Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 12 Når vi vekter materialet på bedriftsstørrelse, er ikke forskjellene store. Jevnt over kan vi si at konsernene med over én milliard i omsetning hadde bedre resultatutvikling i 2011 enn de øvrige. Vi har også spurt om forventningene for 2012, men prognosen for resultatutviklingen for 2012 er usikker. Det viser tidligere erfaringer, og for så vidt fjorårets rapport. I fjor var et klart flertall optimistiske mht. resultatutvikling i 2011. Nå som «fasiten» foreligger, ser vi at bedriftslederne var for optimistiske. 1.3 KONSEKVENSER I ARBEIDSMARKEDET Vi har nå ca to år bak oss med moderat konjunkturnedgang i kjølvannet av finanskrisen. Industrisysselsettingen har siden 2008 blitt redusert med 23 000 personer. Ledere i industrien forventer i år totalt en vekst i egen sysselsetting på i overkant av tre prosent. Andelen «innleide» forventes å øke ett prosent- poeng slik at samlet forventes en økning i sysselsettingen på i overkant av fire prosent. Det er i arbeidsmarkedet forskjellen på offshorerettet industri og annen industri blir mest synlig i 2012 og i årene framover. Ambisjonsnivået mht. å skaffe flere ansatte og innleide er stort for bedriftene i oljeklyngen, ti prosent vekst er målet i år. Her ønskes det langt flere sivilingeniører, ingeniører og operatører, men arbeidsmarkedet for disse er noe ulikt. Bedriftene vil ikke makte å realisere sine store sysselsettingsambisjoner i 2012 i Norge med kun nordmenn. Dette får konsekvenser i form av oppbygging av kapasitet i andre land, samt at en stor andel arbeidsinnvandrere kommer inn som ansatte og tildels innleide. Industribedriftene utenom oljeklyngen etterspør betydelig færre nyansatte i 2012. Prognosen er at antall ansatte går ned med 3,5 prosent, men bak dette bruttotallet innebærer det selvsagt også nyansettelser. Bedriftene utenom oljeklyngen opplever stramheten i arbeidsmarkedet omtrent lik, noe som avspeiler seg i at de opererer i det samme arbeidsmarkedet som de andre. Ikke unormalt er det de bedriftene som skal ansette/leie inn flest i 2012, som opplever arbeidsmarkedet som strammest. Størrelse Vi har delt utvalget i fire størrelseskategorier i henhold til omsetning og sett hvilke forventninger bedriftene har til sysselsettingsendring i Norge fra desember 2011 til utgangen av 2012. Dette er igjen splittet i «oljeklyngen» og resten. For bedrifter med under 50 millioner i omsetning forventer bedriftene i oljeklyngen ti prosent økt sysselsetting, mens de andre forventer fire prosent økt sysselsetting. For bedrifter med omsetning i intervallet 50-250 millioner forventer bedriftene i oljeklyngen ni prosent økt sysselsetting, mens det er nullvekst hos de andre. For bedrifter med omsetning i intervallet 250 millioner til én milliard, forventer bedriftene i oljeklyngen åtte prosent økt sysselsetting, mens det er forventning om fire prosent reduksjon hos de andre. For bedrifter med omsetning over én milliard forventer bedriftene i oljeklyngen 11 prosent økt sysselsetting, mens det er forventning om to prosent reduksjon hos de andre. Det er Norsk Industris klare oppfatning at bedriftene i oljeklyngen neppe greier å øke bemanningen så raskt som planene tilsier. Dels vil man trekke på innleie fra utlandet, dels vil nok en del av disse ansatte komme ved nåværende og nye utenlandsetableringer. Sivilingeniører og ingeniører NAVs tall fra februar 2012 viser at det i januar kun var ca 1 300 helt ledige ingeniører/sivilingeniører. Ledere i industrien melder om et stort behov for ingeniører og sivilingeniører, og nær tre av fire
edrifter i vår undersøkelse opplever markedet som stramt. I de petroleumsrelaterte bedriftene, der behovet er størst, opplever over åtte av ti bedrifter sivilingeniørmarkedet som stramt. Tilsvarende tall for ingeniører er tre av fire. Det er generelt slik at de større bedriftene tenderer til å oppleve markedet for ingeniører/sivilingeniører som litt mindre stramt enn andre. Arbeidsmarkedet for sivilingeniører er strammest. Denne yrkesgruppen innser bedriftene at de ikke får mange nok av i nær framtid. Flere større konserner bygger derfor opp omfattende kapasitet i andre land. På kort sikt er dette komplementære enheter til norske sivilingeniører. Om de siste års særnorske lønnsutvikling fortsetter blir den samme kapasiteten gradvis en reell konkurrent til verdiskaping i Norge. Det er avgjørende at norsk utdanningskapasitet økes. Les mer om sivilingeniørbehovet i kapittel 6.9. Arbeidsmarkedet for ingeniører er også stramt, men noe mindre stramt enn for sivilingeniører. Også her får vi samme typen oppbygging i andre land og arbeidsinnvandring til Norge. Søkningen til ingeniørstudiet må opp og frafallet ned. Mer om ingeniørbehovet i kapittel 6.9. Siving Ing Operatør Andre Ikke behov Behov for arbeidskraft i 2012 13% 14% 24% 28% FIGUR 1.3: Har dere behov for arbeidskraft? KIlde: NorsK INdustrI Som figur 1.3 viser er det sysselsettingstunge bedrifter som har behov for sivilingeniører og ingeniører. Hele syv av ti har behov innen disse yrkene. I hovedsak er det de samme bedriftene som har behov for begge deler. For bedrifter som har en vesentlig del av omset- ningen relatert til petroleumsnæringene har hele ni av ti bedrifter behov for sivilingeniører og ingeniører, jf. figur 1.4. I tillegg har mer enn halvparten også behov for operatører. Operatører Det er også behov for operatører, og i overkant av 40 prosent av bedriftene opplever dette markedet som stramt. Her er det mindre forskjeller mellom de petroleumsrelaterte bedriftene og annen industri. Arbeidsmarkedet for operatører er betydelig mindre stramt enn ovennevnte to kategorier. Det skyldes dels at det er enklere å skaffe utenlandske operatører til Norge. Disse dels ansettes, dels leies inn, ettersom arbeidsmengden varierer mer for operatørenes del. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 18% 38% 37% 41% Uveid Veid m/syss 71% 72% Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 13
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64:
Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66:
gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68:
3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70:
næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72:
6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74:
av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76:
Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78:
«Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80:
voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82:
som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84:
Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86:
7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88:
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90:
tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?