Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

Miljøverndepartementet
Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as
7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling
Kommunene og de interkommunale selskapene er av flere returselskaper trukket frem som
viktige aktør i forhold til mange av produsentansvarsordningene. Dette gjelder spesielt i forhold til
avfallstyper som i stor grad oppstår i husholdningene, bl. a. drikkekartong, glass- og
metallemballasje, portable batterier og EE-avfall (forbrukerelektronikk). For mange av disse
avfallstypene er det viktig å sikre en best mulig sortering av avfallet, bl. a. for å unngå at avfallet
disponeres som restavfall.
Et annet område hvor kommunene tillegges betydning, er kommuner og interkommunale
selskaper som eiere av bl. a. deponier, forbrenningsanlegg og anlegg for behandling av biologisk
avfall.
Inntrykket fra kartleggingen er at de fleste returselskapene anser at de har et ”greit” samarbeid
med kommunene og de interkommunale selskapene, men at det finnes områder der det fortsatt
er muligheter for å forbedre samarbeidet. Også i forhold til kommunene angir returselskapene at
utfordringene normalt har vært størst i startfasen av de ulike ordningene.
7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling
Returandel og gjenvinningsresultater påvirkes betydelig av avsetningsmulighetene for
returbaserte råvarer. Internasjonale markedspriser påvirker avfallsbransjen (f. eks. pris for
metaller). Som eksempel har økte priser på stål har hatt stor betydning for bilvraksordningen,
som nå er overtatt av bilbransjen. Dette innebærer at ordningen er godt hjulpet av
markedskreftene. Annerledes vil situasjonen kunne bli dersom prisen på returbaserte råvarer
faller. I en slik situasjon vil bransjeordningen måtte framstå som en beredskapsorganisasjon og
bidra til at innsamlings- og gjenvinningsnivåer holdes oppe på målsetningenes nivå.
Innenfor emballasjekjedene for fiberemballasje påvirkes ordningene av det etablerte
innsamlingsapparatet i kommunene. Store internasjonalt baserte papirfabrikker synes å ha
utviklet mottaksløsninger for mottak av store andeler blandet fiberemballasje (fleksibel løsning). I
mange kommuner samles derfor emballasjekartong inn sammen med annen returfiber som
aviser, ukeblader, reklamemateriell. I andre tilfeller, hvor kommuner/interkommunale selskaper
har strengere leveringsspesifikasjoner å forholde seg til, samles emballasjefiber inn separat eller
kanaliseres til restavfallet, gjerne til forbrenning med energiutnyttelse.
For den største fraksjonen av emballasjefiber(brunt papir) er det etablert gode returlinjer tilbake til
papirfabrikkene.
Grønt Punkt Norge, som har ansvar for emballasjekartong og drikkekartong, har ønsket et
samarbeid på tvers av fiberfraksjonene. Med de store mengdene samt høye retur- og
gjenvinningstall for brunt fiber, ville en felles bransjeavtale for fiberemballasje redusere
utfordringene for Emballasjekartong og Drikkekartong. Kartleggingen viser at det finnes ulike syn
på hvorvidt det er fornuftig å samle all fiberemballasje i en felles fraksjon. Det er i denne
sammenhengen også gitt uttrykk for at bransjeordningene ikke må hindre felles innsamlings- og
gjenvinningsordninger med annet fiberavfall, jfr. dagens papirinnsamling i kommunene.
Den planlagte utvidelsen av deponiforbudet i avfallsforskriften vil i betydelig grad påvirke de
bransjeordningene som omfattes av begrepet nedbrytbart organisk materiale. Gjennomføring av
utvidelsen i samsvar med foreliggende forslag, vil innebære at fiberemballasje (emballasjekartong,
drikkekartong, brunt papir) ikke kan gå til deponering, men må materialgjenvinnes eller
energiutnyttes. Uansett om noe av denne emballasjen ender i naturen og noe inngår i restavfall til
deponier på grunn av f. eks. feilsortering, vil målsetningene for disse fraksjoner bli automatisk
oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle i en overgangsfase etter innføring av det utvidete
deponeringsforbudet, da det ikke er etablert tilstrekkelig alternativ kapasitet.
Side 53 av 55