Ansvarlig utgiver - Hans Majestet Kongens Garde

Ansvarlig utgiver 

Odd Andreas Søbstad 

Presse- og informasjonsoffiser 

Joar Sæterdal Vik 

Grafiker 

Håkon Natanael Winje 

Redaksjon 

Sveinung Arnestad 

Stian Breivik 

Christine Henriksen 

Håkon Natanael Winje 

Ansvarlig NGF-sider 

Egil Nilsen 

Anders Bredesen 

Forsidefoto 

Sveinung Arnestad 

Bakside 

PIO-seksjonen 

Adresse 

HM Kongens Garde 

Gardisten 

Postboks 7 RØA 

0701 Oslo 

Redaksjonen avsluttet 

15. juni 2010 

Opplag 

3700 

Trykk 

KD Grafisk Produksjon AS 

www.kdgrafisk.no 

Gardisten deles ut til alle gardister 

i HMKG. I tillegg sendes den til 

Det Kongelige Slott, medlemmene 

i gardistforeningene, FST, Forsvars- 

departementet, Utenriksdepartementet, 

utenlandske forsvarsattachéer og 

ambassader i Oslo, velferdskontorer, 

bibliotek i større byer, samt en rekke 

skoler og større bedrifter. 

www.garden.no 

info@garden.no 

Gardister og Gardevenner! 

Vi har siden månedsskiftet mars/april lagt bak oss en tøff, men god tjenesteperiode. Blant 

annet en del tjeneste som HMKG er alene om i Norge. I tillegg til vaktoppdragene har det 

blitt gjennomført mye god utdanning i kompaniregi, sjefsinspeksjoner/materiellmønstringer, 

samt Soldataksjonen Ny takt – ny tone. Videre har vi hatt svært mye seremoniell virksomhet, 

der stort sett hele Garden har vært involvert. Dette har vært de tradisjonelle april/maimarkeringene, 

to statsbesøk, to tattooforestillinger, festspillåpning i Bergen, Gardens dag og 

H.M. Kongens inspeksjon. 

Under min avskjedstale til H.M. Kongen etter inspeksjonen, sa jeg blant annet følgende: 

”Dette er en høytidsdag for oss i Garden, men det er også en viktig milepæl med hensyn 

til at vi på denne dagen skal kunne vise Deres Majestet avdelingens potensiale. Bak det vi 

har vist ligger det mye hardt arbeid. Jeg ønsker derfor, i Deres Majestets nærvær, å benytte 

anledningen til å takke hele avdelingen for den innsats som er nedlagt for å løse avdelingens 

oppdrag og fremstå som en flott Garde. Det betyr mye for avdelingen at Deres Majestet 

opprettholder tradisjonen med å inspisere sin Garde. Det bidrar til å gjøre oss bedre.” 

Jeg hadde forventninger da jeg møtte ved avdelingen 14. august 2009. Mine forventninger 

har blitt møtt – med god margin. Jeg er svært stolt av avdelingen og av mine medarbeidere. 

Dere er en fantastisk gjeng, som står på dag og natt for at avdelingen skal klare å løse sine 

oppdrag med gardistisk presisjon. Enkelte ganger får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke 

klarer å gi dere bedre rammeforutsetninger. Dere skal imidlertid vite at jeg bruker mye tid og 

kraft på å tale Gardens sak i forskjellige fora. Ambisjonen er at jeg kan bidra til å skape gode 

rammevilkår som kan legge forholdene bedre til rette for dere og for avdelingen. 

I perioden frem mot sommerperioden har Kp .1 gått en del vakt, Kp. 2 og Kp. 5 har gjennomført 

Øvelse Ymer II, mens Kp. 4 dimitterer i begynnelsen av juli. Kp. 3 har gjennomført turne på 

Nord-Vestlandet og Midt-Norge, Kp. 6 har overført nok en kontingent med rekrutter og Kp. 

7 har uteksaminert et nytt årskull med sersjanter. 

Juli blir planmessig en litt roligere måned for store deler av Garden, før det begynner å ta seg 

opp igjen i august, med overføring av ny kontingent, ny gardeperiode og tilgang på en del 

nytt befal. For Kp. 3 blir sommeren annerledes, med deltakelse i Basel Tattoo i juli, avløst 

av støtte til Landsskytterstevne og den internasjonale reserveoffiserskongressen i Stavanger 

i august. 

Jeg takker alle for den innsatsen dere har lagt ned og de flotte resultatene dere har bidratt til 

å oppnå. Jeg er meget godt fornøyd og svært stolt av å være sjef for denne avdelingen. 

Avslutningsvis ønsker jeg alle en riktig god og velfortjent sommerferie, samtidig som jeg 

benytter anledningen til å ønske nye mannskaper og befal velkommen til HMKG. 

Nye utfordringer venter. Jeg ser frem til felles innsats i løsing av Gardens oppdrag! 

Søbstad 

Oberstløytnant 

Sjef HMKG

INNHOLD 

10 

04 Lillehammerreveljen 

05 Festspillene i Bergen 

06 Statsbesøk 

07 Vaktparade 

08 Soldataksjonen på Rockefeller 

09 Apriloppstillingen 

10 Windsor Castle Royal Tattoo 

12 Trygve Hegnar 

15 5. Gardekompani i Paris 

16 Norsk Militær Tattoo 

Kjære leser 

Endelig er sommeren her og endelig er aller 

ferskeste utgave av Gardisten i dine hender. 

Denne utgaven bærer et tydelig preg av årstiden 

vi rapporterer fra. Høytidsdagene har rett og 

slett stått i kø for gardister og gardevenner. 

Drilldebut for 3. Gardekompani under 

Lillehammerreveljen, 17. mai i hovedstaden, 

Gardens dag og størst av alle; HM Kongens 

inspeksjon er alle saker du kan lese om på de 

neste sidene. Gjennom bilder og tekst er så 

godt som all tjeneste i avdelingen dokumentert. 

Utstyrt med notatblokk, kamera og stor 

arbeidskapasitet, har Gardistens journalister 

og fotograf fartet land og strand rundt for 

å gi deg en best mulig opplevelse av hva du 

som gardist er en del av. Å være en del av noe 

større er nemlig kjernen i all vår virksomhet, 

både i HMKG, Hæren og Forsvaret. Følelsen 

av samhold gjennom å bidra i fellesskapet skal 

36 

18 17. mai 

19 Svømmeskolen 

20 H. M. Kongens inspeksjon 

21 Gardens dag 

22 Svømmeduellen 

26 Narko Sør 

27 Ny sosialsaksbehandler 

28 Fotoreportasje 

30 VUPIKT 

32 Skarpskytter 2 

oppleves bra. Samhold gir motivasjon, stolthet 

og kampvilje. Denne følelsen av fellesskap er 

noe vi ønsker å bidra til gjennom dette bladet. 

Av de faste sakene i bladet kan du i portrettet 

lese om tidligere gardist Trygve Hegnar. 

Gardisten tok en prat med den profilerte 

redaktøren og investoren, blant annet om hva 

han tenkte da han høsten 1962 fikk innkalling 

til HMKG. Du kan også finne ut hvordan det 

går dersom fire gardister utfordrer noen av 

landets beste jentesvømmere i militær idrett. 

En stor takk for sportslig innstilling og en sterk 

vinnervilje blant jentene fra Lambertseter 

Svømmeklubb. Neste gang du tar av fra Oslo 

lufthavn kan du tenke tilbake til artikkelen 

du snart leser, om hvordan tidligere gardist og 

nåværende flygeleder, Frank Arne Lyngtun, og 

hans kollegaer bidrar til at du og jeg kan være 

22 

20 

32 

33 Øvelse Edding 

34 Bildegalleri 

36 På vakt 

38 HTV taler 

39 Notiser 

40 Morosider 

42 Sivilforsvaret 

44 Uteliv 

46 Gamle bilder 

47 NGF 

trygge i luften. 

Frisk opp igjen følelsen av 17. mai i Oslo, 

opplev HM Kongens inspeksjon fra utsiden, 

les om en barnefamilies opplevelse av Gardens 

dag, og finn svar på hvorfor noen gardister 

paraderte på Champs-Elysées i Paris. Du bør 

enkelt og greit ta med deg denne utgaven, 

slenge deg ned på nærmeste plen, kaste skoene 

og nyte sommeren. 

Jeg ønsker også å rette en stor takk til en 

strålende redaksjon som er både kreative, 

initiativrike og faglig flinke. Jeg er selv stolt 

over å være en del av vårt fellesskap. 

Riktig god sommer til dere alle - og god lesing! 

Kaptein Joar Sæterdal Vik 

Presse- og informasjonsoffiser 

3 | GARDISTEN

4 | GARDISTEN 

–STØRRE 

enn 17. mai 

Tekst: Korporal Arnestad 

Foto: Korporal Arnestad & korporal Breivik 

Det formelig lyser entusiasme og 

spilleglede av de tre korpsmusikerne fra 

Øyer Skolekorps. Øystein Norlund, Sondre 

Bjercke Styve og Vebjørn Rakvaag er alle 

deltakere på Lillehammerreveljen 2010. 

Om i underkant av to timer skal de inn 

i rampelyset sammen med 460 andre 

deltakere på reveljen. 

- Vi skal spille sammen med Garden, det er 

kjempeartig! 

Det har gått syv år siden Lillehammerreveljen 

ble opprettet som et arrangement for lokale 

skolekorps i Opplands-området. I dag 

arrangeres det som et samarbeidsprosjekt 

mellom NMF Hedmark/Oppland, 

Lillehammer Guttemusikk Veterankorps, 

Olympiaparken Lillehammer og HMKG, og 

det er blitt en fast tradisjon at det er her 3. 

Gardekompani har urpremieren på årets 

Ola-drill. 

Før Gardens musikk-, signal- og drilltropp 

skulle slippe til for fullt, var det andre 

aktører som skulle imponere de rundt 2000 

publikummerne. Det var stor spennvidde og 

gjennomgående god kvalitet på numrene. 

Det startet med de fengende tonene 

fra Lismarka/Mesnali Brass, før Gjøvik 

skolekorps´ drilljenter entret OL-arenaen. 

Bergen og Oslo Caledonian Pipeband fylte 

deretter hallen med ekte skotsk stemning. 

Publikum visste å sette pris på den gode 

underholdningen, og høydepunktene 

stod enda i kø. Lillehammer Guttemusikk 

Veterankorps hadde fått oppgaven å gi 

publikum en god avslutning før pausen. 

De imponerte med sin humørfylte, men 

likefremt stramme fremføring. 

Etter pausen var tiden kommet for litt 

internasjonal underholdning. Royal Danish 

Naval Band kan best beskrives som en leken 

utgave av et drillkorps. Med god musikk 

og masse sjarm viste danskene at det ikke 

bare er det norske kongehuset som har et 

imponerende musikkorps. Likevel var det 

nok mange som ventet på 3. Gardekompanis 

fremførelse som var rett rundt hjørnet. 

Gardistene skuffet ikke denne gangen heller. 

Med masse snert og punch, struttet de av 

selvtillit etter Sydney-turen. 

Nytt av året er at alle skolekorps i regionen 

ble invitert til å delta på avslutningen av 

showet. Anført av Garden marsjerte tretten 

skolekorps inn på arenaen. Det ble en 

storslått og mektig avslutning på showet da 

alle deltakerne spilte ”Defilermarsj”, ”Norge 

i rødt, hvitt og blått” og ”Ja, vi elsker” under 

ledelse av major Nilsen.

SIDEN SIST 

Festspillene i Bergen 

Tekst: Korporal Breivik 


I en kjent sang heter det ”Niagarafossen, 

London og Paris, ka è det mot Bergen, Nordens 

paradis!” Nå har ikke årets 3. Gardekompani 

opptrådt verken ved Niagarafossen eller i 

Paris, men de har så visst spilt både i London 

og Sidney, likevel står Bergen svært høyt i kurs 

blant gardistene. 

- Det er jo helt fantastisk å spille her i 

verdens vakreste by, uttalte gardist Svartlie 

i musikktroppen like før de fremmøtte ved 

Bergenhus festning skulle få oppleve både 

musikk, drill og signal på sitt beste. 

- Festspillene i Bergen er jo en institusjon, og en 

svær greie her i byen, så jeg er ganske fornøyd 

med at vi får delta på åpningen, fortsetter han, 

før han legger til at det er synd at oppdraget i 

Bergen blir for kort til at de får oppleve byen, og 

ikke minst at det er alt for sjelden at Garden har 

oppdrag i Bergen. 

At Festspillene i Bergen er en institusjon ble 

tydeliggjort da portene ble åpnet og bergensere og 

tilreisende i alle aldre fylte området 

innenfor festningsmurene. 

For en gangs skyld 

skulle solen i 

Bergen glimre med sitt fravær, likevel var det ikke 

et mindre majestetisk skue i det signalkorpset i 

3. Gardekompani, plassert på festningsmuren, 

omgitt av blomstrende japanske kirsebærtrær 

spilte inn Hans Majestet Kongen. Kongen er 

Festspillene i Bergens høye beskytter, og det var 

dermed selvsagt hvem som skulle få æren av å 

åpne det 58. festspillet i Bergen. 

Etter det hele var sparket i gang, av det som 

skal ha vært verdens største leikaring, fikk 

publikum oppleve Bergen fra alle dens sider. 

Ikke bare på kulturfronten, med FRIKARdansere 

i løse luften, operamusikk, obligatorisk 

sang av nasjonalsangene Ja, vi elsker og Udsigter 

fra Ulriken, taler fra blant andre forsvarsminister 

Grete Faremo, og musikk fra Forsvarets 

Musikkorps Vestlandet. Variasjon var også 

stikkordet på værfronten, og publikum, gjester 

og artister fikk oppleve alt fra lettskyet, pent vær, 

via småregn, til haglstorm. 

Men da det var på tide for Garden å vise 

Vestlandets hovedstad hva de hadde å by på, var 

det ikke bare paradesko, belter, sølvknapper, 

instrumenter, bajonetter og steinharde blikk som 

skinte. Omtrent samtidig som signaltrommene i 

første rode entret området, sprakk skylaget som 

et par ferske spittsko, og solen skinte igjennom. 

Som alltid leverte gardistene, og det var aldri 

langt mellom ”wow”, ”åååh” eller spontan applaus 

fra det entusiastiske Bergenspublikummet under 

3. Gardekompanis musikk- og drilloppvisning. 

For å runde av den spektakulære åpningen ble 

det hele avsluttet med dagslysvarianten av en 

gammel kinesisk oppfinnelse. Lydverkeri skulle 

vise seg å være, akkurat som fyrverkeri, fargerikt 

og uventet. I tillegg til nærmest spontane utrop 

av strofer fra Ivar Medaas’ Dar kjem dampen fra 

skolebarn blandt publikum, stemte skipene som 

låg til havn i Bergen i. En eldre Toyota ble nyttet 

som slagverk, og det hele fløt sammen til noe 

overveldende, uventet og ganske symfonisk som 

steg opp blant byfjellene. Rett og slett 

lydverkeri.

SIDEN SIST 

Russarane kjem! 



Det er ikkje ofte høgtståande russarar kjem 

til Noreg. Enda sjeldnare kjem dei høgast 

ståande. Faktisk er det heile fjorten år sidan 

ein russisk president kom på offisielt besøk til 

Noreg. Men tidane er i endring, og forhaldet 

mellom Noreg og bjørnen i aust betrar seg 

stadig. 26. april skulle president Dimitrij 

Medvedev besøke landet. 

Det er vanleg at utanlandske statsleiarar på 

offisielle besøk i Noreg tas i mot med storstilt 

seremoni, og tallause stramme gardistar. Men 

president Medvedevs besøk overgjekk nok dei 

fleste tidlegare besøk. Presidenten og fyrstedama 

ble motteke på Gardermoen militære lufthamn 

av Hans Kongelege Høghet Kronprins Haakon, 

og utanriksministar Jonas Gahr Støre, før dei 

kjøyrde rett til Oslo sentrum for høgtideleg 

mottaking på Slottet. I eit imponerande fylgje av 

politifolk, sikkerheitsfolk og viktige menneskjer 

kjørde presidentens limousin opp Karl Johansgate 

og Slottsbakken der gardistar frå omtrent heile 

Garden sto stilt opp i honnør til ære for den 

viktige gjesten. Vel framme på Slottsplassen sto 

heile Æreskompaniet, 4. Gardekompani, nøye 

stilt opp og klar til inspeksjon. Medvedev tok 

seg god tid til å handhelse på russiske og norske 

frammøtte i alle aldrar. 

Etter å ha tatt ein nøye sjekk langs Gardens rekkar, 

helste Kongen Garden, og nasjonalsongane 

til begge land beli spelt. Så fylgde offisiell 

fotografering, uformell prat og utveksling av 

gåver inne på Slottet, og Garden fekk tid til å 

omgruppere og flytte på seg. 

6 | GARDISTEN 

Statsbesøk 

Litt seinare la presidenten ned krans på 

Nasjonalmonumentet på Akershus Festning, 

før han vitja Vestre Gravlund for å leggje ned 

krans, saman med Kongeparet og si kone, på 

minnesmerket for sovjetiske soldatar som kjempa 

og døyde i kampane om Noreg under 2. Verdskrig. 

Sjølv om slusane opna seg og slapp litt regn over 

hovudstaden hadde ein god gjeng nordmenn 

og russarar buande i Noreg samla seg for å sjå 

presidenten, og presidentfrua leggje ned blomar, 

til parade og honnør frå 2. og 3. Gardekompani. 

President Medvedev nytta også besøket i Oslo til 

å dele ut spesiallaga medaljar til veteranar som 

kjempa side om side med russarar for å jage ut 

tyskarar og andre nazistar frå Nord-Noreg i 1944, 

i tillegg til offisielle middagar, politiske samtalar 

og næringslivskonferanse med mellom anna 

statsminister Jens Stoltenberg. 

Men utover å være eit viktig besøk, og arena 

for ein viktig politisk avgjerde, var besøket 

også ein strålande anledning for Hans Majestet 

Kongens Garde å vise seg frå sin beste side. Med 

Æreskompani på Slottsplassen, og gardistar i 

full parade langs Karl Johan fekk heile Oslo, i 

tillegg til turistar, journalistar, tv-sjåarar og den 

russiske delegasjonen sjå styrken Garden besett. 

Med signalgardistar og paradestyrkar ved fleire 

viktige anledningar og hendingar i forbindelse 

med besøket, fekk alle sjå mangfaldet.

SIDEN SIST 

Vaktparade 

Brask og bram 

- opp og fram 


Foto: Gardist Henriksen 

Det syder i gaten. Gateselgere, turister, 

Oslo-borgere. Det er ikke mye plass til 

overs. Alle i dyp konsentrasjon om seg 

og sine oppgaver. Vindusshopping, isspising, 

tigging. Karl Johan er som alltid; 

livlig, men det er ikke en helt vanlig 

dag i Tigerstaden. I det fjerne kan man, 

hvis man virkelig konsentrerer seg, høre 

korpsmusikk. Det er ikke lett å legge merke 

til, musikken drukner i et salgsforsøk 

fra en =Oslo-selger, men jo da, det er musikk, 

og den kommer nærmere. 

Flere og flere bli revet ut av sine egne 

tanker. Det er ikke innbilling. Turistene 

undres. Hva er det som egentlig foregår? 

Noen er mer litt mer rutinert i ”gamet” og 

har begynt å ta oppstilling langs fortauskanten. 

De vet hva som kommer og ønsker 

best mulig utsikt til paraden som nærmer 

seg med 116 skritt i minuttet. 

Det er etter hvert blitt tradisjon at Hans 

Majestet Kongens Garde er med å prege 

bybildet på denne måten. Sommer etter 

sommer får både turister og fastboende 

gleden av å bli litt overrasket av vaktparader. 

Hovedavløsningen ved Det Kongelige 

Slott blir utvidet. I stedet for å dukke 

opp på Slottsplassen halv to, har den nye 

avløsningen, forsterket av et av Forsvarets 

musikkorps, hatt avmarsj fra Akershus 

Festning en liten halvtime tidligere. De 

er umulig å ikke legge merke til der de 

marsjerer gjennom hovedgaten med brask 

og bram. I et par minutter stopper mye av 

den vanlige summingen i gaten opp. Alles 

øyne er rettet mot de uniformerte, og det 

er ikke få som plutselig får en innskytelse 

om å følge Kongens menn opp mot Slottet, 

hvor enten en drilloppvisning eller konsert 

venter. Politikerne trenger ikke å se lenger 

enn kontorvinduet for å se betydningen av 

Forsvarets kultursatsning, både for turister 

og det norske folk. 

Har du enda ikke fått overvære en av Gardens 

mange vaktparader? Fortvil ikke! På 

www.garden.no kan du finne en komplett 

oversikt over årets parader. 

“ J’aime la force royale 

norvégienne 

- 

Imponert turist 

7 | GARDISTEN

SIDEN SIST 

Oh lord won’t you buy me a Mercedes Benz 

Tekst og foto: Korporal Breivik 

- Har du behandlet folk som folk i dag? 

Spørsmålet kommer fra Generalinspektør i 

Hæren, generalmajor Opedal, og stilles til 

et nesten fullsatt Rockefeller. Spørsmålet 

stammer fra Opedal sin tid i Garnisonen i Sør- 

Varanger (GSV) der de hadde problemer med 

språkbruk både blant mannskaper og mellom 

mannskaper og befal. Opedal valgte da å sette 

fokus på at alle skulle behandle hverandre 

som folk, og etter en tid gikk alle i garnisonen 

rundt og stilte hverandre det spørsmålet. Et 

spørsmål som akkurat nå er aktuelt som tema 

for Soldataksjonen, som ble avsluttet med 

stort arrangement på Rockefeller. 

Nedlatende tone, utskjelling, hudfletting og 

latterliggjøring skal ut av Forsvaret. Denne 

utgaven av Soldataksjonen skulle sette lys 

på språkbruk i Forsvaret, og det kollegiale 

forholdet mellom befal og menige. Det er nok 

nesten like mange eksempler på språkbruk som 

er på - eller over kanten som det er mennesker 

i forsvaret. Generalmajor Opedal mener mye av 

dette kommer utenfra, og kanskje ikke er så ille 

når det brukes utenfor Forsvaret. 

- Vi arver en språkbruk og en kodeks som vi tar 

med oss inn i Forsvaret. Ute i det sivile deler 

gjerne en gruppe den samme språkbruken, og 

da er det greit, men i forsvaret havner alle slags 

mennesker sammen, og den samme språkbruken 

virker da gjerne støtende på andre. 

Et annet viktig aspekt er holdinger mellom befal 

og vernepliktige, som årets aksjon har ønsket å 

gjøre mer preget av respekt. Det skal ikke være 

8 | GARDISTEN 

Soldataksjonen på Rockefeller 

antall vinkler eller stjerner som gir respekt, 

og bare det å avtjene førstegangstjenesten i 

Forsvaret skal gi de vernepliktige en viss respekt 

blant befal, mener Tillitsmannsordningen. 

- Vi skal ha respekt for hverandre, respekt 

for menneskeverdet, respekt for fienden vår, 

respekt for ulikhetene, om det gjelder kjønn, 

hudfarge eller religion, sier Opedal. 

For å sette et verdig punktum for årets aksjon 

ble Rockefeller midt i Oslo åpnet for alle med 

forsvarets ID-kort, og Tillitsmannsordningen 

ordnet med variert, og tydeligvis svært populær 

underholdning. 

Showet ble, som seg hør og bør i Forsvaret, 

åpnet av Hans Majestet Kongens Garde. Med 

både signaltropp og dobbeltkast fra drilltroppen 

høstet 3. Gardekompani stor jubel og mye god 

stemning blant de frammøtte. 

Kvelden ble styrt at tv-personlighet og standup 

komiker Jonna Støme. Støme, som selv har 

bakgrunn fra Sjøforsvaret, holdt stemningen 

og humøret oppe ved å påpeke særegenheter 

ved Forsvaret som publikum tydeligvis kjente 

til. Etter et lite humorinnslag fra Jonna, ble det 

taler fra både Generalinspektør i Hæren, og 

forsvarsminister Grete Faremo, som begeistret 

publikum med sin egen Janis Joplin-tolkning, 

for å understreke at hun ikke kom med penger 

til soldatene. Hun kom nok ikke til å skaffe dem 

noe Mercedes Benz. 

Etter det faglige, var det tid for musikk. 

Raperne Erik & Kriss løftet stemningen i 

publikum betraktelig både med musikken, og 

anekdoter om sin egen erfaring med forsvaret. 

Barndomsvennene ble nemlig innkalt til 

førstegangstjeneste i Garden samtidig. At det 

var gardister i lokalet var det liten tvil om. I det 

guttene på scenen nevnte Garden, brøt store 

deler av publikum ut i et dypt brøl. 

- Kult å ha med en kompis, da er det jo begrenset 

hvor kjipt det kan bli, hadde Erik tenkt, og stilt 

seg i køen for friske og raske soldatemner. Kriss 

derimot stilte seg i køen for legeundersøkelse, 

og før Erik visste hva som hadde skjedd fikk han 

sms fra Kriss som da satt på bussen tilbake til 

Oslo. 

Det hele ble avsluttet med en slagerparade 

fra velkjente Postgirobygget. Stemningen og 

allsangen, som allerede var i taket, nådde nye 

høyder da publikum innså at de kunne teksten 

på nesten hver eneste sang som dukket opp. 

Erfaringene fra årets Soldataksjon er nok ikke 

kartlagt eller evaluert enda. Erfaringene fra 

arrangementet på Rockefeller må derimot 

blant annet være at i en forsamling bestående 

av nesten bare soldater, er det bare å nevne 

en avdeling eller en forsvarsgren for å høste 

øyeblikkelig respons fra publikum.

SIDEN SIST 

Aprildagene 1940 

Avgjørende 

aprildager 


Når en rekrutt i Hans Majestet Kongens Garde 

nærmer seg slutten av rekruttperioden sin, 

føler vedkommende seg kanskje som en 

ekte soldat. Han har lært skyting, å overleve 

i felt, og ulike stridsteknikker. Men dersom 

det virkelig gjelder, og rekruttene blir kastet 

ut i strid, vil de da yte verdig motstand 

ovenfor godt trente og erfarne soldater? 

Det er nok vanskelig å forestille seg et slikt 

scenario. En gjennomsnittlig nyutdannet 

rekrutt har nok, alt tatt i betraktning, et 

ganske fjernt forhold til krig. I tillegg er det 

nok vanskelig for de aller fleste å se for seg 

hvordan man vil fungere med fiendtlig ild 

flygende over hodet. 

Like fullt ble dette realiteten for et kompani 

med rekrutter fra Hans Majestet Kongens 

Garde for bare 70 år siden. Rekruttene 

ble kastet ut i kamp for å hindre de tyske 

styrkene i å ta Kongen, Statsministeren og 

hans regjering til fange. 

En slik innsats fortjener å bli minnet. Derfor 

har Hans Majestet Kongens Garde gjort det 

til en tradisjon å stille opp hele bataljonen 

til årlig parade 21. april. Med taler, bønn og 

kransnedleggelse. Men dette er likevel ingen 

vanlig parade. I motsetning til de aller fleste 

andre parader gjennomføres apriloppstillingen 

i feltuniform, og med grunnutrustning og 

våpen. Dette for å minnes at Garden ikke bare 

er tinnsoldater til pynt foran Slottet. For å vise 

at bataljonen har sett strid, og at gardistene er 

soldater, og krigere. 

Denne harde realiteten som fant sted i april 

1940 førte til at Garden mistet åtte soldater. 

Disse mennene gav det ultimate for sin Konge, 

og sitt Fedreland. 

Uten disse tapre ungdommene er det vanskelig 

å si hvordan andre verdenskrig ville utspilt 

seg, men sikkert er det at innsatsen disse la 

ned for å hindre tyske styrker i å ta Kongen, 

Statsministeren og regjeringen til fange var 

betydelig for Norge og hvordan krigen i Norge 

utspilte seg. Gardesjefen poengterte dette i sin 

tale til oppstillingen, ved å sitere oberst Otto 

Ruge, og hans formaning til gardistene like før 

de gikk i strid. 

- Det er ikke sikkert dere forstår betydningen 

av den oppgaven dere nå går til. (…) Norges 

skjebne gjennom mange år vil avhenge av 

hvordan dere løser dette oppdraget. Lykke til. 

Og gardistene trådde til og gjorde jobben sin. 

De kjempet, og de hindret tyskerne å fange 

Kongen, regjeringen og Statsministeren. 

Hvordan et tilsvarende drama ville utviklet seg 

i dag er vanskelig å si. Men Gardens feltprest, 

løytnant Per Kristian Sætre, hadde i sin tale 

noen tanker om hva som fikk gardistene til å 

kjempe som de gjorde, som kanskje er akkurat 

like aktuelt nå som da. 

- Om en er sivil, eller militær, helproff eller 

dårlig trent spiller mindre rolle. Det vesentlige 

er det samme på Midtskogen, på Lundehøgda 

og på alle vonde dager. Det som betyr noe, er 

viljen til å handle. 

Dersom man tenker på den manglende 

erfaringen gardistene hadde da de møtte tyske 

spesialsoldater i strid, og hva slags utstyr de 

hadde på den tiden i forhold til i dag, er det 

kanskje nærliggende å tro at nettopp vilje og 

mot hadde mye, om ikke alt å si. Det tror i alle 

fall Fredrik Seeberg, som for 70 år siden selv var 

17 år gammel rekrutt. Han opplevde hendelsene 

som minnes, og som selv er en av soldatene som 

hedres ved denne begivenheten. 

- Enkeltindividet kom veldig fram og det var 

mer typiske fronter enn det ville vært i dag, 

poengterer han, og det er ikke vanskelig å 

tenke seg til at det krever både mot og vilje til 

å kjempe mer eller mindre ansikt til ansikt med 

verdens største krigsmakt. 

De åtte gardistene som omkom i, eller som 

følge av trefningene Garden var involvert i, er 

urokkelig minnet vet at navnene er gravert på 

sokkelen til statuen ”Gardisten” som står i leiren 

på Huseby. En tydelig rørt Fredrik Seeberg fikk 

i år æren av å legge ned krans ved statuen. Til 

slutt ble soldatene gjort ære på ved bønnesignal, 

honnør og ett minutts stillhet. 

- Det som har vært har vært, jeg tenker ikke så 

mye på akkurat det, men jeg synes det er veldig 

hyggelig å være tilstede både ved Midtskogen 

9. april og selvfølgelig å få komme hit til dere, 

avslutter Seeberg.

SIDEN SIST 

Med Dronning 

for sine føtter 

10 | GARDISTEN 

Windsor Caslte Royal Tattoo

en 

Hva får du hvis du tar ett stykk iskald 

sovesal, blander det med litt ekstremt 

ujevnt underlag, og topper det hele med 

flyforsinkelser og litt for mange sekkepiper. 

En fantastisk imponerende oppvisning fra 3. 

Gardekompani vel. 

-Most impressive ever! 

Man skal lytte til skrytet fra politikonstabelen 

i Hyde Park. Som fast parkbetjent bør han vite 

hva han snakker om. Til vanlig overværer han 

rundt tre konserter i uken. 

-You guys are simply the best I’ve seen. 

Det er blitt onsdag, og tredje dag på 

utenlandsoppdraget er godt igang. 3. Gardekompani 

har nettopp satt deler av hovedparken 

i London på hodet. Det hele begynte med en 

minnemarkering ved en bauta oppført til minne 

om sjøfolkets innsats under andre verdenskrig. 

Det er 70 år siden verden var offer for 

nazistenes grusomheter, men det er fremdeles 

viktig å minnes de som valgte å kjempe mot 

overmakten. Etter minnemarkeringen fulgte 

gardistene opp med en heidundrandres konsert 

og stilledrill ved musikkpavilijongen. Oppmøtet 

av publikum var ikke allverden. Det hadde 

vært heller sparsommelig med promotering i 

forkant, men 3. Gardekompani klarte ihvertfall 

å raske sammen det som var av folk i området. 

Det var til og med noen tilfeldige nordmenn 

blant publikum. 

-Dette er jo ganske sykt. Her er vi på ferie i 

England, så dukker plutselig Garden opp fra 

intet og gjør dette. Jeg merker jeg blir litt stolt 

av å være norsk. 

For gardistene leverte som vanlig en topp 

forestilling, og når til og med værgudene etter 

hvert bestemte seg for å spille på lag med 

Garden, var det lite som kunne hindre en 

strålende opptreden. 

Nå står turen tilbake til tattoo-området for 

tur. Om få timer begynner den første av i alt 

fem tattoo-opptredener. Hvis man ser bort i 

fra den lille generalprøve-tyvstarten dagen før 

da. I løpet av fire dager skal 3. Gardekompani 

opptre for rundt 35 000 publikummere, en 

del færre enn i Sydney, på et veldig merkelig 

underlag, og med et mye kaldere klima. Likevel 

ser kompaniet ut til å ta oppdraget med største 

alvor. Det er ikke rom for å gjøre noe halvveis. 

Oppdraget i England er nemlig ikke bare enda en 

tattoo i rekken for 3. Gardekompani. Gardistene 

vet at hver eneste vending og hvert eneste 

håndgrep teller. De representer noe som er mye 

større enn seg selv, det handler om å gjøre et 

godt inntrykk på vegne av Norge, samtidig som 

de er er med å hedre og minne allierte soldaters 

viktige innsats for verdensfreden. 

- Selvfølgelig blir det stort å spille for 

Dronningen, men jeg tror jeg kommer til å 

huske oppdragene sammen med veteranene 

best. Det er ikke hver dag man får mulighet til 

å spise lunsj sammen med Joakim Rønneberg. 

Det er blitt fredag kveld, oppdraget begynner 

å nærme seg slutten. Tre tattooforestillinger 

er tilbakelagt, ytterlige to gjenstår. En noe 

sliten gardist Mathisen svarer på et par raske 

spørsmål mens han perfeksjonerer pressen i 

paradebuksen. 

- Kulde, varmeovn og engelsk frokost. 

Ordene til Mathisen oppsummerer turen godt. 

Det har uten tvil vært kaldt i England, og det 

har ikke akkurat hjulpet på at varmeanlegget i 

forleggingsbygget er nede for telling. Likevel 

har den lille utfordringen blitt snudd til noe 

positivt, det har rett og slett satt en ekstra spiss 

på hele oppholdet. Og da arrangørene til og 

med avså noen ekstra pledd og en varmeovn 

til hvileområdet, hadde “vikingene” fra Norge 

lite å klage over. Tross kulden må det være 

lov å konkludere med at 3. Gardekompani 

har forbindelser de fleste bare kan drømme 

om. Hver gang gardistene har staset seg opp i 

paradeuniform på dagtid, har solen dukket opp 

fra intet. Enten stedet heter North Weald, Hyde 

Park eller Windsor Castle. Et fenomen som ofte 

forekommer når drill- og musikkgardistene skal 

vise seg frem. 

Askesky truer flytrafikken i Nord-Europa, 

Luftrommet over Storbritannia forventes å bli 

stengt søndag. 

En noe spent gjeng våkner opp søndag 16. 

mai, fremdeles med nettavisoverskriftene på 

netthinnen. Det er ikke bare en vond drøm, 

med nasjonaldagen én dag unna befinner hele 

3. Gardekompani seg på feil side av Nordsjøen. 

Akkurat det er helt etter planen, men askeskyen 

som truer i nord er det verre med. Likevel er 

stemningen i kompaniet god. 

- Det som skjer, det skjer. I verste fall får vi 

gi nordmenn i England tidens 17. mai-feiring, 

utbasunerer en av signalgardistene mens han 

vasker seg ut av tjuemannsrommet som har vært 

hans hjem den siste uken. De siste rapportene 

tyder på at askeskyen skal holde seg unna, men 

ingenting er sikkert når det kommer til aske. 

Vi begir oss av sted mot Heatrow, en snau 

halvtime unna. Innsjekken går unna, og vel 

inne i taxfree´en får enkelte av gardistene 

en liten smakebit av kjendislivet. Flere blir 

stoppet opp og overøst med skryt av tilfeldig 

forbipasserende. Alle har enten sett eller hørt 

om høydepunktet på Windsor Castle Royal 

Tattoo. 

Først da flyet lander på Gardemoen et par timer 

og én tidsone senere tør gardister og befal å 

puste skikkelig ut. Garden slapp å bli askefast – 

3. Gardekompani kan feire 17. mai på sedvanlig 

vis, i full visshet om at England nå ligger for 

deres føtter. 

Vil du se flere bilder fra Englands-oppdraget. 

Sjekk ut Facebook-gruppen 3. Gardkompani 

på tur. Gardistenes egne reisebrev finner du på 

www.garden.no. 

11 | GARDISTEN

PORTRETTET 

Trygve Hegnar 

EGNAR 

- Man må ta noen sjanser i livet, og det er mens man er ung man har 

muligheten. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis jeg alltid hadde 

gått rundt og tenkt på konsekvenser.

Høsten 1962 står atten år gamle 

Trygve Hegnar og pakker sekken. 

Han har fått brevet han visste ville 

komme, likevel er det med tungt 

hjerte han pakker sakene sine. Han 

er innkalt til førstegangstjeneste i 

Hans Majestet Kongens Garde. En 

rekruttperiode på «stedet Gud har 

glemt» frister ikke nevneverdig. 

48 år og 2,5 milliarder kroner senere 

sitter Trygve Hegnar på kontoret sitt i 

toppetasjen ved Smestaddammen. Han 

har rukket å fylle 66 år, men fremdeles 

løper han rundt i etasjene som om han var 

tyve. Hegnar er hundre prosent engasjert 

i livsprosjektet sitt Hegnar Media. 

-Folk trodde at energinivået skulle 

falle ved en viss alder, men jeg føler at 

engasjementet er akkurat det samme i dag 

som i 71. Det er en livsstil. Egentlig burde 

jeg ha sovet til åtte, spist frokost i én time 

og vært på jobb til ti, slik enkelte advokater 

gjør, men det er ikke meg. 

I stedet står Hegnar opp i halv-sekstiden 

hver dag. Dagens aviser ligger klar til 

gjennomlesing. Før klokken har slått åtte slag, 

skal ti aviser være fortært. Det gjelder å være 

forberedt til morgenmøtet i redaksjonen. 

-Det er min å jobb å vite hvem som fortjener 

ros og ris. I tillegg skal jeg vite hva som foregår 

rundt i Norges land. 

Det var ikke dette livet unge Hegnar så for seg 

på bussturen til Evjemoen utenfor Kristiansand. 

Den gang handlet det meste om håndball, Hegnar 

var nemlig blant landets desidert største talenter 

på parketten. Det var ikke tilfeldig at han ønsket 

å havne i Garden. Tjeneste i landets strammeste 

avdeling betydde nemlig nærhet til hovedstaden 

– byen det meste av håndballen var konsentrert 

rundt. 

- På den tiden var førstegangstjenesten på 

atten måneder, det er veldig lang tid. Alle mine 

venner valgte å ta befalsskolen. Det var det som var 

normalen da, men jeg hadde et annet mål i livet. Jeg 

skulle komme på landslaget i håndball, og planene ble 

lagt deretter. Hvis jeg hadde havnet i Nord-Norge og 

blitt borte ett år eller to, så hadde karrieren vært gone. 

Hegnar forteller om militærkarrieren som om den var igår. 

Han husker spesielt godt en episode fra rekruttskolen da 

troppen skulle på utmarsj. Det passet imidlertid ikke med 

Hegnars interesser, for leirens håndballag hadde nemlig en 

kamp mot et kristiansandslag samme dagen. 

- Det var nok min første opposisjon mot befalet. Jeg var selve 

ryggraden i det håndballaget, og kunne ikke forstå hvorfor 

ikke troppen kunne klare seg uten meg. En utmarsj ville slite 

meg ut på formiddagen, noe som passet dårlig hvis jeg skulle 

tjene fedrelandet på håndballbanen om kvelden. 

I første sving på utmarsjen snek derfor unge Hegnar seg tilbake 

til brakka. Det skulle ikke bli den siste gangen Hegnar hisset på 

seg beslutningstakere. 

-I etterkant kan jeg jo si at det var skikkelig tullete gjort, men 

da følte jeg at det var viktig å gjøre en innsats for Garden og 

fedrelandet. I mitt hode var det befalet som gjorde feilen. 

Gardist Hegnar fikk etter hvert et meget ambivalent forhold til 

hele Garden. I et innlegg i Gardisten kalt Trygs vakttanker lufter 

han noe av frustrasjonen sin. «Hvor ofte har jeg ikke forbannet 

befalet, militæret i alminnelighet og Garden i særdeleshet.» 

I dag kan Hegnar se tilbake på to vaktdøgn totalt. Den 

initiativrike gardisten havnet på kontor med ansvar for å bestille 

inn grå ullsokker og undertøy. 

- Jeg hadde et mål med Garden, det skjønte jo ikke folk. Jeg ville 

trene masse og bli god. Og så var jeg så heldig, mye takket være 

at jeg var målrettet og hadde en plan, at jeg ble tatt ut på Gardens 

femkamplag. Det var en helt unik posisjon for en idrettsmann; 

jeg ble kommandert til å trene to-tre ganger i uken i et par 

måneder. Så mens de andre marsjerte rundt på idrettsbanen og 

hadde et kjedelig liv, så lå jeg og badet i bassenget. Det var en 

eventyrverden for en ung mann. Og ikke minst så var det den 

utrolige gleden da vi stilte opp på oppstillingsplassen etter lunsj, 

og befalet sa: Hegnar, Hansen, Pettersen, tre av, dere skal trene. 

Alt var likevel ikke bare fryd og gammen på Huseby. Det kan 

virke som om Hegnar tidlig fikk et litt dårlig rykte blant enkelte 

befal. I ettertid forstår han ikke helt hvorfor. 

-Jeg var ikke spesielt vanskelig, jeg var egentlig ganske forsiktig. 

Det hindret ikke en løytnant i å ta ham til side etter en noe 

bråkete morgenoppstilling. Meldingen var klar. 

- «Det er helt forunderlig, men hver gang det er noe tull her, så 

er det du som står midt oppi det hele.» Jeg følte at det var feil, at 

de var ute etter meg fordi håndballen hadde gjort meg litt kjent. 

Trygve Hegnar gjør aldri noe halvveis, og det er kanskje 

derfor han har endt opp som en av Norges viktigste 

samfunnsdebattanter. Hver dag, uten unntak, står meningene 

hans på trykk i over 25 000 eksemplarer av Finansavisen, avisen 

han selv grunnla i 1992. 

-Jeg er nok den eneste redaktøren i Norge som gjør det. I 

løpet av årene har jeg skrevet noe sånt som 6000 ledere. Det er 

kanskje ikke sunt, verken for meg eller redaksjonen, men det 

er nå slik det er blitt. Jeg vet at jeg må ha med meg laptopen 

uansett hvor jeg reiser. 

Hegnar er kjent for å ha en skikkelig brodd i utsagnene sine. 

Han er ikke redd for å ta et oppgjør verken med politikere, 

jurister, dommere, bønder, kongelige, redaktører, professorer 

eller finansmoguler. Kort fortalt er ingen fredet når Hegnar lar 

seg engasjere i en sak. 

- Det var en som sa en gang at en god redaktør ikke har venner. 

Det er noe i det, for du må ha integritet i det du driver med, 

du må skrive om de firmaene som dine venner leder eller er 

medeier i. 

Noen vil nok kalle redaktøren for frekk i en del av hans 

kommentarer. Selv kaller han det å bruke litt andre begreper 

enn andre. 

- Jeg leser jo gjennom tekstene mine flere ganger, så skriver jeg 

og leser det enda noen ganger mens jeg vurderer, og det skjer jo 

at jeg luker vekk litt. Men når jeg skriver, så skriver jeg, og da er 

det ingen andre som kan sensurere meg. 

Hans fandenivoldske holdning har gitt ham en unik stilling i det 

norske samfunnsliv. Hegnar kaller seg selv privilegert, han ville 

13 | GARDISTEN

valgt den samme veien en gang til. 

- Hvis man er så heldig som meg og deltar i det politiske liv, er 

meningsbærende, kommenterer alt en ønsker og samtidig får skrive egne 

ting og påvirke samfunnsdebatten, så er det lett å si at jeg ville valgt det 

samme igjen. 

– Det må da være noe negativt med jobben? 

Spørsmålet henger i luften i noen sekunder før han svarer. 

- Det var veldig kritisk de første årene, særlig med Kaptial. Jeg ble 

oppfattet som vanskelig av næringslivet, jeg var jo kritisk og hadde 

innsidekunnskaper og skrev om ting på en helt ny måte. Slikt får man 

mange uvenner av. Det var folk i mitt miljø her i Oslo som kom med 

negative kommentarer. Fremdeles driver vi med kritisk journalistikk, 

noe som innimellom rammer mine egne venner og bekjente. Jeg må leve 

med det at folk ofte har sterke meninger om det som står på trykk. Det 

er noe jeg må tåle siden jeg har så sterke meninger om andre. Jeg husker 

jeg traff Erna Solberg, som jeg egentlig synes er en hardtarbeidene, 

fremragende person, men da Høyre var nede rundt ti prosent et halvt år 

før valget i fjor, ba jeg henne pakke sammen og finne en annen jobb. Det 

er klart at det er litt tungt å møte personer som du har bedt ryke og reise. 

Jeg er ikke så ufølsom at det ikke går litt innpå meg. Norge er et lite land, 

og da kan det bli litt slitsomt å være kritisk redaktør. 

At Trygve Hegnars utspill engasjerer, er det liten tvil om. På facebook 

finnes det idag fire tilhenger-sider for redaktøren. To av gruppene tar til 

orde for å få Hegnar som finansminister. Selv gir han ikke et helt klart 

svar på spørsmålet om han kunne tenkt seg en karriere som politiker. 

- Egentlig ikke, men jeg har jo fått utrolig mange spørsmål om det, ikke 

direkte fra noe parti, men noen små hint har det vært. Jeg har ikke vurdert 

det konkret, fordi det å gi avkall på å være redaktør i Finansavisen og 

Kapital ville vært et så stort offer. Jeg tror ikke jeg ville vært i stand til å 

ta det offeret. 

Likevel har han fått med seg at facebookgruppene finnes. 

- Du kan kanskje si at jeg er litt på hell, eller at jeg føler det litt selv. Så 

hvis jeg hadde fått muligheten til å være finansminister i Norge, så skal 

du ikke se bort ifra at jeg kanskje kunne klart å legge redaktørjobben litt 

på hylla allikevel. 

En ministerpost ville ført til utrolige omveltninger i Hegnars liv. Ikke 

bare måtte han gitt avkall på journalistkarrieren, han måtte også ha latt 

andre forvalte formuen og investeringene hans. Likevel klarer han ikke 

å utelukke det helt. 

- En regjeringssituasjon hadde vært en fantastisk utfordring. Gjort noe 

viktig for landet. Jeg ville vært utrolig vurderende og vaklende hvis noe 

sånt skulle dukke opp. 

Hegnar viste tidlig i livet at han har arbeidskapasiteten til å gjennomføre 

det han setter seg som mål. Det var faktisk under førstegangstjenesten i 

Garden at journalistkarrieren hans startet som frilanser for Dagbladet. 

Allerede da gikk den unge soldaten med planer om en gang å lage seg et 

eget magasin. Han klippet og limte fra andre blader og tidskrifter og laget 

seg en liten dummy. 

- Det var ingen som trodde på at det var noe i dummyen. Likevel valgte 

jeg å ta sjansen etter hvert. Mens man er ung er det ikke så farlig om man 

bommer, da kan man gå videre på andre veier. Tar man en litt for stor 

sjanse når man er førti-femti år, så har man kanskje kone og unger og 

boliglån og alt mulig rart, og hvis det går overende, har man ingenting. 

Som ung mann så må man ta noen sjanser, bli gründer eller gjøre noe 

annet gøy. Teste ut nye ting. 

- Jeg er stolt over at jeg faktisk valgte det usikre, tok sjansen på å være 

gründer og laget mitt eget blad. Da ante jeg ikke noe om at det skulle bli 

en stor økonomisk suksess. Jeg hadde bare så utrolig lyst til å skrive det 

jeg ville, på min måte. Det var å utfordre næringslivet og ledere på en 

annen måte enn de var vant til. 


Likefullt var Hegnar hele tiden klar på at han skulle ta seg en skikkelig 

utdannelse før han realiserte drømmen. Gjennom farens jobb i shipping 

var han blitt flasket opp på økonomi og finans. 

- Mens andre leste Donald i barndommen, gikk det i The Economist og 

Financial Time for meg. 

Det var ikke det eneste som gjorde oppveksten til Hegnar noe spesiell. 

Farens arbeid som nestkommanderende i Fred. Olsen tok opp mye tid. 

Når moren til Trygve Hegnar samtidig utviklet alkoholisme, var det ikke 

mange igjen til å gi ham den nødvendige oppmerksomheten. 

- Av en eller annen grunn utviklet jeg et ganske sterkt konkurranseinstinkt 

og ble veldig selvstendig. 

Konkurranseinstinktet kommer godt med i en travel hverdag. 

- Jeg har ikke noen spesiell trang til å være i angrepsposisjon, men jeg 

tror ikke du blir noe god hvis du ikke vil vinne, være i angrep og ta ut 

det siste. Jeg er i en fight hver eneste dag. Jeg fighter med konkurrenter 

på nettet, i aviser. Jeg fighter for å vinne kiosken, kjøperne, abonnement 

eller løssalg. Jeg har i grunnen bare ett mål for resten av tiden min her, 

og det er å sørge for at de to publikasjonene som jeg er redaktør for, og 

det som jeg er ansvarlig for, er gode. 

Hegnar har skiftet stilling i stolen. Kroppsspråket vitner om en mann 

som brenner for det han snakker om. Han skryter av alle medarbeiderne 

sine på huset. Han er stolt av å kunne si at han nok har flere økonomer 

enn StatoilHydro. Kvalitet er et resultat av gode fagkunnskaper. 

- Opprinnelig så var det slik at journalister var journalister, de var gode 

til å skrive, fikk gode karakterer i norsk på skolen. Men de kunne for 

lite fag, det var allmennjournalisten som preget journalistikken. Jeg gikk 

motsatt vei, og sa at du ikke kan skrive noe fornuftig om næringsliv 

eller statsbudsjett og Hydro og Statoil uten å kunne gamet. Du må ha 

grunnkunnskapen i orden for å stille de gode spørsmålene. De som 

kommer til meg har ofte vært journalister i studentavisen i studietiden. 

De synes det er gøy å skrive, men har utdannet seg til økonomer. 

- Jeg mener at den eneste grunnen til at mine publikasjoner overlever, er 

at jeg har flinke folk. Det er ikke det at jeg dukker opp i mediebildet eller 

er en rikssynser. Det hjelper å ha et ansikt utad, men vi må ha de flinke 

folka til å lage et godt produkt. 

- Her er det masse flinke mennesker med god utdannelse. Eneste måte 

man kan lede dem på er å ta dem med på laget, høre på hva de sier og 

stimulere dem. Kan du ikke stole på medarbeiderene dine så er du ferdig. 

Akkurat som i militæret. 

I år er det 39 år siden Kapital kom ut for første gang. Mediesirkuset er 

blitt en livsstil. Vil Trygve Hegnar noen gang klare å la noen andre ta 

over roret? Han ler nervøst av spørsmålet. 

- Hadde jeg hatt litt eldre barn hadde kanskje noen av dem vært her. 

Jeg har en gutt på seksten, men han skal først bli atten, så skal han i 

militæret, og så skal han ha en utdannelse. Dermed blir det veldig langt 

frem. Det er synd, for det kunne vært morsomt. Så lenge helsen holder 

kommer jeg til å holde på ganske lenge. Jeg blir like sur hver gang jeg 

mottar brev fra Statens pensjonskasse. Ja, jeg nærmer meg pensjonsalder, 

men jeg er mer aktiv enn de fleste på min alder, og slik har jeg tenkt å 

holde det. Det finnes ingen nedtrappingsplaner. Det er en veldig heldig 

sak å være publisist, man kan faktisk være oppegående i hodet selv om 

man er 70 år. 

Hegnar er fornøyd med livet, drømmen gikk i oppfyllelse, men veien dit 

ble til mens han gikk. 

- Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn dette, ingenting som slår å stå 

opp klokken halv seks og begynne på disse avisene, for så å komme på 

jobb og sjekke hva som foregår her. Det er lykken i livet. 

Tekst & foto: Korporal Arnestadd

REPORTASJE 

5. Gardekompani i Paris 


Foto: Kaptein Holmvik 

PLACE de NARVIK 

Montemartre, Place de la Concorde, 

Champs-Elysées og Bois de Boulogne. 

Alle er steder i Paris som de fleste har 

hørt om. Men har du hørt om Place de 

Narvik? 

Det er ikke mange nordmenn som har hørt 

om det store veikrysset sentralt i Paris, og 

det er gjerne ikke så mange som har særlig 

innsikt i kampene som fant sted i Narvik 

i 1940. Men franskmennene har hørt om 

både byen Narvik, og kampene der Hitlers 

styrker for første gang i andre verdenskrig 

ble beseiret. 

- Narvik er et begrep der nede. Folk kom 

opp til meg på gaten under paradene og 

forklarte hvor godt de husket maidagene 

når nyhetene om de alliertes seier i Narvik 

var over alt i avisene. Det gav dem håp, 

og viste at tyskerne ikke var uslåelig, 

forklarer kompanisjef i 5. Gardekompani, 

kaptein Holmvik. 

Det var Place de Narvik som var målet, 

og 70-årsmarkeringen av kampene i 

Narvik som var anledningen da kaptein 

Holmvik tok meg seg fire korporaler 

fra kommandoplasstroppen i 5. 

Gardekompani på oppdrag i slutten av 

mai. Delegasjonen, invitert av den norske 

forsvarsattacheen, skulle i utgangspunktet 

delta på en seremoni ved minnesmerket 

på Place de Narvik, men på grunn 

av gjensidig glede over tilstedeværelsen, 

skulle de ende opp med tre seremonier på 

en og samme helg. 

Under den velkjente Triumfbuen i hjertet 

av Paris ligger Den ukjente soldats grav. 

Her er det en seremoni hver kveld, der de 

symbolsk tenner på en evig ild. Størrelsen 

på seremonien og publikum varierer, 

men siden HMKG var der, og det var 70 

år siden kampene i Narvik, ble det en litt 

større seremoni både den fredagen og 

lørdagen HMKG var i Paris. 

- Da var det parade opp Champs-Elysées, 

og to av korporalene sto æresvakt ved 

graven. 

I tillegg til stort oppmøte av 

publikummere, skoleklasser, veteraner og 

franske soldater, var stabssjefen for den 

franske hæren, femstjerners general D` 

Arme Irastorza til stede. 

- Når den franske stabssjefen velger å 

være tilstede under markeringen, viser 

det at dette er viktig for franskmennene, 

og tydeligvis prioritert der, konkluderte 

kaptein Holmvik i ettertid. 

Men det var ikke bare æresoppdrag i 

paradeuniform som sto på programmet. 

Guttene fra Garden var tross alt i, etter 

sigende, verdens vakreste og mest 

romantiske by. De fikk omvisning av en 

tidligere kompanisjef, som tok de med til 

Paris’ høyeste bygning, sjarmerte seg til 

gratis adgang til toppen av Triumfbuen, 

og fikk kombinert fysisk fostring med 

sightseeing. En innholdsrik tur med andre 

ord. 

15 | GARDISTEN

REPORTASJE 

Norsk Militær Tattoo 

TRAMPEKLAPP FRA FØRSTE 

MARSJANTREDELSE 

Glem Leonard Cohen, glem Melodi Grand Prix junior. Limp 

Bizkit når ikke opp, selv Lady Gaga må overgå seg selv 

mange ganger for å i det hele tatt bli nevnt i samme setning. 

Årets store høydepunkt i Oslo Spektrum har nemlig allerede 

vært. 6. til 9. mai var Spektrum arenaen for Norsk Militær 

Tattoo. En begivenhet det går gjetord om i flere land. 

Fire timer før generalprøven sitter gardist Grønnestad 

backstage i Norges største konsertlokale. Han vet at det ikke er 

lenge til tribunene i Spektrum fylles opp. Gardisten skal være 

en del av det naturlige høydepunktet under enhver militær 

tattoo i Norge. 

- Jeg er veldig klar. Oppladningen så langt har vært veldig bra. 

Vi har egentlig gjort som ellers før en oppvisning, slappet av og 

forberedt uniform, sko og belter. 

Det er litt av en oppgave gardist Grønnestad føler seg klar til. 

NMT er nemlig Norges største innendørsarrangement. Det er 

prestisje å få delta. 

- Jeg har jo sett en del filmer fra NMT før jeg kom inn i 

drilltropp, allerede da syntes jeg det virket stort. Da er det enda 

større å få være med å opptre selv. 

- Er det så stort som du tenkte at det skulle bli? 

- Nei, det er enda større. Stemningen i troppen er på topp. Jeg 

tror folk føler at de kan drillen og vi regner med at vi klarer 

jobben på en god måte. 

- Hvis vi spoler tilbake noen måneder, til november, følte du da at 

dere kom til å være klar til dette i mai? 

- Nei. Vi ble presset så sinnsykt ned av løytnant Svelstad og 

fenrik Tøge. Vi trodde at vi var verdens dårligste tropp da. 

«Nei, det blir ikke noe drilltropp i år.» «Dette gidder jeg ikke, 

jeg går.» Grønnestad husker fremdeles timene i plasthall. 

- Første gang vi følte vi hadde noe å komme med var rett før 

Australia. Det var en dag der vi gikk drill i plasthall og så 

plutselig stemte det. Da fikk vi nesten litt skryt. 

«Den ene marsjantredelsen der, der hørtes dere ut som 

drilltropp.» 

- Og så prøvde vi en gang til, men nei. 

Det kan skje mye på et halvt år. 3. Gardekompani innfridde 

forventningene. Oppvisning etter oppvisning. 

-Det var veldig kjekt. Det er spesielt å opptre på hjemmebane. 

Gardist Lundy fra den musikalske delen av 3. Gardekompani 

forteller. Det har gått nærmere en måned siden den storslåtte 

tattooen ble avsluttet. Likevel husker gardisten dagene i Oslos 

storstue godt. 

- Det var på mange måter fint og intimt. 

Hæ? Vent litt der. Kalte han nettopp Oslo Spektrum for intimt? 

Stedet mange trodde årets Eurovision skulle bli arrangert. 



Foto: Korporal Breivik

- Ja, det var intimt. I hvertfall hvis du tenker 

i forhold til Sydney. Da var det litt flere på 

tribunen og trøkket var enda kraftigere. 

Han skal få rett der. Sydney var større i antall 

folk, men det må vel ha vært noe ekstra å få 

opptre i Oslo? 

-Joda. Det var en veldig fin tattoo for 

kompaniet. En bra opplevelse med mye god 

lærdom. 

En tattoo på Oslo Spektrums noe glatte 

underlag setter spesielle krav til alle 

utøverne. Gardistiske vendinger med kraft 

og punch viste seg å fungere dårlig på det 

blankpolerte gulvet. Halvvendinger nærmet 

seg helvendinger, helvendinger førte tilbake 

til utgangspunktet. Grep måtte tas, og 

gardistene var ikke rådville. 

-Noen brukte gaffateip under skoen, andre 

brukte silikon. Ellers så hadde vi noen pads 

vi kunne sette på. Men det var vel egentlig 

glatt uansett hva vi fant på. 

I år var det niende gang Forsvaret kunne 

presentere et arrangement av dette formatet 

innendørs. Siden den spede starten til Norsk 

Militær Tattoo tilbake i 1994 har det vokst 

til å bli et topp annerkjent internasjonalt 

arrangement. Totalt syv nasjoner var 

representert, artister fra Norge, Storbritannia, 

Nederland, Russland, Sveits, Sverige og USA 

imponerte et fullsatt Spektrum i fire fulle dager. 

Publikum fikk gleden av å ta del i en oppvisning 

av sjeldne dimmensjoner. Det var over tre 

timer med rytme, presisjon og drill av ypperste 

kvalitet. Årets forestilling rettet et spesielt 

fokus mot landets veteraner. Fra dem som var 

med under siste verdenskrig og frem til dem 

som idag har tjenestegjort i Afghanistan eller 

andre steder i verden. Gardist Lundby satte 

pris på å få muligheten til å høre historiene til 

veteranene. 

- Det er klart det er stort å få opptre i 

Spektrum, men den fineste opplevelsen under 

hele tattooen var på backstageområdet før vi 

gikk ut. Der kunne vi snakke med de andre 

utøverne, og spesielt veterane som var der. Vi 

fikk høre mange spennende historier fra deres 

opplevelser. 

17 | GARDISTEN

Tekst og foto: Korporal Arnestad 

Hurra for Norge 

- Så mye is, hot dog og brus man kan ønske 

seg. 

- 17. mai-tog opp til Hardangerjøkulen. 

- Champangefrokost, salutt fra Skansen og 

morgenprosesjon i Bergen. 

- En skikkelig familiedag, hvor ungene får 

litt for frie tøyler. 

Å beskrive den perfekte 17. maifeiring er en 

utfordring de reisende på Bergensbanen 

tok på strak arm. De vet dessverre ikke 

hva de snakker om. Den perfekte 17. mai 

tilbringes i Oslo; som gardist selvfølgelig. 

Det er 16. mai. Klokken har nettopp passert 

fem. Det er ikke mange timene siden 

3. Gardekompani returnerte fra nok et 

vellykket oppdrag, denne gangen i fotballens 

hjemland. Drill- og musikkgardistene hviler 

ikke på laurbærene. Plasthall er allerede 

inntatt, og nå perfeksjoneres drillen før 

nasjonaldagen. Man kan ikke overlate slikt 

til tilfeldighetene. 

Tretten timer senere går reveljen. Det er 

nasjonal festdag. Den viktigste merkedagen 

når det kommer til nasjonal identitet. Om ikke 

lenge skal barn og voksne over hele Norges 

langstrakte land samle seg under en felles fane. 

Hurra for 17. mai! Hurra for Grunnloven! Og 

midt oppi dette står i overkant av hundre 

unge menn og kvinner. I dag er de viktige, i 

dag kan de ikke feile. Flere hundre tusen skal 

i løpet av dagen få et inntrykk av hva denne 

utgaven av 3. Gardekompani er god for. 

Det skal ikke bli mye hvile det neste halve 

døgnet. Minnemarkeringer, morgentog, 

drilloppvisning for NRK, barnetog med 

avsultning på Slottsplassen og OLA-drillen 

for en fullsatt Huseby leir. En dag i fokus, 

med fullt fokus. 

Det er ikke bare 3. Gardekompani som er 

med å løfte nasjonaldagen til et nytt nivå, 

Garden er en viktig bidragsyter på flere 

arenaer; på minnemarkeringer i Osloområdet 

og som vakter ved Skaugum hovedgård. 

Både Kp. 3, 4 og 5 var i løpet av dagen 

involvert i ulike seremonielle oppdrag. 

17. mai 2010 vil nok være en dag som mange 

gardister vil se tilbake på med glede i blikket. 

Ikke for varmt, ikke for kaldt, midt oppi alt 

som skjedde. Noen minner varer livet ut. 

Lyst til å se flere bilder fra nasjonaldagen? 

Sjekk ut www.garden.no

REPORTASJE 

Svømmeskolen 

På djupt vatn 

Tekst & foto: korporal Breivik 

Ta 30 barnehageborn høge på livet. Halvparten av dei er livredd vatn, 

og vert skjelven berre det regnar. Den andre halvparten elskar vatn, 

og nølar ikkje med å slengje seg uti, utan fyrst å hugsa om dei faktisk 

kan symje. Slepp dei laus i et symjebasseng. Forsøk å leie desse, 

samtidig som du symjar rundt i bassenget med fire born hengande 

på ryggen din. Prøv vidare å lære dei riktig symjeteknikk, lær dei å 

dykka og test dei opp mot krava for ulike symjeknappar – og få dei 

godkjende. 

Dersom du i tillegg gjer dette fem gongar på ein dag, og gjerne arbeidar 

litt som badevakt på kvelden i tillegg, har du ein heilt vanleg dag for 

gardistane på Gardens svømmeskole. Vel og merke slepp dei å gå vakt, 

og dei slepp det meste av paradar og felttjeneste i byte for bading og sol, 

men det tek på. 

- På slutten av kvar dag, etter å ha vært gjennom det same opplegget 

fem gonger, i til saman fem timar vert ein jo sliten, fortel gardist Flaten. 

Alle dei nitten instruktørane byttar på å ha ansvaret for gruppane, og ta 

badevaktar når bassenget er ope. Det er heilt flat struktur i bassenget, men 

både på den administrative sida og når det kjem til erfaring er nok Flaten 

litt meir sjef. Han har drevet med symjing i om lag fjorten år, delteke i 

Noregsmeisterskap, og representert Noreg i Nordisk meisterskap. 

Etter ein ulykke for om lag to år sidan, der han braut handleddet 

forsvann motivasjonen. 

- Eg var heldig og fekk tilbod om ein trenarjobb, så det siste halvanna 

året har eg nok vært meir på land, enn i bassenget. 

Det er likevel ikkje naudsynt med fjortan års erfaring frå klorvatnet for 

å arbeide for Gardens svømmeskole. Alle som kjem gjennom nålauget 

og får bli instruktørar får god opplæring gjennom innleia sivile, og skal 

etter eit intensivt kurs være skikka til jobben, noko dei vaksne som 

fylgjer borna til symjinga legg merke til. 

- Du må få med i bladet kor utroleg flinke og profesjonelle disse 

instruktørane er. Dei er heilt fenomenale, og både foreldre og born 

som får nytta av tilbudet sett ekstremt stor pris på dette, sier ein ivrrig 

føresatt til undertegna under fotograferinga til denne saken. 

- Vi får høyre slikt frå foreldre og barnehagetantar etter omtrent kvar 

time, fortel Flaten, før han legg til at det er borna som gjer det heile 

verdt det. 

- Ein ser heile tida at borna har progresjon og får ting til, og det gir ein 

jo lyst til å fortsetje, fortel han. 

19 | GARDISTEN

REPORTASJE 

Kongens inspeksjon 

Giv akt 


Helt siden innrykk har fredag 4. juni 

vært en dag gardister har sett frem til 

med store forhåpninger. Å bli inspisert 

av Hans Majestet Kong Harald V er en 

opplevelse få er forunt. Som om det ikke 

var nok, fikk korporal Henrik Jortveit og 

løytnant Stian Asphaug et ekstra godt 

minne denne dagen. De hadde nemlig 

gjort seg fortjent til henholdsvis Gardens 

ur og Gardens æresbevisning. 

Den som venter på noe godt venter 

ikke forgjeves. Kanskje det var det de 

rundt 800 gardistene som stod linet på 

oppstillingsplass tenkte. 22 grader og 

sol fra blå himmel ses vanligvis på som 

bortimot det perfekte været, men når man 

står ikledd Gardens peneste antrekk; sort 

vadmelsuniform og en trykkoker av en 

hatt, ønsker man seg nesten tilbake til 

vinterens mer utholdelige kulde. I flere 

dager har de øvd frem mot denne drøye 

timen. Alt burde være på plass nå, det 

finnes ikke rom for feiltrinn eller dårlige 

håndgrep. 

- Presenter - er! 

Gardesjefens stemme høres utover X-plass. 

HM Kongen er på vei for å inspisere sin 

Garde. Alle vet hva som gjelder nå: 

- fokus-fokus-fokus - 

Signalgardistene i 3. Gardekompani spiller 

opp. 

Et par minutter senere har HM Kongen 

påbegynt sin inspeksjon etter å ha 

fått velkomsthilsenen fra de oppstilte 

gardistene. Rode etter rode, tropp etter 

tropp. Kongen tar seg god tid i finværet. 

Kanskje han stopper ved meg? Hvordan var 

det jeg meldte meg igjen? Herre Konge? 

Deres Majestet? 

Det er ikke mulig å spore verken nerver 

eller varmepåvirkning i gardistenes 

ansikter, likevel går det ikke an å legge 

skjul på at begge er godt representert på 

x-plass denne dagen. Varmen nærmer seg 

det uutholdelige, gardistene som ikke har 

bløtet t-skjorten sin på forhånd angrer seg, 

kongen inspiserer nøye. 

Med ett er han der, øynene sveiper over 

uniformen. For gardisten er det som om 

verden står stille. Rett i ryggen, blanke sko, 

god buksepress, nyspittet paradebelte på 

rett plass, kritthvite hansker, nydampede 

epaljetter og plym, en barnerompe av en 


Foto: Korporal Arnestad, Gardist Henriksen 

& Korporal Brevik 

hake. Ingenting å utsette, HM Kongen går 

videre. 

Inspeksjonen er med ett over. Gardesjef 

anmoder HM Kongen om å foreta 

overekkelsen av Gardens ur. Han fortsetter: 

- Gardens ur gis til en gardist som gjennom 

sin tjeneste og fremferd har utmerket seg 

som et eksempel for sine medgardister. 

I vurderingen tas det særlig hensyn til 

gardistens pålitelighet og ansvarsbevissthet, 

samt dyktighet, framtreden og moral. 

Korporal Henrik Jortveit kjennetegnes som 

en meget seriøs og pliktoppfyllende soldat. 

Det er helt stille på x-plass i det korporal 

Henrik Jortveit fra 2. Gardekompani trer 

frem. Gardens ur er en tradisjon med 

røtter helt tilbake i 1959, da gardister i 

4. Gardekompani av 1934 tok initiativet 

til å stifte Gardens jubileumsfond. Uret, 

som ble utdelt første gang i 1960, er en 

utmerkelse få er forunt. Stoltheten kan 

leses i korporalens øyne, men trangen til å 

glise fra øre til øre holdes i sjakk. 

En av de høyeste utmerkelser som HM 

Kongens Garde tildeler er Æresbevisningen. 

Utmerkelsen skal være en inspirasjonskilde 

for alle, men særlig troppsjefene. Det er en 

anerkjennelse av den viktige og vanskelige 

oppgaven som den unge befalingsmann står 

overfor. Gjennom året har løytnant Stian 

Asphaug fra 4. Gardekompani gjort seg vel 

fortjent til utmerkelsen. I innstillingen til 

utmerkelsen står det blant annet: 

- Løytnanten fremstår som en meget 

ærekjær offiser med stor integritet og 

helhetsoversikt. Han bidrar med faglig 

dyktighet utover egen tropp, til det beste 

for både kollegaer og kompaniet som 

helhet. 

I år var det 64 år siden Kongens inspeksjon 

ble gjennomført for første gang. Den gang 

gav Kong Haakon VII tilbakemelding 

på dårlig skopuss og slitte uniformer, 

barnebarnet Kong Harald V kunne ikke gi 

den samme konstruktive kritikken i 2010. 

Den 4. juni skinte nemlig HMKG om kapp 

med solen.

At tradisjoner er viktig i Garden er det nok ingen som tviler på. Derfor 

var det en selvfølge at en solfylt søndag i juni også i år, som 51 år før, 

ble utnevnt til Gardens egen dag. Tradisjoner er også viktig for familien 

Narten. Derfor fikk Andreas på fire år også i år oppleve Gardens dag 

for fjerde gang. 

- Han er født i mars, så allerede i juni samme år var han på Gardens 

dag første gang, forklarer pappa Espen. Hele familien er ivrige 

korpsmedlemmer, og synes at Garden er blant det ypperste av korps. 

Derfor anser familien på fire det som helt naturlig å reise over 100 

kilometer fra Raufoss til Huseby minst en gang i året. Dersom man 

skulle bestemme seg for å avlegge ett besøk til Huseby leir i 2010, var 

trolig søndag 6. juni det beste valget. 

For Andreas Narten og familien og andre korpsinteresserte fikk man 

oppleve et variert spekter i årets tattoo. Strømsgodset musikkorps 

imponerte med trommerekke som ikke bare tok bølgen til 99 Luftballoons, 

men også begeistret med sin spektakulære trommesolo. Et annet av 

de litt mindre militære innslagene sto faktisk Garden selv for. Gardens 

eget storband, med gardister som vanligvis spiller fanfarer og marsjer i 

signaltroppen imponerte publikum med løssluppen stil, pyroteknikk og 

et røffere uttrykk en vanligvis, blant annet med slageren Ballroom blitz. I 

en litt mer tradisjonell retning viste Stabekk skoles musikkorps, populært 

kalt Smågardistene, hvorfor de er kåret til norgesmestre i formasjonsmarsj. 

Det er lett å tenkte at en drill- eller musikkgardist, 

som trener nærmest uten stans gjennom 

førstegangstjenesten glemmer mye av kunstene 

sine en stund etter dimmisjon. Slike tanker 

ble gjort grundig til skamme av Norske 

gardeveteraners drillkontingent på 

Gardens dag. Helt frivillig bruker denne 

gjengen fritiden sin på å finpusse 

gamle kunster. Programmet de viste 

bar på ingen måte preg av at det 

var veteraner som sto for det, og 

det ble både spinning, drilling, 

kasting og litt Grieg, til stor jubel 

fra publikum. 

- Det neste innslaget trenger 

overhodet ingen introduksjon, 

men de får det likevel! Speaker, 

og sjef for musikktroppen, 

løytnant Sørensen, satt 

terskelen da han 

Gardens 


dag 

introduserte innslaget trolig brorparten av de frammøtte var kommet 

for å se. Det var tross alt Gardens dag, og mot slutten av tattooen fikk 

3. Gardekompani virkelig vist fram den kanskje mest kjente siden ved 

avdelingen. 

Men det var på ingen måte bare den siden av avdelingen som 3. 

Gardekompani representerer som ble vist i løpet av timene leiren var åpen. 

Ikke bare ble avdelingens våpen, fra pistolen P-80, til 50 kaliber mitraljøse 

vist fram for interesserte, dersom noen ønsket å ta et skritt videre var det 

også muligheter for å prøveskyte HK416 på innendørs skytebane. 

Sanitetstroppen viste også fram sine kunster. Publikum fikk prøve seg 

på Anna-dukker, og troppens sminkører gav også barn mulighet til å få 

påsminket skader og sår. Det tok ikke lang tid før barn med bandasjerte 

hoder og blødene armer løp rundt i leiren og spiste is. 

”Sårede” småbarn med is i en hånd, og styrespaken til en Leopard 

stridsvogn i andre er ikke noe man ser hver dag. Men så er ikke Gardens 

dag en hvilken som helst dag, og selv om det var Garden som skulle vise 

seg fram, fikk også andre avdelinger sole seg i glansen. Stridsvognene var 

det Hærens kamptreningssenter som sto for, men også Heimevernets Osloavdeling, 

Heimevernsungdommen, og Hærens Befalsskole viste hva de 

drev med, og vervet muligens noen framtidige befal ogvognkommandører.

DUELLEN 


Foto: Korporal Arnestad, Korporal Breivik & Gardist Henriksen 

DuelleN 

Lambertseter svømmeklubb VS. Hans Majestet Kongens Garde 

Etter en rekke sviende nederlag mot jenter 

tidligere, og en relativt svak uavgjort mot 

curlingjenter sist, kan det kanskje virke mistenkelig 

at minst to av deltagerne på laget til gardistene 

har svømmeerfaring. Gardist Flaten som til daglig 

er idrettsassistent og leder for svømmeskolen har 

for eksempel svømt i fjorten år, og jobbet som 

svømmetrener i nesten to. Mistanker om at laget 

denne gangen var toppet florerte, og det er kanskje 

ikke så rart når man hører Christensen skryte av 

bakgrunnen sin. 

- Jeg lærte vel å svømme da jeg var rundt seks år, og 

har svømt med jevne mellomrom siden. Så jeg har 

en ganske imponerende bakgrunn. 

Men toppet lag eller ikke, gardistene skulle møte 

et svært habilt lag. Lambertseter svømmeklubb er 

rangert som landets beste svømmeklubb og har blant 

andre OL-bronsevinner og europeisk rekordholder 

Sara Nordenstam på medlemslisten. På laget stiller 

blant annet landslagsmedlemmer både på junior- 

og seniornivå. Å slå en slik gjeng i svømming ville 

vært vanskelig selv for gardister. Så for å gjøre 

duellen litt jevnere skulle det kjempes i utendørs 

militær hinderbane, og litt mer på svømmernes 

banehalvdel, 50 meters hinderbane i basseng. 

Hinderbanen som skal åpne duellen denne gang 

tilhører Krigsskolen på Linderud, og er godkjent 

for mesterskap i militær femkamp. Banen består av 

ulike hinder som deltagerne skal over, under, rundt 

og gjennom. Lagene går ut samlet, og guttene åpner 

forestillingen. Som gardister flest gir de alt de har 

allerede fra start. Første hinder består av piggtråd 

bare centimeter over sanden som spruter i det 

gardistene kaster seg ned og begynner å krype. Å 

løfte en sliten kropp over en vegg på høyde med en 

selv er ikke lett, noe som absolutt kommer til syne i 

ansiktsuttrykket til gardist Flaten, i det han forserer 

et av de siste hindrene. Den lave ettermiddagssolen 

glinser i den svette pannen i det han legger inn en 

avsluttende spurt mot mål. 


Svømmere 

Ved målgang er det liten tvil om at gardistene har 

gitt alt. Svette kropper som går i bakken med en 

gang målstreken er krysset, vitner om at jentene 

har noen tøffe minutter foran seg. For ikke å 

utsette lidelsen setter jentene i gang umiddelbart. 

Også de starter med en frisk spurt, og det blir etter 

hvert tydelig at det er idrettsutøvere med relativt 

tette treningsprogram det er snakk om. Selv om 

teknikken ikke sitter mangler det verken på innsats 

eller fysiske evner når svømmerne kaster seg både 

over, under og gjennom hindre.

Når jentene har passert mållinjen med mord i 

blikket, er det vanskelig å si hvordan det gikk, men 

landslagssvømmer Gina Johannesen spekulerer. 

- Det gikk greit tror jeg, men vi gjorde det nok litt 

dårligere enn guttene, sier hun før hun med et tappert 

smil legger til at planen er å ta det inn, og vel så det 

når konkurransen beveger seg over i det våte element. 

Guttene er selvsikre når det kunngjøres at de foreløpig 

leder med rundt 25 små sekunder etter første runde, 

men må likevel innse at jentene muligens har et 

fortrinn i vannet. 

- Det gikk bra dette, men jeg er spent på svømmingen. 

De kan jo tross alt svømme, sier gardist Johnsen litt 

nervøst. 

- Jeg er litt redd for å drukne. 

Så er det tid for å bytte element. Nå er jentene på 

hjemmebane, og under oppvarmingen i bassenget blir 

taktikken synlig. Jentene glir grasiøst gjennom vannet 

nærmest uten anstrengelse. Guttene kan ikke gjøre 

annet enn å beundre teknikken, både den fysiske, 

og ikke minst de psykologiske teknikkene jentene 

anvender. 

23 | GARDISTEN

DUELLEN 

Hinderløypen som duellantene skal gjennom går som stafett, 

der hver deltager starter med startstup fra land. Allerede 

her er det merkbar forskjell i erfaring og teknikk. Første 

lag ut er guttene, som i stor kontrast til jentene sørger for å 

forberede resten av laget på temperaturen i vannet. Det både 

bråker og plasker, men de kommer seg av gårde. Det første 

hinderet er ikke mer enn en liten sak man skal over, og som 

lett kan brukes til å sparke fra for å få mer fart. Dette er 

uvant kost for de fleste, også erfarne svømmere. Deltagerne 

kaster seg bokstavelig talt videre. Før de virkelig får vist 

fram svømmeteknikk skal de dra seg under et lengre hinder 

og opp på land. Så er det nye muligheter for mageplask 

før oppløpssiden, med bare ett hinder. Det går unna med 

begge lag, men det 

er ikke til å komme 

fra at tidligere 

svømmeerfaring er en 

fordel når 25 meter 

skal forseres fortest 

mulig. Gardistene 

ser ut til å satse på 

rå styrke og innsats. 

De gir alt, uansett 

om det innebærer 

at de både mister 

svømmebrillene og svelger klorvann. Jentene derimot 

glir gjennom vannet, og tar gjerne hele siste lengden i ett 

elegant svev under vann. Men hvilken teknikk skal vise seg 

å gi best uttelling? 

Når begge øvelsene er ferdige, og dommerne trekker seg 

tilbake for å finregne mangler det fortsatt ikke på godsinnet 

rivalisering mellom duellantene. I et forsøk på å sette 

skapet på plass, utfordrer jentene gardistene til en uoffisiell 

face-off. Det besluttes å kjøre medley. Jentene har allerede 

sine teknikker klart for seg, mens gardistene ivrig begir 

seg ut på relativt frie tolkninger av begrep som crawl og 

butterfly. Til slutt får alle gardistene tildelt en teknikk, og 

stafetten er i gang. Spenningen er i taket når begge lag ser 

avstanden til motstanderne både øke og minke drastisk. På 

ankeretappen er oppmuntringene og jubelen i taket i det 

gardist Vikan klasker en hånd i bassengkanten og ser seg 


Svømmere 

“ Vi fik 

rundt. Han ser fort at motstanderen hans allerede er i mål, 

men i følge stoppeklokken var det under tre sekkunder som 

skilte. Resultatet er riktig nok både uoffisielt og utenfor den 

egentlige konkurransen, men den knepne avstanden bidrar 

til å gi guttene godt med mot før resultatet offentliggjøres. 

Når alt er sagt og gjort, poengene er talte, og den fete damen 

har sunget, er det fortsatt delte meninger om hvordan det har 

gått og ikke minst om noen av lagene hadde fortrinn i noen 

av øvelsene. 

- Det var jo mer kaving enn svømming, kommenterer Gina, 

og får raskt bekreftet fra gardistene at det er noe de virkelig 

kan. 

- Dessuten er gutta større og sterkere enn oss, og har mer 

å flyte på, kommer det fra 

svømmekollega Luna Søgaard. 

k jo litt puls av 

det. Men bare litt! 

–gardist Johnsen 

To ting enes det likevel om. 

Begge lag både nikker og 

svarer anerkjennende på om 

det var morsomt, og om det 

var slitsomt. 

- Jeg skal ikke nekte for at det 

var slitsomt, men nå i ettertid 

var det bare moro, sier gardist 

Christensen, før det raskt følges opp av gardist Johnsen: 

- Vi fikk jo litt puls av det. Men bare litt! 

Men pulsen har ikke roet seg enda; det er på tide å kåre 

en vinner. Guttene hadde altså en liten ledelse etter 

hinderløypen, og det store spørsmålet var om jentene sin 

finslepne svømmeteknikk hadde vært tilstrekkelig til å slå 

gardistenes mer uslepne men like fult dedikerte teknikk. 

- Det ene laget kom i mål etter svømmingen på 2 minutter 

og 24 sekunder, og det andre på 2 minutter og 32 sekunder, 

sier korporal Arnestad høytidelig, og holder lagene på 

pinebenken litt. Det hoderegnes så det lukter svidd blant 

begge lagene, men før noen setter to streker under svaret kan 

Arnestad kunngjøre at gardistene faktisk hadde vunnet begge 

øvelsene. Guttene er storfornøyde, jubelen bryter løs, og det 

er ikke fritt for at guttene hoverer litt. 

- Vi tar vinnerpush!

INFO 

Narko Sør 

Narko Sør 


Foto: Narko Sør 

Visste du at Forsvaret praktiserer nulltoleranse for bruk av narkotika? 

Kanskje enda mer enn i dagliglivet kan det i Forsvaret oppstå svært farlige 

situasjoner som følge av bruk av rusmidler. Tenk bare på personell som 

til daglig jobber med kjøretøy, våpen og ikke minst fly. 

For å bekjempe narkotikabruk i Forsvaret ble det i 1978 inngått en 

avtale mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet som førte 

til opprettelsen av det som i dag er Forsvarets Narkotikagruppe Nord 

og Forsvarets Narkotikagruppe Sør – eller henholdsvis Narko Nord og 

Narko Sør. Rent geografisk har Narko Nord ansvaret for de tre nordligste 

fylkene, mens Narko Sør kontrollerer alt fra Nord-Trøndelag i nord, og 

sørover, inkludert norske styrker i utlandet. 

For å sikre god faglig tyngde, og profesjonalitet i arbeidet, jobber 

Forsvarets narkotikagrupper tett med sivilt politi. Begge narkogruppene 

har en administrativ leder som både har militær bakgrunn og 

politiutdanning. Gruppenes faglige leder er sivil polititjenestemann, 


samtidig som gruppene består av fire etterforskere som også har både 

politiutdanning og militær bakgrunn. 

At de som arbeider i narkotikagruppene har bakgrunn fra både politiet 

og Forsvaret gjør at gruppene kan arbeide så likt politiet som mulig, og 

ikke minst at medlemmene i gruppene kan tildeles sivil politimyndighet, 

begrenset til relevant etterforskning og relevant personell. 

Målet til Forsvarets narkotikagrupper er å hindre bruk, omsetting 

og oppbevaring av dop og narkotika. Dette gjøres først og fremst 

forebyggende, ved å foreta kontroller, spane og etterforske. I tillegg har 

Forsvaret i 2010 inngått et samarbeid med Norsk Narkotikapolitiforening 

(NNPF) om kampanjen BRY DEG – Si nei til narkotika. Formålet med 

kampanjen er å gjøre mannskaper og ansatte bevisste på konsekvenser 

av rusbruk, samt å få dem til å gjøre seg opp egne tanker om dette. 

En del av årets kampanje er å utdanne 50 forsvarsansatte til BRY DEG 

– instruktører som skal videreformidle kampanjens budskap. Kanskje 

kommer det et foredrag til en leir nær deg snart?

INFO 

Ny sosialsaksbehandler 

Akkurat fylt 

voksen? 

Tekst & foto: Korporal Breivik 

Du har kanskje lagt merke til henne? 

Hun som av og til kan sees gående rundt 

i leir? Aldri i uniform, men alltid med et 

smil. Dersom du ønsker at Forsvaret skal 

betale regningene dine, eller ro deg ut av 

en rasende inkassostorm, er det henne du 

skal snakke med. Anne Nyhus heter hun, 

og hun har ridd av en og annen storm 

tidligere. 

Det er ikke tvil om at det er mange inntrykk 

som venter en person helt uten bakgrunn fra 

det militære, når man blir ansatt i Garden. 

- Det er en kjempeovergang, faktisk større 

enn jeg hadde trodd. Jeg var absolutt ikke 

forberedt på språket og sjargongen. Og alle 

forkortelsene! Hun trekker fram et møte 

hun var på første uken i jobben. Der kom 

den ene forkortelsen etter den andre, og til 

slutt gav hun opp å spørre. 

Jeg tenkte HS var 

en skrivefeil for 

HMS. 

- Møtet hadde jo aldri blitt ferdig om jeg 

skulle avbryte med spørsmål på hver eneste 

forkortelse. Hvordan skulle jeg vite at ”HS” 

betø ”horisontalt samarbeid”? Jeg tenkte det 

var en skrivefeil for HMS, jeg! 

Men etterhvert har Anne fått kontroll 

på forkortelsene og sjargongen, og hun 

begynner nå å komme i orden med stillingen 

sin. En hverdag som består i å hjelpe deg som 

gardist til en enklere tilværelse. En hverdag 

hun for øvrig trives svært godt i. 

- Jeg møter veldig mange hyggelige 

mennesker, og det er mye med jobben som 

er morsomt. Når jeg går fra jobb om dagene 

er jeg faktisk i veldig godt humør. 

Selv om hun går fra jobben med et smil 

om munnen, er likevel ikke jobben hennes 

bare god stemning. Til tross for at jobben i 

stor grad er å behandle søknader, og hjelpe 

gardistene med papirer, dokumentasjon og 

kvitteringer i forbindelse med enkle ting 

som husleie og telefonregninger, støter hun 

også på andre ting i jobben sin. 

- Det er noen ganger når jeg snakker med 

folk at jeg merker de ikke har det helt bra. 

Da er det greit å ha noen utenfra å snakke 

med, som ikke er befal, eller i troppen, og 

midt oppe i alt som skjer. Med nesten ti års 

erfaring med å hjelpe rus- og spilleavhengige 

på Blå Kors i Oslo, har Anne vært borti langt 

verre problemer, og hun tar mer enn gjerne 

tak i problemer som måtte tynge. 

- Jeg tror det er noe som ligger i meg, at 

dersom noen har det ugreit så vil jeg veldig 

gjerne hjelpe. Jeg blir veldig glad på mine 

egne vegne fordi jeg kan bidra, og selvsagt 

på vedkommende sine vegne. Faktisk er 

ikke Anne fremmed for at hun besitter 

ett slags ”hjelpe-gen”, og når man ser på 

bakgrunnen hennes, er det nærliggende å tro 

at det stemmer. Etter mellomfag psykologi, 

og sosionomutdanning ble det unnagjort 

studiepoeng om spilleavhengighet, før hun 

begynte i Blå Kors. Der jobbet hun først om 

lag fire år på en døgnbehandlingsinstitusjon, 

og videre på poliklinikk der hun behandlet 

folk med ulik avhengighet. Nå har hun 

altså tatt fatt på en ny vei innen å hjelpe 

mennesker, og denne gangen er det gardister 

som skal få nyte godt av smilet, erfaringen, 

og kunnskapen. Selv håper hun at terskelen 

for å avlegge henne et besøk på kontoret i 

velferdsbygget er så lav som mulig. Hun tar 

gjerne i mot deg dersom du har behov for 

å snakke økonomi, rettigheter, eller noe 

annet, så ikke nøl med å bestille time! 

27 | GARDISTEN

FOTOREPORTASJE 

De små detaljene 


Det kan avgjøre fotballkamper, og det kan få et beger til å 

renne over. Det skiller ”godt” fra ”perfekt”, og er forskjellen 

mellom genialitet og galskap. Det er det som skiller 

Hans Majestet Kongens Garde fra de andre. 

Det er de små tingene. Det er detaljene. 

Nitidig lining av sokker i skapet, og snorinnretning av en 

hel bataljon. Lillefingerens plassering på våpenet under 

håndgrep, og nøyaktig avstand til roden foran. Blankpussede 

sko, og knivskarp press i buksen. 

Stemmer det at stramme gardister, sikkert vakthold og 

spektakulære driller fordrer detaljfokus til fingerspissene, 

og vannflasker på rekke? Vanskelig å si. Sikkert er det i 

alle fall at det er detaljene, de ørsmå tingene som til slutt 

definerer oss.

VUPIKT 


Pilgrimsferd 

Lourdes 

Tekst: Gardist Sævik 

Foto: Gardist Furuseth & Ørjan Apeland 

Endelig er dagen her! På selveste 17. mai 

står reiseklare gardister klar til avmarsj. Ti 

dager med annerledes tjeneste ligger foran, 

og forventningene er høye. Syv gardister, 

syv soldater fra andre avdelinger, tre 

feltprester og én katolsk prest skal sammen 

med soldater fra 41 nasjoner tilbringe 

fire dager i den Sørfranske byen Lourdes. 

Dette er et kjent valfartsmål for katolikker, 

og hvert år arrangeres det en militær 

pilegrimsreise. Da samles soldater, med all 

sin kunnskap om krig og ødeleggelser, for å 

be om fred i verden. 

Etter tre dagers reise gjennom Europa når 

nordmennene endelig destinasjonen. Solen 

skinner fra skyfri himmel, noe som er en 

kjærkommen avveksling fra det norske 

klimaet. Etter innsjekk på hotellet er det 

klart for en rundtur i byen med innkjøp 

av suvenirer. Det er også lagt inn noen 

leksjoner i sluttet orden, der gardister fra 3. 

Gardekompani fungerer som instruktører. 

Hele delegasjonen har godt av treningen, men 

soldatene fra Nord-Norge har helt klart størst 

behov og forbedringspotensial. For å sikre 

mengdetrening går likegodt hele delegasjonen 

i ekserser-marsj fra hotellet, med flagg i front, 

til de forskjellige arrangementene, uavhengig 

om det er fjellturer eller paradeoppdrag. 

Til alle offisielle arrangement stiller 

gardistene flaggvakt. Det vekker stor oppsikt 

både blant soldater og sivile. Det er ikke hver 

dag man får se stramme gardister i full parade. 

Dette kommer særlig til uttrykk på kveldstid. 

Pågangen fra mennesker som vil bli tatt bilde 

av sammen med oss er stor, nesten som på 

forport på Slottet midt i juli. Vi opplever også 

å bli inspisert av flere franske generaler under 

paraden for de falne fra verdenskrigene. 

Møtet med sveitsergardistene er også en 

stor begivenhet som vil bli husket i lang tid 

fremover. 

Men parader og bildetaking er bare en del av 

turen. Den norske delegasjonen deltar også på 

mange katolske messer, og arrangerer selv to 

lutherske messer. Vi går korsveien, som har 

som formål å få folk til å forstå Jesu lidelse, 

og vi deltar i en lysprosesjon sammen med 

18.000 andre soldater. 

Etter fire travle dager er det tid for å vende 

nesen hjemover. Den norske kontingenten 

ankommer Kiel etter ett døgn på et tysk 

militærtog. Her er det noen timer fri før Kielfergen 

får fart på propellene og fosser frem 

mot Göteborg. På fergen inntar soldatene det 

siste felles måltidet, og samholdet er svært 

godt selv om det bare er ti dager siden reisen 

startet. 

Bussen med den norske delegasjonen 

ankommer Oslo bussterminal, og avskjedens 

time er kommet. Det utveksles mobilnummer 

og facebook-kontakter, og selv om turen er 

over vil soldatene holde kontakten. 

Fra kick off i St. Hallvards kirke i Oslo til 

ankomst Oslo bussterminal, har delegasjonen 

opplevd mye og fått mange nye impulser. Eller 

som en av gardistene konkluderer: - Dette var 

den beste uken i hele førstegangstjenesten.

VUPIKT 

Spreke jenter 

i Fokus 

God sommer alle sammen! 

Siden vi er de mest sporty damene i FHS/ 

FOKUS, valgte vi denne gangen å stille opp 

i de flotte treningsdressene våre. Utover 

høsten er det satt opp mange kurs, og vi 

håper at så mange som mulig kan få deltatt 

på disse! 

Følgende datoer blir det gjennomføring av 

eksamen i GSU: 

20. sep – Kropp, bevegelse og energi 

– Kp. 2, Kp. 3 og deler av Kp. 5 

24. sep – Etikk & militærmakt 

– Deler av Kp. 5 og Kp. 3 

27. sep – Jus og militærmakt 

– Deler av Kp. 5 og Kp. 3 


Velferd 

For den som enda ikke har fått det med seg kan vi melde om at det skjer 

store saker og ting på Velferden for tiden. Den største nyheten er nok den 

nye HD-projektoren som er kommet på plass sammen med et helt nytt 

lerret. TV-opplevelsen tas et skritt lenger! 

I tillegg er det selvfølgelig kommet mange nye spill og filmer, i tillegg til 

at det er kjøpt inn slakkline til varme sommerdager. 

Idrett 

Som du kan lese på side 19, er Gardens svømmeskole godt 

i gang, og Idrettskontoret er som alltid tungt involvert, 

med både administrasjon, badevakter og instruktører. 

Bassenget holder åpent for gardister mandag til fredag kl 

19.30-20.30 og kl 11.00-20.00 i helgene. 

Ellers er sommeren på plass, og idrettskontoret har som 

alltid sykler, baller og mye annet moro til utlån. Ta en 

sykkeltur i marka, eller lån en volleyball og benytt deg av 

den flotte beachvolleyballbanen like utenfor leiren. 

Foto: Korporal Breivik 

Foto: Korporal Arnestad 

HUSK: Skal du ta opp 

igjen eller forbedre 

videregående fag? 

Gå inn på www. 

privatistweb.no og meld 

deg opp i tidsrommet 

1.-15.sep! 

Vi ønsker med dette en 

fortsatt god sommer til 

alle i Huseby leir! 

31 | GARDISTEN

GARDEN I FELT 

LINJEN 

Tekst 

Gardeperioden er vel tilbakelagt, og 2. Gardekompani 

begynner etterhvert å bli relativt rutinerte 

både på vakt- og paradetjeneste. De har vært gjennom 

en rekke vakter, store statsbesøk og audienser. Da er 

det på tide å vende tilbake til grønn tjeneste og skyte 

litt. 

Det begynner å bli en stund siden gardistene i Kp. 2 

har skutt med skarpt, og det er nok ikke fritt for at de 

gleder seg til å komme i gang. Men det er tross alt skarp 

ammunisjon, og før de slippes løs på skytebanen skal det 

drilles uten ammunisjon. 


Skarpskytter 2 

I SKUDD- 

og foto: Korporal Breivik 

- Dette er som om dere kommer hjem 

til dama, og hun vil ha sex, men så har 

dere glemt hvordan det gjøres, forklarer 

kompanisjef, kaptein Pettersen, til Lag 1 

før de skal ut på banen og øve på ”laget i 

angrep”. 

Etter at laget fra Tropp 1 har forsikret 

kapteinen om at de vet hvor omstilleren 

sitter, og hvilken vei pipen skal peke, 

begynner de å gå mot skivene, før lagfører 

Bentsen brått setter seg ned på kne, og 

begynner å rope. 

- Hurtig stillingsbesettelse, MG til høyre! 

Laget sprer seg ut på en linje, i tre gjenger. 

Det tar ikke lang tid før det er ild i 

luften, og med en gang dekningsilden er 

på plass beordrer korporal Bentsen den 

ene gjengen framover. Det er en smal 

skytebane, så laget blir liggende tett, 

men de klarer likevel å forflytte relativt 

effektivt framover. Befalet gir melding om 

at det befinner seg en panservogn framme 

ved målet, og lagets M72 er kjapt på plass. 

Dessverre er siktet på våpenet ødelagt, og 

det kan ikke brukes. Målet må bekjempes 

med 40mm granatkastere og massiv ild. 

Når laget er ferdig, gropen tatt, og 

skivene gjennomhullet, er det på tide med 

gjennomgang. Laget har gjort det bra, 

men kaptein Pettersen har et par ting han 

mener bør bli bedre. 

- Dere manglet flyt, og var litt knytt, 

forklarer han, før han utfyller med at laget 

var veldig avventende, og måtte ledes 

veldig av lagleder. 

Lagfører for Lag 1, Tropp 1, korporal 

Bentsen er tross alt godt fornøyd med laget 

og mener tilbakemeldingen fra kapteinen 

ikke er mer enn man kan vente seg. Og selv 

om regnet hamrer tungt over Sessvollmoen 

er stemningen i laget god. 

- Det er alltid god stemning i Lag 1. Det er 

litt kjedelig med regn, men i går var det litt 

i overkant varmt igjen, når guttene skulle 

grave groper hele dagen. 

Stemningen på Sessvollmoen er god, og 

lagene presterer bra, så en kan regne med 

at hele 2. Gardekompani kommer tilbake 

som enda bedre skyttere.

GARDEN I FELT 

Øvelse bivuakk 

ØVELSE Tekst: Korporal Arnestad 

Foto: Korporal Breivik 

EDDING 

Det høres i utgangspunktet enkelt ut; kjøre opp til en velkjent 

skytebane, parkere og gå noen hundre meter langs en traktorvei. 

Enkelt hvis man finner traktorveien, litt verre hvis man istedet 

bestemmer seg for å gå rett gjennom skogen. Vi er på vei gjennom den 

tette barskogen, nå kan vi få svaret på hvor «på» de nye rekruttene i 

6. Gardekompani er. Vil vi bli oppdaget der vi høylytt tramper oss mot 

teltene deres? 

“ Troppsjefen 

lovet at det ikke 

skulle bli noe kontra midt 

på natten, men det at han 

har lovet er vel kanskje 

ikke et godt tegn 

- Stopp! Hvem der? 

Det var det vi skulle ha hørt. I stedet møtes vi av 

fem rekruttrygger. Ingen har oversikt over området 

vi kommer fra, en stor, åpen slette på nedsiden 

av teltene. De fremtidige gardistene er istedet i 

en livlig diskusjon om hvor det best å plassere 

postene. Etter å ha tilbragt én måned i uniform 

kan man ikke forvente at alt glir av seg selv hele 

tiden. Vi er på vei inn i den nyoppsatte teltleiren i 

treningsområdet på Terningmoen. Her har de ferske rekruttene akkurat 

kommet i gang med sin første øvelse. I løpet av det neste døgnet skal de 

komme på skikkelig talefot med syvdukeren og primusen. Første og andre 

leksjon har allerede startet. De har fått innsikt i marsjrutiner, nå handler 

det om etablering og drift av bivuakk. 

- Marsjen opp gikk helt greit, det var ingen i laget som falt av. 

Rekrutt Westerheim i Tropp 3 tar seg en liten pause fra primusleksjonen 

for å gi en oppdatering på hvordan det har gått så langt. 

- Vi har gått med storsekk siden vi kom inn, så vi begynner å bli bra vant 

med den. 

Det er blitt 5. mai, i underkant av én måned er gått siden rekruttene 

meldte seg til tjeneste for første gang. Nå skal den første delen av den 

grunnleggende soldatutdanningen være på plass. I løpet av det neste 

døgnet skal de fremtidige gardistene få prøve å sette den nye kunnskapen 

ut i praksis. 

- På forhånd har jeg egentlig ikke tenkt så nøye over øvelsen, vi er jo bare 

her for å lære å sove i telt uti skogen. Så det blir vel greit. Lite action, en 

behagelig tur tror jeg. 

Westerheim er, i følge seg selv, sånn passe vant til skog og mark. Det er 

ikke første natt han skal tilbringe i skogen. 

- Den største overgangen er vel at jeg går rundt med et våpen i 

beredskapsstilling. 

- Og vaktpost? 

- Ja, det er også nytt. Jeg skal nok klare å holde meg våken, tror egentlig at 

hele laget skal takle den oppgaven bra. 

Yr.no har blitt flittig besøkt de siste dagene. Det er stor forksjell på å 

gjennomføre den første øvelsen i snøstorm kontra bar bakke og sol. 

Westerheim hevder selv at han ikke har brydd seg 

nevneverdig. Øvelse er nå øvelse uansett, likefullt 

har han fått med ryktene om at det er ventet regn 

til kvelden. Akkurat nå ser det bra ut, med sol fra en 

noenlunde blå himmel. 

Et par gode steinkast unna finner vi Tropp 2 godt i gang 

med å grave stillinger. Rekrutt Brattaker koser seg. 

- Dette er flott! For et fantastisk vær! 

Troppen hans har valgt en litt annen taktikk enn Tropp 

3. Teltoppsett er utsatt, her gjelder det å sikre leirplassen. 

-Vi har fått litt info om at det blir forholdsvis rolig her, men det kan jo 

hende at det kommer noen overraskelser. 

På øvelsen er mye av det vanlige befalet byttet ut med befalselever fra 2. 

Bataljon. Overgangen har så langt gått smertefritt. 

- De er veldig flinke. Vi har fått full respekt for dem. De er verken for 

streng eller for mild. 

Er det stor forskjell fra deres vanlige befal? 

- Nei, ikke veldig. Vi er veldig heldig med befalet vårt. De er fantastiske, 

ingen som kauker hele dagen. Jeg har mer respekt for de som har 

kunnskapen i orden, istedet for å stå og rope og kjefte hele dagen. 

Vi forlater dem der og setter kursen tilbake mot Huseby. Om knappe to 

måneder skal rekruttene ta den samme veien. Men først skal de gjennom 

sin første natt i bivuakk. Det er meldt minusgrader. 

33 | GARDISTEN

BILDEGALLERI

- Savner vi et fly nå? Frank Lyngtun ser på den store radarskjermen 

foran seg. Et lite øyeblikk ser han en smule bekymret ut. En kan se 

for seg hva slags tanker og scenario som utspiller seg i hodet til den 

rutinerte flygelederen før han like etter tydeligvis finner den savnede. 

Han har kontroll igjen. 

Det er dagskift på Avinors kontrollsenter på Røyken utenfor Asker. Her 

ligger ATCC, eller Air Traffic Controll Centre. Flygeledere utdannet for å 

holde system på all flytrafikk over Østlandet. Ikke bare de som er på vei til 

å lande eller ta av. Oslo kontrollsentral kontrollerer absolutt alle fly over 

en viss høyde, enten de skal til eller fra en av de fire flyplassene i området, 

eller bare farter forbi på vei fra Østen til Vesten. I et relativt begrenset 

luftrom skal Frank og hans kolleger inne i fjellet sørge for at alle som flyr 

der vet hvor de skal fly, hvor høyt de skal ligge og hvilken fart de skal ha. 

Dersom åtte fly prøver å lande på Gardermoen samtidig er det herfra de 

får melding om å svinge unna eller vente, for ikke å komme i konflikt med 

andre fly, eller i verste fall kollidere med hverandre. Faktisk sier 

reglene at flyene ikke på noe tidspunkt kan være 

nærmere hverandre enn 5 nautiske mil, 

og med et lite område med mye trafikk 

sier det seg selv at det er litt å gjøre. 

Nå ser du kanskje for deg et mørkt rom med mange 

dataskjermer og høyt tempo. Folk som snakker frenetisk 

i store headset. Nervøse flygeledere som speider ut vinduet 

med kikkert og folk som skriker fram og tilbake. Slik er det ikke på 

Røyken. Langt i fra. Når en ankommer området utenfra er det ingenting 

som forteller deg hva slags sted det er. Bygget ligger litt øde til, omgitt av 

skog og langt unna annen bebyggelse bortsett fra en og annen bondegård. 

På terrassen i andre etasje av det moderne bygget sitter folk i skyggen av 

en parasoll og spiser lunch. Inne i bygget er det overraskende stille og rolig. 

Veggene er utsmykket med vakre malerier og i taket henger en modell 

av en Douglas DC6. På vei inn i fjellet, inn til selve hjertet, går vi forbi 

akvarier med tropisk fisk, en kaffebar, et treningsrom, noe som ser ut som 

dagligstuer utstyrt med biljardbord, flatskjermer og store myke sofaer. Og 

soverom! 

- Man har gjerne kveldsvakt og er ikke ferdig før klokken 2300, og så skal 

man på jobb igjen klokken 0700 dagen etter. Da er det like greit å finne seg 

et rom og sove ut her. Det å hvile og koble ut, er altså ganske viktig her. 

- Man jobber inntil to timer, og har så inntil en times pause, avhengig av 

behov og arbeidsposisjon. 

- I pausene er det meningen at man virkelig skal koble av og tenke på 

helt andre ting, er Franks forklaring på alle ”velferdstiltakene” som er på 

området. Det er lett å tro at Frank og kollegaene har rett når de flirer og 

kaller jobben sin for verdens best bevarte hemmelighet. Ikke bare stortrives 

de på jobb, det er ikke så mange som vet noe særlig om denne jobben. 

- Ofte når jeg sier til folk at jeg er flygeleder er det mange som tror det er 


På vakt: 

Flygeleder 



jeg som sitter om bord og styrer flyene, eller står på bakken på flyplassen 

og vinker på fly. Men selv om det ikke er så mange som vet hva vi driver 

med, er det en veldig viktig jobb. 

Men pauser er én ting. Når Frank jobber, er situasjonen en helt annen. 

Selv om rommet inne i fjellet verken er lite, mørkt eller støyfullt, skjer det 

absolutt ting der. På stasjonen sin har Frank en stor radarskjerm som viser 

østlandsområdet, samt deler av Sverige og Danmark, med all flytrafikk i 

området. I tillegg har han flere mindre skjermer, blant annet med 

aktuell informasjon om værforhold og kontroll over 

radio og telefon. Men kanskje viktigst er det 

ene verktøyet Frank bruker som 

ikke er digitalt. 

På bordet foran seg, på 

tre rekker som små leketøy, 

ligger gule, lyseblå og rosa 

plastbrikker. De ligner litt på lange 

byggeklosser, men hver av dem har en liten 

stripe papir med store mengder tall og bokstaver 

på. Dette er flyene som Frank har i luftrommet sitt, 

eller som er ventet i nær fremtid, sortert etter hvor de ligger, 

om det er passasjerfly eller privatfly og hvor de er på vei. Stripene 

gir flygelederen nødvendig informasjon om flyet og ruten det tar. Som

PÅ VAKT 

Flygeleder 

om ikke det var nok, skribler Frank til stadighet ned ny informasjon på 

den minimale plassen som er igjen på stripen. Han ser nesten tankeløs ut 

der han sitter og det er sjelden blikket hviler på stripene lenger enn et kort 

sekund. Brikkene bytter plass, og Frank skribler informasjon på stripene 

som sannsynligvis bare er leselig for ham selv. Når han kommuniserer med 

piloter er det ikke antydning til usikkerhet og ingenting tilsier at Frank 

leter etter informasjon noe sted. Informasjonen bare kommer. 

- I det jeg får en stripe i bordet vet jeg omtrent alt jeg trenger for å 

kontrollere dem videre. 

- Scandinavian one-four-six-seven contact Sweden now, on one-two-four 

decimal four-zero-five, so long. Et fly er i ferd med å forlate ansvarsområdet 

hans på ferden østover. Da er det hans jobb å ”levere flyet videre” til 

flygelederne i Sverige som kontrollerer det luftområdet. Uten å nøle kaller 

han opp flyet, og gir det frekvensen flygelederne i Malmö skal kontaktes 

på. 

All kontakt med flyene foregår på den typen gebrokkent engelsk du gjerne 

forbinder med nasale flykapteiner. 

- Man får opplæring i å snakke ”dårlig” engelsk. Man skal 

uttale alt svært tydelig, som for eksempel ni, 

på engelsk ”nine” uttales ”niner” 

og null uttales veldig 

skarpt ”serå” 

for å unngå 

misforståelser. 

I tillegg må fly 

kalles opp korrekt, og 

forkortelser må uttales 

med hjelp av det fonetiske 

alfabetet. Flyet som på radar 

heter ”DLH 4HW” leser Frank 

uten å nøle som ”Lufthansa fourhotel-whiskey”. 

Med tempoet ting går 

i her, er det ikke tid til å tenke tilbake 

på rekrutten da du pugget det fonetiske 

alfabetet. 

Faktisk mener Frank at kommunikasjon muligens 

er den største utfordringen. Med tanke på at all 

kommunikasjon foregår på engelsk, over radionett 

som ikke alltid er like bra, er det lett å tenke seg fram til 

utfordringer. 

- Mye av kommunikasjonen er så standard at man gjerne vet hva 

som kommer nesten før det er sagt, og da er det som regel ikke noe 

problem, sier Frank, og legger til at det likevel er svært viktig å høre 

etter når pilotene leser tilbake instruksene han gir, for å forsikre seg om at 

alt er mottatt korrekt. Men det har også vært tilfeller der kommunikasjonen 

har vært på randen av sammenbrudd. 

- For eksempel husker jeg en KLM-pilot som ville vite resultatet fra en 

dart-turnering, og da tok det veldig lang tid før vi skjønte hva han lurte på. 

I tillegg til ”dårlig” engelsk, lærer elevene på flygelederutdanningen i følge 

Frank, å være ”passe” sløv. 

- En må alltid ha nok kapasitet til å takle stresset og eventuelle situasjoner 

som oppstår, så når man kommer hit må man pugge navn på ruter og 

punkter ganske intenst med en gang, og bli ferdig med det. For å gjøre det 

hele enda litt mer forvirrende må man under utdanningen pugge koder og 

navn som bare finnes på skolen og i simulatorene der. Når man er ferdig 

på skolen, eller bytter jobb, blir det et nytt luftrom og nye navn og koder 

som må pugges. Disse må pugges med en gang, slik at man ikke bruker 

kapasitet på dette. 

- Det er jo særlig vanskelig siden man ikke har noen knagger å henge det 

på. Navnene betyr ingenting, og du kan ikke relatere det til noe. 

Like fullt er ”sløv” kanskje det siste en tenker når en ser Frank i arbeid. 

På radarskjermen han bruker, strekker krokete linjer i ulike farger utover 

som et spindelvev, og Frank forklarer at det er ”motorveier” i luften, som 

flyene følger til og fra flyplassene. På, 

og rundt spindelvevet svever DLH 4HW 

i selskap med nærmere tjue andre fartøy og 

tempoet Frank styrer trafikken i, er mildt sagt 

forrykende. 

- Nå er det ganske rolig her, er Franks vurdering av 

kaoset. 

De fleste som følger litt med i media vet at flyulykker er 

langt fra vanlig. Frank har selv aldri vært borti ulykker, men 

han har vært borti at ting har blitt skummelt. 

- En businessjet med noen næringslivstopper mistet plutselig 

kabintrykket og måtte foreta en hurtig nedstigning. Vanligvis under 

landing synker et fly med rundt 2000 fot i minuttet, men i dette tilfellet 

oppdaget jeg at flyet falt med nærmere 7-8000 fot i minuttet. Når slik 

skjer er pilotene svært opptatt. De skal få på seg oksygenmasker, de må 

gå gjennom skjekklister, og ikke minst, de skal styre et fly som stuper mot 

bakken. Derfor er det vanlig prosedyre at flygelederne ikke tar kontakt 

med pilotene, men styrer unna trafikk som er i fare og lar pilotene styre 

på selv. 

- I dette tilfelle meldte piloten om ”emerency descend” og sa ikke noe mer. 

Jeg svarte med at det var mottatt og at de ikke hadde noe trafikk under seg 

som de trengte å bekymre seg for. Etter hvert fikk de kontroll på flyet og 

pulsen. Da Frank i ettertid snakket med den norske piloten fikk han ros for 

at han ikke gjorde mer enn akkurat nok og for roen han hadde i stemmen 

over radioen, som hadde vert til stor hjelp i cockpiten. 

- Det morsomme var at jeg var litt syk, og dårlig i halsen den dagen. Hadde 

jeg vært frisk hadde nok ikke stemmen vært fullt så rolig. Men jeg svarte 

selvsagt til piloten at det skyldtes erfaring. 

Frank understreker at dette ikke var en vanlig dag på jobben og han er 

bestemt på at ulykker ikke skal skje på hans vakt. 

- Hvis det skulle skje, tror jeg at jeg hadde mistet noen år av mitt liv, sier 

han alvorlig. 

Som i de fleste yrker er det en fordel å ha noe mer enn utdannelse og 

pugging i sekken. Å være flygeleder krever nok en helt spesiell type person. 

- Jeg har nok alltid vært ganske strukturert og effektiv og jeg tror kanskje 

jeg var heldig som fant akkurat det jeg passer til, sier Frank, før han legger 

til at typen som trengs for å være en god flygeleder kanskje er særlig ofte 

å finne i Forsvaret. 

- Det er i alle fall svært mange dyktige folk med bakgrunn fra Forsvaret 

her. Selv har han bakgrunn fra Garden, der han både gjorde plikttjenesten 

sin etter befalsutdanningen, og senere tjeneste som fenrik og NK-tropp i 

2. Gardekompani. 

- Det var en knall tid og jeg tror det har hjulpet meg senere i denne jobben. 

37 | GARDISTEN

TMO 

HTV HMKG 

Gardist Kvamsdal 

23 09 83 88 

990 98 285 

454 65 876 

KTV KP. 1 

Gardist Krogstad 

993 72 056 

KTV KP. 2 

Gardist Gärtner 

977 37 490 

KTV Kp. 3 

Gardist Mølmen 

926 30 932 

KTV KP. 5 

Gardist Meidell 

454 91 553 

KTV KP. 6 

Gardist Haugeli 

930 02 144 

OTV 

Gardist Soltvedt 

400 35 431 

OTV 

Gardist Løkkeberg 

481 61 445 


HTV TALER 

God dag gardister! 

Tidligere hovedtillitsvalgt Hagerup har som så mange tillitsmenn før seg, sendt staffettpinnen videre. 

Mitt navn er Mikal Kvamsdal, og det er jeg som har fått det ærefulle oppdrag å representere 

dere i perioden fremover. 

Siden jeg trådde inn i vervet 20. mars har det vært mange saker å ta tak i. Jeg har blant annet ledet 

to møter i Fellesutvalget, hvor Gardesjef, deres kompanitillitsvalgte og andre aktører møter. Her 

har vi tatt opp saker som førtidsdimisjon for Kp. 2, bruken av disiplinærreglementet, og internett på 

kubene. Dette er alle vanskelige saker som jeg dessverre ikke kan vise til konkrete resultater på enda 

og som kommer til å ta tid. Jeg ønsker likevel å fortsette å jobbe med disse og håper at det på sikt 

vil forbedre hverdagen deres. Vi har også behandlet velferdsbudsjettet og besluttet etter innspill fra 

vaktgardistene, å gå til innkjøp av nye spillkonsoller til alle vaktstedene. Tillitsmannsordningen vet 

nemlig at velferd er viktig, at fornøyde gardister er gode gardister! Jeg håper også at dette er med på 

å vise viktigheten av at dere tar opp saker dere er opptatt av og at dette igjen gir resultater. 

Uke 22 har også vært en spennende uke for meg, da jeg sammen med kompanitillitsvalgt i Kp. 6 fikk 

muligheten til å representere HMKG på landskonferansen i tillitsmannsordningen 2010. Konferansen 

arrangeres annethvert år og hovedtillitsvalgte fra alle avdelinger møtes sammen med representanter 

fra administrasjonen for å bli enige om hva tillitsmannsordningen skal mene og jobbe for de 

neste to årene. Her ble det tatt opp saker som økt tjenestegodtgjørelse, bruken av militær arrest og 

bruken av vernepliktige i støttestillinger. Mer informasjon vil komme i troppens time fremover. 

I tillegg til møter og konferanser har tillitsmannsordningen også gjennomført en soldataksjon, med 

fokus på det kollegiale forholdet i Forsvaret. Soldataksjonen er en årlig aksjon som setter fokus på 

viktige temaer, og alle avdelinger med vernepliktige inne til førstegangstjeneste er med. Aksjonen 

ble i HMKG gjennomført med totalt fire temadager arrangert av de tillitsvalgte, hvorav tre i Huseby 

leir og en på Terningmoen. Garden stilte også sterkt på det nasjonale avslutningsarrangementet på 

Rockefeller, hvor vi blant annet fikk besøk av forsvarsminister Grete Faremo, generalinspektøren 

for Hæren og Postgirobygget. Jeg håper alle koste seg og at vi på sikt kan se virkningene av dette. 

Jeg ønsker også å benytte dette innlegget til å gratulere samtlige med vel gjennomførte parader, 

og en verdig opptreden på Hans Majestet Kongens inspeksjon. Den gode gjennomføringen av slike 

oppdrag er avgjørende for HMKGs omdømme og innsatsen til alle sammen gjør meg stolt av å være 

gardist! 

Det er nå snart på tide for gardistene i Kp. 4, 7 og deler av Kp. 5 og 6 å tre av for siste gang. Jeg ønsker 

å takke samtlige for god innsats, og ønsker dere alle lykke til i det sivile liv eller deres videre karriere 

i Forsvaret. Uansett hvor veien videre går, håper jeg dere alle tar med dere holdninger og erfaringer 

fra tiden her. Selv om mange nok vil ta seg en velfortjent ferie fra sluttet orden og gardistisk presisjon, 

kan det jo være at dere om en stund vil se tilbake på tiden her og tenke som så mange andre før 

dere; En gang gardist, alltid gardist! 

Avslutningsvis vil jeg ønske alle tidligere og nåværende gardister god vakt og god sommer!

NOTISER 


Albert-diplom 

Det ble en stilfull seremoni på Setermoen da tre leiraviser i 

Hæren og en fra Luftforsvaret ble hedret for innsatsen sin 

2009. Grenseposten ble av juryen kåret til den beste leiravisen 

i 2009, mens HMKGs Gardisten mottok heder i 

form av et diplom. I sin begrunnelse for å tildele Gardisten 

diplom, sa juryen: 

For nok en meget sterk årgang, med utrolig mange 

saker og mye godt lesestoff, var det likevel bladets 

layout og presentasjon som gjorde at juryen ville 

påskjønne redaksjonen med et diplom. Med 

gjennomført layout og god utnyttelse av 

bilder og tekster har Gardisten fortjent en 

oppmerksomhet. 

Redaksjonen håper på å komme 

enda sterkere tilbake i neste års 

prisutdeling og til det trenger vi 

dine forslag. Kom deg inn på 

Facebooksiden vår og gi ris, 

ros og forslag. 

Er du en 

del av den 

ferske augustkontigenten?PIOseksjonen 

søker de 

beste av de beste som ny 

journalist og fotograf i magasinet 

vårt Gardisten. Liker du å 

skrive eller ta bilder, hardt arbeid 

og den gode følelsen av å ha levert et 

knakendes godt produkt til trykk? Da er 

kanskje dette noe for deg. Vi kan tilby, i våre 

øyne, Gardens mest spennende tjeneste. Vi er 

der det skjer, når det skjer. Ta forbindelse med oss 

på info@garden.no eller vent i spenning til vi tar turen 

innom Terningmoen for å informere. 

Foto: Gardist Winje 

Foto: Øivind Lunde 

PIO-seksjonen søker 

ny journalist og fotograf 

Hold deg oppdatert 

At Gardens nye Facebookside skulle skape mer blest om hovedsiden 

www.garden.no var forventet, men at antallet unike brukere 

skulle stige med over 600 prosent, var rett og slett for 

utrolig til å spå. Så langt er 17. mai rekorddagen med 

over 1000 unike brukere. Fortsett å bruke både 

garden.no og facebooksiden vår, så skal vi 

gjøre så godt vi kan i arbeidet med å 

bringe Hans Majestet Kongens 

Gardes små og store høydepunkter 

ut på verdensveven. 

Foto: Korporal Arnestad 

Major Axel 

Køhl fra 6. 

Gardekompani ble 

tildelt Forsvarets 

Likestillingspris på 

Forsvarets årlige kvinnekonferanse. 

Det var en 

glad og overrasket major som 

mottok prisen. Han kaller den 

en inspirasjon for sitt videre arbeid, 

og var spesielt glad for at han 

ble nominert til prisen av kvinnelig 

befal fra egen avdeling. I innstillingen 

ble det fremhevet at han har skapt et arbeidsmiljø 

hvor likestilling og mangfold tas 

på alvor. Sjefen for Gardeskolen ble overrakt 

prisen av Forsvarssjef Harald Sunde. 

Likestillingsprisen 

39 | GARDISTEN

MOROSIDER 

Sport 

QUIZ 

Musikk 

1. Hva heter tidenes første musikkvideo? 

2. Hvem har skrevet teksten til Norges nasjonalsang? 

3. Hvilken rapper har solgt flest album gjennom tidene? 

4. Hvilken kjent rapper ble skutt og drept i 1994? 

5. Hvilket band er det mestselgende gjennom tidene? 

6. Elvis er kongen av rock, men hvem er kongen av blues? 

7. Hva het sangeren i grungegruppen Nirvana? 

8. Hvor har bandet AC/DC navnet sitt fra? 

9. Hva het frontfiguren fra det tidligere bandet Madrugada? 

10. Hvilken musikkdommer kalte Kurt Nilsen for en hobbit i World Idol? 

Geografi 

1. Hvor mange hovedstader begynner på bokstaven o? 

2. Hvilke fire fylker renner elven Glomma gjennom? 

3. Hva het Mesopotamias to store elver? 

4. Norges nasjonalfjell er 1392 meter høyt og ligger 

i Tysfjord kommune i Nordland. Hva heter Norges 

nasjonalfjell? 

5. Hvilken elv regnes som Europas lengste? 

6. Hvilket fjell er det høyeste i Afrika? 

7. Hvilken fjellkjede utgjør deler av grensen mellom Europa 

og Asia? 

8. Hvilken verdensdel har flest land? 

9. Hva er hovedstaden i Ungarn? 

10. Hvilke farger består flagget til Libya av? 

?Historie 

1. Hvilke fotballspillere sørget med sine mål for å snu kampen mot Brasil i 

VM 1998 fra 0-1 til 2-1? 

2. Hva het den energiske fotballkommentatoren som kommenterte 

Norge – England i 1984 der Norge slo England? 

3. Hvilket område på golfbane er en såkalt green? 

4. Hvilken fotballspiller ble sommeren 2009 solgt til den spanske 

storklubben Real Madrid for tidenes høyeste beløp? 

5. Hvem vant OL-gull i ishockey for menn i Vancouver? 

6. Hvem er sammen med den norske håndballspilleren Katja Nyberg? 

7. Hvem er regjerende verdensmester i boksing for kvinner i klassen wel 

tervekt? 

8. Hva heter de norske tvillingene på håndballandslaget for kvinner? 

9. Hva heter den kjente basketballspilleren som hadde sin storhetstid 

i berømte Chicago Bulls? 

10. Hvem vant årets NM-gull i ishockey? 

Historie: 

1. Vincent van Gogh 

2. Martin Luther 

3. 4 

4. 116 år 

5. Irland 

6. Nasjonal Samling 

7. Firenze 

8. Isaac Newton 

9. Nobelprisen i litteratur 

10. Apartheid 


Sport: 

1. Tore André Flo og Kjetil Rekdal 

2. Bjørge Lillelien 

3. Det kortklipte gresset rundt 

golfhullet 

4. Christiano Ronaldo 

5. Canada 

6. Gro Hammerseng 

7. Cecilie Brækhus 

8. Katrine og Kristine Lunde 

9. Michael Jordan 

10. Stavanger Oilers 

Godt og Blandet: 

1. September 

2. Rip, Rap og Rup 

3. 1960 

4. Meterologi 

5. Ikea katalogen 

6. En blomst 

7. Heftig og begeistret 

8. Religion, livssyn og etikk 

9. Grønn 

10. Seks 

Godt og blandet 

1. I hvilken måned er det høstjevndøgn? 

2. Hva heter Ole, Dole og Doffen i den danske utgaven av 

Donald Duck? 

3. I hvilket år ble NRK-fjernsyn offisielt åpnet? 

4. Hva kalles læren om været? 

5. Hvilken utgivelse er verdens nest mest distribuerte etter 

Bibelen? 

6. Hva er geiterams? 

7. Hva heter filmen som omhandler Berlevåg mannskor? 

8. Hva står RLE for? 

9. Hvilken farge får du dersom du blander blå og gul? 

10. Hvor mange kanter har et hexagon? 

1. Hvilken nederlandsk maler kuttet av sitt eget øre? 

2. Hvem slo opp 95 teser mot avlatshandelen på kirkedøren i 

Wittenberg i 1517? 

3. Hvor mange amerikanske presidenter har blitt skutt? 

4. Hvor lenge varte hundreårskrigen? 

5. I hvilket katolsk og vesteuropeisk land ble skilsmisse først 

tillatt i 1997? 

6. Hva het partiet som Vidkun Quisling var leder for under 2. 

verdenskrig? 

7. Hvilken italiensk by var Marco Polos hjemby? 

8. Hvem var den første som formulerte loven om tyngdekraften? 

9. I 1920 fikk Knut Hamsun utdelt en pris, hvilken? 

10. Hva er navnet på den rasistiske politikken som ble utøvet i 

Sør-Afrika der befolkning ble delt inn i rasekategorier? 

Geografi: 

1. 3, Oslom, Ottawa og Ovagadogou 

2. Sør-Trøndelag, Hedmark, 

Akershus og Østfold 

3. Eufrat og Tigris 

4. Stetind 

5. Volga 

6. Kilimanjaro 

7. Uralfjellene 

8. Afrika 

9. Budapest 

10. Grønt 

Musikk: 

1. Video Killed the Radio Star 

2. Bjørnstjerne Bjørnson 

3. Eminem 

4. Tupac Shakur 

5. The Beatles 

6. BB King 

7. Kurt Cobain 

8. Fra en symaskin 

(Sterkstrøm/vekselstrøm) 

9. Sivert Høyem 

10. Ian Dickson 

Fas!t

VISSTE DU AT 

Faktaene er hentet fra boken Hvor mye veide Elvis da han døde av Noel Botham 

En and har tre øyelokk? 

Elefanten er det eneste dyret som ikke kan hoppe? 

Donald Duck-tegneserien var først forbudt i Finland fordi Donald 

ikke har på seg bukser? 

Sjakk matt kommer fra det persiske utrykket Shah-Mat, som betyr 

“kongen er død”? 

Ølskum vil gå ned dersom du slikker på fingeren din og deretter 

stikker den i ølglasset? 

Hvis du tygger tyggegummi mens du skreller løk, vil du ikke gråte? 

Ketchup kommer opprinnelig fra Kina? 

De fleste mennesker knepper skjortene sine oppover? 

Omtrent en tredjedel av alle mennesker spyler ned mens de fortsatt 

sitter på toalettet? 

HJERNETRIM 

Oppgave 1: 

Hva blir svaret dersom du deler tallet 20 på en halv og legger til 

tre? 

Oppgave 2: 

Hvilket tall er det neste i rekken? 

21 - 20 - 18 - 15 - 11 - ? 

Oppgave 3: 

Jeg er pensjonist. Hvis du bytter om tallene i min alder, får du 

alderen på min sønn. For ett år siden var jeg dobbelt så gammel 

som han. Hvor gamle er vi i dag? 

Oppgave 5: 

Du spør en av mennene, uansett hvem: 

”Hvilken dør ville den andre vakten råde meg 

til å ta?” Uansett hvem som svarer, kan du nå 

gå tryg gjennom den motsatte døren. 

En normal regndråpe faller i ca. 11 km/t? 

Du deler fødselsdag med minst 9 millioner andre mennesker? 

Før 1850 var golfballer laget av lær og fylt med fjær? 

I middelalderen var det forventet at middagsgjester i England tok 

med seg sitt eget bestikk til bordet? 

En av fire mennesker vet ikke hvilket stjernetegn de er født under? 

40 prosent av alle kvinner har kastet fottøy etter en mann? 

En person tilbringer i gjennomsnitt to år i telefonen i løpet av et liv? 

I Cleveland Ohio er det ulovlig å fange mus uten jaktkort? 

I Kansas er det ikke lov å fange fisk med bare hendene? 

Oppgave 4: 

Hvilket tall er to tredjedeler av halvparten av en fjerdedel av 240? 

Oppgave 5: 

En mann møter to andre menn rett foran to digre dører. 

Over dørene henger et skilt som forteller: ”En dør leder til evig 

lykke, den andre til evig fortapelse. En av vaktmennene snakker 

alltid sant, den andre bare lyver.” Du får lov å stille et spørsmål, 

og bare det. Hvilket spørsmål stiller du for å forvisse deg om at du 

velger døren til evig lykke? 

Oppgave 4: 

Tallet vi skal frem til er 20. 

Oppgave 3: 

Min sønn er 37 år og jeg er 73 år. 

Oppgave 2: 

Neste tall i rekken er 6. Avstanden mellom de 

to første tallene er 1, mellom de neste er 2, så 

3 osv. 

Oppgave 1: 

Å dele på en halv er det samme som å doble tallet. 

Svaret blir derfor 43. 

Løsn!nger

AVDELINGSPRESENTASJON 

Hva er Sivilforsvaret? 

Sivilforsvaret er en statlig ressurs som nød- og 

redningsetatene kan nytte som forsterkning. 

Sivilforsvaret består av tjenestepliktige 

mannskaper og materiell, trent og beregnet for 

innsats ved større spesielle hendelser; branner, 

flom, ras, oljeutslipp, søk etter savnede og 

ulykker av ulike slag. Samtidig tar Sivilforsvaret 

hånd om andre samfunnsoppgaver. Sivilforsvaret 

ivaretar fortsatt viktige oppgaver i tilfelle krig. 

Når ble Sivilforsvaret opprettet, og hva er i korte 

trekk historien? 

Historien til Sivilforsvaret går tilbake til 

1936 og opprettelsen av et sivilt luftvern for å 

verne sivilbefolkningen. Erfaringer fra første 

verdenskrig spilte inn, men den spanske 

borgerkrigen skulle vise seg å bli utløsende 

faktor for opprettelsen av dette luftvernet. 

Det ble etablert luftvernkretser som skulle 

drive brannvern, varsling, sanitet, samband, 

evakuering og tilfluktsrom i byer og tettsteder 

rundt i Norge. 

Til å begynne med satset man på frivillige, men 

etter kort tid ble det bestemt at alle mellom 18 

og 65 år kunne tvangsutskrives. 

I 1946 begynte oppbyggingen av et sivilt 

forsvar. På det meste omfattet organisasjonen 

80.000 personer. Siden 1990 har virksomheten 

i stor grad vært rettet mot oppgaver i fredstid. 

Organisasjonen har gjennomgått betydelige 

omstillinger og moderniseringer og er i dag en 

viktig aktør i den norske redningstjenesten. 

Hvordan er dere organisert? 

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som 

Sivilforsvaret 

Sivilforsvaret Tekst: 

igjen er underlagt Justis- og politidepartementet. 

Sivilforsvaret har en operativ styrke på 8.000 

tjenestepliktige mannskaper, der 4.000 skal 

sikre førsteinnsats og lokal tilstedeværelse. 

Resterende 4.000 skal sikre utholdenhet og 

nødvendig avlastning ved store og langvarige 

hendelser. Personellet i avlastningsstyrken 

har samme kompetanse og utrustning som 

førsteinnsatsstyrken, men har ikke eget 

materiell. 

I tillegg har Sivilforsvaret en krigsreserve på 

8.000 tjenepliktige, som ikke utdannes eller øves 

i fredstid. 

Hvilken opplæring får mannskaper i 

Sivilforsvaret? 

Før en tjenestepliktig blir plassert i en av 

Sivilforsvarets avdelinger gjennomgår personen 

tre ukers grunnopplæring. Her får de opplæring 

i brann, redning, førstehjelp, kart og kompass, 

GPS med mer. Kompetanse som også er av 

stor nytte både i hjemmet, i fritiden og på 

arbeidsplassen. 

Sivilforsvaret har lederkurs for befal, og gir 

spesialisering innen ulike fagområder. De 

enkelte sivilforsvarsdistrikter gjennomfører 

opplæring og øvelser, ofte sammen med 

nødetatene (politi, brann og helse). 

Hva ser dere på som Sivilforsvarets sterkeste 

egenskaper, og hva er de største utfordringene? 

Sivilforsvaret er en uniformert og landsdekkende 

ressurs, som er lokalisert rundt om i hele landet. 

Avdelingene er mobile, og har relevant kapasitet 

Tor Gervin 

Foto: Sivilforsvaret 

og stor utholdenhet . Mannskapene er bredt 

rekruttert. 

De største utfordringene er knyttet til økonomi 

for øving av mannskapene og investeringer i 

nytt materiell. 

Hva har Sivilforsvaret av materiell? 

Avdelingene i Sivilforsvarets førsteinnsatsstyrke 

er oppsatt med egne kjøretøy, og har 

brannvernmateriell med motorpumper 

og slanger, sambandsutstyr, diverse 

redningsmateriell, noe forpleiningsmateriell, 

sanitetsmateriell med førstehjelpsutstyr, bårer 

og ulltepper. Mange av avdelingene har også 

spesialutstyr – måleutstyr for radioaktivitet, 

mobile renseenheter, snøscootere og 

terrengkjøretøy. 

I tillegg har Sivilforsvaret distriktslagre med 

materiell for å supplere og forsterke avdelingene, 

samt utstyr for spesielle situasjoner, blant annet 

telt, strømaggregater og lysutstyr. Sivilforsvaret 

har også et sentrallager på Starum i Oppland. 

Her lagres det materiell for å forsterke 

distriktene ved vanskelige eller langvarige 

hendelser. Sentrallageret har også krigsmateriell 

og lagrer utstyr for DSBs humanitære 

utenlandsoperasjoner. 

Hvilke krav stilles til mannskap i Sivilforsvaret, og 

letes det etter noen spesielle egenskaper? 

Kriteriene Sivilforsvaret legger til grunn 

ved rekruttering er navn, adresse og alder. 

Utvelgelse av mannskaper til operativ tjeneste 

beror på både helseprofil, personlige egenskaper 

og hvor i landet Sivilforsvaret har behov for 

rekruttering.

Hva avgjør hvem som blir innkalt til 

Sivilforsvaret? 

Hjemmelsgrunnlag for tjenesteplikt 

i Sivilforsvaret finner man i 

sivilforsvarsloven. Dette må ikke forveksles 

med militær verneplikt. Sivilforsvaret er en 

samfunnsplikt som omfatter alle kvinner 

og menn i Norge. I sivilforsvarsloven står 

det at ”Menn og kvinner mellom 18 og 65 

år som oppholder seg i Riket kan pålegges 

tjeneste i Sivilforsvaret”. Plikten til å 

tjenestegjøre i Sivilforsvaret inkluderer 

også fremmede statsborgere som er bosatt 

i Norge. Sivilforsvaret skal gjenspeile 

samfunnets sammensetning i størst mulig 

grad Kvinner og menn rekrutteres på 

lik linje gjennom Vernepliktsverket, 

Folkeregisteret og Siviltjenesten. 

Hvordan løser dere oppdragene deres? 

I motsetning til politi, brann- og 

helsevesen rykker ikke Sivilforsvaret ut 

på eget initiativ og overtar heller ikke 

ansvaret for håndtering av en hendelse. 

Når Sivilforsvaret rykker ut er dette på 

anmodning fra nødetatene, kommunene 

eller andre med beredskapsansvar. 

Sivilforsvarets mannskaper er alltid 

underlagt den lokale skadestedsledelsen, 

som i de fleste tilfeller ivaretas av politiet. 

Ved større eller langvarige oppgaver kan 

Sivilforsvaret hente mannskap og materiell 

fra andre steder i landet. 

Hvordan ser framtiden ut for Sivilforsvaret? 

Sivilforsvaret er, slik det nyttes i Norge i 

dag, en viktig forsikring for at samfunnet 

har mannskaper og materiell som kan 

settes inn der andre ressurser ikke 

strekker til. Hvert år kalles Sivilforsvaret 

ut på 2-300 oppdrag. Stortinget har gitt 

sin tilslutning til hvordan Sivilforsvaret 

skal innrettes og nyttes i framtiden. Den 

praktiske oppfølgingen av dette avhenger 

av tilstrekkelige bevilgninger. 

Finnes det lignende ordninger i andre land? 

Det finnes lignende ordninger i andre land, 

med beredskap underlagt beskyttelse, 

som ikke gjelder militære styrker. En blå 

trekant på oransje bakgrunn er i henhold 

til Genevekonvensjonen et spesielt 

beskyttelsesmerke for sivilforsvar. Slik 

Norge bruker Sivilforsvaret i fredstid som 

statlig forsterkningsressurs for nødetatene 

er det et unikt konsept. Det er mange 

land som ikke lenger opprettholder sine 

sivilforsvar som egen etat. 

Deltar Sivilforsvaret i internasjonale 

operasjoner? 

Sivilforsvaret deltar ikke direkte 

i internasjonale operasjoner, men 

etaten står for mye av den praktiske 

tilretteleggingen for DSBs humanitære 

utenlandsoperasjoner. Dette 

gjennomføres av frivillig personell, og 

finansieres av Utenriksdepartementet. 

Norwegian Support Team setter opp 

og drifter teltleirer for innkvartering 

av FN-hjelpearbeidere. Norwegian 

UNADC (United Nations Disaster 

Assessment and Coordination) Support 

etablerer kommunikasjonsløsninger i 

katastrofeområder. Både Norwegian 

Support Team og Norwegian UNDAC 

Support ble satt i innsats etter jordskjelvet 

på Haiti.

UTELIV 

DEN STORE 

Utepilstesten 


Illustrasjon: Grafiker ved stockexchange 

Sommeren er for alvor på plass i Oslo. Når tjenesten tar pause, og 

solen steiker fra skyfri himmel er det ikke feil å nyte en kald utepils. 

For utenforstående kan hovedstaden være en jungel av uteserveringer, 

og det er mange feller man kan gå i. Noen plasser krever en gardists 

dagslønn for en øl og noen av plassene er mer populære blant byens 

gnagere enn byens utegangere. Her har du noen anbefalinger fra 

redaksjonen, med pris for stedets fatøl, utregnet til halvliterpris der 

det ble servert i 0,4l glass. 

Lekteren Lounge 

O,4l Ringnes 72,- (Halvliterpris: 90,-) 

Lekteren slår muligens de fleste på beliggenhet. Som navnet tilsier ligger 

loungen på en lekter ved Aker Brygge, med utsikt over indre Oslofjord, 

Akershus festning og Rådhuskaien. Legg til trendy interiør og kreative 

sittegrupper (lave sofaer med saccosekker) og du har 

oppsummert hva stedet har å by på for den 

vanlige gardist. Servicen er kald og 

avmålt, fullstendig blottet for 

smil og høflighet. Det er 

ikke fritt for at pappa 

betaler barregningen for 

mange av gjestene, med 

dressjakke, piquet og 

sleik. Noe som kanskje 

er grunnen til prisene 

på stedet. Forsøket på 

å være overklasse faller 

likevel litt igjennom 

da toalettene en rolig 

ukedag bærer sterkt 

preg av at betjeningen 

ikke har vært innom. 

Toalettpapir, søl og 

mengder med tomflasker 

ble observert her. 

Dette er stedet du går for 

én utepils en formiddag i 

strålende Oslo-sol, dersom du 

mot formodning skulle finne deg 

en plass og sette deg ned. 

Politikeren 

0,5l Hansa 56,- 

Politikeren på Youngstorget er en gammel 

klassiker, som gjerne bærer mer preg av 

å være gammel enn klassiker. Benkene ute 

kunne kanskje trengt oppussing og toalettene 

hadde ikke tatt skade av det samme. Likevel 

har stedet særpreg. Det ligger under trær og 

høyreiste bygninger med utsikt til både LO 

og Arbeiderpartiet. Temaet er som navnet 

sier, politikk, og inne henger det bilder av all 

verdens kjente, og mindre kjente politikere, 

i tillegg til at betjeningen har funnet opp egne 


drinker med navn som Kofi Annan, Obama og Thatcher. 

Betjeningen er profesjonell og hyggelig, og kjøkkenet, som er åpent til kl 

0100, lager svært god mat av typen pizza, burger, biff og meksikansk til 

en billig penge. 

Dette er stedet for en rimelig utepils i sentrale og hyggelige omgivelser, 

gjerne i følge med en matbit, dersom man ikke bryr seg om litt generell 

slitasje. 

Dattera til Hagen 

0,4l Hansa 62,- (Halvliterpris 77,50,-) 

Dattera til Hagen ligger på Grønland, på Oslos beste østkant. Litt langt 

unna tenker gjerne mange gardister, men faktum er at et stopp 

med T-bane forbi Jernbanetorget er alt som trengs. 

Uteserveringen til ”Dattera” ligger i en rolig, 

skjermet bakgård, der det ofte spilles 

live musikk. Selv om uteserveringen 

naturlig nok er utendørs, har 

de klart å holde seg til det 

spenstige fargetemaet som går 

igjen inne i lokalene, og hele 

stedet er svært gjennomført i 

sin litt sære, men friske stil. 

Dattera til Hagen er et sted 

for en utepils i en hyggelig 

bakgård, gjerne med en 

intimkonsert i samme 

slengen, eller om du ønsker 

å bevege deg innendørs til 

live DJ, omfattende barkart og 

dansegulv utover kvelden. 

Café Skansen 

0.4l Hansa, 64,- (Halvliterpris 80,-) 

Café Skansen er kort oppsummert en 

liten idyll, midt i byen. Med utsikt over 

Rådhusbryggen og Akershus festning 

ligger Café Skansen i et hjørne, under store 

grønne trær. Solide møbler, og et velholdt og 

sjarmerende lokale bidrar til et solid inntrykk 

av et ordentlig sted. Maten på Skansen er gjerne 

litt i dyreste laget for den jevne gardist, men det 

er til gjengjeld skikkelig mat, av typen pepperstek og 

ovnsbakt uer. 

Café Skansen kombinerer alle faktorene en ser etter. 

Rustikke, sjarmerende lokaler og fantastisk beliggenhet. 

Atmosfæren er god enten det er på ettermiddagen i 

skyggen av trærne, eller senere på kvelden, i skinnet fra 

de mange lyspærene som er hengt opp, og alt dette tatt i 

betraktning, er ikke prisen på øl noe å klage over.

UTELIV 

Tekst & foto: Korporal Breivik 

Ynskjer du å ta ein pause frå svart eller grøn teneste? No som sumaren 

kjem, graset er grønt og sola skin kan storbyen Oslo freiste med ei rekke 

grøne oasar der ein kan setje seg for å svi pølser, spele ballspel, kaste 

sendebrett eller berre slappe av og nyte den friske sivile lufta. 

Her kan du lese om nokre av dei ulike parkane som fins i Oslo, samt 

informasjon om kva som er/ikkje er tillete på området. 

Redaksjonen minnar om at det ikkje er lov å nyte alkohol offentleg i Noreg, 

men at ein kjem langt med ein generell høfleg framferd, og ei snill åtferd. 

Frognerparken/Vigelandsparken 

T-bane til Majorstuen, og kort spasertur derfrå. 

At Frognerparken kan freiste med både Noregs største rosesamling, Noregs 

største lekeplass og ikkje minst heile 212 skulpturar og statuar er kanskje ikkje 

så spanande for gardistar. Parken gjer deg 0,45 km 2 der ein kan fyre i gong 

eingongsgrillen, sparke ball eller berre nyte sommaren, dersom rosar, nakne 

granittmenneskjer eller lekeplass er noko for deg. 

St. Hanshaugen 

Buss 37 mot Grensen, eller spasertur frå sentrum. 

Dersom ein skal tru besøkstal, og parkvesenet sine eigene nettsider, er 

parkanlegget på St. Hanshaugen det vakraste av sitt slag. I tillegg kan parken 

skilte med å være den av dei totalt tjue målestasjonar i Oslo som kvart år målar 

minst nedbør. Parken, med sitt relativt bratte terreng, er nok ikkje skapt for 

ballspel. Derimot har parken eigen uteservering, svanedam og kunstige bekkar. 

Kanskje noko for gardisten og madammen? 

Slottsparken 

T-bane til Nationaltheateret (eller vaktbuss til Det Kongelege Slott). 

Slottsparken, og den tilsluttande Dronningparken, burde vere velkjend bland 

dei fleste som gjør tjeneste i Garden. Med uslåeleg plassering like bak Slottet, 

midt i Oslo og store areal for arbeid med sesongens farge er Slottsparken 

umåteleg populær. For dei som har gløymt vaktinstruksen er det ikkje tillete 

med ballspel i Slottsparken, og dei som står for vakthaldet er også kjend for å 

slå ned på hundar utan band, alkohol, og bruk av open eld. 

45 | GARDISTEN

GAMLE BILDER 

Deler av gamle Huseby leir ved siden av den nye som ble ferdigstilt i 1985 

Gardist under en øvelse der temperaturen sank helt ned til -41° 


Gardister på skytebanen 

Feltidrett har alltid vært viktig for gardistene 

Gardistene hadde en litt annen standard på hårklippen før i tiden 

Jenter i Garden

Organisasjon 

President 

Sverre Øverland 

Sekretær 

Kjell Pedersen 

Styremedlemmer 

Kjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen 

Torgeir Haugen – Anders Bredesen 

Gardeforeninger 

Hedmark Gardistforening 

Formann Kjell Martinsen 

Telefon privat: 62 53 00 20 

e-post: kmartins@bbnett.no 

Halden og Omegn Gardistforening 

Formann Olav Ring 

Mobil: 928 25 221 

e-post: osring@halden.net 

Gardens Befalsklubb 

President: Frode Nilsen 

Mobil: 483 55 800 

e-post: frnilsen@mil.no 

Oslo Gardistforening 

Formann Egil Nilsen 

Mobil: 950 40 108 

e-post: post@oslogardistforening.org 

Buskerud Gardistforening 

Formann Kjell Pedersen 

Mobil: 906 13 681 

e-post: kje-harp@online.no 

Vestfold Gardistforening 

Formann Knut Henriksen 

Telefon: 33 38 63 78 

e-post: noetgaa@online.no 

Norske Drillgardisters Forbund 

Formann Renè Normann Skistad 

Mobil: 99 25 95 59 

e-post: g586@online.no 

Telemark Gardistforening 

Formann Per Helge Pedersen 

Mobil: 911 51 332 

Veteran Gardemusikken 1969 

Leder Gjermund Asplund 

Mobil: 920 60 790 

e-post: gjerm-as@online.no 

Visepresident 

Nils S. Egelien 

Kasserer 

Jan O. Weidemann 

Brevad 

Sarpsborg og Omegn Gardistforening 

Formann Oddmund Olsen 

Mobil: 970 17 157 

e-post: oddmund.olsen@sa.no 

Oppland Gardistforening 

Sekr. Jon Inge Vesterås 

Mobil: 951 20 297 

e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no 

NYTT FRA 

GARDISTFORBUNDET 

Presidenten i NGF har ordet 

I desembernummeret av Gardisten nevnte jeg alle de høytidelige 

anledninger i HM Kongens Garden som vi gardeveteraner kan 

være med på. Jeg er nettopp kommet tilbake fra en av dem – 

HM Kong Haralds inspeksjon av sin Garde. Det var en meget 

flott opplevelse, hvor Garden opptrådte så nær perfekt som det 

er mulig å komme. Jeg var også innom et par dager før mens de 

gjennomførte sin generalprøve. Da ble jeg minnet om noe vi alle 

vet - bak slike prestasjoner ligger det grundig trening hvor målet 

er klart og motivasjonen er på topp. Takket være god ledelse og 

motiverte gardister, er det som gjelder i Garden ikke bare ved 

Kongens inspeksjon, men også ved de mange oppdrag i løpet av 

året, ved vakt og parade og i felt. 

For annen gang stilte gardeveteraner fra NGF egen tropp under 

paraden, inkludert ”forbimarsj i parade”. Troppen bestod av 

49 gardeveteraner fra 25 til 85 år, med Nils S Egelien i front. 

Med veteranuniformen – grå bukse, blå blazer, hvit skjorte og 

gardelue utgjorde troppen et flott innslag som ble satt pris på. 

Etter kort trening samme dag, gjennomførte veterantroppen hele 

paraden med en avsluttende forbimarsj hvor de imponerte med 

takt, innretning og armsving. Her var det en tropp med veteraner 

som uansett alder ikke hadde glemt gamle kunster – og at også i 

denne sammenheng passer ordtaket en gang gardist alltid, gardist. 

Dette er ett eksempel på alt det positive (hvor en ikke må 

marsjere, men kan nøye seg med å være tilstede) som følger med 

det å være del en av NGF gjennom en lokalforening eller en 

”kontingentforening”. Dette inkluderer også ”Drillveteranene” 

og ”Musikkveteranene”. For dere som alt er med – få med en 

gardeveteran til! For dere som har tjenestegjort i Garden, men 

enda ikke er med, kontakt en du vet er med i NGF eller gå inn 

på www.gardistforbundet.no og slå opp på ”Innmelding”. Da er 

veien kort! 

GOD SOMMER! 

Sverre Øverland 

President NGF 

47 | GARDISTEN

NGF 

WWW.GARDISTFORBUNDET.NO 

Våre hjemmesider har fått en lenge etterlengtet 

oppfriskning. Vi har fått profesjonell assistanse 

fra så vel designere som web-spesialister. De 

er absolutt verdt et besøk. Men, de fortjener 

også stoff. Har du gode nyheter, eller bilder du 

vil dele med andre gardevenner, så ta kontakt 

med web-siden vår. 

Litt av hvert fra 

forbundet 

Visepresidenten har ordet 

1 Vaktbibliotekene. Hver bok får i disse dager ”Ex Libris” 

som er tegnet av Oddmund Olsen 

2 Veteranrommet er i tillegg til et undervisningsrom også et 

utstillingsvindu som vi viser besøkende. I denne forbindelse 

er det viktig at vi tar vårt ansvar! 

3 Green Howard. Gardens nestkommanderende skal besøke 

Yorkshireregimentet hvor 2. bataljon er Green Howard! 

Det er naturlig at vi supplerer med bakgrunnsstoff for 

Gardenssamarbeid med avdelingen som våre tre konger var 

æresoberst i! 

4 Jegerkorpsboka er et klenodium for gardister. NGF sendte 

et skriv til formennene om ervervelse av boka. 

5 Gardens benker, som ble gitt avdelingen i forbindelse med 

bygging av ny leir, trenger større vedlikehold. De fleste 

benker er gitt av gardistforeningene og har deres navn på 

ryggstøet. 

Vedlikeholdet er i gang! Finnes det noen som vil pusse og 

male? 


Nytt fra utlandet 

Utvekslingsbesøkene går også i år sin vante gang, en tradisjon 

tilbake til 1960-årene. Første uken av juni får Garden besøk av 

Svea livgarde og vi får besøk av Sveagardesföreningen. Formannen 

i Buskerud Gardistforening, Kjell Pedersen, var i fjor vår 

representant under utvekslingen til Sverige, og vil således være 

vert for vår svenske gjest når de kommer til Garden i forbindelse 

med Kongens inspeksjon og Gardens dag. 

I fjor var formannen i Telemark Gardistforening , Per Helge 

Pedersen, vert for vår besøkende fra De Danske Gardeforeninger, 

og kan i år se frem til et spennende besøk til Den Danske 

Livgarden og Kongens by i slutten av juni. Mangt et langvarig 

vennskapsbånd har blitt knyttet gjennom slike utvekslinger, både 

hos tjenestegjørende og veteraner. 

Anders Bredesen, NGF ”Utenriksminister” 

Verving 

Alle snakker om viktigheten av verving, men hvem skal gjøre 

det? Vi er i beste fall ved å stagnere som forbund og foreninger. 

Hvert år dimitterer det over tusen gardister, og i gjennomsnitt 

lever vi til langt over 76 år. Det er derfor titusenvis av potensielle 

medlemmer, men bare 2,5% av dem er medlemmer. I Danmark 

verver de 25 % av veteranene. Egentlig er det nokså enkelt, DU kan 

jo bare spørre en nabo eller kollega som har vært i Garden. Sett på 

deg G-nåla, så spør folk. Og spør de hva de får for medlemskapet, 

så er det gleden av å hjelpe Garden og tjenestegjørende gardister. 

Så enkelt er det. Hvis du verver en, så er vi plutselig dobbelt så 

mange. 

6 Flagget. Vi får stadig forslag om at vi bør produsere et hefte 

med flaggbestemmelser for gardister som skal dimittere. 

7 Sarpsborg Arbeiderblad har tre sider den 8. mai med 

Tattooen i Spektrum og museale samlinger hvor Oddmund 

og co er involvert. Et godt eksempel på markedsføring 

8 Æresbevisningen. Per Ung`s offiserstatuett blir heretter 

erstattet med en offiserssabel. Hovedtillitsmannen for 

gardistene stilte kandidatene fine og verdifulle spørsmål 

sammen med oss andre i komiteen. 

9 Gardens ur. Ernst Asplund har skaffet ur også i år slik at 

man kan følge tradisjonen! 

10 Formannskonferanse blir nytt av året og vil finne sted på 

en av avdelingens merkedager hvor man normalt likevel er 

tilstede i leiren. Agendaen er spennende! 

Nils S. Egelien 

Visepresident NGF

NGF 

Veterandrill i Tyskland 

Veterandrill deltok 12.-15. mars ved 

”Internasjonal Musikkparade 2010” i 

byene Kiel, Hamburg og Leipzig. Alle 

som er med i Veterandrill har tidligere 

tjenestegjort i Drilltroppen i HMKG. 

Nå er vi alle sivile, men viser at gamle 

kunster ikke har gått i glemmeboka. Når 

man har hundrevis av treningstimer bak 

seg så sitter dette i ryggmargen for alltid! 

Vi var 19 mann som møttes ved 

innsjekkingen på Gardermoen en fredag 

morgen. Bortsett fra en noe uvanlig 

bagasje, med Garand M1 og bajonetter, 

var det ingenting som tydet på at denne 

gutte-gjengen skulle glitre på Kiel-arena, 

om bare noen timer, foran flere 

tusen tilskuere! Arrangøren 

viste tydelig at de så på oss 

som VIPs, og hadde betalt 

flybilletten fra Gardermoen til 

Hamburg for alle mann, samt 

tre netter på hotell (bed and 

breakfast). Av de som var med 

var eldstemann inne i 1997 

(Johansen), mens de tre yngste 

hadde nettopp dimmitert fra 

2009-troppen. Godt og blandet, 

med andre ord. 

Vel framme i Hamburg ventet 

en lang prat med det tyske 

Tollvesenet for å overbevise 

dem om at vi faktisk var 

deltagere ved Musikkparaden. 

Bortsett fra en kvinnelig regel-rytter 

(det finns alltid én av den typen uansett 

hvor man er!) gikk det veldig greit, og 

mannfolka i tollen ville gjerne komme 

å se på oss på kvelden. Så ventet den 

første av mange (!) bussturer, som denne 

gangen tok oss med til Kiel-arena for 

arenatrening og finaletrening. En ting 

endrer seg aldri: Finaletrening er og 

blir gørr kjedelig! Denne gangen ville 

arrangør i tillegg at alle deltagerne 

skulle spasere inn under åpningen 

mens vi vinket og klappet til publikum. 

Vi trodde først det var en fleip, men 

neida!? Men den noe ydmykende 

åpningen var for lengst glemt når det 

var vår tur til å entre arenaen. Til vanlig 

er det jo Veteranmusikk som spiller 

mens vi driller, men på denne turen 

var Veteranmusikk byttet ut med et 

dundrende orkester fra Ukraina. Klart 

det byr på uvante utfordringer, men etter 

nok prøvespilling hadde ukrainerne 

endelig funnet det riktige tempoet. 

Så var det vår tur: Sceneteppet gikk til 

side, røykmaskinen gikk for fullt, og 16 

mann i perfekt blokkformasjon entret 

scenen! Musikkdelen til ”Telemarks 

Bataljonen” ble etterfulgt av en lang 

stilledel, med både kast og solodrill av 

Vestlund fra Drill 2000. Følelsen idet 

sceneteppet lukker seg igjen bak oss er 

ubeskrivelig. Det er for alltid kun de 

som har vært i Drilltroppen som vet 

hva vi mener! Det er så sykt digg, og 

god-følelsen tar tankene med tilbake til 

den gangen du selv var inneværende. 

Eller som Kjensli fra Drill 2007 sier: 

”MASKIN!” 

De neste dagene tok oss med til Colorline 

Arena i Hamburg, to overnattinger i 

Hannover og til slutt til Leipzig. Rundt 

5000 til 6000 tilskuere fylte tribunene 

hver kveld! Siste kvelden i Leipzig har 

klistret seg ekstra fast i hukommelsen. 

Her var alle billettene utsolgt lang tid 

i forveien, og bakerste benkerad satt 

klemt oppunder taket i ren Flåklypa-stil 

(Ludvig dukket også opp som blåreserve 

denne kvelden!). De er helt ville i 

Tyskland etter alt som har å gjøre med 

marsjering, oppvisning og orkestre! At 

det var en suksess er lett å skjønne når 

vi allerede er invitert tilbake neste år, 

og har mottatt en uformell invitasjon til 

”Zurich Police Music Festival” i enten 

2012 eller 2013. 

Den store forskjellen mellom 

Veterandrill og inneværende 

er jo fritida. Som inneværende 

finns ikke fri-kvelder. Det 

er alltid et par sko som skal 

spittes, eller en uniform som 

skal strykes. I Veteran er det 

annerledes. Slagordet vårt er 

riktignok: ”Best når det gjelder”, 

og det betyr at man hele tiden 

leverer varene på arenaen, men 

samtidig vet vi å feste og å ha det 

morro! Dermed får vi dobbelt 

opp: Både god-følelsen fra 

drilloppvisningen, og byturen 

med gutta etterpå. I tillegg må 

garderobe-kulturen trekkes 

frem som et stort pluss. Det å 

mimre om gamle-dager med 

brødre som skjønner hva du snakker 

om, er helt unikt. Det er jo ingen i 

den vanlige hverdagen som skjønner 

et kvekk når du forteller at du var i 

Drilltroppen. ”Var du drillpike!?” er jo 

den typiske responsen. Nei, det er helt 

unikt å ha tjenestegjort i Drilltroppen i 

HMKG, og det er uvurderlig å få en smak 

av gammel storhet på turer som dette! 

Takk til alle sammen for en meget bra 

tur! Håper å se dere alle igjen! 

Mvh Joachim Eikeseth (Drill 2006) 

Visepresident Veterandrill 

49 | GARDISTEN

NGF 

NYTT FRA 

FORENINGENE 

Halden og Sarpsborg 

Gardistforening på tur 

Halden og Sarpsborg Gardistforeninger var i april på besøk hos 

Hjemmefrontmuseet i Rakkestad. Kvelden besto av visning og 

fortellinger om hva som hendte i Østfold under april-dagene i 

1940. Spesielt ble kampene ved Fossum bru i Askim vel omtalt. En 

dukke skulle forestille soldaten med sin mitraljøse som lå og ventet 

på tyskerne ved broen. Bildet av bussen fra Skøiens Bilruter fra 

Oslo som ble skutt på. Alle tyskerne ble drept. Sjåføren av bussen 

klarte seg ved at han gjemte seg bak motorkassen. Museet har 

masse med tyske og allierte uniformer, samt masser av våpen fra 

40-tallet som både tyskerne og det norske motstandsfolket brukte. 

Man kan se store metallbeholdere som ble droppet fra fly og ned 

til ” gutta på skauen ” I disse lå det våpen og ammunisjon og noen 

ganger tobakk og sigaretter. Hjemmefrontmuseet i Rakkested kan 

fortelle mye om Østfolds mennesker som ble nedtrykte av den 

tyske okkupasjonen mellom 1940 og 1945. Gardistforeningene 

i Halden og Sarpsborg takker Hjemmefrontmuseet i Rakkestad 

for en meget trivelig kveld som ble avsluttet med spørsmål ut fra 

hva som ble sett og om de forskjellige saker som hendte i Østfold 

under krigen. 

Kvelden ble 

avsluttet med 

spørsmål 

om mer som 

hendte i Østfold 

under 

krigen. 

Årsmøte i Sarpsborg og 

omegn Gardistforening 

Sarpsborg og omegn Gardistforening holdt sitt årsmøte 

12. mars på Svaleskiva, Borg Bryggerier. President Sverre 

Øverland fra Norges Gardistforbund og Olav Ring leder for 

Halden og omegn Gardistforening var spesielt innbudte. 

Det var mange medlemmer som hadde tatt med seg sine 

respektive for å overvære årsmøtet. Etter årsmøtet ble det 

som vanlig servert pølser og leskende drikke. Kvelden 

fortsatte med sang og dans til levende musikk. Egil Eid 

ble utnevnt til æresmedlem for et formidabelt og langt 

arbeide i styret i mange år. 

Som bevis på æresmedlemskap mottok Egil Eid (til høyre) 

diplom, modellbajonett og Gardens jubileumsbok av 

Oddmund Olsen. 

Oslo Gardistforening (OGF) på tur til København 

De som har fulgt med, har sett at Garderforeningen i København 

(GFK) fyller 125 år i år. Dette skal ikke bli forbigått i stillhet, 

da GFK inviterer til jubileumsfest 28. august. 

OGF vil være med å markere denne dagen, og vi er en gruppe 

på 26 veteraner med fruer, som vil reise ned å feire dette 

sammen med danskene. 

OGF reiser til København med båt onsdag 25. august, er 

turister i København i to dager, hvor vi vil spise og hygge oss 

sammen, og deretter feire jubileet på lørdag. Hjemturen går 

med båt søndag 29. august, og vi er tilbake i Oslo mandag 30. 

august. 


Danskene har laget en egen side på sine hjemmesider, www. 

garderforeningen.dk, hvor man kan lese om både vin og mat 

vi vil få servert, og vi kan lese at det danske kronprinsparet vil 

være med på jubileumsmiddagen. Vi gleder oss. 

GFK har vel 5 000 medlemmer, så vi regner med at det blir 

fullt. Vi som var med å feire 120 års jubileet, har allerede 

forventninger, da den forrige festen var meget bra. Uansett, 

det skal bli artig å se både København og våre danske venner. 

Egil Nilsen, formann Oslo Gardistforening

NGF 

Halden, Sarpsborg og Oslo Gardistforeninger på Tattoo 

Lørdag 8. mai var det vel 30 veteraner med fruer på Tattoo 

i Oslo Spektrum. Vi var fra både Sarpsborg, Halden og Oslo 

Gardistforening, og vi var alle spente og forventningsfulle på 

hva Gardens musikk, drill og signaltropp kunne vise fram. 

Veteranene fra Sarpsborg og Halden kom til Oslo i egen 

minibuss, mens gjengen fra Oslo kom ved hjelp av de kollektive 

krefter. Årsaken var at vi ville gå ut å spise etter Tattooen, og 

da var det greit å la bilene stå. 

Vi ble kanskje litt skuffet over Tattooen, da vi alle hadde håpet 

at Garden hadde fått mer tid til å drille. Vi er så stolte av denne 

gjengen, at vi blir ikke mette. Det er greit med både flickor og 

Hedmark Gardistforening 

HEGF har gjennom en årrekke jobbet utrettelig med å verne om 

Gardens krigsminnesmerker. I dag finner du informasjonstavler 

på Midtskogen, Strandlykkja og Lundehøgda. Og hvert år ser 

foreningen til at minnesmerkene blir markert, godt hjulpet av 

Kp. 3, Musikk & Drill. Det er imponerende at Garden tar seg 

tid til dette oppe i alle de andre oppdragene de pålegges. HEGF 

har også et godt samarbeid med Oppland og Sarpsborg. I år var 

Oppland Gardistforening synes å ha en viss 

forkjærlighet for tattoo. Foreningen har 

gjennom sin nestformann Harald Moen 

et meget tett forhold til Lillehammer 

reveljen som i år gikk av stabelen i 

Håkonshall 13. april 2010. Også årsmøtet 

ble lagt til Reveljen, og alle som stilte på 

årsmøtet fikk gratis adgang til Reveljen. Er 

det andre foreninger hvor medlemmene 

får betalt for å møte på årsmøte? Vi liker 

ikke å se på oss som en gubbe-forening, så 

vi vil fremheve vårt yngste medlem som 

også møtte på Reveljen. Andreas Narten 

stiller på alle Gardens opptredener i 

distriktet. Oslo-turer 

har han også gjort seg, 

korrekt iført gardelue 

og mansjettknapper 

som han fikk av Garden 

i fjor. 

Norsk Militær Tattoo 

er også noe som OPGF 

gjerne tar med seg. En 

fullastet buss med 50 

gardevenner satte kursen fra Oppland til 

Oslo 8. mai. Første stopp var Gardeleiren 

for lunch. Skjønt vi lurer litt. Da vi 

besøkte Gardeskolen på Terningmoen for 

et par år siden, var det sykdom. I år var 

det ”mageinfluensa” på gang når vi kom 

til Huseby. Vi håper at det ikke er vi som 

gjør noe galt? Men, Garden svikter aldri 

sine veteraner. Leiren var avstengt, men 

Melan ordnet opp. Hele bussen opp til en 

flott lunch i befalsmessa. For mange var 

dette første besøk i det flotte bygget med 

den flotte lunchen. (For de som er redd 

for Forsvarsbudsjettet, OPGF betalte for 

lunchen). Etter lunch bar det rett ned på 

Festningen hvor vi tok en titt på den nye 

vaktstua. Skjønt mest oppmerksomhet fikk 

HK-416, det nye geværet til gardistene. 

Ikke at vi fikk prøve det, men vi fikk en 

god innføring i våpenet som er en smule 

spesialtilpasset for HMKG. Og med det 

nye våpenet er det slutt på ”ved foten 

gevær.” Da vi spurte vaktposten om det 

fantes en stormkrok som på AG3 som man 

kunne lure oppå beltet, smilte han bare 

motorsykler, men det er Garden som er topp for oss. Men sett 

under ett var vi meget fornøyd. Det var en godt sammensatt 

tattoo, og ikke minst de russiske aktørene overrasket oss. 

Etter tattooen gikk hele flokken til restauranten Den Røde 

Mølle, hvor vi fikk et godt måltid mat. Denne type samlinger 

burde vi gjøre langt oftere. Hvorfor ikke besøke hverandre 

langt mer, samtidig som vi kan gjøre noe sammen? 

Olav Ring, formann Halden og omegn gardistforening 

Egil Nilsen, formann Oslo gardistforening 

det markeringer på Lundehøgda og Strandlykkja 9. april og på 

Huseby og Midtskogen 21. april. Og Hedmark Gardistforening 

var til stede alle 4 steder, hvorav 3 i egen regi. Det er et svært 

viktig arbeid som gjøres, i tråd med foreningens og forbundets 

formålsparagraf. 

Kjell Martinsen, formann Hedmark Gardistforening 

Oppland Gardistforening, tattoo-kameratene 

lurt. Sikkert bare fordi han ikke får lov til 

å snakke under vakten? Deretter bar det 

på kvelds-tattoo, et spektakulært show fra 

ende til annen. Og beste innslag….? Ikke 

spør en gardeveteran, for oss er det bare 

en. Vi tror showet hadde spart alt kruttet 

fra formiddagen, til vi kom på kvelden. 

OPGF JUBILEUMSTUR 4. SEPTEMBER 

2010 

Vi fyller 30 år 10. juni 2010, og Garden 

besøker Gjøvik 12. juni. Selve jubileringen 

har vi flyttet til september, og vi har 

chartret ikke noe dårligere enn selve 

Skibladner. Mjøsas Hvite Svane er 

nøyaktig like gammel som Garden, og 

holder seg like godt standsmessig som 

tradisjonsmessig. Vi håper å fylle båten 

med gode gardevenner og seile rundt på 

Mjøsa og spise. Vi kan ikke utelukke at det 

kan komme til grenseoverskridelser mot 

våre venner i Hedmark Gardistforening. 

Anders Bredesen, formann Oppland 

Gardistforening. 

51 | GARDISTEN

www.garden.no 

PIO-seksjonen 

– der det skjer! 

Følg Hans Majestet Kongens Garde på www.garden.no og 

www.garden.no/facebook. Vi lover bilder, reportasjer og gode 

gardetips.

Ansvarlig utgiver - Hans Majestet Kongens Garde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?