Download Scannews 2009 no. 2 - Zendium tandpasta

More documents

Recommendations

Info

Spiseforstyrrelser og tannhelse Ann-Katrin Anne Nordrehaug Johansson Åstrøm Foto: Torbjørn Wilhelmsen Ann-Katrin Johansson er 1.amanuenis ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitet i Bergen hvor hun leder Seksjon for kariologi ved Institutt for klinisk odontologi. E-post: Ann-Katrin.Johansson@iko.uib.no Anne Nordrehaug Åstrøm er professor ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitet i Bergen, Institutt for klinisk odontologi, Seksjon for samfunnsodontologi. E-post: Anne.Aastrom@iko.uib.now Spiseforstyrrelsenes epidemiologi Hvor vanlig forekommende er spiseforstyrrelser i befolkningen? Spiseforstyrrelsenes epidemiologi kan gi svar på dette spørsmålet. Epidemilogi er læren om sykdommers årsak, forekomst, og utvikling over tid. Insidens og prevalens brukes når man vil beskrive sykdomstilvekst og sykdomsforekomst. Med prevalens (punktprevalens) mener vi den andel av en gitt befolkning som har en sykdom ved et gitt tidspunkt, mens insidens måler sykdomstilvekst, for eks. andelen av en gitt befolkning som rammes av spiseforstyrrelse i løpet av et år (1). Noen ganger måles livstidsprevalens, eller andelen av en gitt befolkning som svarer ja på spørsmålet – ”Har du noen gang i ditt liv hatt spiseforstyrrelse”? Alle epidemiologiske data er avhengig av at man bruker standardiserte diagnosekriterier for tilstanden som beskrives (2). Et problem med tilgjengelige diagnostiske systemer er at kriteriene forandrer seg over tid. Et tidlig kriterium for anorexia nervosa var vekttap på 25%. Dette ble justert til 15%. Et annet problem er at forskere bruker ulike spørreskjema for å måle spiseforstyrrelser. Valg av målemetode får dermed følger for hvilken type informasjon man får og dermed for hvilke konklusjoner man kan trekke. Varierende kriterier og undersøkelsesmetoder gjør forskningsresultater vanskelig sammenlignbare. Dette har slått ut i overdrevne beregninger om forekomsten av spiseforstyrrelser så vel som antagelser om en epidemi. I virkeligheten er det mye som taler for at sykdomstilveksten av anorexia nervosa har vært relativt stabil de senere 25 år med en mulig 4 svak økning av bulemia nervosa. Det er også forskjell mellom forekomsten av spiseforstyrrelser i befolkningen og påtrykk av henvisninger til behandling. Anslagsvis kommer bare 30 prosent av alle som har anorexia og 6 prosent av alle som har bulimia til behandling. De fleste epidemiologiske studier er det vi kaller sykehusbaserte og henter informasjon fra pasientregistre. Mange forskere har for eksempel gjort undersøkelser av forekomst blant psykiatriske pasienter. Bare et fåtall undersøkelser er foretatt i befolkningen generelt. Statens Helsetilsyn (2) antyder en insidens av anorexia nervosa på ca 10-40 nye tilfeller pr 100000 kvinner /år mens prevalensen ligger på 0.2-0.4 prosent. Nye årlige tilfeller av bulemia nervosa er beregnet til 5-65 nye tilfeller per 100.000 kvinner per år. Prevalensen varierer fra 1 -2 prosent. De fleste undersøkelser gjelder kvinner i alderen 15-30 år. Når det gjelder sykelig overspising, antydes en prevalens mellom 1.5 og 3.2 prosent. En selvrapporteringsundersøkelse blant norske kvinner fant en livstidprevalens og punktprevalens på henholdsvis 8.7% og 3.8% for spiseforstyrrelser generelt (3). Studier fra USA og Europa viser en livstidsprevalens av anorexi, bulemi og sykelig overspising på henholdsvis 0.9, 1.5, og 3.5 prosent blant kvinner og 0.3, 0.5 og 2.0 prosent blant menn (4). Spiseforstyrrelser har ulik alvorlighetsgrad. Sammenlignet med andre psykiatriske lidelser har anorexia høy dødelighet; risikoen er fire til ti ganger høyere enn i befolkningen for øvrig (2). Sosiokulturelle, biologiske og psykologiske faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen av spiseforstyrrelser. Tradisjonelt har man karakterisert spiseforstyrrelser som kvinnesykdommer, da 95% av de som rammes er kvinner. Sannsynligvis er det mange kvinner og kanskje enda flere menn som lider av en spiseforstyrrelse uten å ha blitt diagnostisert. Spiseforstyrrelser debuterer typisk i ungdoms- og tidlig voksen alder og knyttes gjerne til miljøer der utseende, vekt og figur spiller en viktig rolle så som dans og ulike sportsmiljøer og til modellyrket. Det er funnet høyere prevalens innenfor disse miljøer sammenliknet med befolkningen generelt. Den vestlige kultur kan på mange måter sies å være en risikokultur med tanke på tynnhetsideal og slankepress (2). Selv om spiseforstyrrelser tradisjonelt er betraktet som en ”vestig sykdom”, viser nyere studier at særlig sykelig overspising og bulemia nervosa også forekommer i tradisjonelle kulturer og i utviklingsland. Tannhelsetjenesten og pasienter med spiseforstyrrelser En pasient med spiseforstyrrelser forbinder ofte munnen med uro, skyld, skam og smerte. Studier har vist at omtrent en tredjedel av disse pasienter har tannbehandlingsskrekk og at dette ofte er årsaken til uregelmessig bruk av tannhelsetjenester (5). En tidlig diagnose av spiseforstyrrelser ansees å redusere risikoen for at pasienten låser seg i et anorektisk og eller bulemisk atferdsmønster og er fordelaktig ikke bare for den psykologiske behandlingen men også med tanke på å forebygge odontologiske og medisinske komplikasjoner forbundet med sykdommene (6). Symptomer både i og utenfor munnen (intra- og ekstra symptomer) kan forekomme som en konsekvens av spiseforstyrrelser (7,8). Noen av disse symptomer er reversible (og følger sykdomsforløpet) mens andre er irreversible (Tabell 1). Vanlige årsaker er hyppig inntak av mat- og drikkevarer rike på kullhydrater og eller sure produkter ofte i sammenheng med regelmessig selvprovosert oppkast. Omfanget av erosjonskader (etseskader på tennene) forbundet med oppkast varierer avhengig av den kjemiske sammensetningen av magesyre (pH 1) men også avhengig av det vi spiser og drikker. Hvor mye og ofte man kaster opp er Tabell 1. Eksempel på orale symptomer ved spiseforstyrrelser (Johansson AK, Carlsson GE (eds). Dental erosion. Bakgrund och kliniska aspekter. Stockholm: Förlagshuset Gothia 2006. Munntørrhet Forandring i spyttets sammensetning Tørre lepper Munnvinkelragader Karies Erosjonsskade på tennene Tannkjøttbetennelse Bakteriebellegg Halsbetennelse Sår i munnslimhinnen Munnblemmer Hovne spyttkjertler/ Spyttkjertelbetennelse Bittfysiologiske problemer (kjeveleddproblemer) Hodepine
individuelt og varierer med sykdomsforløpet. I forbindelse med oppkast føles munnen ofte uren. Det er derfor vanlig at pasienter utfører grundig tannrengjøring etter oppkast. I enkelte tilfeller utføres tannpuss i forkant av munnskylling med brus/leskedrikk, i beste fall med vann. Tannemaljen mykner og eroderer som en konsekvens av sur påvirkning fra mageinnhold og munnskylling. Påfølgende tannbørsting medfører at tennene ikke bare rengjøres men også brytes ned, abraderes. Risikoen for øket slitasje av tennene er derfor større ved kombinasjonen oppkast og minutiøs tannhygiene sammenlignet med om bare mageinnholdet påvirker tannen (9). Pågående (egne) studier har påvist en kraftig øket forekomst av bittfysiologiske problemer hos en gruppe relativt unge pasienter med spiseforstyrrelser sammenlignet med friske kontrollpasienter. Omtrent halvparten av pasientene hadde denne type av problemer bestående hovedsakelig av muskulære smerter i ansikt – og hoderegionen. Det er ikke uvanlig at pasienter under eller etter episoder med aktiv spiseforstyrrelse har (tann – og kjeveleddsproblemer) orale problemer. Dersom pasienter under spisetrening, en terapi som Referenser 1. Magnus P, Bakketeig LS. Epidemiologi. Revidert utgave. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 2003 2. Statens Helsetilsyn. Alvorlige spiseforstyrrelser. Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten, 2002. 3. Gøtestam KG, Agras WS. General population based epidemiological study of eating disorders in Norway. Int J Eat Disord 1995;18: 119-126. 4. Hudson JI,.Hiripi E, Pope HG Jr, Kessler RC.. The prevalence and correlates of eating disorders in the national comorbidity survey replication Biol Psychiatry 2007; 61: 348-58. 5. Willumsen T, Graugaard, PK. Dental fear, regularity of dental attendance and ofte anvendes ved spiseforstyrrelser, har problemer med isninger fra tennene, munntørrhet eller redusert tyggekapasitet, innebærer dette at spisetreningen blir enda vanskeligere. Det er derfor viktig at også helsepersonell utenfor tannhelsetjenesten har kunnskaper om de munnhelseproblemer som kan forekomme i forbindelse med spiseforstyrrelser. En undersøkelse utført i 2003 ved 40 spesialenheter for spiseforstyrrelser i Sverige viste at 60 prosent av enhetene mente at tannhelsen var et hyppig problem for pasientene. I tillegg mente over 80 prosent av enhetene at tannhelsen hadde stor betydning for den totale rehabiliteringen av spiseforstyrrelser. Dette til tross, bare 280 av de totalt 2 600 pasienter som startet behandling for spiseforstyrrelser på daværende tidspunkt ble henvist til tannhelsetjenesten. På sin side hadde tannhelsetjenesten henvist bare seks pasienter til behandling for spiseforstyrrelser (6). Helsepersonell føler ofte usikkerhet i forhold til pasienter med mistenkt spiseforstyrrelse (10). Studier av svenske tannleger har vist at til tross for mistanke om spiseforstyrrelser velger en tredjedel av tannlegene å ikke ta opp spørsmålet med hverken sine pasienter subjective evaluation of dental erosion in women with eating disorders. Eur J Oral Sci 2005;113:297-302. 6. Johansson AK, Norring C. Tandvårdsrutiner och munhälsans betydelse för behandling av ätstörningspatienter uppskattad av specialiserade ätstörningsenheter i Sverige. Abstract. The 6th Nordic Conference on Eating Disorders, Oslo, Norway, 2004. 7. Öhrn R, Enzell K, Angmar-Månsson B. Oral status of 81 subjects with eating disorders. Eur J Oral Sci 1999;107:157-63. 8. Svenska psykiatriska föreningen. Ätstörningar – kliniska riktlinjer för utredning och behandling. Svensk Psykiatri nr. 8. Stockholm, Svenska Psykiatriska Föreningen och Förlagshuset Gothia AB, 2005. eller pasientens foreldre. En tredjedel velger å ta opp spørsmålet og har dermed fått diagnose om spiseforstyrrelse bekreftet. En annen tredjedel av tannlegene som velger å konfrontere pasient/foreldre med mistanke om spiseforstyrrelse, oppgir imidlertid at de ikke får sine mistanker bekreftet (10). Selvrapportert kunnskap om spiseforstyrrelser blant tannlegene som deltok i denne studien var lav og var tilegnet via media som for eksempel aviser og TV. Ca 90 prosent av tannlegene mente at de trengte mere opplæring og informasjon hva gjelder den odontologiske behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser. Studien konkluderte med mangelfull kunnskap og klinisk erfaring hos tannleger når det gjelder pasienter med spiseforstyrrelser. Et opplyst og forståelsesfullt tannhelsepersonell har en unik mulighet å være blant de første som oppdager en spiseforstyrrelse. Økte kunnskapsnivå hos denne yrkesgruppen kan resultere i øket engasjement når det gjelder forebygging og behandling av spiseforstyrrelser (11). Forebygging og behandling rettet mot barn og unge er spesielt etterspurt i Sosial- og helsedepartementets strategiplan mot spiseforstyrrelser. 9. Kjældgaard M, Van der Ster G, Lago C, Angmar-Månsson B, Johansson AK. Ätstörningar. In: Johansson AK, Carlsson GE (eds). Dental erosion. Bakgrund och kliniska aspekter. Stockholm: Förlagshuset Gothia 2006, pp 115-138. 10. DeBate RD, Shuman D, Tedesco LA. Eating disorders in the oral health curriculum. J Dent Educ 2007;71:655-63. 11. Johansson AK, Nohlert E, Johansson A, Norring C, Tegelberg Å. Dentists and eating disorders – knowledge, attitudes, management and experience. Swed Dent J 2009;33:1-9. 5
Page 1 and 2: www.zendium.dk www.zendium.no www.z
Page 3: Övervikt och karies Dowen Birkhed
Page 7 and 8: Tabel 1 viser relationen mellem pH-

Download Scannews 2009 no. 2 - Zendium tandpasta

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?