Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 54 Mrd kr 16 14 12 10 8 6 4 2 0 FIGUR 6.6: Fordeling formuesskatt stat/kommune. KildE: ssB det ryddes opp i regelverket. Slik at ikke dette blir en ny anledning til å skattlegge arbeidende kapital i konkurranseutsatte bedrifter. Finansdepartementets gjennomgang må oppdatere lovverket slik at kun reelt stedbundne maskiner ilegges eiendomsskatt. På fast eiendom vil industribedriftene betale eiendomsskatt på lik linje med andre næringsdrivende i den grad kommunen ønsker dette. Norsk Industri ønsker at kommunene skal få en andel av den skatten bedriftene betaler på overskuddet (alminnelig skatt). Dette vil gjøre det mer interessant for kommunene å være vertskap for industribedriftene samtidig som det gir TABELL 6.1: skatteytere med formuesskatt og næringstilknyttet formue. kommunen ekstra inntekter i år hvor bedriftene går med overskudd. Økt skatt på eierskap via formuesskatten Inntektene fra formuesskatten har økt fra åtte milliarder kroner i 2005 til tolv milliarder kroner i 2010. For 2011 forventer Finansdepartementet at formuesskatten utgjorde 13,6 milliarder kroner. Samtidig er det stadig færre personer som betaler formuesskatt. I 2001 var det 1,3 millioner skatteytere som betalte formuesskatt, mens antallet var halvert i 2010 til 622 000 som betalte formuesskatt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Bakgrunnen for reduksjonen er økt fribeløp slik Skatteytere med 2001 2002 2003 … 2008 2009 2010 2011 * Formuesskatt 1320900 1299300 1270700 … 861100 745900 622900 643100 Næringstilknyttet formue 432300 456200 443800 … 361600 339200 311300 322500 Næringsformue (andel) 32,73 % 35,11 % 34,93 % … 41,99 % 45,48 % 49,98 % 50,15 % * Tall for 2011 er anslag Stat Kommune Formuesskatt 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
at mange personer med lav formue (pensjonister), unngår formuesskatt. I 2012 er fribeløpet 750 000 kroner. Det var i 2010 fortsatt 311 000 personer som betalte formuesskatt med næringstilknyttet formue, mens tilsvarende tall for næringstilknyttet formue var 432 000 i 2001. Andelen personer med næringstilknyttet formue og formuesskatt har økt fra 1/3 i 2001 til over halvparten i 2010, se tabell 6.1 for en detaljert oversikt. Dagens formuesskatt er en trussel mot eierskapet i næringslivet. Skatten bør avvikles for arbeidende kapital, og en evt. diskusjon om beskatning av fast eiendom bør diskuteres i egnede fora. For framtidige industriinvesteringer i Norge er det viktig å signalisere at myndighetene ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og fjerne kommunenes beskatningsrett på de av industriens arbeidende maskiner som kan flyttes. 6.5 AVGIFTENE HAR ØKT Avgiftene for industribedrifter har økt de siste årene. I avgiftene er det et økende innslag av doble virkemidler for industrien. I tillegg er ordningen med kompensasjon for merverdiavgift for helseforetakene endret, slik at bedrifter som leverer varer og tjenester til sykehusene ikke lenger får kompensasjon for merverdiavgift. Dette fører til at sykehusene kan unngå å betale merverdiavgift (moms) hvis de investerer i fabrikker som driver vareproduksjon. Eksempelvis investerer foretaket Helse Sør-Øst i dag flere titalls millioner kroner i et industrivaskeri med den hensikt å unngå å betale moms. Resultatet blir at Helse Sør-Øst har mindre penger til investeringer i medisinsk utstyr. Statens avgiftsinntekter synker, markedet for vaskeritjenester blir mindre, og sykehusene har skaffet seg et industrivaskeri som kan være inntil 25 prosent mindre effektivt. Likevel vil dette framstå som «bedriftsøkonomisk lønnsomt» i foretakets internregnskap. Med andre ord har staten etablert avgiftsmessige rammebetingelser som gir mindre effektive sykehus, lavere avgiftsinntekter og mindre penger til helseinvesteringer. I dag betaler for eksempel 10 000 industribedrifter en egen avgift til Enova for å fremme utbygging av fornybar energi, samtidig som det ! BEDRIFTSEKSEMpEL: Formuesskatten må nå bort! «Vi gleder oss over å ha verdens beste medarbeidere. De produserer høykvalitetsprodukter på en effektiv måte, takket være at vi har automatisert mye av produksjonen. Den særnorske rammebetingelsen som vi på Janusfabrikken sliter mest med, er formuesskatten. Formuesskatten er urimelig og anti-produktiv. Det går på tvers av alle prinsipper for fornuftig skattlegging å betale formuesskatt. Vi må bruke alt vi har av tilgjengelig kapital til å investere i teknologi og til å bygge opp varelageret. I fjor økte våre strømutgifter med én million kroner. Det er mye penger for en bedrift som vår. Uten å virke sytete, må jeg også få lov til å nevne veiene og den sørgelige forfatning de er i. Vi er hjemmehørende i Bergen, langt fra mange markeder. For å motvirke denne distanseulempen, har vi sett oss nødt til å opprette et varelager i Sverige, slik at vinterstengte norske fjelloverganger ikke blir en sperre for salget og dermed en trussel for arbeidsplassene. Og så skulle vi gjerne sett at norsk tekstilingeniørutdanning ikke var lagt ned. Løsningen for oss blir å hente denne kompetansen i Sverige.» JANNE VANGEN SOLHEIM KONSERNSJEF, JANUS HOLDING AS er innført (grønne) elsertifikater for å fremme utbygging av fornybar energi. Slik bruk av doble virkemidler er samfunnsøkonomisk feil, og når elsertifikatene er innført, bør Enova-avgiften vurderes fjernet for all vareproduksjon. De to avgiftene belaster industribedrifter i Norge med anslagsvis 600 millioner kroner per år. Enovaavgiften utgjør 150 millioner kroner av dette. Tilsvarende gjelder kvotehandel og avgifter. Allerede i dag deltar mange industribedrifter i kvotehandel med klimagasser. I tillegg har myndighetene pålagt de samme industribedriftene 250 millioner kroner i CO 2 -avgift på naturgass og grunnavgift på fyringsolje. I samfunnsøkonomisk teori fører doble virkemidler til unødvendig Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 55
Page 1 and 2:
Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?