Vår 2008 - Camphill Norge

nytt fra landsbyene
Turen til Fjellheimen i Engerdal
På et Kristofferting-møte før jul
fortalte Anne Langeland at det
skulle være mulig å få tatt seg en
tur til Fjellheimen leirskole fra
4. til 8. Februar 2008. Hun spurte
hvem som ville være med.
Tekst BERIT SUNDE
Foto CHRISTIAN LANGENHAN
Jeg var en av beboerne som ville
være med hvis jeg fikk enerom, og
Anne ringte og undersøkte samtidig
som hun meldte meg pluss åtte til på
turen. Jeg var veldig spent på om jeg
ville få enerom, og Anne sa at det
gikk i orden.
Noen uker før vi skulle reise fortalte
Anne at fire av oss skulle ta toget og
fire skulle kjøre Toyotaen med Kristian.
Jeg grudde meg en del for turen, men
Anne forsikret meg med at både turen
og opplegget på Fjellheimen ville gå
bra, hvorpå det også gjorde.
Den 4. februar klokka ni om morgenen
var vi ferdige til å dra, i hvertfall
vi som skulle ta toget til Koppang.
Det var Sandra, Cecilie, Torbjørn og
jeg. Alt var ferdig pakket, niste var
smurt og kornkaffen var allerede
laget ferdig på termos.
Erlend kjørte oss til togstasjonen,
og vi var ute i god tid før toget skulle
gå kl. 09.50. Kofferten og ski tok
Kristian i Toyotaen, så det slapp vi å
ta med oss. Vi hadde bare hver vår
sekk å passe på. Jammen var det
bra, for da vi kom inn på toget fikk vi
høre at vi måtte bytte tog i Røros,
men det gikk så fint. Da vi kom dit,
stod visst det andre toget allerede
der eller at det kom like etter. Det
gikk til Hamar. På det toget hadde
vi faste plasser.
Det var ikke noe særlig å få kjøpt
på noen av de to togene vi tok, men
jeg hadde så mye godt med i sekken
min så det gjorde ikke noe. Blad og
bok hadde jeg også med.
Da vi gikk av i Koppang, ble det
en stund og vente på skyss. Sandra
ringte til Kristian på mobilen hans og
fikk han til å kjøre til Koppang og
hente oss. Det gjorde han etter at han
lempet av all bagasjen pluss ski og
passasjerene han hadde i Toyotaen.
Det tok cirka en time med bil hver vei.
Så det tok sin tid fra han kom og hen-
tet oss og til vi var framme. På veien
fra Koppang er det nokså øde, ikke
et hus og ikke et menneske var å se,
men naturen var helt skjønn med snødekte
trær, og ellers rikelig med snø.
Da vi endelig var vel framme på
Fjellheimen, ble vi møtt av en veldig
koselig dame som presenterte seg
som Grete. Hun var èn av lærerne på
leirskolen. Deilig suppe og dessert
pluss kaffe ventet oss i spisesalen.
Selv om jeg ikke var så sulten, smakte
det godt likevel.
Da vi hadde spist, ble vi vist hvilke
rom vi skulle ha. Jeg bodde på et
rom som het Musehullet. Der hadde
jeg skikkelig luksus med håndvask
på rommet, og bad og toalett var det
mellom rommene. Det var nemlig et
rom til på den andre siden i den bittelille
gangen der jeg hadde rommet
mitt. Der sov Liv og Tanja. Klokka
19.00 skulle det være kanefart, og da
måtte vi kle på oss veldig godt for det
var kaldt. Vi fikk beskjed i god tid, så
vi hadde tid til å pakke ut litt og falle
til ro på rommene våre.
Kanefarten vi hadde den kvelden
vi kom, var artig. Vi kjørte fire om
gangen. Etterpå satt vi rundt et bål i
nærheten av leirskolen og spiste deilige
sveler og hadde både kaffe og
saft å drikke til. Svelene var stekt på
takke over bålet og smakte helt fortreffelig.
Det var kaldt, men vi satt på
skinn som var lagt på benkene som
var satt i en sirkel.
Hver morgen var det vekking kl.
07.30 og kl. 08.30 var det frokost. Det
første vi gjorde da var å smøre niste
og ordne med drikke før vi spiste fro-
kost. Noen av lederne samlet alle
nistepakkene i kjelken på snøscooteren,
og alt ble kjørt bort til rasteplassen
der det ble gjort opp bål og ordnet
med sitteplasser.
Klokka ti hver morgen hadde vi
møte i bordtennisrommet. Da planla
vi hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle
dra på tur. Den første dagen fikk vi
gjøre mye artig. Det var også mulig
og ta en tur med spark. Vi var blant
annet i stallen og koste med dyrene.
Det var blant annet tre katter, kaniner,
hester og ponnier og geiter. Vi
fikk også ri på hestene pluss å kjøre
med slede. Dassløkket kjørte vi også.
Det var en snøkarusell som gikk som
en slags berg og dal bane. Det var
veldig gøy. Snøscooter kjørte vi også.
Selvfølgelig hadde vi matpause på
turene vi hadde hver dag, og alltid
satt vi rundt bålet og spiste og koste
oss. Vi stekte brødskiver på bålet og
det smakte veldig godt.
Klokka 16.30 var det middag, og vi
var tilbake fra turen i god tid så vi
hadde muligheten til å skifte og slappe
av før middagen ble servert. Hver
dag var det god mat, så vi spiste
godt alle mann.
Tirsdag og onsdag kveld var frie så
vi kunne gjøre hva vi ville. Liv og jeg
spilte Yatzy og Ludo. Det var et skap
på et av rommene hvor det var spill.
Onsdag etter frokost da vi skulle ha
møte, kom det en dame som spilte
piano og sang med oss en liten
stund. Hun kom også torsdag og fredag.
Den damen syntes vi var så flink
til å synge, og sånt er jo hyggelig å
høre.
Fortsetter på side 8
landsbyliv nr 15 • VÅREN 2008 7