Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 52 bedriftene hevder, og skal da skrives av over flere år. Konsekvensen for bedriftene er økt skatt i de første fire-fem år etter investeringen. Dette gir svekket lønnsomhet for norske investeringer i driftsmidler eller investeringer der produksjonsinnretninger utgjør en stor andel. Sentralskattekontoret for storbedrifter fikk i lagmannsretten medhold i at produksjonsmidler, som ikke var maskiner, såkalte produksjonsinnretninger, skulle avskrives sammen med byggene (4 %), dvs. vesentlig lavere avskrivningssats enn maskinene (20 %). Høyesterett ville ikke behandle ankene fra Hydro (Sunndal) og Alcoa (Mosjøen), som er de to bedriftene som nå har rettskraftige dommer på dette. Begge sakene gjaldt aluminiumsverk. Fra en fordeling mellom høy avskrivningssats (maskin) og lav avskrivningssats (bygg) på 60/40, er nå fordelingen 30/70, og aluminiumsverkene betaler mer skatt enn tidligere. Enda viktigere er det at lønnsomheten ved nye investeringer i aluminiumsverk reduseres sammenlignet med investeringsbeslutningene i Sunndal (2000) og Mosjøen (2001). Samlet investeringsramme for de to utbyggingene var nærmere ti milliarder kroner i dagens pengeverdi. Mill kr 80 70 60 50 40 30 20 10 FIGUR 6.5: skattebetaling for en norsk og svensk fabrikk. KildE: NoRsK iNdUsTRi En konsekvens av de to dommene er at mye produksjonsutstyr ved aluminiumsverkene ikke lenger blir 100 prosent avskrevet i løpet av levetiden. Regneeksempler viser at med skattereglene for 2011 ville 20-25 prosent av verdiene på en produksjonsinnretning ikke være avskrevet ved utløpet av økonomisk levetid. At det står igjen skattemessige verdier på et driftsmiddel ved utløpet av økonomisk levetid er samfunnsøkonomisk svært uheldig. Skattereformen fra 1992 ønsker å unngå dette, men de siste årene er dette kompliserende element i skattelovgivningen igjen snikinnført av Sentralskattekontoret for storbedrifter. Endringen, som er utført av Sentralskattekontoret, har skjedd uten politisk behandling. I statsbudsjettet for 2012 endret Stortinget skatteloven slik at produksjonsinnretninger med levetid mindre enn 20 år kan avskrives med ti prosent istedenfor fire prosent. Forbedringen på seks prosentpoeng betyr en lettelse på 80 millioner kroner av en tidligere skatteskjerpelse på 190 millioner kroner. Industribedriftene med slike driftsmidler må altså fortsatt betale 110 millioner kroner mer i skatt enn før endringen. Den økte skatten på produksjonsinnretninger øker den effektive skattesatsen i Norge fra nivået Skattebetaling for fabrikk i Norge og Sverige (investering med levetid i ti år) 0 Norge Sverige 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var effektiv skatt i Sverige 20,9 prosent ifølge Skatte- og avgiftsproposisjonen (2011-12), tabell 2.1. Forskjellen i profilen for skattebetaling for en lønnsom fabrikkinvestering i Norge og Sverige er framstilt i figur 6.5. Svenske bedrifter betaler mye skatt når fabrikken er nedskrevet på slutten av levetiden, mens norske industribedrifter betaler forholdvis mer i skatt de første årene. (De oransje og blå feltene i figuren.) Nåverdien av skatten, som er svært viktig for lønnsomhet i en investering, blir lavere i Sverige, selv om staten får den samme skatteinntekten. De svenske skattereglene er mer industrivennlige enn de norske og gjør svenske investeringer mer lønnsomme. For bedrifter som er i direkte konkurranse med Sverige er dette en konkurranseulempe. I løpet av 2012 regner vi med at en tilsvarende sak om avskrivningsregler på Mongstad blir bragt inn for rettssystemet da skattemyndighetene hevder at nesten alt produksjonsutstyr i bedriften må ansees som «anlegg». I Sverige er det tre oljeraffinerier, og produksjonsutstyret ved disse raffineriene avskrives med 30 prosent årlig, i Norge ønsker skattemyndighetene fire prosent avskrivning av alt produksjonsutstyr ved et oljeraffineri. Økt eiendomsskatt på maskiner og produksjonsmessig utstyr Norsk Industri og NHO har brukt mye tid i 2010/2011 på bistand til bedrifter som har fått beskjed fra sine respektive kommuner om at det er utskrevet nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt, og at bedriften må betale vesentlig mer i skatt til kommunen. Bedriftenes utfordringer knyttet til et svært gammelt regelverk for innkreving av eiendomsskatt er: • Maskiner er inntatt i taksten på lik linje med fast eiendom. Logikken bak eiendomsskatten er at skatten skal være på fast eiendom, bygg, tomter osv. I tillegg er det mulig å legge eiendomsskatt på stedbundne maskiner som vannkraftverk og ilandføringsanlegg for petroleum. Andre maskiner som kan flyttes uten at de taper produksjonsevne skal ikke skattlegges med eiendomsskatt, dvs produksjonsmaskineri som i prinsippet kan flyttes til Majorstuen og settes i produksjon der, skal ikke ilegges eiendomsskatt. Men loven er gammel og uklar og rettsvesenet har åpnet for at større maskininvesteringer kan innlemmes i fast eiendom. Dette er ulogisk med tanke på at kun maskiner som er stedbundne skal skattlegges. Men kommuner, som trenger skatteinntekter, har vært bedre lobbyister enn næringsinteressene. I tillegg er virkeligheten til noen bedrifter endret. Økt globalisering, hurtigere utskifting av teknologi og enklere kommunikasjon gjør at alle industrimaskiner i Norge er flyttbare. Det finnes flere eksempler de siste årene på at hele, større industrianlegg er skrudd fra hverandre og flyttet: Gipsplatefabrikk fra Kypros til Norge, oljeraffineri solgt stykkevis til flere land, papirmaskin til Brasil og kjemisk fabrikk til Frankrike. Loven og rettspraksis gir anledning til å skattlegge fabrikkene, til tross for at de faktisk er flyttbare på kort tid og til en relativt lav kostnad. • Takstene for industrieiendommene stiger, og særlig ille blir det hvis takstene for større industrimaskiner øker uten at de har forbedret lønnsomheten. Verdien av fast eiendom i Norge har imidlertid økt, og da er det lett for kommunene å tro at det samme er tilfelle for større industrimaskiner. Ofte er faktum at de større industrimaskinene har redusert sin bedriftsøkonomiske verdi. En større papirfabrikk i Norge betaler for eksempel syv millioner kroner i eiendomsskatt basert på en takst for flere år siden. I dag er den bedriftsøkonomiske verdien lav, selv om den teoretiske gjenanskaffelseskostnaden er høy. • Skatt på eiendom på steder i distrikts-Norge der det ikke er noen markedspris for industrilokaler eller annen næringseiendom. Kommunene bruker da takst på produksjonslokalene ut fra dagens kostnad ved å sette opp bygget (gjenanskaffelseskostnad). Taksten blir da langt over markedsverdi, og det er ikke sannsynlig at noen i dag ville bygget slike industrilokaler med dagens kostnadsnivå. Finansdepartementet har lovet en gjennomgang av eiendomsskatten, og det er svært viktig at Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 53
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?