Referat fra samling 25.09.2012

Ledernettverk familiesentre 25. sept. 2012
Deltakere: Bjørg I., Apekland, Cathrine Ask, Anne-Lise Bruteig, Inger Dahl, Elisabeth Djønne, Monica T. Fjell,
Belinda Gjerløw, Bjørn Hermansen, Aslaug Hustadnes, Rigmor Høye, Gro Haakanes, Tove Jeppsson, Marte O.
Johannessen, Knut E. Johnsen, Heidi Jülke, Tone Kjerkreit, Nanna Kristoffersen, Gunn T. Larsen, Margaret
Letnes, Vigdis, Marøy, Kirsti Nilsen, Ingunn Nygård, Elin Pettersen, Lena Stave-Düring, Torhild Sundmyhr, Rita
Tandberg, Anne Tveito, Ingeborg Wien, Kari Aasan, Elisabeth Hellzén, Ellen Solstad Olavesen, Marit Bergum
Hansen, Anne-Lise Knatten, Inger Hodne (ref)
Psykologspesialist og forsker Erik Larsen: Evaluering av virksomheten ved
Familiesentre, eksemplifisert ved evalueringen av Familiens hus i Askim.
Organisering av tjenester/virksomheter er avgjørende for utkomme.
Organisering av terapeutisk arbeid
- Begrensninger ikke begrenset til pasienten – noen begrensninger kan ligge i systemet (Lester Libo)
- Mange av barns problemer kan knyttes til voksne som ikke kan samarbeide om deres vekst og utvikling
Modernitet
- Hierarkisk virkelighetsbilde
- Tilpasning, «oppføre seg ordentlig»
Senmodernitet – forventet kompetanse
- Forhandlingskompetanse
- Samhandlings-/sosial kompetanse (må læres!)
- Selvrepresentasjonskompetanse
- Dialogkompetanse, parallelle virkelighetsbilder, utviklende for alle deltakere (i motsetning til diskusjon,
der en av deltakerne går seirende ut) ”Hvorfor skal det være likt, det er ikke noen vits å samarbeide da.”
Skillet mellom tverrfaglig, tverretatlig og tverrvitenskapelig samarbeid
- Tverrfaglig: vi arbeider innen samme tjeneste, og derfor (i prinsippet) mot samme mål
- Tverretatlig: felles mål må arbeides frem, tjenestene har ulike primæroppgaver
- Tverrvitenskapelig/interdisiplinært: Ulike akademiske tradisjoner, metodevalg, “innganger” til fenomener
og problemområder. Når man er innenfor en slik tradisjon, er det mange “tatt for gitt-heter”, som ikke
deles av de som står utenfor/står i andre tradisjoner. Man bruker for eksempel begreper på bestemte
måter. I andre disipliner kan man bruke samme begrep, mens innholdet/fenomenet man vil dekke, er et
annet. Det krever arbeid og oppmerksomhet å bli klar over disse forskjellene, slik at samarbeid blir
fruktbart.
Evaluering av Familiens hus i Askim, funn:
- Organisering og ledelse er viktig – også for at metodikken skal fungere
- Opplæring, veiledning, forankring, godt metodisk arbeid er ledelsestemaer
1

Forankring av Familiesenter-prosjektet
- Kommunens Rådmann (forankring i kommunens ledelse)
- Politikere
- Ledere for hjelpetjenestene som inngår
Fysisk utforming
- Samlokalisering nødvendig?
- Hvor stor avstand kan det være mellom samarbeidende tjenester?
Tilgjengelighet: avgjørende for lavterskel-tjenester
Program-/intervensjonsteori:
- Må formuleres eksplisitt, gjøres tydelig (vi må arbeide for å få vår programteori «ut av ryggraden», ned
på papiret). Definisjon: Å få frem de antagelsene de programansvarlige har lagt til grunn for sine forsøk
på å produsere virkninger i målgruppen.
- Askim: Tjenestene utviklet felles begrepsordliste
- Antonovskys begrep «Følelse av sammenheng»; med komponentene «begripelighet», «håndterbarhet»
og «meningsfullhet» - fremmes også gjennom organisering av tjenester, og kan med fordel inngå i
programteorien i Familiesentre (Studie fra St Lars sykehus, Marianne Cederblad og Kjell Hansson)
Evalueringsdesign (evaluering – trekke verdien ut av noe, svensk: utvärdera):
- Dilemmaer og valg (metodologisk objektivitet: redegjøre for dilemmaer og valg)
- Michael Patton: Nyttefokusert evaluering: nyttig for definerte individer i konkrete situasjoner. Forutsetter
samarbeid med og forankring hos evalueringsprosjektets interessenter. En slik tilnærming vil øke
interessen for prosjektet, og øke sannsynligheten for at resultatene vil blir brukt i videre utviklings- og
forandringsarbeid.
- Utvalget evalueringen baserer seg på er viktig. Strategisk / hensiktsmessig utvalg (til forskjell fra
statistisk utvalg, som er basert på tilfeldighet): Informanter må ha erfaringer fra og klare meninger om
saken. Få tak i lokale sannheter - som kan være generaliserbare.
- Posthum (2005): Hva kalles de intervjuede i kvalitativ forskning? Begrepene respondent, informant,
forskningsdeltaker.
- Skal man intervjue i gruppe eller individuelt? Viktig spørsmål. Grupper gir ofte mer vital informasjon –
man får innblikk i ulike synspunkter, dilemmaer, etc.
- Monica Dalen (2204): Kvalitative forskningsintervjuer er velegnet for å belyse fenomener knyttet til
personer og situasjoner i deres sosiale virkelighet
- Flere kilder/informantgrupper, flere tilnærminger – kan gjøre informasjonen mer troverdig. (Posthum,
2005)-
Valg i evalueringen av Familiens hus i Askim:
- Semistrukturert intervjuguide
- Mange informantgrupper (bl.a. rektorer, representanter for politiske partier og ordfører,
barnehagestyrere, brukerråd, representanter for brukergrupper, medarbeidere, ledere i tjenestene som
inngår)
2

Fremgangsmåte
- Informasjonsbrev til deltakerne, ett til hver informantgruppe
- Intervjuguidene: Noen spørsmål må være like for alle (for sammenligningens skyld), noen må være ulike
(for å få den spesielle gruppens perspektiv med i evalueringen).
Spørsmål til helse- og sosialnettverk:
- Hvis dere skulle gi en spontan karakteristikk av Familiens hus (FAH), hva ville dere si da?
- Hvilke forventninger har dere til FAH?
- I hvilken grad blir forventningene innfridd?
- Er det noen spesielle sider ved FAH som dere vil fremheve?
- Hvilke tanker gjør dere dere i forhold til det fagsynet som FAH står for?
- Hvordan synes dere selv at dere kan påvirke samarbeidet med FAH?
- Hvis dere skulle gi FAH noen anbefalinger (råd) i forhold til forbedringspunkter – hva ville dere spesielt
fremheve?
- Er det noe dere vil legge til, som dere ikke er blitt spurt om?
Spørsmål til Rådmannsteam
- Hvis dere skulle gi en spontan karakteristikk av Familiens hus (FAH), hva ville dere si da?
- Hvilke forventninger har dere som Rådmannsteam til FAH?
- I hvilken grad blir forventningene innfridd?
- Er det noen spesielle sider ved FAH som dere vil fremheve?
- Hvilke tanker gjør dere dere i forhold til det fagsynet som FAH står for?
- Hvordan synes dere som Rådmannsteam at dere kan påvirke samarbeidet med FAH?
- Hvis dere skulle gi FAH noen anbefalinger (råd) i forhold til forbedringspunkter – hva ville dere spesielt
fremheve?
- Er det noe dere vil legge til, som dere ikke er blitt spurt om?
Spørsmål til rektorgruppen
- Som rektorer, hvordan vil dere karakterisere FAH?
- Hvilke forventninger har dere til FAH?
- I hvilken grad blir forventningene innfridd?
- Er det noen spesielle sider ved FAH som dere vil fremheve?
- Hvilke tanker gjør dere dere i forhold til det fagsynet som FAH står for?
- Hvordan synes dere selv at dere kan påvirke samarbeidet med FAH?
- Hvis dere skulle gi FAH noen anbefalinger (råd) i forhold til forbedringspunkter – hva ville dere spesielt
fremheve?
- Er det noe dere vil legge til, som dere ikke er blitt spurt om?
NB! Fagsyn er forskjellig blant rektorer og i Familiens hus
Spørsmål til brukergruppen
- Som brukere, hvordan ser dere på FAH?
- Hvordan ser dere på det tilbudet som FAH representerer?
- Er tilbudet hjelpsomt, evt på hvilken måte?
- FAH har samlet alle tilbudene “under ett tak”, - hva synes dere om det?
3

- Hvordan synes dere at FAH løser oppgaven som organisasjonen har tatt på seg å løse?
- Hva tenker dere, som brukere, av ledelsen av FAH?
- Hvis dere skulle gi FAH noen anbefalinger (råd)– hva ville det handle om?
- Er det noe dere ønsker å si, som dere ikke er blitt spurt om?
Spørsmål til ledelsen
- Som ledelse, hvordan vil dere karakterisere FAH?
- Hvordan synes dere organisasjonen FAH løser oppgaven den har påtatt seg å løse?
- osv
Spørsmål til politikere
- Som politikere i Askim kommune – hvordan ser dere på FAH?
- Har dere som politikere noe bilde av hvordan brukerne ser på FAH?
- Som politikere, hvilke forventninger har dere til FAH?
- osv
Resultatene er systematisert, og blir drøftet i prosjektrapporten.
Mål: Hente frem kontekstuelle og lokale sannheter, hvordan det lokale handlingsrom brukes. Men også: At
undersøkelsene kan brukes til sammenligning med andre undersøkelser, og i forhold til teoretiske poenger, og at
resultatene på denne måten kan generaliseres.
Temaer:
Dilemma mellom tid/ressurser til intern organisasjonsutvikling vs. tjenesteutvikling. «står resultatet i et rimelig
forhold til investeringen?»
Tilgjengelighet: personavhengig tilgjengelighet? Heltidsstillinger viktig for opplevelsen av tilgjengelighet. Brukere:
Man må stå på for å få kontakt, men når kontakten er etablert, så er den viktig, nyttig og hjelpsom. Hva er
ledelsesforventningen til tilgjengelighet? Hvilken toleranse er det for å vente?
Ledelse: Rådmannsgruppen fremhever det betydningsfulle ved at ledelsen har visjoner og driver prosesser.
Funksjonell ledelse: Arbeide med oppgaveløsning, men også med anti-oppgave-krefter. Hva er disse kreftene
uttrykk for?
Informantgruppen som er mest kritisk til FAH er rektorgruppen – som stort sett mener FAH er for lite ute på
skolene, og bruker for mye tid på indre prosesser. Det er store kulturforskjeller (forskjeller i praksisteori) mellom
skolene og FAH. Forventer rektorene at FAH skal være et serviceorgan for skolen? (NB! Her er samarbeidet
tverretatlig, og sånn sett uttrykk for et samarbeid som skal finne sted mellom ulike kulturer).
Samarbeid: «Invitere andre til å mene noe om hvordan jeg skal bruke mine ressurser.»
I Askim: Har lykkes med brukerorientering, brukerne arbeider med å arbeide med å mestre eget liv, koordinert
hjelpetilbud, helhetssyn, tverrfaglighet.
4

Råd fra informantene
- Større tilgjengelighet
- Flere utadrettede, operative oppgaver
- Mer arbeid i tilbakemeldinger
FAH og skolene – hvem skal arbeide med «kulturforskjellene»? Erik Larsen har foreslått at Rådmannsgruppen
tar denne oppgaven. Legg førende ansvar på rådmannsgruppen.
Hvilken interesse har evalueringen av Familiens hus i Askim ut over Askim kommune?
Evalueringsprosjektet har et aksjonsforskningspreg. Resultatene kan anvendes til dialoger. De resultatene som
kommer ut av dialogen kan anvendes i praksis raskt, og kan fylle ut huller i eksisterende kunnskap. Lokal
kunnskap overførbar kompetanse.
(Rapporten Helhet og tverrfaglighet, en evaluering av Familiens hus i Askim kan bestilles fra Askim:
inger.fjeld@askim.kommune.no Koster kr.100)
Petra Kouvonen og Kristin Marklund, Nordens Välferdssenter
(Institusjon under Nordisk ministerråd. Oppgave: Komme med råd om endringer i den nordiske velferdsmodellen.)
Forskning om risiko og beskyttelsesfaktorer
- Økt kunnskap for profesjonelle som arbeider med barn (kunnskapsoversikt over kunnskapsoversikter) –
skal munne ut i 3 hefter (skal utgis på alle nordiske språk)
- Støtte for profesjonelle/tjenestesteder når tiltak skal utformes; minke risiko og øke beskyttelse samtidig
- Internaliserende og eksternaliserende problemer
- Risiko øker først når flere risikofaktorer opptrer parallelt (5 risikofaktorer: risiko øker med 38 % for piker
og 54 % for gutter)
- Risiko forekommer i barnet, i familien og blant vennene, i omgivelsene
- Vanskelig å forutse risiko for barn under 3 år (skyldes mangel på forskning)
- Sterkeste risikofaktor barn: Atferdsproblemer hos små barn
- Mer forskning om risikofaktorer enn om beskyttelse
- Positiv oppmerksomhet rettet mot prososial atferd kan være beskyttende
- Bruk forskning i utarbeidelsen av tiltak!
Lovende eksempler på tidlige intervensjoner
- Foreldrestøtte (Kristin Marklund: bør finnes i alle kommuner!)
- Foreldrestøtte på ulike nivåer, avhengig av risiko
- TIBIR; PMT-O, DUÅ er gode tiltak
- Foruten programmer trengs strukturer, organisering
- Barnehage kan være beskyttende, under forutsetning av at den har god kvalitet
5

Forenklet tilgang til service
- Studie av familiesentre i Norden
o Utviklingen ujevn i de nordiske landene
La barnas stemmer høres
- Nordiske institusjoner har utviklet metoder for å sikre barn og unges deltakelse
- Ungdom under omsorg gir sine synspunkter på hva som er bra støtte
- Voksne for barn har bidratt
Oppsummerende, råd til Nordisk ministerråd
Petra K
- Alle som arbeider med barn skal ha en grunnutdanning i risiko og beskyttelse
- Implementere foreldrestøtteprogrammer i alle kommuner i Norden
- Arbeide aktivt for å nå grupper som risikerer marginalisering (særskilt støtte)
- Nasjonal støtte for implementering
- Felles nordisk forskning – samle innsatsen, få mer ut av midlene
Familiesentre som «virkelig» eller bare potensiell arena for tidlige innsatser/tidlig
intervensjon
Økning av antall Familiesentre i Norden, pilotstudie:
- Hva er utfordringene (identifikasjon)?
o Hvilken type sosiale problemer kan Familiesentre eller lignende organiseringer forebygge?
o Hva er forutsetningene for å nå mer sårbare familier?
- Løfte frem gode eksempler
Aksjonsevaluering – hvordan har dette blitt gjort
- Ekspertgruppe opprettet april 2011
- Ekspertgruppen valgte ut familiesentre mai 2011
- Kontaktpersoner i hver kommune
- Spørreskjema sendes ut sept/okt 2011
- Vignettstudie og fordypende intervjuer nov 11-febr 12
- Analyse
Hovedfunn:
- Familiesentrene hadde bedre forutsetninger for å møte familier med lettere problematikk. Vanskelig å
møte familier med mer omfattende behov.
- Problem i utformingen av egne tilbud til familier med sammensatte behov, men også med samarbeidet
med andre instanser/tjenestesteder
6

Forslag:
Tilby universelle tiltak under samme tak:
- 4 ben: “barnvårdcentral”, “mødrevårdcentral”, åpen barnehage, forebyggende sosialtjeneste
(tjenesteoppbygningen kan ikke direkte sammenlignes med den norske)
- Gode eksempel:
o all forebyggende virksomhet under ett tak
o Ambulerende spesialpedagog
Tilpasse innsatsene etter veldefinerte målgrupper
- Behovsanalyse
- Gode eksempel:
- Samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen (Bærum PIS), innvandrergrupper (Huddinge)
Evidensbaserte foreldrestøtteprogram
- Som virker over tid
- Gi lik innsats til de ulike aldersgruppene
Formalisere ildsjeler!
- Bygger på en ildsjel
- Dokumentasjon viktig
Definere samarbeid med spesialtjenester
- Bedre samarbeidet med spesialisthelsetjenestene, rusomsorgen
Basere virksomhetene på felles kunnskapsbase
- Risiko og beskyttelse (Kvello)
- Utvikling/utviklingsstøtte (ICDP)
Lage en plan for videreutvikling og implementering av innsatsene
- For mange prosjekter av kort varighet
- Lage implementeringsplan
- Gode eksempler
o Norge: RBUP
o Danmark: Modellkommuner
Vær proaktiv i valg av samarbeidspartner
- Vanskelig å jobbe med nye private aktører i kommunen (økonomi blir styrende, aktørene kan trekke seg
ut etter kort tid hvis inntjeningen ikke blir som forventet)
- Familiesentrene må velge samarbeidspartnere som deler synet på velferdsspørsmål og regionale behov
- Gode eksempel:
- Danmark: Familiesenteret i Esbjerg: Høy arbeidsløshet, samarbeid Familiesenteret og
arbeidsformidlingen, jobbsentre
7

Drøftinger og erfaringsutveksling
Drøftingsspørsmål:
- Hva har dere behov for å evaluere hos dere, ved deres Familiesenter?
- Hvorfor?
- Hva skal til for at dere får gjennomført en evaluering?
To fra Sandefjord, to fra Arendal
Bodø:
- Snakk om organiseringen av de to sentrene
- Evalueringsbehov: Hvordan få til å være flere hjelpere som skal hjelpe samme familie i samme rom?
- Arendal (modellkommune): Fokus på tverrfaglig samarbeid
- Lang tradisjon på å evaluere på brukerfornøydhet, vil gjerne komme videre
- Kommet langt i det direkte arbeidet (mange tiltak de er stolte av), men ville gjerne arbeide mer med
organisering, strategi
- Vil ha evaluering med flere informantgrupper
- Kan UiT og studenter på Master-nivå stå for evalueringen?
Oslo (Gamle Oslo)/Larvik
Ski: 60 stillinger
- Ønsker å evaluere hvorvidt organiseringen påvirker kvaliteten i arbeidet i Familiesenteret. Noen
tjenester er organisert i senteret, andre står utenfor, men «låner ut» fagfolk til Familiesenteret en
dag i uken.
- Hvordan få mest mulig ut av kommunens penger til dette formålet?
- God ide med studenter som står for evaluering. Lite penger til formålet
- Bydel gamle Oslo er nylig omorganisert til Familiens hus. Formål: bedre samarbeid og utnytting av
resurser.
- Alle tjenester organisert i et Familiehus, som er lokalisert på fire «hybler» (utfordrende)
- Har brukerne fått et bedre tilbud?
- Trives de ansatte?
- Måling: Skal det bli færre henvisninger til BUP og Barnevern, f.eks. etter 2 år med TIBIR?
- Tankekors: Skjer det noe alvorlig på barnevernssektoren, brukes pengene opp til dette formålet
- Ønsker å drive innsats i forhold til forebyggende barnevern
Kristiansand (3 Familiesentre, del av Helsestasjonsvirksomheten)
Nes i Akershus
- Hvordan virker tilbudet på kort og lengre sikt?
- Hva er det egentlig som virker?
- Brukerundersøkelse: Hva er viktig for brukerne, og hvordan passer det med «faglig forsvarlighet»?
Vil gjerne jobbe med gode brukerundersøkelser.
8

Løten (så vidt i gang med Familiesenter)
Ringerike:
Ringsaker:
Hva skal til?
- Få til endring, iverksette tiltak som gir varig endring. Hvordan måle dette?
- Høy kompetanse hos flere av de ansatte, flere gode tiltak.
- Utfordring å få til tiltak som gir varig endring.
- Gjennomføring avhengig av hva som skjer i barnevernstjenesten
- Vil gjerne gjøre en interessentanalyse før igangsetting av nye tiltak. Porsgrunn
- Er i ferd med å etablere et Familiesenter (og har vært underveis en stund). Har politisk forankring,
men har ikke fått det til organisatorisk. 3-4 virksomheter skal inngå. Evalueringsspørsmål: Hvorfor
har det tatt så lang tid?
- 10 års erfaring, midler fra opptrappingsplanen
- Spent på medarbeidernes forventninger, hvilke forventninger har de til denne nye
organiseringsformen?
- Vært med på evaluering av driften av Åpen barnehage (ved UiT). God erfaring. Hvorfor regnes Åpen
barnehage som en så viktig del av Familiesenterets virksomhet?
Finansiering:
- Hvor mye penger må man sette av, og hvor finner man disse pengene? KS bidro i Askim, finansierte
omtrent 2/3 av prosjektet. Det kostet ca 320.000 i Askim.
- Steder å søke midler: KS, Fritt ord.
- Interkommunalt, 23 kommuner gå sammen?
Kvalifisert forsker:
- Man må ha med en forsker, for å få legitimitet i forskningen. Gode intervjuere (som er vant til å
intervjue). Hvordan bygge opp evalueringskorps, på tvers av kommuner? Skulle evaluering av
kommunale tiltak bli en oppgave for RBUP, eller som RBUP prøver å fremme og støtte gjennom
kontakt med andre organisasjoner.
- Søke kontakt med forskere og forskningsmiljøer som kan bli interessert i problemstillingene
- Skrive søknader til flere
- Det må komme inn en medarbeider utenfra til å gjennomføre evalueringsprosjektet – så pengene
ikke blir borte i det kommunale «dragsuget» (at midlene må brukes til lovpålagte oppgaver)
Viktig:
- Først og fremst må man ha lyst til å undersøke noe, ha nysgjerrighet i forhold til noe
-
Forholdet til skolene:
- Hvem skal ta initiativ?
- Erik Larsens råd: Rådmannen må ta tak i saken, det må forankres hos de forskjellige
interessentene.
Hvor ofte skal man evaluere?
- Kvalitet er nokså personavhengig, hva når personalgruppen skiftes ut?
- Erik Larsen: Evaluere det dere er nysgjerrige på!
9

Marit Bergum Hansen, Nasjonalt kompetansenettverk for Sped- og småbarns psykiske helse, «reklamerer» for
kurs i NBO, Newborn Behaviorial Observation. Brosjyre deles ut.
http://www.rbup.no/CMS/cmspublish.nsf/($all)/F77E2776369DB104C1257A6E0041C16D?open&qm=hovedmeny,
1,5,0,0,0
Det blir også gitt informasjon om andre RBUP-kurs:
Senk Stresset i familien: http://www.rbup.no/CMS/cmspublish.nsf/($all)/2024CF3D24C2B3A2C1257A7000481118?open&qm=hovedmeny,1,5,0,0,0
Samhandlingsreformen og nye helselover: http://www.rbup.no/CMS/cmspublish.nsf/($all)/1ECCBAD67CFDB199C1257A28006B47E3?open&qm=hovedmeny,1,5,0,0,0
Neste ledernettverk blir 12. februar 2013
10