiftet 06.09.2002 og eies av Bilimportørenes Landsforening (BIL). Autoreturs to 

valgte samarbeidspartnere er Bilgjenvinning AS og Stena Metall AS. Disse har et samlet nettverk 

av ca 100 biloppsamlingsplasser fordelt rundt i landet. Fra 1. januar 2007 overtok Autoretur AS 

ansvaret for kasserte kjøretøy. Samtlige norske person- og varebilimportører er medlem i 

Autoretur. 

Det andre godkjente retursystemet for kasserte kjøretøy er Bilretur AS. Selskapet ble stiftet 

12.06.2005. Bilretur oppgir på sine internettsider at de i hovedsak vil benytte medlemmer av NBF 

(Norges Biloppsamleres Forening) som returpunkter. Foreningen har medlemsbedrifter i samtlige 

av landets fylker. 




3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel 6 

Formål i forskriften 

Formålet med bestemmelsene er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for 

emballasje til drikkevarer, slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og til å redusere 

avfallsmengdene fra slik emballasje. 

Virkeområde 

Bestemmelsene gjelder retursystemer for emballasje til drikkevarer, og kun emballasje som 

brukes helt frem til forbruker. 

Etablering og godkjennelse av retursystem 

Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere, administrere eller slutte seg til 

et retursystem for inneremballasje. Statens forurensningstilsyn avgjør om retursystemet skal 

godkjennes. Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25 

prosent retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig gjenvinning. Retursystem basert på 

energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, 

miljømessig eller økonomisk forsvarlig. Det kan stilles vilkår for godkjennelsen. 

Fastsettelse av returandel 

Statens forurensningstilsyn fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil 

oppnå. Fastsettelse av returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Vedtak om 

returandel legges til grunn for reduksjon av avgift i henhold til Finansdepartementets forskrift om 

særavgifter, jf. kap. 3-5 om avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift). 

Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning 

Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning, har plikt til å ta i retur 

rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan 

pantebeløpet kreves utbetalt kontant. Inneremballasje i pantesystem basert på ombruk skal 

leveres fra produsent til utsalgsstedene i eller sammen med ytteremballasje som egner seg for 

flere gangers bruk. 

Pantesatser 

Følgende pantesatser er fastsatt i forskriften (gjeldende per 01.05.08): 

A) Inneremballasje (pr. stk.): 

Enheter med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl: 

a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20, 

b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00. 

Enheter med påfyllingsrominnhold over 50 cl: 

a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00, 

b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50. 

B) Ytteremballasje (pr. stk.): 

- for ytteremballasje som benyttes ved distribusjon fra produsent/importør: kr 16,00. 

Pantebeløpene kan kreves utbetalt kontant. 

Returselskap 

Norsk Resirk AS ble stiftet 11.11.1996. Norsk Resirk administrerer returordningen for aluminium- 

og stålbokser og gjenvinnbare plastflasker (PET) for drikkevarer. Resirk eies av organisasjoner 

innen industri og handel. 

Norsk Glassgjenvinning AS administrerer returordningen for glassemballasje til avgiftsbelagt 

drikkevareemballasje. (Jf omtale av Norsk Glassgjenvinning under kapittel om frivillige ordninger.) 

I dag er det til sammen 10 ulike returselskaper som rapporterer til SFT og søker om fastsettelse 

av returandel. Utover Norsk Resirk og Norsk Glassgjenvinning gjelder dette Bryggeriforeningen, 

Norsk Returkartong, KG Puntervold (glassflasker), Tine Skolemelk, Plastretur, SAS Braathen, 

Askim Frukt- og Bærpresseri og Ringnes (restaurantflasker). 




3.4 Frivillige ordninger 

3.4.1 Glass 

Returselskap 

Norsk Glassgjenvinning AS ble opprettet i 1991 og er returselskapet for alle typer 

glassemballasje og vindusglass. Virksomheten samarbeider med Norsk Metallgjenvinning AS. 

Norsk Glassgjenvinning er en frivillig ordning og selskapet har ingen avtale med staten 

(Miljøverndepartementet). Det har ikke tidligere eksistert noen egen forskrift eller avtale innenfor 

dette produktområdet (utover avfallsforskriftens kapittel 6 og særavgiftsforskriften). 

Norsk Glassgjenvinning er som angitt ovenfor ett av flere returselskapene som rapporterer til SFT 

og søker om fastsettelse av returandel. I 2006 oppnådde returselskapet 90,1 prosent gjenvinning 

av all glassemballasje. De fire siste årene har returandelen ligget stabilt rundt 90 prosent. 

Kommuner og interkommunale selskaper foretar innsamling av glassemballasjen (sammen med 

metallemballasje). Norsk Glassgjenvinning (i samarbeid med Norsk Metallgjenvinning) sorterer 

og behandler all innlevert glass- og metallemballasje i egne sorterings- og gjenvinningsanlegg. I 

tillegg har selskapet et eget videreforedlingsanlegg. 

Virksomheten omfatter ikke pantbare flasker eller bokser for drikkevarer (aluminium- og 

stålbokser og gjenvinnbare plastflasker, PET). Returordningen for denne emballasjen 

administreres av Norsk Resirk AS. 




4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON 

4.1 Intervjuer 

4.1.1 Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer 

Varsel om prosjektet og om intervjuer 

Miljøverndepartementet varslet pr. brev 10.01.2008 bransjene/selskapene om at Hjellnes Consult 

as var gitt oppdraget med å foreta en kartlegging av eksisterende produsentansvarsordninger. 

Som en del av dette arbeidet ville det gjennomføres intervjuer av representanter for de ulike 

ordningene. Brevet er vedlagt rapporten, se vedlegg 1. 

Standardisert mal for intervjuer 

Intervjuene er utført i henhold til standardiserte intervjuguider, med en guide for intervjuer av 

bransjene og en guide for intervjuer av Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet. 

Guidene er gitt i vedlegg 3. Ved gjennomføring av intervjuene ble guidene fulgt så langt som 

mulig. Intervjuguidene ble distribuert på forhånd til intervjuobjektet der det var ønsket. 

Fremgangsmåte ved intervjuer 

Utvelgelse av intervjuobjekt(er) ble foretatt av bransjene/returselskapene selv iht. forespørselen 

fra Miljøverndepartementet 10.01.2008. Intervjuene er foretatt av 1-2 personer fra Hjellnes 

Consult. Notater fra intervjuene er senere anvendt som underlag for beskrivelsen i foreliggende 

rapport. 

Intervjuene startet med intervjuer av aktuelt personell i SFT, da dette ble ansett å gi et best mulig 

informasjonsgrunnlag før intervjuer med bransjene. Deretter ble det foretatt intervjuer med 

representanter for bransjene. Intervjuene ble avsluttet med intervju i Miljøverndepartementet. 

Alle intervjuene er gjennomført i perioden mellom 19.02.08 og 28.04.08. 

4.1.2 Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet 

Følgende intervjuer er utført i SFT: 

19.02.08: Emballasje, drikkevareemballasje, dekk og batterier 

21.02.08: EE-avfall 

21.02.08: Bilvrak 

11.03.08: PCB-holdige isolerglassruter 

Intervju i Miljøverndepartementet ble gjennomført 28.04.08 (alle selskapene). 




4.1.3 Bransjene 

Følgende intervjuer er utført med representanter for returselskaper i de ulike bransjene: 

Dato: Returselskap 

10.04.2008. Autoretur AS 

11.04.2008 RENAS AS 

22.04.2008 Elretur AS 

11.04.2008 AS Batteriretur 

11.04.2008 Rebatt AS 

09.04.2008 Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning AS 

10.04.2008. Grønt Punkt Norge AS (GPN) 

31.03.2008 NOK-Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite 

11.03.2008 Norsk Resy AS 

25.04.2008 Norsk Dekkretur AS 

10.04.2008 Ruteretur AS 

4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder 

Informasjon fra hjemmesider til myndighetene, returselskapene og bransjene samt andre kilder er 

anvendt i den grad informasjonen har vært relevant for temaene berørt i kartleggingen. Aktuelle 

referanser og nettadresser er gitt under Kilder, se kap. 8. 

4.3 Informasjon fra årsrapporter til myndighetene 

Det foreligger ingen offentlig sammenstilling av rapporterte tall om de ulike ordningene. Hvert 

selskap sender hvert år inn en årsrapport til SFT, som bl. a. omfatter data om måloppnåelse for 

innsamling og gjenvinning. Å innhente de enkelte årsrapportene fra SFTs arkiver eller fra de ulike 

returselskapene for så å sammenstille dataene, ble vurdert som veldig ressurskrevende. 

Kartleggingen er derfor basert på datamateriale innhentet direkte fra de ulike selskapene uten at 

det er kontrollert om tallene er i samsvar med opprinnelige rapporteringer til SFT. 

4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT 

Informasjon om tilbakemeldinger til aktørene fra MD, SFT og Konkurransetilsynet (KT) er tatt inn i 

denne kartleggingen dersom dette har kommet frem gjennom intervjuene (både med bransjen og 

myndighetene), eller gjennom informasjon innhentet fra bransjenes eller myndighetenes 

nettsider. 




5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN 

5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene 

5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet 

Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen 

Antall årsverk i de ulike returselskapene/materialselskapene varierer fra ett til seks årsverk. Grønt 

Punkt Norge (GPN) står i en særstilling med ca. 25 årsverk fordelt på tre ulike returselskaper 

(plast, emballasjekartong og drikkekartong). Samtidig administrerer GPN vederlaget for seks 

ulike materialslag fra emballasje (glass, metall, plast+EPS, bølgepapp+massiv papp, drikkekartong 

og emballasjekartong). Det er angitt at GPN anvender ca. 14 årsverk til oppfølging av 

returselskapene. Med oppfølging menes bl. a. administrativ drift av ordningene, drift av drikkekartonglotteriet, 

utarbeidelse av dokumentasjon for innsamling og gjenvinning, rapportering til 

myndigheter, informasjonsarbeid og utvikling av avsetningskanaler. 

Norsk Glassgjenvinning (NGG) og Norsk Metallgjenvinning (NMG) står i en særstilling fordi de i 

tillegg til drift av returselskapene, også drifter to gjenvinningsanlegg. NGG og NMG anvender ca. 

ett årsverk til administrasjon av returselskapene, og til sammen 18 årsverk til drift og 

administrasjon av to gjenvinningsanlegg (Fredrikstad og Skjåk). 

Med dagens organisering anvender de angitte selskapene ca. 35 årsverk internt i sine egne 

organisasjoner. I tillegg kommer bruk av eksterne tjenester. Omfanget av eksterne tjenester 

varierer fra ordning til ordning og over tid. 

Budsjett 

Tabell 5.1 viser hovedtall fra budsjettene til de ulike retur-/materialselskapene. 

Tabell 5.1: Årlige budsjetter i de enkelte returselskaper, fordelt på administrasjon, innsamling og 

informasjon 

Budsjetter returselskaper 

(unntatt emballasjeselskapene) 

(kr/år) 

Budsjetter emballasje (GPN) 

(6 emballasjetyper) 

(kr/år) 

Administrativ drift 1,5 - 7 mill. ca. 12 mill. 

Innsamling, gjenvinning o.l. 3 – 169 mill. ca. 160 mill. 

Informasjonsvirksomhet 1 – 31 mill. ca. 85 mill. 

En generell trend er at returordningene som er avgrenset til få produkter og liten mengde, samt 

har liten variasjon i materialtype o.l., har de laveste budsjettene (som eksempel ordningen for 

portable konsumentbatterier). Ordninger med stor mengde samt mange og sammensatte 

produkter med stor variasjon i materialsammensetning, har de høyeste budsjettene (som 

eksempel ordningen for forbrukerelektronikk). 

Andre faktorer som påvirker budsjettene er bl. a. avfallets materialverdi, sorterings- og 

innsamlingssystemer og avsetningsmuligheter. 




Målgrupper 

Målgruppene for de ulike ordningene varierer fra tilnærmet hele ”kjeden” (dvs. fra 

forbrukere/brukere til sluttbehandling/gjenbruk), til mer prioritert fokusering på en eller flere 

utvalgte deler av systemet. Ett typisk trekk er at ordninger for husholdningsprodukter med lav 

eller negativ materialverdi ofte har høy fokus på innsamlingssystemer og sortering/kildesortering i 

kommunene (f. eks. drikkekartong), mens ordninger med høyere materialverdi ofte har høyere 

fokus på avsetningsleddet (f. eks. blybatterier og brunt papir). 

Ingen av selskapene har angitt produsentene som målgruppe. Produsentene er først og fremst 

angitt som eiere i returselskapene. Noen selskaper angir at de ønsker å utvide målgruppene til å 

omfatte flere aktører, f. eks. importører, varehandelen og gjenbruksvirksomhet. 

Oppgaver 

Tabell 5.2 viser resultatet av kartleggingen i forhold til hvilke oppgaver returselskapene angir at 

de har. 

Tabell 5.2: Oppgaver i returselskapene 

Oppgave Andel returselskaper med angitt oppgave 5 

i. informasjon/holdningsskapende arbeid 100 % (et selskap angir at lite informasjonsvirksomhet) 

ii. støtte e.l. innsamling/transport ca. 85 % 

iii. støtte e.l. til gjenvinningsvirksomhet ca. 60 % 

iv. gjenvinningsvirksomhet ca. 7 % (bare ett selskap, Norsk Glassgjenvinning, NGG) 

v. datainnsamling og rapportering til 

myndighetene 

100 % 

vi. myndighetskontakt 100 % 

Undersøkelsen viser at alle selskapene driver informasjonsvirksomhet, datainnsamling og har 

myndighetskontakt, mens nesten alle har en eller annen form for støtte i forhold til innsamling og 

transport. Over halvparten gir også støtte til gjenvinningsvirksomhet, mens bare ett selskap også 

utfører operativ gjenvinningsvirksomhet. 

Informasjonskanaler 

Tabell 5.3 viser en oversikt over hvilke informasjonskanaler selskapene benytter seg av i sitt 

informasjonsarbeid.. 

Tabell 5.3: Informasjonskanaler for returselskapene 

Informasjonskanal Andel returselskaper som anvender angitt 

informasjonskanal 6 

i. hjemmesider egen virksomhet 100 % 

ii. andres hjemmesider 100 % (linker e.l.) 

iii. annonser fagtidsskrift ca. 90 % (ett selskap bruker ikke denne kilden, ett annet 

bruker den lite) 

iv. avisartikler ca. 60 % (4 selskaper sier de ikke bruker denne kanalen, 

3 andre sier de bruker den lite) 

v. foredrag seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap 

sier de deltar lite) 

vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap 

sier de deltar lite) 

vii. TV/radio ca. 70 % (ett selskap sier de ikke bruker, mens 6 stk. sier 

de bruker lite) 

5 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper 

6 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper 




Undersøkelsen viser at alle selskapene bruker egne og andres hjemmesider til informasjonsarbeid, 

mens nesten alle anvender annonser i fagtidsskrifter som informasjonskanal. Deltakelse 

på seminarer og kurs gjøres av godt over halvparten, mens litt over halvparten bruker 

avisartikler/presseoppslag. 

TV og radio er minst brukt av de angitte informasjonskanalene, og begrunnelsen er at dette er 

dyrt. 

Hjemmesider og fagtidsskrifter er angitt som de informasjonskanalene som er oftest/hyppigst 

brukt. 

5.1.2 Dagens avtale/forskrift 

Er avtalen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål 

Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til avtalen som et virkemiddel for å nå 

målene varierer en del. Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er likevel at avtalene er 

utformet for en del år siden og at rammebetingelsene har endret seg en del siden avtalene ble 

inngått. Eksempler på endrede rammebetingelser er: 

- utarbeidelse/endringer av forskrifter innenfor de ulike avfallstypene, og implementering av 

nye eller endrede EU-direktiver (kasserte biler/ELV, EE-avfall, batterier osv) 

- sammenslåing/samarbeid mellom returselskaper, endringer/teknologiutvikling innen 

sorterings- og sluttbehandlingsleddet 

- endringer i materialverdi 

- endrede avsetningsmuligheter 

- forurensningsmyndighetenes økte fokus på farlig avfall og sammensatte produkter de 

siste årene 

- endrede regler deponering (spesielt det varslede utvidede deponiforbudet) 

Et utvalg av uttalelser som er gitt i forhold til om avtalen er et hensiktsmessig virkemiddel for å nå 

de fastsatte målene er: 

- ”Bra med en frivillig avtale istedenfor offentlig avgift, har oppnådd gode resultater til en lav 

kostnad (en offentlig avgiftsordning er dyr å drifte, samt at frivillighet stimulerer til 

”kreativitet”)”, 

- ”Bra å ansvarliggjøre bransjene gjennom en avtale, fremfor bare gjennom forskrift som 

kun retter seg mot et stort antall aktører (produsenter, importører osv.)”, 

- ”Avtalen har en funksjon fordi den gir bransjen forpliktelser”, 

- ”Avtalen har en funksjon bl. a. i forhold til media/journalister og befolkningen for å 

synliggjøre at bransjen frivillig har påtatt seg et ansvar også for avfallet fra produktene de 

omsetter (ikke bare produktenes funksjon når de er i bruk)”, 

- ”Avgrenset” produsentansvar gjør at man unngår unødige parallelle innsamlingssystemer 

(jfr. Sverige der det er lovfestet produsentansvar for alt)”, 

- ”Avtalene er laget i en annen tid, og forholdet bl. a. til økonomi og friryttere er dårligere 

ivaretatt”, 

- ”Det er et sprik mellom de fastsatte målene i avtalen og målene i forskriften”, 

- ”Målene i avtalene er nådd, og nye rammebetingelser tilsier en ny vurdering av 

målsetningene i avtalen”, 

- ”Målsetningen er internasjonalt basert og bør ikke skjerpes i forhold til dette”, 

- ”Avtalen er ”gammeldags”, mens forskriften er mer moderne og mer detaljert”. 




Forhold utenfor eget returselskap som er viktig for måloppnåelse 

Et utvalg av faktorer som er nevnt om forhold utenfor eget returselskap, og som er viktig for 

måloppnåelse, er: 

- etterspørsel, materialverdi, 

- forskrift aktuell avfallstype (bil, batterier, EE-avfall, PCB-holdige isolerglassruter osv.), 

- gjenbruks-/gjenvinningsmuligheter, avsetningsmuligheter, 

- konkurranse mellom ulike returselskaper og mellom ulike avfallsaktører innenfor samme 

avfallstyper 

- nasjonal avfallshistorikk 

- miljøfokus (farlig avfall, klima osv.) 

- regelverk sluttbehandling (deponering og spesielt deponiforbud, forbrenning osv) 

Blant disse faktorene er materialverdi/etterspørsel og avsetningsmuligheter de to faktorene som 

er angitt flest ganger av de ulike returselskapene. 

Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse 

Flere av returselskapene viser til at økt innsats innenfor de områdene de allerede har høy fokus 

på som en annen mulighet til bedre måloppnåelsen. Hvilke typer innsats varierer fra ordning til 

ordning. Samtidig viser også flere aktører til de utenforliggende faktorene nevnt ovenfor som 

viktige forhold utenfor egen virksomhet (spesielt avsetningsmuligheter, etterspørsel og 

materialverdi). Eksempelvis har økte råvarepriser bidratt til stor innsamlingsaktivitet for kasserte 

kjøretøy. 

5.1.3 Forpliktelser innsamling og gjenvinning 

Målemetode, beregningsmetode 

I tabell 5.4 har vi gitte en oversikt over metoder for å måle forpliktelser til innsamling og 

gjenvinning. 

Tabell 5.4: Målemetoder innsamling og gjenvinning 

Parameter Målemetoder anvendt Kommentar 

Generert mengde Salgstall, importstatistikk, anslag, 

målinger kombinert med 

beregninger 

Innsamlet mengde Hovedsakelig målte og 

innrapporterte tall, men også 

beregnede tall basert på 

plukkanalyser og intervju- 

Materialgjenvunnet 

mengde 

undersøkelser. 

Hovedsakelig målte og 

innrapporterte tall, men også 

beregnede tall basert på 

plukkanalyser og intervjuundersøkelser. 

Energiutnyttet mengde Både målte/innrapporterte og 

beregnede tall 

Store variasjoner i hvordan 

tallgrunnlaget for generert mengde 

avfall fra de ulike avfallstypene 

innhentes eller beregnes. Enkelte 

selskaper anvender samme 

tallgrunnlag over flere år. 

Kilder er bl. a. egne 

deklarasjonsskjemaer, rapportering 

fra underleverandører/kontraktpartnere, 

myndighetseide 

registre (EE-registeret) 

Flere aktører praktiserer at innsamlet 

avfall levert til anlegg med større enn 

50 % energi-utnyttelsesgrad, regnes 

som 100 % energiutnyttet mengde 

Annet Ingen selskaper angir gjenbruk som 

sluttdisponering. 




Datagrunnlagets validitet 

Flertallet av returselskapene angir at datakvaliteten er god. Samtidig angir enkelte selskaper at 

det er knyttet en viss usikkerhet til kvaliteten på data om generert mengde avfall (nevneren i 

angivelsen av returandel/innsamlingsprosent). Generelt sett er datakvaliteten på generert 

mengde bedre innenfor avfall fra produkter fremfor emballasje, spesielt pga. bedre tallgrunnlag 

fra import og omsetning. 

Flere selskaper angir at kravet om revisorbekreftelse av tallgrunnlaget sikrer god kvalitet. En 

annen faktor som er nevnt i denne sammenheng er hvilken aksept det er for det anvendte 

tallgrunnlaget, ikke bare hos myndighetene, men også blant medlemmene/tilsluttede 

virksomheter, blant eierne og i bransjen. 

Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger 

Nesten alle aktørene angir at det ikke er grunnlag for å skjerpe målsetningene utover dagens 

nivå. Noen begrunnelser for dette er at: 

- noen selskaper oppfatter at de allerede har et krav om 100 prosent innsamling, bl. a. 

kasserte dekk, PCB-holdige isolerglassruter og oppladbare batterier, 

- noen selskaper anser at dagens målsetninger er høye nok, og at returgrad og 

gjenvinningsandel allerede er svært god, (riktig nivå bl. a. i forhold til kostnader og 

tilsvarende forpliktelser i andre land (blybatterier, EE-avfall, kasserte biler og enkelte 

emballasjefraksjoner)), 

- noen selskaper anser at en skjerpet målsetning samtidig med det utvidede forbudet mot 

deponering av nedbrytbart avfall er vanskelig (bl. a. pga. sorterings- og 

avsetningsmuligheter, angitt for enkelte emballasjefraksjoner) 

For å legge til rette for fortsatt høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere, har de 

ulike selskapene angitt følgende i forhold til hva selskapene selv kan gjøre: 

- opprettholde og videreutvikle informasjonsarbeidet 

- sikre god tilgjengelighet/leveringsmuligheter gjennom god geografisk dekning i 

innsamlingssystemet og opprettholdelse av transportstøtte 

- sikre gode avsetningsmuligheter, eksterne aktører nasjonalt eller i utlandet/internasjonalt 

- videreutvikle egen gjenvinningsvirksomhet og produksjon av nye råvarer (Norsk 

Glassgjenvinning) 

- markedspris for råvare er av enkelte ordninger angitt som den avgjørende faktoren for 

høy returandel 

Tilsvarende har selskapene angitt følgende i forhold til hva myndighetene kan gjøre for å legge til 

rette for å sikre høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere: 

- videreføre eller øke tilsynet med alle aktører som har forpliktelser i systemene 

- opprettholde og videreutvikle samarbeidet/dialogen med de ulike selskapene og de ulike 

aktørene innenfor de ulike systemene 

- videreføre frivillige avtaler innenfor emballasjefraksjonene 

- utvikle og samordne reglene/systemene for hvordan datagrunnlaget skal utarbeides, dvs. 

avklare begrepsbruken og hvordan tallmaterialet som ligger til grunn for beregning av 

returandeler og gjenvinningsprosenter skal utarbeides og kvalitetssikres 

- arbeide for at alle offentlige innkjøp støtter arbeidet innenfor ordningene (bl. a. i forhold til 

de ulike emballasjesystemene) 




5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi 

Avtalens nytteverdi i tiden fremover 

Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til nytten av avtalene for bransjene som 

et verktøy varierer en del. Noen angir at de anser at de tror avtalen vil ha høy nytte også i tiden 

fremover. Dette gjelder spesielt ordninger kun med avtale og da spesielt emballasje. Enkelte 

ordninger med både avtale og forskrift anser også at avtalen vil ha en nytteverdi i fremtiden. 

Andre angir derimot at de tror forskriften vil være et viktigere verktøy i tiden fremover, bl. a. fordi 

forskriften er nyere og mer detaljert enn avtalen, samt at forskriften er koordinert med tilsvarende 

krav i EU. 

Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er at flere av bransjene opplever usikkerhet i 

forhold til hvordan rammebetingelsene vil utvikle seg i tiden fremover. 

Avtalen mellom bransjene og Miljøverndepartementet er en av mange rammebetingelser. Flere 

av bransjene har uttalt at de er usikre på hvordan forurensningsmyndighetene vil forholde seg til 

avtalene i tiden fremover. Dette er kommet til uttrykk bl. a. i forbindelse med oppstart av 

foreliggende kartlegging, der flere aktører har stilt spørsmål om bakgrunnen for kartleggingen og 

om det forelå konkrete planer om endringer. 

Forsvarer nytten av ordningen kostnaden for drift av ordningen? 

Tilbakemeldingen fra bransjene er gjennomgående at de anser at kostnadene for drift av 

ordningene forsvarer nytten av ordningene, og beskriver nytten bl. a. som bra, svært bra og i høy 

grad. Andre faktorer som nevnes som nyttig, er innsamling av materialer med innhold av farlige 

stoffer (batterier, EE-avfall, PCB-holdige isolerglassruter) og innsamling av materialer med en 

høy materialverdi, slik at ordningene i stor grad dekker sine egne kostnader (blybatterier, EEavfall 

og brun papiremballasje). Andre bransjer viser til at produsentene/bransjen gjør en 

samfunnsinnsats i forhold til avfall, forsøpling og internasjonale krav. 

Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? 

Tilbakemeldingene antyder at forholdet til samfunnsøkonomi i liten grad er vurdert av de ulike 

bransjene. Det er likevel gjennomgående at ordningene som omfatter innsamling av materialer 

som inneholder farlige stoffer anses å ha god samfunnsøkonomi pga. faren for helse- og 

miljøskade (batterier, EE-avfall, kasserte biler, PCB-holdige isolerglassruter). En annen faktor 

som er nevnt i denne sammenhengen, er at den samfunnsøkonomiske nytten kan bli for lav 

dersom målsetningene settes for høyt. Dette betyr at kostnadene ved å samle inn de siste 

prosentene kan bli uforholdsmessig høye i forhold den samfunnsøkonomiske nytteverdien (dårlig 

marginalgevinst). 

5.1.5 Samarbeid med myndighetene/bransjene 

Samarbeid 

De ulike returselskapene beskriver samarbeidet med forurensningsmyndighetene som ryddig, 

konstruktivt, komfortabelt, greit, bra eller godt. Noen returselskaper påpeker samtidig at det er en 

utfordring å få tilstrekkelig forståelse hos forurensningsmyndighetene for de økonomiske sidene 

ved ordningene. Enkelte selskaper har også uttalt at de til tider skulle ønske det var lettere å få 

forurensningsmyndighetene til å delta i diskusjonene og vurderingene av ordningene. 

For flertallet av ordningene skjer kontakten med myndighetene først og fremst gjennom den 

årlige rapporteringen. Annen kontakt skjer mer etter behov, bl. a. ved endringer eller innføring av 

forskrifter. Denne avgrensningen er fra myndighetene uttrykt som ønskelig bl. a. ut i fra 

ordningenes intensjon om at bransjene selv skal ta et mest mulig selvstendig/frivillig ansvar uten 

å binde opp offentlige ressurser. 




Rapportering 

Flertallet av bransjene anser ikke at det er behov for å endre dagens rapporteringsform. Unntaket 

fra dette er innenfor emballasjesektoren, der det til en viss grad er uttalt at rapporteringsskjemaene 

og fremgangsmåten kan endres bl. a. for å sikre likebehandling og for å 

forenkle/forbedre rutinene. Behovet for endringer er først og fremst knyttet behovet for utvikling 

av felles eller ensartet begrepsbruk og definisjoner. 

Andre myndigheter 

Kommunene er for mange av ordningene en viktig deltaker og samarbeidspartner for de ulike 

bransjene. Forholdet til kommunene har ikke vært tatt opp direkte med returselskapene gjennom 

kartleggingen, men temaet er kort omtalt nedenfor som et særskilt tema. 

Utover dette er Konkurransetilsynet nevnt som en annen offentlig myndighet som har vurdert 

enkelte av ordningene. Detaljer omkring denne kontakten har ikke vært en del av denne 

kartleggingen. 

5.1.6 Samarbeid med andre bransjer 

Kartleggingen viser at samarbeid mellom ulike returselskaper først og fremst skjer mellom 

selskaper med avfallstyper som er relativt like (spesielt innenfor emballasje) eller avfallstyper som 

naturlig hører sammen (blybatterier, kasserte biler, EE-avfall o.l.). For plastemballasje, 

emballasjekartong og drikkekartong er samarbeidet formalisert ved at Grønt punkt Norge drifter 

returordningene. For de øvrige ordningene er samarbeidet mer sporadisk og mer ”ad-hoc” preget. 

Flere aktører angir at de har et samarbeid med andre ordninger, f. eks. ved felles informasjonsinnsats/-kampanjer 

gjennom organisasjoner som LOOP, Grønt Punkt Norge, Norsk forening for 

farlig avfall (NFFA), Avfall Norge, Den Norske Emballasjeforening (DNE) og Næringslivets 

emballasjeoptimeringskomite (NOK). Samarbeidet med disse organisasjonene foregår også 

direkte mot den enkelte ordningen. 

For enkelte aktører er det også uttalt at de ikke ønsker noe samarbeid med andre aktører, fordi 

dette svekker den ønskelige konkurransen mellom selskaper som opererer innenfor samme 

avfallstype/marked. Flere aktører innenfor EE-avfallssystemet er eksempler på dette. 

5.2 Informasjon fra intervjuer av SFT og MD 

5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet 

Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen 

Planlagte antall årsverk benyttet på oppfølging av alle produsentansvarsordningene i Statens 

forurensningstilsyn (SFT) i 2008 er i underkant av 1,5 årsverk. SFT opplyser at ressursbruken for 

oppfølging av ordningene har vært betydelig høyere i tidligere år. Årsaker til dette er bl. a. 

implementering av nye forskrifter (EE-avfall), omlegging av systemet for kasserte kjøretøy, 

klagesaker innen bl. a. drikkevarer samt oppfølging og tilsyn innenfor prioriterte ordninger med 

farlige stoffer (bl. a. PCB-holdige isolerglassruter). 

I Miljøverndepartementet (MD) er det opplyst at det anvendes ca. 0,5 årsverk hvert år til 

oppfølging av de samme ordningene. 

Dette betyr at forurensningsmyndighetene nå normalt bruker til sammen ca. 2 årsverk på løpende 

oppfølging av produsentansvarsordningene. I tillegg til dette kommer mer periodevis ressursbruk 

i forbindelse med annen oppfølging som forskriftsarbeid, tilsyn, informasjon, EU-arbeid, 

internasjonalt arbeid o.l. 




Budsjett 

Kartleggingen viser at myndighetene i liten grad budsjetterer med særskilte midler til løpende 

oppfølging av ordningene. Det eneste tilnærmet faste bidraget fra forurensningsmyndighetene de 

siste årene har vært Miljøverndepartementets basistilskudd til retursamarbeidet i stiftelsen LOOP 

med 0,5 millioner kr per år. 

Figur 5.1 Oversikt over tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet 2001-2007 

kr 

6 000 000 

5 000 000 

4 000 000 

3 000 000 

2 000 000 

1 000 000 

0 

Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet 

Utover dette har SFT sporadisk bevilget midler til avgrensede utredninger innenfor de ulike 

ordningene. I 2007 omfattet dette et bidrag på 200.000,- kr til en analyse av en avfallsfraksjon fra 

oppmaling (shredding) av kasserte biler. 

Rapportering, harmonisering, hensiktsmessighet og forbedring 

Den årlige rapporteringen til SFT er i stor grad harmonisert, bl. a. ved bruk av standardiserte 

skjemaer og samme rapporteringsfrist (1. april). Innsendelsen av standardskjemaet skjer normalt 

elektronisk, mens de utdypende vedleggene oversendes i papirutgaver. Rapporteringen fra EEavfallsordningen 

avviker fra dette systemet, der rapporteringen skjer til et eget produsentregister 

(EE-registeret) iht. egne rutiner. 

SFT anser at dagens rapportering i hovedsak er hensiktsmessig. Det er imidlertid fra SFTs side 

angitt et stort behov for en standardisering/harmonisering bl. a. i forhold til begrepsbruken og i 

forhold til ulike måle- og beregningsmetoder innenfor de ulike ordningene. SFT opplyser at de 

ulike returselskapene bruker tildels betydelige ressurser på å fremskaffe tallmaterialet i 

årsrapportene til forurensningsmyndighetene. 

SFTs gjennomgang av årsrapportene omfatter kontroll av rapportene bl. a. i forhold til kravene og 

målsetningene i avtalene og forskriftene samt utviklingstrender i forhold til tidligere årsrapporter. 

Etter dette gir SFT normalt skriftlige tilbakemeldinger til hvert returselskap. 

SFT utarbeider ingen offentlige sammenstillinger av tallmateriale fra årsrapportene. SFT 

publiserer normalt en oversikt over prosentvis måloppnåelse for emballasjeordningene. 

Offentligheten henvises til de enkelte selskapene for å finne sammenstilt informasjon fra dette 

tallmaterialet. 




Informasjonskanaler 

I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over hvilke informasjonskanaler som SFT og MD oppgir at de 

bruker. 

Tabell 5.5: Informasjonskanaler for SFT og MD 

Informasjonskanal Angitt bruk av informasjonskanal 

Nyhetssaker Enkelte pressemeldinger 

Hjemmesider Nyhetssaker på myndighetenes og returselskapenes 

hjemmesider 

Produsentregister Særskilt produsentregister for EE-avfall (EE-registeret) 

(hjemmeside og rapporter) 

Direkte tilbakemelding fra SFT gir årlig tilbakemelding på årsrapport til hver ordning, og 

returselskapene 

direkte brev eller e-poster etter behov 

Fylkesmennenes 

Gjennom tilsyn/tilsynsaksjoner hovedsakelig innen farlig avfall i 

miljøvernavdeling 

det siste 

LOOP MD gir tilskudd til drift og er observatør i styret til Loop 

Annet Noe deltagelse og innlegg på seminarer og kurs 

5.2.2 Dagens avtale/forskrift 

Er avtalen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål 

Tilbakemeldingene fra SFT og MD i forhold til avtalen som et virkemiddel for å nå målene varierer 

en del avhengig av hvilken ordning det er snakk om. SFT sier samtidig at de ikke har foretatt 

noen særskilt vurdering av om avtalene er et hensiktsmessig virkemiddel, men at de har 

konsentrert seg om å vurdere de enkelte ordningenes måloppnåelse. En utdypning om 

nytteverdien av avtalen historisk sett og i tiden fremover er gitt i kap. 5.2.4. 

Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse 

SFT og MD oppgir flere andre forhold enn avtalene som bidrar til dagens nivå for innsamling og 

gjenvinning: 

- forskrifter 

- implementering av EU-direktiver 

- materialverdi 

- avsetningsmuligheter 

- innsamlingsløsninger og evt. transportstøtte mv. 

- sorteringsløsning 

- forbud mot deponering av nedbrytbart avfall 

Til tross for at det finnes flere faktorer som til sammen eller hver for seg påvirker returandelen, er 

det ingen i SFT og MD som i denne sammenhengen har oppgitt at avtalene bør avvikles. 

SFT og MD har i liten grad gitt tilbakemeldinger om hva de på sikt ser for seg som alternative 

måter å nå målsetningene på i forhold til dagens avtaleregime.. Samtidig har MD beskrevet at de 

mener det er viktig å se helheten i dagens produsentansvarsordninger før de uttaler seg i forhold 

til bruken av virkemidler i fremtiden. Med helheten menes hele systemet med avtaler, forskrifter, 

sluttbehandlingsavgift, innsamlings- og sorteringsløsninger, materialverdier, 

avsetningsmuligheter, behandlingskapasitet, eksport osv. 




5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning 

Datagrunnlagets validitet 

SFT har oppgitt at de ikke har foretatt noe vesentlig arbeid for å kontrollere validiteten til 

datagrunnlaget fra de ulike produsentansvarsordningene. For noen ordninger angir SFT at de har 

inntrykk av at dataene har en relativt god kvalitet. For andre ordninger angir SFT at de ikke har 

noe godt grunnlag for å vurdere eksakt hvor god kvaliteten til tallmaterialet er, og at de må ha tillit 

til at returselskapene har foretatt nødvendig kvalitetssikring av tallmaterialet. 

SFT uttaler at en del av tallmaterialet er totaltall bl. a. basert på gjennomsnittsberegninger, og at 

det uansett fremgangsmåte vil være en viss usikkerhet i datagrunnlaget (”de store talls lov”). 

Dette innebærer at det vil være vanskelig, eller kreve uforholdsmessig mye ressurser, å 

fremskaffe tallmateriale som er tilnærmet 100 prosent riktig. 

Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger 

SFT oppgir at de ikke har vurdert om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene for de ulike 

ordningene. SFT sier generelt at skjerpede målsetninger også vil kreve økt oppfølging fra 

myndighetenes side. 

SFT angir samtidig at målsetningene i flere av ordningene er bestemt av forhold i EU eller i 

utlandet forøvrig. SFT opplyser ellers at de har mest fokus på om det forekommer raske 

endringer eller fall i innsamlings- eller gjenvinningsgrad for å følge opp slike endringer raskest 

mulig. 

MD har angitt at de ikke kjenner godt nok til om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene, og 

at det er en av begrunnelsene for å utføre den foreliggende kartleggingen. 

Hva myndighetene kan gjøre for å legge til rette for økt returandel: 

SFT har nevnt noen tiltak som myndighetene kan bidra med for å sikre god måloppnåelse: 

- sikre god dialog 

- mer tilsyn 

- tydeligere regelverk 

- bedre oppfølging av produsenter/importører og 

- mer informasjon 

MD på sin side har nevnt de samme tiltakene som SFT. Samtidig har MD har angitt at 

produsentene og importørene selv skal ta et ansvar for en høyest mulig returandel, iht. 

intensjonen med økt produsentansvar. 

5.2.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi 

Avtalens nytteverdi i historisk perspektiv og i tiden fremover 

En gjennomgående tilbakemelding fra myndighetene er at de frivillige bransjeavtalene har hatt en 

svært viktig funksjon i den første tiden. Funksjoner som ble betraktet som sentrale i den første 

tiden var: 

- ansvarliggjøring 

- frivillighet 

- inkludering 

- behovet for å forholde seg til et fåtall aktører/bransjen istedenfor mange 

produsenter/importører. 




Avtalenes betydning anses som endret med tiden. Det pekes da bl. a. på følgende årsaker: 

- avtalene var en start for å inkludere bransjene 

- kravene i avtalene er litt ”runde” og lite konkrete 

- det finnes i dag forskrifter innen flere av ordningenes virkeområde, som er mer 

konkrete/detaljerte (bl. a. på grunn av behov for direkte krav mot produsenter/importører, 

og fordi Norge har implementert EU-direktiver). 

Hverken SFT eller MD har gitt noen klare uttalelser om hvilken nytteverdi avtalene vil ha i 

fremtiden. MD uttaler at de har et behov for å vurdere helheten for alle ordningene for å 

bedømme avtalenes nytteverdi i fremtiden. I denne sammenhengen vil foreliggende kartlegging 

være en del av grunnlaget. 

Forsvarer kostnaden for drift av ordningen nytten av ordningen? 

SFT uttaler generelt at det er viktig å se sammenhengen mellom nytte og kostnader, og at dette 

også kan omfatte en vurdering av miljøproblemene fra avfallstypene i disse ordningene i forhold 

til andre miljøproblemer, som f. eks. miljøgifter og klima. Utover dette nevner SFT at dersom 

ordningene omfatter farlige stoffer (f. eks. PCB-holdige isolerglassruter, miljøskadelige batterier 

osv.), så vil nytteverdien og miljøgevinsten av ordningene generelt være høy. 

Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? 

SFT nevner som et eksempel at kravene for emballasjeordningene er EU-bestemte krav (med 

unntak av drikkekartong), og at de ikke bruker ressurser på å vurdere kostnader eller 

samfunnsøkonomien ved driften av ordningene. MD angir at de ikke kjenner kostnadene ved drift 

av de ulike ordningene, samtidig som de presiserer at det er et generelt krav at ordningene skal 

ha et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå. 

5.2.5 Samarbeid med bransjene 

Samarbeid med bransjene/ordningene 

Tilbakemeldingene fra SFT er gjennomgående at samarbeidet med de ulike bransjene og 

returselskapene i dag er bra eller godt. Samtidig angir SFT at samarbeidet innenfor enkelte av 

ordningene til tider har vært ganske krevende og utfordrende. Angitte årsaker til utfordringene har 

bl. a. vært ulik innsikt og forståelse for økonomi, ulike forventninger til bidrag fra forurensningsmyndighetene 

samt usikkerheter i oppstarts- og innkjøringsfase eller ved endringer av 

ordningene. Som nevnt er mottak og tilbakemelding til årsrapportene/rapportene den viktigste 

kommunikasjonen med de fleste selskapene. Utover dette skjer samarbeidet bl. a. i egne møter 

etter behov. 

MD angir at samarbeidet med bransjene og selskapene er konstruktivt og nyttig, samtidig som 

det kan oppstå utfordringer ved at bransjen forventer MDs engasjement i saker som ikke er 

naturlig å tillegge myndighetene. 

Sanksjoner 

SFT angir at sanksjoner ikke er anvendt overfor emballasjeselskapene, men at sanksjoner er 

anvendt overfor både EE-ordningen, bilvrakordningen og overfor ordningen for kasserte PCBholdige 

isolerglassvinduer. 

5.2.6 Samarbeid mellom ”bransjene” 

SFT angir at samarbeidet mellom de ulike aktørene innenfor ordningene varierer fra ordning til 

ordning. For eksempel innenfor emballasje er SFTs inntrykk at samarbeidet er relativt nært, mens 

samarbeidet mellom returselskapene innen EE-avfall i dag er mer preget av konkurranse. SFT 

har også nevnt at handelen er en aktør som i økende grad ønsker å fremme sitt syn. Dette 

gjelder bl. a. emballasje, men det er opplyst at dette ikke har påvirket SFTs arbeid direkte. 




Innenfor andre ordninger har handelen en litt annen rolle (f. eks. som eier i Ruteretur) og bidrar i 

samme retning som de øvrige aktørene i ordningen. 

MD angir at de i utgangspunktet forholder seg til evt. endringer i samarbeid mellom ”bransjene” 

ved å ta det til etterretning og at de ønsker å holde seg orientert. MD angir samtidig at dersom 

samarbeidet mellom bransjene bidrar til at grunnlaget for avtalene forrykkes, må de foreta en 

vurdering av den nye situasjonen. 




6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM 

INNSAMLING OG GJENVINNING 

6.1 Ordninger med bransjeavtaler 

For emballasje er det opplyst at alt som samles inn går til gjenvinning. Oppgitt gjenvunnet 

mengde i figurene tilsvarer innsamlet mengde. Tallgrunnlaget for figurene og måloppnåelsen er 

gitt i vedlegg 2 til rapporten. Fordelingen mellom ulike gjenvinningsmetoder (material- og 

energigjenvinning) er også angitt i vedlegget der det foreligger eller har vært tilgjengelige data om 

dette. 

6.1.1 Plastemballasje og EPS/”isopor” 

Figur 6.1 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 80 prosent for plastemballasje 

er nådd i 2004 og i 2007. Gjenvinningsandelen har vært relativt nær målsetningen alle 

årene siden 2002. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om 30 prosent 

materialgjenvinning så vidt ble nådd i 2007 for første gang. 

Figur 6.1 Oversikt over generert mengde og gjenvunnet mengde plast 1999-2007 

tonn 

200 000 

180 000 

160 000 

140 000 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

0 

Generert og gjenvunnet - Plast ordinær 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav 

Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), SFT (2000-2001), TimeBox (2002) 

Figur 6.2 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for EPS er nådd i 

2003, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin i alle årene etter 

dette. Figur 6.2 viser ellers at innsamlingen og gjenvinningen før 2003 var markert lavere enn i 

perioden etter 2003. Underlagsmaterialet viser at målsetningen om minst 50 prosent 

materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen ikke er nådd. 

100,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 




Figur 6.2 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde EPS i perioden 1999-2007 

tonn 

10 000 

9 000 

8 000 

7 000 

6 000 

5 000 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

0 

Generert og gjenvunnet - EPS 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 


Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), SFT (2000-2001), TimeBox (2002) 

6.1.2 Emballasjekartong 

100,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

Figur 6.3 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for 

emballasjekartong ble nådd allerede i 2001, og at gjenvinningsandelen har vært over 

målsetningen alle årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst 

50 prosent materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen er nådd i alle år siden 2002. 

Figur 6.3 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde emballasjekartong i perioden 1999-2007 

tonn 

60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

Generert og gjenvunnet - Emballasjekartong 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 


Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur (2000-2002) 

0,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 




6.1.3 Drikkekartong 

Figur 6.4 viser at målsetningen om en materialgjenvinningsandel på 60 prosent for drikkekartong 

ble nådd i 2005, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin årene 

etter dette. 

Figur 6.4 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde drikkekartong i perioden 1999-2007 

tonn 

35 000 

30 000 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

5 000 

0 

Generert og gjenvunnet - Drikkekartong 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav gjenvinning 

Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur (2000-2002) 

6.1.4 Brunt papir 

Figur 6.5 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for brunt papir ble 

nådd allerede i 1999, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin alle 

årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst 65 prosent 

materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen også har vært nådd med god margin i alle år. 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 




Figur 6.5 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde brunt papir i perioden 1999-2007 

tonn/år 

400 000 

350 000 

300 000 

250 000 

200 000 

150 000 

100 000 

50 000 

0 

Kilde: Norsk Resy AS 

6.1.5 Metallemballasje 

Generert og gjenvunnet - rapportert til SFT 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Myndighetskrav 

100 % 

Figur 6.6 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for 

metallemballasje ble nådd i 2002, og at gjenvinningsandelen har vært lik eller over målsetningen 

alle årene siden dette. 

Figur 6.6 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde metallemballasje i perioden 1999-2007 

tonn 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

5 000 

0 

Kilde: Norsk Metallgjenvinning AS 

Generert og gjenvunnet - NMG 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007* 


90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

100,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 




6.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift 

6.2.1 Blybatterier (22.12.1993) 

Figur 6.7 viser at målsetningen om en innsamlingsandel på 95 prosent for blybatterier har vært 

nådd i hele perioden 2000 til 2007. Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er meget høy og 

ligger i området rundt 100 prosent i samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte 

år overstiger innsamlet mengde er fra returselskapet forklart med lagerendringer. 

Figur 6.7 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde blybatterier i perioden 2000-2007 

tonn 

20000 

18000 

16000 

14000 

12000 

10000 

8000 

6000 

4000 

2000 

0 

Kilde: AS Batteriretur 

Måloppnåelse blybatterier 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert tonn Innsamlet tonn Gjenvunnet tonn 

Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling % 

6.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier 

Figur 6.8 viser at målsetningen om at alle/praktisk talt alle nikkel-kadmiumbatterier (angitt som 

100 prosent i figuren) er nådd alle årene unntatt ett. Årsaken til denne høye innsamlingsgraden er 

at den genererte mengden er relatert til den mengden batterier som importørene/produsentene 

innenfor Rebatt AS sitt retursystem har tilført markedet. Med andre ord så har Rebatt AS sitt 

retursystem samlet inn batterier fra importører/produsenter som ikke er tilsluttet det eksisterende 

retursystemet. 

Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for 6 av de 8 årene i 

samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er 

fra returselskapet forklart med lagerendringer. 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

% 




Figur 6.8 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde Ni-Cd-batterier i perioden 2000-2007 

kg 

250000 

200000 

150000 

100000 

50000 

0 

Kilde: Rebatt AS 

Måloppnåelse nikkel-cadmium batterier 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert kg Innsamlet kg Gjenvunnet kg 

250,0 

200,0 

150,0 

100,0 


6.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) 

Figur 6.9 viser at målsetningen om høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk (angitt 

som 100 prosent i figuren) er nådd med god margin i perioden 2001 til 2007. Årsaken til en 

innsamlingsgrad på over 100 prosent skyldes at returselskapet (Norsk Dekkretur AS) har 

beregnet innsamlingsgraden i forhold til den markedsandel medlemmene representerer (86 

prosent i 2007). Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for de 5 

siste årene. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er fra 

returselskapet forklart med lagerendringer. 

Figur 6.9 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde dekk i perioden 2001-2007 

tonn 

60000 

50000 

40000 

30000 

20000 

10000 

0 

Kasserte dekk, Norsk Dekkretur AS (NDR) 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert NDR* tonn Innsamlet** tonn Gjenvunnet tonn 

50,0 

0,0 

160,0 

140,0 

120,0 

100,0 


80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

% 

% 




Kilde: Norsk Dekkretur AS 

6.2.4 Elektriske og elektroniske produkter 

EE-avfall totalt: 

Figur 6.10 viser totalt innsamlet mengde EE-avfall i Norge i årene 2006 og 2007. Revidert 

regelverk for EE-avfall (kap. 1 i avfallsforskriften) trådte i kraft i 2006, og fra og med dette året er 

datagrunnlaget for denne avfallstypen blitt utarbeidet av EE-registeret, som eies av SFT. For 

tiden finnes fire kollektivt finansierte returselskaper innenfor EE-avfallssystemet (Elretur AS, 

Renas AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS). Tallmaterialet er summen av 

alt avfall som er levert/samlet inn til disse fire selskapene. Elretur AS og Renas AS er de to 

største selskapene innenfor ordningen, og vi har valgt å se nærmere på måloppnåelsen for disse. 

Figur 6.10 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall totalt i perioden 2006-2007 

tonn 

160000 

140000 

120000 

100000 

80000 

60000 

40000 

20000 

0 

Kilde: EE-registeret 

EE-avfall totalt 

2006 2007 

Innsamlet mengde 

Elretur AS 

Figur 6.11 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlingsandel på 80 prosent for 

EE-avfall innenfor Elretur sitt opprinnelige ansvarsområde (hvitevarer og forbrukerelektronikk) ble 

nådd i alle årene fra 2000 til 2007. Gjenvinningsandelen har også vært høy i den samme 

perioden, med en materialgjenvinningsgrad på mellom 73 til 82 prosent. Myndighetskravene og 

målsetningene for selskapet følger fra og med 2006 kravene i revidert forskrift. 




Figur 6.11 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall Elretur AS i perioden 2000-2007 

tonn 

80 000 

70 000 

60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

Kilde: Elretur AS 

Måloppnåelse Elretur AS 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert (tonn) Innsamlet (tonn) Gjenvunnet (tonn) 

Innsamlingsgrad % Gjenvunnet % Materialgjenvinning % 

Energigjenvinning % Myndighetskrav innsamling % 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Renas AS 

Figur 6.12 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlings-/gjenvinningsandel på 

80 prosent for EE-avfall innenfor Renas sitt opprinnelige ansvarsområde (næringselektro) ble 

nådd i årene fra 2004. Myndighetskravene og målsetningene for selskapet følger fra og med 

2006 kravene i revidert forskrift 

Figur 6.12 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall RENAS AS i perioden 2000-2007 

tonn 

100 000 

90 000 

80 000 

70 000 

60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

Kilde: Renas AS 

Generert, innsamlet og gjenvunnet - RENAS 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Innsamlingsgrad % Myndighetskrav innsamling (%) % gjenvunnet 

100,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 




6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer 

Figur 6. 13 viser at antallet innsamlede PCB-holdige isolerglassruter har økt jevnt i hele perioden 

frem til 2006, men at det fra og med 2007 har skjedd en utflating i antall innsamlede ruter. 

Samtidig illustrerer figuren at antatt årlig potensiale for generert antall PCB-holdige 

isolerglassruter nå er lavere enn faktisk innsamlet, noe som av returselskapet (Ruteretur AS) er 

forklart med bl. a. høy byggeaktivitet. 

Figur 6.13 Oversikt over innsamlet mengde PCB-holdige isolerglassruter i perioden 2003-2007 

Kilde: Ruteretur AS (Årsrapport 2007) 

6.3 Forskriftsbaserte ordninger 

6.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 

Bilvraksystemet har til nå vært administrert av SFT. Det framgår av Miljøverndepartementets 

budsjett for 2006 og 2007 at det årlig blir innlevert om lag 110 000 bilvrak. Dette gir en 

innsamlingsgrad på i størrelsesorden 95 prosent. 

Med dagens behandling av bilvrak oppgis gjenvinningsgraden for bilvrak til om lag 80 prosent. 

Av Autoreturs årsrapport for 2007 til SFT fremgår følgende hovedtall: 

Returgrad: 90 % (103 608 bilvrak / 115 254 netto avregistreringer) 

Gjenvinningsgrad: 84 % (76 449 886 kg) 

Ombruk: 16,6 % (15 135 170 kg) 

Materialgjenvinning: 66,8 % (60 845 150 kg) 

Energigjenvinning: 0,5 % (469 566 kg) 

Deponi: 16,0 % (14 592 745 kg) 




6.4 Frivillige ordninger 

6.4.1 Glass 

Av figur 6.14 fremgår at returordningen for glassemballasje har hatt en gjenvinningsandel på 

omkring 90 prosent de siste 7 årene. Det angitte myndighetskravet på 60 prosent er kun basert 

på et tidligere forslag om målsetning. Det eksisterer ingen krav/målsetninger i forhold til denne 

emballasjetypen gjennom frivillige avtaler eller gjennom forskrifter. Returselskapet (Norsk 

Glassgjenvinning AS) rapporterer likevel frivillig til myndighetene på lik linje med de øvrige 

returselskapene innenfor emballasje. 

Figur 6.14 Oversikt innsamlet generert og gjenvunnet mengde glassemballasje i perioden 1999- 

2007 

tonn 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

0 

Kilde: Norsk Glassgjenvinning AS 

Generert og gjenvunnet - NGG 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 


100,0 % 

90,0 % 

80,0 % 

70,0 % 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 




7 SÆRSKILTE TEMAER 

Gjennom kartleggingsarbeidet har vi gjort enkelte observasjoner som det ikke har vært naturlig å 

beskrive i sammenheng med hovedtemaene i foranstående kapitler. Vi synes likevel disse 

observasjoner kan være nyttige for Miljøverndepartementets videre vurdering av bransjeordningene. 

7.1 Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter 

7.1.1 Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter 

Tabell 7.1 gir er en samlet oversikt over produsentansvarsordningene med dato for gjeldende 

bransjeavtale og årstall for innføring av aktuelle forskrifter. Årstall for tidligere versjoner av 

avtalene og forskriftene er også angitt i tabellen. 

Tabell 7.1: Oversikt over datoer og årstall for avtaler og forskrifter innen de ulike 

produsentansvarsordningene (i 2004 ble alle forskrifter samlet i ny avfallsforskrift) 

Avfallstype 

Produsentansvarsordninger kun med 

bransjeavtale (bransjeordninger) 

Dato avtale (tidligere versjoner) Årstall forskrift (årstall 

endring) 

Plastemballasje og EPS, 21.03.2003 (14.09.1995) - 

Emballasjekartong 21.03.2003 (14.09.1995) - 

Drikkekartong 21.03.2003 (21.06.1994) - 

Brunt papir 21.03.2003 (05.05.1994, 14.09.1995) (1994, senere opphevet) 

Metallemballasje 

Produsentansvarsordninger med 

både bransjeavtale og forskrift 

21.03.2003 (14.09.1995) - 

Blybatterier 22.12.1993 1990 (endret 1994) 

Andre batterier 14.04.2000 1990 (endret 1994) 

Dekk 10.05.1995 1994 (endret 2001) 

Elektriske og elektroniske 

produkter (EE) 

16.03.1998 1998 (endret 2005) 

PCB-holdige isolerglassvinduer. 30.04.2002 2004 


forskrift 

Kasserte kjøretøy - 2002 

Drikkevare-emballasje - 1993 

Frivillig produsentansvarsordninger 

(uten avtale eller forskrift) 

Glassemballasje - - 

7.1.2 Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje 

Tabell 7.1 viser at ordningene for emballasje har vært håndtert samtidig og samlet, både ved 

opprinnelig inngåelse i 1995 og ved revisjonen av avtalen i 2003. Selv om gjenvinningsmålsetningene 

er forskjellige i avtalene, så er utformingen/disposisjonen i avtalene utformet etter 

samme mal. Dette betyr at de har lik ordlyd og kapittelinndeling for de delene som ikke er 

spesifikk for den enkelte ordning. Begrunnelsen for denne likebehandlingen har etter vår 

informasjon bl. a. vært å sikre mest mulig like rammebetingelser for de ulike emballasjetypene. 




7.1.3 Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift 

Som det fremgår av tabell 7.1, har ordningene med både bransjeavtale og forskrift kommet i 

stand på ulike tidspunkter i hele perioden mellom 1990 og frem til de siste endringene i 2005. De 

ulike tidspunktene for inngåelse av avtalene kombinert med andre opplysninger fra kartleggingen, 

underbygger at disse ordningene i stor grad har utviklet seg individuelt. Dette skyldes spesifikke 

behov og ulike rammebetingelser for hver avfallstype/bransje, men også varierende prioriteringer 

fra myndighetene og i de ulike bransjer over tid. Utviklingen av disse ordningene har i mindre 

grad skjedd gjennom et systematisk arbeid for å utvikle ordninger med like rammebetingelser. 

Det er i ett intervju påpekt at manglende samsvar mellom krav i forskrift og krav i bransjeavtale 

kan være problematisk. 

7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen 

Kartleggingen har fremhevet noen typiske faktorer som har påvirket utviklingen av ordningene 

utover de direkte forpliktelsene i avtalene eller som følger av disse. Eksempler på årsaker som er 

angitt å ha påvirket utviklingen innenfor de ulike ordningene er gitt i tabell 7.2. 

Tabell 7.2: Eksempler på faktorer som har påvirket ordningene 

Avfallstype Eksempler på faktorer som har påvirket utviklingen innenfor de ulike 

ordningene 


bransjeavtale (bransjeordninger) 

Plastemballasje Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav 

Emballasjekartong Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav 

Drikkekartong Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav 

Brunt papir Etterspørsel, materialverdi, produsentansvar 

Metallemballasje Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, felles innsamling med 

glassemballasje 

Produsentansvarsordninger med 

både bransjeavtale og forskrift 

Blybatterier Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, innsamling av farlige stoffer, 

forskrift 

Andre batterier Innsamling og utfasing av farlige stoffer, forskrift 

Dekk Alternative avsetningsmuligheter (travbane, støyvoll o.l.), unngå forsøpling, 

Elektriske og elektroniske produkter 

(EE) 

forskrift 

Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, innsamling av farlige stoffer, 

sammensatte produkter, økt forbruk og økte mengder avfall, avtaler med 

underleverandører, konkurranse mellom de ulike returselskapene, forskrift 

PCB-holdige isolerglassvinduer. Utfasing av farlige stoffer i produkter, forskriften, innsamlingsløsning, 

tilgjengelighet 


forskrift 

Kasserte kjøretøy Økt ansvarliggjøring av produsenter/importører, etterspørsel, verdi råvare, 

avsetningsmuligheter, kontraktørenes løsninger, materialknapphet, forskrift 

Drikkevare-emballasje Forskrift 

Frivillig produsentansvarsordninger 

(uten avtale eller forskrift) 

Glassemballasje Innsamling av glass var tidlig/først ute, godt/best kjente ordning for innsamling 

(iglo), 

Kilde: Intervjuer og andre opplysninger fra returselskaper og forurensningsmyndigheter, våren 2008 

Som tabell 7.2 viser, er eksterne forhold og rammevilkår nevnt av flere aktører . Blant annet er 

miljø- og klimafokusering i samfunnet fremført som viktige faktorer sammen med råvareverdier, 

faktiske avsetningsmuligheter og juridiske forhold/regelverk. 




7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk 

Det er store forskjeller mellom de ulike produsentansvarsordningene og hva som er grunnlaget 

for ordningene. Eksempler på slike forskjeller er følgende: 

- innsamlet materiale har svært forskjellig verdi som returbasert råvare 

- utvikling i råvarepriser varierer (som eksempel har stålprisene økt sterkt) 

- innsamlingskostnadene varierer betydelig, samt hvor mye innsamlingen støttes 

økonomisk fra material-/returselskapenes side (som eksempel drikkekartong i forhold til 

bølgepapp) 

- forskjell i hva som er viktigste opprinnelsessted for avfall (som eksempel drikkevareemballasje 

i husholdningene sammenlignet med PCB-holdige isolerglassruter i 

byggenæringen) 

- store variasjoner i mengde(som eksempel 200 tonn Ni-Cd batterier sammenlignet med 

230.000 tonn brun fiber) 

Variasjonen i generert mengde av ulike emballasjetyper er vist i figur 7.1. . 

Figur 7.1 Utvikling i generert mengde emballasje i perioden 1999-2007 

tonn 

300 000 

250 000 

200 000 

150 000 

100 000 

50 000 

0 

Generert mengde - emballasje samlet 

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

RESY NMG NGG DK EK Plast EPS 

Da produsentansvarsordningene er svært ulike, kan det være vanskelig å foreta en direkte 

sammenligning av de forskjellige ordninger basert på parametre som 

- antall ansatte 

- total ressursbruk 

- kostnad pr. tonn innsamlet vare 

- vederlagsstørrelse 

Tabell 7.3 gir som eksempel en oversikt over vederlagssatser innen emballasjekjedene. 




Tabell 7.3 Vederlagssatser emballasje 

Vederlag 

ikke avgiftsbelagt 

Vederlag 

avgiftsbelagt 

Glassemballasje 5,8 - 17,8 øre/stk 9 - 27 ør/stk 

Metallemballasje 5 - 235 ør/stk 

Plastemballasje 120 øre/kg 

Brun fiber 9 øre/kg 

Drikkekartong 2,9 øre/stk 

Kartongemballasje 51 øre/kg 

EPS 170 øre/kg 

Plastbærepose 1,2 - 1,8 øre/stk 

Farlig avfallsemballasje (FA-emballasje) 140 øre/kg 

Det fremheves at lav vederlagssats ikke nødvendigvis medfører lavere innsamling og gjenvinning 

enn høy vederlagssats. 

7.4 Gratispassasjerer 

Et gjennomgående problem for flere av produsentansvarsordningene synes å være at de også er 

med å bekoster innsamlingen og sluttbehandlingen av avfall fra produsenter/importører som ikke 

er deltakere i noe bransjesamarbeid eller returselskaper. Disse aktørene benevnes gjerne som 

”gratispassasjerer”. Omfanget av gratispassasjerer varierer mellom de ulike ordningene. 

Gjennom kartleggingen er det angitt flere faktorer som kan bidra til å øke antallet 

gratispassasjerer: 

- avfall/materialer med negativ verdi 

- mange ulike typer produkter og sammensatte produkter 

- innhold av farlige stoffer 

- mange produsenter/importører 

- produkter med liten andel bransjeorganisering 

- ordninger med kun bransjeavtale uten forskriftsfestete plikter overfor produsenter og 

importører 

Samtidig er følgende faktorer vurdert å kunne redusere antallet gratispassasjerer: 

- avfall/materialer med positiv verdi (f. eks. metaller, brun fiber, bly i blybatterier) 

- få eller ingen farlige stoffer 

- få produsenter/importører 

- stor andel bransjeorganisering og sterke bransjeorganisasjoner 

- samarbeid mellom ulike aktører som håndterer avfall (produsenter/importører, 

varehandelen, avfallsbesittere, kommuner/interkommunale selskaper, transportører, 

mottaksanlegg og sluttbehandlingsanlegg) 

- gode avsetningsmuligheter 

- ordninger basert på styringseffektive avgifter til staten (likevel ikke ønsket av næringslivet) 

- ordninger med klare forskriftsfestete krav til produsenter og importører 

En gjennomgående trend er at problemet med gratispassasjerer ofte er størst i oppstartsfasen av 

ordningene. 




7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling 

Kommunene og de interkommunale selskapene er av flere returselskaper trukket frem som 

viktige aktør i forhold til mange av produsentansvarsordningene. Dette gjelder spesielt i forhold til 

avfallstyper som i stor grad oppstår i husholdningene, bl. a. drikkekartong, glass- og 

metallemballasje, portable batterier og EE-avfall (forbrukerelektronikk). For mange av disse 

avfallstypene er det viktig å sikre en best mulig sortering av avfallet, bl. a. for å unngå at avfallet 

disponeres som restavfall. 

Et annet område hvor kommunene tillegges betydning, er kommuner og interkommunale 

selskaper som eiere av bl. a. deponier, forbrenningsanlegg og anlegg for behandling av biologisk 

avfall. 

Inntrykket fra kartleggingen er at de fleste returselskapene anser at de har et ”greit” samarbeid 

med kommunene og de interkommunale selskapene, men at det finnes områder der det fortsatt 

er muligheter for å forbedre samarbeidet. Også i forhold til kommunene angir returselskapene at 

utfordringene normalt har vært størst i startfasen av de ulike ordningene. 

7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling 

Returandel og gjenvinningsresultater påvirkes betydelig av avsetningsmulighetene for 

returbaserte råvarer. Internasjonale markedspriser påvirker avfallsbransjen (f. eks. pris for 

metaller). Som eksempel har økte priser på stål har hatt stor betydning for bilvraksordningen, 

som nå er overtatt av bilbransjen. Dette innebærer at ordningen er godt hjulpet av 

markedskreftene. Annerledes vil situasjonen kunne bli dersom prisen på returbaserte råvarer 

faller. I en slik situasjon vil bransjeordningen måtte framstå som en beredskapsorganisasjon og 

bidra til at innsamlings- og gjenvinningsnivåer holdes oppe på målsetningenes nivå. 

Innenfor emballasjekjedene for fiberemballasje påvirkes ordningene av det etablerte 

innsamlingsapparatet i kommunene. Store internasjonalt baserte papirfabrikker synes å ha 

utviklet mottaksløsninger for mottak av store andeler blandet fiberemballasje (fleksibel løsning). I 

mange kommuner samles derfor emballasjekartong inn sammen med annen returfiber som 

aviser, ukeblader, reklamemateriell. I andre tilfeller, hvor kommuner/interkommunale selskaper 

har strengere leveringsspesifikasjoner å forholde seg til, samles emballasjefiber inn separat eller 

kanaliseres til restavfallet, gjerne til forbrenning med energiutnyttelse. 

For den største fraksjonen av emballasjefiber(brunt papir) er det etablert gode returlinjer tilbake til 

papirfabrikkene. 

Grønt Punkt Norge, som har ansvar for emballasjekartong og drikkekartong, har ønsket et 

samarbeid på tvers av fiberfraksjonene. Med de store mengdene samt høye retur- og 

gjenvinningstall for brunt fiber, ville en felles bransjeavtale for fiberemballasje redusere 

utfordringene for Emballasjekartong og Drikkekartong. Kartleggingen viser at det finnes ulike syn 

på hvorvidt det er fornuftig å samle all fiberemballasje i en felles fraksjon. Det er i denne 

sammenhengen også gitt uttrykk for at bransjeordningene ikke må hindre felles innsamlings- og 

gjenvinningsordninger med annet fiberavfall, jfr. dagens papirinnsamling i kommunene. 

Den planlagte utvidelsen av deponiforbudet i avfallsforskriften vil i betydelig grad påvirke de 

bransjeordningene som omfattes av begrepet nedbrytbart organisk materiale. Gjennomføring av 

utvidelsen i samsvar med foreliggende forslag, vil innebære at fiberemballasje (emballasjekartong, 

drikkekartong, brunt papir) ikke kan gå til deponering, men må materialgjenvinnes eller 

energiutnyttes. Uansett om noe av denne emballasjen ender i naturen og noe inngår i restavfall til 

deponier på grunn av f. eks. feilsortering, vil målsetningene for disse fraksjoner bli automatisk 

oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle i en overgangsfase etter innføring av det utvidete 

deponeringsforbudet, da det ikke er etablert tilstrekkelig alternativ kapasitet. 




7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner 

Kartleggingen har i hovedsak omfattet status for de ulike produsentansvarsordningene. Det er i 

liten grad fokusert på mulige utviklinger i tiden som kommer. Områder hvor kartleggingen har 

berørt fremtiden er i forbindelse med en vurdering av avtalens nytteverdi i tiden fremover og i 

forbindelse med vurderinger av strukturendringer mellom bransjene (se avsnittene 5.1 og 5.2). 

Enkelte returselskaper har oppgitt at de allerede kjenner til eller forventer at det også i tiden 

fremover vil skje en endring i hvordan de ulike returselskapene organiserer seg eller 

samarbeider. Detaljer om dette er ikke berørt i kartleggingen. 

7.8 Videre vurdering av produsentansvarsordningene 

Denne undersøkelsen omfatter ikke vurdering av de ulike produsentansvarsordningene, men er 

kun en kartlegging. Kartleggingen har likevel gitt noen momenter som kan være en del av en slik 

vurdering fra forurensningsmyndighetenes side: 

- Oppdatert vurdering av fastsatte mål ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. 

- Vurdering av returandel og geografisk dekning 

- Vurdering av fordelingen mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse 

- Avfallsfraksjonens betydning ut fra innhold av helse- og miljøskadelige elementer 

(eksempelvis glassemballasje kontra deler av EE-avfallet) 

- Ordninger hvor behovet for særskilt innsamling fases ut (eksempelvis PCB-holdige 

isolerglassvinduer 

- Mulighetene for økt materialfokus (som eksempel samles hoveddelen av 

emballasjekartong inn sammen med aviser, ukeblad, reklame) 

- Forholdet til andre offentlige virkemidler (som eksempel betydningen av utvidet 

deponiforbud for resultatoppnåelse innenfor fiberemballasje, betydningen av særavgiftene 

på drikkevareemballasje) 

- Internasjonalt fastsatte krav og målsetninger 




8 KILDER 

1. Den norske emballasjeforening http://prosjekt2.inbusiness.no/dne06/index.cfm?id=92005 

2. Grønt Punkt Norge AS http://www.grontpunkt.no/ 

3. Retursamarbeidet LOOP http://www.loop.no/ 

4. Norsk Glassgjenvinning as http://www.glassgjenvinning.no/ 

5. Norsk Metallgjenvinning as http://www.glassgjenvinning.no/ 

6. Norsk Resy as http://www.resy.no/ 

7. Batteriretur AS http://www.batteriretur.no/ 

8. Ruteretur AS, http://www.ruteretur.no/ 

9. Autoretur AS, http://www.autoretur.no 

10. Bilretur AS, http://www.bilretur.org/ 

11. Resirk, http://www.resirk.no/ 

12. Forskrift om klassifisering, merking, mv av farlige kjemikalier, 

http://lovdata.no/for/sf/md/md-20020716-1139.html 

13. Enhetsregisteret Brønnøysund, http://w2.brreg.no/enhet/sok/ 

14. Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning, Konkurransetilsynet 

juli 2004. 

15. Avgift på drikkevareemballasje, 

http://toll.no/upload/aarsrundskriv/2008Alkoholfrie_drikkevarer_v2.pdf 

16. Miljøverndepartementets budsjett for 2007, 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-1-2006-2007- 

/12.html?id=298469 


Vedlegg 1 

Miljøverndepartementets brev til bransjene/ordningene om kartleggingen

Vedlegg 2 

Tallgrunnlag måloppnåelse



Vedlegg 2 

Plast - ordinær 

År Generert 

(tonn) 

Gjenvunnet 

(tonn) 

% 

gjenvunnet 

Mynd. 

Krav 

Materialgj % Energi % Mynd krav 

materialgjenvinning 

1999 95 600 70 744 74,0 % 80,0 % 22,0 % 52,0 % 30,0 % 

2000 95 600 63 381 66,3 % 80,0 % 21,5 % 44,8 % 30,0 % 

2001 95 600 66 700 69,8 % 80,0 % 19,6 % 50,2 % 30,0 % 

2002 107 000 83 100 77,7 % 80,0 % 19,5 % 58,1 % 30,0 % 

2003 122 000 90 280 74,0 % 80,0 % 20,0 % 54,0 % 30,0 % 

2004 119 100 96 471 81,0 % 80,0 % 24,0 % 57,0 % 30,0 % 

2005 119 333 91 886 77,0 % 80,0 % 27,0 % 50,0 % 30,0 % 

2006 122 401 94 249 77,0 % 80,0 % 29,0 % 48,0 % 30,0 % 

2007 131 159 111 485 85,0 % 80,0 % 30,0 % 55,0 % 30,0 % 

Kilde GPN v /Reidar Leiro 

Mengder avledet av %-resultat 

Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000 

Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396 

Kilde 2002, TimBox-rapport 

EPS 

År Generert Gjenvunnet % Mynd. Krav Materialgj % Energi % 

(tonn) (tonn) gjenvunnet 

1999 2 900 502 17,3 % 60,0 % 10,7 % 6,6 % 

2000 3 000 710 23,7 % 60,0 % 16,7 % 7,0 % 

2001 3 000 1 400 46,7 % 60,0 % 40,0 % 6,7 % 

2002 4 800 1 450 30,2 % 60,0 % 29,2 % 1,0 % 

2003 4 800 3 700 77,1 % 60,0 % 37,5 % 39,6 % 

2004 4 800 3 300 68,8 % 60,0 % 33,3 % 35,4 % 

2005 4 950 3 245 65,6 % 60,0 % 30,5 % 35,1 % 

2006 5 035 3 978 79,0 % 60,0 % 32,0 % 47,0 % 

2007 5 236 4 079 77,9 % 60,0 % 33,5 % 44,4 % 

Kilde er Emballasjeretur, Årsrapport 2006 

Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396 

Kilde 1999, innrapportert til SFT 

Kilde 2002, TimBox-rapport 

side 1 av 6



Vedlegg 2 

Emballasjekartong 

År Generert 

(tonn) 

Gjenvunnet 

(tonn) 

Gjenvunnet 

% 

Mynd. krav 

gjenvinn. 

Materialgj 

% 

Energi % Myndighetskrav 

materialgj.v 

1999 23 800 13 328 56,0 % 60,0 % 43,0 % 13,0 % 50,0 % 

2000 26 688 15 508 58,1 % 60,0 % 48,7 % 9,4 % 50,0 % 

2001 29 178 18 081 62,0 % 60,0 % 49,1 % 12,9 % 50,0 % 

2002 28 824 20 172 70,0 % 60,0 % 51,2 % 18,8 % 50,0 % 

2003 30 780 21 238 69,0 % 60,0 % 50,0 % 19,0 % 50,0 % 

2004 32 676 22 808 69,8 % 60,0 % 49,9 % 19,9 % 50,0 % 

2005 36 629 25 311 69,1 % 60,0 % 43,7 % 25,4 % 50,0 % 

2006 38 101 27 585 72,4 % 60,0 % 44,6 % 27,8 % 50,0 % 

2007 39 133 30 015 76,7 % 60,0 % 50,6 % 26,1 % 50,0 % 


Mengder avledet av %-resultat 


Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006 

Drikkekartong 

År Generert Gjenvunnet % 

Mynd. Krav Materialgj Energi % 

(tonn) (tonn) gjenvunnet gjenvinning % 

1999 18 500 7 955 43,0 % 60,0 % 43,0 % 0,0 % 

2000 19 601 9 201 46,9 % 60,0 % 46,9 % 0,0 % 

2001 19 670 9 579 48,7 % 60,0 % 48,7 % 0,0 % 

2002 19 288 8 481 44,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 % 

2003 19 051 8 382 44,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 % 

2004 19 560 9 095 46,5 % 60,0 % 46,5 % 0,0 % 

2005 19 735 12 571 63,7 % 60,0 % 46,3 % 17,4 % 

2006 19 982 14 107 70,6 % 60,0 % 50,4 % 20,2 % 

2007 20 147 14 345 71,2 % 60,0 % 50,6 % 20,6 % 


Energiutnyttelse ikke medregnet før 2005 


Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006 




Vedlegg 2 

Brunt papir 

År Generert 

(tonn) 

Gjenvunnet 

(tonn) 

Gjenvunnet 

% 

Mynd. krav 

gjenvinn. 

Materialgj 

% 

Energi 

% 

Myndighetskrav 

materialgj.v 

1999 190000 158123 83 % 80,0 % 80 % 3 % 65 % 

2000 190000 169065 89 % 80,0 % 86 % 3 % 65 % 

2001 197030 177849 90 % 80,0 % 87 % 3 % 65 % 

2002 194737 177711 91 % 80,0 % 86 % 5 % 65 % 

2003 195352 180678 93 % 80,0 % 83 % 10 % 65 % 

2004 203901 191457 94 % 80,0 % 85 % 9 % 65 % 

2005 216614 206398 95 % 80,0 % 88 % 7 % 65 % 

2006 243402 235301 97 % 80,0 % 89 % 7 % 65 % 

2007 243878 233901 96 % 80,0 % 87 % 9 % 65 % 

Kilde: Norsk RESY 

Metallemballasje 

År Generert Gjenvunnet % gjenvunnet Mynd. Krav 

(tonn) (tonn) 

1999 10 027 2 245 22,4 % 60,0 % 

2000 10 011 5 109 51,0 % 60,0 % 

2001 10 092 5 621 55,7 % 60,0 % 

2002 9 734 5 884 60,4 % 60,0 % 

2003 10 000 6 300 63,0 % 60,0 % 

2004 10 210 6 201 60,7 % 60,0 % 

2005 10 196 6 049 59,3 % 60,0 % 

2006 9 923 6 548 66,0 % 60,0 % 

2007 10 780 7 013 65,1 % 60,0 % 

Innsamlet mengde er lik gjenvunnet mengde 

Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG) for norsk Metallgjenvinning (NMG) 




Vedlegg 2 

Blybatterier 

År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav 

innsamling 

tonn tonn tonn % % % 

2000 14780 14424 13790 97,6 95,6 95 

2001 15325 14623 15933 95,4 109,0 95 

2002 15260 14689 14846 96,3 101,1 95 

2003 16049 15880 16521 98,9 104,0 95 

2004 16159 15566 15425 96,3 99,1 95 

2005 16558 16352 16514 98,8 101,0 95 

2006 16448 15854 16057 96,4 101,3 95 

2007 17265 16766 17179 97,1 102,5 95 

Kilde: AS Batteriretur 

Nikkel-Cadmium batterier 

År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav 

innsamling 

kg kg kg % % % 

2000 89505 90715 68320 101,4 75,3 100 

2001 123572 116527 111121 94,3 95,4 100 

2002 98728 143168 103550 145,0 72,3 100 

2003 119639 132484 166621 110,7 125,8 100 

2004 78082 112951 119726 144,7 106,0 100 

2005 89109 168584 142879 189,2 84,8 100 

2006 86513 163574 177726 189,1 108,7 100 

2007 105228 206465 194612 196,2 94,3 100 

Kilde: Rebatt AS 

Norsk Dekkretur AS 

År Generert Innsamlet** Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav 

NDR* 

innsamling 

tonn tonn tonn % % % 

2001 26382 30459 21463 115,5 70,5 100 

2002 29197 31828 16741 109,0 52,6 100 

2003 30180 35828 53738 118,7 150,0 100 

2004 37304 38692 40526 103,7 104,7 100 

2005 36512 39992 45891 109,5 114,8 100 

2006 35821 39641 41328 110,7 104,3 100 

2007 37841 45502 46268 120,2 101,7 100 

Kilde: Norsk Dekkretur AS 

* Andel Norsk Dekkretur (86 % i 2007) 

** Korrigert for avfall og vann (4,6 % i 2007) 




Vedlegg 2 

Elretur AS 

År Generert 

(tonn) 

Innsamlet 

(tonn) 

Gjenvunnet 

(tonn) 

Innsamlingsgrad 

% 

Gjenvunnet 

% 

Materialgjenvinning 

% 

Energigjenvinning 

% 


innsamling 

% 

2000 26376 20 573 78 % 73 % 5 % 80 % 

2001 32446 25 771 82 % 74 % 8 % 80 % 

2002 35787 29 913 83 % 77 % 6 % 80 % 

2003 48 204 49037 43 479 102 % 89 % 82 % 7 % 80 % 

2004 55875 47 397 86 % 75 % 10 % 80 % 

2005 61729 52 966 86 % 74 % 11 % 

2006 68277 57 379 84 % 78 % 6 % 

2007 75995 64 840 85 % 77 % 8 % 

Kilde: Elretur AS 

I årene 2002 og 2003 er data fra Elektronikkretur og Hvitevareretur slått sammen (angitt separat i årlige miljørapporter) 

Elektronikkretur og Hvitevareretur ble slått sammen i 2005 

Generert mengde i 2003 er avledet fra oppgitte innsamlingsgrader beregnet ut i fra medlemsbedriftenes markedsandel 

Gjenvunnet mengde i 2002 og 2003 er avledet fra angitte %-tall i årlige miljørapporter 

Ny forskrift i 2006 fastsatte krav til innsamling iht varetilførsel i geografiske område 

Renas AS 

År Generert 

(tonn) 

Gjenvunnet 

(tonn) 

Materialgjenv. 

% 

Energi 

gjenv 

% 

Innsamlet 

Innsamlingsgrad 

% 


innsamling 

(%) 

Gjenvunnet 

% 

1999 68 927 3 801 96,3 % 3947 5,7 % 80,0 % 5,5 % 

2000 68 927 16 150 95,0 % 17000 24,7 % 80,0 % 23,4 % 

2001 68 927 26 220 89,0 % 4,0 % 28194 40,9 % 80,0 % 38,0 % 

2002 68 927 32 319 87,0 % 3,0 % 35910 52,1 % 80,0 % 46,9 % 

2003 68 927 40 443 84,5 % 3,5 % 45958 66,7 % 80,0 % 58,7 % 

2004 54 000 45 290 90,0 % 2,0 % 49228 91,2 % 80,0 % 83,9 % 

2005 54 000 45 612 89,0 % 2,0 % 50123 92,8 % 80,0 % 84,5 % 

2006 54 000 49 301 97,0 % 2,0 % 49799 92,2 % 91,3 % 

2007 54 000 49 081 91,5 % 3,2 % 51828 96,0 % 90,9 % 

Genererte mengder er beregnet ut fra varetilførsel og produktlevetid. 

1999 var et halvt år, derfor oppgir RENAS dobbelt innsamlingsgrad 

Gjenvunnet mengde er avledet av oppgitte %-tall 

Kilde RENAS 




Vedlegg 2 

Glassemballasje(avgiftsbelagt) 

Generert Gjenvunnet % gjenvunnet ”Krav” Avgiftsfritak 

(tonn) (tonn) 

1999 47 794 34 401 72,0 % 60,0 % 95,0 % 

2000 46 372 39 865 86,0 % 60,0 % 95,0 % 

2001 50 761 44 244 87,2 % 60,0 % 95,0 % 

2002 53 987 47 059 87,2 % 60,0 % 95,0 % 

2003 55 000 48 000 87,3 % 60,0 % 95,0 % 

2004 55 866 51 157 91,6 % 60,0 % 95,0 % 

2005 58 840 52 422 89,1 % 60,0 % 95,0 % 

2006 58 906 53 087 90,1 % 60,0 % 95,0 % 

2007 62 776 55 919 89,1 % 60,0 % 95,0 % 

Innsamlet = gjenvunnet 

Har ikke myndighetskrav 

Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG) 


Vedlegg 3 

Intervjuguider

NOTAT 

Til: 

Kopi til: 

Fra : KjH 

Dato: 15. februar 2008 

Prosjekt: 07473 – Kartlegging produsentansvarsordningene 

Emne: Intervjuguide bransjene 

Intervjuguide ”bransjer” 

1. Introduksjon til intervju 

a) Kort presentasjon av intervjuer 

b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som intervjuet 

er en del av, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som kan 

forbedres eller effektiviseres. NB: MD har registrert ”bekymringsmeldinger” fra 

enkelte av deltakerne, så det er viktig at det kommer tydelig frem at vårt arbeid 

kun omfatter sammenstilling erfaringer av nåværende system mv., og at vi IKKE 

skal foreslå endringer. MD har heller ingen planer om endringer, dvs. MD ønsker 

kun en oversikt over dagens ordninger. 

c) (Om problemstillingen kommer: Opplysningene som fremkommer vil ikke knyttes til 

navn). 

2. Bakgrunnsdata 

a) Informantens navn og stilling, arbeidsoppgaver, formell bakgrunn og erfaring 

b) Informantens kontaktflate med MD – SFT- Andre (f. eks. Norsk Industri, 

Emballasjeforeningen, LOOP, Konkurransetilsynet mv.) 

3. Organisasjon og administrativ virksomhet 

a) Hvor mange årsverk er knyttet til administrasjon, oppfølging, drift av ordningen? 

b) Hvor stort er årlig budsjett for 

i. administrativ drift 

ii. innsamling og gjenvinning 

iii. informasjon 

c) Hvem er målgruppe(r) for deres virksomhet? (kommuner/husholdninger, industri/næring) 

d) Hvordan er mengdefordelingen mellom målgruppene fra forrige spørsmål? 

e) Hvem rapporterer til dere? 

f) Ser dere mulighet for å utvide med nye målgrupper? (om relevant) 

g) Hvilke oppgaver har ditt selskap? (kryss av) 

i. informasjon/holdningsskapende arbeid 

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc 


NOTAT 

ii. støtte innsamling/transport 

iii. støtte til gjenvinningsvirksomhet 

iv. gjenvinningsvirksomhet 

v. datainnsamling og rapportering til myndighetene 

vi. myndighetskontakt 

h) I hvilken grad benytter dere aktører utenfor egen organisasjon til 

informasjonsvirksomhet? 

i) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om virksomheten? (kryss 

av for etterfølgende eksempler) 

i. hjemmesider egen virksomhet 

ii. andres hjemmesider 

iii. annonser fagtidsskrift 

iv. avisartikler 

v. foredrag seminarer/kurs/konferanser 

vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser 

vii. TV/radio 

j) Hvilke informasjonskanaler benytter dere hyppigst? 

4. Dagens avtale (korrigeres noe for de uten avtale med MD) 

a) I hvilken grad vurderer du dagens avtale/forskrift (tilpasses) til å være et hensiktsmessig 

virkemiddel for å nå myndighetenes fastsatte mål? 

i. Hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR! 

b) Hvilke forhold utenfor din virksomhet er viktigst for deres måloppnåelse? (om nødvendig 

gis følgende eksempler: evt. forskrift, sluttbehandlingsavgiften, innsamlingsløsninger 

(husholdninger/næring) etterspørsel etter returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet) 

c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike 

avtaler som din bransje har med myndighetene, og i såfall hvilke? (om nødvendig gis 

følgende eksempler: forskriftsregulering, deponiforbud, etterspørsel etter returbaserte råvarer, 

annet) 

5. Innsamlingsforpliktelser 

a) Hvordan måler dere i forhold til innsamlingsforpliktelsene (kilder, datagrunnlag etc.)? 

(kryss av): 

i. generert mengde 

ii. innsamlet mengde 

iii. materialgjenvunnet mengde 

iv. energiutnyttet mengde 

v. annet (spesifiser) 

b) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet? 

c) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene)? 



NOTAT 

d) Hva skal til for å øke returgraden? 

e) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for oppnå økt returgrad? 

f) Hva kan din organisasjon legge til rette for å øke returgraden? 

6. Vurdering av avtalens/ordningens nytteverdi 

a) Hvordan vurderer du nytten av avtalen for bransjen som verktøy i tiden fremover? 

b) I hvilken grad vurderer du at nytten av ordningen forsvarer kostnadene for drift av 

ordningen? 

c) I hvilken grad vurderer du at innsamlingsmålet/gjenvinningsmålet (materialgjenvinning/energiutnyttelse) 

representerer et uttrykk for et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? 

7. Samarbeid med myndighetene 

a) Hvordan opplever dere samarbeidet med myndighetene (SFT/MD)? (konstruktivt, nyttig 

mv.) 

b) Har dere opplevd sanksjoner fra myndighetenes side? 

i. Hvis ja: når og hvilke? 

d) Ser dere et behov for å endre dagens rapporteringsform, og i såfall, hvilke endringer 

bør gjøres? 

e) Har dere forslag til nye måter å rapportere måloppnåelse på? 

8. Samarbeid med andre ”bransjer” 

a) Samarbeider der med andre aktører som har bransjeavtale? 

b) Hvis ja, hvordan og i hvilken grad 

i. samarbeider dere? 

ii. har dere felles informasjonsinnsats/-fremstøt? (eksempelvis LOOP, Grønt 

Punkt Norge, andre (spesifiseres)) 

f) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom bransjene? 

g) Kun for emballasje: I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer du at dagens struktur 

når det gjelder bransjeavtaler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike 

emballasjetyper? 



NOTAT 

Til: 

Kopi til: 

Fra : Kjetil Hansen 

Dato: 15. februar 2008 

Prosjekt: 07473 – Kartlegging produsentansvarsordningene 

Emne: Intervjuguide SFT/MD 

Intervjuguide SFT/MD 

1. Introduksjon til intervju 

a) Kort presentasjon av intervjuer 

b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som 

intervjuet er en del av, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som 

kan forbedres eller effektiviseres. I utgangspunktet kun en kartleggeing av dagens 

ordninger (dvs. vi vil ikke foreslå endringer). 

2. Bakgrunnsdata 

a) Informantens navn og stilling, arbeidsoppgaver, formell bakgrunn og erfaring 

b) Informantens kontaktflate med bransjene - MD – SFT- Andre (tilpasses) 

3. Organisasjon og administrativ virksomhet 

a) Hvor mange årsverk i SFT/MD (tilpasses) benyttes til oppfølging av 

produsentansvarsordningene? 

b) Kjenner du til hvilke beløp det budsjetteres med hvert år til oppfølging? 

c) I hvilken grad er rapporteringen innen de ulike ordningene harmonisert? 

d) I hvilken grad anser du at dagens rapporteringsform hensiktsmessig for dere? 

e) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om resultatet av 

produsentansvarsordningene? (om nødvendig gis følgende eksempler:) 

i. nyhetssaker 

ii. hjemmesider 

iii. direkte tilbakemelding til returselskapene 

iv. fylkesmennenes miljøvernavdelinger 

v. LOOP 

vi. annet (spesifiseres) 

f) Dersom du ser muligheter til forbedret rapportering, hvordan kan dagens 

rapportering endres? 

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc 


NOTAT 

4. Dagens avtale (korrigeres noe for de uten avtale med MD) 

a) I hvilken grad vurderer du dagens avtaler til å være et hensiktsmessig virkemiddel 

for å oppnå myndighetenes fastsatte mål? (innsamlingsforpliktelsene for de ulike 

bransjer) 

i. hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR! 

b) I hvilken grad ser du for deg at andre forhold enn de konkrete avtalene med MD 

bidrar til dagens returgrad? ? (om nødvendig gis følgende eksempler: evt. forskrift, 

sluttbehandlingsavgiften, innsamlingsløsninger (husholdninger/næring) etterspørsel etter 

returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet) 

c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike 

avtaler som næringslivet har med myndighetene, og i såfall hvilke? 

5. Innsamlingsforpliktelser 

a) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet i bransjenes rapportering? 

b) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene) for 

ulike avtaler, og i såfall hvilke?? 

c) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for å oppnå økt returgrad? 

6. Vurdering av avtalens nytteverdi 

a) Hvordan vurderer du nytten av avtalene i et historisk perspektiv og som verktøy i 

tiden fremover? 

b) I hvilken grad vurderer du at nytten av ordningen forsvarer kostnadene for drift av 

ordningen? 

c) Hvordan er målene satt og reflekterer de et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? 

7. Samarbeid med bransjene 

a) Hvordan opplever dere samarbeidet med de ulike aktørene i produsentansvarsordningene? 

(konstruktivt, nyttig mv.) 

b) Har dere noen gang benyttet sanksjoner mot bransjer eller enkeltaktører fra 

myndighetenes side? 

i. Hvis ja: når og hvilke? 

c) I hvilken grad vurderer dere dagens rapporteringsform som hensiktsmessig? 

8. Samarbeid mellom ”bransjene” 

a) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom 

bransjene? 

b) I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer SFT/MD at dagens struktur når det 

gjelder bransjeavtaler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike 

emballasjetyper? 

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc

Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?