Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri
Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri
Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>Konjunkturrapport</strong> <strong>2012</strong><br />
86<br />
ble pekt ut til en særskilt satsing gjennom<br />
følgende vurdering fra Regjeringen: «Samtidig<br />
gir det rom for en viss utvikling av velferdstilbudet<br />
og/eller en viss reduksjon i skattenivået.» (St.meld.<br />
nr. 29 (2000-01), side 7) og mer spesifisert i<br />
innstillingen fra Finanskomiteen: «Komiteen vil<br />
peke på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på<br />
infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å<br />
få en mer velfungerende økonomi.» (Innst.S.nr 229<br />
(2000-01), side 6).<br />
Vurderingen fra NHO om at bruken av oljepenger<br />
har stått til forutsetningene er: «NHOs<br />
beregning viser at mersatsingen på utdanning,<br />
forskning og samferdsel tilsvarer kun 14 prosent<br />
av det handlingsrommet man har bevilget seg fra<br />
oljeinntekter. Det står i sterk kontrast til Stortingets<br />
vedtak ved innføringen av handlingsregelen i 2001.»<br />
«… de om lag 250 mrd. oljekroner Stortinget<br />
har bevilget ekstra i perioden 2006-<strong>2012</strong> har<br />
kun i meget begrenset grad åpnet for mersatsing<br />
på samferdsel, utdanning, forskning og<br />
vekstfremmende skattelettelser slik Stortinget la opp<br />
til i 2001.»<br />
Det bør være rom for en ytterligere satsing på de<br />
tre ovennevnte områdene i budsjettet for 2013<br />
og framover. I tillegg til fordelingsdiskusjonen,<br />
vil oljepengenes innvirkning på norsk økonomi<br />
være viktig i de neste årene. Statens pensjonsfond<br />
– utland er nå av en slik størrelse at å bruke fire<br />
prosent av kapitalen i norsk økonomi kan være<br />
for mye. I <strong>2012</strong> viser Finansdepartementets<br />
beregninger at oljepengebruken vil være under<br />
fireprosents-banen, men på hele 5,6 prosent av<br />
trend-BNP, se figur 7.1.<br />
Dermed er en gjennomtenkt bruk av oljepenger<br />
enda viktigere i årene framover for å unngå at<br />
offentlig pengebruk øker så mye at norsk økonomi<br />
kommer i ubalanse. <strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>s ønsker til<br />
framtidige rammebetingelser vil både dempe<br />
pengebruken og dreie pengebruken i en retning<br />
som øker vekstkraften i økonomien, og dermed<br />
oljepengenes innvirkning på norsk økonomi.<br />
Men før vi kommer til pengebruk i 2013, kan<br />
det være en del kortsiktige tiltak som må settes<br />
inn hvis veksten i verdensøkonomien stopper<br />
opp.<br />
7.1 TILTAK HVIS<br />
FINANSKRISEN BRER SEG<br />
<strong>2012</strong> kan bli et litt vel spennende år ettersom<br />
vi ennå ikke vet om pågående bankkrise i<br />
euroland ebber gradvis ut eller tiltar og for alvor<br />
sprer seg til Norge. <strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> forventer<br />
at Regjeringen raskt er beredt til å møte en<br />
spredning av europeisk bankkrise til Norge med<br />
egnede tiltak basert på erfaringene fra høsten<br />
2008. Da det fortsatt er uklart hvordan og når<br />
slike krisesymptomer kan komme, gir det liten<br />
mening i å låse seg til hvilke tiltak som bør iverksettes.<br />
Men lærdommen fra 2008-2009 er såpass<br />
fersk at det er lite dristig å spå at myndighetene<br />
kan iverksette ulike likviditetstiltak overfor<br />
bankene innen kort tid, om det skulle trenges.<br />
Tilsvarende vil noen av de mer industrielle<br />
virkemidlene fra 2008-2009 kunne bli relevante<br />
igjen i <strong>2012</strong>.<br />
<strong>Norsk</strong>e banker er blant de mest solide i Europa,<br />
men skjerpede krav, bl.a. Basel III, vil stille økte<br />
krav til kapital også her hjemme. <strong>Norsk</strong>e myndigheter<br />
har signalisert at de ønsker å stille strengere<br />
krav og tidligere innføring, enn det som følger<br />
av Basel III. Dette vil isolert sett svekke kredittkapasiteten<br />
til norske banker. <strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong><br />
har forståelse for at norske myndigheter vil ha et<br />
mest mulig robust norsk bankvesen. For å oppnå<br />
dette, ser vi konturene av en politikk der man<br />
ønsker å stille hardere krav til norske banker enn<br />
bankene i våre naboland. Det kan også virke som<br />
om kapitalkravene for norske banker beregnes på<br />
andre måter enn i andre land.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> har forståelse for en klar linje over<br />
tid, men synes det må være sammenlignbare krav<br />
mellom landene. Timingen for tidligere innføring<br />
av strengere krav er også diskutabelt. Hvis<br />
norske banker kan leve med strengere krav, og de<br />
derigjennom oppnår lavere finansieringskostnad,<br />
er kanskje intensjonen oppnådd. Baksiden ved<br />
medaljen er imidlertid at bankene framfor å<br />
hente dyr kapital i markedet, heller drar ned på<br />
balansen, dvs blir mer restriktive overfor utlån<br />
til næringslivet. På denne måten kan kundene<br />
bli lidende. Vi forventer at Regjeringen har en<br />
gjennomtenkt strategi på dette området, der både<br />
forholdet for bankene og deres norske kunder<br />
trekkes inn i regjeringens beslutningsgrunnlag.
Change language