Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
10
på en rask løsning av de kompliserte underliggende
problemene som finnes i euroområdet, der
landene har svært ulike forutsetninger og kultur,
men felles valuta.
Samtidig opplever Norge og deler av norsk
industri et, i europeisk sammenheng, tilnærmet
særnorsk eldorado i form av høy oljepris og stadig
høyere nivå for investeringer på norsk sokkel (og
internasjonale oljeprovinser). Dette bidrar ytterligere
til et særnorsk høyt overskudd på betalingsbalansen,
samt gir en enorm etterspørselsimpuls
til deler av industrien og annet næringsliv.
Årets undersøkelse viser en klar todeling i
industrien. Stadig flere bedrifter leverer helt eller
delvis til olje- og gassindustrien, med økonomiske
rammer som går ut over resten av industrien.
Vi har i årets rapport skilt ut de bedriftene som
har 30 prosent eller mer av omsetningen til
olje- og gassindustrien/leverandørindustrien.
Vår vurdering er at hvis 30 prosent eller mer av
leveransene går til dette vekstmarkedet, påvirkes
hele bedriften. Samt at de også har potensial til å
øke andelen.
Noen medlemmer har levert tall på konsernnivå,
som gjør at hele konsernet faller innenfor eller
utenfor definisjonen. Mens rapportering fra hvert
enkelt datterselskap nok hadde gitt noen utenfor
og noen innenfor. Dette gjør det vanskelig å
trekke noe sylskarpt skille, men utslagene er like
fullt statistisk signifikante.
Utvalget framstår som representativt for
medlemsmassen i Norsk Industri totalt. Mer om
utvalget og undersøkelsen i «Om undersøkelsen».
1.1 OMSETNING OG EKSPORT
Internasjonalt startet finanskrisen for nesten fem
år siden. I Norge nådde industriell sysselsetting
en topp året i 2008. Finanskrisen har blitt avløst
av en global konjunkturnedgang, som ikke er
over, og en europeisk kredittkrise som ennå ikke
er løst.
Ved inngangen til 2012 møter norsk industri
en forventet svakere utvikling i global økonomi,
og svak eller negativ utvikling i flere
eksportmarkeder med økende markedsrisiko.
Både Det internasjonale pengefondet (IMF) og
Verdensbanken nedjusterte den globale veksten
i januar-oppdateringene som følge av svakere
vekstprognoser for bl.a. Kina, USA og EU.
Verdensøkonomien framstår mindre robust i dag
enn da Norsk Industri la fram forrige konjunkturrapport
for ett år siden.
Fra sist sommer ser vi også en ny nedtur i
eksportmarkedene for norsk industri. Samtidig
gir et stadig høyere nivå for investeringer på norsk
sokkel (og internasjonale oljeprovinser) en enorm
etterspørselsimpuls til deler av industrien og
annet næringsliv.
Med en todelt industri som bakteppe, forventer
bedriftslederne i offshorerettet leverandørindustri
en omsetningsvekst på om lag 15 prosent totalt og
14 prosent i eksportmarkedene. Mange av disse
bedriftene forventer lyse markedsutsikter over
mange år, selv om flere uttrykker bekymring for
at kostnadsutviklingen i Norge gjør det vanskeligere
å konkurrere internasjonalt også i dette
markedet.
De ikke-offshorerettede industribedriftene
har en prognose på i overkant av én prosent
omsetningsvekst, herunder minus én prosent på
eksportmarkedet. Til tross for at det er lavere enn
for offshorerettet industri, er det en viss vekst.
Først og fremst drevet av syv prosent vekst i
hjemmemarkedet.
I realiteten er industrien tredelt, ikke bare todelt.
I bedriftene utenom oljeklyngen er det stor
spredning i materialet, på tvers av bransjer. På den
ene siden er det innovative, omstillingsdyktige og
solide bedrifter med ambisiøse planer. Bedrifter
som grunnet målrettet kompetansebasert utvikling
over tid er i stand til å vinne markedsandeler
og dermed vokse selv i markeder som går nedover.
Disse finnes i alle bransjer.
På den andre siden er det bedrifter som sliter
kraftig med kostnadsutviklingen og konkurransen
med lavkostland. I tillegg er det fortsatt ledig
produksjonskapasitet internasjonalt. Noen av
disse bedriftene må konsentrere seg om å overleve
på kort sikt og har ikke kapital eller handlingsrom
til å gjøre store investeringer i verken produksjonsutstyr
eller kompetanse.