Undervisningsplan - profesjonsseminaret for ... - RBUP Øst og Sør

Barn og unges psykiske helse 

Kontekster, utvikling og kliniske tilstandsbilder 

Undervisningsplan for profesjonsseminaret – Klinisk sosialt arbeid 

v/ klinisk sosionom Merete Grasmo 

Kursinnhold; Kliniske sosionomer har kunnskap om velferdsstatens institusjoner og 

lovforankrede rettigheter, og om forholdet mellom sosiale og materielle kår og 

psykisk helse. Gjennom en profesjonalisering i psykisk helsevern for barn og unge 

tilegner seg sosionomen behandlingskompetanse. Et overordnet profesjonstema er å 

endre livssituasjoner som bidrar til å opprettholde psykisk helseproblemer. I dette 

arbeidet bygges det på pasientens ressurser og omgivelsenes/samfunnets ressurser. 

De kliniske sosionomene anvender utredningsmetoder som kartlegger det henviste 

barnet og familiens situasjon og hverdagsliv. Et annet sentralt profesjonstema er 

samarbeidskompetanse og metodekompetanse i nettverkstilnærminger når foreldre 

har psykososiale problemer med konsekvenser for foreldreoppgavene. 

1. semester - Profesjonsgruppen - klinisk sosialt arbeid 

KLINISK FORSTÅELSE OG VURDERING. PROFESJONELL SELVFORSTÅELSE 

Rolle; 

Sosialt arbeid kunnskapsgrunnlag. Profesjonell selvforståelse og bidrag i det tverrfaglige 

teamet. Kontekstuell profesjonsetikk. 

Kunnskap; 

Sammenhenger mellom livsvilkår, materielle vilkår og psykisk helse. Diagnose i 

kontekst. Normalitetsbilder/ marginalitet. Sårbarhet og mestring i et kultur-, normalitet- 

og hverdagslivsperspektiv. Transaksjonsmodellen for utvikling. Utviklingspsykopatologi. 

Utredning; 

Den sosialfaglige kasusformulering. Sosialanamnese, livshistorien som fortelling. 

Livsformsintervju. Livets elv. Family Dialogue Set. Kulturdiagrammet. 

Behandling; 

Foreldresamarbeid. Relasjon, anerkjennelse og makt som sentrale begreper i behandling. 

Kritisk blikk på strukturelle forhold og institusjonell praksis. Lov og 

rettighetsperspektiver. 

Oppgave ; Skriftlig oppgave i vårsemesteret (5 – 10 sider)

2. 

1. Samling 9,10 og 11 januar 

UTDANNNING, DANNELSE OG FAGFELTET 

Onsdag 9 januar 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse . (Fellesforelesning) 

-Velkommen v/ undervisningsjef 

Nancy Moss og direktør Arild Bjørndal 

-Introduksjon av Spes.utdanningen v/ 

seksjonsleder Inger Hodne 

-Om dannelse og utdanning v/ psyk.spes.Helen Christie 

Kl. 12.30 – 15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid 

Presentasjon, forventinger til spesialistutdanningen. Min 

profesjon i Bup-teamet, mitt bidrag i det tverrfaglige teamet 

Kjernelitteratur: 

Fossestøl, B. (2006) Hvorfor er det vanskelig å artikulere praktisk kunnskap? I boka 

Sosialt arbeid. Forlag FO. 

Normann, S. (2009) Vi må se hele barnet. Fontene. Nr. 3. 

Tilleggslitteratur: 

Fossestøl, B. og Nyhus, A. (2001) Er sosialt arbeid et fag? Embla nr. 9. . 

Fossestøl; B. (2002) Hva er det du kan da, sånn egentlig? Et vitenskapelig essay av 

kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid? Kap.5 i boka i Dannelsen tegn. Profesjonell 

selvforståelse i arbeid med mennesker. Lundstøl, J. (red). Gyldendal akademiske. 

Gjerdrem, J. (red) m.fl. (2010) Sosialt arbeid 2007 – 2010. Seksjonsrådet for sosionomer. 

FO. 

Hoel, C.K. og Rønnild T.C. (2009) Bevegelser og begrensinger. Masteroppgave i sosialt 

Arbeid. HiO, avd. for samfunnsfag. 

Levin, I. og Trost, J. (1996) Å forstå hverdagen. Tano. 

Levin, I. (2001) Diskurser i og om sosialt arbeid. Fra mottaker til aktør. Gyldendal 

Norsk forlag. 

Nygren, P. (2000) Kampen om det sosiale arbeidets identitet. Embla. Nr. 8. 

Nysæther, L. (2005) Kan begrepet sosialt kapital anvendes i sosialt arbeid? I Nordisk 

Sosialt arbeid nr. 1. 

Røysum, A. (2006) Sosialt arbeid som kunnskap. I boka Sosialt arbeid. Forlag FO. 

Vindegg, J. (2011) "Å forstå en familie: Fortellinger som kunnskapskilde i 

sosialarbeideres profesjonelle yrkesutøvelse. Disputas HiO nettbokhandelen . 

Kl. 15.45 -17.00 (Frivillig tilbud). 

Fronteropplæring v / seksjonsleder Anne Andersen

3. 

Torsdag 10 januar 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse; (fellesforelesning) 

Tema; Barns psykiske helse i Norge – hvorfor sliter vi når vi har 

det så bra? v/ psykologspesialist og forsker Trine Waaktaar 

Kjernelitteratur 

Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. 

Utvikling på avveier. Fagbokforlaget. Kap. 1.Aktuelle spørsmål innenfor 

klinisk barnepsykologi 

KL. 12.30 – 15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid. 

Tema; Kunnskapssyn, sosialfaglig kunnskap – levekår og 

psykisk helse 

Kjernelitteratur; 

Jørgensen, B. og Vika, O. (2009) Sosialt arbeid – nødvendig i psykisk helsevern. En 

Fagpolitisk oversiktsartikkel. Fontene. Nr. 7. 

http://www.ivarjohansen.no/temaer/psykisk-helse/1893-sosialt-arbeid-psykiskhelsevern.html 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Kap.9 Å skape et anstendig 

samfunn. Fagbokforlaget 

Aamodt, L. (2011) Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i 

praksis.. Kap. 3. Levekår. Gyldendal akademisk 

Tilleggslitteratur 





Gjerdrem, J. (red) m.fl. (2010) Sosialt arbeid 2007 – 2010. Seksjonsrådet for sosionomer. 

FO. 











sosialarbeideres profesjonelle yrkesutøvelse. Disputas HiO nettbokhandelen . 

Kl. 15.45 -17.00 Frivillig tilbud. Bibliotektjenesten på RBUP v/ biblioteksleder 

Brynhildur Axelsdotttir

Fredag 11 januar 

4. 

Kl. 09.00 – 10..30 Barn og unges psykiske helse; (fellesforelesning) 

Tema; Klinisk skjønn og evidensens grenser 

v/ seksjonsleder og psykologspesialist Inger Hodne 

Kjernelitteratur. 

Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Kap. 6 Å lære å kjenne godt og 

kap. 13 En diskusjon om klinisk barnepsykologi i boka Klinisk barnepsykologi. 

Utvikling på avveier. Fagbokforlaget 

Kl. 10.45 – 15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid. 

Tema; Kliniske beslutningsprosesser, diagnostisk forståelse, 

kontekstuell etikk og behandlingsvalg 


Eide, S. B. (2008) Profesjonsetikkens basis. Fontene Forskning nr. 1. (også publisert i 

boka Sosialt arbeid 2007 – 2010. Seksjonsrådet for sosionomer. FO. 

Nyhus, A. (2002) Kap. 6. Å lære i dialogisk praksis. I boka I dannelsens tegn. 

Profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker, 

Gyldendal akademiske. 

Aamodt. L. (2011) Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i 

praksis.Kap.12,Anerkjennelse, Kap. 13 Tillit og 

Kap. 14 Motivasjon. Gyldendal akademisk 


Løvlie-Schibbye, A-L (2009) Kan vi snakke om ”et terapeutisk språk”? Et dialogisk 

dilemma. 

Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe 

Polanyi, M. (2001) Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. 

Oslo; Spartacus, kap.1 (22 sider) 

Shøn, D. A. (1987) Educating the reflective practitioner. San Francisco – Oxford: 

Jossey Boss Publichers, kap. 1. 

Ulland, D og Bertelsen,B (2010) Kunnskapssyn og etikk i psykisk helsearbeid. 

Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol 7. Nr. 2. 

Westerstrøm, L. (2000) Kontekst och diagnos. CMM-teorien i praktiken. 

Fokus på Familien. Nr.1. 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Kap.11. Sosialt arbeid og 

anerkjennelse12. Samtalens utfordringer . Fagbokforlaget

5. 

2. Samling 6, 7 og 8 februar 

DET FØRSTE MØTE . BIO-PSYKO-SOSIAL FORSTÅELSE OG 

KASUSFORMULERING 

Onsdag 6. februar 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse (fellesforelesning) 

Tema; Det første møte – hvordan forstå og få allianse med barnet 

og familien som er henvist. Hva når det er øyeblikkelig hjelp? 

v/ klinisk ped. Anne Kirsti Ruud, psykologspesialist Morten 

Hammer 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. Fagbokforlaget. 

kap. 2 utviklingspsykopatologi, Kap. 3 Sårbarhet, motstandskraft, 

risikofaktorer og helsefremmende faktorer. 

Kl. 12.30 -15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid 

Tema; Henvisning, det første møte og kontekstens betydning 


Jørgensen. B. (1998) Hvorfor er jeg her. Mening og motsetning mellom foreldre, 

barnevern og barnepsykiatri. I Foreldrene – barnets viktigste hjelpere og 

barnepsykiatriens viktigste samarbeidspartnere. Hognestad, S. og Uchermann, E. 

(red). NWI skriftserie 8. 

Rimehaug, T., Helmersberg,I. (1995) Barnepsykiatrisk utredning – fra produkt til prosess. 

Veien mot rollen som medekspert. Fokus på Familien. Nr. 3. 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Kap. 2. Å være underlagt 

ekspertens hjelp. Kap.3 personen-i-situasjonen 4. Pierre Bordieu og 5. Å møte den 

andre i et kraftfelt. Fagbokforlaget. 

Aamodt, L. (2011) «Kjørekart» for samhandlingen mellom barnevernet og Bup. 

Kap.23 i boka Samhandling mellom barnevern og Bup. Gyldendal akademisk 


Johnsen, A. (1995) Kap.3. Retningslinjer for førstegangsintervju i boka Vendepunkter. 

Tano forlag. 

Palazzoli, Boscolo, Checcin og Prata (1980) The problem of the referring person i 

Journal of Marital and family therapy 


dilemma.

6. 

Torsdag 7 februar 

Kl. 09.00– 11.30 Tverrfaglighet og samhandling. Fellesforelesning. 

Tema; Forventinger til klinikere v/ psykologspesialist Inger Hodne 

og psykiatrisk sykepleier Anne Andersen 

Kl. 12.30 – 15.30 Tverrfaglig samarbeidsgruppe 

Fredag 8 februar 

Kl. 09.00 – 10.00 Barn og unges psykiske helse; Fellesforelesning; 

Tema; Bio-psyko-sosial tenkning og forståelse, bruk av 

kasusformulering v/ psykologspesialist Heidi Brautaset 



Kap. 2. Utviklingspsykopatologi. Kap. 3 Sårbarhet, motstandskraft, 

risikofaktorer og helsefremmende faktorer. 

Herz, S. (2008) Kap. 11. Den bio-psyko-sosiale modellen i boka Børne og 

ungdomspsykiatri. Akademisk forlag. 


Tema; Bio-psyko-sosial modellen – sosialfaglig 

kasusformulering og kontekstuell etikk. 


Selmer, C. og Vika, O. (2008) Sosialfaglig kasusformulering (”skjema” til utdeling). 

Winters, N.C., Hanson, G., Stoyanova,V. (2006) The Case Formulation in Child 

and Adolescent Psychiatry. I Child Adolescent Psychiatric Clinics of North 

America. 

Aamodt, L.G. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Kap. 1. Bokens erfaringsbaserte 

fundament. 2. Å være underlagt ekspertens hjelp 3.»personen-i-situasjonen» 

(4) Pierre Bordieu og 5 Å møte den andre i et maktfelt. Fagbokforlaget 


Herz, S. (2008) Kap. 11. Den bio-psyko-sosiale modellen i boka Børne og 

ungdomspsykiatri. Akademisk forlag.

3. Samling 6, 7 og 8 mars 

SPED- OG SMÅBARNSALDER 

7. 

Onsdag 6 mars 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse. Fellesforelesning 

Tema; Klinisk arbeid med spe- og småbarn. Tilknytning som 

utviklingsoppgave. v/ Mette Hofgaard konst. overlege v/NWI 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. Kap. 4 Noen 

utviklingspsykologiske temaer og Kap.5 Tilknytningsteori. Fagbokforlaget. 

Moe V. m.fl. (2010) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. 

Kap. 4 (I begynnelsen: Fra nyfødt – imitering og altersentrisk deltakelse), 

Kap.5. (Affektive dialoger) og Kap. 6. (Samspill mellom to måneder gamle 

spedbarn og omsorgsgiver). Gyldendal akademisk 


Tema; De minste barn og foreldresamarbeid. 

Utviklingsperspektiver og tverretatlig samarbeid med 

helsestasjon og andre aktuelle instanser. 


Jørgensen, B. og Uchermann, E. Anamneseskjema (evt. andre anamneseskjema deles ut). 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Kap.13.Daniels Sterns 

selvutviklingsmodell. Kap.14.Å være der den andre er og 

Kap. 15.Samarbeid mellom ulike tjenester. Fagbokforlaget 


Adult Attachment Interview/Internal Working Model. 

http://www.psy.miami.edu/faculty/dmessinger/c_c/rsrcs/rdgs/attach/vanIJz.AAI_infAttac 

h.psychbull95.pdf 

Bowlby, J. (1998) En sikker base. Tilknytningsteoriens kliniske anvendelser. 

Kap. 1,2 og 7. Det Lille Forlag. 

Misund, A. (1999) Har begrepet affektinntoning relevans for sosialt arbeid? 

Nordisk Sosialt Arbeid. Nr. 2. 

Moe V. m.fl. (2010) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Gyldendal akademisk 

Sørlie, K. (2009) Å bli forstått for å kunne forstå. Fokus på Familien Nr.3

Torsdag 7 mars 

8. 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse. 

Tema; Nevropsykologisk utvikling og forløp. Betydningen av 

utvikling av språk og kommunikasjon v/ psykologspesialist 

Anne- Grethe Urnes. 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. Kap. 10.Impulsive 

barn. Fagbokforlaget. 

Eckhoff Gro & Urnes, Anne-Grethe (2009) Non-verbale lærevansker. Kap.9 

Foreldreperspektivet. Universitetsforlaget 

Kl. 12.30 - 15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid. 

Tema; Psykososiale risikofaktorer. Å styrke en god 

utvikling, å gi helhetlig klinisk hjelp til foreldre til urolige 

barn 


Solem, M-B et al. (2010) Predicting Stress: Children,s behavioural Problems and 

Parental Coping i Infant and Child Devolpment Do1:10/1002/icd 




Frøyland, L. (2005) Systemisk familieterapi og PMT – hvordan gi råd og oppskrifter 

med en spørrende holdning? I Fokus på familien. Nr. 2. 

Killén,K. (2004) Kap. 7. Foreldrefunksjoner og samspill mellom foreldre og barn 

i omsorgssituasjoner. Kap. 19.En differensiert tilnærming,. Utgave.3. 

i boka Sveket. Kommuneforlaget 

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2011) Bedre føre var- psykisk helse, helsefremmende og 

forebyggende tiltak. Rapport 2011:1 

Aamodt, L., Aamodt, I., Jørgensen, B. (2002) Enslige mødre – familier med store 

psykososiale belastninger. Nordisk sosialt Arbeid . Nr. 4. 

Aamodt, I. (1998) Barne- og ungdomspsykiatrien som kontekst for hjelp til foreldre. I 

Foreldrene – barnets nærmeste hjelpere og barneungdomspsykiatriens viktigste 

samarbeidspartnere. Halleraker, Hognestad og Uchermann. NWI skriftserie Nr. 6 .

Fredag 8 mars 

9. 


Tema; De minste barna i førskolen. Barnehagen som arena for 

utvikling, trygghet og psykisk helse v/ klin. ped. Anne Kirsti Ruud 


Moe V. m.fl. (2010) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Gyldendal 

Akademisk. Kap.8. Barns tidlige språktilegnelse. Kap. 12. 

Temperamentsprofiler i barnealderen. Kap 19. Tidlig barndom og identitet i 

multikulturelle miljøer. 

Ruud, A-K (2011) Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i 

utfordrende livssituasjoner. Gyldendal Akademisk 

Kl. 12.15 - 15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid. 

Tema; Lovforankrede rammebetingelser – hverdagsliv – 

Sosialfaglig kartleggingsverktøy (sosialanamnese, 

livsformsintervjuet,) 


Haugli, T. (2007) Lov om barn og foreldre. Tidsskriftet Jussens venner. Nr.6. 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Kap. 6 og 7. . Fagbokforlaget. 

WHO - ICD-10. (2000) Psykisk lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser 

og diagnostiske retningslinjer. Gyldendal Norsk Forlag. 

Aamodt, L. (2011) Kap. 16 «Personen-i-situasjonen i boka Samhandling mellom 

barnevern og BUP. Gyldendal akademisk 


Andenæs, A. (1991) Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5 

åringer. Nordisk Psykologi. 43 (4) (s. 274 – 292). 

Holgersen, G. og Tellefsen, M. (2003) Barnet og loven. Lovtekster med kommentarer for 

deg som arbeider med barn. Kap. 3, 6 og 7. Kommuneforlaget. 

ICDP http://ungsinn.uit.no/ikbViewer/Content/158831/Tiltaksvurdering%20ICDP%20- 

%20oppdatering%20051109%20-%20pdf.pdf 


Ny Folkehelselov. http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html

4. samling 3, 4 og 5 april 

BARNESKOLEALDER 

10. 

Onsdag 3 april 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse; Fellesforelesning 

Tema; Allianse og kommunikasjon med barn og deres foreldre 

v/ psykologspesialist Morgan Adolfsen 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. Kap. 3. (Sårbarhet, 

motstandkraft, risikofaktorer og helsefremmende faktorer), Kap. 6. (Å lære og 

kjenne godt), Kap. 13. (En diskusjon om klinisk barnepsykologi) + 

Appendiks: Diagnostiske skaler, intervjuer og tester. Fagbokforlaget. 



Kl. 12.15 -15.30 Profesjonsgruppe – klinisk sosialt arbeid. 

Tema: Barn i barneskolealder. Foreldre og familiesamarbeidkartleggingsverktøy(livets 

elv). 


CBCL – skjema 

Eide, G. og Rohde, R. (2009?) s.35-49 Livets elv er livet selv. I boka Sammen så det 

hjelper. Metoder i samtaler med barn, ungdom og familier. Fagbokforlaget 



Aamodt, L. (2011) Samhandling mellom barnevern og BUP.. 

Kap.21. Det er barna det handler om. Gyldendal. 

Torsdag 4 april 


Tema; Samarbeid barnevern og BUP. 


Aamodt, L. (2011) Samhandling mellom barnevern og Bup. Gyldendal akademisk 

(Kap. 7. Kunnskapshiearkiet, Kap. 8 Makt i praksis, Kap. 9 Overordning og 

underordning i et samarbeidsforhold. Kap. 17 Nettverksmøter som hjelpetiltak i 

barnevernstjenesten. Kap. 22 Barn i gråsonen mellom barnevern og BUP.) 


Hodne, I. og Vika, O. (2009) Samarbeidet rundet barn under tiltak fra barnevernet i 

Barn i Norge. Omsorgssvikt i offentlig regi. 

Westerstrøm, L. (2001) CMM-teorin en hjalp att agera i komplexa situasjoner: Et fall 

med svåre symptom på anorexia nervosa. Fokus på Familien nr. 3.

Fredag 5 april 

11. 


Tema; Barnets sosiale og kulturelle utvikling. Venners betydning og 

skolen som arena for læring av sosiale ferdigheter og inkludering v/ 



Kap. 2. Utviklingspsykopatologi. Kap. 3 Sårbarhet, motstandskraft, 

risikofaktorer og helsefremmende faktorer. Kap. 4 Noen 

utviklingspsykologiske temaer, kap. 5. Tilknytningsteori 


Tema; Barn og kulturelle perspektiver. Samfunnsperspektiv og 

Identitetsdannelse . Kartleggingsverktøy – (FDS) 


Balmbra, S. og Kongsvik D.R. Brukerveiledning til Family Dailogue Set 

Hundeide, K. (1995) Kulturell variasjon og oppdragelse av barn. Tidsskrift for Norsk 

Psykologforening. Nr. 32. 

Norman, K. (2009) Några antropologiska reflektioner om barn och kultur i Impuls. Nr.2. 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. ( Kap.4 Pierre Bordieu 

(1930 -2002)). . Fagbokforlaget. 


Clausen, H. (1998) Livshistorien som fortelling – fortellinger om skolen i erindringer, 

biografi og fiksjon. I Fortelling, konstruksjon og mennesker med 

funksjonshemming. Clausen, H., Kirkebæk, B, Sæterdal, B. (red).

12 

5 samling 24, 25 og 26 april (obs! ikke undervisning i mai) 

UNGDOMSALDER 

Onsdag 24 april 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse; Fellesforelesning; 

Tema; Ungdomsalderens utfordringer i det kliniske møtet. 

v/ psykologspesialist Heidi Brautaset og psykologspesialist 

Ingeborg Egebjerg 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi.kap. 13. En diskusjon 

om klinisk barnepsykologi 


Tema; Ungdom og lavterskeltilbud. Foreldre og 

familiesamarbeid. Normalitet og marginalisering 


Bech – Jørgensen, B. (1999) Normalitetsbilleder. Kap. 1 og 2. Ålborg 

Universitetsforlag. 

Hellzen, E. (2012) Kap.6 Ungdom som strever i videregående skole. Samarbeide som kan 

Hjelpe i boka Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Samhandling på 

Tvers (red. Olaisen. K.) Kommuneforlaget 

Herz, Søren (2006) På udkig efter de unges invitasjoner. Fokus på Familien. Nr. 34 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. (Kap. 12. Samtalens utfordringer 

og 13. Daniel Sterns selvutviklingsmodell). Fagbokforlaget 


Langaard, K. og Toverud, R. (2006) Ungdom, psykisk helse og profesjonell hjelp. 

Tidsskrift for ungdomsforskning (6(2):25-40) 

Langaard, K. (2011) Et utviklingsperspektiv som ramme for samtaler med ungdom i 

skolehelsetjenesten. Aktivitet, intensjonalitet og tilpasset utviklingsstøtte. 

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. UiO 

Olaisen, K. ((2012) Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Samhandling på tvers 

Kommuneforlaget.

Torsdag 25 april 

13. 

Kl. 09.00 – 11.30 Tverrfaglighet og samhandling. Fellesforelesning. 

Tema; Om profesjoner og ekspertise 

Kl. 12.15 -15.30 Tverrfaglige samarbeidsgruppe 

Fredag 26 april 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse. Fellesforelesning; 

Tema; Ungdomstidens kontekst og utviklingsprosjekt - kultur, 

autonomi og avhengighet v/ 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. Kap. 9. Triste barn 

Fagbokforlaget. 


Tema; Foreldresamarbeid – ungdom, kulturelle perspektiver 

kartleggingsverktøy (kulturdiagram). 


Skytte, M.( 2008) Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Kap. 2. Gyldendal 

Akademiske. 

Aamodt, L. (2005) Familien mellom mange hjelpere. (Kap. 12. Samtalens utfordringer 

og 13. Daniel Sterns selvutviklingsmodell). Fagbokforlaget 


Isberg, E. & Jumrukovska (2009) Rastistiska praktiker i det sosiala arbetet.Uppsats 

Malmö Högskola. 

http://dspace.mah.se/bitstream/handle/2043/8307/uppsats%20pdf.pdf?sequence=2 

Nøhr, M-L (2004) De små opprør. Tanker og metoder i arbejdet med minoritetspiger 

Aarhus Universitetsforlag 

Review: Psychotherapy for adolescents with depression: initial but no sustainable 

benefits http://ebmh.bmj.com/content/11/2/49.full.pdf 

Sewell, H ( 2009) Working with ethnicity, race and culture in Mental health. 

Jessica kingsley publishers London and. Philadelphia

6 samling 5, 6 og 7 juni 

DET TERAPEUTISKE MØTET 

14. 

Onsdag 5 juni 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse. Fellesforelesning; 

Tema; Barnet som en familieterapeutisk bruker 

v/ psykologspesialist Haldor Øvreeide 


Nilsson, M og Trana, H. (2000) Fra opplevd dilemma til mulige løsninger i terapeutiske 

samtaler med barn og deres foreldre. 

Tidsskrift for norsk psykologforening. Nr. 37 


Tema: Hva er en god samtale? 


Aamodt, L. ( 2006) Bruker og brukermedvirkning. Uvanlige ord i en vanlig praksis? 

i boka Sosialt arbeid. Refleksjoner om kunnskap og praksis. Anita Røysum (red). 

Aamodt, I (2006) Den nødvendige uroa. En utfordring til brukerbegrepets uutholdelige 

letthet i boka Sosialt arbeid. Refleksjoner om kunnskap og praksis. 

Anita Røysum (red). 

Aamodt, L. m.fl. (2011) Kap. 1. «Dere må høre mest på de som har det vanskeligst. 

Kap. 12 Anerkjennelse – et begrep for praksis i praksis, 

Kap. 13 Tillit – et begrep for praksis i praksis. Kap. 14 Motivasjon i boka 

Samhandling mellom barnevern og BUP. Gyldendal akademisk 

Torsdag 6 juni 

Kl. 09.00 – 11.30 Tverrfaglighet og samhandling, Fellesforelesning; 

Tema; Om medvirkning; praksis som fremmer deltakelse og 

verdighet hos alle parter. Fra recovery til discovery 

v/barnepsykiater Søren Herz 

Kl. 12.15 - 15.30 Tverrfaglig samarbeidsgruppe

Fredag 7 juni 

16 

Kl. 09.00 – 11.30 Barn og unges psykiske helse; Fellesforelesning. 

Tema; Mødet med os må være med til at gjøre en forskel – på udkig 

efter de uanede muligheder v/ barnepsykiater Søren Herz 


Broberg, A., Almqvist. K., Tjus, T. (2006) Klinisk barnepsykologi. Kap. 3 

Fagbokforlaget. 

Herz, S. (2008) Børne- og ungdomspsykiatri. Akademisk forlag. 


Tema; Oppsummering og evaluering

1. 

Litteraturliste for Profesjonseminaret for Sosionomer i 1. semester v/ 

Spesialistutdanningen 


Balmbra, S. og Kongsvik D.R. Brukerveiledning til Family Dailogue Set 

Bech – Jørgensen, B. (1999) Normalitetsbilleder. Kap. 1 Ålborg 

Universitetsforlag. 



Eide, G. og Rohde, R. (2009?) s.35-49 Livets elv er livet selv. I boka Sammen så det 

hjelper. Metoder i samtaler med barn, ungdom og familier. Fagbokforlaget 

Eide, S. B. (2008) Profesjonsetikkens basis. Fontene Forskning nr. 1. (også publisert i 

boka Sosialt arbeid 2007 – 2010. Seksjonsrådet for sosionomer. FO. 

Fossestøl, B. (2006) Hvorfor er det vanskelig å artikulere praktisk kunnskap? I boka 

Sosialt arbeid. Forlag FO. 

Haugli, T. (2007) Lov om barn og foreldre. Tidsskriftet Jussens venner. Nr.6. 

Hellzen, E. (2012) Kap.6 Ungdom som strever i videregående skole. Samarbeide som kan 

Hjelpe i boka Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Samhandling på 

Tvers (red. Olaisen. K.) Kommuneforlaget 




Jørgensen, B. og Uchermann, E. Anamneseskjema (evt. andre anamneseskjema deles ut). 

Jørgensen. B. (1998) Hvorfor er jeg her. Mening og motsetning mellom foreldre, 

barnevern og barnepsykiatri. I Foreldrene – barnets viktigste hjelpere og 

barnepsykiatriens viktigste samarbeidspartnere. Hognestad, S. og Uchermann, E. 

(red). NWI skriftserie 8. 

Jørgensen, B. og Vika, O. (2009) Sosialt arbeid – nødvendig i psykisk helsevern. En 

Fagpolitisk oversiktsartikkel. Fontene. Nr. 7. 

http://www.ivarjohansen.no/temaer/psykisk-helse/1893-sosialt-arbeid-psykiskhelsevern.html 

Langaard, K. og Toverud, R. (2006) Ungdom, psykisk helse og profesjonell hjelp. 

Tidsskrift for ungdomsforskning (6(2):25-40) 

Norman, K. (2009) Några antropologiska reflektioner om barn och kultur i Impuls. Nr.2. 

Normann, S. (2009) Vi må se hele barnet. Fontene. Nr. 3. 

Nyhus, A. (2002) Kap. 6. Å lære i dialogisk praksis. I boka I dannelsens tegn. 

Profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker, 

Gyldendal akademiske. 



Rimehaug, T., Helmersberg,I. (1995) Barnepsykiatrisk utredning – fra produkt til prosess. 

Veien mot rollen som medekspert. Fokus på Familien. Nr. 3.

2. 

Solem, M-B et al. (2010) Predicting Stress: Children,s behavioural Problems and 

Parental Coping i Infant and Child Devolpment Do1:10/1002/icd 

Selmer, C. og Vika, O. (2008) Sosialfaglig kasusformulering (”skjema” til utdeling). 

Skytte, M.( 2008) Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Kap. 2. Gyldendal 

Akademiske. 



Winters, N.C., Hanson, G., Stoyanova,V. (2006) The Case Formulation in Child 

and Adolescent Psychiatry. I Child Adolescent Psychiatric Clinics of North 

America. 

Aamodt, I (2006) Den nødvendige uroa. En utfordring til brukerbegrepets uutholdelige 

letthet i boka Sosialt arbeid. Refleksjoner om kunnskap og praksis. 

Anita Røysum (red). 

Aamodt; I (2009) Grenser for makt og ansvar. Institusjonelle rammebetingelser og 

praktisk handling i samarbeidet mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern 

for barn og unge (Bup). Fokus på Familien Nr. 1. 

Aamodt, L. ( 2006) Bruker og brukermedvirkning. Uvanlige ord i en vanlig praksis? 

i boka Sosialt arbeid. Refleksjoner om kunnskap og praksis. Anita Røysum (red). 

Aamodt, L.G. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Fagbokforlaget 

Aamodt, L. (2011) Samhandling mellom barnevern og Bup. Gyldendal akademisk

3. 

Tilleggslitteratur; 

Adult Attachment Interview/Internal Working Model. 

http://www.psy.miami.edu/faculty/dmessinger/c_c/rsrcs/rdgs/attach/vanIJz.AAI_infAttac 

h.psychbull95.pdf 

Andenæs, A. (1991) Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5 

åringer. Nordisk Psykologi. 43 (4) (s. 274 – 292). 

Bowlby, J. (1998) En sikker base. Tilknytningsteoriens kliniske anvendelser. 

Kap. 1,2 og 7. Det Lille Forlag. 

Clausen, H. (1998) Livshistorien som fortelling – fortellinger om skolen i erindringer, 

biografi og fiksjon. I Fortelling, konstruksjon og mennesker med 

funksjonshemming. Clausen, H., Kirkebæk, B, Sæterdal, B. (red). 





Frøyland, L. (2005) Systemisk familieterapi og PMT – hvordan gi råd og oppskrifter 

med en spørrende holdning? I Fokus på familien. Nr. 2. 

Furre, A & Heyerdahl, S (2010) Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akutt avdelinger. 

Rapport. Regionssenter Øst & Sør http://www.rbup.no/cms/cmsmm.nsf/lupgraphics/Rapport%20Astrid%20og%20Sonja%2001%20febr 

uar.pdf/$file/Rapport%20Astrid%20og%20Sonja%2001%20februar.pdf 

Gjerdrem,J.(red) m.fl.(2010)Sosialt arbeid 2007–2010.Seksjonsråd. for sosionomer. FO 


Hodne, I. og Vika, O. (2009) Samarbeidet rundet barn under tiltak fra barnevernet i 

Barn i Norge. Omsorgssvikt i offentlig regi. 



Holgersen, G. og Tellefsen, M. (2003) Barnet og loven. Lovtekster med kommentarer for 

deg som arbeider med barn. Kap. 3, 6 og 7. Kommuneforlaget. 



Isberg, E. & Jumrukovska (2009) Rastistiska praktiker i det sosiala arbetet.Uppsats 

Malmö Högskola. 

http://dspace.mah.se/bitstream/handle/2043/8307/uppsats%20pdf.pdf?sequence=2 

Johnsen, A. (1995) Kap.3. Retningslinjer for førstegangsintervju i boka Vendepunkter. 

Tano forlag. 

Killén,K. (2004) Kap. 7. Foreldrefunksjoner og samspill mellom foreldre og barn 

i omsorgssituasjoner. Kap. 19.En differensiert tilnærming,. Utgave.3. 

i boka Sveket. Kommuneforlaget 

Langaard, K. (2011) Et utviklingsperspektiv som ramme for samtaler med ungdom i 

skolehelsetjenesten. Aktivitet, intensjonalitet og tilpasset utviklingsstøtte. 

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. UiO

4. 





dilemma. 

Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe 

(Kap; Livsfilosofi og evidens i helsevesenet) 

Misund, A. (1999) Har begrepet affektinntoning relevans for sosialt arbeid? 

Nordisk Sosialt Arbeid. Nr. 2. 


Nasjonalt folkehelseinstitutt (2011) Bedre føre var- psykisk helse, helsefremmende og 

forebyggende tiltak. Rapport 2011:1 


Ny Folkehelselov. http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html 





Olaisen, K. ((2012) Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Samhandling på tvers 

Kommuneforlaget 

Palazzoli, Boscolo, Checcin og Prata (1980) The problem of the referring person i 

Journal of Marital and family therapy 

Polanyi, M. (2001) Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. 

Oslo; Spartacus, kap.1 (22 sider) 

Review: Psychotherapy for adolescents with depression: initial but no sustainable 

benefits http://ebmh.bmj.com/content/11/2/49.full.pdf 




Shøn, D. A. (1987) Educating the reflective practitioner. San Francisco – Oxford: 

Jossey Boss Publichers, kap. 1. 

Sewell, H ( 2009) Working with ethnicity, race and culture in Mental health. 

Jessica kingsley publishers London and. Philadelphia 

Sørlie, K. (2009) Å bli forstått for å kunne forstå. Fokus på Familien Nr.3 

Ulland, D og Bertelsen,B (2010) Kunnskapssyn og etikk i psykisk helsearbeid. 

Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol 7. Nr. 2. 


sosialarbeideres profesjonelle yrkesutøvelse. Disputas HiO nettbokhandelen 

Westerstrøm, L. (2000) Kontekst och diagnos. CMM-teorien i praktiken. 

Fokus på Familien. Nr.1. 

Aamodt, I. (1998) Barne- og ungdomspsykiatrien som kontekst for hjelp til foreldre. I 

Foreldrene – barnets nærmeste hjelpere og barneungdomspsykiatriens viktigste 

samarbeidspartnere. Halleraker m.fl. NWI skriftserie Nr. 6 . 

Aamodt, L., Aamodt, I., Jørgensen, B. (2002) Enslige mødre – familier med store 

psykososiale belastninger. Nordisk sosialt Arbeid . Nr. 4.

Undervisningsplan - profesjonsseminaret for ... - RBUP Øst og Sør

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?