Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 18 økning i investeringene. Kraftnettselskapene, med Statnett i spissen, har betydelige investeringsplaner de nærmeste årene. Hvis nettutviklingsplanen til Statnett blir gjennomført, vil det bety flere titalls milliarder kroner i opprusting av sentralnettet i Norge de nærmeste årene. Norge gikk inn i den svenske ordningen med (grønne) elsertifikater fra 1. januar 2012, og det er knyttet store forventninger til utbygging av kraftproduksjon pga. denne ordningen. I Sverige har ordningen siden 2003 gitt et løft for utbygging av vannkraft og vindkraft, og mange håper på tilsvarende utvikling i Norge. Elsertifikatordningen er en betydelig kostnad for norske forbrukere, herunder 500 millioner kroner per år for industribedriftene. Samlet er den årlige kostnaden for norske forbrukere over to milliarder kroner, omtrent likt fordelt på næringsliv og husholdninger. Kostnaden kommer på toppen av den særskilte avgiften til Enova på 750 millioner kroner i året. Norske forbrukere bidrar dermed med nærmere tre milliarder kroner årlig til utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging. Den årlige investeringsstøtten til sektoren er dermed 20 prosent av investeringene på om lag Mrd kr 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 15 milliarder kroner, se figur 1.6. Dermed bør alt ligge til rette for en storstilt kraftutbygging i Norge, slik at vi unngår at kostnaden for norske forbrukere blir en inntekt kun for svenske utbyggere som allerede er godt i gang, finansiert av elsertifikatene. Tall fra SSB viser at for øvrige sektorer økte investeringene fra 2010 til 2011, men investeringsnivået i 2010 var lavt, se figur 1.7. Norske industribedrifter leverer en lang rekke produkter til investeringsprosjekter i Norge fra sement og armeringsjern, via midtrekkverk til høyeffektive varmeovner for næring og bolig. Økt investeringsnivå i fastlands-Norge gir dermed økte muligheter for industribedrifter som leverer varer til slike formål. I Nasjonalbudsjettet 2012 forventer Finans- departementet en økning i investeringer i boliger i 2012 (+10 %), men en nedgang i offentlig sektor (-2,3 %). Industribedrifter som leverer produkter til petroleumsnæringen er mest positive til utviklingen i 2012, mens resten av industrien må regne med en flat utvikling i 2012. Altså en todeling Investeringer i øvrig fastlands-Norge Investering utenom petroleum, kraft og industri 2006 2007 2008 2009 2010 2011 FIGUR 1.7: Investeringer i øvrig fastlandsvirksomhet steg i 2011, men fra et lavt nivå. KIlde: ssB
av industrien også på forventede leveranser til investeringer i Norge. 1.5 OMSTILLING I STADIG DyRERE høyKOSTLAND Mange har spådd industrien nedenom og hjem, særlig etter at oljepengene for alvor ble tatt i bruk for drøyt ti år siden og merlønnsveksten i Norge ble en årlig øvelse. Likevel greier mange industribedrifter fortsatt å videreutvikle seg med basis i Norge. «Hemmeligheten» bak dette er en gjennomtenkt omstilling, med god strategisk innsikt og bruk av norsk samarbeidskultur på sitt beste. Gjennom årene er jobber, som er utført av ufaglærte ansatte, gradvis blitt færre og tildels blitt lagt ned eller erstattet av maskiner/roboter som håndterer dette bedre. De gjenstående operatørene er blitt mer flerfaglige kompetansemedarbeidere og ligger tett på ingeniørkompetansen i mange bedrifter. Ingeniører og sivilingeniører blir det stadig flere av. Samspillet i bedriftene er tett, og også i industrien er slagordet «alle skal med». Vi har tradisjon for at bedriftsutviklingsprosessene involverer et stort antall ansatte, en større andel enn i mange sammenlignbare land. Organisasjonene er flatere enn i andre land. Ansatte har betydelig ansvar for å videreutvikle seg, samt selv initiere forbedringer i bedriften. Forståelsen for mulighetsrommet er god hos mange. Markedsinnsikten og -kontakten involverer også flere. Vi deler kunnskap i bedriften og er gode i teamarbeid. Mange av teamene inkluderer også underleverandører og kunder. Det er ikke ukomplisert, men de beste får dette til, den gode sirkel der begrepet «lærende organisasjoner» kommer til sin rett. Ut av dette kommer en erfaring hos kunder, utenlandske eiere mm. om at de norske bedriftene ofte er raskere og mer bevisste enn konkurrentene i produktutvikling på spesialtilpassede løsninger. Vi er langt fra best i hver disiplin, i mange asiatiske land banker de oss der. Men når flere typer kunnskap og kompetanse skal settes sammen i nye produkter og prosesser, så har vi fortrinn i at mange har felles forståelse for hverandres kompetanse. Og sterk vilje til å jobbe godt sammen. Med kostnadsnivået i Norge må vi ligge i front på kompetanse, teknologi og produktutvikling. Da blir også forskning viktigere. Mange bedrifter har på denne måten gått fra å være produsent av komponenter til å gå oppover i verdikjeden og bli systemorienterte problemløsere. Da er man nærmere kundens behov, og dette gir oftest bedre mulighet for lønnsomhet og gir færre brysomme lavkostkonkurrenter. For mange er dette fortsatt veien å gå. På denne måten endrer bedriftene seg gradvis, produktene blir mer komplekse, sammensettingen av de ansatte endrer seg og konkurransen endrer karakter. Denne dynamikken er fasinerende, og vi kunne fortalt mange historier om denne typen bedriftsutvikling hvor industribedriften fullstendig endrer karakter i løpet av noen år. Det er stadig mer utfordrende med merlønnsvekst i Norge. Men endringene gjør det mulig å møte slikt. De som ikke greier å endre karakter, er de som først går overende. Det er i lys av beskrivelsen i kapittel 1.5 man skal forstå industriens behov for økt utdanningskapasitet for sivilingeniører. Og tilsvarende behovet for bedre rammebetingelser når det gjelder teknologiutvikling, både bevilgninger og skattesystemet. Vi er landet med de dyreste medarbeiderne. De fortjener det beste maskineriet. Men investeringene kommer ikke i det tempoet som trengs. Verdens dyreste medarbeidere med halvgammelt utstyr er en sårbar kombinasjon. Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 19
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70:
næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72:
6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74:
av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76:
Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78:
«Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80:
voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82:
som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84:
Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86:
7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88:
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90:
tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?