Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

Miljøverndepartementet
Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as
Rapportering
Flertallet av bransjene anser ikke at det er behov for å endre dagens rapporteringsform. Unntaket
fra dette er innenfor emballasjesektoren, der det til en viss grad er uttalt at rapporteringsskjemaene
og fremgangsmåten kan endres bl. a. for å sikre likebehandling og for å
forenkle/forbedre rutinene. Behovet for endringer er først og fremst knyttet behovet for utvikling
av felles eller ensartet begrepsbruk og definisjoner.
Andre myndigheter
Kommunene er for mange av ordningene en viktig deltaker og samarbeidspartner for de ulike
bransjene. Forholdet til kommunene har ikke vært tatt opp direkte med returselskapene gjennom
kartleggingen, men temaet er kort omtalt nedenfor som et særskilt tema.
Utover dette er Konkurransetilsynet nevnt som en annen offentlig myndighet som har vurdert
enkelte av ordningene. Detaljer omkring denne kontakten har ikke vært en del av denne
kartleggingen.
5.1.6 Samarbeid med andre bransjer
Kartleggingen viser at samarbeid mellom ulike returselskaper først og fremst skjer mellom
selskaper med avfallstyper som er relativt like (spesielt innenfor emballasje) eller avfallstyper som
naturlig hører sammen (blybatterier, kasserte biler, EE-avfall o.l.). For plastemballasje,
emballasjekartong og drikkekartong er samarbeidet formalisert ved at Grønt punkt Norge drifter
returordningene. For de øvrige ordningene er samarbeidet mer sporadisk og mer ”ad-hoc” preget.
Flere aktører angir at de har et samarbeid med andre ordninger, f. eks. ved felles informasjonsinnsats/-kampanjer
gjennom organisasjoner som LOOP, Grønt Punkt Norge, Norsk forening for
farlig avfall (NFFA), Avfall Norge, Den Norske Emballasjeforening (DNE) og Næringslivets
emballasjeoptimeringskomite (NOK). Samarbeidet med disse organisasjonene foregår også
direkte mot den enkelte ordningen.
For enkelte aktører er det også uttalt at de ikke ønsker noe samarbeid med andre aktører, fordi
dette svekker den ønskelige konkurransen mellom selskaper som opererer innenfor samme
avfallstype/marked. Flere aktører innenfor EE-avfallssystemet er eksempler på dette.
5.2 Informasjon fra intervjuer av SFT og MD
5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet
Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen
Planlagte antall årsverk benyttet på oppfølging av alle produsentansvarsordningene i Statens
forurensningstilsyn (SFT) i 2008 er i underkant av 1,5 årsverk. SFT opplyser at ressursbruken for
oppfølging av ordningene har vært betydelig høyere i tidligere år. Årsaker til dette er bl. a.
implementering av nye forskrifter (EE-avfall), omlegging av systemet for kasserte kjøretøy,
klagesaker innen bl. a. drikkevarer samt oppfølging og tilsyn innenfor prioriterte ordninger med
farlige stoffer (bl. a. PCB-holdige isolerglassruter).
I Miljøverndepartementet (MD) er det opplyst at det anvendes ca. 0,5 årsverk hvert år til
oppfølging av de samme ordningene.
Dette betyr at forurensningsmyndighetene nå normalt bruker til sammen ca. 2 årsverk på løpende
oppfølging av produsentansvarsordningene. I tillegg til dette kommer mer periodevis ressursbruk
i forbindelse med annen oppfølging som forskriftsarbeid, tilsyn, informasjon, EU-arbeid,
internasjonalt arbeid o.l.
Side 33 av 55