Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 30 så vel norsk kostnadsnivå, kronekurs, omstilling, som utenlandsk konkurranse, må ivaretas. I 2014 er Norge 200 år som selvstendig nasjon. Mange av de industribedriftene som har de største utfordringene har sine røtter fra tiden rundt 1814, og har vært viktig i nasjonsbyggingen. Bedriftene leverer gode produkter og de arbeider med å utvikle innovasjon og design, men, som flere bedrifter skriver til oss, behøver de drahjelp på eksportmarkedene. På vårt spørsmål om rammebetingelser er det en bedrift som skriver: «Staten Norge samler bedriftene og profilerer dem samlet, samt dekker kostnadene for bedriftene som reiser ut og markedsfører sine produkter for eksport med 100 prosent [dekning] for messer.» Dette føles som det viktigste tiltaket for å legge til rette for at bedriftene kan overleve med norsk kostnadsnivå. Andre land gjør endringer i industripolitikken for å styrke grunnlaget for verdiskapingen. Norsk Industri vil be om at det etableres en massiv eksportsatsing for tradisjonell, vareproduserende industri i Norge 2013-2015, slik at bedriftene kan satse ekstra på eksportmarkedene i disse årene. På den måten kan de kanskje få en ekstra effekt ut av vårt kommende 200-årsjubileum. Vi tror at en markant eksportsatsing for tradisjonell industri i Tabell 2.2: Bedriftenes prioriterte eksportland i 2012-2013. disse årene også vil gi stor effekt for øvrige deler av industri og annet næringsliv. 2.9 BEDRIFTENES SATSINGS- OMRåDER 2012/2013 Vi har i årets undersøkelse spurt industrilederne om hvilke markeder de vil prioritere i eksport- satsingene i 2012 – 2013. Norsk industri legger hovedtyngden i sine allerede viktigste markeder i Europa. Det er våre gode handelspartnere i Sverige og Tyskland som prioriteres spesielt. Imidlertid ser vi at satsing i Asia også prioriteres høyt. Spesielt er det Kina som har fokus. Dette markedet er viktig for norsk industri og utvikling i eksporten hit har vært bedre enn i andre store norske eksportmarkeder. Imidlertid er det enkelte av industrilederne som viser til at nobelprisen 2010 gjør eksportarbeidet vanskelig. USA pekes også på som viktig marked. Det er et bredt spekter av bedrifter som satser i USA. Vekstmarkedet Brasil er viktig for norsk industri, men her har vi hatt en svakere utvikling hittil enn forventet. Vi ser imidlertid at én av ti industribedrifter prioriterer landet. I hovedsak er dette offshorerelaterte bedrifter – ikke uventet. Område/land Andel bedrifter som prioriterer i eksportsatsingen EU 60 % Sverige 25 % Tyskland 13 % Storbritannia 4 % Nederland 3 % A s ia 29 % Kina 13 % Korea 6 % India 3 % USA 16 % Brasil 9 %
3. Petroleums- og energimarkeder «I går åpnet jeg verdens største offshore simulatorsenter. Det er imponerende, ligger i Australia og er norsk. Senteret eies av Farstad Shipping som er solid etablert i markedet på andre siden av kloden. (…) Det er alltid viktig å bidra når norsk næringsliv går mot nye markeder. Ikke minst i turbulente tider. Da er det ekstra viktig. Med truende skyer over våre nære markeder var det desto gledeligere å møte norske selskaper som lykkes i Australia. Selskaper som vinner kontrakter i spesialiserte og globale markeder. Det er konkurransekraft! Jeg tenkte på dette da jeg entret talerstolen på Pemelia Hilton hotell i Perth på torsdag. Her står jeg ansikt til ansikt med den norske konkurranseevnen, tenkte jeg. Dette er en hel sal full av norsk konkurransekraft. Jeg kan love dere at den ikke så svekket ut. Tvert i mot, den fremsto både vital og sterk i et lokale pyntet med australske og norske flagg.» – Statsminister Jens Stoltenbergs blogg 10. desember 2011. Mulighetene for norsk olje- og gassindustri internasjonalt er større enn noen gang. Norsk kontinentalsokkel er verdens største marked i de neste fem årene. De nye funnene på norsk sokkel vil bidra til at investeringsnivået kan opprettholdes enda lenger. Det solide og stabile hjemmemarkedet er preget av høyteknologiske løsninger, god kvalitet, høyt HMS-nivå og leverandører med en svært god historikk med tanke på å levere til planlagt tid. Dette gir norske leverandørmiljøer et godt renommé og god konkurransekraft ute. Mange av de norske leverandørene er allerede godt etablert i viktige markeder og på viktige steder for tilgang til ressurser både av personell/tjenester og produksjon. Med dagens ressursknapphet hjemme av bl.a. ingeniører i petroleumsindustrien, akselererer dette ytterligere når det gjelder samarbeid, outsourcing og etableringer ute. En slik utvikling gir både muligheter og utfordringer. Mulighetene ligger i en bedre tilstedeværelse i viktige markeder, fleksibilitet, økte ressurser og tilgang til fabrikasjon for leveranser både til hjemmemarkedet og det globale marked. Utfordringer kan være å beholde og verne om bedriftenes kjerneteknologi og kompetanse. Norske leverandører har i dag en betydelig utenlandsomsetning. Nesten halvparten av leverandørenes omsetning går til det internasjonale markedet. I 2009 var denne omsetningen på 118 milliarder kroner. Av dette utgjorde eksport fra Norge om lag 80 prosent, mens det resterende var salg gjennom datterselskaper i utlandet (Menon). Organisasjonen INTSOK (etablert i 1997), stiftet av olje- og gassindustrien og myndighetene, gjør en stor og solid innsats for å skaffe informasjon og tilrettelegge adgang og kontakter for norske leverandører i de viktigste markedene innen olje og gass. Konjunkturrapportens beskrivelse av det ! BEDRIFTSEKSEMpEL: Hektisk aktivitet, store prosjekter «2012 ligger an til å bli et år hvor de bedriftene, som er eksponert mot oljeindustrien og ikke mot de europeiske markedene, har bedre utsikter enn de øvrige. Men også innen oljeindustrien blir 2012 et år utenom det vanlige for enkelte bedrifter, avhengig av hvor i leverandørkjeden man er. Markedsutsiktene for næringen totalt sett har sjelden sett bedre ut med mange nye funn og investeringer framover. Samtidig er det flere nybyggprosjekter som ble ferdigstilt i 2011 uten at nye står klare til å ta over. For Kværner blir 2012 et år med hektisk tilbudsaktivitet parallelt med prosjektgjennomføring av noen store prosjekter. Effekten av nye tildelinger vil ikke slå inn for fullt før i 2013 og senere.» JAN ARVE HAUGAN KONSERNSJEF, KVÆRNER Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 31
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82:
som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84:
Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86:
7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88:
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90:
tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?