Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 68 Andre institusjoner Selv om NTNU vil forbli hovedleverandør av sivilingeniører, kan kapasiteten også økes på andre institusjoner. Universitetene i Stavanger og Agder har hatt en solid økning de siste årene. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter, så lenge kvaliteten på studiet opprettholdes. Petroleumsteknologi på Universitetet i Bergen er et viktig og relevant studium med høy søkning, der kapasiteten bør utvides. NTNU, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har lang tradisjon for godt samarbeid med næringslivet som resten av landet kan lære av. – Det både til bedre kvalitet og relevans på studiet og mer kunnskapsbasert industri. ! BEDRIFTSEKSEMpEL: Ein krevjande marknad «Vi har lagt bak oss tre år med vekst på over 15 prosent per år i gjennomsnitt. Vi ventar at 2012 vert lik 2011, og dermed nullvekst for vår verksemd. 50 prosent av vår omsetning går til havbruk, og den andre halvdelen i all hovudsak til skip og verft. Årsaka til at vi i 2012 får nullvekst er ein venta nedgong i marknaden for utstyr til havbruk. Lavare lakseprisar og uro i finansmarknaden i Europa er hovedgrunnen til dette, slik vi ser det i dag. Utstyr til skip og verft vil få auke i 2012, men ikkje større enn nedgongen for havbruk. Vi gjennomfører for tida to større utviklingsprosjekt i samarbeid med fleire andre verksemder. Resultatet av desse prosjekta vil vi sjå frå 2013 og utover. Innovasjon Norge er ein viktig medspelar for å lukkast med denne satsinga. For oss er det derfor særs viktig at rammevilkåra for både Innovasjon Norge og SkatteFUNN vert slik at vi kan oppretthalde FOU-innsatsen, sjølv om deler av marknaden i 2012 er meir krevjande enn det vi har sett dei seinaste åra.» SIGBJØRN NOTØY GRÜNDER, PLANY AS Nord-Norge I Nord-Norge vil behovet for ingeniører, og særlig sivilingeniører, vokse raskt i takt med økt petroleumsutvinning i nord. Dette er allerede illustrert ved Aker Solutions etablering av et engineering-miljø i Tromsø som skal ansette 300 sivilingeniører. Dette vil i tillegg tiltrekke seg en rekke underleverandører som også vil trenge ingeniørkompetanse. Også andre næringer er i sterk vekst i nord. Mineralforekomstene i nord, som er noen av de mest interessante i Europa, fører til store vekstmuligheter for bergindustrien. Det er allerede i dag stor mangel på sivilingeniører i den etablerte bergindustrien. Norsk Industri har medlemsbedrifter som uttaler at de har fagarbeidere ansatt i stillinger der de helst ville hatt sivilingeniører, og økonomer til å gjøre tekniske jobber. Den kommende veksten i næringen vil gi et ytterligere kompetansebehov i tillegg til det som allerede er der i dag. Universitetet i Tromsø bør satse på studier som er relevant til bergindustrien og komplementær til de tilbudene som allerede finnes ved NTNU. Universitetet har i dag et godt fagmiljø og sivilingeniørstudium innen geologi, som er svært relevant for oljeindustrien. Dette bør videreutvikles til å bli mer relevant også for bergindustrien. I tillegg bør Universitetet i Tromsø utvikle et sivilingeniørstudium som er mer tilpasset behovene til offshore leverandørindustri, som i dag sysselsetter fem ganger så mange sivilingeniører som oljeindustrien. Aker Solutions og Aibel satser allerede tungt i nord og trenger flere hundre sivilingeniører. I tillegg vil den nordnorske leverandørindustrien og maritime industrien trenge denne type kompetanse for å kunne være med på utviklingen. Doktoringeniør Behovet for doktoringeniører i Norge er på ingen måte så prekært som for sivilingeniører, men de er enda vanskeligere å få tak i. Det er svært vanskelig å rekruttere noen til å ta doktorgraden i ingeniørfaget, siden arbeidsmarkedet er så godt for sivilingeniører. Dette gjør det vanskelig for
næringslivet å få tak i denne kompetansen, samt at det gjør det vanskeligere for lærestedene å få tak i vitenskapelig ansatte. Dette er et problem det er vanskelig å gjøre noe med. Det er så attraktivt å gå ut i jobb etter fullførte sivilingeniørstudier at det er kun de spesielt interesserte som tar doktorgrad. Det er heller ikke økonomisk rasjonelt å gjøre det. Det er til og med noen arbeidsgivere som betaler tilleggslønn til sine ansatte mens de tar doktorgrad. Problemet er at den ansatte er svært lenge borte fra arbeidsstedet. Av disse årsakene er nærings-ph.d.-ordningen svært positiv for industrien. Den gir ansatte mulighet til å ta FORVENTNINGER TIL REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Nordområdemeldingen var tydelig på at ressursene i nord skal tas i bruk. også mineralressursene. dette er et viktig signal, som Norsk industri forventer følges opp i den nasjonale mineralstrategien Regjeringen skal legge fram senere i vår. Norsk industri har følgende innspill: • Norge må trappe opp kartleggingsarbeidet. de 100 millionene beviliget til Norges geologiske Undersøkelse er en god start, men vi henger langt etter sverige og Finland med hensyn til våre geologiske ressurser. spania har dokumentert at de som nasjon fikk tilbake ti ganger utgiftene ved kartlegging i inntekter fra bergindustrien. • Bergindustrien bør få økt politisk forutsigbarhet i konsekvensutredningsprosessen. å investere i gruvedrift er svært kapitalkrevende og langsiktig. – og derfor forbundet med betydelig risiko. En undersøkelse gjort av Fraser institute viser at Norge skårer spesielt dårlig på dette punktet, med hensyn til attraktivitet for å drive gruvedrift. • d irektoratet for mineralforvaltning bør styrkes og få tilstrekkelige ressurser for å fylle sin utvidede kontrollmyndighet, som kom med mineralloven. Konsekvensutredning av gruvevirksomhet må gjennomføres av direktoratet for mineralforvaltning, som har den nødvendige kompetansen. i dag gjøres det av hver doktorgrad, samtidig som de er i jobb og mottar lønn. Dette er sannsynligvis den mest realistiske måten å klare å få doktoringeniørkompetanse for en bedrift i dagens marked. Samtidig bidrar ordningen til å knytte sterkere bånd mellom industrien og universiteter og høyskoler. Derfor er Norsk Industri svært opptatt av at finansieringen til ordningen opptrappes på et slikt nivå at Norges forskningsråd ikke må si nei til gode prosjekter. Les mer om nærings-ph.d.-ordningen på side 70. enkelt kommune, som ofte ikke har kapasitet eller kompetanse. • Norsk bergindustri må få like rammebetingelser som nabolandene. innføringen av felles (grønne) elsertifikater med sverige fører til en konkurranseulempe i forhold til svenske gruver på om lag 30 millioner kroner. i sverige er bergindustrien fritatt for elsertifikatplikten. En felles elsertifikatordning må føre til like vilkår på begge sider av grensen. • d et må satses på kompetanse og FoU. Regjeringens bidrag til mineralprofessorat i Tromsø er positivt, og det er behov for videre satsing på fagmiljøene i både Tromsø og på NTNU. Bergindustrien har redusert bruken av kjemikalier dramatisk de siste tiårene. For at denne trenden skal fortsette vil det være nødvendig med satsing på både relevant utdanning og forskning. det er bl.a. stor mangel på ingeniører og sivilingeniører i bransjen. les mer om mangel på ingeniørkompetanse generelt senere i kapittelet. • d et må legges opp til en sak-til-sak-utredning av hva som er det beste alternativet for valg av deponiløsning. Hvert uttak av masse har sin unike geologi og krever ulike prosesser for å fremstille det ønskede mineralet. det vil derfor variere fra sak til sak hva som er den beste deponiløsningen. Norske tilsynsmyndigheter og miljølovgivining må avgjøre dette. Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 69
Page 1 and 2:
Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3:
Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7:
Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?