Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
50
!
BEDRIFTSEKSEMpEL:
De beste tjenestene til
de beste prisene
«Nor Tekstil er markedsleder i vaskerimarkedet
i Norge. Vi leverer tekstiltjenester hovedsakelig
til bedriftskundemarkedet i Norge. Nor Tekstils
største kunder er hoteller, sykehus, sykehjem, industribedrifter,
samt handels- og servicebedrifter.
Til disse kjøper vi inn alt de trenger av sengetøy,
arbeidstøy, matter og mopper, og sørger for at
kundene får den mengde rene tekstiler de trenger
for sin virksomhet. Markedets etterspørsel avledes
av innenlands aktivitet.
For år 2012 forventer vi at konkurranseutsatt
industri vil redusere sin aktivitet ytterligere.
Videre kan den globale økonomiske krisen
påvirke reiselivssektoren i Norge. En reduksjon i
antall overnattinger på norske hotell slår direkte
ut på vår aktivitet.
Utover dette ser vi tendenser til at offentlig
sektor insourcer vaskeritjenestene. Helseforetak
og kommuner bruker skattepengene til å bygge
vaskerier. Vi mener at offentlig sektor i tider
med usikkerhet og fallende aktivitet burde kjøpe
sine vaskeritjenester i det private markedet og på
denne måten bidra til å stimulere markedets volum.
Helseforetakene og kommunen kan da også
få de beste tjenestene til markedets beste priser.
For 2012 ønsker vi at politikerne utligner
merverdiavgiftsreglene som gir offentlige vaskerier
25 prosent konkurransefordel relatert til de
private vaskeriene. Dette må gjøres enten ved at
private vaskerier får vaske merverdigavgiftsfritt
til sykehusene slik de offentlige vaskeriene gjør,
eller ved at helseforetakene får refusjon fra inngående
merverdiavgift på vaskeritjenester. Begge
disse metodene vil utligne konkurransevridningen
som er i dag.»
LEIF GUNNAR BELSVIK
ADM. DIR., NOR TEKSTIL AS
nedgangsperiode vil det bli behov for kapital til å
gjøre investeringer. I så måte er det viktig å kunne få
tilgang på lån fra banker.»
«Avskrivningssatser – bedriftene trenger denne
bufferen. Fleksible arbeidstidsordninger – tidene har
forandret seg. Skattepolitikk med hensyn til fordeling
til kommunene, den må være slik at kommunene
tjener på å legge forhold til rette for et rikt og aktivt
næringsliv.»
«Bedre støtteordninger til utviklingsprosjekter
med «såkornkapital» og investeringsstøtte til
piloter. Redusere skattenivået. Ref. formuesskatt.
Framkommelige og effektive veisystemer.»
«Lavere skatt på utbytte. Død over dobbeltbeskatning.»
Etter at innfasingen av oljeinntektene for alvor
satte i gang for ca ti år siden, pengepolitikken ble
lagt om og handlingsregelen innført, har Norge
opplevd en årlig merlønnskost-utvikling i forhold
til konkurrentlandene. Merlønnsutviklingen har
tiltatt gjennom perioden, jf. figur 6.4.
I Finanskomiteens innstilling til Stortinget
nr 229 (2000-2001) står det:
«Flertallet [alle unntatt FrP og SV] mener derfor
at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør
rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og
dermed vekstevnen i resten av økonomien.
Komiteen vil peke på at skatte- og avgiftspolitikken
og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi.»
Vi konstaterer dermed at begge utviklingstrekkene
har gått i feil retning for internasjonalt
konkurranseutsatt industri. Løftene og prognosene
fra begynnelsen av 2000-tallet har vist
seg ikke å holde mål. Vi har fått en betydelig
merlønnsutvikling, på tross av at Norge formelt
har holdt seg til fireprosents-målet i handlingsregelen.
Det materielle innholdet i oljepengebruken
har endret seg fra det opprinnelige formålet til
mest fokus på velferdsutvikling. Da bør det ikke
overraske noen at det blir krevende å videreutvikle
industrien med basis i Norge. Virkningen av særnorsk
lønnsøkning og annerledes oljepengebruk