Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

fratrukket overføringene til Petroleumsfondet
har i gjennomsnitt vært nær null. Det betyr at
de store overskuddene i norsk økonomi ikke har
ledet til en særskilt høy etterspørsel etter kroner.
Handlingsregelen sikrer at økte inntekter som følge
av økt oljepris, stort sett spares i utlandet.
Viktig er også at Norges Bank i hovedsak har
skygget rentesettingen til vår «ankervaluta»,
euroen. Hovedgrunnen til det er at kronekursen
er viktig både for inflasjon og sysselsetting. En
kronestyrking vil normalt bli møtt med lavere
rente fra Norges Bank, med mindre Norges Bank
ønsker en sterkere krone for å dempe aktivitet og
prisvekst. I tiden etter at Sveits innførte et gulv for
EURCHF har norske kroner blitt trukket fram
som en alternativ trygg havn. Men mens markedet
for sveitsiske franc er relativt stort (femte største
markedet) er kronemarkedet lite. Kronemarkedet
er også preget av lite likviditet til tider og særlig i
situasjoner med mye uro, noe mange utlendinger
har fått erfare når de vil selge kroner i urolige tider.
Også denne gangen så vi at presset for sterkere
kroner raskt opphørte og EURNOK steg til sitt
vanlige leie.
DNB Markets anslår i Økonomiske utsikter
fra januar i år at kronen i hovedsak vil handles
innenfor intervallet 7,65-7,80 EURNOK. Over
de neste årene venter vi en gradvis styrking til
7,50 EURNOK i 2015. Vi er derfor også blant
prognosemakerne som venter sterkere krone. Men
styrkingen ventes å skje gradvis og være i samsvar
med det den norske økonomien tåler. En evt.
styrking til område 7,20-7,10 EURNOK i løpet av
året tror vi lite på. Skulle det likevel skje, vil kronen
neppe være så sterk særlig lenge og antakelig svekke
seg brått og mye.
Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
45