Humanismen i kunsten - Human-Etisk Forbund

More documents

Recommendations

Info

I boken "Den siste hjelper" problematiserer professor Jarle Ofstad omkring forhold som kan tale for og imot barmhjertighetsdrap, både eksemplifisert ved Hitlers "eutanasiprogram" og utviklingen av lovlig rett til aktiv dødshjelp i Nederland. Ofstad fremhever paradokset i at opinionen og alm- Har du en e-postadresse? Antakelig, men den har ikke vi. Gjør noe med det nå! Du hører lite fra oss, og vi får ikke e-posten fram til deg! Hvis du ønsker elektronisk informasjon fra oss en gang iblant når viktige ting skal skje, så vær så snill og sende oss din e-postadresse. Send e-postadressen til: buskerud@human.no Tusen takk! Hilsen fylkeskontoret i Buskerud Hjelp oss å bli bedre på medlemsinformasjon! innelig rettsoppfatning sier ja til eutanasi, mens loven sier nei. Dessuten peker han på at norske leger i lang tid har praktisert eutanasi som en akseptert del av sitt yrke. Ofstad sier at leger allerede nå utfører former for aktiv dødshjelp ved lindrende behandling, ja i realiteten er det etablert nederlandske rettstilstander også i Norge. Ofstad peker videre på at verdisystemet er på gli, og vil åpne for større frihet og større livsutfoldelse. Også når det gjelder muligheten for å avslutte eget liv. Det mest betenkelige er derfor etter hans oppfatning at vi får en utvikling av eutanasi utført av leger og legmenn uten noen form for offentlig regulering og kontroll. Innenfor den filosofiske tradisjonen har vi to hovedteorier, pliktetikken og konsekvensetikken. Det pliktetiske argumentet om å "ikke ta liv" vil ofte være religiøst begrunnet, for eksempel med henvisning til det kristne budet: Du skal ikke drepe. Likevel finnes det i Australia en kristen fundamentert rett til å dø med verdighet forening. Tre viktige argumenter å ta med seg i eutanasidebatten er best- interestargumentet hvor respekten for den personlige autonomi står helt sentralt. Også to andre humanistiske etiske verdier veier tungt i dette spørsmålet. Det er prinsippet om å fremme det gode og ikke det onde og prinsippet om rettferdighet som jeg allerede har vært innom. Best- interrestargumentet har som utgangspunkt at den enkelte selv er best i stand til å treffe avgjørelser som har med // ETISKE DILEMMAER eget liv og egen død å gjøre. Legen skal gi pasienten best mulig informasjon om tilstand, prognose og behandlingsmuligheter og deretter respektere pasientens valg, selv om han kan være uenig i valget. Den tyske legen og forfatteren av boken "Was ist so schlimm am sterben" De Ridder sier at selvsagt er helbredelse det primære for legene, men samtidig er det etisk likestilt å sørge for en god måte å dø på. Professor i teologi Hans Küng sier det så sterkt: "Dødshjelp er den ultimate livshjelp”. Autonomiargumentet kan imidlertid etter min mening ikke være bestemmende alene når noen ønsker assistanse til å dø - eutanasi, men til sammen utgjør de tre nevnte prinsippene en etisk base for moralske avgjørelse. Selvbestemmelse er det sentrale poeng i humanismens spesifikke argumentasjon for såkalt frivillig aktiv dødshjelp, et filosofisk og etisk grunnsyn som gjennom historien har nedkjempet umyndiggjørende bud, lover og tradisjoner - ikke minst slike som har vært knyttet til livsprosessene: seksualitet, forplantning, prevensjon, abort, selvmord og - dødshjelp. Humanismen og aktiv dødshjelp Mange av HEFs medlemmer mener at det å være for aktiv dødshjelp, følger naturlig av det å være humanist. Det handler om individets selvbestemmelsesrett over egen kropp - og følgelig over eget liv. Mange HEF-medlemmer er uenig i dette, og ser på det å ta menneskeliv med vilje som å være i strid med grunntanken i humanismen. Sommeren 2006 vedtok HEFs landsmøte at 12 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD www.human.no
ETISKE DILEMMAER � �� forbundet skal sette i gang tiltak for å stimulere til debatt om eutanasi. Utvalget som ble satt ned for å utrede HEF sitt standpunkt om eutanasi kom til at forbundet ikke skal ha noen offisiell mening om dette spørsmålet. International Humanist and Ethical Union 1974 vedtok en resolusjon i 1974: "Vi, den 6. IHEU Kongress, erklærer på etisk grunnlag vår støtte til barmhjertig, selvbestemt eutanasi. Vi mener at reflekterende etisk bevissthet er modnet til et stadium som gjør det mulig for samfunn å utvikle en human politikk når det gjelder død og døende personer." FNs menneskerettigheter sikrer alle men- �� Hvilken holdning har du til bruk av aktiv dødshjelp (eutanasi) forutsatt at pasienten selv ber om hjelp til å dø og lider av terminal sykdom dvs. uhelbredelig og dødelig sykdom i sluttfasen (Kilde: HEFs medlemsundersøkelse 2008). nesker visse friheter og rettigheter. Og det er anerkjent at alle skal ha mulighet til et meningsfylt og verdig liv. Disse rettighetene ønsker jeg skal sikres også i livets avsluttende fase. Medisinsk etikk og eutanasi Etiske regler for leger sier at legen ved livets avslutning må vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp. Denne eden er utarbeidet av den greske legen Hippokrates som også sa at på samme måte skal legen heller ikke gi noen kvinne fosterfordrivende middel. Det er altså ikke slik at eden i seg selv har et universelt legeetisk innhold som er bindene i dag. Dette fremkommer også av andre utsagn i eden som sier at legen ikke skal operere, ikke engang dem som lider av stein, men overlate det til dem som utfører slike handlinger. Mot denne bakgrunnen mener jeg at når retten til selvbestemmelse i prinsippet blir respektert når det gjelder passiv dødshjelp, blir det inkonsekvent å ikke respektere selvbestemmelsesretten når det er snakk om en eller annen variant av aktiv dødshjelp. Hvis vi mener dødshjelp er forkastelig, må vi også ta avstand fra den passive! Hvert menneske bestemmer stort sett hvordan det vil leve, men ikke hvordan det vil dø. Må det være sånn? Svaret blir selvsagt ja, i dagens Norge. Men. Jeg har lov til å ta mitt liv, men ikke med legens hjelp, ei heller med andres hjelp. Jeg kan få god smertestillende pleie, i nødsfall kanskje også bli dypt (terminalt) sedert og dø, men kan ikke selv bestemme over min død når jeg så måtte ønske hvis behandling ikke lenger hjelper. Jeg kan reise til Sveits (Dignitas) hvor jeg kan få den nødvendige hjelp til å avslutte mitt liv, men klarer ikke det uten reisefølge fra mine nærmeste. Dette er straffbart for disse, selv utenfor Norge. Hvorfor skal mennesker som jeg måte være avhengig av å utnytte vennskap slik at mitt eventuelle ønske om dødshjelp påfører www.human.no MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD 13
Page 1 and 2: M e d l e m s b l a d f o r H u m a
Page 3 and 4: HUMANISMEN I KUNSTEN Humanismen i k
Page 5 and 6: HUMANISMEN I KUNSTEN Noe som inneba
Page 7 and 8: HUMANISMEN I KUNSTEN maet humanisme
Page 9 and 10: Inspirasjonshelg Vestfold, Telemark
Page 11: ETISKE DILEMMAER Etiske dilemmaer k
Page 15 and 16: BOKANMELDELSE Vi som elsket Jesus H
Page 17 and 18: GRAVFERDSTALER Å være gravferdsta
Page 19 and 20: Vigsler eller gravferdstaler? Kan d

Humanismen i kunsten - Human-Etisk Forbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?