Humanismen i kunsten - Human-Etisk Forbund

More documents

Recommendations

Info

Å tenke kritisk Mange forbinder nok det å forholde seg kritisk til noe, som å tenke negativt, og kritikk har ofte en negativ klang i dagliglivet. Mange forbinder det med å påpeke feil og mangler ved noe, eller hos noen. I filosofien er derimot kritisk tenkning et positivt ladet begrep, der en vil undersøke ulike saksforhold på en selvstendig og systematisk måte. ”Kritisk” i filosofisk sammenheng blir da synonymt med ”åpen og undersøkende”. Morten Fastvold utga i 2009 ”Kritisk tenkning – Sokratisk samtaleledelse i skolen”. Fastvold er sterkt inspirert av den franske filosofen Oscar Brenifier, som har holdt seminarer i regi av Høgskolen i Oslo. ”Mine mange diskusjoner med Brenifier samt observasjoner av hans praksis har preget mitt syn på hva det er mulig å få til av filosofiske samtaler i skolen”, forteller Fastvold. I boken setter han seg ambisiøse mål, der han vil fokusere på hvilke elementer en filosofisk samtale bør romme, samt konkrete grep læreren bør benytte for å få samtaler i klasserommet til å bli filosofiske. Har du en e-postadresse? Send e-postadressen til: telemark@human.no Tusen takk! Hilsen fylkeskontoret i Telemark Hjelp oss å bli bedre på medlemsinformasjon! Etter mitt syn makter han dette til fulle. Boken på 263 sider gir en god innføring i hva kritisk tenkning går ut på, og hvorfor vi bør ha denne formen for samtalebasert filosofi undervisning i skolen. I den første delen, kapitlene 1 – 3, redegjør han for hva det vil si å ha en sokratisk tilnærming til filosofisk virksomhet. Også den sentrale betegnelsen ”Et undersøkende fellesskap” har fått et eget kapittel i denne bolken. De som ikke er så bevandret i filosofiens vesen vil ha godt utbytte av å lese denne delen, og det vil nok pirre nysgjerrigheten og lysten til å sette seg ytterligere inn i temaet. Bokens siste del utgjør bokens praktiske del, samtalens hovedelementer og ulike grep for samtaleledelse. Fastvold er særlig opptatt av de elementer en filosofisk undersøkelse rommer og de grepene læreren bør benytte i rollen som samtaleleder for å fremme kritisk tenkning. Å innlemme filosofisk samtale og sokratisk samtaleledelse vil fremme elevenes evne til kritisk tenkning, refleksjon og fordypning, noe som er nyttig i alle fag, mener han. Boka trenger ikke leses fra perm til perm. De som føler seg hjemme i tradisjonen kan gå rett på de praktiske øvelsene. En detal- Morten Fastvold. Gyldendal Norsk Forlag AS 2009 jert innholdsfortegnelse gjør at boka egner seg som oppslagsverk, enten i klasserommet eller i konfirmasjonsundervisningen. Boka fokuserer på en god måte på de elementene en filosofisk undersøkelse rommer, og de grep læreren bør benytte i rollen som samtaleleder for å fremme kritisk tenkning. Truls Eskelund //BOKANMELDELSE 16 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD www.human.no
GRAVFERDSTALER Å være gravferdstaler – en givende utfordring Human-Etisk Forbund har som en av sine viktigste oppgaver å kunne tilby medlemmer og sympatisører høytidelige og verdige seremonier ved livets store overganger, - det være seg navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Tekst: Main S. Holte Det er lett å takke ja til å bidra ved de ”glade” seremoniene, men mange tenker seg om både lenge og vel før de føler seg modne for å ta ansvar for et gravferdsoppdrag. Vi ønsker oss flere talere,- kanskje kan en slik oppgave være noe for akkurat deg som leser dette? Vi har derfor bedt Erik Hofsten dele noen av sine tanker og erfaringer etter femten år som gravferdstaler. Hva er talerens viktigste oppgaver, og hvordan kan vi støtte og hjelpe mennesker i sorg slik at de går videre med minner om en personlig seremoni ved livets slutt? -Det sies at det alltid er det siste som huskes først, reflekterer Erik. - Nettopp derfor skal en gravferd være en stund de pårørende har lyst til å huske som en verdig avslutning på livet. Vi human-etikere har som motto at ”livet leves her og nå”, og om vi undres og spekulerer aldri så mye, lever de fleste av oss med tanken om at dette er det livet vi har. -Derfor skal gravferden reflektere livet, med musikk og tekster som forteller noe om personen som har levd. Bach eller Beatles, Haydn eller Hendrix; det er minnene som skal kalles frem. En morsom historie? Selvfølgelig er det lov å le i en gravferd. Minner som får tårene frem? Det også. Vi har godt av å vise følelser, ikke minst sammen. De ulike delene i seremoniprogrammet som lages sammen med familien, må settes sammen og veies opp mot hverandre slik at alt støtter opp om den helheten vi ønsker å formidle. -Vi er ikke så mange, vi som vet at når som helst kan telefonen ringe, og så er det å sette av en kveld og en formiddag til samtale og gravferd. Vi skulle gjerne vært flere, ikke minst siden medlemsmassen øker, og det naturlig nok blir flere som faller fra. Erik har opp gjennom årene holdt mange gravferdstaler, og opplevd alle oppdragene som svært meningsfylte. Det er klart han er spent når han ringer på hos en familie som har mistet noen. Kanskje kan dette for nye talere virke mer skremmende enn det å holde selve talen. Men det viser seg, gang på gang, at de pårørende er oppriktig tak- knemlige for at vi kommer dem i møte. Og så drar vi hjem med tankene fylt av et ukjent menneskes liv, og noen små dager å bearbeide notatene på. -Etter et langt liv er det godt for familien å kunne oppsummere, å kunne sette ord på hva en mor, en far eller tante har betydd, og det er vår oppgave å hjelpe med å finne de ordene. Det er vanskelig å trøste, men det ventes heller ikke av oss. Familien skal få møte en som vil lytte, og som under seremonien kan videreformidle både de triste og de glade tankene. -Så skjer det også at en sønn eller datter dør, og da er det viktig at livet ikke bare måles i lengde, men også i innhold. Vi som ikke tror at noen som styrer oss, må legge vår egen mening i livet, og selv har jeg lettere for å akseptere at livet ikke kan gi noen forklaring på slikt som føles så meningsløst. -Selvfølgelig møter vi utfordringer, erkjenner Erik. - Det er sterke krefter i oss mennesker, og ikke alle trekker oss fremover. Vi må forholde oss til egne og andres valg underveis, og iblant går vi oss vill. Som gravferdstaler kan man ikke omskrive et menneskes liv. Vi må tegne et riktig bilde av den det gjelder, men vi kan velge hvor sterke farger vi vil bruke. -Det kan være livsstil som har medvirket til en tidlig død, det kan være ulykker som kanskje kunne vært unngått, enten forårsa- www.human.no MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD 17
Page 1 and 2: M e d l e m s b l a d f o r H u m a
Page 3 and 4: HUMANISMEN I KUNSTEN Humanismen i k
Page 5 and 6: HUMANISMEN I KUNSTEN Noe som inneba
Page 7 and 8: HUMANISMEN I KUNSTEN maet humanisme
Page 9 and 10: Inspirasjonshelg Vestfold, Telemark
Page 11 and 12: ETISKE DILEMMAER Etiske dilemmaer k
Page 13 and 14: ETISKE DILEMMAER � ��
Page 15: BOKANMELDELSE Vi som elsket Jesus H
Page 19 and 20: Vigsler eller gravferdstaler? Kan d

Humanismen i kunsten - Human-Etisk Forbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?