Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Konjunkturrapport 

Norsk INdustrI 2012 

2012

Arbeidet med rapporten ble avsluttet 6. februar 2012. 

Forsidefoto: www.istockphoto.com 

Montasje: Hans Y. olsen, Malstrøm As 

utforming: Malstrøm As 

trykk: BK Grafisk, sandefjord

Konjunkturrapport 

2012 

oslo, 6. februar 2012

Innhold 

Sammendrag 7 

1. Hvordan blir 2012? 9 

1.1 Omsetning og eksport 10 

1.2 Resultatutvikling 11 

1.3 Konsekvenser i arbeidsmarkedet 12 

1.4 Investeringer 16 

1.5 Omstilling i stadig dyrere høykostland 19 

2. Situasjonen i internasjonale markeder 21 

2.1 Industrien i Sverige og Norge 21 

2.2 Industrivekst i USA – henger vi med? 23 

2.3 Økt konkurransekraft i Tyskland gir utfordringer 24 

og muligheter 

2.4 God utvikling for eksport til Kina, men… 26 

2.5 Øvrige markeder 26 

2.6 Svak eksport i vekstmarkedene 27 

2.7 Betydningen av eurokrisen 2011 vs. finanskrisen 2009 28 

2.8 Tradisjonell industri trenger eksportsatsing 29 

2.9 Bedriftenes satsingsområder 2012/2013 30 

3. Petroleums- og energimarkeder 31 

3.1 Utvikling i petroleumsmarkedene 32 

3.2 Norsk teknologiutvikling 2012 36 

4. I euroens tegn 39 

Av gjesteskribent Karen Helene Ulltveit-Moe, 

professor ved Universitetet i Oslo 

5. Kronen er verdens beste valuta 43 

Av gjesteskribent Kyrre Aamdal, 

seniorøkonom i DNB Markets 

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 

5


6 

6. Utfordringene for konkurranseutsatt industri i Norge 47 

6.1 Kronekursen 47 

6.2 Særnorsk kostnadsvekst 49 

6.3 Finansmarkedene 51 

6.4 Skattene har økt 51 

6.5 Avgiftene har økt 55 

6.6 Bevilgningene til innovasjon stopper opp 56 

6.7 Behov for et krafttak innen samferdsel 57 

6.8 Behov for styrket kapitaltilgang 60 

6.9 Økt behov for ingeniører og sivilingeniører 62 

6.10 Karbonlekkasjen fra Europa øker 71 

6.11 Særlige utfordringer i nordområdene 76 

6.12 Virkemiddelapparatet må forbedres 80 

6.13 Konkurranseevnen er svekket 81 

6.14 Rammebetingelsene må bedres 84 

7. Rammebetingelsene må endres for å stimulere 

industrivekst 85 

7.1 Tiltak hvis finanskrisen brer seg 86 

7.2 Bedriftene ønsker rammebetingelser som kan styrke 

konkurransekraften 87 

Om undersøkelsen 90 

Vedlegg 

Spørreskjema 91 

Bedrifter som har svart på undersøkelsen 96

Sammendrag 

I 2012 vil todelingen og tildels tredelingen av norsk industri utvikle seg ytterligere. Særlig 

i arbeidsmarkedet gir dette seg store utslag. 

Totalt venter industrien i 2012 sju prosent vekst i omsetningen, herunder fire prosent på 

eksportmarkedet. Sysselsettingen ventes å øke. Det er særlig ingeniører og sivilingeniører 

som skal ansettes. 

De oljerelaterte industribedriftene har vekstplaner på ca 15 prosent både til salg hjemme 

og internasjonalt. Mange av disse bedriftene har sterke ambisjoner om å skaffe nye ansatte 

for å ta unna veksten i 2012 og årene framover. Det er liten tvil om at dette vil føre til 

press etter noen typer arbeidskraft, samtidig som etterspørselen utvilsomt vil løses dels 

ved arbeidsinnvandring til Norge, dels ved at aktivitet vil legges til andre land. 

Industrien utenom oljeklyngen forventer én til to prosent omsetningsvekst, herunder 

uendret omsetning på eksportmarkedet. Disse bedriftene antas å sysselsette færre om et 

år. Her er det stort sprik, fra bedrifter som vokser jevnt og trutt til bedrifter som sliter 

med å overleve på kort sikt. Derfor snakker vi nå om tredeling av norsk industri. 

Samtidig kan 2012 bli et litt vel spennende år ettersom vi enda ikke vet om pågående 

eurokrise ebber gradvis ut eller tiltar og for alvor sprer seg til Norge. Norsk Industri 

forventer at Regjeringen raskt er beredt på å møte en spredning av europeisk bankkrise til 

Norge med egnede tiltak. 

Etter at innfasingen av oljepengene for alvor satte i gang for ti år siden, pengepolitikken 

ble lagt om og handlingsregelen innført, har Norge opplevd en årlig merlønnsutvikling i 

forhold til konkurrentlandene. De første årene var merlønnsutviklingen beskjeden, mens 

vi de siste årene har hatt en merlønnsutvikling på to til tre prosent årlig. Virkningen 

kommer gradvis, ikke kvartal for kvartal, men over tid. 

Intensjonen da politikken ble lagt om, var en betydelig mindre årlig merkostnad i 

arbeidsmarkedet enn den vi har sett de siste årene. Partene i arbeidslivet og Regjering/ 

Storting må dele på ansvaret. Stortinget vedtok opprinnelig at en vesentlig del av 

oljepengene skulle bidra positivt til omstilling i form av infrastruktur, næringsrettet FoU 

og vekstfremmende skattereduksjoner. Denne politikkanbefaling ble fulgt særlig de første 

årene, men har klart avtatt over tid. Det er derfor en villet politikk vi nå ser konturene av. 

Europa er eneste verdensdel med kvotehandel for klimagasser. Dette gir en særeuropeisk 

kostnadsøkning. En av effektene av kvotehandel er at kraftpriser i Europa, også den 

norske, har steget med ti øre/kWh, en særeuropeisk kostnadsøkning. 


7


8 

Kraftintensive bedrifter kan unngå den europeiske kostnaden ved å flytte til andre 

land, og det oppstår karbonlekkasje. Kommisjonen ønsker tiltak mot karbonlekkasje, 

og bl.a. Tyskland har satt i verk tiltak for å unngå dette. Flere land, som bl.a. 

Storbritannia, har varslet at de vil iverksette tiltak. Kraftintensive bedrifter i Norge 

er godt posisjonert på verdensmarkedet med lave utslipp per produsert tonn og med 

teknologisk forsprang. Men uten en felles global pris på CO 2 -utslipp eller tiltak mot 

karbonlekkasje kan vi miste noen av de meste effektive bedriftene. 

Industrifolk er omstillingsdyktige. Kostnadsproblemet er møtt med kraftige omstil- 

linger der bedriftene går «oppover i verdikjeden», endrer mannskap og arbeider hardt 

med produktutvikling. Dette er krevende, men nødvendig, og har visse konsekvenser 

for politikken framover, hvis industrien fortsatt skal kunne videreutvikle seg i Norge: 

• Lønnsoppgjøret i år må komme i land innen forsvarlige rammer 

• Valutakursen er for sterk - Norges Bank må fortsette å håndtere rentesettingen 

fleksibelt, ved også å se framover, og resten av politikken må bidra 

• Oljepengebruken må vris tilbake mot intensjonen da dette ble innført 

– næringsrettet FoU og innovasjon må løftes betydelig 

• Særnorske skatte- og avgiftsøkninger de siste årene må reverseres 

• Kapasiteten på utdanning av sivilingeniører må økes da dagens etterspørsel er mer 

strukturell enn konjunkturell 

• Ingeniørstudiet må redusere frafallet og finansieres slik at det avspeiler 

driftskostnadene 

• Det nye statlige organet som skal overta tilbudet om eksportfinansieringslån fra 

1. juli, må bli mest mulig kundeorientert og konkurransedyktig 

• Tiltak mot karbonlekkasje må innføres

1. Hvordan blir 2012? 

Å spå om framtiden er ikke enkelt. I 2011 gikk 

flere arabiske land gjennom opprør, regimefall, 

krig og sosiale omveltninger. Dette hevet 

oljeprisen med 50 prosent. Japan ble rammet 

av flere store ulykker samtidig, noe som slo 

ut mye produksjonskapasitet i verdens tredje 

største økonomi. Statsgjelden i Europa forårsaket 

bankkrise i Europa. Alt dette virket sterkt inn på 

verdensøkonomien i fjor og effektene fortsetter 

inn i 2012, særlig for sistnevnte. 

Få av disse internasjonale rystelsene var spådd året 

i forveien. Det er derfor med ydmykhet vi lager 

prognose for året vi er inne i. 

Ledere i våre medlemsbedrifter forventer en 

samlet vekst på sju prosent i 2012. Dette må ses 

i lys av at andre halvdel av 2011, og særlig fjerde 

kvartal ble vesentlig svakere enn det som lå til 

grunn for prognosene i fjorårets konjunkturrapport. 

I 2011 falt omsetningen på hjemmemarkedet 

med 4,7 prosent. 

Det er hjemmemarkedet med 12 prosent vekst 

som trekker opp i år. I eksportmarkedene ventes 

Prosent 

40 

30 

20 

10 

0 

-10 

-20 

-30 

Bedriftenes omsetning 

en vekst på i overkant av fire prosent. Bedrifter 

som har en vesentlig andel av sin omsetning rettet 

mot offshorerelaterte næringer forventer betydelig 

bedre tider i 2012, og årene framover, enn øvrige 

industribedrifter. 

Europeiske land, og særlig Nord-Europa, er det 

viktigste eksportmarkedet for norsk industri. 

Industriens to viktigste eksportland, Tyskland og 

Sverige, har inntil nylig hatt et økende aktivitetsnivå. 

Dette avspeiler seg i fortsatt eksportvekst til 

disse landene og dermed Europa totalt sett. 

Det er likevel liten tvil om at omfattende innstramminger 

i nesten alle europeiske land vil dra 

ned aktivitetsnivået og dermed mulighetsrommet 

for eksport fra norsk industri. Pågående bankkrise 

i Europa bremser norsk industris europeiske 

kunders evne til ekspansjon. Men i våre viktigste 

eksportmarkeder er det statsfinansiell stabilitet og 

tilbakeholdt etterspørsel. 

Utfordringene rundt euroens framtid og flere 

lands refinansieringsproblemer vil gi vedvarende 

usikkerhet utover i 2012. Det er lite som tyder 

Hjemmemarkedet Eksportmarkedet 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

FIGUR 1.1: Industriledere i Norsk Industri forventer en samlet vekst på sju prosent i 2012. KIlde: NorsK INdustrI 

1 


9


10 

på en rask løsning av de kompliserte underliggende 

problemene som finnes i euroområdet, der 

landene har svært ulike forutsetninger og kultur, 

men felles valuta. 

Samtidig opplever Norge og deler av norsk 

industri et, i europeisk sammenheng, tilnærmet 

særnorsk eldorado i form av høy oljepris og stadig 

høyere nivå for investeringer på norsk sokkel (og 

internasjonale oljeprovinser). Dette bidrar ytterligere 

til et særnorsk høyt overskudd på betalingsbalansen, 

samt gir en enorm etterspørselsimpuls 

til deler av industrien og annet næringsliv. 

Årets undersøkelse viser en klar todeling i 

industrien. Stadig flere bedrifter leverer helt eller 

delvis til olje- og gassindustrien, med økonomiske 

rammer som går ut over resten av industrien. 

Vi har i årets rapport skilt ut de bedriftene som 

har 30 prosent eller mer av omsetningen til 

olje- og gassindustrien/leverandørindustrien. 

Vår vurdering er at hvis 30 prosent eller mer av 

leveransene går til dette vekstmarkedet, påvirkes 

hele bedriften. Samt at de også har potensial til å 

øke andelen. 

Noen medlemmer har levert tall på konsernnivå, 

som gjør at hele konsernet faller innenfor eller 

utenfor definisjonen. Mens rapportering fra hvert 

enkelt datterselskap nok hadde gitt noen utenfor 

og noen innenfor. Dette gjør det vanskelig å 

trekke noe sylskarpt skille, men utslagene er like 

fullt statistisk signifikante. 

Utvalget framstår som representativt for 

medlemsmassen i Norsk Industri totalt. Mer om 

utvalget og undersøkelsen i «Om undersøkelsen». 

1.1 OMSETNING OG EKSPORT 

Internasjonalt startet finanskrisen for nesten fem 

år siden. I Norge nådde industriell sysselsetting 

en topp året i 2008. Finanskrisen har blitt avløst 

av en global konjunkturnedgang, som ikke er 

over, og en europeisk kredittkrise som ennå ikke 

er løst. 

Ved inngangen til 2012 møter norsk industri 

en forventet svakere utvikling i global økonomi, 

og svak eller negativ utvikling i flere 

eksportmarkeder med økende markedsrisiko. 

Både Det internasjonale pengefondet (IMF) og 

Verdensbanken nedjusterte den globale veksten 

i januar-oppdateringene som følge av svakere 

vekstprognoser for bl.a. Kina, USA og EU. 

Verdensøkonomien framstår mindre robust i dag 

enn da Norsk Industri la fram forrige konjunkturrapport 

for ett år siden. 

Fra sist sommer ser vi også en ny nedtur i 

eksportmarkedene for norsk industri. Samtidig 

gir et stadig høyere nivå for investeringer på norsk 

sokkel (og internasjonale oljeprovinser) en enorm 

etterspørselsimpuls til deler av industrien og 

annet næringsliv. 

Med en todelt industri som bakteppe, forventer 

bedriftslederne i offshorerettet leverandørindustri 

en omsetningsvekst på om lag 15 prosent totalt og 

14 prosent i eksportmarkedene. Mange av disse 

bedriftene forventer lyse markedsutsikter over 

mange år, selv om flere uttrykker bekymring for 

at kostnadsutviklingen i Norge gjør det vanskeligere 

å konkurrere internasjonalt også i dette 

markedet. 

De ikke-offshorerettede industribedriftene 

har en prognose på i overkant av én prosent 

omsetningsvekst, herunder minus én prosent på 

eksportmarkedet. Til tross for at det er lavere enn 

for offshorerettet industri, er det en viss vekst. 

Først og fremst drevet av syv prosent vekst i 

hjemmemarkedet. 

I realiteten er industrien tredelt, ikke bare todelt. 

I bedriftene utenom oljeklyngen er det stor 

spredning i materialet, på tvers av bransjer. På den 

ene siden er det innovative, omstillingsdyktige og 

solide bedrifter med ambisiøse planer. Bedrifter 

som grunnet målrettet kompetansebasert utvikling 

over tid er i stand til å vinne markedsandeler 

og dermed vokse selv i markeder som går nedover. 

Disse finnes i alle bransjer. 

På den andre siden er det bedrifter som sliter 

kraftig med kostnadsutviklingen og konkurransen 

med lavkostland. I tillegg er det fortsatt ledig 

produksjonskapasitet internasjonalt. Noen av 

disse bedriftene må konsentrere seg om å overleve 

på kort sikt og har ikke kapital eller handlingsrom 

til å gjøre store investeringer i verken produksjonsutstyr 

eller kompetanse.

Bedriftene ble spurt om hvilke eksportmarkeder 

de prioriterer i 2012/2013. Svarene viser at det 

er god internasjonal spredning mht. satsing på 

eksport i 2012/2013. Mange bedrifter har flere 

eksportmarkeder, og dette bygger godt oppunder 

det faktum at eksportbedrifter gjennomgående er 

bedre rustet over tid enn andre bedrifter, ettersom 

de opererer i markeder med ulike vekstrater og 

kan satse mer der vekstkraften er best. 

Det er interessant å merke seg at ganske mange 

bedrifter (46 i utvalget) i flere bransjer nevner 

Kina som et av flere satsingsland i 2012/2013. 

Men problemene på det kinesiske markedet, i 

kjølvannet av fredsprisutdelingen, er ikke over. 

Nordmenn får stort sett enkeltvisum og nye 

prosjekter blir vanskeligere. Se kapittel 2.4. 

Norsk industris eksport til verdens vekstmarkeder 

– Asia, Afrika og Sør-Amerika – var svak i 2011. 

Til alle de tre verdensdelene faller eksporten med 

om lag ti prosent, se tabell 2.1. Dette er svært tankevekkende. 

Innovasjon Norge er til evaluering i 

år, og i denne vurderingen bør det stilles spørsmål 

om utekontorene er tilstrekkelig representert på 

de markeder der det er størst vekst, og om de har 

den riktige kompetansen der de finnes, jf. kapittel 

2.6. 

Likevel er det internasjonale lyspunkter for 

norsk industri; stadig flere makroindikatorer 

peker på at USA er på bedringens vei, tysk 

industris konkurransekraft er meget god og drar 

EU oppover, og Kina fortsetter som motor i 

verdensøkonomien. 

Todelingen av industrien tydeliggjøres også i 

Norges Banks regionale nettverk i november 

2011. På basis av sitt utvalg delte de inn industrien 

i henholdsvis hjemmemarked, eksport 

og oljeleverandører, med en vekstprognose for 

kommende seks måneder på henholdsvis én til 

to prosent for hjemmemarked og eksport, og nær 

åtte prosent for oljeleverandørene. 

1.2 RESULTATUTVIKLING 

Bedriftene spriker når det gjelder resultatutvikling 

for 2011. Grovt sett deler bedriftene seg i tre 

jevnstore bolker som henholdsvis spår bedret, 

uendret eller redusert lønnsomhet. 

Av materialet ser vi at resultatutviklingen i 2011 

var noe bedre i offshore leverandørindustri enn i 

annen industri. 

Utviklingen i driftsresultat i forhold til 

inntekter 2011 

28% 

40% 

32% 

Lavere 

Omtrent uendret 

Høyere 

FIGUR 1.2: Hvordan vurderer du utviklingen i driftsresultat i forhold til inntekter? KIlde: NorsK INdustrI 


11


12 

Når vi vekter materialet på bedriftsstørrelse, er 

ikke forskjellene store. Jevnt over kan vi si at 

konsernene med over én milliard i omsetning 

hadde bedre resultatutvikling i 2011 enn de 

øvrige. 

Vi har også spurt om forventningene for 2012, 

men prognosen for resultatutviklingen for 2012 

er usikker. Det viser tidligere erfaringer, og for 

så vidt fjorårets rapport. I fjor var et klart flertall 

optimistiske mht. resultatutvikling i 2011. Nå 

som «fasiten» foreligger, ser vi at bedriftslederne 

var for optimistiske. 

1.3 KONSEKVENSER I 

ARBEIDSMARKEDET 

Vi har nå ca to år bak oss med moderat konjunkturnedgang 

i kjølvannet av finanskrisen. 

Industrisysselsettingen har siden 2008 blitt 

redusert med 23 000 personer. 

Ledere i industrien forventer i år totalt en vekst 

i egen sysselsetting på i overkant av tre prosent. 

Andelen «innleide» forventes å øke ett prosent- 

poeng slik at samlet forventes en økning i 

sysselsettingen på i overkant av fire prosent. 

Det er i arbeidsmarkedet forskjellen på offshorerettet 

industri og annen industri blir mest synlig i 

2012 og i årene framover. 

Ambisjonsnivået mht. å skaffe flere ansatte og 

innleide er stort for bedriftene i oljeklyngen, ti 

prosent vekst er målet i år. Her ønskes det langt 

flere sivilingeniører, ingeniører og operatører, 

men arbeidsmarkedet for disse er noe ulikt. 

Bedriftene vil ikke makte å realisere sine store 

sysselsettingsambisjoner i 2012 i Norge med kun 

nordmenn. Dette får konsekvenser i form av 

oppbygging av kapasitet i andre land, samt at en 

stor andel arbeidsinnvandrere kommer inn som 

ansatte og tildels innleide. 

Industribedriftene utenom oljeklyngen etterspør 

betydelig færre nyansatte i 2012. Prognosen er 

at antall ansatte går ned med 3,5 prosent, men 

bak dette bruttotallet innebærer det selvsagt også 

nyansettelser. Bedriftene utenom oljeklyngen 

opplever stramheten i arbeidsmarkedet omtrent 

lik, noe som avspeiler seg i at de opererer i det 

samme arbeidsmarkedet som de andre. 

Ikke unormalt er det de bedriftene som skal 

ansette/leie inn flest i 2012, som opplever 

arbeidsmarkedet som strammest. 

Størrelse 

Vi har delt utvalget i fire størrelseskategorier i 

henhold til omsetning og sett hvilke forventninger 

bedriftene har til sysselsettingsendring i 

Norge fra desember 2011 til utgangen av 2012. 

Dette er igjen splittet i «oljeklyngen» og resten. 

For bedrifter med under 50 millioner i omsetning 

forventer bedriftene i oljeklyngen ti prosent økt 

sysselsetting, mens de andre forventer fire prosent 

økt sysselsetting. 

For bedrifter med omsetning i intervallet 50-250 

millioner forventer bedriftene i oljeklyngen ni 

prosent økt sysselsetting, mens det er nullvekst 

hos de andre. 

For bedrifter med omsetning i intervallet 250 

millioner til én milliard, forventer bedriftene i 

oljeklyngen åtte prosent økt sysselsetting, mens 

det er forventning om fire prosent reduksjon hos 

de andre. 

For bedrifter med omsetning over én milliard 

forventer bedriftene i oljeklyngen 11 prosent 

økt sysselsetting, mens det er forventning om to 

prosent reduksjon hos de andre. 

Det er Norsk Industris klare oppfatning at 

bedriftene i oljeklyngen neppe greier å øke 

bemanningen så raskt som planene tilsier. Dels vil 

man trekke på innleie fra utlandet, dels vil nok en 

del av disse ansatte komme ved nåværende og nye 

utenlandsetableringer. 

Sivilingeniører og ingeniører 

NAVs tall fra februar 2012 viser at det i januar 

kun var ca 1 300 helt ledige ingeniører/sivilingeniører. 

Ledere i industrien melder om et stort behov for 

ingeniører og sivilingeniører, og nær tre av fire

edrifter i vår undersøkelse opplever markedet 

som stramt. I de petroleumsrelaterte bedriftene, 

der behovet er størst, opplever over åtte av ti 

bedrifter sivilingeniørmarkedet som stramt. 

Tilsvarende tall for ingeniører er tre av fire. 

Det er generelt slik at de større bedriftene tenderer 

til å oppleve markedet for ingeniører/sivilingeniører 

som litt mindre stramt enn andre. 

Arbeidsmarkedet for sivilingeniører er strammest. 

Denne yrkesgruppen innser bedriftene at de 

ikke får mange nok av i nær framtid. Flere større 

konserner bygger derfor opp omfattende kapasitet 

i andre land. På kort sikt er dette komplementære 

enheter til norske sivilingeniører. Om de siste 

års særnorske lønnsutvikling fortsetter blir den 

samme kapasiteten gradvis en reell konkurrent til 

verdiskaping i Norge. Det er avgjørende at norsk 

utdanningskapasitet økes. Les mer om sivilingeniørbehovet 

i kapittel 6.9. 

Arbeidsmarkedet for ingeniører er også stramt, 

men noe mindre stramt enn for sivilingeniører. 

Også her får vi samme typen oppbygging i andre 

land og arbeidsinnvandring til Norge. Søkningen 

til ingeniørstudiet må opp og frafallet ned. Mer 

om ingeniørbehovet i kapittel 6.9. 

Siving 

Ing 

Operatør 

Andre 

Ikke behov 

Behov for arbeidskraft i 2012 

13% 

14% 

24% 

28% 

FIGUR 1.3: Har dere behov for arbeidskraft? KIlde: NorsK INdustrI 

Som figur 1.3 viser er det sysselsettingstunge 

bedrifter som har behov for sivilingeniører og 

ingeniører. Hele syv av ti har behov innen disse 

yrkene. I hovedsak er det de samme bedriftene 

som har behov for begge deler. 

For bedrifter som har en vesentlig del av omset- 

ningen relatert til petroleumsnæringene har 

hele ni av ti bedrifter behov for sivilingeniører 

og ingeniører, jf. figur 1.4. I tillegg har mer enn 

halvparten også behov for operatører. 

Operatører 

Det er også behov for operatører, og i overkant av 

40 prosent av bedriftene opplever dette markedet 

som stramt. Her er det mindre forskjeller mellom 

de petroleumsrelaterte bedriftene og annen 

industri. 

Arbeidsmarkedet for operatører er betydelig 

mindre stramt enn ovennevnte to kategorier. Det 

skyldes dels at det er enklere å skaffe utenlandske 

operatører til Norge. Disse dels ansettes, dels leies 

inn, ettersom arbeidsmengden varierer mer for 

operatørenes del. 

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 

18% 

38% 

37% 

41% 

Uveid Veid m/syss 

71% 

72% 


13


14 

Siving 

Ing 

Operatør 

Andre 

Ikke behov 

Behov for arbeidskraft i 2012 

0% 20% 40% 60% 80% 100% 

3% 

9% 

19% 

18% 

36% 

44% 

42% 

52% 

FIGUR 1.4: Har dere behov for arbeidskraft? KIlde: NorsK INdustrI 

TI åR MED IA – EN SUKSESS fOR NORSK INDUSTRI 

I løpet av de ti årene som har gått siden IA-avtalen 

så dagens lys, er sykefraværet i Norsk Industri 

redusert med en tredjedel, og er nå på et historisk 

lavt nivå. Vendepunktet fra et økende til et redusert 

sykefravær skjedde i 2003. de viktigste virkemidlene 

i IA-avtalen var da kommet på plass, og 

hovedtyngden av medlemsbedriftene var engasjert 

i IA-arbeidet. 

resultatene dokumenteres i Norsk Industris sykefraværsstatistikk 

som nå dekker 55 000 av de totalt ca 

125 000 ansatte i våre medlemsbedrifter. 

Hva har industrien gjort? 

IA-avtalen var en utløsende faktor for en rekke 

sykefraværsreduserende aktiviteter på bedriftsnivå, 

samlet har dette gitt resultater. det er den brede 

deltakelsen fra bedriftenes side som er det avgjørende 

for resultatene våre, selve «verktøykassen» av 

metoder og tiltak er velkjent og tilgjengelige for alle. 

Noen viktige forutsetninger og sammenhenger 

karakteriserer industrien: 

• ordnede organisasjonsmessige forhold 

• Godt og tett samarbeid mellom ledelse, 

verneombud og tillitsvalgte 

• systematisk HMs-arbeid og fokus på kvalitet 

• Internasjonal konkurransesituasjon: Økende 

krav til produktivitet og kvalitet 

Petroleumsrelatert Andre 

92% 

95% 

• Bevissthet om at fravær går ut over kvalitet og 

kvantitet (koster på bunnlinjen) 

Andre forklaringsmodeller? 

reduksjonen i sykefraværet er lik for de ulike 

bransjene i Norsk Industri, og vi kan ikke se 

sammenhenger som tidsmessig kan knyttes til 

varierende sysselsetting og konjunkturer. dersom 

slike sammenhenger finnes, er de av underordnet 

betydning og ikke synlig i statistikken. 

en viktig forutsetning i IA-avtalen er at utsatte 

grupper av arbeidstakere skal bli ivaretatt i 

arbeidslivet, et redusert sykefravær skal ikke 

oppnås gjennom økt avgang til uføretrygd. NAVs 

statistikk viser at antall uføretrygdede har vært 

temmelig stabilt (ca 300 000) gjennom hele 

perioden. om en tar hensyn til «eldrebølgen» 

med en forventet (sandman-utvalget) sterk 

økning i antall uføretrygdede, er resultatet bra. 

NAVs statistikk over tilgang på nye uføretrygdede 

viser at tilgangen fra industrien er litt lavere enn 

gjennomsnittet. 

Varierer sykefraværet med konjunkturene? 

dette er en godt kjent hypotese som enkelte 

statistikere gjerne trekker fram for å forklare 

oppgang i sykefraværet. Vi mener imidlertid 

at det systematiske sykefraværsarbeidet

I overkant av 40 prosent opplever arbeidsmarkedet 

for operatører som stramt. Her er det mindre 

forskjeller mellom de petroleumsrelaterte og 

andre. 

Permitteringer 

I overkant av en av ti bedrifter har permitterte 

ultimo desember 2011. Andelen går marginalt 

ned når vi spør om forventningene til 2012. 

Det er en høyere andel som har permitteringer 

blant offshorerettet leverandørindustri enn 

øvrig industri ultimo 2011, hhv. 16 prosent og 

11 prosent. Imidlertid snus bildet når vi spør 

om forventningen til 2012. Da faller andelen 

offshorerettet leverandørindustri som forventer 

permittering til ti prosent, men den øker til 13 

prosent blant øvrig industri. 

bedriftene gjør er av langt større betydning enn 

konjunktursvingninger. 

dette kan illustreres ved å se på aktiviteten i Norsk 

Industri i IA-perioden. Vi har både hatt oppgangstid 

og nedgangstid i denne perioden som ikke samsvarer 

med utviklingen i sykefraværet. 

særlig har leverandørindustrien til olje og gass 

hatt stor aktivitet de senere år, og samtidig hatt en 

10,0 

9,0 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

3,0 

2,0 

1,0 

0,0 

Sykefravær glidende snitt, % 

legemeldt og egenmeldt 

De aller fleste bedriftene har relativt få permitterte, 

mens noen få har et større antall 

permitterte. 

Blant bedriftene som har dårligst utsikter, er det 

for tiden en god del permitterte. Flere planlegger å 

videreføre delvis permitteringer et stund til. Og en 

del nye bedrifter forventer å permittere innen kort 

tid. Det er stor spredning i hvem som permitterer, 

både mht. bransje, bedriftsstørrelse og varighet. 

Regionalt 

Svært mye av leverandørindustrien (i utvidet 

forstand) til olje- og gassnæringen er lokalisert 

langs kysten fra Agder til Møre og Romsdal, samt 

i «Subsea Valley» fra Kongsberg til Oslo. Med 

stor etterspørsel etter flere typer arbeidskraft vil 

arbeidsmarkedet strammes særlig til her. 

betydelig nedgang i sykefraværet: sykefraværet er 

redusert med 25 prosent fra 2009 til 2011 (fra 5,1 % 

i 4. kv. 2009 til 3,8 % i 4.kv. 2011). Vi mener dette 

er et resultat av at bedriftene i stadig større grad 

lykkes med det forebyggende arbeidet, samt at det 

legges til rette for at ansatte som blir fraværende 

i forbindelse med sykdom så raskt som mulig kan 

komme tilbake i jobb. 

SSB alle næringer SSB Industri Norsk Industri glidende 

sykefraværet i Norsk Industris medlemsbedrifter har gått vesentlig mer ned enn i andre sektorer. 


15


16 

Vellykket arbeid med IA 

Bedriftenes og statens utgifter til sykepenger 

steg kraftig fram til 2009, før resultatene fra 

industriens og andres IA-arbeid ga full uttelling. I 

2009 var utgiftene til sykepenger 36,3 milliarder 

kroner. Og trenden så ut til å fortsette. Så kom 

resultatene fra mange års arbeid med IA. I 2010 

var statens kostnad redusert til 34,6 milliarder 

kroner, en besparelse på 1,7 milliarder kroner fra 

2009, og en nedgang på 3,4 milliarder kroner fra 

utviklingen som Regjeringen forventet i 2010. 

I 2012 ville utgiftene til sykepenger vært 40,9 

milliarder kroner hvis trenden fortsatte. 

I 2012 budsjetterer Regjeringen med 37,5 milliarder 

kroner i utgifter fra Folketrygden til sykepenger, 

3,4 milliarder kroner lavere enn trenden. 

Hvis alle arbeidsgivere hadde hatt samme 

utvikling i sykefraværet som medlemmene i 

Norsk Industri ville utgiftene vært ytterligere 

to milliarder kroner lavene enn budsjettet. Med 

andre ord så har industriens IA-arbeid bidratt 

med 5-6 milliarder kroner lavere utgifter på 

statsbudsjettet – hvert år. Se mer om industriens 

IA-arbeid i egen faktaboks. 

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

1.4 INVESTERINGER 

Både for industribedriftene og Norge vil 2012 

preges av et kraftig oppsving i petroleumsinvesteringene. 

Ulike aktører venter en vekst i investeringene 

på 20-35 milliarder kroner fra 2011. De 

fleste forventer også at nivået på investeringene vil 

holde seg høyt i mange år framover. 

Investeringstellingen til SSB konkluderer med 

et investeringsnivå på 184,6 milliarder kroner 

(+32 milliarder kroner), mens Oljedirektoratet 

(OD) anslår 170 milliarder kroner (+22 milliarder 

kroner). Nivået i 2012 vil være avgjørende for 

profilen på investeringene framover. 

Hvis nivået i 2012 blir høyt, opp mot 200 

milliarder kroner, vil dette være en foreløpig topp 

hvis det ikke gjøres nye funn som kan bygges ut 

hurtig. Hvis utbyggingen av prosjektene som er i 

«pipeline» går noe langsommere slik OD anslår, 

kan investeringene stige i 2013 eller senere, se 

figur 1.5. 

Oljedirektoratet spår at investeringsnivået på 

norsk sokkel vil være i størrelsesorden 175-200 

milliarder kroner hvert år fram mot 2016. Gjøres 

det ytterligere funn kan dette føre til investe- 

Investeringer i petroleumsvirksomhet 

Leting og konseptstudier Rør og landanlegg 

Nye bunnfaste og flytende innretninger Nye undervannsinnretninger 

Eksisterende innretninger Borekostnader 

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

FIGUR 1.5: Kraftig vekst i petroleumsinvesteringene vil prege Norge i 2012. KIlde: oljedIreKtorAtet

Mrd kr (faste priser) 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

FIGUR 1.6: Investeringer i industri og kraftforsyning. KIlde: ssB oG NorsK INdustrI 

ringer nærmere 200 milliarder kroner senere i 

perioden. 

Nedgangen i industriinvesteringene stoppet opp 

i løpet av 2011. Noen større investeringer, bl.a. 

på Herøya, er satt i gang og leverandørindustrien 

investerer for å øke kapasiteten ved fabrikkene. 

Samtidig er det nedgang i investeringene i 

næringsmiddelindustri etter en periode med høye 

investeringer i forbindelse med effektivisering og 

omstilling i bransjen. Næringsmiddelindustrien 

hadde fortsatt de største investeringene av 

bransjene i 2011, fulgt av kjemisk industri/oljeraffinering 

og verkstedindustrien. 

Mange bedrifter har lagt planer for nye investeringer, 

men fortsatt er det usikkerhet og risiko 

knyttet til utviklingen på verdensmarkedet. 

Norske rammebetingelser gjør dessuten at 

bedriftene avventer med beslutninger om større 

investeringer. Innen gruvedrift er det flere store 

prosjekter som er under utvikling, og hvis noen av 

disse gjennomføres kan investeringene i bergverk 

øke betydelig. Men her er det betydelig usikkerhet 

og politisk risiko ved prosjektene. Les mer om 

bergindustrien på sidene 69 og 79. 

Investeringene i kraftforsyning har tatt seg forsiktig 

opp de siste kvartalene og bransjen forventer 

Investeringer i industri og kraft 

Industri og bergverk Kraftforsyning 

2005K1 

2005K2 

2005K3 

2005K4 

2006K1 

2006K2 

2006K3 

2006K4 

2007K1 

2007K2 

2007K3 

2007K4 

2008K1 

2008K2 

2008K3 

2008K4 

2009K1 

2009K2 

2009K3 

2009K4 

2010K1 

2010K2 

2010K3 

2010K4 

2011K1 

2011K2 

2011K3 

2011K4 

2012K1 




! 

BEDRIfTSEKSEMPEL: 

Savner økte nettinvesteringer 

«Markedsutsiktene i 2012 er bra for Møre Trafo. 

Den innenlandske etterspørselen er forventet 

på samme nivå som i 2011, mens våre nordiske 

eksportmarkeder fortsatt er svake. Vi forventer 

en viss bedring i eksporten men vil fremdeles være 

langt under nivået i 2008. 

Årsaken til at markedsutsiktene er bra i Norge, 

er stort behov for reinvesteringer i det elektriske 

distribusjonsnettet i Norge. Krav til økt beredskap 

i elforsyningen i forbindelse med orkanen Dagmar 

og planlagt innføring av KILE (kostnad for ikke 

levert energi) også på lavspentsiden trekker også i 

riktig retning. Dette innebærer at strømbrudd blir 

enda dyrere for energiverkene. Dette reflekterer også 

kostnadene for samfunnet når strømmen er borte. 

Det som undrer oss et at NVE i 2012 reduserer 

inntektsrammene til energiverkene i forhold til 

2011 med ca fem prosent, og ikke stimulerer til 

økte investeringer i nettet. Vi kunne godt tenkt 

oss at Norsk Industri også var opptatt av å belyse 

samfunnskostnaden for norske 

bedrifter og husholdninger ved 

bortfall av strøm og kommunikasjon.» 

TOR RIEVE KRISTIANSEN 

ADM. DIR., MØRE TRAFO AS 


17


18 

økning i investeringene. Kraftnettselskapene, med 

Statnett i spissen, har betydelige investeringsplaner 

de nærmeste årene. Hvis nettutviklingsplanen 

til Statnett blir gjennomført, vil det bety flere 

titalls milliarder kroner i opprusting av sentralnettet 

i Norge de nærmeste årene. 

Norge gikk inn i den svenske ordningen med 

(grønne) elsertifikater fra 1. januar 2012, og det 

er knyttet store forventninger til utbygging av 

kraftproduksjon pga. denne ordningen. I Sverige 

har ordningen siden 2003 gitt et løft for utbygging 

av vannkraft og vindkraft, og mange håper 

på tilsvarende utvikling i Norge. 

Elsertifikatordningen er en betydelig kostnad 

for norske forbrukere, herunder 500 millioner 

kroner per år for industribedriftene. Samlet 

er den årlige kostnaden for norske forbrukere 

over to milliarder kroner, omtrent likt fordelt 

på næringsliv og husholdninger. Kostnaden 

kommer på toppen av den særskilte avgiften til 

Enova på 750 millioner kroner i året. Norske 

forbrukere bidrar dermed med nærmere tre 

milliarder kroner årlig til utbygging av fornybar 

energi, energieffektivisering og energiomlegging. 

Den årlige investeringsstøtten til sektoren er 

dermed 20 prosent av investeringene på om lag 

Mrd kr 

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

15 milliarder kroner, se figur 1.6. Dermed bør 

alt ligge til rette for en storstilt kraftutbygging i 

Norge, slik at vi unngår at kostnaden for norske 

forbrukere blir en inntekt kun for svenske 

utbyggere som allerede er godt i gang, finansiert 

av elsertifikatene. 

Tall fra SSB viser at for øvrige sektorer økte 

investeringene fra 2010 til 2011, men investeringsnivået 

i 2010 var lavt, se figur 1.7. 

Norske industribedrifter leverer en lang rekke 

produkter til investeringsprosjekter i Norge fra 

sement og armeringsjern, via midtrekkverk til 

høyeffektive varmeovner for næring og bolig. 

Økt investeringsnivå i fastlands-Norge gir 

dermed økte muligheter for industribedrifter 

som leverer varer til slike formål. 

I Nasjonalbudsjettet 2012 forventer Finans- 

departementet en økning i investeringer i boliger 

i 2012 (+10 %), men en nedgang i offentlig 

sektor (-2,3 %). 

Industribedrifter som leverer produkter til 

petroleumsnæringen er mest positive til utviklingen 

i 2012, mens resten av industrien må regne 

med en flat utvikling i 2012. Altså en todeling 

Investeringer i øvrig fastlands-Norge 

Investering utenom petroleum, kraft og industri 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

FIGUR 1.7: Investeringer i øvrig fastlandsvirksomhet steg i 2011, men fra et lavt nivå. KIlde: ssB

av industrien også på forventede leveranser til 

investeringer i Norge. 

1.5 OMSTILLING I STADIG DyRERE 

høyKOSTLAND 

Mange har spådd industrien nedenom og hjem, 

særlig etter at oljepengene for alvor ble tatt i bruk 

for drøyt ti år siden og merlønnsveksten i Norge 

ble en årlig øvelse. Likevel greier mange industribedrifter 

fortsatt å videreutvikle seg med basis i 

Norge. «Hemmeligheten» bak dette er en gjennomtenkt 

omstilling, med god strategisk innsikt 

og bruk av norsk samarbeidskultur på sitt beste. 

Gjennom årene er jobber, som er utført av ufaglærte 

ansatte, gradvis blitt færre og tildels blitt 

lagt ned eller erstattet av maskiner/roboter som 

håndterer dette bedre. De gjenstående operatørene 

er blitt mer flerfaglige kompetansemedarbeidere 

og ligger tett på ingeniørkompetansen 

i mange bedrifter. Ingeniører og sivilingeniører 

blir det stadig flere av. Samspillet i bedriftene er 

tett, og også i industrien er slagordet «alle skal 

med». Vi har tradisjon for at bedriftsutviklingsprosessene 

involverer et stort antall ansatte, en 

større andel enn i mange sammenlignbare land. 

Organisasjonene er flatere enn i andre land. 

Ansatte har betydelig ansvar for å videreutvikle 

seg, samt selv initiere forbedringer i bedriften. 

Forståelsen for mulighetsrommet er god hos 

mange. Markedsinnsikten og -kontakten involverer 

også flere. Vi deler kunnskap i bedriften og er 

gode i teamarbeid. Mange av teamene inkluderer 

også underleverandører og kunder. Det er ikke 

ukomplisert, men de beste får dette til, den gode 

sirkel der begrepet «lærende organisasjoner» 

kommer til sin rett. 

Ut av dette kommer en erfaring hos kunder, 

utenlandske eiere mm. om at de norske bedriftene 

ofte er raskere og mer bevisste enn konkurrentene 

i produktutvikling på spesialtilpassede 

løsninger. Vi er langt fra best i hver disiplin, i 

mange asiatiske land banker de oss der. Men 

når flere typer kunnskap og kompetanse skal 

settes sammen i nye produkter og prosesser, så 

har vi fortrinn i at mange har felles forståelse for 

hverandres kompetanse. Og sterk vilje til å jobbe 

godt sammen. 

Med kostnadsnivået i Norge må vi ligge i front 

på kompetanse, teknologi og produktutvikling. 

Da blir også forskning viktigere. Mange bedrifter 

har på denne måten gått fra å være produsent av 

komponenter til å gå oppover i verdikjeden og 

bli systemorienterte problemløsere. Da er man 

nærmere kundens behov, og dette gir oftest bedre 

mulighet for lønnsomhet og gir færre brysomme 

lavkostkonkurrenter. For mange er dette fortsatt 

veien å gå. På denne måten endrer bedriftene 

seg gradvis, produktene blir mer komplekse, 

sammensettingen av de ansatte endrer seg og 

konkurransen endrer karakter. Denne dynamikken 

er fasinerende, og vi kunne fortalt mange 

historier om denne typen bedriftsutvikling hvor 

industribedriften fullstendig endrer karakter i 

løpet av noen år. 

Det er stadig mer utfordrende med merlønnsvekst 

i Norge. Men endringene gjør det mulig å 

møte slikt. De som ikke greier å endre karakter, 

er de som først går overende. 

Det er i lys av beskrivelsen i kapittel 1.5 man 

skal forstå industriens behov for økt utdanningskapasitet 

for sivilingeniører. Og tilsvarende 

behovet for bedre rammebetingelser når det 

gjelder teknologiutvikling, både bevilgninger og 

skattesystemet. 

Vi er landet med de dyreste medarbeiderne. De 

fortjener det beste maskineriet. Men investeringene 

kommer ikke i det tempoet som trengs. 

Verdens dyreste medarbeidere med halvgammelt 

utstyr er en sårbar kombinasjon. 


19


20 

INDUSTRIEN – DEN KUNNSKAPSINTENSIVE NæRINGEN 

Norsk Industri organiserer bedrifter med til 

sammen 125 000 ansatte. Av disse har litt over 

halvparten høyere utdanning og 44 prosent har 

ingeniørutdanning på bachelor-, master- eller 

doktorgradsnivå. det har foregått en ganske karikert 

og fordummende debatt i Norge om industri 

vs. kunnskapsintensiv næring og at det satses for 

mye på industri og for lite på kunnskapsintensive 

næringer. definisjonen på kunnskapsintensive 

næringer og kunnskapsintensive bedrifter er 

gitt av oeCd og brukes av de aller fleste i det 

norske ordskiftet. Hvis mer enn 39 prosent av de 

ansatte har høyere utdanning, er næringen eller 

bedriften definert som kunnskapsbasert eller 

kunnskapsintensiv. Industrien er med andre ord 

kunnskapsintensiv, med god margin. Industrien 

er faktisk uten konkurranse eller sidestykke den 

største kunnskapsintensive næringen i Norge. 

Flere forhold understøtter dette. torger reves 

prosjekt «et kunnskapsbasert Norge» viste at to 

av de tre mest innovative og konkurransenæringene 

i Norge er maritim industri og offshore 

leverandørindustri. Ingen bransjer eller næringer 

i Norge kan konkurrere med offshore leverandørindustri 

med hensyn til innovasjon. Ingen 

bransjer gir mer innovasjon per investerte krone. 

dette er den virkelige oljeformuen i Norge. Privat 

sektor står for over halvparten av forsknings- og 

utviklingsinvesteringene i Norge, og industrien 

står for omtrent halvparten av forsknings- og 

utviklingsinvesteringene i privat sektor. Vår 

andel er voksende, og det er også vårt behov for 

ingeniører og forskere. 

skal vi realisere målene og visjonene om 

kunnskapssamfunnet og et mer forskningsbasert 

næringsliv, har vi ikke noe annet valg. Norge må 

satse på industrien – den kunnskapsintensive 

næringen.

2. Situasjonen i internasjonale 

markeder 

De siste årene har markedene for norske industriprodukter 

svingt kraftig fra nedgang i 2008/2009 

til oppgang i 2010, før det igjen ble snudd til 

nedgang på slutten av fjoråret. Endringene i 

etterspørsel og priser har ført til nedlegging av 

bedrifter og arbeidsplasser, men også ny satsning 

på industriell virksomhet i gamle og nye 

markeder. 

Siden sommeren 2011 har det vært en ny nedtur 

i eksportmarkedene. Eksporten fra fastlandsbedriftene 

er kun opprettholdt pga. stor eksport av 

raffinerte petroleumsprodukter, noe pga. pris og 

volum, men mest fordi Mongstad-raffineriet var 

nedstengt høsten 2010, og dermed er 2011eksporten 

i fjerde kvartal høyere enn i 2010. 

Svarene fra våre bedrifter varsler større usikkerhet 

om utviklingen i 2012. Samlet forventer bedriftene 

en økning i eksporten på fire prosent, men 

de fleste svarer at det er stor usikkerhet knyttet til 

årets utvikling. 

Det siste halvåret er forventningene til veksten i 

verdensmarkedene nedjustert. Tydeligst kommer 

dette fram i revidering av rapporten fra IMF. 

Rapporten viser nedjusteringer i den globale 

veksten i januar 2012 sammenlignet med de 

tidligere vekstforventningene, se figur 2.1. I tillegg 

øker, som nevnt, usikkerheten i markedene, 

og verdensøkonomien er mindre robust enn for et 

år siden. Verdensbanken påpeker dette i «Global 

Economic Prospects» (17. jan. 2012): «Overall, 

global economic conditions are fragile, and there 

remains great uncertainty as to how markets will 

evolve over the medium term». 

2.1 INDUSTRIEN I SVERIGE 

OG NORGE 

Sverige og Norge deler den lengste grensen 

mellom to land i Europa, og industrien i våre to 

land er i økende grad vevd sammen i internasjonal 

konkurransedyktige verdikjeder. Industrien 

i Sverige er for eksempel den største kjøper av 

! 

BEDRIFTSEKSEMpEL: 

Viktig at Norge er 

konkurransedyktig 

«På verdensbasis har forbruket av avispapir 

falt moderat de senere årene, men bildet er 

sammensatt. Det vil i lang tid framover være 

behov for avis- og magasinpapir, men vi må 

forvente betydelige endringer, hvor delmarkeder 

utvikler seg ulikt. Effekten av annonsering 

på papir overgår, i følge seriøse markedsundersøkelser, 

i mange tilfeller radio, TV og digitale 

medier. Samtidig kommer papir rent miljømessig 

godt ut i forhold til digitale medier. 

I en verden i endring må Norske Skog 

også være et konsern i endring. I 2011 har vi 

satt i verk tiltak for å redusere kapasiteten i 

Europa for å bedre balansen mellom tilbud og 

etterspørsel. Vi opplever en knallhard konkurranse 

der det er om å gjøre å ha både drifts- og 

miljøeffektive enheter med lavest mulig 

kostnader. 

For oss er det viktig at norske myndigheter 

legger til rette for rammebetingelser som 

ikke er konkurransevridende i forhold til 

konkurrerende land. Vi er svært avhengig av 

konkurransedyktige priser på energi, tømmer 

og tjenesteytende leveranser. En ensidig norsk 

innføring av for eksempel elsertifikater og/eller 

CO 2 -avgifter, eller mangel på tilrettelegging for 

avvirkning av tømmer vil svekke våre norske 

anlegg sammenlignet med andre europeiske 

land.» 

SVEN OMBUDSTVEDT 

KONSERNSJEF, NORSKE SKOG 


21


22 

Prosentpoeng 

IMF nedjusterer veksten i verdensøkonomien 

0 

-0,2 

-0,4 

-0,6 

-0,8 

-1 

-1,2 

-1,4 

-1,6 

-1,8 

FIGUR 2.1: IMF nedjusterte veksten i større økonomier i 2012 (unntatt USA) og i alle større økonomier i 2013 i en 

særskilt endring av fjorårets hovedrapport. KIlde: IMF World econoMIc oUtlooK UpdAte 24. JAn 2012 

eksportvarer fra fastlands-Norge. I 2012 har 

mange norske industribedrifter produksjon i 

Sverige, og som forholdvis enkelt kan justere 

aktiviteten mellom våre to land. Flere bedrifter 

ser muligheter til å styrke konkurranseevnen 

ved å etablere seg i Sverige. For eksempel har 

Aker Solutions opprettet kontor i Gøteborg for å 

tiltrekke seg svenske ingeniører. 

Svenske industribedrifter er også våre største 

konkurrenter i noen bransjer, og vi forventer at 

konkurransen vil skjerpes i årene som kommer. 

Endring av rammebetingelser og kostnadsnivå 

i Sverige kan skape ytterligere utfordringer for 

norske industribedrifter hvis forandringen går i 

vår disfavør. 

Industriproduksjonen i de to landene har utviklet 

seg ulikt de siste ti årene. Fra Sveriges store 

omstilling tidlig på 90-tallet, var det mer eller 

mindre sammenhengende vekst i industriproduksjonen 

til finanskrisen i 2008. For ti år siden 

var industrien i Norge i omfattende omstilling, 

bl.a. en periode med sterk krone, store endringer 

i kraftintensiv industri, internasjonalisering av 

leverandørindustrien og omlegging av verdikjeden 

ved verftene. Norsk industri kom styrket ut 

2012 2013 

av omstillingen, og fikk en sterk vekstperiode 

fram til høsten 2008. 

Gjennom finanskrisen falt produksjonen i svensk 

industri med over 20 prosent, mens nedgangen 

i Norge var halvparten. Dette skyldes at norsk 

maritim og offshorerettet industri hadde store 

ordrereserver da krisen kom i 2008, dermed fikk 

ikke denne delen av industrien det aktivitetsfallet 

som nesten all annen industri fikk. Industrien i 

Norge har hentet inn halvparten av nedgangen, 

mens industrien i Sverige har hentet inn 2/3 

av produksjonen. Etter en periode med økt 

industriproduksjon i Norge fram til juni 2010, 

har produksjonsindeksen vært ganske stabil i over 

ett og et halvt år. I Sverige fortsatte økningen til 

og med første kvartal i fjor. 

Det siste halvåret har industriproduksjonen i 

Norge fortsatt vært stabil, mens det i Sverige er 

tendenser til lavere aktivitetsnivå. Et forventet 

oppsving i petroleumsaktiviteten i Nordsjøen 

i 2012 vil medføre økning i norsk industriproduksjon, 

og i begge land vil aktiviteten i 

verdensøkonomien være utslagsgivende for 

eksportindustrien.

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

80 

75 

FIGUR 2.2: Svensk og norsk industri henger i økende grad sammen i verdikjeder, og som figuren viser har trendene vært 

sammenfallende, men med ulike utslag bl.a. av finanskrisen. KIlde: SSB oG ScB 

Regjering og Storting har svekket vår relative 

konkurranseposisjon vis-à-vis Sverige de siste 

to årene ved å innføre særnorske avgifter. 

1. september 2010 innførte Norge CO 2 -avgift 

på naturgass, og fra 1. januar i år innførte Norge 

sertifikatplikt for (grønne) elsertifikater for flere 

bransjer som er unntatt sertifikatplikten i vårt 

naboland. De to nye avgiftene for norske industribedrifter 

betyr en særnorsk kostnadsøkning på 

over en kvart milliard kroner. De nye avgiftene 

kan medføre at aktivitet i Norge blir flyttet til 

Sverige. Over 100 norske industribedrifter er 

avhengige av justering i avgiftene for å unngå at 

svenske bedrifter får en konkurransefordel. 

2.2 INDUSTRIVEKST I USA 

– HENGER VI MED? 

Økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting 

i USA gjør at bl.a. IMF nedjusterer veksten i 

USA mindre enn i andre deler av verden de 

kommende årene (se figur 2.1). Et økonomisk 

oppsving i USA vil bidra både til lavere arbeidsløshet 

i landet, og gi muligheter for norske 

industribedrifter på det amerikanske markedet. 

I 2011 eksporterte Norge tradisjonelle varer til 

USA for 30,3 milliarder kroner (-4,3 %) og 18 

Industriproduksjon 

(Indeks 2005 = 100) 

Sverige Norge 

! 


Vi må vokse i 2012 

«Farsund Aluminium Casting AS vant årets 

Ingeniørbragd. Det er vi veldig glade for, også 

fordi det inspirerer oss til videre ekspansjon. Med 

den ordreinngangen bedriften har oppnådd, må 

vi øke produksjonskapasiteten med 300 prosent. 

Vi må ansette mange nye medarbeidere og regner 

med å mer enn doble arbeidsstokken. Vi har 

behov for alt fra prosessingeniører via Dakdesignere 

til fagarbeidere i produksjonen. 

Jeg må ellers få lov til å si at jeg er mektig 

imponert over nordmenn. Jeg har reist og 

arbeidet verden rundt, men jeg har aldri truffet 

noen som nordmenn. Dere er problemløsere, med 

en meget høy kunnskap i befolkningen. Vi ser det 

ikke minst her i bedriften, hvor vi har en «kan la 

seg løse»-holdning uten å måtte vente på eksperter 

utenfra. Uansett hvor du gjør forretninger fra i 

verden, vil utfordringen alltid være å forsterke 

dine fordeler og minimere dine 

forretningsmessige hindringer. 

Norge har flere fordeler enn 

hindringer.» 

ROGER COCKROFT 

CEO, FARSUND ALUMINIUM CASTING AS 


23


24 

milliarder kroner i råolje og naturgass. For tradisjonelle 

varer er raffinerte petroleumsprodukter 

den viktigste varen, og står for 46 prosent av 

eksporten til USA. USA var i 2011 vårt viktigste 

marked for raffinerte petroleumsprodukter med 

25,8 prosent. 

Andre tradisjonelle eksportvarer, som maskiner 

(34 %) og metaller (18 %), står for mesteparten 

av den øvrige eksporten til USA. For 2012 er 

utsiktene på det nord-amerikanske markedet 

bedre enn i EU-landene. Vi kan forvente at veksten 

i USA vil bidra til vekst i verdensøkonomien 

og forhåpentligvis norske eksportvarer. USA 

satser sterkt på utbygging av energiproduksjon, 

fra installasjoner på dypt vann i Mexicogulfen, 

via produksjonsanlegg for skifergass til fornybar 

energi. Med andre ord, områder der norske 

bedrifter i dag har konkurransedyktige posisjoner 

på verdensmarkedet. 

Amerikanske myndigheter ønsker ytterligere 

vekst i vareproduksjonen. President Barack 

Obama har lagt fram forslag om ytterligere tiltak 

for å styrke innovasjonskraften i bedriftene. I 

forbindelse med årets «State of the Union»-tale 

konkretiserte Obama forslaget: «… the White 

House laid out a string of tax breaks to spur 

industrial production» … «a doubling – from 9 

to 16 per cent – of a tax deduction for advanced 

manufacturing technology» (Financial Times 26. 

jan. 2012). 

Skattesystemet for bedrifter i USA kan ikke 

sammenlignes med tilsvarende i Norge eller 

andre land i Europa. Men viljen til å styrke 

innovasjon, industri og vareproduksjon i USA 

kan sammenlignes med tilsvarende vilje og 

gjennomføringsevne i Tyskland. 

2.3 ØKT KONKURRANSEKRAFT I 

TYSKLAND GIR UTFORDRINGER OG 

MULIGHETER 

Tysk økonomi har vært gjennom en omfattende 

omstilling de siste ti årene. Resultatet av 

omstillingen er at tyske bedrifter er mer effektive 

og innovative. Omstillingen og konsekvensene 

av dette er omtalt nærmere i faktaboks. I tillegg 

har tyske myndigheter varslet en ny skattereform 

i 2013 for å styrke tysk konkurranseposisjon 

ytterligere. 

For norske bedrifter betyr endringene i Tyskland 

både muligheter og utfordringer. Utfordringene 

er åpenbare ved at tyske konkurrenter kan 

overta norsk aktivitet. Mulighetene ligger i at 

norske bedrifter kan bli enda større leverandører 

til internasjonalt konkurransedyktige tyske 

verdikjeder, for eksempel innen bilindustri. 

Ved siden av Sverige og Estland er Tyskland det 

landet som har hatt sterkest økonomisk framgang 

i Europa de siste årene. Samtidig har tysk 

eksportindustri hatt sterk framgang på verdensmarkedet, 

og en god del av den tyske veksten 

kommer som ringvirkninger fra eksportindustrien 

i landet. Eksporten av tradisjonelle varer fra 

Norge til Tyskland utviklet seg positivt i 2011 

med en vekst på 6,6 prosent, men sett over en 

tiårsperiode har utviklingen vært relativt svak, 

dvs. norsk industri har mistet markedsandeler. 

Den eneste varearten i vår eksport til Tyskland 

som har hatt vesentlig vekst de siste ti årene 

er kjemiske varer og råvarer. Råvarene er 

hovedsakelig produkter fra norske gruver, mens 

veksten i kjemiske varer i stor grad kan tilskrives 

produkter til solenergi. For råvarene, utenom 

petroleum, vil sannsynligvis veksten fortsette, 

mens prispresset innen solenergi, med den 

konsekvens at flere norske bedrifter ble lagt ned 

ved årsskiftet, vil redusere eksporten av kjemiske 

varer. Som figur 2.3 viser, var toppnivået for 

eksport av kjemiske varer til Tyskland i 2008. 

Heller ikke eksporten av råolje, naturgass og 

petroleumsprodukter har økt de siste årene. 

Fra 2008 til 2011 ble eksporten av slike varer 

redusert med 17 milliarder kroner (-19,6 %). 

Tyskland er vårt viktigste eksportmarked totalt 

sett, og vårt nest viktigste marked for eksportbedriftene 

i fastlands-Norge. Etter en god periode 

for eksportindustrien fram til finanskrisen, har 

utviklingen de siste tre-fire årene vært svakere 

enn ventet. Det er svært viktig at norske eksportbedrifter 

henger med i en positiv utvikling i tysk 

eksport og at vi har rammebetingelser i Norge 

som gjør at vi ikke utkonkurreres som leverandører 

i viktige globale verdikjeder.

TYSK INDUSTRIpOLITIKK I FORANDRING 

tysk industri har forbedret konkurranseposisjonen 

betydelig de siste årene. Sysselsettingen i tyskland 

er «all-time-high», og tysk eksportindustri la bak 

seg nok et godt år i 2011. ledigheten fortsetter å 

falle inn i februar 2012. Innen noen industribransjer 

er tysk industri dominerende på verdensmarkedet. 

Mye av dette skyldes innovasjonskraft 

og omstillingsvilje i tyske bedrifter. tyskland har 

etablert konkurransedyktige, globale verdikjeder 

på en rekke produkter. Samtidig er diskusjonen 

om rammebetingelser i tyskland preget av en 

grunnleggende industripolitisk tenkning som 

savnes i norge. 

For ti år siden var tysk industri, målt ved oecds 

Unit labour cost, et dyrere land å produsere i 

enn de nordiske landene og eksempelvis polen. I 

2011 var bildet snudd på hodet. Fra år 2000 har 

tyske bedrifter den laveste veksten i Unit labour 

cost av de nord-europeiske landene. Å produsere 

i tyskland i 2011 var, relativt sett, billigere enn i de 

andre nord-europeiske landene. 

For å forbedre konkurransedyktigheten har det 

vært gjort en rekke industripolitiske handlinger i 

tyskland, bl.a.: 

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

Arbeidskraftkostnader 

(Unit Labour Cost, 2008 = 100) 

a. Skattereform, bedre betingelser for 

investeringer og for FoU 

b. Klimapolitikk: 

i. Industrien får tildeling etter globale 

benchmark, ikke tidligere co 2 -utslipp 

ii. Auksjon av co 2 -kvoter til kraftverk 

iii. Kompensasjon for særeuropeiske 

co 2 -kostnader i kraftprisen for 

konkurranseutsatt virksomhet 

c. Arbeidsmarkedet, liberalisering av regelverk, 

jf. eUs direktiv om arbeidsutleie 

d. reform av nasjonale strukturer, postvesen mv. 

e. Kraftfull satsing på fornybar energi 

f. Infrastruktur, fornyet satsing, midlene hentes 

fra salg av klimakvoter 

g. ny skattereform er lovet i 2013 der inntektene 

fra co 2 -kvoter skal gå til å senke andre 

skatter. Hensikten er å forbedre den globale 

konkurranseposisjonen til tyske bedrifter. 

Konklusjon: reformene og skattelettelser 

gjør tysk industri mer konkurransedyktig. dette 

gjenspeiles i den gule linjen i grafen. 

Germany Norway Sweden Denmark Poland 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Figuren viser utviklingen i Unit labour cost de siste ti årene i utvalgte land. KIlde:oecd 


25


26 

Mrd kr 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Vareeksport til Tyskland utenom 

petroleumsprodukter 

Fisk mv Råvarer Kjemiske varer 

Bearbeidede varer Maskiner Øvrige varer 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

FIGUR 2.3. norge eksporterte varer for 29 milliarder kroner i 2011, utenom petroleumsprodukter. Figuren viser 

utviklingen for de viktigste eksportvarene (bearbeidede varer er hovedsakelig aluminium og andre metaller). KIlde: SSB 

Til tross for at Tyskland har forbedret konkurranseevnen 

mot europeiske land, er utfordringen 

fra USA, Japan og Kina fortsatt svært sterk. 

Amerikansk omstillingsevne, japansk innovasjonskraft 

og kinesisk kostnadsnivå er fortsatt 

formidable konkurrenter for tysk industri. I 

tillegg er Kina en stadig sterkere kraft innen 

forskning, innovasjon og satsing på framtidsrettet 

industri. Ikke minst ser vi dette innen fornybar 

energi, vind, vann, sol og bioenergi. 

2.4 GOD UTVIKLING FOR EKSpORT 

TIL KINA, MEN… 

Det kinesiske markedet har hatt, og har, den 

sterkeste veksten i verdensøkonomien. Til tross 

for politiske utfordringer for norske eksportører 

er Kina det eneste større eksportmarked utenfor 

Europa der vareeksporten økte i 2011. Fasit for 

2011 endte på 15,3 milliarder kroner (+12,9 %) i 

vareeksport, og en plassering som åttende viktigste 

eksportland for våre eksportbedrifter. De viktigste 

varene til Kina er maskiner (hovedsakelig skipsutstyr), 

metaller, kjemiske varer (særlig leveranser 

til solenergi) og fiskeprodukter. Potensialet for 

økt eksport til Kina er enda større enn det som 

ble oppnådd i 2011. Landet har et stort behov for 

miljøvennlige og energieffektive produkter fra 

norsk eksportindustri. 

I løpet av 2011 viste eksporten fra Norge en 

fallende tendens, til tross for at Kinas økonomiske 

vekst er opprettholdt gjennom året. 

Hovedforklaringen er et svakt marked for kinesiske 

skipsverft, noe som rammer eksporten av norsk 

skipsutstyr. Den harde landingen som mange 

sjefanalytikere fortsatt forventer har uteblitt. 

Kina har i løpet av ti år blitt et av våre viktigste 

eksportmarkeder. Norsk Industri tror på fortsatt 

sterk vekst i dette markedet. Sammen med Korea 

leverer de to landene over 80 prosent av verdens 

skipstonnasje med tilsvarende muligheter for 

norsk leverandørindustri. Nobelprisen for 2010 til 

Liu Xiaobo har ført til at eksportarbeidet har blitt 

vanskeligere, og det er viktig at det diplomatiske 

arbeidet med Kina revitaliseres slik at norske 

bedrifter kan utnytte mulighetene i den delen av 

verdensøkonomien som også i 2012 vil øke mest. 

2.5 ØVRIGE MARKEDER 

Ved siden av Sverige og Tyskland er det ytterligere 

fem europeiske land blant våre ti største

Mrd kr 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

eksportmarkeder, se figur 2.4. Det er store forskjeller 

blant disse landene, med noe vekst i Frankrike 

(3 %) og Storbritannia (6,2 %), mens det er kraftig 

vekst i eksporten til Belgia (30,3 %), Danmark 

(13,5 %) og Nederland (20,9 %). I tillegg er det 

vekst i eksporten til Island og Irland, mens det er 

nedgang i eksporten til Italia og Spania. 

Bildet på eksportmarkedene er dermed ganske likt 

makrosituasjonen i Europa, framgang i land med 

økonomisk vekst, og tilbakegang i landene som 

har lav eller ingen økonomisk vekst. 

De siste årene er det gjort en rekke eksportframstøt 

mot nye markeder utenfor Europa, men det 

ser ut til at de landene vi tradisjonelt har handlet 

med fortsatt er de viktigste handelspartnerne. 

Igjen er dette en påminnelse om at markedsarbeid 

for å etablere salg i nye markeder er krevende og 

langsiktig. 

Verdensbanken trekker i sin årlige rapport fram 

30 land (Global Economic Prospects, side 20) 

som har stort behov for ekstern finansiering 

i 2012 pga. at summen av driftsunderskudd 

(current account deficit) og refinansieringsbehov 

er mer enn ti prosent av verdiskapingen. (Chile 

Viktigste eksportmarkeder 

Bel. DK Frank. Nederl. UK Sverige Tysk. Japan Kina USA 

FIGUR 2.4: Utenom europa er Kina eneste større marked med eksportvekst i 2011. KIlde: SSB 

2010 2011 

har for eksempel et driftsunderskudd på 0,4 % av 

BNP, men har forfall på lån til private långivere 

på 10,9 % av BNP. Dvs. de trenger ekstern 

finansiering på 11,3 % av BNP. For Tyrkia er 

tallene 9,8 % + 9,2 %.) En av måtene å redusere 

finansieringsbehov på er å redusere importen slik 

at driftsunderskuddet reduseres. 

Norge har ikke mye eksport til de landene som, 

ifølge Verdensbanken, er mest utsatt for finansielle 

utfordringer. Av de 30 landene eksporterer 

vi flest varer til Tyrkia (1,4 % av tradisjonell 

vareeksport), Ukraina (0,9 %) og Litauen (0,5 %). 

I Ukraina og Litauen er fisk største eksportvare 

med hhv 84 prosent og 58 prosent av norsk 

eksport, mens største eksportvare til Tyrkia er 

raffinerte petroleumsprodukter (53 %). 

2.6 SVAK EKSpORT I 

VEKSTMARKEDENE 

Eksporten av norske varer til vekstmarkedene 

i 2011 er svakere enn forventet. Vår eksport 

faller både til Sør-Amerika, inklusive Brasil, 

Afrika og Asia, utenom Kina. Dermed taper 

norske bedrifter markedsandeler i de regionene i 

verdensøkonomien som vokser mest. Det pågår 


27


28 

nå en gjennomgang av Innovasjon Norge, og den 

svake utviklingen i vekstmarkeder må inn som 

en viktig vurderingsfaktor når virkemiddelapparatets 

eksportarbeid skal evalueres. 

Norske eksportvarer etterspørres i Kina og en 

rekke andre utviklingsland, særlig land med 

behov for utstyr til energisektoren. De voksende 

økonomiene i Afrika, Sør-Amerika og Asia har 

et stort behov for produkter som kan senke 

kostnaden i energisektoren. Norge har varene, 

men vi nådde ikke fram i markedene i 2011. 

Det har vært gjort flere framstøt fra norske 

myndigheter på vekstmarkedene, sist ved to 

statsråder og en fulltallig næringsdelegasjon til 

vekstmarkeder i Afrika. Norsk Industri kommer 

til å følge utviklingen for våre eksportvarer svært 

nøye i de tre vekstmarkedene for å se om fjorårets 

initiativ og norsk eksportarbeid gir et løft på disse 

markedene. 

2.7 BETYDNING AV EUROKRISEN 2011 

VS. FINANSKRISEN I 2008 

Finanskrisen i 2008 og den etterfølgende lavkonjunkturen, 

med den svakeste utviklingen i 

verdensøkonomien siden 1945, var svært alvorlig 

for industribedriftene. Kunder forsvant over 

natten, prisene på verdensmarkedet falt som stein 

Mindre effekt i industri i 2011 enn i 2008 

FIGUR 2.5: Hittil har ikke eurokrisen 2011 rammet industrien like raskt og hardt som finanskrisen i 2008. 

KIlde: World BAnK GloBAl econoMIc proSpectS 2012 

Økonomisk vekst og eksportutvikling 

Økonomisk vekst Utvikling i norsk eksport 

Verdensdel/land 2010 2011 2012 2010 2011 2012 

Kina 10,3 9,5 9 -12,6 +12,9 % 

Asia 8,2 6,2 6,6 -0,3 -9,5 % 

Afrika 5,4 5,2 5,8 31,2 -11,2 % 

Sør-Amerika 6,6 4,9 4,1 65,1 -9,4 % 

Tabell 2.1: eksportutvikling på vekstmarkedene var svak i 2011.

og finansieringen fra bankene og pengemarkedet 

stanset opp. Mange bedrifter måttet ty til kraftig 

omlegging av driften med nedlegginger og oppsigelser. 

I januar 2009 steg arbeidsløsheten med 

15 000 personer og Regjeringen la fram en krisepakke 

i januar samme år. Industriproduksjonen i 

Norge falt 10 prosent, i Sverige gikk produksjonen 

ned over 20 prosent, se figur 2.2, og i mange land 

var det ytterligere fall i industriproduksjonen. 

Eurokrisen i 2011 påvirker verken industrien 

i Norge, Sverige eller på verdensmarkedet i 

samme grad, ennå. Verdensbanken har gjort en 

sammenligning av industriproduksjonen i de to 

krisene, og presentert analysen i figur 2.5. Pga. 

sterk vekst i Tyskland og USA er industriproduksjonen 

i OECD-landene igjen på plussiden, målt 

i tremånedersperioder. Kinesisk industriproduksjon, 

som heller ikke var særlig hardt rammet av 

finanskrisen i 2008, har gjennom eurokrisen hatt 

positiv utvikling i industriproduksjonen. 

Ved forrige krise hentet industrien seg fort inn 

ved kraftig vekst i slutten av 2009, krisen fikk 

en V-form. Nå beveger industriproduksjonen seg 

mer sidelengs, også i Kina. Kan det være at den 

pågående krisen ikke blir så dyp som i 2008, men 

at forløpet av krisen får en U-form for industrien? 

For en del bedrifter har eurokrisen rammet 

hardt. Ved utgangen av 2011 hadde over 60 større 

industribedrifter permittert ansatte, og antall 

permitterte industriarbeidere ved årsskiftet var 

nærmere 2 000. 

Selv om noen av bedriftene som har hatt permitteringer 

har meldt at de vil starte opp igjen, vil 

det fortsatt være bedrifter som blir rammet av 

krisen i 2012. Og usikkerheten er stor. En forverring 

av verdensøkonomien kan føre til at flere 

bedrifter må ty til kraftigere restrukturering og 

evt.nedlegging i løpet av året. Det gjelder derfor 

å holde høy beredskap for mulige nasjonale, 

regionale og lokale utfordringer de nærmeste 

månedene. 

2.8 TRADISJONELL INDUSTRI TRENGER 

EN EKSpORTSATSING 

Eksporten fra tradisjonell industri, som ikke 

leverer produkter til petroleumssektoren, var svak 

! 


Sterk markedsvekst 

«FMC Kongsberg Subsea AS er innen FMCkonsernet 

ansvarlig for Afrika, Europa, det 

Kaspiske Hav og Russland. Våre markeder er i 

sterk vekst på ryggen av gode olje- og gasspriser. 

Overordnet sett forventer vi vekst på ca 10 

prosent i 2012, og mellom 10-15 prosent årlig 

fram mot 2015. I Norge planlegger vi for høyt 

aktivitetsnivå i 2012, og at aktivitetsnivået 

forblir stabilt og godt i flere år framover, ikke 

minst sett i lys av store funn på norsk sokkel den 

siste tiden. I Afrika forventes sterk vekst, mens 

det Kaspiske hav og Russland er markeder med et 

langsiktig potensial. 

Tilgang til rigger og eventuelle kapasitetsbegrensninger 

i leverandørindustrien kan føre til at 

markedsveksten kan variere noe fra år til år. Dog 

jobber leverandørindustrien generelt, og FMC 

spesielt systematisk med å øke kapasiteten. I 2011 

ansatte FMC mer enn 700 personer, hvorav over 

400 i Norge. Svært få slutter heldigvis hos oss.» 

R. RASMUS SUNDE, GENERAL MANAGER, 

FMC TECHNOLOGIES, KONGSBERG 

i 2011. Både i vekstmarkedene, der all eksport har 

vært overraskende svak, og i markedene i Europa 

og USA hadde bedrifter innen møbel, interiør, 

metallvare, maskin, glass/keramisk, mineraler og 

ferdigvarer av ymse slag en svak utvikling. 

Samtidig melder bedriftene at det finnes et 

kjøpekraftig marked for norske produkter, men at 

etableringen er krevende. Det er et stort potensial 

for økt eksport av tradisjonelle varer til Kina, 

USA og i noen av landene med høy økonomisk 

vekst. Dette må Norge utnytte i større grad enn vi 

klarte i 2011. 

Har vi i gleden over framgangen for leverandørindustrien 

for petroleum, og bedriftene som opplever 

gode priser for varene på verdensmarkedet, 

glemt vår tradisjonelle vareproduserende industri? 

Bedriftene som har de største utfordringene pga. 


29


30 

så vel norsk kostnadsnivå, kronekurs, omstilling, 

som utenlandsk konkurranse, må ivaretas. 

I 2014 er Norge 200 år som selvstendig nasjon. 

Mange av de industribedriftene som har de største 

utfordringene har sine røtter fra tiden rundt 

1814, og har vært viktig i nasjonsbyggingen. 

Bedriftene leverer gode produkter og de arbeider 

med å utvikle innovasjon og design, men, som 

flere bedrifter skriver til oss, behøver de drahjelp 

på eksportmarkedene. På vårt spørsmål om 

rammebetingelser er det en bedrift som skriver: 

«Staten Norge samler bedriftene og profilerer dem 

samlet, samt dekker kostnadene for bedriftene som 

reiser ut og markedsfører sine produkter for eksport 

med 100 prosent [dekning] for messer.» Dette føles 

som det viktigste tiltaket for å legge til rette for at 

bedriftene kan overleve med norsk kostnadsnivå. 

Andre land gjør endringer i industripolitikken 

for å styrke grunnlaget for verdiskapingen. Norsk 

Industri vil be om at det etableres en massiv 

eksportsatsing for tradisjonell, vareproduserende 

industri i Norge 2013-2015, slik at bedriftene kan 

satse ekstra på eksportmarkedene i disse årene. På 

den måten kan de kanskje få en ekstra effekt ut 

av vårt kommende 200-årsjubileum. Vi tror at en 

markant eksportsatsing for tradisjonell industri i 

Tabell 2.2: Bedriftenes prioriterte eksportland i 2012-2013. 

disse årene også vil gi stor effekt for øvrige deler 

av industri og annet næringsliv. 

2.9 BEDRIFTENES SATSINGS- 

OMRåDER 2012/2013 

Vi har i årets undersøkelse spurt industrilederne 

om hvilke markeder de vil prioritere i eksport- 

satsingene i 2012 – 2013. Norsk industri legger 

hovedtyngden i sine allerede viktigste markeder 

i Europa. Det er våre gode handelspartnere i 

Sverige og Tyskland som prioriteres spesielt. 

Imidlertid ser vi at satsing i Asia også prioriteres 

høyt. Spesielt er det Kina som har fokus. Dette 

markedet er viktig for norsk industri og utvikling 

i eksporten hit har vært bedre enn i andre store 

norske eksportmarkeder. Imidlertid er det enkelte 

av industrilederne som viser til at nobelprisen 

2010 gjør eksportarbeidet vanskelig. 

USA pekes også på som viktig marked. Det er et 

bredt spekter av bedrifter som satser i USA. 

Vekstmarkedet Brasil er viktig for norsk industri, 

men her har vi hatt en svakere utvikling hittil enn 

forventet. Vi ser imidlertid at én av ti industribedrifter 

prioriterer landet. I hovedsak er dette 

offshorerelaterte bedrifter – ikke uventet. 

Område/land Andel bedrifter som prioriterer 

i eksportsatsingen 

EU 60 % 

Sverige 25 % 

Tyskland 13 % 

Storbritannia 4 % 

Nederland 3 % 

A s ia 29 % 

Kina 13 % 

Korea 6 % 

India 3 % 

USA 16 % 

Brasil 9 %

3. Petroleums- og energimarkeder 

«I går åpnet jeg verdens største offshore simulatorsenter. 

Det er imponerende, ligger i Australia og er 

norsk. Senteret eies av Farstad Shipping som er solid 

etablert i markedet på andre siden av kloden. (…) 

Det er alltid viktig å bidra når norsk næringsliv går 

mot nye markeder. Ikke minst i turbulente tider. Da 

er det ekstra viktig. 

Med truende skyer over våre nære markeder var 

det desto gledeligere å møte norske selskaper som 

lykkes i Australia. Selskaper som vinner kontrakter i 

spesialiserte og globale markeder. Det er konkurransekraft! 

Jeg tenkte på dette da jeg entret talerstolen 

på Pemelia Hilton hotell i Perth på torsdag. Her 

står jeg ansikt til ansikt med den norske konkurranseevnen, 

tenkte jeg. Dette er en hel sal full av norsk 

konkurransekraft. 

Jeg kan love dere at den ikke så svekket ut. Tvert i 

mot, den fremsto både vital og sterk i et lokale pyntet 

med australske og norske flagg.» 

– Statsminister Jens Stoltenbergs blogg 

10. desember 2011. 

Mulighetene for norsk olje- og gassindustri 

internasjonalt er større enn noen gang. Norsk 

kontinentalsokkel er verdens største marked i de 

neste fem årene. De nye funnene på norsk sokkel 

vil bidra til at investeringsnivået kan opprettholdes 

enda lenger. Det solide og stabile hjemmemarkedet 

er preget av høyteknologiske løsninger, 

god kvalitet, høyt HMS-nivå og leverandører med 

en svært god historikk med tanke på å levere til 

planlagt tid. Dette gir norske leverandørmiljøer et 

godt renommé og god konkurransekraft ute. 

Mange av de norske leverandørene er allerede godt 

etablert i viktige markeder og på viktige steder 

for tilgang til ressurser både av personell/tjenester 

og produksjon. Med dagens ressursknapphet 

hjemme av bl.a. ingeniører i petroleumsindustrien, 

akselererer dette ytterligere når det gjelder 

samarbeid, outsourcing og etableringer ute. En 

slik utvikling gir både muligheter og utfordringer. 

Mulighetene ligger i en bedre tilstedeværelse i 

viktige markeder, fleksibilitet, økte ressurser og 

tilgang til fabrikasjon for leveranser både til hjemmemarkedet 

og det globale marked. Utfordringer 

kan være å beholde og verne om bedriftenes 

kjerneteknologi og kompetanse. 

Norske leverandører har i dag en betydelig 

utenlandsomsetning. Nesten halvparten av leverandørenes 

omsetning går til det internasjonale 

markedet. I 2009 var denne omsetningen på 118 

milliarder kroner. Av dette utgjorde eksport fra 

Norge om lag 80 prosent, mens det resterende var 

salg gjennom datterselskaper i utlandet (Menon). 

Organisasjonen INTSOK (etablert i 1997), stiftet 

av olje- og gassindustrien og myndighetene, gjør 

en stor og solid innsats for å skaffe informasjon 

og tilrettelegge adgang og kontakter for norske 

leverandører i de viktigste markedene innen olje 

og gass. Konjunkturrapportens beskrivelse av det 

! 


Hektisk aktivitet, store prosjekter 

«2012 ligger an til å bli et år hvor de bedriftene, 

som er eksponert mot oljeindustrien og ikke mot 

de europeiske markedene, har bedre utsikter 

enn de øvrige. Men også innen oljeindustrien 

blir 2012 et år utenom det vanlige for enkelte 

bedrifter, avhengig av hvor i leverandørkjeden 

man er. Markedsutsiktene for næringen totalt 

sett har sjelden sett bedre ut med mange nye funn 

og investeringer framover. Samtidig er det flere 

nybyggprosjekter som ble ferdigstilt i 2011 uten at 

nye står klare til å ta over. For Kværner blir 2012 

et år med hektisk tilbudsaktivitet parallelt med 

prosjektgjennomføring av noen store prosjekter. 

Effekten av nye tildelinger vil ikke slå inn for 

fullt før i 2013 og senere.» 

JAN ARVE HAUGAN 

KONSERNSJEF, KVÆRNER 


31


32 

internasjonale markedet er laget i nært samarbeid 

med INTSOK. 

Over en tredjedel av de norske aktørene med 

internasjonal aktivitet regner med å kunne doble 

sin internasjonale omsetning de neste fem årene, 

samtidig som de utnytter mulighetene på norsk 

sokkel. Oljeselskapenes investeringsbudsjetter er 

rekordhøye, i Norge og internasjonalt. 

3.1 UTVIKLING I 

pETROLEUMSMARKEDENE 

Petroleumsmarkedene har vært i stor endring 

de siste ti årene. Fra en oljepris på 10-20 dollar 

per fat, er prisen i dag rundt 100 dollar per fat, og 

svingningene har vært svært store. Målt i norske 

kroner har også dollaren svingt betydelig i samme 

tiårsperiode som vi har hatt store svingninger i 

oljeprisen, men økningen er også markant for 

oljepris målt i norske kroner. Prisindeksen for 

eksport av råolje fra Norge har steget 2,5 ganger 

nivået fra år 2000, og prisindeksen var i tredje 

og fjerde kvartal i fjor høyere enn for de høyeste 

prisene i 2008, se figur 3.1. 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

Som figur 3.1 viser, har råoljeprisen økt mer enn 

prisen på naturgass de siste tre-fire årene. Dette 

kommer av store endringer i verdens gassmarked 

pga. tilgangen på skifergass i USA, mer effektive 

LNG-transportsystemer og generelt forbedret 

tilgang på LNG på verdensmarkedet. For leverandørindustrien 

gir utviklingen av skifergass nye 

muligheter, og behovet for å utvikle nye gassfelt 

er omfattende. Naturgassprisen har økt kraftig de 

siste ti årene og er nå 2,2 ganger så høy som i år 

2000. Eksportprisen på naturgass er 50 prosent 

høyere i dag enn under finanskrisen i 2009. 

Petroleums- og leverandørindustrien bruker 

mange betegnelser og forkortelser på ulike 

oppgaver og prosesser, og forkortelsene er ikke 

standardisert mellom land og bedrifter. I figurene 

3.2 og 3.3 brukes betegnelsen E&P (Engineering 

& Procurement) markedet på verdensbasis og i 

Nordsjøen, med henvisning til materiale fra Aker 

Solutions. Andre bedrifter foretrekker å legge på 

en C (Construction) i omtalen til EPC på omtrent 

de samme oppgaver og prosesser. Uansett valg av 

forkortelser for å beskrive aktiviteten, vil behov 

for ingeniørtjenester og innkjøp av produksjonsutstyr 

øke kraftig både globalt og i Nordsjøen. 

Oljeprisen har økt mer enn gassprisen de siste 

årene 

(indeks 2000 = 100) 

Råolje Naturgass 

0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

FIGUR 3.1: petroleumsprisene har endret seg betydelig de siste ti årene. KIlde: SSB prISIndeKS For eKSportvArer

Forventet globalt E&P-marked i 2011 

Norsk leverandørindustri har hatt fordel av 

økende markeder for produktene både på norsk 

sokkel og i andre oljeprovinser. Aker Solutions 

viste på sin kapitalmarkedsdag i november 2011 

at E&P-markedet globalt utgjorde 181 milliarder 

dollar i 2011, hvorav norsk sokkel utgjorde 11 

prosent (20 milliarder dollar). Aktiviteten på 

norsk sokkel vil øke i 2012, som omtalt i kapittel 

1.4, og også i mange andre land vil investeringene 

i petroleumsvirksomhet ha en betydelig økning. 

Mer enn halvparten av verdens olje- og gassreserver 

er funnet til havs, og på økende vanndyp. 

Avanserte undervannsløsninger og flytende 

produksjonsutstyr har bidratt til veksten i 

produksjon på dypt vann. Norske bedrifter har 

vært, og er, i front av teknologiutviklingen på 

disse områdene. Norsk kompetanse og erfaringer 

med prosjekter til havs, flytende løsninger og 

undervannsløsninger, er anerkjent internasjonalt. 

I eksportmarkedet har det vært satset sterkt på å 

formidle norsk kompetanse innenfor økt utvinning, 

som er et prioritert område i mange av markedene. 

70 prosent av verdens olje kommer nå fra 

felt som har vært i drift i mer enn 20 år og der det 

er behov for tiltak som kan sikre økt utvinning. 

Mange land opererer med en gjennomsnittlig 

16 

11 

8 

21 

181 milliarder dollar 

FIGUR 3.2: oversikt over de viktigste e&p-markedene i 2011. KIlde: AKer SolUtIonS 

7 

6 

4 2 

27 

20 

29 

30 

UK Norge 

Brazil USA 

Australia Angola 

Nigeria Malaysia 

India Indonesia 

Canada Ghana 

utvinningsgrad på under 35 prosent, mens den i 

Norge er nærmere 50 prosent. 

Norsk og britisk sokkel vil utvikle seg svært positivt 

de nærmeste årene. Aker Solutions forventer 

at E&P-delen av markedet vil øke med 26 milliarder 

dollar fram til 2015 (+52 %), og britisk sokkel 

vil ha nesten like høy aktivitet i 2014 som norsk 

sokkel hadde i fjor. Dette gir store muligheter for 

norsk leverandørindustri. 

På britisk sokkel skal Statoil i gang med sitt første 

utbyggingsprosjekt som operatør. Beslutning om 

utbygging av Mariner og Bressay skal etter planen 

tas i år og neste år. Dette er oljefelt med tyngre 

olje. Statoil har skaffet seg betydelig kompetanse 

på dette området ved utbyggingen av Granefeltet 

på norsk sokkel og Peregrino på brasiliansk 

sokkel. Norske erfaringer med tiltak for å redusere 

utslipp til sjø og luft er også av stor interesse i 

mange land. 

Brasil har lenge vært det mest spennende internasjonale 

markedet for norsk leverandørindustri. 

Nesten alle medlemsbedriftene i INTSOK har 

Brasil øverst på prioritetslisten av de internasjonale 

markedene. Britisk sokkel og Mexicogulfen 

er også viktige satsingsområder for den norske 


33


34 

Mrd dollar 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Forventet E&P-marked i Nordsjøen 

30 

20 

Norge UK 

petroleumsklyngen. Australia har de siste par 

årene vokst i betydning som følge av økt petroleumsaktivitet 

og de rekordstore investeringene i ny 

LNG-kapasitet. 

Tilgang på kvalifisert personell er et voksende 

problem i mange av de sentrale oljeproduserende 

landene. Det utdannes for få fagfolk. Kampen om 

de gode hodene er stor. Mangel på fagfolk kan 

forsinke prosjekter, særlig i Brasil og Australia. 

Brasil har store ambisjoner. Petrobras, det 

statskontrollerte oljeselskapet, har 19 store utbyggingsprosjekter 

på dypt vann i sine planer fram til 

2015. Målsettingen er å kunne øke produksjonskapasiteten 

med 2,3 millioner fat olje og gass. De 

store ressursene under de dype saltlagene øker i 

betydning. Petrobras regner med at 40 prosent av 

samlet produksjon vil komme fra disse ressursene 

i 2020. I sin forretningsplan legger Petrobras opp 

til at selskapet skal øke antall borerigger fra 15 til 

65 i årene fram til 2020, og samtidig doble antall 

forsyningsfartøyer til mer enn 500 i den samme 

perioden. Lederskiftet i Petrobras vil ikke bidra til 

store endringer i selskapets strategi. 

Krav til lokalt innhold er viktig i Brasil, og vil 

få betydning for gjennomføring av prosjektene. 

Men utfordringene er store. Tilgang på kvalifisert 

35 

22 

37 

25 

42 

28 28 

2011 2012 2013 2014 2015 

FIGUR 3.3: Forventet e&p-marked på norsk og britisk sokkel i årene framover. KIlde: AKer SolUtIonS 

personell og byggekapasitet er en voksende 

utfordring. Brasil må etter hvert avveie hensynet 

til lokalt innhold mot kostnader og tid. 

Petrobras er i markedet for mer enn 20 borefartøyer 

og har tatt initiativet til å etablere SETE 

Brasil for å bygge de nye borefartøyene. Mange 

boreselskaper, også norske, er samarbeidspartnere 

med SETE Brasil. Målsettingen er å bygge de nye 

riggene på de nye skipsverftene i Brasil. 

INTSOK gjennomfører et omfattende introduksjonsprogram 

for medlemsbedrifter som vil inn i 

det brasilianske markedet. 

Australia er midt i en spennende utvikling av 

store gassressurser til havs, parallelt med utbygging 

av LNG-anlegg basert på gass fra de store 

kullreservene i landet. Australia vil i løpet av 

det neste tiåret bli verdens nest største LNGprodusent 

etter Qatar. Australia skal bygge ut sin 

LNG-kapasitet med tilsvarende 16 Snøhvit-felt 

fram til 2017. Landet har åtte prosjekter til havs 

og fire på land i øyeblikket. 

48 

Norske bedrifter har et godt renommé for 

sine avanserte teknologiske løsninger og blir 

av mange sett på som et NASA innenfor 

offshore-teknologi. Norsk offshore-næring

ekrutterer også ingeniører fra NASAs nedlagte 

romfergeprogram. 

Oljeselskapenes letevirksomhet i nye områder 

gir resultater. Ghana er i gang med oljeproduksjon 

på dypt vann og flere prosjekter er under 

utredning. Det er påvist store gassressurser i 

Mosambik, der planleggingen av store LNGprosjekter 

er i full gang. Markedene for LNG 

vil i første rekke være Asia. Skifergass og 

skiferolje er med på å endre forsyningsbildet. 

USAs egen produksjon av olje er voksende for 

første gang på mange år som følge av økt tilgang 

på skiferolje. 

Fornybar energi 

Norske industribedrifter leverer flere ulike varer 

til fornybar energi og moderne energiløsninger, 

som hybrid-kjøretøy. Noen av produktene er ganske 

like de som leveres til petroleumsutvinning, 

for eksempel innen energiløsninger til offshore 

vindkraft. Andre produkter er lik det som leveres 

til elektronikkindustrien, som høyrent silisium 

til wafere i solenergiproduksjon. I tillegg leveres 

produkter til drift av vannkraftverk i Norge og 

utlandet. 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Offshore purchases 2012-2015 

Millioner US dollar 

Solenergiindustrien har vært svært turbulent de 

siste årene med prisfall på 60-70 prosent i løpet av 

2011 for noen av produktene i det internasjonale 

markedet. Det sier seg selv at dette er svært 

vanskelige markeder å levere produkter til. Men 

både for leveranser til solenergi og annen fornybar 

energi er det et usedvanlig stort potensial. Det 

er imidlertid også utfordringer. I mange land, 

som burde fornyet sin energiforsyning fra å være 

fossilbasert til fornybar energi, gis det omfattende 

subsidier til fossil energi, for eksempel i India. 

Det internasjonale energibyrået (IEA) har varslet 

kraftig økning av innsatsen for å avvikle de fossile 

subsidiene. 

Markedsmulighetene innen fornybar energi 

er svært store. Et eksempel er at det i 2012 er 

640 000 basestasjoner i India som drives av 

dieselaggregater, en økning med 140 000 siden 

2010. Dieselen er subsidiert og er derfor konkurransedyktig 

med for eksempel solenergi med 

hybridløsning. Kostnaden ved dieselimport for å 

dekke forbruket fra basestasjonene bidrar til å øke 

det indiske handelsunderskuddet. En avvikling 

av dieselsubsidien, sammen med fallet i kostnader 

for solenergi, kan utløse et svært stort marked der 

norske bedrifter kan levere konkurransedyktige 

løsninger. 

FIGUR 3.4: Utviklingen innen leveranser til solenergi, offshorevind og annen fornybar energi. KIlde: IntSoK 


35


36 

Det er store forventninger til at mange land 

vil fornye sin energiforsyning i årene framover. 

Eurokrisen har gitt et tilbakeslag for fornybar 

! 

Fornybar energi er vanskelig å bygge ut i land som 

subsidierer fossil brensel 

Very high subsidy (> 50 %) 

High subsidy (20-50 %) 

Subsidy (< 20-50 %) 

FIGUR 3.5: Subsidier til fossil brensel hindrer utbygging av fornybar energi. KILDE: IEA, WORLD ENERGY OUTLOOK 2010 

BEDRIFTSEKSEMPEL: 

Ingen planer om å nedbemanne 

«Vi har ingen planer om å nedbemanne. 

Kongsberg Gruppen er internasjonal, kunnskapsbasert 

og høyteknologisk. Mye av vår virksomhet 

og vårt salg skjer utenfor Norge, men vi budsjetterer 

også med fortsatt vekst her hjemme i 2012. 

Jeg tror jeg snakker på vegne av flere når 

jeg sier at industriens største utfordring, er å få 

fram det tilstrekkelige antall godt utdannede 

ingeniører for framtiden. Det norske samfunn 

– og eksportindustrien – trenger flere unge som 

satser på teknologi og realfag. Vi må oppmuntre 

de unge til å ta slike yrkesvalg, og her har både 

industrien og det offentlige et ansvar.» 

WALTER QVAM 

KONSERNSJEF, KONGSBERG GRUPPEN 

energi i Europa pga. lavere etterspørsel og kutt 

i subsidieordninger i flere land. På lang sikt 

forventes det en mer positiv utvikling i nesten 

alle fornybarmarkedene. I det mest optimistiske 

scenariet, som ble utarbeidet av IEA i 2010, vil 

alle verdensdelene, unntatt Kina (egen verdensdel 

i beregningene) ha 50 prosent av energiforsyningen 

fra fornybare kilder i 2050. Sør-Amerika 

vil ha en fornybarandel på 81 prosent og Afrika 

en andel på 87 prosent. Også i «baseline»scenariet 

vil fornybarandelen øke betydelig, selv 

om konvensjonell kullkraft da vil være viktigste 

energikilde, se figur 3.6. 

3.2 NORSK TEKNOLOGI- 

UTVIKLING 2012 

Norske bedrifter kan være med å levere gode løsninger 

innen både petroleum og fornybar energi. I 

mange tilfeller er det den samme bedriften som er 

leverandør av begge produkter, og innovasjonene 

utvikles i felles forskningsavdeling. Men det 

krever en mer markant satsing på forskning enn 

stillstanden i 2011 og 2012. Olje- og energidepartementet 

lovet i 2005 at de skulle øke bidraget til 

petroleumsforskningen til 500 millioner kroner 

i 2010. Fasiten ble halvparten (248,5 millioner 

kroner), og med kutt de siste årene.

I IEAs mest offensive scenario vil fornybar energi 

være viktigst globalt fra 2050 

FIGUR 3.6: Fram mot 2050 antar IEA at verdens elektrisitetsproduksjon vil baseres på løsninger som norske bedrifter kan 

levere: Offshore vind, avfall, CCS, solenergi og vannkraft. KIldE: IEA 2008b 

Forskningsprogrammene for fornybar-forskning 

fikk et løft i forbindelse med klimaforliket, 

men har siden opplevd realnedgang. I 2012 får 

fornybarprogrammene også et nominelt kutt, slik 

at forskningsbevilgningene til energiforskning 

(petroleum og fornybar energi) får nominell 

nedgang for første gang. 

Pga. det knappe budsjettet, og norsk kostnadsvekst, 

blir det færre prosjekter innen forskning 

og innovasjon innen energi i 2012. Mens 

framtiden ser positiv ut for mange av produktene 

som norske industribedrifter kan være konkurransedyktige 

på, blir det færre innovasjoner i 2012. 

Skal vi bidra til gode energiløsninger i Norge 

og konkurrere på de voksende internasjonale 

markedene, kan ikke kutt også være situasjonen 

når vi ser framover. 

Les mer om energiforskning i kap 6.5. 


37

4. I euroens tegn 

Av gjesteskribent Karen 

Helene Ulltveit-Moe, 

professor ved 

Universitetet i Oslo. 

Verdens økonomiske tyngdepunkt skifter mot øst og 

mot syd. For Norge er EU likevel desidert viktigst. For 

norsk industri står 2012 uomtvistelig i euroens tegn. 

Norsk industris største og viktigste marked er i 

krise. 2012 står, som alle andre år, i lønnsoppgjørenes 

tegn – med eller uten frontfag – men framfor 

alt i euroens tegn. Hvordan EU og eurosonen 

utvikler seg er avgjørende for norsk industriutvikling 

fordi Europa har vært – og fortsatt er – vårt 

dominerende eksportmarked. 

Europautredningen ble i begynnelsen av januar 

overlevert til utenriksminister Jonas Gahr Støre. 

Vår analyse viser hvilken enorm betydning EU har 

for norsk økonomi og næringsutvikling. Rundt 80 

prosent av vår totale eksport går til EU. Dersom 

vi ser bort ifra olje, gass, skip og plattformer, og 

konsentrerer oss kun om varer, går fremdeles over 

60 prosent til EU. 

Til tross for en rivende globalisering og sterk 

vekst i norsk eksport er EUs relative betydning 

som handelspartner i dag nesten den samme som 

i 1994. Til sammenligning – og i motsetning til 

hva vi lett kan ledes til å tro – er vår handel med 

Kina (fortsatt) beskjeden. Til tross for eksplosiv 

vekst, kommer fortsatt kun rundt ni prosent av vår 

import fra Kina, og så lite som rundt to prosent av 

vår eksport har landet som destinasjon. Dersom 

vi bare ser på de vareproduserende bedriftene i 

fastlands-Norge, svinger pendelen noe mer mot 

Kina – men ikke slik at det monner. Rundt fire 

prosent av industriens eksport gikk til Kina i 

2011, og økte det siste året med over ti prosent. 

Ser vi på Asia under ett som eksportdestinasjon 

tar regionen ikke av mer enn rundt 15 prosent av 

norske eksportvarer, og dårlige tider i internasjonal 

skipsfart bidro til en markant reduksjon i denne 

eksporten i 2011. 

Overraskende nok, gitt den sterke følelsen av krise 

i Europa, økte faktisk norske bedrifter sin eksport 

til EU i 2011 med bortimot tolv prosent. Alle 

EU-landene, unntatt PIGS-landene i sør, økte sin 

import av norske varer. Men det er verdt å merke 

seg at de største avtakerne av norske produkter var 

Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia. 

Her endte rundt 35 prosent av eksporten. Og 

Sverige og Tyskland er industrilokomotivene som 

har hatt en utvikling det siste året som skiller seg 

betraktelig fra resten av EU. De hører bl.a. med 

til de få EU-landene som har maktet å redusere 

arbeidsledigheten gjennom 2011. Flertallet av 

EU-landene har opplevd at 2011 var året da 

ledigheten bet seg fast og økte ytterligere. 

Hva skjer i 2012? 

Men hva 2012 vil bringe, hersker det en usikkerhet 

rundt som er større enn noen gang. Det er ingen 

klar konsensus om hvor EU og euroen går – verken 

på kort eller lang sikt. Jeg tilbrakte den siste uken 

i januar på World Economic Forums årlige møte 

i Davos. Her satte næringslivsledere, politikere 

og akademikere hverandre stevne, men uten at 

enigheten ble noe større av den grunn. 

Tysklands forbundskansler Angela Merkel har 

meislet ut en vei framover for eurosonen som 

handler om disiplin i finanspolitikken og strenge 

straffer for dem som ikke holder seg til reglene. 

Hun vil i alle fall ikke komme opp med mer penger 

på den ene eller andre måten, før valutaunionens 

problembarn har gjennomført tunge strukturreformer 

som kan gi basis for økonomisk vekst, og 

begynt å utvise tysk disiplin i sin budsjettpolitikk. 

Mens hennes kolleger i Portugal, Spania og 

Italia ser ut til å innse at de kanskje ikke har så 


39


40 

mange andre valg enn å gjøre som Angela sier, er 

Storbritannia mye mer kritisk. Ikke vil de være 

med på hennes nye finanspakt for EU, og i tillegg 

kritiserer statsminister Cameron Tyskland for 

ikke å støtte innføringen av euro-obligasjoner. 

Men tyskerne spiller ballen tilbake, og svarer at 

krisen i eurosonen er en tillitskrise. Den eneste 

måten tilliten kan bli gjenopprettet på, er gjennom 

kutt i statsgjelden og budsjettdisiplin. 

Synet på hvor EU og euroen går spriker 

formidabelt. På den ene siden har vi optimistene 

som mener at nasjonalstatene i Europas krig 

mot finansmarkedene sakte men sikkert vil bli 

vunnet. Det har vært en lang kamp, men de 

nødvendige endringene i økonomisk politikk 

vil smått om senn kommet på plass, og moralen 

hos generalene er god. Innstramninger og 

strukturreformer må til; men de er på vei, og 

finansiell disiplin er det som skal til for å bringe 

EU på fote igjen. Euroen vil bestå – med eller 

uten Hellas – men hva som skjer med Hellas er 

mer å regne som en kamp på en relativ perifer 

flanke enn som noe som kan velte euroen. De 

samme meningsytrerne mener også at EUs 

dalende popularitet ikke er reell. Den dagen den 

jevne EU-borger våkner opp og skjønner hvilke 

friheter og muligheter som står på spill dersom 

det europeiske prosjektet faller sammen, vil de gi 

sin utvetydige støtte. 

På den andre siden har vi dem som er mye mer 

pessimistiske til utsiktene for EU, og særlig for 

eurosonen. De mener at euro-landenes problemer 

ikke løses ved at de alle blir som tyskerne. En 

hovedinnvending er at den tyske oppskriften for 

kriseløsning fokuserer for mye på sparing og for 

lite på økonomisk stimulans og infrastrukturinvesteringer 

som kan gi basis for sysselsetting og 

vekst. Veien ut av gjeldskrisen – argumenterer 

de – går via vekst og økte skatteinntekter – som 

igjen gir mindre underskudd og gjeld. Imidlertid 

øyner de lite håp for at deres syn vil bli hørt. Som 

resultat frykter de at Europa sparer seg til fant. 

Blant dem som spår både eurokollaps og Vestens 

fall er den kjente økonomiprofessoren Niall 

Ferguson ved Harvard University. Han peker 

på at både Roma og Athen, den vestlige sivilisasjonens 

vugge, ikke bare sliter med økonomiske 

problemer men også med politiske strukturproblemer. 

Men sett i et historisk lys, er det kanskje 

nettopp passende at slutten på Vestens dominans 

nettopp har begynt akkurat her. 

Denne «trosretningen» er av den oppfatningen 

at eurokrisen løses ikke med (kun) disiplin, 

men med store overføringer fra nord til syd. De 

forfekter det samme synet som svært mange av 

verdens ledende økonomer argumenterte hardt 

for da euroen ble innført; en valutaunion krever 

de europeisk forente stater, og det betyr fiskal 

føderalisme, med andre ord, overføringer fra de 

til en hver tid rikeste til de til en hver tid fattigste 

regionene. Problemet er bare at noen grove 

regnestykker viser at det overføringsregimet som i 

dag må til, gjerne vil koste Tyskland åtte prosent 

av deres bruttonasjonalprodukt. Det skal ikke så 

mye til for å gjette, at dette ikke akkurat er en 

vinnersak hos tyske velgere. 

Hva betyr det for oss? 

Hva betyr alt dette – for norsk industri? Det 

betyr for det første at usikkerheten rundt hvor 

euro-området og EU går er svært stor. Det betyr 

at også usikkerheten knyttet til etterspørselsutviklingen 

i vårt viktigste marked er svært stor. 

Landene i nord er de viktigste eksportdestinasjonene 

for oss, og har enn så lenge hatt en mye 

bedre utvikling enn dem i sør. Men ikke desto 

mindre beror også deres næringsliv på hvordan 

resten av EU utvikler seg, da det er her deres 

viktigste eksportmarked ligger. De eksporterer 

mer til de fremvoksende økonomiene enn sine 

kolleger i syd, men er fortsatt svært avhengige av 

utviklingen i det indre markedet. 

Dagens økonomiske politikk i EU vil videre 

kreve kostnadskutt i alle sektorer. Under- 

skuddslandene i eurosonen kan ikke devaluere 

gjennom sin valuta, og trenger derfor intern 

devaluering i stedet. Det betyr lønnsfrys eller 

lønnskutt. I annerledeslandet Norge er situasjonen 

en ganske annen. Selv en moderat lønnsvekst 

kan synes utopisk hos oss. Det blir ingen premie 

til dem som gjetter at vår konkurranseevne 

overfor utlandet vil forverre seg ytterligere i året 

som kommer. 

Men norsk konkurranseevne handler ikke bare 

om lønn, men også om valutakurs, og sist, men 

ikke minst, om produktivitet.

Hva vil skje med den norske kronen? Summen av 

globale og europeiske forhold gjør at det er vanskelig 

å se for seg andre scenarier enn kronestyrking 

i forhold til våre viktigste handelspartnere. 

Eurosonen trenger lav rente og lavere valutakurs 

for å gi konkurranseevne til landene i syd. I 

tillegg kommer at en viktig del av kriseløsningen 

er en sterk økning av pengemengden for å sikre 

likviditet i bankene og for å presse renten ned. 

Resultatet kan vanskelig bli noe annet enn en 

svakere euro. Dersom valutaunionen bryter 

fullstendig sammen, kan bildet bli mer nyansert, 

men sannsynligheten for at det skjer i 2012 er 

liten. Hellas kan komme til å forlate euroen, men 

noen kollaps for euroen som sådan er det ikke så 

mange som tror på – i alle fall ikke på kort sikt. 

Produktiviteten i norsk næringsliv og økonomien 

for øvrig har de siste ti årene i snitt ligget på nivå 

med produktiviteten hos våre handelspartnere. 

Og til tross for betydelig svekkelse av den kostnadsmessige 

konkurranseevnen det siste tiåret, 

har lønnsomheten i norsk industri – absolutt og 

sett i forhold til EU – bedret seg. 

Men det er viktig å være klar over at den positive 

utviklingen i produktivitet og lønnsomhet i 

stor grad knytter seg til de økte prisene på norsk 

eksport. Norge har vært en vinner i en globalisert 

verden. Kina og de andre fremvoksende 

økonomiene etterspør det vi produserer, mens de 

selger de varene vi gjerne importerer – enten som 

ferdigvarer eller som innsatsvarer til industrien. 

Dette har resultert i at prisene på vår eksport har 

gått opp, samtidig som vi har betalt mindre for 

det vi importerer. Vi har tjent stort på globaliseringens 

siste fase. 

Ingen er immune 

Ingen er immune mot uroen i Europa – verken 

Norge eller Asia. Alt henger sammen med alt, og 

både Norge og de fremvoksende økonomiene i 

Asia og Latin-Amerika vil merke det dersom EU 

ikke kommer seg på fote igjen. Spørsmålet er hvor 

avhengige de nye økonomiene etter hvert er av 

EU, og i hvilken grad norsk industri kan skifte sin 

eksport ut av Europa og mot disse. Til tross for at 

EU er vår viktigste handelspartner, har det skjedd 

en gradvis vridning av norsk eksport mot øst og 

sør over de siste ti årene. Dette gjør oss åpenbart 

bedre rustet mot en eurokrise. 

Nye muligheter 

Men en krise gir alltid muligheter. Norsk økonomi 

har høstet betydelige gevinster av arbeidsinnvandring 

fra EU hvor majoriteten av alle arbeidsinnvandrere 

har kommet fra siden 2004. Innvandringen 

har bidratt til økt aktivitet og lønnsomhet i 

næringslivet og redusert lønns- og kostnadspress. 

Dette har bidratt til økt sysselsetting blant nordmenn 

og til å videreutvikle produksjon i Norge 

som ellers ville risikert å bli flagget ut – samtidig 

som arbeidsløsheten har vært på et nær sagt 

minimum. Krisen i de sørlige eurolandene gjør 

at vi nå opplever økt pågang i arbeidsmarkedet, 

ikke bare fra det tidligere Øst-Europa, men også 

fra velkvalifiserte sør-europeere. Det er om ikke 

annet også noe å glede seg over! 


41

5. Kronen er verdens beste valuta 

Av gjesteskribent 

Kyrre Aamdal, 

seniorøkonom i 

DNB Markets. 

Tittelen kunne vært fra et meglerhus som anslår 

sterkere krone. Slike analyser får også store oppslag 

i media og det er flere enn valutainvestorene 

som blir påvirket. Men det er verdt å merke seg 

noen forhold. Over de siste ti årene har kronen 

sjelden styrket seg så mye som prognosemakerne 

har anslått, kronen har til tider overrasket med 

markant svekkelse og hovedbildet er en relativt 

stabil valuta. 

Consensus Forecasts oversikt over valutaprognoser 

viser en generell tro på en viss styrking av norske 

kroner mot euro, i alle fall innenfor de neste tolv 

månedene. Januaranslagene viser i gjennomsnitt 

at EURNOK skal avta til 7,57. Den siste tiden har 

EURNOK stort sett blitt handlet mellom 7,65 

og 7,70. Det er altså en ganske beskjeden kronestyrking 

som ventes i gjennomsnitt, men så er da 

kronen også relativt sterk mot euro for tiden. Det 

er heller ikke bare utenlandske prognosemakere 

som venter en sterkere krone. Ifølge forventingsundersøkelsen, 

som blir gjennomført etter initiativ 

fra Norges Bank, har det i lang tid vært et flertall 

av anslagstillere som venter sterkere krone, mens et 

lite mindretall venter svakere krone. Det er derfor 

rimelig å konkludere at prognosemakerne som 

hovedregel, venter en sterkere krone. Undersøkelser 

fra Norges Bank viser at det har vært slik i flere år. 

Viktige drivere for kronekursen er utviklingen i 

oljepriser, rentedifferanser og risikovillighet i markedene. 

Utenlandske bankers nettokjøp av kroner 

og likviditet i markedet er også med på å bevege 

FIGUR 5.1: Faktisk kurs EURNOK og prisstillernes forventinger til EURNOK siden desember 2003. 

KildE: NORgEs BaNK, staFF MEMO 7/10. 

Faktisk kurs EURNOK og prisstillernes 

forventninger til EURNOK siden desember 

2003 


43


44 

kronen. Analysemodeller som bygger på slike 

forklaringer, peker imidlertid ikke i retning av at 

kronen alltid skal styrke seg. Heller ikke modeller 

basert på teknisk analyse viser ensidig kronestyrking. 

Tvert i mot vil modellbaserte analyser kunne 

peke mot både sterkere og svakere krone. Andre 

forhold enn modellene må ligge bak forventingene 

om sterkere krone. 

Ifølge Consensus Forecast venter den mest 

aggressive prognosemakeren at kronen skal styrke 

seg til 7,10 EURNOK. Det vil i så fall være en 

rekordsterk krone mot euro. Det er gjerne slike 

anslag som får størst oppmerksomhet. En typisk 

begrunnelse for en slik prognose er at norsk 

økonomi har store overskudd på driftsbalansen, en 

solid statsfinansiell situasjon og trygge statspapirer. 

Dessuten er veksten i økonomien relativt høy 

og renteforskjellen til eurosonen er positiv (med 

god margin). Men dette er ikke ny informasjon 

om økonomien. Slike kjente forhold vil normalt 

være innbakt i dagens kurs. EURNOK på 7,10 vil 

være en rekordsterk krone og langt sterkere enn 

der kronen har vært handlet de siste årene. En 

så sterk krone vil gi for lav inflasjon og bidra til 

å svekke aktiviteten i økonomien og vil bli møtt 

med pengepolitiske tiltak – først og fremst lavere 

rente. Dermed forsvinner noe av begrunnelsen for 

kronestyrkingen. 

10,50 

10,00 

9,50 

9,00 

8,50 

8,00 

7,50 

FIGUR 5.2: EURNOK. KildE: thOMsON datastREaM/dNB MaRKEts 

EURNOK 

Historien viser at kronen har vært usedvanlig stabil 

mot euro. Etter at Svein Gjedrem overtok som 

sentralbanksjef i 1999, har kronen flytt fritt og 

pengepolitikken vært rettet inn mot å holde lav og 

stabil inflasjon. Siden da har gjennomsnittskursen 

vært 8,09 EURNOK. Selvfølgelig har kronen variert 

en del over dette tidsrommet, men svingningene 

har ikke vært store. I fire av fem handledager 

siden 1998 har kronekursen vært mindre enn fem 

prosent unna gjennomsnittskursen. I bare fire av 

100 handledager har den vært mer enn ti prosent 

unna. Handelsveid er kronen om lag like stabil. 

Variasjonene i den handelsveide kronekursen har 

vært like store som svingningene i den svenske 

kronen, men vesentlig mindre enn svingningene 

i britiske pund, og i canadiske, australske og 

newzealandske dollar. Dette er egentlig ganske 

oppsiktsvekkende. 

Perioden etter euroens innføring, som sammenfaller 

med «globaliseringens tiår», har vært en gullalder 

for Norge. Forholdet mellom våre eksport- og 

importpriser («bytteforholdet») er blitt mer enn 

doblet. Fra en driftsbalanse i null i 1998, hadde 

Norge de neste tolv årene et samlet driftsoverskudd 

på ufattelige 3 200 milliarder kroner. Stabiliteten 

skyldes flere forhold. Viktigst er utvilsomt Statens 

pensjonsfond utland (Petroleumsfondet), som innebærer 

at store deler av eksportinntektene sendes 

rett ut av landet igjen. Driftsbalanseoverskuddet 

Faktisk Gjennomsnitt 

7,00 

Jan-99 Jan-05 Jan-11

fratrukket overføringene til Petroleumsfondet 

har i gjennomsnitt vært nær null. Det betyr at 

de store overskuddene i norsk økonomi ikke har 

ledet til en særskilt høy etterspørsel etter kroner. 

Handlingsregelen sikrer at økte inntekter som følge 

av økt oljepris, stort sett spares i utlandet. 

Viktig er også at Norges Bank i hovedsak har 

skygget rentesettingen til vår «ankervaluta», 

euroen. Hovedgrunnen til det er at kronekursen 

er viktig både for inflasjon og sysselsetting. En 

kronestyrking vil normalt bli møtt med lavere 

rente fra Norges Bank, med mindre Norges Bank 

ønsker en sterkere krone for å dempe aktivitet og 

prisvekst. I tiden etter at Sveits innførte et gulv for 

EURCHF har norske kroner blitt trukket fram 

som en alternativ trygg havn. Men mens markedet 

for sveitsiske franc er relativt stort (femte største 

markedet) er kronemarkedet lite. Kronemarkedet 

er også preget av lite likviditet til tider og særlig i 

situasjoner med mye uro, noe mange utlendinger 

har fått erfare når de vil selge kroner i urolige tider. 

Også denne gangen så vi at presset for sterkere 

kroner raskt opphørte og EURNOK steg til sitt 

vanlige leie. 

DNB Markets anslår i Økonomiske utsikter 

fra januar i år at kronen i hovedsak vil handles 

innenfor intervallet 7,65-7,80 EURNOK. Over 

de neste årene venter vi en gradvis styrking til 

7,50 EURNOK i 2015. Vi er derfor også blant 

prognosemakerne som venter sterkere krone. Men 

styrkingen ventes å skje gradvis og være i samsvar 

med det den norske økonomien tåler. En evt. 

styrking til område 7,20-7,10 EURNOK i løpet av 

året tror vi lite på. Skulle det likevel skje, vil kronen 

neppe være så sterk særlig lenge og antakelig svekke 

seg brått og mye. 


45

6. Utfordringene for konkurranseutsatt 

industri i Norge 

6.1 KRONEKURSEN 

Utfordringen som nevnes av de fleste bedriftene 

som har deltatt i undersøkelsen, og som danner 

basis for årets konjunkturrapport, er sterk krone. 

Mange bedrifter frykter at kronen vil styrke seg 

og at vi får samme utfordring som i 2002/2003 

ved at kronen blir for sterk. Kronekursen påvirkes 

av mange forhold. De faktorene som er mulig å 

styre nasjonalt, er oljepengebruk og rentenivå. 

De to viktigste oppgjørsvalutaene for norsk 

eksportindustri er euro og dollar. 

Kronekursen var stabilt sterk mot euro i 2011. 

Første halvår og inn i høsten 2011 var kursen mot 

euro i intervallet 7,70-7,95, mens den resten av 

året styrket seg ca fem øre fra dette intervallet – 

og der ligger den fortsatt. 

De tre tunge forklaringsfaktorene for kronekursen 

er rentedifferansen overfor utlandet, oljeprisen 

og internasjonal finansiell uro. Alle disse bidro 

til sterk kronekurs i fjor, og ettersom de ikke 

endret seg særlig, var kronekursen jevnt sterk. 

8,00 

7,95 

7,90 

7,85 

7,80 

7,75 

7,70 

7,65 

7,60 

7,55 

Euro – siste halvår 

7,50 

1.7.11 1.8.11 1.9.11 1.10.11 1.11.11 1.12.11 1.1.12 1.2.12 

FIGUR 6.1: Utviklingen i EUR/NoK siste halvår. KildE: NoRgEs BaNK 

! 


Kostnader bekymrer 

«I Nexans Norway har vi foreløpig ikke sett noen 

direkte konsekvenser av usikkerheten i Europa. 

Vi opererer i markeder der det for tiden er høy 

aktivitet og vår største utfordring i dag er tilgang 

til kompetent arbeidskraft. Vi ser imidlertid med 

bekymring på det stadig økende kostnadsnivået i 

Norge, som får konsekvenser for vår konkurransekraft. 

Norge har en kostnadsutvikling som vesentlig 

avviker fra andre land som vi kan sammenligne 

oss med. 

Det er imidlertid relativt stor grad av langsiktighet 

i vår bransje og vi arbeider med prosjekter 

som går over flere år. Våre prosjekter innebærer at 

vi stadig utvikler vår teknologi for å kunne møte 

våre kunders behov for avanserte kabelsystemer 

installert i stadig mer krevende omgivelser. Vi 

har kontinuerlig fokus på 

innovasjon – både hva gjelder 

produkter, tjenester og produksjonsprosesser. 

Vår innovasjonsevne 

er helt avgjørende.» 

ANNE-LISE AUKNER 

ADM. DIR., NEXANS NORWAY AS 


47


48 

10,50 

10,00 

9,50 

9,00 

8,50 

8,00 

7,50 

7,00 

6,50 

6,00 

FIGUR 6.2: Historisk utvikling for EUR. KildE: NoRgEs BaNK 

Rentedifferansen overfor euro-området lå stort 

sett på 1,5 prosentpoeng hele året, oljeprisen lå 

over 100 dollar per fat hele året, og det var ikke 

større endringer i internasjonal finansuro. 

Kronekursen mot dollar var i fjor kr 5,60 i 

gjennomsnitt. Dette er den sterkeste krone- 

kursen mot dollar på 30 år. På månedsbasis 

10,00 

9,00 

8,00 

7,00 

6,00 

5,00 

4,00 

FIGUR 6.3: Historisk utvikling for Usd KildE: NoRgEs BaNK 

Euro – historisk 

varierte kursen fra 5,40 til 5,90, jf. figur 6.3. Inn 

i 2012 ligger dollaren i den øvre enden av dette 

intervallet. 

Dollaren lever sitt eget liv. Men med mye 

eksportsalg i dollar har prisene isolert sett til 

norsk industri blitt svakere. 

USD - historisk

6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST 

I løpet av ti år har reallønnen i Norge steget med 

over 30 prosent. I våre konkurrentland i Europa 

er reallønnen gjennomsnittlig uforandret, mens 

den er redusert i USA. Dette er den hverdagsutfordringen 

flest bedriftsledere står overfor. 

Hvordan blir en norsk bedrift mer konkurransedyktig 

til tross for at reallønnen fortsetter å 

øke i årene framover, sammen en sterk krone? 

Svarene fra den alminnelige bedriftsleder er 

følgende: 

«1. Fornuftige, begrensede og forutsigbare miljøavgifter. 

2. Krafttiltak på utbygging av vei og 

jernbane.» 

«Skattenivå på bedrifter, avskrivingssatser, formuesskatt, 

langsiktig og god næringspolitikk for eksportbedrifter 

i landbasert næring.» 

«Hindre handelshindringer mellom land slik at 

det blir like konkurranseforhold. Senke offentlige 

avgifter/skatter.» 

«Tilgang på arbeidskraft – også fra utlandet – må 

bedres.» 

«Vi er en familiebedrift, og hovedkonkurrentene våre 

er multinasjonale selskaper. Det haster å få forståelse 

for ulempen med formuesbeskatningen, som påfører 

oss en ekstra kostnad ved starten av hvert år.» 

«Bli kvitt formuesskatten. Noe av det verste med den 

er at den favoriserer utenlandske eiere.» 

«At CO 2 -komponenten fjernes fra norsk kraftpris 

slik EU gir åpning for. Unngå en særnorsk håndtering 

av utslippskutt av CO 2 . Styrking av samferdselsbevilgningen 

E6.» 

«Lønns- og kostnadsutviklingen blir en stadig større 

og tyngre utfordring for industrien i Norge. Ære 

være at det går godt i oljebransjen. Likevel påvirker 

lønns- og kostnadsutviklingen i nevnte bransje 

annen industri mye negativt. Norsk Industri må, 

i samråd med andre (NHO og LO), jobbe aktivt 

opp mot politikerne slik at rammebetingelser for 

næringslivet ivaretas på en best mulig måte, og slik 

at ikke avstanden mellom Norge og andre europeiske 

land ikke blir større enn den er per des. 2011.» 

«Vår bedrift er konjunkturutsatt og i så måte avhengig 

av etterspørsel fra utlandet. Ved en langvarig 

Relative lønnskostnader 

Anslag i Nasjonalbudsjettet 2003 og faktisk utvikling, prosentvis endring fra 2001 

FIGUR 6.4: Beregningene fra nasjonalbudsjettet i 2003 indikerte en mye mindre økning i lønnsutviklingen enn det 

som er fasiten en del år senere. Tilsvarende skulle meroljepengebruken brukes til infrastruktur, næringsrettet FoU og 

vekstfremmende skattereduksjoner. Fasiten i ettertid er at dette ble fulgt opp de første årene, og så har disse løftene 

kommet stadig mer i bakgrunnen. KildE: NoRgE BaNK, åRsTalEN 2011 


49


50 

! 


De beste tjenestene til 

de beste prisene 

«Nor Tekstil er markedsleder i vaskerimarkedet 

i Norge. Vi leverer tekstiltjenester hovedsakelig 

til bedriftskundemarkedet i Norge. Nor Tekstils 

største kunder er hoteller, sykehus, sykehjem, industribedrifter, 

samt handels- og servicebedrifter. 

Til disse kjøper vi inn alt de trenger av sengetøy, 

arbeidstøy, matter og mopper, og sørger for at 

kundene får den mengde rene tekstiler de trenger 

for sin virksomhet. Markedets etterspørsel avledes 

av innenlands aktivitet. 

For år 2012 forventer vi at konkurranseutsatt 

industri vil redusere sin aktivitet ytterligere. 

Videre kan den globale økonomiske krisen 

påvirke reiselivssektoren i Norge. En reduksjon i 

antall overnattinger på norske hotell slår direkte 

ut på vår aktivitet. 

Utover dette ser vi tendenser til at offentlig 

sektor insourcer vaskeritjenestene. Helseforetak 

og kommuner bruker skattepengene til å bygge 

vaskerier. Vi mener at offentlig sektor i tider 

med usikkerhet og fallende aktivitet burde kjøpe 

sine vaskeritjenester i det private markedet og på 

denne måten bidra til å stimulere markedets volum. 

Helseforetakene og kommunen kan da også 

få de beste tjenestene til markedets beste priser. 

For 2012 ønsker vi at politikerne utligner 

merverdiavgiftsreglene som gir offentlige vaskerier 

25 prosent konkurransefordel relatert til de 

private vaskeriene. Dette må gjøres enten ved at 

private vaskerier får vaske merverdigavgiftsfritt 

til sykehusene slik de offentlige vaskeriene gjør, 

eller ved at helseforetakene får refusjon fra inngående 

merverdiavgift på vaskeritjenester. Begge 

disse metodene vil utligne konkurransevridningen 

som er i dag.» 

LEIF GUNNAR BELSVIK 

ADM. DIR., NOR TEKSTIL AS 

nedgangsperiode vil det bli behov for kapital til å 

gjøre investeringer. I så måte er det viktig å kunne få 

tilgang på lån fra banker.» 

«Avskrivningssatser – bedriftene trenger denne 

bufferen. Fleksible arbeidstidsordninger – tidene har 

forandret seg. Skattepolitikk med hensyn til fordeling 

til kommunene, den må være slik at kommunene 

tjener på å legge forhold til rette for et rikt og aktivt 

næringsliv.» 

«Bedre støtteordninger til utviklingsprosjekter 

med «såkornkapital» og investeringsstøtte til 

piloter. Redusere skattenivået. Ref. formuesskatt. 

Framkommelige og effektive veisystemer.» 

«Lavere skatt på utbytte. Død over dobbeltbeskatning.» 

Etter at innfasingen av oljeinntektene for alvor 

satte i gang for ca ti år siden, pengepolitikken ble 

lagt om og handlingsregelen innført, har Norge 

opplevd en årlig merlønnskost-utvikling i forhold 

til konkurrentlandene. Merlønnsutviklingen har 

tiltatt gjennom perioden, jf. figur 6.4. 

I Finanskomiteens innstilling til Stortinget 

nr 229 (2000-2001) står det: 

«Flertallet [alle unntatt FrP og SV] mener derfor 

at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør 

rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og 

dermed vekstevnen i resten av økonomien. 

Komiteen vil peke på at skatte- og avgiftspolitikken 

og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning 

er viktig for å få en mer velfungerende økonomi.» 

Vi konstaterer dermed at begge utviklingstrekkene 

har gått i feil retning for internasjonalt 

konkurranseutsatt industri. Løftene og prognosene 

fra begynnelsen av 2000-tallet har vist 

seg ikke å holde mål. Vi har fått en betydelig 

merlønnsutvikling, på tross av at Norge formelt 

har holdt seg til fireprosents-målet i handlingsregelen. 

Det materielle innholdet i oljepengebruken 

har endret seg fra det opprinnelige formålet til 

mest fokus på velferdsutvikling. Da bør det ikke 

overraske noen at det blir krevende å videreutvikle 

industrien med basis i Norge. Virkningen av særnorsk 

lønnsøkning og annerledes oljepengebruk

kommer gradvis, ikke kvartal for kvartal, men 

over tid. Det er derfor en villet politikk vi nå ser 

konturene av. 

6.3 FINANSMARKEDENE 

Bankene 

I vårt utvalg rapporterer de fleste industribedriftene 

at de merker lite til endringer fra 

bankforbindelsen. Et betydelig mindretall merker 

innstramminger i form av: 

• Økte renter 

• Strengere krav til egenkapital/sikkerhet 

• Kortere nedbetaling av lån 

• Kunder vil ha lenger kredittid 

• Kunder krever bankgarantier 

• Leverandører krever tilleggssikkerhet 

• Man går flere runder med banken enn før 

• Bedriftenes kunder har problemer med 

finansiering 

For tiden er nok det største finansieringsproblemet 

for norsk industri at det pågår en bankkrise 

i euro-området. Det er det ingen tvil om. EU har 

de siste årene iverksatt en rekke nye lover og reguleringer 

av banksektoren for å unngå reprise av 

bankkrisen fra 2008-2009. Men nå er det dårlige 

tider. Innen utgangen av juni må Europas banker 

oppfylle kravet om kjernekapital på minst ni 

prosent, noe som ble vedtatt i EU i oktober i fjor. 

Dette innebærer at de samme bankene må skaffe 

ytterligere 110 milliarder euro i ny egenkapital for 

sin forretningsdrift. Dette er egenkapital som for 

de fleste er svært vanskelig og svært dyrt å få låne. 

Bankene svarer, som i 2008-2009, med å bygge 

ned balansen. I tillegg har myndighetenes økte 

krav til langsiktig finansiering av bankenes utlån 

gjort at bankene må hente inn mer langsiktig dyr 

finansiering i lånemarkedet. Dette har presset 

opp marginen bankene må betale på slike innlån. 

Aktivitetsnivået i Europa, som allerede er fallende 

pga. høy ledighet og alle politiske innstramminger, 

faller derfor ytterligere. Dette rammer mange 

av norsk industris europeiske kunder, noe som 

bekreftes av norske industriledere. 

Smitten til norsk bankvesen er åpenbar, som 

for noen år siden, men omfanget er foreløpig 

begrenset. Norske banker strammet inn på sin 

kredittpraksis overfor norsk næringsliv i fjerde 

kvartal 2011, og varsler at innstrammingen 

videreføres (uten å tilta) i første kvartal 2012. 

Euro-områdets framtid er skjør, og muligheten for 

at norske banker rammes vesentlig hardere enn i 

dag er fortsatt klart til stede. 

Om bankkrisen skulle bre seg til Norge i løpet av 

få måneder, vil det i så fall påvirke alle anslag i vår 

rapport. Vi har teknisk forutsatt at euro-smitten 

ikke blir verre enn hva vi konstaterer per januar 

2012. Hva som bør gjøres hvis situasjonen ikke 

kommer under kontroll er omtalt i kapittel 7.1. 

Eksportfinansiering 

Tilbudet om eksportfinansieringslån var et problem 

i 2008, og på det tidspunktet måtte staten 

bidra. Problemstillingen dukket opp igjen høsten 

2010, ettersom det viste seg at Eksportfinans ASA 

(som da forvaltet tilbudet om eksportfinansiering) 

ble underlagt et EU-regelverk som medførte sterke 

begrensninger mht. større kunder. Etter hvert 

fikk Eksportfinans problemer i lånemarkedet. 

Etter mye om og men endte det opp med at 

Regjeringen fra 1. juli 2012 etablerer et statlig 

organ som fra da av tar over Eksportfinans' 

portefølje fra og med november 2011. Fram til 

1. juli 2012 vil Eksportfinans håndtere kundene 

som før. 

Et kompetent interimstyre er oppnevnt og 

arbeider for framdrift i oppbyggingen av det nye, 

statlige organet, slik at kundene skal oppleve en 

sømløs overgang fra sommeren av. Parallelt avklares 

bl.a. selskapsform, vedtekter, oppbygging av 

organisasjonen og rentetilbudet. Ettersom det nye 

organet nå skal finansieres av statskassen, og ikke 

i markedet, blir begrepet «markedsrente» annerledes 

og dette må tilpasses EU/EØS-regelverk for 

statsstøtte. Her pågår en sammenligning med hva 

sammenlignbare EU-land gjør for tiden. 

6.4 SKATTENE HAR ØKT 

Økt skatt for aluminiumsverkene 

I flere år har noen større bedrifter vært uenig 

med Sentralskattekontoret for storbedrifter 

om skatten på produksjonsmidler, som ikke er 

maskiner. Striden gjelder avskrivningssats, og 

grunnlaget er at skattemyndighetene mener 

disse driftsmidlene har lenger levetid enn det 


51


52 

bedriftene hevder, og skal da skrives av over flere 

år. Konsekvensen for bedriftene er økt skatt i de 

første fire-fem år etter investeringen. Dette gir 

svekket lønnsomhet for norske investeringer i 

driftsmidler eller investeringer der produksjonsinnretninger 

utgjør en stor andel. 

Sentralskattekontoret for storbedrifter fikk i 

lagmannsretten medhold i at produksjonsmidler, 

som ikke var maskiner, såkalte produksjonsinnretninger, 

skulle avskrives sammen med byggene 

(4 %), dvs. vesentlig lavere avskrivningssats 

enn maskinene (20 %). Høyesterett ville ikke 

behandle ankene fra Hydro (Sunndal) og Alcoa 

(Mosjøen), som er de to bedriftene som nå har 

rettskraftige dommer på dette. Begge sakene 

gjaldt aluminiumsverk. Fra en fordeling mellom 

høy avskrivningssats (maskin) og lav avskrivningssats 

(bygg) på 60/40, er nå fordelingen 

30/70, og aluminiumsverkene betaler mer skatt 

enn tidligere. Enda viktigere er det at lønnsomheten 

ved nye investeringer i aluminiumsverk 

reduseres sammenlignet med investeringsbeslutningene 

i Sunndal (2000) og Mosjøen (2001). 

Samlet investeringsramme for de to utbyggingene 

var nærmere ti milliarder kroner i dagens 

pengeverdi. 

Mill kr 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

FIGUR 6.5: skattebetaling for en norsk og svensk fabrikk. KildE: NoRsK iNdUsTRi 

En konsekvens av de to dommene er at mye 

produksjonsutstyr ved aluminiumsverkene 

ikke lenger blir 100 prosent avskrevet i løpet av 

levetiden. Regneeksempler viser at med skattereglene 

for 2011 ville 20-25 prosent av verdiene 

på en produksjonsinnretning ikke være avskrevet 

ved utløpet av økonomisk levetid. At det står 

igjen skattemessige verdier på et driftsmiddel ved 

utløpet av økonomisk levetid er samfunnsøkonomisk 

svært uheldig. Skattereformen fra 1992 

ønsker å unngå dette, men de siste årene er dette 

kompliserende element i skattelovgivningen 

igjen snikinnført av Sentralskattekontoret 

for storbedrifter. Endringen, som er utført av 

Sentralskattekontoret, har skjedd uten politisk 

behandling. 

I statsbudsjettet for 2012 endret Stortinget 

skatteloven slik at produksjonsinnretninger med 

levetid mindre enn 20 år kan avskrives med ti 

prosent istedenfor fire prosent. Forbedringen 

på seks prosentpoeng betyr en lettelse på 80 

millioner kroner av en tidligere skatteskjerpelse 

på 190 millioner kroner. Industribedriftene med 

slike driftsmidler må altså fortsatt betale 110 

millioner kroner mer i skatt enn før endringen. 

Den økte skatten på produksjonsinnretninger 

øker den effektive skattesatsen i Norge fra nivået 

Skattebetaling for fabrikk i Norge og Sverige 

(investering med levetid i ti år) 

0 

Norge Sverige 

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var effektiv skatt 

i Sverige 20,9 prosent ifølge Skatte- og avgiftsproposisjonen 

(2011-12), tabell 2.1. Forskjellen 

i profilen for skattebetaling for en lønnsom 

fabrikkinvestering i Norge og Sverige er framstilt 

i figur 6.5. 

Svenske bedrifter betaler mye skatt når fabrikken 

er nedskrevet på slutten av levetiden, mens 

norske industribedrifter betaler forholdvis mer i 

skatt de første årene. (De oransje og blå feltene 

i figuren.) Nåverdien av skatten, som er svært 

viktig for lønnsomhet i en investering, blir 

lavere i Sverige, selv om staten får den samme 

skatteinntekten. De svenske skattereglene er mer 

industrivennlige enn de norske og gjør svenske 

investeringer mer lønnsomme. For bedrifter som 

er i direkte konkurranse med Sverige er dette en 

konkurranseulempe. 

I løpet av 2012 regner vi med at en tilsvarende 

sak om avskrivningsregler på Mongstad blir bragt 

inn for rettssystemet da skattemyndighetene 

hevder at nesten alt produksjonsutstyr i bedriften 

må ansees som «anlegg». I Sverige er det tre 

oljeraffinerier, og produksjonsutstyret ved disse 

raffineriene avskrives med 30 prosent årlig, i 

Norge ønsker skattemyndighetene fire prosent 

avskrivning av alt produksjonsutstyr ved et 

oljeraffineri. 

Økt eiendomsskatt på maskiner og 

produksjonsmessig utstyr 

Norsk Industri og NHO har brukt mye tid i 

2010/2011 på bistand til bedrifter som har fått 

beskjed fra sine respektive kommuner om at det er 

utskrevet nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt, 

og at bedriften må betale vesentlig mer i skatt 

til kommunen. Bedriftenes utfordringer knyttet 

til et svært gammelt regelverk for innkreving av 

eiendomsskatt er: 

• Maskiner er inntatt i taksten på lik linje med 

fast eiendom. Logikken bak eiendomsskatten er 

at skatten skal være på fast eiendom, bygg, tomter 

osv. I tillegg er det mulig å legge eiendomsskatt 

på stedbundne maskiner som vannkraftverk og 

ilandføringsanlegg for petroleum. Andre maskiner 

som kan flyttes uten at de taper produksjonsevne 

skal ikke skattlegges med eiendomsskatt, dvs 

produksjonsmaskineri som i prinsippet kan flyttes 

til Majorstuen og settes i produksjon der, skal ikke 

ilegges eiendomsskatt. Men loven er gammel og 

uklar og rettsvesenet har åpnet for at større maskininvesteringer 

kan innlemmes i fast eiendom. 

Dette er ulogisk med tanke på at kun maskiner 

som er stedbundne skal skattlegges. Men kommuner, 

som trenger skatteinntekter, har vært 

bedre lobbyister enn næringsinteressene. I tillegg 

er virkeligheten til noen bedrifter endret. 

Økt globalisering, hurtigere utskifting av 

teknologi og enklere kommunikasjon gjør at alle 

industrimaskiner i Norge er flyttbare. Det finnes 

flere eksempler de siste årene på at hele, større 

industrianlegg er skrudd fra hverandre og flyttet: 

Gipsplatefabrikk fra Kypros til Norge, oljeraffineri 

solgt stykkevis til flere land, papirmaskin til 

Brasil og kjemisk fabrikk til Frankrike. Loven og 

rettspraksis gir anledning til å skattlegge fabrikkene, 

til tross for at de faktisk er flyttbare på kort 

tid og til en relativt lav kostnad. 

• Takstene for industrieiendommene stiger, 

og særlig ille blir det hvis takstene for større 

industrimaskiner øker uten at de har forbedret 

lønnsomheten. Verdien av fast eiendom i Norge 

har imidlertid økt, og da er det lett for kommunene 

å tro at det samme er tilfelle for større 

industrimaskiner. Ofte er faktum at de større 

industrimaskinene har redusert sin bedriftsøkonomiske 

verdi. En større papirfabrikk i Norge 

betaler for eksempel syv millioner kroner i 

eiendomsskatt basert på en takst for flere år siden. 

I dag er den bedriftsøkonomiske verdien lav, selv 

om den teoretiske gjenanskaffelseskostnaden er 

høy. 

• Skatt på eiendom på steder i distrikts-Norge 

der det ikke er noen markedspris for industrilokaler 

eller annen næringseiendom. Kommunene 

bruker da takst på produksjonslokalene ut fra 

dagens kostnad ved å sette opp bygget (gjenanskaffelseskostnad). 

Taksten blir da langt over 

markedsverdi, og det er ikke sannsynlig at noen i 

dag ville bygget slike industrilokaler med dagens 

kostnadsnivå. 

Finansdepartementet har lovet en gjennomgang 

av eiendomsskatten, og det er svært viktig at 


53


54 

Mrd kr 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

FIGUR 6.6: Fordeling formuesskatt stat/kommune. KildE: ssB 

det ryddes opp i regelverket. Slik at ikke dette 

blir en ny anledning til å skattlegge arbeidende 

kapital i konkurranseutsatte bedrifter. 

Finansdepartementets gjennomgang må oppdatere 

lovverket slik at kun reelt stedbundne 

maskiner ilegges eiendomsskatt. 

På fast eiendom vil industribedriftene betale eiendomsskatt 

på lik linje med andre næringsdrivende 

i den grad kommunen ønsker dette. 

Norsk Industri ønsker at kommunene skal få 

en andel av den skatten bedriftene betaler på 

overskuddet (alminnelig skatt). Dette vil gjøre det 

mer interessant for kommunene å være vertskap 

for industribedriftene samtidig som det gir 

TABELL 6.1: skatteytere med formuesskatt og næringstilknyttet formue. 

kommunen ekstra inntekter i år hvor bedriftene 

går med overskudd. 

Økt skatt på eierskap via 

formuesskatten 

Inntektene fra formuesskatten har økt fra åtte 

milliarder kroner i 2005 til tolv milliarder kroner 

i 2010. For 2011 forventer Finansdepartementet 

at formuesskatten utgjorde 13,6 milliarder 

kroner. Samtidig er det stadig færre personer som 

betaler formuesskatt. I 2001 var det 1,3 millioner 

skatteytere som betalte formuesskatt, mens 

antallet var halvert i 2010 til 622 000 som betalte 

formuesskatt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Bakgrunnen for reduksjonen er økt fribeløp slik 

Skatteytere med 2001 2002 2003 … 2008 2009 2010 2011 * 

Formuesskatt 1320900 1299300 1270700 … 861100 745900 622900 643100 

Næringstilknyttet 

formue 432300 456200 443800 … 361600 339200 311300 322500 

Næringsformue (andel) 32,73 % 35,11 % 34,93 % … 41,99 % 45,48 % 49,98 % 50,15 % 

* Tall for 2011 er anslag 

Stat Kommune 

Formuesskatt 

1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

at mange personer med lav formue (pensjonister), 

unngår formuesskatt. I 2012 er fribeløpet 

750 000 kroner. 

Det var i 2010 fortsatt 311 000 personer som 

betalte formuesskatt med næringstilknyttet 

formue, mens tilsvarende tall for næringstilknyttet 

formue var 432 000 i 2001. Andelen personer 

med næringstilknyttet formue og formuesskatt 

har økt fra 1/3 i 2001 til over halvparten i 2010, 

se tabell 6.1 for en detaljert oversikt. 

Dagens formuesskatt er en trussel mot eierskapet 

i næringslivet. Skatten bør avvikles for arbeidende 

kapital, og en evt. diskusjon om beskatning av 

fast eiendom bør diskuteres i egnede fora. For 

framtidige industriinvesteringer i Norge er det 

viktig å signalisere at myndighetene ønsker å 

fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og 

fjerne kommunenes beskatningsrett på de av 

industriens arbeidende maskiner som kan flyttes. 

6.5 AVGIFTENE HAR ØKT 

Avgiftene for industribedrifter har økt de siste 

årene. I avgiftene er det et økende innslag av doble 

virkemidler for industrien. I tillegg er ordningen 

med kompensasjon for merverdiavgift for helseforetakene 

endret, slik at bedrifter som leverer 

varer og tjenester til sykehusene ikke lenger får 

kompensasjon for merverdiavgift. Dette fører til 

at sykehusene kan unngå å betale merverdiavgift 

(moms) hvis de investerer i fabrikker som driver 

vareproduksjon. Eksempelvis investerer foretaket 

Helse Sør-Øst i dag flere titalls millioner kroner 

i et industrivaskeri med den hensikt å unngå å 

betale moms. Resultatet blir at Helse Sør-Øst 

har mindre penger til investeringer i medisinsk 

utstyr. Statens avgiftsinntekter synker, markedet 

for vaskeritjenester blir mindre, og sykehusene 

har skaffet seg et industrivaskeri som kan være 

inntil 25 prosent mindre effektivt. Likevel vil 

dette framstå som «bedriftsøkonomisk lønnsomt» 

i foretakets internregnskap. Med andre ord har 

staten etablert avgiftsmessige rammebetingelser 

som gir mindre effektive sykehus, lavere avgiftsinntekter 

og mindre penger til helseinvesteringer. 

I dag betaler for eksempel 10 000 industribedrifter 

en egen avgift til Enova for å fremme 

utbygging av fornybar energi, samtidig som det 

! 


Formuesskatten må nå bort! 

«Vi gleder oss over å ha verdens beste medarbeidere. 

De produserer høykvalitetsprodukter på en 

effektiv måte, takket være at vi har automatisert 

mye av produksjonen. Den særnorske rammebetingelsen 

som vi på Janusfabrikken sliter 

mest med, er formuesskatten. Formuesskatten er 

urimelig og anti-produktiv. Det går på tvers av 

alle prinsipper for fornuftig skattlegging å betale 

formuesskatt. Vi må bruke alt vi har av tilgjengelig 

kapital til å investere i teknologi og til å bygge 

opp varelageret. I fjor økte våre strømutgifter 

med én million kroner. Det er mye penger for en 

bedrift som vår. 

Uten å virke sytete, må jeg også få lov til å 

nevne veiene og den sørgelige forfatning de er i. 

Vi er hjemmehørende i Bergen, langt fra mange 

markeder. For å motvirke denne distanseulempen, 

har vi sett oss nødt til å opprette et varelager 

i Sverige, slik at vinterstengte norske fjelloverganger 

ikke blir en sperre for salget og dermed en 

trussel for arbeidsplassene. 

Og så skulle vi gjerne sett at norsk tekstilingeniørutdanning 

ikke var lagt ned. Løsningen for 

oss blir å hente denne kompetansen i Sverige.» 

JANNE VANGEN SOLHEIM 

KONSERNSJEF, JANUS HOLDING AS 

er innført (grønne) elsertifikater for å fremme 

utbygging av fornybar energi. Slik bruk av doble 

virkemidler er samfunnsøkonomisk feil, og når 

elsertifikatene er innført, bør Enova-avgiften 

vurderes fjernet for all vareproduksjon. De to 

avgiftene belaster industribedrifter i Norge med 

anslagsvis 600 millioner kroner per år. Enovaavgiften 

utgjør 150 millioner kroner av dette. 

Tilsvarende gjelder kvotehandel og avgifter. 

Allerede i dag deltar mange industribedrifter i 

kvotehandel med klimagasser. I tillegg har myndighetene 

pålagt de samme industribedriftene 

250 millioner kroner i CO 2 -avgift på naturgass og 

grunnavgift på fyringsolje. I samfunnsøkonomisk 

teori fører doble virkemidler til unødvendig 


55


56 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Veksten i bevilgninger til FoU på statsbudsjettet 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

FIGUR 6.7: Prosentvis realvekst i bevilgninger til FoU på statsbudsjettet. KildE: NiFU 

nedleggelse av effektive bedrifter. Norsk Industri 

frykter at bruk av doble virkemidler i Norge 

kan føre til at samfunnsøkonomisk lønnsomme 

bedrifter legges ned og erstattes av ulønnsomme 

bedrifter i andre land med dårligere miljø- og 

arbeidsmiljøstandard. Resultatene av fortsatt 

bruk av doble virkemidler i Norge vil være lavere 

effektivitet og større globale CO 2 -utslipp. 

Transport av industriens varer med sjøtransport 

påfører bedriftene flere mindre avgifter. Avgiftene 

går delvis til statskassen, delvis til å betale offentlige 

ansatte og delvis til utbedring av farledene. 

Norsk Industri tviler på at disse gebyrene er 

kostnadseffektive. Det er et behov både for en 

opprydning og vurdering i forhold til om kyst- og 

havneadministrasjonen vi har i dag er tilpasset et 

moderne samfunn. 

I løpet av inneværende stortingsperiode har 

avgiftene på industribedriftene pga. avgifter og 

lignende økt med 700 millioner kroner. 

6.6 BEVILGNINGENE TIL 

INNOVASJON STOppER Opp 

2012 blir andre år på rad med nullvekst for 

bevilgninger til forskning. Statens eget institutt 

har regnet ut at ekstrasatsingen innen innovasjon 

og forskning fra 2001 ble avsluttet i 2010. De 

ekstra midlene til forskning var en del av handlingsregelen 

for økt bruk av oljepenger, og i 2011 

og 2012 øker bruken av oljepenger mens veksten 

for forskning har stoppet opp. Dvs. at oljepengene 

brukes i større grad til andre utgifter. 

Når bevilgningene ikke øker for andre året på 

rad, blir kampen internt i forskningsmiljøene og 

i Forskningsrådet mer tilspisset. Vår vurdering er 

at akademia oftest vinner disse diskusjonene, slik 

at det blir mindre bevilgninger til næringsrettet 

forskning, mens de frie forskningsprogrammene 

vokser. 

For innovasjon er situasjonen for forskningen 

svært uheldig. Først avvikles satsingen på FoU 

som lovet ved etablering av handlingsregelen i 

2001, og så er det kun næringsrettet forskning 

som må ta kuttene for at forskning, som ikke 

skaper innovasjon og arbeidsplasser, skal kunne 

fortsette veksten. 

Et godt eksempel på at næringsrettet forskning 

nedprioriteres i 2011/2012 er bevilgningene til 

energi- og klimaforskning i Olje- og energidepartementets 

regi (Petromaks, Demo2000, Renergi

Mill kr 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Samlet offentlig innsats for miljø- og 

energiforskning, inkl klimaforliket 

FIGUR 6.8: løpende bevilgninger til energi- og miljøforskning via olje- og energidepartementet (oEd) ifølge 

budsjettproposisjonen. 

osv.). I perioden med vekst i de totale forskningsbevilgningene 

(2001-2010) økte bevilgningene 

kraftig i løpende kroner og det var en betydelig 

reell vekst. Energiforskningen hadde noe over 

200 millioner kroner til disposisjon i 2003, og det 

ble firedoblet fram til 2010 til over 800 millioner 

kroner (målt i løpende pengeverdi). Reelt økte 

bevilgningene med mer enn 300 prosent. 

Deretter kommer perioden med nullvekst for 

forskningen og de nominelle bevilgningene kuttes 

med 100 millioner kroner fra 2010 til 2011, se 

figur 6.8. Det reelle kuttet er selvsagt større. 

Figuren illustrerer også et annet viktig poeng i 

2012, nemlig at Styret i Forskningsrådet er fratatt 

handlingsfriheten ved at Fondet for forskning og 

nyskaping er nedlagt. I budsjettene fra 2006 til 

2008 hadde OED statsråder som ikke ønsket å 

prioritere dette. Til tross for kraftig realvekst for 

forskningen klarte man ikke å øke departementets 

forskningsbudsjett, se gul søyle i figur 6.8. Styret 

i Forskningsrådet tok grep ut fra en kvalitetsvurdering 

og fylte på de næringsrettede programmene 

med midler fra Fondet. 

Ved nedleggelsen av Fondet har Forskningsrådet 

mistet frihetsgrader, og energiforskningen er 

Fondet for nyskaping og forskning Olje- og energidepartementet 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

100 prosent avhengig av at statsråden får gehør i 

Regjeringen. 

Leverandørindustrien til energinæringene, særlig 

petroleum, har opplevd en eventyrlig vekst det 

siste tiåret. En grunn er selvsagt veksten i petroleumsinvesteringer 

i Norge, men en kanskje like 

viktig grunn er veksten for innovasjon og forskning. 

Programmene Petromaks og Demo2000 

har en andel i framgangen i leverandørindustrien 

de siste ti årene, og antall vellykkede prosjekter i 

programmene er svært stor. 

Utfordringen i dag er at mange bedrifter i 

leverandørindustrien har prosjektsøknader inne 

til vurdering i Forskningsrådet, og bevilgningene 

til programmene går ned. Hvis nedgangen (reelt) 

i forskningsbevilgningene til næringsrettet 

forskning fortsetter, kan vi risikere å gå glipp av 

en rekke gode prosjekter av høy kvalitet, hvorav 

flere fører til miljø- og energibesparelser. 

6.7 BEHOV FOR ET KRAFTTAK 

INNEN SAMFERDSEL 

Eksportindustrien er svært avhengig av en godt 

fungerende logistikk med effektive fly, kostnadseffektive 

havner, høy standard på stamveinettet 


57


58 

på lengre strekninger og en jernbane i framgang. 

I starten av 2012 er det kun flytransporten som 

innfrir bedriftenes forventninger. For kyst/havn 

og vei er det klare forbedringsmuligheter, mens 

situasjonen innen jernbane er fortvilende for 

næringstransporten. 

Industribedriftene sender mindre gods på jernbane 

enn tidligere, og det er ingenting som tyder 

på noen kortsiktige forbedringer i jernbanens 

konkurranseposisjon for gods. For eksportbedriftene 

blir utfordringen å opprettholde dagens 

volum på jernbane. 

Godstransport gjennom havnene er preget av 

gammeldags byråkrati med flere offentlige virksomheter 

som overlapper i oppgaver, og som alle 

ønsker å sende fakturaer til eksportbedriftene. For 

eksempel får Kystverket nærmere én milliard kroner 

i årlige gebyrinntekter fra eksportbedriftene/ 

rederiene. Noe av dette kan sikkert regnes for å 

være bompenger slik at de brukes til å forbedre og 

vedlikeholde farledene. Som vi omtalte i fjorårets 

konjunkturrapport betaler industribedriftene for 

en rekke tjenester knyttet til infrastruktur, og så 

lenge midlene går til forbedringer eller effektiviseringer 

er bedriftene positivt innstilt til dette. 

Kilometer 

Veinettet i Norge blir gradvis utbygget, men 

utbyggingen går saktere enn industrien ønsker. 

Lang saksbehandlingstid og omfattende lokale 

prosesser stopper en effektiv veiutbygging. Norsk 

Industri ønsker en mer handlekraftig statsråd som 

kan sette i gang flere prosjekter. Utbygging av 

veinettet tar tid og for å sikre at flere nye veier er 

klar til 2014 er det viktig at disse settes i gang nå. 

Det er ledig kapasitet i bygg- og anleggsektoren i 

Europa og vi burde utnytte dette til et krafttak for 

veiutbyggingen. I tillegg er renten rekordlav slik 

at byggelånene til utbyggingsselskapene er lave. 

Igjen er det noe vi burde utnytte til å sette i gang 

et krafttak. 

Med de utbyggingene som er i gang, vil antall 

kilometer med firefelts motorvei øke med ti 

kilometer i året fram til 2013, se figur 6.9. For 

2014 er det fortsatt håp om noe mer motorvei, 

men da må arbeidet i gang. De siste 19 kilometerne 

mellom Gardermoen og Kolomoen kan 

forhåpentligvis åpnes i 2014. Denne siste delen 

av motorveien til Kolomoen er svært viktig for 

eksportindustrien, og først når den er ferdigstilt 

kan industrien utnytte hele strekningen til mer 

effektiv transport. Så sent som i 2009 ble det 

åpnet 70 km ny motorvei i Norge, og ambisjonsnivået 

burde være på det nivået i årene framover, 

altså syvgangen av det som åpnes i 2012. 

FIGUR 6.9: Utbygging av firefelts motorveier går for tregt, industrien trenger et krafttak fram mot 2014. 

KildE: sTaTsBUdsjETTET 

Økning i veistrekning med fire-felts motorvei 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

KildE: NHos samFERdsElsløFT 

FIGUR 4.1 


59


60 

I statsbudsjettet for 2012 skriver Samferdsels- 

departementet at departementet har åtte 

bompengeproposisjoner til behandling. Vår 

vurdering er at de fleste av disse er ferdigbehandlet 

i Veivesenet og lokalt. De kan dermed fremmes 

for Stortinget, og vi ba i høring i Transport- og 

kommunikasjonskomiteen om at dette ble gjort. 

Ett av prosjektene ble behandlet i Stortinget 

før jul (ovennevnte siste strekning på E6 mot 

Kolomoen), men det står fortsatt syv igjen. 

Eksportindustrien på Møre er svært avhengig av 

ett av prosjektene som nå ligger på statsrådens 

bord – Tresfjordbro. I følge Sunnmørsposten av 

19. januar har Vegdirektoratet kommet med anbefaling 

om å bygge ut prosjektet. Dermed er alt 

klart for hurtig politisk behandling av saken. Ved 

siden av de syv prosjektene som nå ligger klare i 

Samferdselsdepartementet ønsker Norsk Industri 

at det blir satt fart på utbygging av stamveiene i 

hele landet. 

De fleste industribedriftene er også positive til at 

bompenger brukes for å få fart i utbyggingen, så lenge 

det spares tid eller andre kostnader. De store stamveiprosjektene 

som ligger i NHOs SamferdselsLøft 

er prosjekter med stor bompengeandel, og flere av 

disse bør settes i gang før stortingsvalget i 2013. 

Strategiske Finansielle 

Statens investeringer 2012 

I fjor var bompengeinntektene i Norge om lag 

ti milliarder kroner. Pga. at flere prosjekter er 

nedbetalt, går inntektene fra bompenger ned i 

2012, for første gang. Det er viktig at unødvendig 

trege prosesser internt i Samferdselsdepartementet 

ikke forsinker utbygginger i 2012/2013. 

6.8 BEHOV FOR STYRKET 

KApITALTILGANG 

En lærdom fra finanskrisen i 2008/2009 er at 

bedriftene må ha solide eiere som kan stå imot 

brå svingninger i markedene og som kan utnytte 

de muligheter som dukker opp. Både norske 

investorer og staten sto i 2009 parat da noen 

av våre større industriselskap hadde behov for 

kapitalutvidelser. Av større kapitalutvidelser var 

staten innstilt på å bidra ved to kapitalutvidelser 

av strategisk art, hvorav én ble gjennomført. 

Norske private investorer var parat til å bidra i tre 

større kapitalutvidelser (to ble gjennomført) og 

en lang rekke mindre utvidelser ved Oslo Børs. 

Statens pensjonsfond – Norge og andre norske 

pensjonsfond bidro også med ny kapital i flere av 

utvidelsene. 

Det samme gjorde Statens pensjonsfond – 

Utland ved forespørsler i det internasjonale 

Norge Utland 

FIGUR 6.10: Våre finansielle investeringer i utlandet er kraftig styrket de siste årene. KildE: NoRsK iNdUsTRi

kapitalmarkedet. Dermed var statens kapital 

med på å bidra til finansielle kapitalutvidelser 

i utlandet og i Norge, og ved kapitalutvidelser 

i Norge som Eierskapsmeldingen omtaler som 

strategiske eierandeler. 

Obligasjonsmarkedet og det korte pengemarkedet 

tørket imidlertid inn høsten 2008, og staten 

valgte å etablere to nye fond for å øke tilgangen på 

kapital til bankene (Statens finansfond) og innen 

fremmedkapital (Statens pensjonsfond). 

Forholdet mellom statens finansielle kapital i 

utlandet og i Norge (de to pensjonsfondene) har 

de siste årene endret seg slik at vi har en vesentlig 

større del av kapitalen i utlandet. Bakgrunnen 

er selvsagt at overskudd fra petroleumssektoren 

overføres til utlandet. 

De siste årene har norske bedrifter vurdert å 

børsnotere nye bedrifter ved at deler av virksomheten 

ble skilt ut i egne AS, som for eksempel 

Yara. Alternativet har ofte vært å selge bedriftene 

til utenlandske investorer, som for eksempel Ineos 

eller tidligere børsnoterte Elkem. Flere andre 

børsnoterte bedrifter har også de siste årene blitt 

solgt til utenlandske interesser, men da ofte som 

«alminnelige» oppkjøp på Oslo Børs. 

Strategiske Finansielle 

Norsk Industri tror at tiden er inne for å diskutere 

hvor stor del av vår pensjonsformue som skal 

kunne plasseres på Oslo Børs, og hva som kun 

skal holdes på utenlandske børser. En overføring 

av kapital fra Statens pensjonsfond – Utland til 

et Statens pensjonsfond – Norge #2 eller et fond 

for pensjonsforpliktelsene i Statens pensjonskasse 

kunne begrense pengebruken i Norge (mindre 

oljepenger fra handlingsregelen). En overføring 

av 200 milliarder kroner ville redusere bruken av 

oljepenger med åtte milliarder kroner ved bruk av 

fire prosent. Vår vurdering er at dette vil styrke 

norsk økonomi på lang sikt. I tillegg vil et nytt 

offentlig pensjonsfond i Norge, à la Statens pensjonsfond 

– Norge, kunne styrke kapitaltilgangen 

for norske bedrifter betydelig og vårt finansielle 

miljø ville fått en ny krevende kunde. 

Tanken har vært drøftet tidligere, bl.a. i NOU 

2004:1 Modernisert folketrygd – bærekraftig 

pensjon for fremtiden, der Finansminister 

Sigbjørn Johnsen var leder. Pensjonskommisjonen 

foreslo bl.a.: «… foreslår kommisjonen at Statens 

Pensjonskasse blir fondsfinansiert.» Norsk Industris 

råd til Finansministeren er at han finner 

fram NOUen og ser på muligheter til å styrke 

kapitaltilgangen i Norge. Vårt ønske om en annen 

fordeling illustreres i figur 6.11. 

Ønske om statens investeringer 2014 

Norge Utland 

FIGUR 6.11: Norsk industri ønsker å styrke tilgangen på kapital i Norge ved å etablere to nye pensjonsfond: statens 

pensjonsfond – Norge #2 og statens pensjonskasse. KildE: NoRsK iNdUsTRi 


61


62 

! 


Høy aktivitet og fortsatt satsing 

«Som en del av norsk maritim næring ser vi 

positivt på et høyt aktivitetsnivå på norsk sektor, 

med nye oljefunn og utnyttelse av marginale felt. 

Dette gir oss muligheter til å fortsette vår satsing 

på ny teknologi og skape mange arbeidsplasser. 

Vårt kreative teknologimiljø hevder seg meget 

godt i den internasjonale konkurransen i dag, men 

er helt avhengig av at vi klarer å beholde kompetansen 

på å anvende denne teknologien både i produksjonsfasen 

og i operasjonsfasen. Kompetanse på å 

anvende teknologien vi skaper er helt nødvendig for 

å kunne utvikle de beste løsningene i framtiden. Her 

står vi foran en stor utfordring i vårt samfunn som 

blir mer og mer fokusert på tjenesteyting. 

Politisk må vi få fram de positive sidene som 

norsk produksjonskompetanse i lag med operasjonskompetanse 

gir. Vår maritime næring høster nå av 

erfaringer vi skaffet oss gjennom generasjoner med 

læring fra operasjon på havet under alle forhold.» 

ROY REITE, 

KONSERNSJEF, STX OSV AS 

6.9 ØKT BEHOV FOR INGENIØRER 

OG SIVILINGENIØRER 

Behovet for ingeniører og 

sivilingeniører 

Utviklingen de siste tiårene har vært at industrien 

har blitt stadig mer ingeniørtung. Dette har 

aksellerert de siste årene. I dag har over halvparten 

av de sysselsatte i medlemsmassen til Norsk 

Industri høyere utdanning. Brorparten av dem er 

ingeniører eller sivilingeniører. På 1990-tallet ville 

tallene sett helt annerledes ut. 

Denne generelle utviklingen i industrien, og særlig 

veksten i offshore leverandørindustri, har ført 

til større etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører. 

Flere av Norsk Industris medlemsbedrifter 

sier de kunne ansatt flere hundre sivilingeniører 

på dagen, om de hadde vært tilgjengelige. 

Etterspørselen har bygget seg opp over flere år, 

men stramheten i arbeidsmarkedet tiltar for hvert 

år som går med stor avstand mellom antallet 

sivilingeniører som uteksamineres og antallet 

sivilingeniører som trengs. 

Mange ingeniører og sivilingeniører importeres 

fra utlandet, men det dekker bare en brøkdel av 

behovet. Det rekrutteres fra Trollhättan, etter 

nedgangen i bilindustrien, og NASA, etter nedleggelsen 

av romfergeprogrammet, men også fra 

Sør- og Øst-Europa der ledigheten er stor. Dette 

utgjør likevel bare en midlertidig og begrenset 

lindring av et stadig voksende problem. 

Mangelen på ingeniørkompetanse i Norge er 

nå såpass kritisk at det begynner å utgjøre et 

kapasitetsproblem for industrien. Norsk Industri 

frykter at oppdrag som kunne vært gjort i Norge 

vil bli satt til utlandet fordi vi mangler ingeniørkapasitet. 

Bedrifter har færre ansatte enn de ville 

hatt hvis kompetansen hadde vært tilgjengelig, og 

offentlig sektor støvsuges for ingeniørkompetanse. 

SSB har de siste 20 årene gitt ut beregninger 

på at behovet for ingeniører på sikt vil falle. 

Beregningene har slått feil hver gang, og dagens 

framskrivinger vil heller ikke slå til. Utviklingen i 

næringslivet er så entydig at det er ingen som helst 

tvil om at behovet for ingeniører og sivilingeniører 

i framtiden vil være større enn i dag. Det vil 

det også være om 10, 20 og 30 år. 

Flere faktorer peker på dette. Offshore leverandørindustri 

har et voksende marked her hjemme, 

med både flere funn og mer teknologisk krevende 

områder. Samtidig som verden er i ferd med å gå 

tom for «easy oil» blir norsk offshore-kompetanse 

stadig mer etterspurt internasjonalt. Denne 

kompetansen er også etterspurt utenfor petroleumsnæringen. 

Det raskt voksende markedet i 

Europa på offshore vindkraft fører også til flere 

oppdrag og behov for ingeniørkapasitet. 

Påstanden om at ingeniørmangelen er konjunkturavhengig 

er avlegs. Industrien hadde ingeniørmangel 

gjennom hele finanskrisen og offentlig 

sektor har fortsatt ikke fått erstattet den ingeniørkompetansen 

de mistet til privat næringsliv 

gjennom høykonjunkturen på begynnelsen av 

2000-tallet.

Tettheten av ingeniører og sivilingeniører i industrien 

er en permanent og eskalerende endring. 

Stadig færre bedrifter driver masseproduksjon 

av standardisert hyllevare. Dagens industribedrifter 

i Norge er avanserte og produserer 

høyteknologiske, tilpassede og varierte produkter. 

De er også svært tilpasningsdyktige med høy 

endringskompetanse. Særlig sivilingeniører gir 

bedriften muligheter til å finne nye løsninger i 

et skiftende og krevende internasjonalt marked. 

Eksportbedrifter er ikke bare avhengige av å være 

best i verden i dag, men må samtidig finne nye 

løsninger for også å kunne være det i morgen. 

Ingeniørkompetanse er en forutsetning for å få 

dette til. 

Dette er en varig endring. Industrien i Norge 

kommer ikke til å bli mindre høyteknologisk 

og det internasjonale markedet kommer ikke til 

å bli mindre krevende. Tvert imot, industrien 

vil fortsette å endre seg i høyt tempo. Noen vil 

trappe ned og kanskje forsvinne, mens andre, 

som Kleven Maritime, henter skrogproduksjonen 

hjem til Norge. Fordi det kan gjøres 

mer effektivt i Norge, hvis en har den riktige 

kompetansen. 

Store satsinger fra ulike bransjer vil også kreve 

økt ingeniørkompetanse. Statoil melder at de 

øker sitt allerede betydelige forsknings- og 

utviklingsbudsjett med over én fjerdedel til 2,8 

milliarder kroner i 2012. Økte råvarepriser og 

store mineralfunn i Norge gjør at bergindustrien 

vil ha betydelig vekst i kommende år (les mer om 

mineralindustrien i faktaboks senere i kapittelet). 

I tillegg er det et politisk mål at det skal satses 

tungt på ny fornybar energi i Norge. Alt dette 

krever økt ingeniørkompetanse. Ingeniørbehovet i 

Norge vil være permanent høyt og voksende. 

Beregning av mangelen 

Til tross for at det uten tvil er stor ingeniørmangel, 

er det vanskelig å sette et eksakt tall på 

behovet. Ulike undersøkelser gir ulike tall. NAVs 

bedriftsundersøkelse for høsten 2011 angir en 

mangel på 16 000 ingeniører og IKT-arbeidere 

for hele arbeidslivet. Dette er dobbelt så mange 

som samme undersøkelse indikerte høsten 2010. 

Norsk Industri fokuserer i denne rapporten på 

behovet til industrien isolert sett. 

NAVs bedriftsundersøkelse 

NAVs bedriftsundersøkelse for høsten 2011 er 

basert på svar fra seks spørsmål fra 2 100 bedrifter. 

Den undersøker arbeidskraftbehovet for ulike 

sektorer og ulike typer kompetanse. Den mest 

alvorlige mangelen på arbeidskraft klassifiseres 

som den der bedrifter har så store problemer med 

å rekruttere, at de har færre ansatte enn de ønsker. 

Med denne alvorligste klassifiseringen beregner 

NAV at det mangler 16 000 innen ingeniør- og 

IKT-fag. Disse fordeles på ca 5 000 ingeniører 

og sivilingeniører i bygg og anlegg og 5 500 

ingeniører og sivilingeniører i industrien. Resten 

er mangelen av ingeniører og IKT-fag innen alle 

andre sektorer. 

Norsk Industris undersøkelse 

Norsk Industris konjunkturundersøkelse viser 

at tallene fra NAV er svært konservative i sine 

beregninger. En konservativ beregning av 

svarene fra vår undersøkelse viser et behov for ca 

4 000 ingeniører og sivilingeniører i medlemsbedriftene 

våre. Medlemsbedriftene i Norsk Industri 

er fastlandsindustrien, utenom næringsmiddelindustrien. 

Dvs. at ingeniørbehovene til oljeselskapene, 

byggenæringen, næringsmiddelindustrien, 

energiselskapene og offentlig sektor ikke er med 

i beregningen. Det er heller ikke de i underkant 

av 30 prosent av fastlandsindustrien som ikke er 

medlem i Norsk Industri. Hvis vi tar med den 

delen av industrien blir behovet på ca 6 000, bare 

for fastlandsindustrien. Altså større enn NAVundersøkelsen 

viser av mangel på både ingeniører 

og sivilingeniører for næringsmiddelindustrien, 

oljeindustrien og fastlandsindustrien til sammen. 

Uavhengig av denne beregningen er det verd å ta 

med at flere enkeltbedrifter i media melder at de 

trenger flere hundre sivilingeniører. De ansetter 

så mange de får tak i. Undersøkelsen til Norsk 

Industri tar som utgangspunkt andelen sivilingeniører 

som arbeider i bedriftene i dag, og tar 

ikke høyde for den klare utviklingen at andelen 

sivilingeniører i bedriftene stadig øker. Dette må 

derfor sees på som et veldig konservativt tall. 

Det bredere behovet 

I et mer langsiktig perspektiv må vi ta med underrapporteringen 

i behovet for sivilingeniører. Den 


63


64 

rapporterte etterspørselen reflekterer hvor mange 

sivilingeniører bedriftene mener de realistisk 

sett kan håpe på å få tak i. Svært mange ansetter 

fagarbeidere eller ingeniører i stillinger der de helst 

ville hatt sivilingeniører. Og den teknologiske 

utviklingen fører til at stillinger som i dag krever 

operatørkompetanse, om ti år vil kreve sivil- 

ingeniørkompetanse. Offentlig sektor har også 

et stort behov for ingeniørkompetanse etter at 

næringslivet omtrent støvsugde både kommunal 

sektor og statlige foretak for ingeniørkompetanse 

på begynnelsen av 2000-tallet og gjør det igjen nå. 

En fersk undersøkelse fra Tekna viser at 86 prosent 

av sivilingeniørstudentene har fått jobb før de har 

fullført studiet. Det er neppe noen andre studier i 

landet kan skilte med. 90 prosent oppgir i undersøkelsen 

at de er i relevant jobb og har mottatt i 

snitt 1,6 jobbtilbud hver før de tok jobben. 

Stramheten i arbeidsmarkedet for 

ingeniører og sivilingeniører 

Konjunkturundersøkelsen gir også svar på hvor 

stramt arbeidsmarkedet er på ulike områder 

(se kapittel 1). 72 prosent av utvalget opplever 

arbeidsmarkedet som svært stramt for sivilingeniører 

og 68 prosent sier det samme for ingeniører. 

Antall 

18000 

16000 

14000 

12000 

10000 

8000 

6000 

4000 

2000 

0 

FIGUR 6.12: Norske ingeniører er i stor grad konsentrert i få arbeidsmarked. 

I dag arbeider ca 75 prosent av sivilingeniørene i 

privat sektor, fire prosent i helseforetakene, seks 

prosent i kommunal sektor og 15 prosent i staten. 

Regionalt er ingeniørene i Norge hovedsakelig 

lokalisert i 15 store arbeidsmarked (se figur 6.12), 

og disse arbeidsmarkedene får en økende andel 

i årene framover. Utover de største byene er det 

industritunge arbeidsmarked som Karmøy/ 

Haugalandet, Grenland, Kjeller/Lillestrøm, 

Raufoss/Gjøvik og Sunnmøre/Ålesund som i 

størst grad tiltrekker seg ingeniører. 

I tillegg må det tas med at det underliggende 

behovet er større enn det som rapporteres inn. 

Om det hadde vært dobbelt så mange sivilingeniører 

tilgjengelig, hadde ingen av dem blitt 

gående arbeidsledige. I store deler av industrien 

er ingeniører og operatører ansatt i stillinger der 

bedriftene helst ville hatt sivilingeniører. 

Tilgangen på ingeniører 

Noen beregninger viser at etterspørselen etter 

ingeniører er enda større enn etterspørselen etter 

sivilingeniører. Løsningen på etterspørselen 

etter ingeniører er annerledes enn for sivilingeniører. 

Til forskjell fra sivilingeniørstudiet 

er søkningen til ingeniørstudiet labert og 

Norske ingeniører geografisk 

(dr.ing., siv.ing. og ingeniører)

gjennomføringsgraden dårlig. Mellom 30 og 40 

prosent av de som begynner på ingeniørstudiet 

fullfører ikke utdanningen. Et så stort frafall er 

uholdbart. 

Norsk Industri mener mange som søker seg til 

ingeniørstudiet ikke vet hva de går til og ikke vet 

hva som kreves. Det er gang på gang dokumentert 

at de fleste som hopper av ingeniørstudiet sliter 

med matematikken. NOKUTs evaluering av ingeniørstudiet 

i 2008 viste at flere av studiestedene 

med lav søkning tok inn studenter med karakteren 

to i matematikk fra videregående skole. 

Karakterkrav 

Det er ikke mulig å lykkes i ingeniørstudiet med 

bare to i matematikk fra videregående. Man må 

uansett ha spesiell studiekompetanse for å komme 

inn, og det er satt opp krav om tre i matematikk 

og norsk for å kunne komme inn på allmennlærerstudiet. 

Norsk Industri mener at karakteren tre 

i matematikk også må være krav for å komme inn 

på ingeniørstudiet. 

Dette vil sannsynligvis føre til noe nedgang i 

kullene. Det blir imidlertid større kvalitet på kullene, 

og de vitenskapelig ansatte på institusjonen 

kan i større grad fokusere på det de skal lære som 

ingeniørstudenter og ikke det de burde ha lært på 

videregående. Samtidig sier et karakterkrav noe 

om hva som forventes av studentene som begynner 

på studiet. Resultatene av innføring av krav 

om karakteren fire eller bedre i matematikk for 

inntak på sivilingeniørstudiet på NTNU har gitt 

svært gode resultater, og frafallet er redusert. Vi 

mener det er god grunn til å tro at karakterkrav 

på ingeniørutdanningene vil ha samme effekt. 

Finansieringssystemet 

Et annet problem med ingeniørutdanningen 

som kan bidra til noe av frafallet er at utdanningen 

kommer dårlig ut i finansieringssystemet. 

Finansieringssystemet er bygget opp i seks 

kostnadskategorier etter hvor kostnadskrevende 

utdanningene er, der A er dyrest og F 

er billigst. I tillegg er det en kategori G som 

kompensasjon for inn- og utreisende studenter. 

Ingeniørutdanningen er plassert i kostnadskategori 

E, sammen med bl.a. sykepleier-, vernepleier-, 

allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer- og 

journalistutdanning. 

Norsk Industri mener ingeniørstudiet med 

behovet for utstyr, lab og personlig veiledning 

er så kostnadskrevende at den hører hjemme i 

kostnadskategori D. Å løfte ingeniørutdanningen 

og maritim utdanning til kategori D vil ha en 

kostnadsvirkning på statsbudsjettet på ca 200 

millioner kroner. 

Slik finansieringssystemet fungerer i dag er ingeniørutdanningen 

sannsynligvis den utdanningen 

det er minst økonomisk rasjonelt for utdanningsinstitusjonene 

å satse på. Det er den utdanningen 

med lavest inntekt i forhold til utgiftene. I tillegg 

går ikke utgiftene per student ned i takt med 

størrelsen på kullet i like stor grad som i samfunnsvitenskapelige 

studier. 200 ekstra studenter 

i en forelesningssal på statsvitenskap krever ikke 

noe ekstra fasiliteter, og bare noen ekstra veiledere 

til seminargrupper. Altså lite økte utgifter, men 

betydelig økte inntekter. På ingeniørstudiet stiger 

utgiftene i større grad i takt med antallet studenter. 

Hver student trenger laboratorietid og personlig 

oppfølging. Uavhengig av om hun eller han er 

student nummer 20 eller 120. For en institusjon å 

satse på teknologisk utdanning innebærer det en 

høyere risiko enn for typiske auditoriumsfag. 

Slike økonomiske disincentiver fører ikke til den 

satsingen på ingeniørutdanningen som vi ønsker 

oss. Det gjør det også vanskeligere for ingeniørstudiene 

å vinne fram internt på institusjonen, 

samt å finansiere utstyr og annen infrastruktur 

som er avgjørende for studentenes læringsutbytte 

og motivasjon hos studentene. 

Investering i laboratorieutstyr er en kostnad 

institusjonen må betale ned uansett om søkertallet 

skulle falle. I for eksempel samfunnsvitenskapelige 

fag er det lettere å raskt stramme inn 

kostnadene dersom søkningen går ned. 

Tilgangen på sivilingeniører 

Til forskjell fra ingeniørutdanningen er 

søkningen til sivilingeniørutdanningen svært 

høy. For å komme inn på flere av linjene på 

sivilingeniørutdanningene på NTNU må man 

ha over fem i karaktersnitt fra videregående 


65


66 

Kostnadskategorier – studieplasser i høyere utdanning 

Kilde: NorsK samfuNNsviteNsKapelig datatjeNeste as 

opplæring. I tillegg har NTNU et krav om minst 

karakteren fire i matematikk for å komme inn. I 

snitt er det 2,3 kvalifiserte søkere per studieplass 

på sivilingeniørstudiet på NTNU. 

Selv om søkningen er høy i dag og kvaliteten er 

god nok til å kunne utvide kapasiteten, er det 

en bekymringsverdig utvikling på videregående 

skole. Til tross for Regjeringens realfagsstrategi, 

og generelt mer realfag på videregående skole, 

går andelen som velger den vanskeligste matematikken 

i tredje klasse ned. Fra over 7 000 

med den mest avanserte matematikken (R2) i 

2008, er tallet i dag under 6 000. Det som er 

ekstra bekymringsfullt er at antallet har falt 

med over tusen i absolutte tall i en periode der 

ungdomskullene øker. Det relative fallet er derfor 

dramatisk. Av de 6 000 som velger den mest 

avanserte matematikken på videregående er det 

kun de som har fire eller bedre som er kvalifisert 

til å søke sivilingeniørstudiet. 

Avansert matematikk som 

nytt valgfag 

Et tiltak Norsk Industri har tro på er å lage 

et valgfag på ungdomsskolen med avansert 

matematikk. Reformen med praktisk rettede 

valgfag i ungdomsskolen er svært positiv, og vil 

gi ungdomsskoleelevene større innblikk i hva det 

vil si å velge en yrkesrettet utdanning. Samtidig 

har vi ikke et tilbud til dem som er svært gode i

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

Inntak til sivilingeniørstudiet 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

FIGUR 6.13: Fordeling av inntak til sivilingeniørstudiet fordelt på NTNU og andre inst.: Universitetene i Tromsø, agder, 

stavanger, samt høyskolene i Narvik, Telemark, Vestfold og ålesund. KildE: dBH og NTNU 

matematikk. Avansert matematikk som valgfag 

vil kunne gi en arena til dem som er gode til å 

strekke seg, og skape en arena der det å være god 

i matematikk er kult. Med avansert matematikk 

som nytt valgfag vil de elevene som velger det 

være med på å dra opp nivået i de ordinære 

mattetimene også. Det vil kanskje påvirke resten 

av trinnet positivt. 

NTNU 

Siden 2008 har NTNU økt antall studieplasser 

på sivilingeniørutdanningen med ca 400 

studieplasser til rundt 1 700 på 2011-inntaket. 

Likevel er antall kvalifiserte søkere per studieplass 

fortsatt 2,3. Norsk Industri mener det er 

avgjørende for industriens konkurransekraft at 

kapasiteten på sivilingeniørstudiet på NTNU 

utvides videre, så langt det er mulig, uten at kvaliteten 

på studentene som tas opp faller særlig. 

Det er også stor sannsynlighet for at søkningen 

til sivilingeniørstudiet vil øke de kommende 

årene. Det er nesten daglige medieoppslag om 

det store behovet for sivilingeniører, og det 

anses som et av de tryggeste karrierevalgene det 

er mulig å ta. Dette er input som ungdommen 

responderer raskt på. 

Andre inst. NTNU 

Vi mener det er rom for å ta inn ytterligere 

500 flere studenter per år, uten at kvaliteten på 

kandidatene faller dramatisk. Det er imidlertid 

ikke mulig med dagens infrastruktur på NTNU. 

Etter en økning de siste årene er kapasitetspotensialet 

omtrent tatt ut. En moderat økning er 

mulig, men det forutsetter at nye studieplasser 

er fullfinansiert fra Kunnskapsdepartementet og 

laboratoriekapasiteten må utvides. 

Laboratoriekapasiteten er en umiddelbar 

flaskehals. Posten for vitenskapelig utstyr må 

utvides, og det må gjøres en målrettet satsing for 

å utvide lab-kapasiteten på NTNU. For å kunne 

øke kapasiteten ytterligere, er det nødvendig 

med nybygg. 

En viktig måte å øke sivilingeniørproduksjonen 

på kort sikt er å få til enklere overganger mellom 

ingeniørstudiet og sivilingeniørstudiet. Norsk 

Industri har store forventninger til den nye rammeplanen 

for ingeniørutdanning som skal legge 

til rette for slike overganger. Ingeniørstudiene 

og sivilingeniørstudiene må bli enig om hva som 

skal til for å få til en enkel og direkte overgang 

til å kunne ta mastergrad. Dette er også et 

viktig argument for hvorfor det bør være minst 

karakterkrav tre i matematikk for opptak på 

ingeniørstudiet. 


67


68 

Andre institusjoner 

Selv om NTNU vil forbli hovedleverandør av 

sivilingeniører, kan kapasiteten også økes på 

andre institusjoner. Universitetene i Stavanger 

og Agder har hatt en solid økning de siste årene. 

Det er viktig at denne utviklingen fortsetter, 

så lenge kvaliteten på studiet opprettholdes. 

Petroleumsteknologi på Universitetet i Bergen 

er et viktig og relevant studium med høy 

søkning, der kapasiteten bør utvides. NTNU, 

Universitetet i Stavanger og Universitetet i 

Agder har lang tradisjon for godt samarbeid med 

næringslivet som resten av landet kan lære av. 

– Det både til bedre kvalitet og relevans på 

studiet og mer kunnskapsbasert industri. 

! 


Ein krevjande marknad 

«Vi har lagt bak oss tre år med vekst på over 

15 prosent per år i gjennomsnitt. Vi ventar at 

2012 vert lik 2011, og dermed nullvekst for vår 

verksemd. 50 prosent av vår omsetning går til 

havbruk, og den andre halvdelen i all hovudsak 

til skip og verft. Årsaka til at vi i 2012 får 

nullvekst er ein venta nedgong i marknaden for 

utstyr til havbruk. Lavare lakseprisar og uro i 

finansmarknaden i Europa er hovedgrunnen til 

dette, slik vi ser det i dag. Utstyr til skip og verft 

vil få auke i 2012, men ikkje større enn nedgongen 

for havbruk. 

Vi gjennomfører for tida to større utviklingsprosjekt 

i samarbeid med fleire andre verksemder. 

Resultatet av desse prosjekta vil vi sjå frå 

2013 og utover. Innovasjon Norge er ein viktig 

medspelar for å lukkast med denne satsinga. For 

oss er det derfor særs viktig at rammevilkåra for 

både Innovasjon Norge og SkatteFUNN vert slik 

at vi kan oppretthalde FOU-innsatsen, sjølv om 

deler av marknaden i 2012 er meir krevjande 

enn det vi har sett dei seinaste åra.» 

SIGBJØRN NOTØY 

GRÜNDER, PLANY AS 

Nord-Norge 

I Nord-Norge vil behovet for ingeniører, og 

særlig sivilingeniører, vokse raskt i takt med økt 

petroleumsutvinning i nord. Dette er allerede 

illustrert ved Aker Solutions etablering av et 

engineering-miljø i Tromsø som skal ansette 300 

sivilingeniører. Dette vil i tillegg tiltrekke seg 

en rekke underleverandører som også vil trenge 

ingeniørkompetanse. 

Også andre næringer er i sterk vekst i nord. 

Mineralforekomstene i nord, som er noen av 

de mest interessante i Europa, fører til store 

vekstmuligheter for bergindustrien. Det er 

allerede i dag stor mangel på sivilingeniører i 

den etablerte bergindustrien. Norsk Industri har 

medlemsbedrifter som uttaler at de har fagarbeidere 

ansatt i stillinger der de helst ville hatt 

sivilingeniører, og økonomer til å gjøre tekniske 

jobber. Den kommende veksten i næringen vil 

gi et ytterligere kompetansebehov i tillegg til det 

som allerede er der i dag. 

Universitetet i Tromsø bør satse på studier som 

er relevant til bergindustrien og komplementær 

til de tilbudene som allerede finnes ved NTNU. 

Universitetet har i dag et godt fagmiljø og 

sivilingeniørstudium innen geologi, som er 

svært relevant for oljeindustrien. Dette bør 

videreutvikles til å bli mer relevant også for 

bergindustrien. 

I tillegg bør Universitetet i Tromsø utvikle 

et sivilingeniørstudium som er mer tilpasset 

behovene til offshore leverandørindustri, som 

i dag sysselsetter fem ganger så mange sivilingeniører 

som oljeindustrien. Aker Solutions og 

Aibel satser allerede tungt i nord og trenger flere 

hundre sivilingeniører. I tillegg vil den nordnorske 

leverandørindustrien og maritime industrien 

trenge denne type kompetanse for å kunne være 

med på utviklingen. 

Doktoringeniør 

Behovet for doktoringeniører i Norge er på ingen 

måte så prekært som for sivilingeniører, men 

de er enda vanskeligere å få tak i. Det er svært 

vanskelig å rekruttere noen til å ta doktorgraden 

i ingeniørfaget, siden arbeidsmarkedet er så godt 

for sivilingeniører. Dette gjør det vanskelig for

næringslivet å få tak i denne kompetansen, samt 

at det gjør det vanskeligere for lærestedene å få 

tak i vitenskapelig ansatte. 

Dette er et problem det er vanskelig å gjøre 

noe med. Det er så attraktivt å gå ut i jobb 

etter fullførte sivilingeniørstudier at det er kun 

de spesielt interesserte som tar doktorgrad. 

Det er heller ikke økonomisk rasjonelt å gjøre 

det. Det er til og med noen arbeidsgivere som 

betaler tilleggslønn til sine ansatte mens de tar 

doktorgrad. Problemet er at den ansatte er svært 

lenge borte fra arbeidsstedet. Av disse årsakene 

er nærings-ph.d.-ordningen svært positiv for 

industrien. Den gir ansatte mulighet til å ta 

FORVENTNINGER TIL REGJERINGENS MINERALSTRATEGI 

Nordområdemeldingen var tydelig på at ressursene 

i nord skal tas i bruk. også mineralressursene. 

dette er et viktig signal, som Norsk industri forventer 

følges opp i den nasjonale mineralstrategien 

Regjeringen skal legge fram senere i vår. Norsk 

industri har følgende innspill: 

• Norge må trappe opp kartleggingsarbeidet. 

de 100 millionene beviliget til Norges 

geologiske Undersøkelse er en god start, men 

vi henger langt etter sverige og Finland med 

hensyn til våre geologiske ressurser. spania 

har dokumentert at de som nasjon fikk tilbake 

ti ganger utgiftene ved kartlegging i inntekter 

fra bergindustrien. 

• Bergindustrien bør få økt politisk forutsigbarhet 

i konsekvensutredningsprosessen. å 

investere i gruvedrift er svært kapitalkrevende 

og langsiktig. – og derfor forbundet med betydelig 

risiko. En undersøkelse gjort av Fraser 

institute viser at Norge skårer spesielt dårlig på 

dette punktet, med hensyn til attraktivitet for 

å drive gruvedrift. 

• d irektoratet for mineralforvaltning bør styrkes 

og få tilstrekkelige ressurser for å fylle sin 

utvidede kontrollmyndighet, som kom med 

mineralloven. Konsekvensutredning av gruvevirksomhet 

må gjennomføres av direktoratet 

for mineralforvaltning, som har den nødvendige 

kompetansen. i dag gjøres det av hver 

doktorgrad, samtidig som de er i jobb og mottar 

lønn. Dette er sannsynligvis den mest realistiske 

måten å klare å få doktoringeniørkompetanse 

for en bedrift i dagens marked. Samtidig bidrar 

ordningen til å knytte sterkere bånd mellom 

industrien og universiteter og høyskoler. Derfor 

er Norsk Industri svært opptatt av at finansieringen 

til ordningen opptrappes på et slikt nivå 

at Norges forskningsråd ikke må si nei til gode 

prosjekter. Les mer om nærings-ph.d.-ordningen 

på side 70. 

enkelt kommune, som ofte ikke har kapasitet 

eller kompetanse. 

• Norsk bergindustri må få like rammebetingelser 

som nabolandene. innføringen av felles 

(grønne) elsertifikater med sverige fører til en 

konkurranseulempe i forhold til svenske gruver 

på om lag 30 millioner kroner. i sverige er 

bergindustrien fritatt for elsertifikatplikten. En 

felles elsertifikatordning må føre til like vilkår 

på begge sider av grensen. 

• d et må satses på kompetanse og FoU. 

Regjeringens bidrag til mineralprofessorat i 

Tromsø er positivt, og det er behov for videre 

satsing på fagmiljøene i både Tromsø og på 

NTNU. Bergindustrien har redusert bruken 

av kjemikalier dramatisk de siste tiårene. For 

at denne trenden skal fortsette vil det være 

nødvendig med satsing på både relevant utdanning 

og forskning. det er bl.a. stor mangel 

på ingeniører og sivilingeniører i bransjen. 

les mer om mangel på ingeniørkompetanse 

generelt senere i kapittelet. 

• d et må legges opp til en sak-til-sak-utredning 

av hva som er det beste alternativet for valg 

av deponiløsning. Hvert uttak av masse har sin 

unike geologi og krever ulike prosesser for å 

fremstille det ønskede mineralet. det vil derfor 

variere fra sak til sak hva som er den beste 

deponiløsningen. Norske tilsynsmyndigheter 

og miljølovgivining må avgjøre dette. 


69


70 

NÆRINGS-pH.D.-ORDNINGEN SKYTER FART 

antallet søkere til nærings-ph.d.-ordningen har 

økt betydelig siden ordningen ble lansert som 

en pilotordning i 2008 og har fungert som fast 

ordning siden 2009. Både Norges forskningsråd 

og Norsk industri har arbeidet iherdig for å spre 

informasjon om ordningen i næringslivet. Nå 

begynner ordningen å bli mer kjent, og det vises 

på søkertallene. 

i forbindelse med krisepakken i 2009 fikk ordningen 

tildelt mye midler, som var vanskelig å bruke 

opp i en tidlig fase siden ordningen var lite kjent. 

På grunn av overføring av midler fra tidligere år ble 

derfor den årlige bevilgningen til nærings-ph.d.ordningen 

redusert i statsbudsjettet for 2011. 

Norsk industri var innforstått med dette siden 

ordningen foreløpig hadde mye midler. 

Etter 45 inngåtte prosjekter i 2011, og at alt tyder 

på at det blir flere i 2012, er ordningen i ferd med 

å bruke opp midlene som er tildelt. dette er treårige 

prosjekter som gjør at Norges forskningsråd 

har økonomiske forpliktelser tre år fram i tid ved 

inngåelsen av et prosjekt. med dagens bevilgningsnivå, 

kan ordningen starte opp 40 prosjekter i året 

og holde seg innenfor rammen. 

Norsk industri protesterte ikke på kuttet i 2011, 

da vi så det som en forutsetning at ordningen ville 

få utvidet bevilgning når den ble så mye brukt 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

at den begynte å gå tom for midler. Nå er vi ved 

dette punktet. Norges forskningsråd har mulighet 

til å starte flere enn 40 prosjekter i år på grunn av 

midler overført fra tidligere år, men det betyr at 

de må gå ned i antall prosjekter i 2013 hvis ikke 

bevilgningene økes i statsbudsjettet for neste år. 

det er gjort et betydelig arbeid for å markedsføre 

denne ordningen. En av de største fordelene med 

ordningen er at den er enkel og ubyråkratisk med 

rullerende søknadsfrist. det er ikke søknader 

som skal veies opp mot hverandre av et fagpanel, 

men utdanningsinstitusjonene som avgjør om 

prosjektet holder doktorgradsnivå. dersom 

Forskningsrådet kommer i en situasjon der de må 

stoppe tildelingen, vil det være svært ødeleggende 

for rekrutteringen til nærings-ph.d. 

Regjeringen har vært tydelig på at de ønsker en 

økt forskningsevne i næringslivet, og ordninger 

som nærings-ph.d. og skatteFUNN er avgjørende 

for å få til dette. Nærings-ph.d.-ordningen bidrar 

både til økt forskningsevne, FoU-satsing, omstillingsevne 

samt økt kontakt mellom industrien og 

utdanningsinstitusjonene. Norsk industri forventer 

derfor at både Nærings- og handelsdepartementet 

og Kunnskapsdepartementet øker bevilgningen 

til ordningen i statsbudsjettet for 2013, slik at 

det ikke blir stans i tildelingen av disse viktige 

prosjektene. 

Antall nye nærings-ph.d.-kontrakter 

Maks finansiering 

2008 2009 2010 2011 2012

6.10 KARBONLEKKASJEN FRA 

EUROpA ØKER 

Europa er eneste handelsområde som har inn- 

ført pris på CO 2 -utslipp. Dette slår inn i norske 

industribedrifter ved at direkte utslipp fra bedriften 

reguleres av en kvote. I januar 2012 er prisen 

på ett tonn CO 2 -utslipp 50-60 kroner. 

Europa er verdens største importør av aluminium, 

og importerer i dag over to millioner tonn 

primæraluminium hvert år fra produsenter i 

Russland og resten av verden. Fra 2005 til 2009 

ble det lagt ned primæraluminiumsproduksjon 

på 450 000 tonn i Europa, over fem prosent av 

kapasiteten. Dette øker importbehovet, og 

svekker handelsbalansen ytterligere. Norsk 

Industri frykter at ytterligere karbonlekkasje 

gjennom nedleggelse av europeiske aluminiumsverk 

kan varig svekke aluminiumsindustrien i 

Europa. 

Fra Norge og Island selges det over to millioner 

tonn årlig til EU-landene, og står for nærmere 

halvparten av produksjonen i Europa (utenom 

Russland). Samlet forbruk av aluminium 

(primæraluminium pluss resirkulert) i Europa 

er nærmere syv millioner tonn per år. I tillegg 

er Europa verdensledende på resirkulering av 

aluminium, og 95 prosent av aluminiumen som 

er importert eller produsert gjennom tidene er 

fortsatt i bruk. 

I 2007 nettoimporterte EU primæraluminium 

og aluminiumsprodukter for over åtte milliarder 

euro (80 milliarder kroner), og trenden er 

negativ. 

Bakgrunnen for at det produseres mindre 

aluminium i Europa er at kraftprisen inneholder 

et karbondioksidelement (CO 2 -påslag) på om lag 

10 øre/kWh. Dette påslaget finnes ikke i andre 

regioner, og kommer fra den europeiske kvotehandelen 

med klimagasser (ETS). 

Aluminiumsprodusentene har ved utgangen av 

2011 betydelig produksjonskapasitet nedstengt, 

og med unntak av Island er alle land i Europa 

med produksjon av primæraluminium omfattet 

av midlertidige nedstengninger. 

I starten av 2012 har både Rio Tinto Alcan, 

Zalco og Alcoa varslet ytterligere nedstengning 

av aluminiumsverk i Europa. Norsk Industri 

mener det er fare for ytterligere nedleggelser i 

norsk og europeisk aluminiumsindustri. 

• Nedlagte aluminiumsverk i Europa 2005- 

2010: Sveits, Frankrike, Italia, Tyskland 

og Norge (Søderberg: Høyanger, Årdal og 

Karmøy) 

• Midlertidig nedstengte aluminiumsverk 

(2011): Hellas, Slovakia, Montenegro, 

Nederland, Ukraina, Russland, Romania, 

Frankrike, Tyskland, Spania, Slovenia, 

Sverige og Norge (50 % av Sør-Norge 

Aluminium) 

• Varsel om nedleggelse av aluminiumsverk 

i 2012: Italia (Porto Vesme,Sardinia), 

Nederland (Zalco), Storbritannia 

(Lynemouth) og Spania (Aviles og La 

Coruña) 

Karbonlekkasje skjer når europeiske bedrifter 

med lave utslipp legges ned eller flyttes til land 

med høyere utslipp per produsert tonn vare, for 

eksempel aluminium. Figur 6.14 viser utslippene 

per tonn aluminium for fabrikker på ulike steder 

i verden. 

Norsk Industri har kartlagt 30 pågående 

utbygginger eller utvidelser av aluminiumsverk 

i verden. Kun to utbygginger på Island pågår 

i Europa, en utvidelse er satt i gang i Canada, 

mens de øvrige pågår i Asia og hele 19 av utbyggingene 

skjer i Kina. Så vidt vårt materiale viser, 

pågår ingen utbygging i Sør-Amerika og Afrika, 

men på begge kontinenter vurderes det mulige 

framtidige utbygginger. 

Samtidig som det bygges ut nye, store aluminiumsverk 

i Asia, står en del kapasitet i den 

vestlige verden, Russland og Afrika midlertidig 

nedstengt. I Vest-Europa, Russland og Kina 

er noen mindre aluminiumsverk nedstengt på 

grunn av svak utvikling i verdensøkonomien 

og problemer med krafttilgangen. De siste fem 

årene er også ni produksjonslinjer for aluminium 

permanent nedlagt i Europa. I Afrika og USA er 

imidlertid også noen av de større aluminiums- 

verkene nedstengt pga. av manglende 

krafttilgang. 


71


72 

kg CO2-ekv/kg aluminium 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Klimagassutslipp fra aluminiumsproduksjon 

Vannkraft Gasskraft Kullkraft Brunkull Brunkull Kina 

FIGUR 6.14: Utslipp per produsert tonn aluminium ulike steder i verden.KildE: NoRsK iNdUsTRi 

På Island bygger Century Aluminium nytt 

aluminiumsverk i Helguvik, mens Rio Tinto 

bygger ut fabrikken i Straumsvik. Utbyggingen 

i Helguvik gjøres av Norðurál Helguvík. Første 

fase på 180 000 tonn ferdigstilles i år, og andre 

Aluminiumsutbygging 2011 

19 

Kilde: Norsk Industri/CRU 

FIGUR 6.15: Figuren viser pågående aluminiumsprosjekter i verden. KildE: NoRsK iNdUsTRi 

5 

Direkte Indirekte 

fase er igangsatt. Det planlegges også for en 

tredje utbygging fram til 2015, og dermed en 

samlet kapasitet på 360 000 tonn primær- 

aluminium på Islands vestkyst. I tillegg har 

Rio Tinto Alcan igangsatt en mindre utvidelse 

1 

1 

1 

2 

1 

India 

Saudi-Arabia 

Island 

Russland 

Canada 

Azerbajan 

Kina

av fabrikken i Straumsvik (ISAL), hvor produksjonen 

etter utbyggingen da vil være 230 000 

tonn. Island er ikke knyttet til det felleseuropeiske 

handelssystemet, og de har derfor ikke et 

ekstra påslag i kraftprisen pga. ETS. 

Stor utbygging i Russland 

Det russiske aluminiumsselskapet Rusal har 

startet en stor utbygging av et aluminiumsverk, 

Krasnoyarsk, i Sibir. Prosjektet er basert på vannkraft 

fra Angara-elven, og er en del av det største 

KLIMATILTAKSFOND FOR NÆRINGSLIVET 

Klimaforliket har satt nasjonale mål for klima- 

gassutslipp fram til 2020 som er veldig krevende å 

oppnå, spesielt i en situasjon uten en global forpliktende 

klimaavtale. Klimaforhandlingene i FN-regi 

viser også at det vil ta lang tid før en slik omfattende 

global klimaavtale er på plass. Konkurrerende 

land med betydelig mer forurensende industri 

utenfor Europa vil derfor ha andre rammevilkår 

enn næringslivet i Norge. det setter særlige krav til 

utformingen av norsk klimapolitikk. Norge må følge 

og løpende implementere det regelverk som legges 

til grunn for EUs klimapolitikk. 

Norsk næringsliv ønsker å være ledende i bruk av 

effektiv miljøteknologi som reduserer klimagassutslippene. 

da må det også legges til rette virkemidler 

for en dynamisk og raskere implementering av 

eksisterende teknologi, og for raskere utvikling av 

ny teknologi. 

Derfor Klimatiltaksfond 

For å kunne finansiere og få tilstrekkelig rask 

implementering av tiltak, og som i hovedsak 

bygger på eksisterende teknologi, trengs et 

klimatiltaksfond som kan forvaltes av næringslivet 

i henhold til avtale med myndighetene. dette må 

bidra økonomisk til at utslippsreduserende, men 

kostnadskrevende tiltak, kan gjennomføres uten 

tap av konkurranseevne. Et klimatiltaksfond vil 

være av strategisk betydning, og nødvendig for 

å kombinere klimagassreduksjoner med konkurransekraft 

og teknologi- og næringsutvikling for et 

globalt lavkarbonsamfunn. 

i tråd med tidligere avtaler om reduksjon av 

klimagasser, so 2 og No x , er vårt utgangspunkt 

industriprosjektet i Russland på 25 år. Prosjektet 

ble startet i 1974 men stoppet etter det økonomiske 

sammenbruddet i Sovjet på 80-tallet, men nå er prosjektet 

gjenopptatt i stor skala. Aluminiumsverket 

skal få en årsproduksjon på 600 000 tonn primær- 

aluminium, og er dermed 1,5 gang så stort som 

Europas største aluminiumsverk i Sunndal. 

Seks fullførte utbygginger i Kina 

Av ti fullførte utbygginger i år, er én i Argentina, 

tre i Midt-Østen og seks i Kina. Alle ti er store 

at et klimatiltaksfond vil bestå av en avtale mellom 

næringslivet og politiske myndigheter om at 

reduksjonstiltak gjennomføres i tråd med om- 

forente mål. det må være en finansieringsordning 

som sikrer næringslivet muligheter og forutsigbarhet 

for gjennomføring av tiltakene. 

Hensikten med klimatiltaksfondet er å utløse klimagassreduserende 

tiltak som ellers ikke ville blitt 

gjennomført. Fondet gir næringslivet muligheter til 

å gjennomføre klimatiltak etter en realistisk plan, 

uten at tiltakene medfører nedleggelser av industri 

og såkalt «karbonlekkasje» som kan innebære 

utflytting av bedrifter. med fondet kan næringslivet 

raskere utvikle og implementere tiltak som 

reduserer klimagassutslippene og energibruken i 

Norge, uten at konkurranseevnen med utlandet 

svekkes. 

Erfaringene med miljøavtalen om No x , svovelavtalen, 

reduksjonsavtaler for klimagassutslipp i 

prosessindustrien, avtaler mellom myndighetene 

og næringslivet om innsamling og gjenvinning av 

brukt emballasje og elektrisk/elektronisk utstyr, 

returordninger for brukte biler, returordninger for 

ozonnedbrytende gasser m.m. viser at næringslivet 

oppnår resultater når forholdene legges til rette. 

Næringslivets klimatiltaksfond bygger på erfaringene 

fra disse ordningene. den finansielle basisen 

for en slik frivillig avtalefestet ordning kan skje ved 

å benytte for eksempel den spesielle norske Co 2 - 

avgiften i offshoresektoren. Både oljeindustriens 

landsforening (olF), NHo og Norsk industri står 

bak forslaget om et klimatiltaksfond. 


73


74 

utbygginger med minimum 100 000 tonn 

primæraluminium. 

Karbonlekkasjen av kraftintensiv industri fra 

Europa til andre land står i kontrast til teknologiutviklingen, 

som innen bl.a. aluminium har 

skjedd og skjer i Europa. Både Søderberg- og 

prebake-teknologiene for aluminiumsproduksjon 

er utviklet i Europa med Norge som en viktig 

aktør. Og Norge har tatt skrittet fra å være teknologiimportør 

ved oppbygging av aluminiumsindustrien 

for over 100 år siden, til i dag å være 

ledende på teknologi og eksportør av moderne 

aluminiumteknologi med høy effektivitet og 

lave utslipp. Forskningsmiljøene i Sunndal, Årdal 

og Kristiansand har sammen med Sintef/NTNU 

bygget opp teknologi som er i verdensklasse. 

Økende karbonlekkasje 

Kvotehandel med klimagasser stiller all kraftintensiv 

industri i Europa overfor en svært stor 

utfordring. Både pris på direkte utslipp fra produksjonen 

og ekstrakostnaden på om lag ti øre/ 

kWh fra kraftprisen, vil uten ytterligere tiltak føre 

til økt karbonlekkasje. Norske myndigheter har i 

liten grad tatt inn over seg denne situasjonen, og 

fortsetter å behandle klimapolitikken som om den 

kWh/kilo aluminium 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

FIGUR 6.16: Ny aluminiumsteknologi er stadig mindre energiintensiv. KildE: NoRsK iNdUsTRi 

var et rent nasjonalt anliggende. Til tross for fare 

for karbonlekkasje brukes doble virkemidler ovenfor 

industrien og bedriftene pålegges særnorske 

avgifter i tillegg til utfordringer fra de europeiske 

virkemidlene. Kostnaden ved å drive et oljeraffineri 

stiger med titalls millioner kroner pga. europeisk 

kvotehandel. I tillegg har norske myndigheter 

gjort situasjonen ennå verre ved at det legges 

titalls millioner kroner som en norsk ekstraregning 

på de samme bedriftene. Regjeringen sier at 

de vil unngå å bruke doble virkemidler, men de 

bruker det bl.a. overfor raffineriene, til tross for 

at Norsk Industri i høringsuttalelser og på møter 

med politisk ledelse i departementene kan vise til 

at doble virkemidler kan unngås ved å følge EUs 

regelverk. Dessverre kan det se ut som tiltak for 

å hindre karbonlekkasje fortsatt ikke er en del av 

Regjeringens næringspolitikk. 

Tiltak for å hindre karbonlekkasje er komplisert. 

Flere faktorer henger sammen, og analysen må 

være solid for å treffe med virkemidlene. Samtidig 

må myndighetene være i dialog med bedriftene og 

ha et felles kunnskapsgrunnlag. I de nye avgiftene 

nevnt over så er industrien og Regjeringen ikke 

enig om kunnskapsgrunnlaget. Norsk Industri 

mener at det ikke er gjort grundig nok arbeid 

av myndighetene, og dette fører til at norske 

Utvikling av aluminiumsteknologier 

Søderberg Prebake Ny Søderberg 

Ny Prebake Sunndal Prebake pilot Årdal Dagens FoU 

0 

1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040

Konkurransesituasjonen for oljeraffinerier i 

Skandinavia 

Nye kostnader 2011-2013 

FIGUR 6.17: I tillegg til utfordringen fra europeisk kvotehandel forsetter norske myndigheter å pålegge bedriftene 

ekstraregninger ved å bruke doble virkemidler, kvotehandel pluss avgifter. KIlDE: NOrSK INDUSTrI 

bedrifter pålegges særnorske avgifter som våre 

konkurrenter ikke har. Våre konkurrenter bruker 

regelverket som EU har etablert for å hindre 

karbonlekkasje, mens Norge ikke har etablert en 

plan for å hindre karbonlekkasje. 

Kvotehandelssystemet har øKt Kraftprisen 

EUs kvotehandelssystem (ETS), som ble innført i 

2005, har ført til økte kraftpriser over hele Europa. 

Kraftprisene øker fordi marginalkostnadene i 

fossilt fyrte kraftverk (gass, olje, kull) øker når det 

pålegges kvoteplikt for utslipp. 

Marginalkostnaden for de fossilt fyrte 

kraftverkene er prissettende i markedet, også i 

Norge, pga. muligheten for kraftutveksling via 

kabler. I og med at vi har vannmagasiner som gjør 

det mulig å lagre vann og produsere når prisen er 

høyest får vi en høy overvelting av CO 2 -kostnaden 

i norske kraftpriser. Kvoteprisens innvirkning på 

kraftprisen varierer fra time til time, men som 

snitt øker kraftprisen per MWh med verdien av 

0,7 tonn utslippskvoter, dvs at den er omlag 

14 €/MWh (10 øre/kWh) høyere enn den ville 

ha vært uten kvotehandel hvis kvoteprisen er 

20 €/t CO 2 . For tiden er kvoteprisen lavere, men 

tiltak for økte kvotepriser diskuteres. 

Norske kraftintensive bedrifter arbeider med 

innovasjoner og utvikling av bedriftene for 

– på lang sikt – møte kravene om lavere eller 

ingen karbonutslipp. Norcem Brevik er i gang 

med verdens første pilot med CCS (karbonfangst) 

Siden prisene på produktene fra kraftforedlende 

industri fastlegges på verdensmarkedet, kan de 

økte kraftprisene ikke overveltes i produktprisene. 

Produkter fra kraftintensiv industri er viktige 

for omlegging til et lavutslippssamfunn, og 

etterspørselen forventes å øke. Produktene 

vil bli produsert der kraftbetingelsene er 

konkurransedyktige. Det kan føre til økte globale 

utslipp hvis europeisk produksjon legges ned 

og etterspørselen dekkes av produksjon fra nye 

anlegg i land uten kostnader for CO 2 -utslipp 

(karbonlekkasje). 

Norske industribedrifter leverer produkter basert 

på norsk vannkraft, som bidrar til miljømessige 

gode produkter og løsninger, samtidig som norsk 

industriproduksjon er i verdensklasse klimamessig. 

Med fortsatt rik tilgang på fornybar kraft i 

Norge er det miljømessig riktig å ta vare på og 

videreutvikle kraftforedlende industri i Norge. 


75


76 

på sementproduksjon, Statoil Mongstad arbeider 

med CCS på gasskraft, Hydro Aluminium 

forsker på ny aluminiumteknologi med CCS og 

Finnfjord arbeider med å bli første CO 2 -frie ferrolegeringsverk. 

Men på kort og mellomlang sikt 

kan manglende tiltak mot karbonlekkasje føre 

til at de bedriftene som arbeider med framtidens 

teknologi få så store utfordringer pga. kostnader 

ved europeisk kvotehandel og særnorske tiltak 

at teknologiutviklingen flytter til land som har 

iverksatt tiltak mot karbonlekkasje. 

6.11 SÆRLIGE UTFORDRINGER 

I NORDOMRÅDENE 

Omstillingsevne, ressurstilgang og dyktige 

medarbeidere har gjort at industriens verdiskaping 

og sysselsetting har vært opprettholdt i 

Nord-Norge til tross for betydelige utfordringer 

de siste fem årene. Men nå er landsdelen kommet 

til et veiskille for industriutvikling: Sviktende 

verdensmarked på nøkkelprodukter, manglende 

OVERGANGSORDNINGER FOR Å HINDRE KARBONLEKKASJE 

Karbonlekkasje er en uønsket virkning av ETs. 

EU søker å unngå at ETs skal føre til karbonlekkasje 

inntil det er etablert en global prising av 

klimagassutslipp. ETs-direktivet for den tredje 

handelsperioden (2013-2020) gir derfor industri 

som er eksponert for «betydelig karbonlekkasjerisiko» 

rett til kompensasjon. Kostnader for egne 

klimagassutslipp kompenseres gjennom tildeling 

av gratiskvoter direkte fra EU, mens det er 

enkeltlandene som skal utlikne kraftprisøkningen 

(indirekte utslipp) gjennom statsstøtte innenfor 

et nytt sett av statsstøtteregler. EU-kommisjonen 

sendte i desember 2011 ut forslag til retningslinjer 

for slik statsstøtte. det antas at retningslinjer vil 

bli vedtatt i løpet av første kvartal 2012. 

det er viktig at kompensasjonen i størst mulig 

grad reflekterer faktisk kostnadsulempe. dersom 

kompensasjonen blir vesentlig lavere vil ikke 

bedriftene investere for langsiktig tilstedeværelse 

i Norge. Når anleggene ikke vedlikeholdes og fornyes 

vil de på sikt fases ut til fordel for oppbygging 

av industri i land uten klimatiltak. Hvis bedriftene 

går inn i en høstingsfase kan risiko for karbon- 

lekkasje på lang sikt fortsatt være til stede. 

politisk handlekraft og liten tilknytning til 

petroleumsklyngen gjør at utfordringene er større 

i nord enn i resten av industrien. 

Dertil kommer utfordringene som hele 

industrien i Norge står overfor: Sterk krone, 

økt lønnsnivå, knapphet på ingeniører, kutt i 

næringsrettet forskning, økende skatter, dyrere 

finansiering, økende avgifter, manglende tiltak 

mot karbonlekkasje og for treg utbygging av 

veinettet. 

Til sammen blir de omfattende utfordringene 

for næringslivet i landsdelen svært store i 2012. 

REC har allerede ved inngangen til året besluttet 

å legge ned virksomhet i Narvik og deler av 

virksomheten i Glomfjord. Ruukki Construction 

har besluttet å legge ned i Sandnessjøen. 

For Nordland er situasjonen mer alvorlig enn i 

de to andre fylkene. Utsiktene for 2012 beskrives 

slik av IndeksNordland: 

Norske myndigheter må etablere en kompensasjonsløsning 

som utnytter handlingsrommet 

i statsstøtteregelverket. Forutsigbarhet er helt 

avgjørende. For å legge til rette for langsiktig 

industrivirksomhet må det etableres finansieringsløsninger 

og avtaler mellom myndighetene og 

bedriftene som sikrer at kompensasjonen vil gjelde 

for hele perioden (ETs fase iii: 2013-2020), og 

utnytte støttetaket i retningslinjene gjennom hele 

perioden. 

Flere av de norske industribedriftene må i de 

nærmeste årene gjøre investeringer som skal legge 

grunlag for drift etter 2020. Hvis disse investeringene 

ikke gjøres nå vil bedriftene svekke sin 

konkurranseposisjon globalt, som er krevende og 

mer kostbart å hente inn igjen dersom investe- 

ringer utsettes. For å unngå at bedriftene går inn 

i en høstingsfase må ordningen kunne videreføres 

etter 2020 dersom man ikke får på plass globale 

kostnadsmekanismer for Co 2 -utslipp innenfor 

handlingsrommet i EUs regelverk.

«Nordland utgjør 56 % av næringslivet i Nord- 

Norge. Finansuro, nedleggelser i solcelleindustrien, 

lavere metallpriser og fall i lakseprisene, gir eksportørene 

utfordringer inn i 2012. Når konjunkturene 

svinger nedover for så store deler av eksporten, 

er Nordland sårbart. Neste år forventes derfor et 

omsetningsfall på 1,5 % totalt sett. Utviklingen i 

Nordland ventes i 2012 å bli svakere enn for AS 

Norge, der en forventer en vekst på 2,1 %. 

En eksportandel på mellom 18 % og 28 % i fylkets 

regioner, gjør økonomien sårbar for svingninger i 

internasjonale konjunkturer. Importert usikkerhet 

kan skape negative effekter i Nordlandsøkonomien 

i 2012. 

De fleste bedriftene har så langt håndtert utfordringene 

med få permitteringer. Unntaket er 

omfattende oppsigelser innenfor solcelleindustrien, 

og underleverandører. Dette er den største nedleggelsen 

i Nordland etter årtusenskiftet. Det pågår 

nå en omfattende innsats for omstilling i de berørte 

lokalsamfunnene. Ved inngangen til 2012 er kun 

deler av REC MonoWafer fabrikk i drift. Mer 

enn 500 arbeidsplasser forsvinner. Svært mange 

høykompetansearbeidsplasser blir berørt og det vil ta 

tid før arbeidsstokken finner nye jobber.» 

Industrisysselsettingen i Nord-Norge har holdt 

seg rundt 16 000 årsverk de siste årene, men ved 

inngangen til 2012, faller flere hundre jobber 

bort. Det kan bli krevende å opprettholde den 

høye sysselsettingen på dette nivået. 

Bedriftene i hele Nord-Norge står foran et krevende 

år med omstilling og uro i verdensmarkedet som 

utfordringer. En sterkere tilknytning for Nord- 

Norge til petroleumsklyngen kan gjøre at også 

bedriftene i nord kan nyte godt av veksten i investeringen. 

For leverandørindustrien i Nordland blir 

konsekvensene av utbygging og drift av Luva-feltet 

svært viktig. Feltet er nabo med Lofoten VI, og en 

utbygging vil gi store ringvirkninger i den byen som 

velges til base. 

Regjeringens nordområdestrategi 

Norsk Industri er fornøyd med at stortingsmeldingen 

om nordområdestrategien var mer 

næringsrettet enn tidligere dokumenter har vært. 

Spesielt gledelig var det at meldingen var veldig 

! 


Spesialkompetanse og 

kvalitetsprodukter 

«NOFI er et innovativt industrikonsern, lokalisert i 

Tromsø, som utvikler, produserer og selger produkter 

og tjenester over hele verden, i hovedsak innenfor 

maritim sektor. Fokus på innovasjon og diversifisering 

er viktige strategier for oss og gjør at vi i 

dag tilbyr spesialkompetanse og kvalitetsprodukter 

innenfor markedsområder som oljevern, fiskeri 

og havbruk, samt spesialprodukter til industri- og 

kommunalteknisk virksomhet. 

Ved å være eksponert innenfor ulike produkt- og 

markedsområder opplever vi utsiktene for 2012 

som tilfredsstillende for selskapet som helhet, selv om 

vi ikke er uberørt av den finansuroen som spesielt 

Europa opplever. Vi opplever at våre innovative 

produkter og løsninger etterspørres i økende grad, 

spesielt fra eksportmarkedene.» 

TORGRIM RØRTVEIT, 

DAGLIG LEDER, NOFI 

tydelig på at ressursene i nord skal tas i bruk. Til 

tross for at meldingen ikke er spesielt konkret på 

de ulike næringsområdene, er den tydelig på at 

ressursene i nord skal skape ringvirkninger i nord. 

For at dette skal være mulig er det viktig med en 

helhetlig industripolitikk. De fleste nye arbeidsplasser 

i Norge skapes i eksisterende bedrifter. 

Det er derfor viktig å videreutvikle den industrien 

som allerede eksisterer i Nord-Norge, samtidig 

som det legges til rette for ny. Industrien er den 

sektoren i Norge som kjøper mest produkter og 

tjenester av samfunnet rundt, og dermed har 

størst ringvirkninger. For at dette skal bli en 

realitet i Nord-Norge, må vi sørge for at det ikke 

bare blir en eksport av råvarer, men at det utvikles 

verdikjeder rundt ressursene. Industriell bruk av 

gass er et godt eksempel. 

Industriutviklingen i nord 

Til tross for utfordringer i Nordland, er det 

tydelig at Nord-Norge på lang sikt står foran en 


77


78 

VOKSENDE BIOTEK-KLYNGE I TROMSØ 

det siste tiåret har det vokst et robust 

biotek-miljø rundt Universitetet i Tromsø og 

forskningsparken. miljøet består av en sterk og 

internasjonalt anerkjent FoU-sektor, et 20+-talls 

bedrifter og en relativt stor offentlig sektor 

inkludert virkemiddelapparatet. Potensialet for 

økt næringsvirksomhet er stort. i mars 2010 

organiserte aktørene seg i klyngeorganisasjonen 

Biotech North. 

Universitetet i Tromsø har etter 40 års satsing 

innen fagfeltet bygd opp solide utdannings- og 

forskningsmiljøer innen bioteknologi, fiskehelse, 

farmasi, medisin og marinbiologi. dette har 

ført til en miks av kompetanse og forskning 

som har lagt godt til rette for å starte bedrifter. 

Forskningsparken med inkubator, etablert av 

siVa, har gjort det mulig for gründerbedrifter å 

komme i gang. Norinnova Technology Transfer 

har økt satsingen på bioteknologi siste året. 

Universitetet har også startet opp med en master 

i BCE – business creation education – for å få 

utdannet flere entreprenører og kommersialisert 

mer av forskningsresultatene. 

denne satsingen har ført til en kritisk masse 

av bedrifter som igjen har ført til attraktivitet 

for studenter, forskere og muligheter til å 

satse. Rda-midlene som er en kompensasjon 

til Tromsø og Bodø som ikke får redusert 

arbeidsgiveravgift, har gjort det mulig for 

Troms fylke og Tromsø kommune å satse på 

denne næringen. Rda midlene har bidratt med 

kapital til satsing på infrastruktur og forskning. 

i samarbeid mellom Rda, siVa og andre lokale 

aktører ble Forskningsparkens 3. byggetrinn, 

med Barents BioCentre lab, åpnet i 2011. dette 

er en møteplass og samarbeidsarena for FoU og 

næringslivet, og med topp moderne labfasiliteter 

til leie for alle. 

i Kaldfjorden, 15 minutter utenfor Tromsø 

sentrum, er det et pilotprosessanlegg under 

etablering som skal brukes både av Nofima og 

private bedrifter. dette anlegget gir mulighet 

for både prosessutviklingprosjekter og småskala 

produksjon for bedrifter i oppstartsfasen. 

Fra nasjonalt hold har satsing på marin 

bioprospektering (leting etter nye og unike 

gener, biomolekyler og organismer fra det 

arktiske marine miljø) ført til videre ringvirkninger 

og kompetanseoppbygging rundt klyngen. 

i dag er det flere robuste bedrifter som gjør 

seg bemerket. Et eksempel er arcticZymes, et 

datterselskap av Biotec Pharmacon. de gjør stor 

suksess med sine kuldeaktive enzymer med priser 

opp til 3,2 milliarder kroner per gram. 

lytix Biopharma as er et lite, men 

forskningsintensivt selskap som nylig fikk mye 

oppmerksomhet for positive resultater på sin fase 

2 studie av ny kreftbehandling. Bedriften er også 

et eksempel på hvordan virkemiddelapparatet 

brukes riktig, gjennom at de har to næringsph.d.er. 

les mer om nærings-ph.d. på side 70. 

BioTech North fikk på nyåret 2012 en plass i 

styringsgruppen til CEBR – Council of European 

Bioregions. CEBR er en organisasjon av Europeiske 

life science klynger, som har som misjon å bygge 

en kompetitiv europeisk bioteknologisektor 

gjennom nettverk, samarbeid, policy utvikling, 

klyngetjenesteutvikling, dele «best practice», 

bruk av infrastruktur med mer. CEBR har gode 

relasjoner med Europakommisjonen og den 

europeiske industrielle bioteknologiorganisasjon 

EuropaBio. dette gir dem en flott mulighet 

til å synliggjøre Tromsøs bioteknologiklynge, 

til å danne flere internasjonale nettverk og 

samarbeidsprosjekter med lignende klynger, samt 

påvirke Europas politikk i forhold til utvikling av 

bioteknologi og bioteknologiklynger. 

Kunnskapen har vært tilgjengelig i Tromsø, pga. 

universitetet. det var likevel ikke selvsagt at det 

skulle bli næringsliv av det. det er et resultat 

av godt samarbeid mellom forskningsmiljøene, 

kommunen, fylkeskommunen, virkemiddel- 

apparatet og næringsorganisasjoner. Biotech 

North-klyngen er et godt eksempel på hva som 

er mulig å få til, hvis flere aktører drar i samme 

retning.

voldsom vekst. Store olje- og gassfunn de siste 

årene og særlig i 2011 har ført til at det uten 

tvil vil bli åpnet en ny oljeprovins i nord. 

Nåværende oljeindustri og leverandørindustri 

etablerer seg i Nord-Norge, samtidig som norsk 

industri posisjonerer seg for å være med på 

utviklingen. Det fennoskandiske skjold, som går 

gjennom hele Nordkalotten, er et av Europas mest 

interessante mineralområder og gjør bergindustrien 

til voksende næring i nord. I tillegg er 

bioteknologiklyngen i Tromsø et interessant miljø 

i vekst. 

Petroleum og leverandørindustri 

Statoil har vært etablert i Harstad i mange tiår 

allerede, og Aibel har etablert seg både i Harstad 

og i Hammerfest. Aker Solutions har offentliggjort 

at de vil etablere et engineering-miljø i 

Tromsø på 300 ansatte, samt gjøre fasiliteter 

tilgjengelig for en rekke underleverandører. De 

totale ringvirkningene kan komme opp i rundt 

1 000 sysselsatte. Momek i Mo i Rana og Kimek 

i Kirkenes er blant de første bedriftene i Nord- 

Norge som er kommet seg inn som leverandør til 

petroleumssektoren. Flere vil komme. 

Bergindustri 

Flere interessante gruveprosjekter er under 

utvikling i nord, og hvis disse settes i gang kan 

det bidra til et oppsving i aktiviteten. Gruvedrift 

er en bransje med langsiktige prosjekter, som ikke 

er mulig å flytte til utlandet og med betydelige 

ringvirkninger. Mange prosjekter er kommet 

svært langt og kan komme i gang relativt raskt, 

men i både Nordland, Troms og Finnmark er 

det mange interessante funn som på sikt kan gi 

grunnlag for gruvedrift. De høye råvareprisene 

internasjonalt og mer effektive driftsteknikker 

åpner også for at nedlagte gruver igjen kan bli 

lønnsomme, som Syd-Varanger gruver er et 

eksempel på. 

Gruvedrift i Norge er imidlertid forbundet med 

betydelig «politisk risiko». En internasjonal 

rapport utarbeidet av Fraser Institute plasserer 

Norge langt nede på listen over de mest attraktive 

landene for gruvedrift. Norsk Industri ser derfor 

fram til regjeringens mineralstrategi, som skal 

legges fram i løpet av våren. 

Mangel på arbeidskraft 

Denne utviklingen vil føre til et stort behov 

for kompetent arbeidskraft i Nord-Norge. 

I dag er en betydelig andel av de ansatte på 

Snøhvit og i Sydvaranger gruver innpendlere. 

Arbeidskraften de trenger finnes ikke lokalt. 

Denne problemstillingen vil mangedobles i 

årene som kommer. Samtidig utnyttes ikke den 

potensielle arbeidskraften som finnes i nord. I 

Finnmark er andelen blant de som begynner på 

teknikk og industriell produksjon som til slutt 

får fagbrev, ned mot ti prosent. Frafallet (til tross 

for at noe av det er overgang til andre fag) er på 

nesten 90 prosent, mot noe over 40 prosent på 

landsbasis. 

Nord-Norge vil ha et stort behov for både 

fagarbeidere og ingeniører. For å få til den veksten 

landsdelen har potensiale til, må det et utdanningsløft 

til. Flere må fullføre fagutdanningen 

og flere må velge teknologiske fag innen høyere 

utdanning. Det må legges til rette for et større 

samarbeid mellom næringsliv og yrkesfagskolene i 

Troms og Finnmark. Industrien må bli mer aktiv, 

men også skolene og skoleeierne må bli mer aktive 

for å få til samarbeid og hospitering i bedrift. 

Dette er noe som kan motivere ungdommen til 

å stå løpet ut. Tilbudsstrukturen og utstyrssituasjonen 

til skolene må gås gjennom for å se om det 

er tilpasset en moderne industri. Tilbudene om 

etter- og videreutdanning for lærere på yrkesfagskolene 

må også gjøres mer tilgjengelig. 

LUVA 

statoil planlegger utbygging av produksjonslisens 

218. luva-feltet er et gassfelt sørøst i 

Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 

300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 

6706/12 og 6707/12 og består av luva, som er 

det største funnet, og de to mindre funnene 

snefrid sør og Haklang (heretter kun referert 

til som luva). På vegne av rettighetshaverne 

i produksjonslisensen legger statoil fram 

forslag til program for konsekvensutredning 

for utbygging, anlegg og drift av luvafeltet. 

Utbyggingen av eksportrørledningene vil dekkes 

av en egen separat konsekvensutredning 

(gassco). 

KildE: sTaToil 


79


80 

Tilbudet til ingeniør- og sivilingeniørutdanning 

i Nord-Norge må også utvides og gjøres mer 

relevant for de voksende næringene. Det finnes 

allerede et tilbud på NTNU, men i tillegg til 

kapasitetsproblemer der, så rekrutterer utdanningsinstitusjoner 

i Nord-Norge ungdommer i 

Nord-Norge i mye større grad. Et større tilbud i 

Nord-Norge vil derfor kunne rekruttere ungdommer 

som ellers ville valgt fag som er mindre 

relevante for arbeidslivet. 

Les mer om behovet for ingeniørkompetanse i 

Nord-Norge på side 68. 

6.12 VIRKEMIDDELAppARATET 

MÅ FORBEDRES 

Virkemiddelapparatet i Norge gir et viktig bidrag 

til industriens innovasjons- og omstillingsevne. 

Risikoavlastning med hensyn til forskning, 

utvikling og investeringer er i tillegg svært viktig 

for attraktiviteten til Norge for internasjonale 

konserner. Hvis vi ønsker å tiltrekke oss høyteknologisk 

og forskningstung virksomhet, er dette 

virkemidler som gjør Norge attraktivt. 

Miljøteknologiordningen 

Miljøteknologiordningen, som ble vedtatt i 2009, 

har vært attraktiv og truffet bedriftene. I 2010 

mottok Innovasjon Norge hele 80 søknader med 

en samlet søknadssum på 778 millioner kroner. 

Rammen for miljøteknologiordningen var da 

på 140 millioner kroner. Av de 80 søknadene 

Innovasjon Norge mottok, ble 14 søknader 

innvilget. Bak disse prosjektene står både store og 

små bedrifter fra hele landet. 

En av bedriftene var Borregaard som har utviklet 

en teknologi som gjør bruk av avfallsstoffer fra 

landbruk og skogbruk til produksjon av lignin 

i tillegg til bioetanol. Dette gjør at de kan 

konkurrere med første generasjons biodrivstoff på 

lønnsomhet. Mye går i dag til farmasøytisk industri, 

men en liten andel går også til Ruters busser 

i Oslo og lastebiler fra Asko, som transporterer 

varer for NorgesGruppen. Av 1 000 kilo tømmer 

som i dag går til å produsere 50 kilo etanol, kan 

Borregaard med den nye teknologien, som bryter 

ned cellulose til sukker, oppnå et resultat som 

tilsvarer at nær halvparten av råvaren ender opp 

som sprit. 

Miljøteknologiordningen er både positiv for 

industriens investeringsevne og for miljøet. Norsk 

Industri foreslår derfor at ordningen oppfinansieres, 

slik at det kan utløse flere miljøfremmende 

og miljøteknologiutviklende tiltak. 

Pilotering og fullskala testanlegg 

Den største utfordringen i virkemiddelapparatet 

er store innovasjonsløft som pilotanlegg og 

fullskala testanlegg utover det som dekkes av 

miljøteknologiordningen. Virkemidlene til 

Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA 

og Enova fungerer godt, bortsett fra at pengesummene 

blir for små for virkelig store løft. Det er 

gjennom slike investeringer vi kan få de store 

teknologigjennombruddene. Erfaring viser også 

at der testanlegget eller pilotanlegget blir bygget, 

blir også den første produksjonsfabrikken bygget. 

Internasjonale konsern som vurderer lokalisering 

av slik virksomhet vil diskvalifisere Norge, siden 

det er vanskelig å få til støtte til så kostnadskrevende 

innovasjonsprosjekter. 

SIVA 

SIVA er viktig for omstillingsevnen til norsk 

næringsliv. Gjennom sin eiendomsvirksomhet 

har SIVA gang på gang vist at de evner å utvikle 

næringseiendom som ingen andre er interessert i, 

og dermed ikke har markedsverdi, til å bli attraktiv 

for ny virksomhet. I 2012 blir SIVA spesielt 

viktig med hensyn til de større nedleggelsene i 

REC og Norske Skog Follum, samt utfordringene 

i Nordland. Det er viktig at SIVA får tilført mer 

egenkapital for eiendomsdriften, slik at de kan ta 

større risiko i utviklingen av næringseiendommer 

over hele landet. Egne nordområdemidler til SIVA 

vil for eksempel bidra til å nå regjeringens mål for 

næringsutvikling i nord. 

Innovasjon Norge 

Evalueringen av Innovasjon Norge viste at 

innovasjonsvirkemidlene har stor grad av 

addisjonalitet. Norsk Industri vil påpeke at det er 

kun de virkemidlene som har innovasjon som mål

som må måles etter innovasjon. Slik var det ikke i 

evalueringen. 

Prosjektene med størst innovasjonshøyde skjer 

i etablerte bedrifter. Innovasjonssatsinger og 

FoU-investeringer har høy risiko for bedrifter, 

og Innovasjon Norges bidrag til risikoavlasting 

gjennom tilskudd, lån og garantier er svært 

viktig. Innovasjon Norge må derfor opparbeide 

seg industriell kompetanse til å kunne ta gode 

avgjørelser og gi raskere svar til bedriftene. Å 

kunne gi raske svar er et av de viktigste kravene 

Norsk Industri har til virkemiddelapparatet. 

Evalueringen av uteapparatet til Innovasjon 

Norge viser at det er et uutnyttet potensial i 

måten organisasjonen arbeider med å fremme 

eksport på. Norsk Industris medlemsbedrifter 

opplever at Innovasjon Norges utekontorer ikke 

nødvendigvis er tilstede i de riktige markedene, 

og ikke nødvendigvis har den riktige kompetansen 

i de markedene de er tilstede. Det er viktig 

at de som arbeider på utekontorene har relevant 

bransjekunnskap og nettverk i landet de er i. 

Det er ikke hensiktsmessig å stadig rullere på 

representasjonen ute, men heller ha et noe mer 

langsiktig engasjement der de som er utstasjonert 

bygger opp nettverk og kjennskap til næringslivet 

og næringskulturen i landet de er i. Det er også 

hensiktsmessig å ansette flere lokale folk med 

relevant bakgrunn og nettverk. 

Norges forskningsråd 

Forskningsrådet er svært viktig for den næringsrettede 

forskningen i Norge. Gjennom programmer 

og støtteordninger på ulike nivå bidrar 

Forskningsrådet til gradvis å øke forskningsevnen 

til bedriftene. Gjennom SkatteFUNN, næringsph.d-ordningen 

og brukerstyrte forskningsprogrammer 

treffer de bedrifter på ulike nivåer. Det 

er ikke uvanlig at bedrifter etter flere år med 

støtte fra SkatteFUNN-ordningen, får i stand et 

nærings-ph.d.-prosjekt. Det gir videre en økt 

forskningsevne som gjør det relevant å søke 

på støtte til et forskningsprosjekt gjennom for 

eksempel Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). 

De brukerstyrte programmene i Norges 

forskningsråd er underfinansierte. Etter hvert 

som kostnadsnivået i Norge fortsetter å stige i 

forhold til våre konkurrentland blir omstilling, 

investering i ny teknologi, forskning, utvikling 

og innovasjon stadig viktigere. De brukerstyrte 

programmene i Norges forskningsråd gjør dette 

mulig. I 2011 kom det inn søknader på 1,7 milliarder 

kroner til en utlysning på 300 millioner 

kroner i BIA-programmet. I 2012 er det en større 

utlysning på 450 millioner kroner, men programmet 

må tilføres mer midler i statsbudsjettet for 

2013, for å få til en tilsvarende eller større utlysing 

da. 

I evalueringen av de brukerstyrte programmene 

er det viktig å få et helhetsbilde av prosjektene. Et 

godt eksempel er et BIA-prosjekt på 10 millioner 

gjennomført av Plasto i Åndalsnes. De utviklet 

et nytt produkt gjennom prosjektet, som fortsatt 

ikke er i salg for det viste seg at markedet var ikke 

klar for det. Isolert sett så kan dette prosjektet 

klassifiseres som mislykket, for bedriften fikk 

ikke det produktet til markedet som de søkte BIA 

om støtte til. Likevel bidro forskningsprosjektet 

med kunnskap som har ført til en rekke andre 

nye produkter, som bedriften ikke hadde forutsett 

på forhånd. Disse produktene forventes å tilføre 

inntekter for Plasto på mellom 135 og 650 millioner 

kroner over ti år. Med andre ord vil skatten 

fra de økte inntektene betale tilbake utgiftene 

staten hadde på prosjektet og vel så det. I tillegg 

kan vi regne med ringvirkningene, sysselsettingen 

og verdiskaping og teknologispredning til både 

underleverandører og kunder. Det er i dette bildet 

de brukerstyrte programmene må evalueres. 

6.13 KONKURRANSEEVNEN 

ER SVEKKET 

Norske rammebetingelser for industrivirksomhet 

er grovt sett litt svekket de siste årene. Skatter og 

avgifter er økt for industribedriftene og for aktive 

eiere, mens andre betingelser er forbedret. Mange 

utfordringer, som tiltak mot karbonlekkasje, 

er fortsatt uavklart. I andre land i Europa har 

flere land tatt grep for å styrke konkurranseevnen. 

Tiltak mot karbonlekkasje, økt satsning 

på forskning og infrastruktur, mer fleksible 

arbeidsmarked, effektivisering i offentlig sektor 

og skatteomlegginger er grep som flere land har 

gjennomført, i tillegg til kutt i offentlige utgifter og 

skatteøkninger for å redusere budsjettunderskuddene. 

Skatteøkningene i for eksempel Storbritannia 


81


82 

Prosent 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

FIGUR 6.18: Tyskland, sverige og storbritannia har redusert skattesatsene for industrien. KildE: NoRsK iNdUsTRi 

og Spania har vært rettet mot forbruk, mens 

verdiskaping ikke har fått økt skatt, tvert imot. 

Våre konkurrenter har forbedret vilkårene for 

sine industribedrifter. Best kommer dette fram i 

omlegging av den tyske industripolitikken nevnt 

i kapittel 2. Mest konkret kommer dette fram i 

senkning av den formelle skattesatsen i Tyskland, 

Storbritannia og Sverige de siste årene, se figur 

6.18. 

Skattesats industriselskap 

Sverige, formell UK, formell Norge, formell Tyskland, formell* 

2005 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 

Regjeringene i Tyskland og Storbritannia har 

senket de formelle skattene de siste årene for at 

industrien i landene skal være mer konkurransedyktig 

mot USA, Japan og Kina. Som vi nevnte i 

kapittel 2.2, foreslår president Obama ytterligere 

tiltak for å styrke konkurranseevnen til amerikansk 

vareproduksjon, særlig høyteknologiske 

produksjonsprosesser. 

Norsk Industri ønsker at disse initiativene også 

følges opp i Norge. Og det må gjøres allerede 

i statsbudsjettet for 2013. I statsbudsjettet for 

2012 finnes det en tabell for skattesatser i ulike 

konkurrentland basert på situasjonen i 2005. Som 

figur 6.18 viser, var skattenivå i våre viktigste 

konkurrenter lik eller dårligere i 2005. Men etter 

* Gjennomsnittlig tysk skattesats, delstatene har ulike satser 

dette har det skjedd betydelige endringer i andre 

land. 

Samme beregning for effektiv skattesats basert 

på 2005-tall viser at Norge og Storbritannia har 

samme effektive skattesats for bedriftene, ca 24 

prosent, mens Sverige ligger nærmere 20 prosent 

og Tyskland høyere, se figur 6.19. Men etter 

2005 har det vært betydelige endringer i både 

Sverige, Storbritannia og Tyskland. Tyskland 

har varslet ytterligere en skattereform i 2013 når 

landet får betydelige inntekter fra auksjonering av 

klimakvoter. 

Målt ved effektiv skattesats i 2012 får en norsk 

industribedrift den høyeste skattesatsen av de 

fire landene. Som nevnt i kapittel 2.2 har den 

effektive skattesatsen i Norge økt til nærmere 25 

prosent pga. økt skatt for produksjonsutstyr, mens 

den har falt i de tre andre landene. I Storbritannia 

nærmer den seg svensk nivå i 2014 når den 

formelle skattesatsen senkes til 23 prosent. 

Finanskrisen har i mange land gitt en økt tro 

og tiltro til verdiskaping basert på vareproduksjon 

og innovasjon. Land som hadde en svak og lite 

dynamisk industri ble hardere rammet enn land

Prosent 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

med en sterk industribase. Mange land ønsker 

derfor å øke konkurranseevnen til vareproduserende 

industri. 

Skattesats industriselskap 

Sverige, formell UK, formell Norge, formell 

Tyskland, formell* Sverige, effektiv UK, effektiv 

Norge, effektiv Tyskland,effektiv 

2005 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 

I Norge er det tendens til samme positive utvikling, 

men som vi nevnte i kapittelet om forskning 

er det fortsatt mange som tror vi kan leve av «å 

klippe håret til hverandre». 

Torger Reves prosjekt «Et kunnskapsbasert 

Norge» kom fram til tre næringer/klynger han 

mener har spesielt god mulighet til å lykkes internasjonalt, 

og tre støttenæringer. To av næringene 

som ligger best an er offshore leverandørindustri, 

og maritim industri. I tillegg trekker Reve 

fram sjømat som en spesielt konkurransedyktig 

klynge. Norsk Industri er tilfreds med at den 

enorme innovasjonsevnen til maritim industri 

og offshore leverandørindustri blir synliggjort. 

Vi mener imidlertid at flere regionale klynger er 

sterke og viktige for norsk industris internasjonale 

konkurransekraft. 

Norsk Industri ønsker at myndigheter og alle de 

som involverer seg i programprosesser i partiene 

får kunnskap om endringene som skjer innen globale 

markeder med stadig mer intens konkurranse 

* Gjennomsnittlig tysk skattesats, delstatene har ulike satser 

FIGUR 6.19: Norge har den høyeste skattesatsen for industriselskap i våre tre viktigste eksportmarked 

og av våre hardeste konkurrenter. KildE: NoRsK iNdUsTRi 

! 


Høyt kostnadsnivå en stor 

utfordring 

«Skarpenord Corrosion a.s er Norges største 

anodeprodusent og leverandør av offeranoder til 

katodisk beskyttelsessystemer for offshoremarkedet, 

skip og industri. Vi er i dag 17 ansatte. Bedriften 

har siden slutten av 1970-tallet levert offeranoder 

til offshoremarkedet i Nordsjøen og etter hvert over 

mesteparten av verden. Godkjente kvalifikasjoner 

hos oljeselskapene og de store entreprenørene, samt 

nødvendig sertifisering av produktene, har bidratt 

til anerkjennelse i markedet. Eksportandelen har de 

siste 20 år ligget på ca 30 prosent av omsetningen, 

men har gjennom de siste par årene blitt kraftig 

redusert. Dette skyldes etter bedriftens oppfatning 

generelt høyt norsk kostnadsnivå, sterk norsk krone, 

samt tiltagende proteksjonisme i EU-området. Flere 

store utbyggingsprosjekter er varslet i Nordsjøen, 

Norskehavet og Barentshavet, og håpet er at disse 

prosjektene vil dekke opp for 

reduksjonen i eksportmarkedet 

både på kort og lang sikt.» 

ULF A. ASPAAS, ADM. DIR., 

SKARPENORD CORROSION A.S 


83


84 

om å sikre tilgang på en konkurransedyktig 

industribase med innovative bedrifter som behersker 

både vareproduksjon og tjenesteleveranser. 

Dette er framtidens bedrifter, og de trenger bedre 

rammebetingelser enn i dag hvis de skal investere 

og utvikle virksomhet i Norge. Facebook ønsket 

å legge en kraftintensiv datasentral til Norge 

eller Sverige i 2011. Pga. bedre rammebetingelser 

i Sverige valgte de å investere flere milliarder 

kroner i Luleå framfor en norsk lokalisering. 

Dette er bare ett eksempel på at Norge taper i 

konkurransen om konkrete bedriftsetableringer, 

og hver dag gjøres lignende vurderinger, i stor og 

liten skala, hos tusenvis av bedrifter. Norge taper 

relativ konkurranseevne i 2012, og vi må justere 

rammebetingelsene slik at våre bedrifter kan 

konkurrere mer på like vilkår i 2013. 

6.14 RAMMEBETINGELSENE 

MÅ BEDRES 

Industrien i Norge har vist evne til å stå imot 

mange negative spådommer. Justert for outsourcing 

og internasjonale endringer i næringskoder er 

det omtrent like mange ansatte i industribedriftene 

som for 20 år siden. Men selv om omstillingsevnen 

og innovasjonskraften er stor, har 

dette ikke vært mulig uten myndigheter som er 

villige til å følge opp med rammebetingelser som 

er konkurransedyktig. Stikkord er skattereformen 

av 1992, handlingsregelen for bruk av oljepenger 

fra 2001, fjerning av investeringsavgiften i 2002 

og skatteomleggingen i 2004. 

Nå er tiden inne for nye politiske grep for å 

styrke verdiskapingen og konkurranseevnen til 

framtidsrettede bedrifter.

7. Rammebetingelsene må endres 

for å stimulere industrivekst 

Industribedriftene har hatt vekst de siste ti årene 

til tross for stadig høyere kostnadsnivå enn hos 

konkurrentene, finanskrise, eurokrise og periodevis 

sterk krone. Bakgrunnen for at industrien 

har klart seg rimelig bra er vekst i petroleumsinvesteringer, 

innovasjon, omstilling, forbedret 

produktivitet og satsing på forskning. Selv om 

oljepengebruken har tiltatt, så har den grovt sett 

vært tilpasset økonomien. Våre bedrifter advarer i 

sine svar at den sterkere kronen gjennom 2011 og 

hittil i 2012 ikke tillater ytterligere pengebruk. 

Bruk av handlingsregelen har ført til at det har 

vært mulig å innfase oljepenger i norsk økonomi, 

uten at balansen i økonomien er blitt vesentlig 

forrykket. En helt nødvendig forutsetning har 

vært arbeidsinnvandring fra Polen, Sverige og 

andre land som har bidratt til at produksjonskapasiteten 

i Norge har økt samtidig med økt 

Prosent 

bruk av oljepenger. I Nasjonalbudsjettet for 2012 

anslås bruken av oljeinntekter i år til 122,2 milliarder 

kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte 

underskuddet. Til sammenligning anslås 

de samlede utgiftene over offentlige budsjetter 

til ca 1 263 milliarder kroner i 2012. Det betyr 

at nesten hver tiende utgiftskrone over offentlige 

budsjetter er en oljekrone. 

Intensjonen i handlingsregelen var å bruke oljepengene 

for å gjøre norsk økonomi mer konkurransedyktig. 

Mer konkurransedyktige bedrifter 

ble sett på som viktige både for å møte en 

utfordring knyttet til at oljepengebruken kunne 

øke lønnsnivået i Norge mer enn i andre land, og 

fordi styrking i konkurranseevnen ville gi flere 

og mer robuste arbeidsplasser i fastlands-Norge. 

Tre områder (vekstfremmende skattelettelser og 

satsing på infrastruktur og forskning/utdanning) 

Strukturelt, oljekorrigert underskudd vs BNP og 

oljefondet 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Trend-BNP fastlands-Norge Fondskapitalen 

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 

FIGUR 7.1: Bruken av oljepenger har vært i tråd med handlingsregelen. Men påvirkningen av oljepenger i økonomien, 

målt ved trend-BNP for fastlands-Norge, er i dag den reelle utfordringen for norsk økonomi. Kilde: NasjoNalBudsjettet 


85


86 

ble pekt ut til en særskilt satsing gjennom 

følgende vurdering fra Regjeringen: «Samtidig 

gir det rom for en viss utvikling av velferdstilbudet 

og/eller en viss reduksjon i skattenivået.» (St.meld. 

nr. 29 (2000-01), side 7) og mer spesifisert i 

innstillingen fra Finanskomiteen: «Komiteen vil 

peke på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på 

infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å 

få en mer velfungerende økonomi.» (Innst.S.nr 229 

(2000-01), side 6). 

Vurderingen fra NHO om at bruken av oljepenger 

har stått til forutsetningene er: «NHOs 

beregning viser at mersatsingen på utdanning, 

forskning og samferdsel tilsvarer kun 14 prosent 

av det handlingsrommet man har bevilget seg fra 

oljeinntekter. Det står i sterk kontrast til Stortingets 

vedtak ved innføringen av handlingsregelen i 2001.» 

«… de om lag 250 mrd. oljekroner Stortinget 

har bevilget ekstra i perioden 2006-2012 har 

kun i meget begrenset grad åpnet for mersatsing 

på samferdsel, utdanning, forskning og 

vekstfremmende skattelettelser slik Stortinget la opp 

til i 2001.» 

Det bør være rom for en ytterligere satsing på de 

tre ovennevnte områdene i budsjettet for 2013 

og framover. I tillegg til fordelingsdiskusjonen, 

vil oljepengenes innvirkning på norsk økonomi 

være viktig i de neste årene. Statens pensjonsfond 

– utland er nå av en slik størrelse at å bruke fire 

prosent av kapitalen i norsk økonomi kan være 

for mye. I 2012 viser Finansdepartementets 

beregninger at oljepengebruken vil være under 

fireprosents-banen, men på hele 5,6 prosent av 

trend-BNP, se figur 7.1. 

Dermed er en gjennomtenkt bruk av oljepenger 

enda viktigere i årene framover for å unngå at 

offentlig pengebruk øker så mye at norsk økonomi 

kommer i ubalanse. Norsk Industris ønsker til 

framtidige rammebetingelser vil både dempe 

pengebruken og dreie pengebruken i en retning 

som øker vekstkraften i økonomien, og dermed 

oljepengenes innvirkning på norsk økonomi. 

Men før vi kommer til pengebruk i 2013, kan 

det være en del kortsiktige tiltak som må settes 

inn hvis veksten i verdensøkonomien stopper 

opp. 

7.1 TILTAK HVIS 

FINANSKRISEN BRER SEG 

2012 kan bli et litt vel spennende år ettersom 

vi ennå ikke vet om pågående bankkrise i 

euroland ebber gradvis ut eller tiltar og for alvor 

sprer seg til Norge. Norsk Industri forventer 

at Regjeringen raskt er beredt til å møte en 

spredning av europeisk bankkrise til Norge med 

egnede tiltak basert på erfaringene fra høsten 

2008. Da det fortsatt er uklart hvordan og når 

slike krisesymptomer kan komme, gir det liten 

mening i å låse seg til hvilke tiltak som bør iverksettes. 

Men lærdommen fra 2008-2009 er såpass 

fersk at det er lite dristig å spå at myndighetene 

kan iverksette ulike likviditetstiltak overfor 

bankene innen kort tid, om det skulle trenges. 

Tilsvarende vil noen av de mer industrielle 

virkemidlene fra 2008-2009 kunne bli relevante 

igjen i 2012. 

Norske banker er blant de mest solide i Europa, 

men skjerpede krav, bl.a. Basel III, vil stille økte 

krav til kapital også her hjemme. Norske myndigheter 

har signalisert at de ønsker å stille strengere 

krav og tidligere innføring, enn det som følger 

av Basel III. Dette vil isolert sett svekke kredittkapasiteten 

til norske banker. Norsk Industri 

har forståelse for at norske myndigheter vil ha et 

mest mulig robust norsk bankvesen. For å oppnå 

dette, ser vi konturene av en politikk der man 

ønsker å stille hardere krav til norske banker enn 

bankene i våre naboland. Det kan også virke som 

om kapitalkravene for norske banker beregnes på 

andre måter enn i andre land. 

Norsk Industri har forståelse for en klar linje over 

tid, men synes det må være sammenlignbare krav 

mellom landene. Timingen for tidligere innføring 

av strengere krav er også diskutabelt. Hvis 

norske banker kan leve med strengere krav, og de 

derigjennom oppnår lavere finansieringskostnad, 

er kanskje intensjonen oppnådd. Baksiden ved 

medaljen er imidlertid at bankene framfor å 

hente dyr kapital i markedet, heller drar ned på 

balansen, dvs blir mer restriktive overfor utlån 

til næringslivet. På denne måten kan kundene 

bli lidende. Vi forventer at Regjeringen har en 

gjennomtenkt strategi på dette området, der både 

forholdet for bankene og deres norske kunder 

trekkes inn i regjeringens beslutningsgrunnlag.

7.2 BEDRIFTENE ØNSKER 

RAMMEBETINGELSER SOM KAN 

STYRKE KONKURRANSEKRAFTEN 

I årets medlemsundersøkelse har vi fått en 

rekke gode forslag til rammebetingelser som må 

forbedres for bedriftene slik at de skal kunne 

drive verdiskapende industrivirksomhet med 

verdens høyeste lønninger. Vi har satt sammen 

et puslespill av ni ønsker fra våre bedrifter som 

Norsk Industri tror vil styrke industribedriftene 

i økt konkurranse og under krevende perioder 

i årene framover. Og dermed kan vi presentere 

industribedriftenes ønsker til myndighetene: 

• Gjeninnføre en ekstra-satsing på forskning 

og innovasjon 

• Utnytte lavkonjunktur i Europa til et krafttak 

for samferdsel (SamferdelsLøftet) 

• Skattereform 2013/2014 (senkning av effektiv 

skattesats) 

• Styrke kapitaltilgangen ved bl.a. å fjerne 

formues- og eiendomsskatt på arbeidende 

kapital 

• TeknologiLøftet 

• Tiltakspakke for å hindre karbonlekkasje 

• Opprydding i særnorske avgifter for å fjerne 

doble virkemidler 

• Eksportsatsning «Norge–200» i 2014 

• Konkurransedyktig eksportfinansiering 

Ønske #1: Gjeninnføre ekstra-satsing 

på forskning og innovasjon 

Forskning og innovasjon skulle være en hovedsatsning 

ved økt bruk av oljepenger. De første ti 

årene etter 2001 fulgte regjeringer fra ulike parti 

opp. I 2011 og 2012 har det imidlertid stoppet 

opp, i to år på rad har forskningsbevilgningene 

ikke hatt realvekst. For at økt bruk av oljepenger 

skal ha fortsatt troverdighet, er det viktig at 

ekstra-satsing på FoU gjeninnføres i budsjettet 

for 2013. 

Fremdeles er det «kø i kassa» for flere av de 

næringsrettede programmene i Forskningsrådet. 

Gode kvalifiserte søknader når ikke opp. Det er 

fullt forsvarlig å bruke langt mer penger på flere 

av disse programmene uten å senke ambisjons- 

nivået om høy FoU-kvalitet. 

Ønske #2: SamferdselsLøftet 

Våre medlemsbedrifter ønsker en sterkere 

satsing på samferdsel. For havnene trengs lavere 

kostnader, økt effektivitet og bedre samordning. 

Våre bedrifter ønsker at ansvaret for sjøtransport 

legges sammen med øvrig samferdsel i et styrket 

Samferdselsdepartement. 

Bedriftene ønsker økt tempo i Samferdsels- 

departementet. Flere viktige utbyggingssaker 

ligger på Statsrådens bord, og vi ønsker at disse 

iverksettes så fort som mulig, uten unødvendig 

saksbehandling i departementet. Forsering av 

utbyggingen av E6 nord for Minnesund er et 

eksempel til etterfølgelse. Hurtig utbygging av 

stamveiene, bl.a. E6 Kolomoen-Lillehammer, 

E6 gjennom Nordland, E18 til Grenland, 

E39 Rådal-Svegatjørn og E136 Eksportveien 

(Tresfjordbro) er ønskene som nevnes oftest i 

spørreundersøkelse i 2011. 

For planperioden 2014-2023 ønsker Norsk 

Industri at NHOs SamferdselsLøft legges til 

grunn for en kraftig økning av utbyggingen av 

vei og jernbane, samt økt konkurransekraft for 

sjø- og flytransport. 

Rentene er lave, mange europeiske land har 

ledig kapasitet på utbygging av vei og andre 

anlegg og nordisk anleggsbransje er parat til økte 

oppdrag. Dermed kan vi i de nærmeste årene 

utnytte lavkonjunktur i Europa til et krafttak for 

samferdsel i Norge. 

Ønske #3: Skattereform 2013/2014 

Flere europeiske land justerer sine skatteregler for 

å kunne konkurrere med Kina, Japan, USA mfl. 

Skattene senkes for industri- og teknologiinvesteringer, 

og den effektive skattesatsen reduseres 

i Sverige, Tyskland og Storbritannia. Norge 

trenger på lik linje en ny skattereform i 2013, for 

å unngå at vi taper i konkurransen om å tiltrekke 

oss framtidsrettede investeringer. 

Ønske #4: Styrke kapitaltilgangen 

i Norge 

Private og offentlige eiere i Norge har betydelig 

kapital investert både i utlandet og i 

norske selskaper. Likevel har det ved en del 


87


88 

bedriftstransaksjoner de siste årene ikke vært 

mulig å finne norske kjøpere til konkurransedyktige 

bedrifter. Bedriftene har derfor blitt solgt til 

utenlandske investorer. 

Norsk Industri er svært positiv til utenlandske 

investorer og ser det som naturlig at bedrifter 

skifter eiere når kjøper og selger er enig om dette. 

Utenlandske selskaper kjøper norske bedrifter, 

og det er bra. På samme måte som det er bra at 

norske bedrifter kjøper utenlandske selskap. Men 

Norge har et betydelig kapitaloverskudd, og det 

er feil næringspolitikk hvis betingelsene for våre 

eiere er dårligere enn konkurrentene. 

Norsk Industri ønsker at rammebetingelsene skal 

være slik at det er konkurranse om å eie og drive 

norske industribedrifter, også i framtiden. Bedre 

rammebetingelser for norske eiere og fondering 

av en del av vår pensjonskapital er viktige virkemidler 

for å fremme norsk eierskap. Gjennom 

pensjonsreformen, som ble utredet av nåværende 

finansminister (NOU 2001:1), la grunnlaget 

for en tjenestepensjonsordning i alle bedrifter. 

Gradvis vil ulike private pensjonsordninger bygge 

opp større pensjonsfond i Norge, men det tar tid. 

Skiftende vinder i kapitalmarkedet gjør at 

myndighetene må følge med, og gjøre tilpasninger 

i rammebetingelsene for å styrke det norske 

eierskapet. Positive signaler fra LO og statsråd 

Trond Giske det siste året, gjør at mulighetene til 

å styrke norsk eierskap øker fram mot 2013/2014. 

Norsk Industri er bekymret over at det ikke er 

tilstrekkelige kapitalmiljøer i Norge til å bidra 

med egenkapital til banker og andre norske 

bedrifter. 

Norsk Industri etterlyser en plan for å styrke 

norsk eierskap og eiermiljø. Planen bør inneholde 

bl.a. følgende tiltak: 

• Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital 

• Frita produksjonsutstyr fra kommunal 

eiendomsskatt 

• Fondere forpliktelsene i Statens pensjonskasse 

• Etablere Statens pensjonsfond – Norge #2 

• Åpne for økt privat eierskap i vannkraftverk 

• I tillegg ønsker vi strakstiltak i revidert 

budsjett 2012 for å styrke norsk eierskap 

– Frita såkornfond for formuesskatt 

– Åpne for mer langsiktige investeringer for 

Investinor, som er nødvendig for å kunne 

investere i biotek og medisinsk industri. 

Ønske #5: TeknologiLøft 

Norsk høyere utdanning og forskning trenger et 

teknologiløft. Behovet i arbeidslivet for denne 

kompetansen er enorm, samtidig som utdanningene 

har store utfordringer. Norsk Industri 

foreslår følgende tiltak som en del av et teknologiløft 

for høyere utdanning og forskning: 

• Ingeniørutdanningen og maritim utdanning 

løftes til kostnadskategori D. 

• Bevilgningene til vitenskapelig utstyr 

økes, samt at en andel øremerkes til 

ingeniørutdanninger. 

• Antallet studieplasser på sivilingeniørstudiet 

på NTNU utvides umiddelbart med så 

mange fullfinansierte studieplasser som 

infrastrukturen tillater. 

• Laboratoriekapasiteten på NTNU utvides. 

• Nytt bygg for økt sivilingeniørkapasitet 

på NTNU utredes og finansieres utenom 

den ordinære byggekøen for høyere 

utdanningsinstitusjoner. 

• Kunnskapsdepartementet gir tydelige 

signaler til institusjonsledelsene om at med 

økt finansiering følger tydelige forventninger 

til økt satsing på ingeniørstudiet. 

• Støtte til løft for teknologisk utdanning i 

Nord-Norge gjennom nordområdestrategien. 

• Økt tilskudd til nærings-ph.d.-ordningen i 

takt med økt søkning. 

Ønske #6: Tiltakspakke mot 

karbonlekkasje 

Europa og Norge er utsatt for karbonlekkasje. 

Karbonlekkasje rammer mange bedrifter, 

men først og fremst kraftintensiv industri. 

Kraftintensiv industri er viktigere for verdiskapingen 

i Norden enn i andre europeiske land. 

Men det er landene på kontinentet og den nye 

regjeringen i Storbritannia som har innført tiltak 

for å hindre karbonlekkasje. 

Norge bør snarest innføre tiltak mot karbonlekkasje 

for å hindre at våre arbeidsplasser flytter 

til land uten krav til lavest mulig utslipp og uten

tilsvarende produksjonseffektivitet. Uten tiltak 

mot karbonlekkasje vil vi i tillegg miste en sektor 

der norsk innovasjonsevne er i verdenstoppen. 

Norsk Industri ønsker følgende innhold i tiltakene: 

Likebehandling med industrien i EU når det gjelder 

kvotetildeling for direkte utslipp, kompensasjon for 

indirekte kvotekostnad i kraftprisen og klimatiltaksfond 

for å utløse nasjonale reduksjonstiltak som går 

utover kvotehandelssystemet. 

Ønske #7: Opprydding i avgifter 

Som kapittel 6 viser har mange norske bedrifter 

blitt pålagt doble virkemidler i energi- og 

klimapolitikken de siste årene. Dette er i utakt 

med rammebetingelsene industrien i andre 

land møter. En skattepolitikk basert på samfunnsøkonomisk 

analyse burde ført til at doble 

virkemidler unngås. En skattepolitikk basert på 

konkurransenøytralitet på eksportmarkedene 

burde ført til at norske bedrifter fikk likeverdige 

FELLES pLATTFORM FOR ØKT VERDISKApING 

sammen med energiNorge og lo har Norsk 

industri etablert en «felles plattform for økt 

verdiskaping». denne ble presentert på et 

seminar i Folkets Hus mot slutten av fjoråret. 

Hovedkonklusjonen er at Norge må få på plass en 

helhetlig politikk for klima-, energi og verdiskaping. 

de tre organisasjonene sier bl.a. dette om utfordringen 

vi står overfor: 

«sektorpolitikken har utspilt sin rolle. Klimapolitikk, 

energipolitikk og næringspolitikk må sees i sammenheng, 

både i et norsk og globalt langsiktig 

perspektiv. de tre områdene påvirker hverandre 

gjensidig, og disse sammenhengene må ivaretas 

hvis politikken skal lykkes. en samlet politikk på 

disse feltene vil i sin tur skape muligheter for grønn 

verdiskaping, som i neste omgang vil gi grobunn 

for videre innovasjon og teknologiutvikling i 

Norge.» 

lo, energiNorge og Norsk industri vil arbeide 

for flere arbeidsplasser innen industri og energi, 

i erkjennelse av at dette er arbeidsplasser som 

gir varig verdiskaping. Når klimakostnadene er 

integrert i den globale økonomien, vil industri og 

rammebetingelser som konkurrentene ved at 

særnorske doble virkemidler fjernes. 

Både god samfunnsøkonomi og ønske om at 

norske bedrifter skal kunne hevde seg i internasjonal 

konkurranse bør føre til fjerning av doble 

virkemidler i energi- og klimapolitikken. Hvis det 

ikke kommer en opprydding i statsbudsjettet for 

2013 taper vi verdiskaping og arbeidsplasser. 

Ønske #8: Eksportsatsing 2014 

Norsk Industri ønsker en kraftfull satsing på tradisjonell 

vareproduserende industri i forbindelse med 

200-års-jubileumet i 2014. Eksportstatistikken 

de siste årene viser at våre tradisjonelle industribedrifter 

taper andeler i verdensmarkedet, og 

mangler ressurser til å etablere eksportsatsinger i 

vekstmarkedene. I 2013-2015 burde det være en 

gylden anledning til bidra til at våre tradisjonelle 

industribedrifter med røtter tilbake til 1814 får 

hjelp til en særegen satsing på eksport. 

energi i Norge ha et naturlig fortrinn, basert på 

fornybar kraft. 

det understrekes at: 

• Co 2 -frie kraftressurser må forvaltes til beste 

for klimaet på en økonomisk bærekraftig måte 

• Fornybarsatsingen i Norden må utnyttes til 

økt verdiskaping i så vel kraftnæringen som 

industrien 

• industrien må kompenseres for konkurranseulempen 

som eus kvotehandelsdirektiv 

medfører 

• Kompensasjon vil hindre at produksjon, 

arbeidsplasser og utslipp flyttes til land uten 

klimatiltak (karbonlekkasje) 

• d en fleksible og fornybare norske vannkraften 

må brukes også i en balansert kraftutveksling 

med utlandet 

• s amfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser 

må bygges i rett tid før 

europa finner andre løsninger 

• u tvikling av strømnettet er nødvendig av 

hensyn til forsyningssikkerhet, utbygging av 

fornybar kraft og verdiskaping 

• Vi må tilstrebe et kraftsystem i langsiktig 

balanse 


89


90 

Ønske #9: Konkurransedyktig 

eksportfinansiering 

Etter at statens eksportfinansieringslån er vedtatt 

flyttet fra Eksportfinans til en ny statlig etat, er 

nå et interimstyre i gang med å bygge opp denne 

etaten. Inntil 1. juli er det Eksportfinans som 

håndterer kundene, men fra denne dato skal den 

nye etaten ta over. 

Det blir svært viktig at den nye etaten kan 

fortsette med det kundefokuset og den fleksibiliteten 

som dagens Eksportfinans har stått for. 

Sammen med garantiordningene i det statlige 

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) har 

eksportfinansieringslånene vært av uvurderlig 

hjelp i markedsarbeidet for mange kapitalvare- 

eksporterende bedrifter. 

OM UNDERSØKELSEN 

Undersøkelsen er gjennomført i perioden 

28. desember 2011 til 31. januar i år, med en 

purring 9. januar. 

I forhold til Norsk Industris medlemmer er 

undersøkelsen representativ. Det er imidlertid en 

tendens til at store eksportbedrifter er overrepresentert 

i forhold til en populasjon av alle 

industribedrifter i Norge. 

Norsk Industri har om lag 2 200 medlemmer med 

totalt 125 000 sysselsatte. Disse medlemmene 

består av bedrifter, foretak og konserner i juridisk 

forstand, men også en god del avdelinger med 

egne lokasjoner. Undersøkelsen ble samlet inn 

via e-post og våre lister inneholdt også ugyldige 

e-postadresser. 

I lys av dette sendte vi undersøkelsen til i overkant 

av 1 600 bedrifter på e-post. Av de spurte 

bedriftene fikk vi i underkant av 500 kvalifiserte 

svar. Flere av de spurte bedriftene tilhører samme 

konsern og flere de av mottatte svarene er på 

Et nytt marked for offshore vind er kommet i 

Europa. Mye tyder på at dette markedet kan bli 

stort de kommende ti årene. Flere leverandørbedrifter 

fra den norske «oljeklyngen» vil kunne 

hevde seg i konkurransen om å levere utstyr og 

systemer til dette nye markedet. Mye tyder på at 

eksportfinansiering kan bli avgjørende i en del 

kontrakter. Slikt sett vil tilbudet om eksport- 

finansieringslån og eksportgarantier kunne bli 

enda viktigere i årene framover. 

I denne sammenheng må regjeringen passe på 

at rammene til GIEK til enhver tid er romslige, 

ettersom eksportordrer kommer i rykk og napp. 

Da en slik rammeøkning må godkjennes av 

Stortinget, bør Stortinget vedta stor ramme- 

økning av gangen, som deretter evt. kan porsjon- 

eres ut løpende av Regjeringen. 

konsernnivå. Derfor dekker mottatte svar ca 80 

prosent av sysselsettingen i hele medlemsmassen. 

Svarene fordeler seg tilnærmet jevnt utover alle 

fylker med 25-30 prosent svarandel i samtlige fylker. 

Svarene er korrigert for konserntilhørighet og 

andre dobbelføringer før vi foretok analyser av 

datagrunnlaget. 

I år har vi også bedt bedriftene grovt anslå andelen 

av omsetningen som kan relateres til petroleums- 

industrien inkludert leverandører til denne indu- 

strien. I analysene har vi satt en grense på 30 

prosent, som definerer vår «oljeklynge». 

Det er 116 av 474 bedrifter som har meldt at de 

har 30 prosent av omsetningen i 2011 relatert til 

«oljeklyngen». Dette er 25 prosent av datagrunnlaget. 

I gjennomsnitt er disse bedriftene større enn snittet av 

de andre, da de dekker 42 prosent av omsetningen, 

32 prosent av eksporten og 53 prosent av antall egne 

ansatte.

Norsk Industris konjunkturrapport 2012  

Vedlegg 1 Spørreskjema 


  

  Norsk Industris konjunkturrapport 2012  

Norsk Industri presenterer den årlige Konjunkturrapporten 9. februar 2012.   



Det er viktig for oss å kunne presentere et korrekt og nyansert bilde av  

  


situasjonen i norsk industri.   




  Det er viktig for oss å kunne presentere et korrekt og nyansert bilde av  

  


Gjennomslaget hos politikere og media er betydelig. Rapporten oppfattes som  


Gjennomslaget hos politikere og media er betydelig. Rapporten oppfattes som  

representativ for konkurranseutsatt industri i Norge.  

  


   Gjennomslaget hos politikere og media er betydelig. Rapporten oppfattes som  

   

Et stort antall svar fra Norsk Industris medlemsbedrifter gjør dette mulig.  Vi ber dere  


Et stort antall svar fra Norsk Industris medlemsbedrifter gjør dette mulig.  Vi ber dere  

derfor fullføre dette korte spørreskjemaet.  

   


  Et stort antall svar fra Norsk Industris medlemsbedrifter gjør dette mulig.  Vi ber dere  

  

Alle tall og synspunkter behandles strengt fortrolig.  



  

Med vennlig hilsen  


Med vennlig hilsen  

Stein Lier-Hansen  

  


  Med vennlig hilsen  

  


Bedriftens navn:  

Bedriftens navn:  

  

__________________________________________________  

__________________________________________________  

  Bedriftens navn:  

  

  __________________________________________________  

  

Kontaktperson:  

  Kontaktperson:  

  

__________________________________________________  

__________________________________________________  

Kontaktperson:  

  Kontaktperson:  

  

__________________________________________________  

Jeg rapporterer for:  

  Jeg rapporterer for:  

(1)   Konsern  

(1)   Konsern  

Jeg rapporterer for:  

(2)   Bedrift i / del av konsern  

(2)   Bedrift i / del av konsern  

(3)  (1)   Bedrift   Konsern   Konsern  

(3)   Bedrift  

  (2)   Bedrift i / del av konsern  

 Bedrift i / del av konsern  

  

(3)   Bedrift   Bedrift  

  

  

Omsetning og eksport fra bedrifter i Norge 2011 og 2012  

Omsetning og eksport fra bedrifter i Norge 2011 og 2012  

  

  Millioner kroner  

  Omsetning og eksport fra bedrifter i Norge 2011 og 2012  

Millioner kroner  

anslag omsetning hele 2011,   

  anslag omsetning hele 2011,   ____________________  

Millioner kroner  

  

____________________  

  

anslag omsetning hele 2011,   

____________________  

  


91


92 

  Millioner kroner  

evt. sum siste 4 offentlige  

kvartaler:  

herav eksport  ____________________  

  

  

  

  Prosent  

Forventet vekst i omsetning  

hele 2012:  

____________________  

herav eksport:  ____________________  

  

  

Hvordan vurderer du utviklingen i driftsresultat i forhold til inntekter?  

  Lavere  Omtrent uendret  Høyere  

2011  (1)   (2)   (3)   

2012  (1)   (2)   (3)   

  

  

Antall sysselsatte i Norge (ca tall):  

  per desember 2011  anslag ultimo 2012  

egne ansatte  __________  __________  

innleide  __________  __________  

  

  

For norske konkurranseutsatte industrinæringer tegner det seg nå todelt 

utviklingsbilde. Markedene ute svekkes samtidig som aktiviteten i 

petroleumsrelaterte næringer er vedvarende høy.  

  

 

Du har angitt en omsetning på …………………… millioner for 2011.   

Kan du angi ca andel av dette som går til petroleumsindustrien inkl.  

leverandører til petroleumsindustrien?  

____________________  

  

  

Du har angitt en eksport på …………………… millioner kroner i 2011.   

Kan du si noe om hvilke land/markeder dere evt. prioriterer i eksportsatsingen  

2012-2013?  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

  

  

Har bedriften lagt noen form for planer for å sikre seg mot et sammenbrudd i  

euroområdet?  

(1)   Ja  

(2)   Nei  

(3)   Vet ikke/ikke aktuelt  

  

  

Kan du grovt si noe om innholdet i slike planer?  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

  

  

For visse yrkesgrupper i industrien meldes det om knapphet og samtidig 

er det signaler om tiltagende permitteringsvarsel.  


93


94 

  

  

Har dere behov for arbeidskraft?  

(1)   Sivilingeniører/dr. ingeniører  

(2)   Ingeniører  

(3)   Operatører  

(4)   Andre  __________  

(5)   Ikke aktuelt  

  

  

Kan du grovt gi en vurdering av hvordan dere opplever arbeidsmarkedet der  

dere har behov?  

  

God  

tilgjengelighet  

2  3  4  Meget stramt  

Siv.ing./dr.ing.  (1)   (2)   (3)   (4)   (5)   

Ingeniør  (1)   (2)   (3)   (4)   (5)   

Operatører  (1)   (2)   (3)   (4)   (5)   

  (1)   (2)   (3)   (4)   (5)   

  

  

Har dere permitterte arbeidstakere, eller forventes det permitteringer første  

halvår 2012?  

Kommentarer?  

  Kryss av  

(ca ant. personer, lengde,  

etc.)  

  Ja  Nei  

Vet ikke/  

ingen  

oppfatning  

Har permittert  (1)   (2)   (3)   

Planlegger permitteringer  (1)   (2)   (3)   

  

  

  

_______________________  

_______________________  

_______________________  

_______________________ 

Norges Bank skriver i sin vurdering av økonomiens finansielle stabilitet 

Norges at ”Situasjonen Bank skriver i penge- i sin og vurdering kredittmarkedene av økonomiens er anstrengt”. finansielle Bankene stabilitet i 

at Norge ”Situasjonen antydet allerede i penge- medio og kredittmarkedene oktober en strammere er anstrengt”. kredittpraksis Bankene i 

Norge overfor Norges antydet Bank næringslivet. skriver allerede i Norges sin medio vurdering Bank oktober reagerte av en økonomiens strammere 14. desember finansielle kredittpraksis med stabilitet å sette 

overfor ned at ”Situasjonen renten næringslivet. 0,50 i prosentenheter, penge- Norges og kredittmarkedene Bank bl.a. reagerte i frykt for 14. er innstramminger desember anstrengt”. med Bankene å fra sette i 

ned bankene.  

Norge renten antydet 0,50 allerede prosentenheter, medio oktober bl.a. i en frykt strammere for innstramminger kredittpraksis fra 

bankene.  

  overfor næringslivet. Norges Bank reagerte 14. desember med å sette 

ned   renten 0,50 prosentenheter, bl.a. i frykt for innstramminger fra 

bankene.  

  

Kan du si noe om, og eventuelt hvordan, dere merker dette i kredittilgangen  

  


de siste månedene (f.eks. innstramming i kredittlinjer, økte krav til  

  

sikkerhet/egenkapital/pant, økte renter, kortere nedbetaling etc.)  


___________________________________________________________________________  



___________________________________________________________________________  


___________________________________________________________________________  


___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

  ___________________________________________________________________________  

  ___________________________________________________________________________  

  ___________________________________________________________________________  

Norsk Industri ønsker gode innspill på hvilke rammebetingelser vi bør  

  


prioritere i 2012-2013. Hva er viktigst for din(e) bedrift(er):  

  

___________________________________________________________________________  



___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  


___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

___________________________________________________________________________  

  

  ___________________________________________________________________________  

  

___________________________________________________________________________  

  Takk for at du tok deg tid til å delta i undersøkelsen.  

Svarene er lagret å blir behandlet strengt konfidensielt.  

Takk for at du tok deg tid til å delta i undersøkelsen.  

  

  Svarene er lagret å blir behandlet strengt konfidensielt.  

Du kan se på og skrive ut svarene ved å trykke på printerikonet under.  

  Takk for at du tok deg tid til å delta i undersøkelsen.  


  Svarene er lagret å blir behandlet strengt konfidensielt.  

Dersom du ønsker å endre på noe i besvarelsen er linken din åpen t.o.m. 11. januar.  

  

  


Mvh  

  

Norsk Industri  

  

  

  

  


95


96 

VEDlEGG 2: Bedrifter som har svart på undersøkelsen: 

3B-Fibreglass Norway AS 

A 

A/S Den norske Eterfabrikk 

Aanestad Engineering AS 

Aarbakke Vardheia AS 

Aas Mek. Verksted AS 

ABB AS 

Adax AS 

Agder Sentralvaskeri AS 

Aibel AS 

Aker Advantage Group AS 

Aker Egersund AS 

Aker Engineering & Technology AS 

Aker MH AS 

Aker Porsgrunn AS 

Aker Process Systems AS 

Aker Solutions ASA 

Akershus Reklame Team AS 

Aksena AS 

Alcoa Norway ANS Avdeling Lista 

Alfa Sko AS 

Alfsen og Gunderson AS 

Alstom Norway AS 

Alstom Vannkraft AS 

Alsvåg Plater AS 

Aluminiumsbearbeiding AS 

Andersen Mek. Verksted AS 

Andreas Stihl AS 

Apply AS 

Apply Leirvik AS 

APS Norway AS 

Arka AS 

AS Einar Kunsts Etf. 

AS Esab 

AS Konfeksjonsindustri 

AS Norosol 

AS Oppland Metall 

AS Rockwool 

AS Storvask 

ASCO Norge AS 

AstraZeneca AS 

Atheno AS 

Atlantic Styro AS 

Auto-Boks-Service AS 

Aven Holmestrand AS 

B 

Bagn Møbelindustri AS 

Bamek AS 

Bandak Lunde AS 

Barel AS 

Barents Naturgas AS 

BecoTek AS 

Beha-Hedo Industrier AS 

Bekkelaget Vann AS 

Benteler Aluminium Systems 

Norway AS 

Berendsen Tekstil Service AS 

Berendsen Tekstil Service AS, 

avd Bergen 

Bergen Group BMV AS 

Bergen Group Rosenberg AS 

BIM Norway AS 

Biobag International AS 

Biobe AS 

Biotec Pharmacon ASA 

BIS Production Partner AS 

Bismo Industrier AS 

Blokken Skipsverft AS 

Blåkläder AS 

Bong Norge AS 

Borgestad Fabrikker AS 

Born Designmøbler AS 

Braillo Norway AS Avdeling 

Produksjon 

Braillo Norway AS Avdeling Salg 

Brunvoll AS 

Brusletto & Co. AS 

Brødr. Berntsen AS 

Brødrene Øyo A/S 

Bussbygg AS 

C 

Cambi AS 

CAN AS 

Cargotec Norway AS Avdeling 

Nittedal 

Carigosa as 

Celsa Steel Service AS 

Celsa Steel Service AS Avdeling 

Kristiansand 

Certex Norge AS 

Corex Nordic AS 

Covent AS 

CTC Ferrofil AS 

D 

Daletec AS 

DEFA Group 

Demas AS 

Depro AS 

Devold of Norway AS 

Draka Norsk Kabel AS 

Dresser-Rand AS 

Driftsteknikk Industrier AS 

Due Miljø AS 

Duun Industrier AS 

E 

Ecoxy AS 

EFD Induction AS 

Ekornes ASA 

Elektrogjenvinning Norge AS 

Elfa Norge AS 

Elkem AS Avdeling Salten Verk 

Elkem Meråker AS 

Elkem Thamshavn AS 

Elv Jarlso AS 

Engebakken Transport AS 

Eramet Norway AS 

Ernex AS 

F 

Fabricom AS Avdeling Vimek 

Festo AS 

Fiberprodukt Produksjon AS 

Figgjo AS 

Finnfjord AS 

Fiskars Norway AS 

Fjellstrand AS 

Fjord International AS 

Fjordfiesta Furniture AS 

Flint Group Norway AS 

Flowtite Technology AS 

FMC Kongsberg Subsea AS 

Folla Tech AS 

Fora Form AS 

Foss AS Fiberoptisk Systemsalg 

Franzefoss Gjenvinning AS 

Franzefoss Pukk AS 

Fresenius Kabi, Norge AS 

Fresvik Produkt AS 

Frydenbø Eiendom AS 

Frydenbø Sabb Motor AS 

Furnes-Hamjern SCC AS 

G 

Gaupen Henger AS 

GE Energy (Norway) AS 

Gera Technology AS 

Gjerstad Production AS 

GlaxoSmithKline AS 

Glomma Papp AS 

GMC Maritime AS 

Goltens Oslo AS 

Grande Trevare AS 

Grenland Group ASA 

Grenland Offshore AS Avdeling 

Tønsberg 

Gudvangen Stein AS 

H 

H. Henriksen Mek. Verksted A/S 

Hafsil AS 

Hallingplast AS 

Halvorsen Offshore AS 

Hamjern AS 

Hammerfall Dolomitt A/S 

Hammerfest Industriservice AS 

Hamworthy Moss AS 

Handicare AS Avdeling Lillehammer 

Hans Bakken Mek. Verksted 

Harsco Metals Norway AS 

Harstad Mek. Verksted AS 

Havøysund Patentslipp AS 

Hellefoss AS 

Hellik Teigen AS 

Helnor AS

Helseth AS 

Hemnes Mek. Verksted AS 

Hepsø Notservice AS 

HJ Bugge Consulting AS 

Holtan Tekniske AS 

Horten Aluminium Conductors AS 

Hovden Møbel AS 

Huldresølv AS 

Hunton Fiber AS 

Huntonit AS 

Husqvarna Norway NUF 

Hydraulikk Competance AS 

Hydro Aluminium as Høyanger 

Metallverk 

Hydro Aluminium Rolled Products, 

Holmestrand 

Høst Verdien i avfall AS 

Høvik Komponent AS 

I 

I.P. Huse AS 

IKM Gruppen AS 

IKM Mekaniske AS 

IKM Ocean Design AS 

INC Engineering AS 

Industrivisualisering AS 

Iso-Prosess AS 

Isovator AS 

Ista Norge AS 

Istrail Ulefoss AS 

ITS Narvik AS 

J 

Jackon AS 

Jemtland AS 

Johansen & Co. Stansefabrikk AS 

Johnson Metall AS 

JOPO AS 

Jotun Powder Coatings (N) AS 

Jærtek 

K 

K. Lund Offshore AS 

Karl M. Gulbrandsen 

Stansefabrikk AS 

Karlsen & Sønn AS 

Karmsund Maritime Offshore 

Supply AS 

Kemira Chemicals AS 

Killingmo & Tønsberg AS 

Kitron AS Avdeling Hisøy 

Kleppe Møbelfabrikk AS 

Kleven Maritime AS 

Komatsu KVX LLC 

Konecranes AS Avd Sandefjord 

Kongsberg Automotive Holding ASA 

Kongsberg Defence & Aerospace AS 

Avd Kongsberg 

Kongsberg Gruppen ASA 

Kongsberg Maritime Engineering AS 

Kongsberg Terotech AS 

Kristiansund Mekaniske AS 

Kronos Titan AS 

Krystal AS 

KS Norwegian Edelsplitt 

KSMV AS 

Kvernhusvik Skipsverft AS 

Kværner AS 

Kværner Jacket Technology AS 

Kværner Piping Technology AS 

Kværner Verdal AS 

Kwintet Norge AS 

Kwintet Norge AS Avdeling 

Stavanger 

l 

Landteknikk AS 

Langlo AS 

Lars P. Riksheim Treindustri AS 

LEO Pharma AS 

Lid Jarnindustri AS 

Linjebygg Offshore AS 

Lund, Mohr & Giæver-Enger 

Marin AS 

Lyngen Plast AS 

M 

Magnor Glassverk AS 

Mandal Castings AS 

Mandal Veveri AS 

Marine Installasjon AS 

Maritim Sveiseservice AS 

Mascot Høie AS 

Matre Maskin AS 

Maur Bilpåbygg AS 

Minera Skifer AS Avdeling Alta 

Minera Skifer AS Avdeling Otta 

Mo Industripark AS 

Moi AS 

Momek Group AS 

Mondi Moss AS 

Moss Varmeteknikk AS 

MSD (Norge) AS 

Munck Cranes AS 

Møre Trafo AS 

MøreNot AS Produksjon Søvik 

MøreNot Karmsund AS 

MøreNot Øksningan AS 

N 

N. Jacobsens Karosserifabrikk AS 

Nammo AS 

Nammo Bakelittfabrikken AS 

Nammo NAD AS 

Nammo Raufoss AS 

NCC Roads Valberg Kragerø 

Nergård Stenindustri A/S 

NesVask Tekstilservice AS 

Nexans Norway AS 

Nexans Norway AS Avdeling Langhus 

Nils Edw. Larsen AS Ekstrand 

Verksted 

Nitec Stavanger AS 

NLI AlFred Andersen 

NLI Nyland AS 

NLI Odda AS 

NLI Solutions, Division Subsea 

NOAH 

Noca AS 

NOFI Tromsø AS 

Noha Norway AS Region Øst 

Noomas Sertifisering AS 

Nopro AS 

Nor Tekstil AS Avdeling Rogaland 

Nor Tekstil AS Avdeling Valen 

Nor Tekstil AS Avdeling Ålesund 

Norac Baggerød AS 

Norautron AS 

Nordox AS 

Norfolier Norge AS 

Norgesplaster AS 

Norgips Norge AS 

Nor-Ka AS 

NorMec AS 

Normeka AS 

Norsk Contracting Partner AS 

Norsk Formblåsing AS 

Norsk Fyringsolje AS 

Norsk Gjenvinning AS 

Norsk Gjenvinning Industri AS 

Norsk Gjenvinning Metall AS 

Norsk Gjenvinning Offshore AS 

Norsk Glassgjenvinning AS 

Norsk Inova AS 

Norsk Metallretur AS 

Norsk Metallretur Haugesund AS 

Norsk Metallretur Stavanger AS 

Norsk Miljøstabilisering AS 

Norsk Stein AS 

Norsk Stål AS 

Norsk Transformator AS 

Norske Backer AS 

Norske Skog Saugbrugs AS 

Norske Skogindustrier ASA 

Norwegian Coating Technology AS 

Norwegian Test & Inspection AS 

Nussir ASA 

Nyborg AS 

Nycomed 

Nyenget Mek. Verksted A/S 

Nymo AS 

Närko Norge AS 

Nøsted Kjetting AS 

O 

O.L. Engen AS 

Odden Verksted AS 

Offshore & Trawl Supply AS 

Ole Lium Møbelverksted AS 

Olsens Verft AS 

Orkel AS 

Os ID AS 

Oso AS 

P 

Palmer Johnson Norway AS 


97


98 

Parker Scanrope AS 

PCI Biotech Holding ASA 

Perpetuum AS 

Perpetuum Mobile AS 

Perpetuum Waste Management AS, 

Hammerfest 

Peterson Linerboard AS Fabrikk 

Ranheim 

Pipelife Norge AS Hovedkontor 

Plasto AS 

Plexx AS 

PolyDisplay AS 

Polyform AS 

Porsgrund Bad AS 

Primagaz Norge AS 

Profitek AS Divisjon Industri & 

Offshore 

Protex AS 

PumpeTeknikk Nord AS 

R 

Ragn-Sells AS 

Rainpower ASA 

Rainpower Small Hydro AS 

Rainpower Sørumsand Verksted AS 

Rana Gruber AS 

Rapp Hydema Syd AS 

Rapp Pyrotec AS 

Raufoss Water & Gas AS 

Refa Frøystad Group AS 

Reime Agri AS 

Renseriet Sandnes AS Avd. Kvellurv. 

Sandnes 

Restech Norway AS 

Ricco Vero AS 

Rjukan Metall maskin og profil AS 

Rolls-Royce Marine AS Steering 

Gears-Frydenbø 

Rundtom Møbelfabrikk AS 

Ruukki Construction Norge AS 

Avdeling Fredrikstad 

Røros Metall AS 

S 

Saint-Gobain Ceramic Materials AS 

Avd. Lillesand 

Sandvik Møbler AS 

Sanofi Pasteur MSD AS 

Scana Offshore Technology AS 

Scana Steel Stavanger AS 

Scana Volda AS 

Scandinavian Business Seating AS 

Scanox AS 

Schlumberger Norge AS Avdeling 

Karmøy 

Sebastian AS 

SelcoTek AS 

Sentralvaskeriet for Østlandet AS 

Sherwin-Williams Norway AS 

Si Pro AS 

Siemens AS 

Siemens AS Avdeling Oil and Gas 

Simarud Electronic AS 

Simek AS 

Simpro AS 

Skaaret AS 

Skab Norge AS 

Skaland Graphite AS 

Skarpenord Corrosion AS 

Skogstad Sport AS 

Slettvoll Møbler AS 

Smart Automation AS 

Snøgg AS 

Solberg & Andersen AS 

Solhjell AS 

Sotra Contracting AS 

Sperre Industri AS 

Sperre Metallstøperi AS 

Stansefabrikken Fredrikstad AS 

Stansefabrikken Products AS 

Avdeling Oslo 

Stantek Kongsvinger AS 

Statoil ASA 

Stena Recycling AS Avdeling Jern og 

Metall 

Stensli Gjenvinning AS 

Stord Offshore Contracting AS 

Stordal Møbler AS 

Storvik AS 

Stranda Prolog AS 

Stridsbergs Norge AS 

Stryn Møbelindustri AS 

STX Norway Design Florø AS 

STX Norway Florø AS 

STX OSV AS Avdeling Søviknes 

STX OSV Brattvåg 

Sun-Chris Ortopediske AS 

Svenheim Møbelindustri AS 

Sweco Norge AS 

Sykkylven Stål AS 

Sylinderakutten AS 

Sæthre Stenindustri AS 

Sønnichsen AS 

Sør-Norge Aluminium AS 

T 

T. Kverneland & Sønner A/S 

Team Protec AS 

Teck-Skotselv AS 

Teknologisk Institutt AS 

Tele Textiles AS 

Tinn Belysning A/S 

Tommen Gram Folie AS 

Topaz Arctic Shoes AS 

Toten Metall AS 

Transportindustri AS 

Trelleborg Offshore Norway AS 

Trio Food Processing Machinery AS 

Triplex AS 

Trondheim Dampfjærrenseri AS 

Trosterud Mek. Verksted AS 

TS Group AS 

TTS Energy AS 

TTS Group ASA 

Turoteknikk Nord AS 

Tyri AS 

U 

Ulefos Brug AS 

Ulefos Jernværk AS 

Ulstein Design & Solutions AS 

Ulstein Group ASA 

Umicore Norway AS 

Unger Fabrikker AS 

Uno-X Energi AS 

Uno-X Finans AS 

Uvdal Maskinfabrikk AS 

V 

Vaagland Båtbyggeri AS 

VAD AS 

Vadset Tre AS 

Vale Manganese Norway AS 

Varbas AS 

Varco Norge AS 

Vartdal Plastindustri AS 

Verdalskalk AS 

Verform AS 

Vidre AS 

Vigeland Metal Refinery AS 

Vik Industrier AS 

Vik Ørsta AS Avdeling Ørsta 

Viplast AS 

Visnes Kalk A/S 

Volvo Aero Norge AS 

W 

Wacker Chemicals Norway AS 

Holla Metall 

Washington Mills AS 

WEEE Recycling AS 

Weifa AS 

Weifa AS Avd Oslo 

West Industri Service AS 

Westnofa Industrier AS 

Windsor Door AS 

Wärtsilä Norway AS 

X 

Xerox AS 

X-Partner Møre AS 

Xstrata Nikkelverk AS 

Y 

Yara Norge AS 

Ø 

Øglænd System AS 

Ømi AS 

Ørnli AS 

Østlandske Lettmetall AS

Norsk industri er 

Norges framtid 

Norsk INdustrI 

Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27 

Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo 

Tlf. 23 08 88 00 

post@norskindustri.no 

www.norskindustri.no 

twitter.com/NorskIndustri 

Norsk Industri er den største landsforeningen 

i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?