Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 78 VOKSENDE BIOTEK-KLYNGE I TROMSØ det siste tiåret har det vokst et robust biotek-miljø rundt Universitetet i Tromsø og forskningsparken. miljøet består av en sterk og internasjonalt anerkjent FoU-sektor, et 20+-talls bedrifter og en relativt stor offentlig sektor inkludert virkemiddelapparatet. Potensialet for økt næringsvirksomhet er stort. i mars 2010 organiserte aktørene seg i klyngeorganisasjonen Biotech North. Universitetet i Tromsø har etter 40 års satsing innen fagfeltet bygd opp solide utdannings- og forskningsmiljøer innen bioteknologi, fiskehelse, farmasi, medisin og marinbiologi. dette har ført til en miks av kompetanse og forskning som har lagt godt til rette for å starte bedrifter. Forskningsparken med inkubator, etablert av siVa, har gjort det mulig for gründerbedrifter å komme i gang. Norinnova Technology Transfer har økt satsingen på bioteknologi siste året. Universitetet har også startet opp med en master i BCE – business creation education – for å få utdannet flere entreprenører og kommersialisert mer av forskningsresultatene. denne satsingen har ført til en kritisk masse av bedrifter som igjen har ført til attraktivitet for studenter, forskere og muligheter til å satse. Rda-midlene som er en kompensasjon til Tromsø og Bodø som ikke får redusert arbeidsgiveravgift, har gjort det mulig for Troms fylke og Tromsø kommune å satse på denne næringen. Rda midlene har bidratt med kapital til satsing på infrastruktur og forskning. i samarbeid mellom Rda, siVa og andre lokale aktører ble Forskningsparkens 3. byggetrinn, med Barents BioCentre lab, åpnet i 2011. dette er en møteplass og samarbeidsarena for FoU og næringslivet, og med topp moderne labfasiliteter til leie for alle. i Kaldfjorden, 15 minutter utenfor Tromsø sentrum, er det et pilotprosessanlegg under etablering som skal brukes både av Nofima og private bedrifter. dette anlegget gir mulighet for både prosessutviklingprosjekter og småskala produksjon for bedrifter i oppstartsfasen. Fra nasjonalt hold har satsing på marin bioprospektering (leting etter nye og unike gener, biomolekyler og organismer fra det arktiske marine miljø) ført til videre ringvirkninger og kompetanseoppbygging rundt klyngen. i dag er det flere robuste bedrifter som gjør seg bemerket. Et eksempel er arcticZymes, et datterselskap av Biotec Pharmacon. de gjør stor suksess med sine kuldeaktive enzymer med priser opp til 3,2 milliarder kroner per gram. lytix Biopharma as er et lite, men forskningsintensivt selskap som nylig fikk mye oppmerksomhet for positive resultater på sin fase 2 studie av ny kreftbehandling. Bedriften er også et eksempel på hvordan virkemiddelapparatet brukes riktig, gjennom at de har to næringsph.d.er. les mer om nærings-ph.d. på side 70. BioTech North fikk på nyåret 2012 en plass i styringsgruppen til CEBR – Council of European Bioregions. CEBR er en organisasjon av Europeiske life science klynger, som har som misjon å bygge en kompetitiv europeisk bioteknologisektor gjennom nettverk, samarbeid, policy utvikling, klyngetjenesteutvikling, dele «best practice», bruk av infrastruktur med mer. CEBR har gode relasjoner med Europakommisjonen og den europeiske industrielle bioteknologiorganisasjon EuropaBio. dette gir dem en flott mulighet til å synliggjøre Tromsøs bioteknologiklynge, til å danne flere internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter med lignende klynger, samt påvirke Europas politikk i forhold til utvikling av bioteknologi og bioteknologiklynger. Kunnskapen har vært tilgjengelig i Tromsø, pga. universitetet. det var likevel ikke selvsagt at det skulle bli næringsliv av det. det er et resultat av godt samarbeid mellom forskningsmiljøene, kommunen, fylkeskommunen, virkemiddelapparatet og næringsorganisasjoner. Biotech North-klyngen er et godt eksempel på hva som er mulig å få til, hvis flere aktører drar i samme retning.
voldsom vekst. Store olje- og gassfunn de siste årene og særlig i 2011 har ført til at det uten tvil vil bli åpnet en ny oljeprovins i nord. Nåværende oljeindustri og leverandørindustri etablerer seg i Nord-Norge, samtidig som norsk industri posisjonerer seg for å være med på utviklingen. Det fennoskandiske skjold, som går gjennom hele Nordkalotten, er et av Europas mest interessante mineralområder og gjør bergindustrien til voksende næring i nord. I tillegg er bioteknologiklyngen i Tromsø et interessant miljø i vekst. Petroleum og leverandørindustri Statoil har vært etablert i Harstad i mange tiår allerede, og Aibel har etablert seg både i Harstad og i Hammerfest. Aker Solutions har offentliggjort at de vil etablere et engineering-miljø i Tromsø på 300 ansatte, samt gjøre fasiliteter tilgjengelig for en rekke underleverandører. De totale ringvirkningene kan komme opp i rundt 1 000 sysselsatte. Momek i Mo i Rana og Kimek i Kirkenes er blant de første bedriftene i Nord- Norge som er kommet seg inn som leverandør til petroleumssektoren. Flere vil komme. Bergindustri Flere interessante gruveprosjekter er under utvikling i nord, og hvis disse settes i gang kan det bidra til et oppsving i aktiviteten. Gruvedrift er en bransje med langsiktige prosjekter, som ikke er mulig å flytte til utlandet og med betydelige ringvirkninger. Mange prosjekter er kommet svært langt og kan komme i gang relativt raskt, men i både Nordland, Troms og Finnmark er det mange interessante funn som på sikt kan gi grunnlag for gruvedrift. De høye råvareprisene internasjonalt og mer effektive driftsteknikker åpner også for at nedlagte gruver igjen kan bli lønnsomme, som Syd-Varanger gruver er et eksempel på. Gruvedrift i Norge er imidlertid forbundet med betydelig «politisk risiko». En internasjonal rapport utarbeidet av Fraser Institute plasserer Norge langt nede på listen over de mest attraktive landene for gruvedrift. Norsk Industri ser derfor fram til regjeringens mineralstrategi, som skal legges fram i løpet av våren. Mangel på arbeidskraft Denne utviklingen vil føre til et stort behov for kompetent arbeidskraft i Nord-Norge. I dag er en betydelig andel av de ansatte på Snøhvit og i Sydvaranger gruver innpendlere. Arbeidskraften de trenger finnes ikke lokalt. Denne problemstillingen vil mangedobles i årene som kommer. Samtidig utnyttes ikke den potensielle arbeidskraften som finnes i nord. I Finnmark er andelen blant de som begynner på teknikk og industriell produksjon som til slutt får fagbrev, ned mot ti prosent. Frafallet (til tross for at noe av det er overgang til andre fag) er på nesten 90 prosent, mot noe over 40 prosent på landsbasis. Nord-Norge vil ha et stort behov for både fagarbeidere og ingeniører. For å få til den veksten landsdelen har potensiale til, må det et utdanningsløft til. Flere må fullføre fagutdanningen og flere må velge teknologiske fag innen høyere utdanning. Det må legges til rette for et større samarbeid mellom næringsliv og yrkesfagskolene i Troms og Finnmark. Industrien må bli mer aktiv, men også skolene og skoleeierne må bli mer aktive for å få til samarbeid og hospitering i bedrift. Dette er noe som kan motivere ungdommen til å stå løpet ut. Tilbudsstrukturen og utstyrssituasjonen til skolene må gås gjennom for å se om det er tilpasset en moderne industri. Tilbudene om etter- og videreutdanning for lærere på yrkesfagskolene må også gjøres mer tilgjengelig. LUVA statoil planlegger utbygging av produksjonslisens 218. luva-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av luva, som er det største funnet, og de to mindre funnene snefrid sør og Haklang (heretter kun referert til som luva). På vegne av rettighetshaverne i produksjonslisensen legger statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av luvafeltet. Utbyggingen av eksportrørledningene vil dekkes av en egen separat konsekvensutredning (gassco). KildE: sTaToil Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 79
Page 1 and 2:
Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3:
Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7:
Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?