Lengter ut av kontoret side 6 - RBUP Øst og Sør
Lengter ut av kontoret side 6 - RBUP Øst og Sør
Lengter ut av kontoret side 6 - RBUP Øst og Sør
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fusk i ettervernet • <strong>side</strong> 4<br />
Aleris vokser på barnevern • <strong>side</strong> 12<br />
Hjemløse håper på Obama • <strong>side</strong> 34<br />
Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO)<br />
Dag Gunnar på N<strong>av</strong>:<br />
<strong>Lengter</strong> <strong>ut</strong> <strong>av</strong> <strong>kontoret</strong> <strong>side</strong> 6<br />
09<br />
09
Utgiver:<br />
Fellesorganisasjonen (FO)<br />
Fontene redigeres etter Redaktørplakaten,<br />
Vær varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten<br />
<strong>og</strong> Lov om redaksjonell fridom i media.<br />
Synspunkter <strong>og</strong> holdninger som kommer<br />
fram, er derfor ikke nødvendigvis samsvarende<br />
med FOs politikk.<br />
Adresse:<br />
Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media,<br />
Fontene, Postboks 231 Sentrum<br />
0103 Oslo<br />
Trykk:<br />
Hjemmet Mortensen<br />
Opplag: 26 400<br />
Redaktør:<br />
Solfrid Rød<br />
solfrid.rod@lomedia.no<br />
Telefon: 23 06 33 97<br />
Mobil: 99 46 65 65<br />
Redaksjonssekretær:<br />
Eva Mona Malm<br />
eva.mona.malm@lomedia.no<br />
Telefon: 23 06 11 63<br />
Mobil: 91 60 55 09<br />
Journalister:<br />
Mia Paulsen<br />
mia.paulsen@lomedia.no<br />
Telefon: 23 06 11 55<br />
Mobil: 91 16 26 77<br />
Vibeke Liane<br />
vibeke.liane@lomedia.no<br />
Telefon: 23 06 13 33<br />
Mobil: 915 92 597<br />
Eirik Dahl Viggen<br />
eirik.dahl.viggen@lomedia.no<br />
Telefon: 23 06 11 72<br />
Mobil: 95 97 08 63<br />
Layo<strong>ut</strong>:<br />
Stine Iversen<br />
stine.iversen@lomedia.no<br />
Telefon: 23 06 24 23<br />
Annonsekonsulent:<br />
Bente Semb<br />
direkte telefon: 23 06 11 62<br />
Telefaks: 23 06 11 14<br />
annonse@fo.no<br />
Abonnement:<br />
840 kroner året for 14 <strong>ut</strong>g<strong>av</strong>er <strong>av</strong> Fontene.<br />
Løssalg: kr. 40 + porto <strong>og</strong> mva.<br />
bente.semb@fo.no<br />
Redaksjons<strong>ut</strong>valg<br />
Leder: Ketil Thu (R<strong>og</strong>aland)<br />
Medlemmer: Catrine Torbjørnsen Halås<br />
(Nordland), Kirsten Jæger Sivertsen, (Oslo),<br />
Liv Melar (Buskerud), Sunniva Roumimper<br />
(R<strong>og</strong>aland)<br />
Redaksjonen <strong>av</strong>sl<strong>ut</strong>tet 09.09.09<br />
For<strong>side</strong>foto: Lina Winge<br />
Aktuelt<br />
Fusk i ettervernet ....................................................................................................4<br />
Kommunal oppvåkning kan true N<strong>av</strong> ................................................ 6<br />
Løfter vernepleierfaget .....................................................................................14<br />
Hjemløse håper på Obama ...........................................................................34<br />
Sangfugl stimulerer skoletrøtt ungdom ........................................38<br />
Faste spalter<br />
Vannposten ..................................................................................................................... 21<br />
På vei ......................................................................................................................................27<br />
Kompasset .......................................................................................................................51<br />
Bøker ......................................................................................................................................60<br />
Mitt dikt ..............................................................................................................................62<br />
Meninger<br />
Innhold<br />
FO-kommentaren ....................................................................................................43<br />
Kronikk ................................................................................................................................. 44<br />
Redaksjonell kommentar ................................................................................46<br />
Innspill ..................................................................................................................................47<br />
Debatt ...................................................................................................................................48<br />
<br />
De blakke, de ale<br />
o de mektie<br />
Underklassen møtte toppolitikerne i renet på<br />
: ,<br />
<br />
Younstoret 28. auust. Fare løter o kjappe : <br />
løsniner ble erstattet med nasjonal dunad o<br />
lansikti samunnsplanlein under Fattidomshørinen<br />
2009.<br />
<br />
10<br />
FaTTIgDOMSHøRINgEN 2009<br />
Klar melding da underklassen møtte<br />
toppolitikerne på Youngstorget.<br />
OPPLAGSKONTROLLERT Les oss på www.fontene.no<br />
<br />
Den hardeste nelen<br />
Vilje til makt trens hos sjeer som skal jøre vei i vellina. Men noen innører<br />
enevelde i samme slenen.<br />
: : <br />
Uenighet straer seg. Samtidig<br />
tillegges uenighet stor verdi. Den<br />
vestlige sivilisasjonen <strong>side</strong>n Sokrates<br />
bygger på retten til å være uenig<br />
<strong>ut</strong>en å bli kappet hodet <strong>av</strong>. Det er<br />
et ideal som holdes høyt, men som<br />
hugges ned igjen <strong>og</strong> igjen. Som i den etter Henrik VIII.<br />
historiske såpen «Tudors» på NRK Hvordan kombi-<br />
TV. Tross sin selv<strong>ut</strong>nevnte rolle som nere styring med<br />
orsvarer <strong>av</strong> personlig rihet, i det retten til uenig-<br />
minste sin egen, setter kong Henrik<br />
VIII hals over hode på både losoen<br />
Thomas More (d. 1535), kona Anne<br />
Boleyn (d. 1536) <strong>og</strong> ørsteminister<br />
Thomas Cromwell (d. 1540) samt<br />
et <strong>ut</strong>all geistlige. Hvoror? De tør<br />
å være uenige. Flere opphøyes til<br />
martyr <strong>og</strong> helgen, motsatt dagens<br />
varslere.<br />
Maktbalansen. Jobben, den viktigste<br />
oentlige arenaen, har ått at<br />
struktur. Demokratiet har sneket<br />
seg inn. Uenighet er et symptom på<br />
demokrati, heter det. Selv om sjeen<br />
ortsatt sitter med det økonomiske<br />
ansvaret <strong>og</strong> tar støyten <strong>ut</strong>ad, vil<br />
ere ha et ord med i laget. Særlig der<br />
hvor ansatte år mer <strong>og</strong> mer ormell<br />
kompetanse. Den gir dem en aglig<br />
plattorm til å <strong>ut</strong>ordre <strong>og</strong> kreve<br />
endring. Men ote skjer det i møte<br />
med en leder som startet or 30 år<br />
<strong>side</strong>n <strong>og</strong> er vant til vertikale kom-<br />
mandolinjer.<br />
Å balansere besl<strong>ut</strong>tsom eektivitet<br />
mot tidkrevende demokrati<br />
har skapt hodepine lenge ør <strong>og</strong><br />
het? 1700-tallslosoen Rousseau<br />
ormulerte problemet: «Man må<br />
nne en orm or sammensl<strong>ut</strong>ning<br />
som med hele ellesskapets makt<br />
orsvarer <strong>og</strong> beskytter den enkeltes<br />
person <strong>og</strong> eiendom, <strong>og</strong> hvor enhver<br />
står sammen med de andre, men<br />
allikevel ikke adlyder andre enn seg<br />
selv <strong>og</strong> orblir like ri som han var<br />
ør».¹<br />
En slik idealtilstand or<strong>ut</strong>setter<br />
kanskje at alle medlemmene har et<br />
like sterkt behov or å hevde seg.<br />
Men i virkeligheten er noen selvhevdende,<br />
andre orsiktige. Og noen<br />
skiller seg <strong>ut</strong> med vilje til makt.<br />
grunne under ertallstyranniet<br />
– eller en elitistisk posør?<br />
På dypt vann. Stockmann kjemper<br />
or olkehelsa, men ødelegger sin<br />
egen. Å varsle skader helsa. Regje-<br />
ringen har presisert varslervernet i<br />
arbeidsmiljøloven. Men tre varslere<br />
advarer: Det skaper alsk trygghet:<br />
«Å oppordre til å varsle er som å si<br />
sjeen – det er sjeens ansvar å se oss<br />
<strong>og</strong> å det beste <strong>ut</strong> <strong>av</strong> oss. Det høres<br />
hyggelig <strong>ut</strong>. Et annet spørsmål er om<br />
det er den typen leder som aktisk<br />
stiger oppover i systemer preget<br />
<strong>av</strong> tempo, stress, kamp om midler,<br />
kontrakter <strong>og</strong> innytelse vis-à-vis<br />
konkurrerende etater, næringsliv <strong>og</strong><br />
organisasjoner. Der trengs individer<br />
med kratig konkurranseinstinkt <strong>og</strong><br />
Folkeenden. «Forslag mottas<br />
til småbarn som ikke kan svømme at vilje til makt. Sluggere.<br />
med takk». Store <strong>og</strong> små bedriter det er trygt å hoppe <strong>ut</strong>i på dypet».³<br />
Evnen til å manøvrere seg gjen-<br />
ornamenterer strategipapirene sine De tre har tapt hver sin sak mot<br />
nom uenighet, men <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>manøv-<br />
med kjerneverdier som åpenhet, re- arbeidsgiver i videregående skole, rere motstandere, er erdigheter<br />
spekt <strong>og</strong> det mye brukte «høyt under helseoretak <strong>og</strong> kommune. Ote er som denerer eektive toppledere.<br />
taket». Noen eplekjekke ansatte tar varslingen sl<strong>ut</strong>ten på karrieren, til Med det ølger noen psykol<strong>og</strong>iske<br />
dem på ordet, alltid med en alterna- <strong>og</strong> med yrkeslivet. Det er ikke lett å egenskaper. Seniorkonsulent Arne<br />
tiv tanke på lager. Hvem har ikke en skite beite i en oentlig sektor hvor Selvik ved Norges Handelshøgskole<br />
slik småirriterende kollega?<br />
rykter om kverulanter <strong>og</strong> oppviglere (NHH) skriver at toppledere er «mer<br />
Foratteren Nikolaj Frobenius spres ortere enn svineinuensa enn gjennomsnittlig energiske,<br />
trekker ram dr. Stockmann i Ibsens mellom lunsjbordene. Hvem tør å ha selvhevdende, narsissistiske <strong>og</strong><br />
En olkeende. Stockmann orelsker personalansvar or en slik?<br />
paranoide». Det er personer som<br />
seg i sitt eget endebilde.² Han<br />
gjennom oppveksten har erart virk-<br />
ender opp med å orakte olket når Jernviljer. Utallet <strong>av</strong> en uenighet er ningen <strong>av</strong> sin egen viljestyrke. Men<br />
bygda nekter å ta inn over seg <strong>av</strong>- i beste all en skapende konikt <strong>og</strong> gjennom livsløp <strong>og</strong> karriere kommer<br />
sløringen om ekle dyr i vannet på en produktiv løsning. Det or<strong>ut</strong>set- de i «vanskelige situasjoner, preget<br />
badeanstalten. Er Stockmann ter at de som er uenige lytter til <strong>og</strong> <strong>av</strong> motsetningsylte interesser <strong>og</strong><br />
en sokratisk helt som går til «ser» hverandre. Mange peker på maktkamp, <strong>og</strong> erarer gjerne at de<br />
ikke er alene om å ha vilje. De er omgitt<br />
<strong>av</strong> andre viljesterke personer, <strong>og</strong><br />
må bryne seg mot disse». Og: «I sin<br />
søken etter ærlige tilbakemeldinger >><br />
<br />
16<br />
HERSKESYKE SJEFER<br />
Mobbing forsurer arbeidsmiljøet,<br />
øker gjennomtrekken <strong>og</strong> gjør varslere<br />
<strong>av</strong> de modigste. I over halvparten <strong>av</strong><br />
mobbetilfellene oppleves sjefen som<br />
problemet.<br />
<br />
22<br />
Sløser med ressurser<br />
Mannen på for<strong>side</strong>n <strong>av</strong> denne <strong>ut</strong>g<strong>av</strong>en heter Dag Gunnar<br />
Martinsen. Han er en <strong>av</strong> mange sosialarbeidere i N<strong>av</strong><br />
som lengter <strong>ut</strong> <strong>av</strong> <strong>kontoret</strong>. «Vi fikk stadig høre i N<strong>av</strong> at<br />
vi skulle <strong>ut</strong> <strong>og</strong> gå med jakka på. Møte brukerne der de<br />
er. Men alle N<strong>av</strong>-kontorene har svære saksmengder. Vi<br />
sitter mest bak pulten», sier Martinsen.<br />
Mange vil kjenne seg igjen i hans virkelighetsbeskrivelse.<br />
FO Buskerud har besøkt nesten alle N<strong>av</strong>-kontor<br />
i fylket, <strong>og</strong> melder om bekymringsfulle tilstander. Den<br />
tette oppfølgingen <strong>og</strong> det sosialfaglige arbeidet lider<br />
under enorme saksmengder <strong>og</strong> krevende rapporteringssystemer.<br />
Dette er kritisk for mennesker som trenger tett oppfølging<br />
i vanskelige livssituasjoner. Mindre tid til forebygging<br />
fører til mer alvorlige problemer. Hvis det glipper i<br />
overgangen mellom rusbehandling <strong>og</strong> egen bolig, kan<br />
hele behandlingsopplegget i verste fall være bortkastet.<br />
Også for de ansatte er dette en uholdbar situasjon. Å<br />
ikke få <strong>ut</strong>øve eget fag, men hele tiden bli satt til andre<br />
oppg<strong>av</strong>er, er direkte demotiverende.<br />
Tar hovedrollen i eet liv<br />
– Skal je tenke på politikk<br />
i tille til alle de<br />
andre problemene je<br />
Hun er <strong>ut</strong>dannet teaterinstruktør<br />
<strong>og</strong> lærer, <strong>og</strong> råder aggruppene som<br />
jobber med <strong>ut</strong>satte ungdommer til å<br />
ta <strong>ut</strong>gangspunkt i hva de unge selv<br />
har? André (22) ser mildt har lyst til.<br />
undrende på prosjektled- – Her er ellesbetegnelsen kreativitet<br />
<strong>og</strong> ulike kunstormer, sier Gran.<br />
er Marianne Gran.<br />
Gran presiserer at dette ikke er<br />
teater som terapi.<br />
: <br />
– Hovedprinsippet er at delta-<br />
: ,<br />
kerne legger ra seg problemene på<br />
..()<br />
<strong>ut</strong><strong>side</strong>n <strong>av</strong> døra. Dette et riområde<br />
ra livets ulike problemer, som om<br />
Vi står <strong>ut</strong>enor lokalene til Mølla de var på jobb. Min eraring er at<br />
Ungdomshus i Tønsberg. En gjeng aktørene vokser på tilliten, under-<br />
unge kvinner <strong>og</strong> menn myser mot streker Gran.<br />
høstsola, <strong>og</strong> røyker energisk. En<br />
Politikk ligger til grunn or arbei-<br />
argerik samling <strong>av</strong> vare sjeler bak det i august.<br />
tøe masker.<br />
– Det er snart valg. Syv <strong>av</strong> aktørene<br />
i prosjektet tar norsk med sikte på<br />
FRISONE FOR VEKST<br />
å ta eksamen i videregående skole.<br />
Fontene er ue på veggen en van- De har brukt opp skoleretten <strong>og</strong> må<br />
lig arbeidsdag i prosjektet «Jeg<br />
gå opp som privatister. Politikk <strong>og</strong><br />
tør – teater som metode», hvor 13 samunn er del <strong>av</strong> aget. De lærer ved<br />
ungdommer ra 18 til 27 år i et år har å spille <strong>ut</strong> argumentene ra brosjy-<br />
<strong>ut</strong>ordret egne grenser. Noen har rer <strong>og</strong> partipr<strong>og</strong>ram i rollespill. Da<br />
konsentrasjonsproblemer, andre sli- sitter kunnskapen bedre, orklarer<br />
ter med sosial angst. Felles or dem prosjektleder Marianne Gran.<br />
er at de har alt <strong>ut</strong> <strong>av</strong> arbeidslivet <strong>og</strong><br />
skolegangen.<br />
UTSATT GRUPPE<br />
– Bare en <strong>av</strong> ungdommene har Økningen <strong>av</strong> unge mennesker under<br />
alt <strong>ut</strong>, etter eget ønske, ortel-<br />
30 år som er uøretrygdet på grunn<br />
ler prosjektleder Marianne Gran <strong>av</strong> psykiske lidelser har økt med 24<br />
ornøyd.<br />
prosent <strong>side</strong>n 1998. Forskere mener<br />
at aren or at unge mennesker blir<br />
uøretrygdet på grunn <strong>av</strong> en psykisk<br />
diagnose er nesten dobbelt så stor<br />
som hos eldre mennesker.<br />
– Vi hjelper dem med å se nye muligheter<br />
i livet. Målet er at deltakerne<br />
skal komme <strong>ut</strong> i arbeidslivet eller inn >><br />
<br />
På JOBBEN<br />
«Jeg Tør – Teater som metode» er et<br />
tilbud psykisk syke mellom 18 <strong>og</strong> 24<br />
år i Tønsberg. Prosjektet har skapt et<br />
minisamfunn med plass til alle.<br />
<br />
Wenche-Lise<br />
Gulbrandsen<br />
28<br />
: : <br />
– Hva kan jeg hjelpe deg med? Stemmen i teleonen er<br />
beskjedent behagelig, <strong>og</strong> dialekten er standard østnorsk.<br />
Den tilhører en kvinne som med sine 69 år or lengst<br />
kunne sl<strong>ut</strong>tet i jobben <strong>og</strong> konsentrert seg om blomster<br />
<strong>og</strong> håndarbeid. Men som den sjeldne blomsten hun er,<br />
vil ikke barnevernsjeen gi slipp på henne. Wenche-Lise<br />
Gulbrandsen betjener nemlig sentralbordet i Sagene barnevern,<br />
øst i Oslo. Og barnevernet vet at de har stor nytte<br />
<strong>av</strong> henne.<br />
Portrettintervju? En litt uvant ide, men hun blir gjerne<br />
med på den. Hun har en viktig jobb, er viktig or arbeidsplassen,<br />
det vet hun. Hun må bare sjekke om det lar seg<br />
gjøre de nærmeste ukene, det er ikke så lett å komme<br />
ra. Men det ordner seg. Å sørge or at ting ordner seg er<br />
Wenche-Lise Gulbrandsens spesialitet. Hun er oljen i barnevernets<br />
maskineri.<br />
ESTETIKER<br />
Vi har om<strong>side</strong>r unnet hverandre <strong>og</strong> satt oss ned ved et<br />
restaurantbord. Wenche-Lise Gulbrandsen var tidlig <strong>ut</strong>e,<br />
men oretrakk å vente i bakgrunnen <strong>ut</strong>e i sola til jeg ant<br />
henne i stedet or å strene selvsikkert inn i restauranten.<br />
Hun er sommerbrun <strong>og</strong> lekker, tilsynelatende ca. 55 år,<br />
kledt i en ny, hvit bomullstopp, beige bukse <strong>og</strong> med langt<br />
perlehalsbånd. En estetiker, iølge samboeren hennes.<br />
– Synes du barnevernsarbeiderne ser sjuskete <strong>ut</strong>?<br />
– Sjuskete? Nei. De var mer olette ør.<br />
De andre på <strong>kontoret</strong> har en klar orestilling om at<br />
kombinasjonen <strong>av</strong> velstelt ytre <strong>og</strong> en rolig myndighet gir<br />
henne en unik evne til å være barnevernets stemme <strong>og</strong><br />
ansikt.<br />
– Det er en ordel med et voksent menneske i denne<br />
stillingen. At du har opplevd noe. Og jobben kan jeg jo.<br />
Nå har jeg vært her så lenge at det går <strong>av</strong> seg sjøl, sier<br />
Wenche-Lise Gulbrandsen.<br />
Hun øyer til:<br />
– Sånn ville det jo vært or alle.<br />
28<br />
Vi er mange som kunne tenke oss en<br />
vennlig, dyktig <strong>og</strong> omtenksom mottakelse<br />
i oentlige kontorer. Det år olk på Sagene<br />
barnevern i Oslo. Der har de Wenche-Lise<br />
Gulbrandsen i resepsjonen.<br />
PORTRETTET<br />
Flertallet <strong>av</strong> Oslos 15 barneverntjenester<br />
har mistet sentralbordet sitt<br />
<strong>og</strong> betjenes <strong>av</strong> Rådhuset. På Sagene er<br />
de glade for at de fortsatt har Wenche-<br />
Lise gulbrandsen.<br />
Én dør inn <strong>og</strong> en saksbehandler med tilgang til hele<br />
verktøykassen, det var hensikten med N<strong>av</strong>. Kvalifiseringspr<strong>og</strong>rammet<br />
er et slikt verktøy, godt egnet til å<br />
bistå folk tilbake til arbeid eller aktivitet. I følge N<strong>av</strong> har<br />
40 prosent <strong>av</strong> de som har gjennomført pr<strong>og</strong>rammet så<br />
langt gått over til ordinært arbeid. Seks prosent har gått<br />
over i et <strong>ut</strong>danningsløp.<br />
«Andre tiltak som tidligere har vært gjennomført<br />
overfor mennesker med langvarig sosialstøtte, <strong>og</strong> gjerne<br />
<strong>og</strong>så med rus <strong>og</strong> psykiatriproblemer, har ikke vært i<br />
nærheten <strong>av</strong> å kunne vise til like gode resultater. Det er<br />
enormt oppmuntrende», <strong>ut</strong>taler direktør Tor Saglie på<br />
N<strong>av</strong>s nett<strong>side</strong>r.<br />
Mulighetene er altså til stede, men det må settes <strong>av</strong><br />
nok tid <strong>og</strong> penger. Å la viktig kompetanse forbli ubrukt,<br />
er sløsing med ressurser. Om de faglige <strong>ut</strong>fordringene<br />
fastslår Saglie at «Mye må være tuftet på god, gammeldags<br />
sosialfaglig erfaring». Hvis N<strong>av</strong> skal lykkes, må<br />
direktøren spre det budskapet i hele organisasjonen.<br />
solfrid.rod@lomedia.no<br />
Svarer for barnevernet<br />
29<br />
fagartikkel<br />
2007). Slik er miljøterapien gjennom sin samværsorm skjer i et system påvirker de andre systemene rundt, samt<br />
organisere en virksomhet eller prosess på, i eller <strong>ut</strong>enor måte kan miljøterapi være opptatt <strong>av</strong> de ulike miljøer<br />
terape<strong>ut</strong>isk.<br />
at delene i et system påvirker hele systemet (Hårtveit <strong>og</strong><br />
institusjon.<br />
rundt individet. Man kan se på individet som miljø, et indi-<br />
Jensen 2004). Betydningen <strong>av</strong> kontekst <strong>og</strong> betydningen<br />
Som presisering <strong>av</strong> vår orståelse <strong>av</strong> miljøterapi vil vi vidperspektiv som omhandler det biol<strong>og</strong>iske, nevrol<strong>og</strong>is-<br />
DEFINISJONER OG IMPLIKASJONER<br />
<strong>av</strong> orskjeller som kan bidra til endringer er miljøterapi-<br />
legge vekt på ølgende: Miljøterapi er kunnskap om hva ke <strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> samspillet mellom disse elemente-<br />
Det eksisterer ulike denisjoner på miljøterapi. Disse er ens hovedanliggender, <strong>og</strong> i miljøterapi sees individet som<br />
som er miljøterapiens grunnelementer, hvilke miljøakne. Videre kan miljø handle om individet i amiliemiljøet,<br />
til dels sammenallende <strong>og</strong> til dels orskjellige. Et gjen- en del <strong>av</strong> en større sammenheng.<br />
torer som påvirker individet eller gruppen <strong>og</strong> kunnskap der samspillet mellom amiliemedlemmene, ideen om<br />
nomgående tema ved ere <strong>av</strong> dem er tilrettelegging <strong>og</strong> Også når det gjelder miljøterapiens innhold bidrar<br />
om hvordan miljøaktorer påvirker individet eller grup- «problemet som problemet», meningssystemer, språket,<br />
systematikk i arbeidet (Bechgaard 1995, Kvaran 1996, denisjonene med til dels sammenallende momenter.<br />
pen. Endelig er miljøterapi <strong>og</strong>så kunnskap om <strong>og</strong> oversikt historier som ortelles om individet er sentrale okus.<br />
Larsen <strong>og</strong> Selnes 1975). Disse to elementene peker på en Larsen <strong>og</strong> Selnes (1975) vektlegger at miljøterapi hand-<br />
over på hvilken måte disse miljøaktorene kan brukes, Miljøterapi kan være rettet mot individet i skolemiljøet,<br />
proesjonell holdning <strong>og</strong> et ansvar ra terape<strong>ut</strong>ens <strong>side</strong>. ler om å remme muligheter or mestring, læring <strong>og</strong><br />
<strong>ut</strong>nyttes <strong>og</strong> organiseres slik at de bidrar til individets eller der det kan arbeides med samspillet mellom skolens ytre<br />
De knyttes <strong>og</strong>så til organisasjonens ansvar or å mulig- personlig ansvar. Dette peker på et viktig moment; mil-<br />
gruppens vekst <strong>og</strong> <strong>ut</strong>vikling.<br />
strukturer <strong>og</strong> barnets eller den unges sosiale <strong>og</strong> k<strong>og</strong>nitive<br />
gjøre terape<strong>ut</strong>isk eekt. For at miljøterapi skal realiseres, jøterape<strong>ut</strong>en skal ikke behandle klienten, men bidra til<br />
evner, aterdsmønstre <strong>og</strong> strategier. Miljøterapi kan <strong>og</strong>så<br />
må den terape<strong>ut</strong>iske virksomheten planlegges. Systema- at klientens egne muligheter kan realiseres. Utvikling<br />
GRUNNELEMENTER I MILJØTERAPI<br />
<strong>ut</strong>vikles rundt samspillet med jevnaldrende, enten med<br />
tikken kan være <strong>av</strong> ulik type <strong>og</strong> orm. Det dreier seg om <strong>og</strong> endring kommer innenira. Miljøterape<strong>ut</strong>ene skal ta<br />
Miljø kan sees på som alt det som er rundt oss. Det er de okus på individet i vennemiljøet, individet i institusjons-<br />
alt ra konkrete planer knyttet til én klient, til større <strong>og</strong> <strong>ut</strong>gangspunkt i klientens ståsted <strong>og</strong> ressurser, <strong>og</strong> bruke<br />
ysiske, psykol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> sosiale omgigruppen<br />
eller individet i aktivitetsgruppen. Endelig<br />
overordnede strukturer som ivaretar helhet, gruppen <strong>og</strong> disse i samspillet mellom klient, seg selv som terape<strong>ut</strong> <strong>og</strong><br />
velsene vi lever i, beveger oss<br />
kan man se på individet i det sosiokul-<br />
de langsiktige prosessene.<br />
de elementene i praksis som ved hvert tillelle nnes til-<br />
i <strong>og</strong> omgir oss med. I<br />
turelle miljøet, der økonomi,<br />
gjengelig (Utne 2005). Disse elementene kan peke mot et<br />
kultur, etnisitet <strong>og</strong><br />
brukerperspektiv, der klientens egen endringsteori skal<br />
språk er vik-<br />
«…miljøterapi består <strong>av</strong> to deler:<br />
ha plass i prosessen (Skauli 2007).<br />
tige elementer.<br />
miljødelen, som dreier seg om å<br />
legge til rette <strong>og</strong> organisere, <strong>og</strong><br />
MILJØET SOM FAKTOR<br />
Viktigheten <strong>av</strong> miljøaktivitetene <strong>og</strong> miljøet som <strong>ut</strong>vik-<br />
terapidelen, som dreier seg om å<br />
lingsremmende understrekes <strong>av</strong> ere (Bechgaard 1995).<br />
<strong>ut</strong>vikle <strong>og</strong> orandre.»<br />
Miljøterapi skal være nært knyttet til realitetene; klientens<br />
aktiske hverdag, klientens opplevelse <strong>av</strong> <strong>ut</strong>ordringer<br />
<strong>og</strong> behov <strong>og</strong> de konkrete orhold rundt klienten. Det<br />
ligger terape<strong>ut</strong>iske muligheter i miljøet, men de terapeu-<br />
Videre sier ere <strong>av</strong> denisjonene <strong>og</strong>så noe om måltiske mulighetene realiseres kun gjennom miljøterapeugruppe,<br />
<strong>og</strong> det er et sentralt poeng at miljøterapi rommer tenes bevisste holdning til disse mulighetene.<br />
både individ <strong>og</strong> gruppe. Der miljøterapi benyttes overor Larsen (2004) har i senere tid kommet med en presi-<br />
en gruppe, vil gruppen ha betydning or individet, <strong>og</strong> insering <strong>av</strong> sin denisjon på miljøterapi, der han sier at mildividet<br />
ha betydning or gruppen. De miljøterape<strong>ut</strong>iske jøterapi består <strong>av</strong> to deler: miljødelen, som dreier seg om<br />
strukturene kan benyttes strategisk or å <strong>ut</strong>nytte poten- å legge til rette <strong>og</strong> organisere, <strong>og</strong> terapidelen, som dreier<br />
Ulike individer protterer <strong>ut</strong>viklingssialet<br />
som ligger i gruppen, samtidig som individet skal seg om å <strong>ut</strong>vikle <strong>og</strong> orandre. Miljøterapiens primære<br />
dette perspektivet åpner miljøterapibegrepet or å se<br />
messig på ulike aktorer i ulike miljøer. Ulik<br />
å rom <strong>og</strong> mulighet til <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring. På bakgrunn oppg<strong>av</strong>e er å skape muligheter or at barn <strong>og</strong> unge kan<br />
på hvordan det miljøet barnet <strong>og</strong> den unge lever i kan genetikk <strong>og</strong> medødt sårbarhet hos barn gjør at de kan<br />
<strong>av</strong> dette kan miljøterapi orstås som en systemisk tilnær- jobbe med sin <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring (Larsen 2004). Denne<br />
legges til rette or at endring <strong>og</strong> <strong>ut</strong>vikling muliggjøres. ha behov or ulike typer miljømessige <strong>og</strong> samspillsmesming.<br />
Systemisk tenkning er opptatt <strong>av</strong> at mennesker er denisjonen åpner kanskje i større grad enn tidligere de-<br />
Fra nettverksteori kjenner vi igjen et okus på nettversige <strong>ut</strong>orminger rundt seg or at de kan oppnå best mu-<br />
en del <strong>av</strong> ulike systemer. Den peker på at en endring som nisjoner or å kunne orstå miljøterapi som en måte å<br />
ket som individet er en del <strong>av</strong> (Fyrand 1994). På samme lig psykol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> sosial <strong>ut</strong>vikling (Mæhle 2007).<br />
<br />
52<br />
FagaRTIKKEL<br />
Noe <strong>av</strong> det som spesifikt kjennetegner<br />
miljøterapi er terape<strong>ut</strong>ens<br />
relasjon til individet <strong>og</strong> spontan<br />
bruk <strong>av</strong> det som skjer i individets<br />
her <strong>og</strong> nå-situasjon, skriver alicja<br />
Olkowska <strong>og</strong> Berit Landmark.<br />
LEDER<br />
3
AKTUELT<br />
Fusk i ettervernet<br />
God voksenstøtte i overgangen til voksenlivet kan bety alt for et godt framtidig<br />
liv. Men mange barnevernsbarn i Oslo <strong>og</strong> Akershus får ikke den støtten de skal i<br />
den sårbare perioden.<br />
Tekst: Mia Paulsen Foto: Eirik Dahl Viggen<br />
En kartlegging fra fylkesmannen i<br />
Oslo <strong>og</strong> Akershus viser at barnevernet<br />
ofte er seint <strong>ut</strong>e <strong>og</strong> kvaliteten<br />
på ettervernsarbeidet er svært<br />
variabelt. I mange tilfeller har da heller<br />
ikke barnevernet <strong>ut</strong>arbeidet egne<br />
r<strong>ut</strong>iner for ettervernet. Det bør de<br />
gjøre for å unngå at godt ettervern<br />
skal <strong>av</strong>henge for mye <strong>av</strong> den enkelte<br />
barnevernsarbeiders oppfinnsomhet<br />
<strong>og</strong> tiltakslyst, mener fylkesmannen.<br />
De <strong>av</strong> barnevernsbarna som får et<br />
godt ettervern, har bedre sjanser til<br />
et godt liv som voksen enn de som<br />
ikke får det, ifølge forskningsinstit<strong>ut</strong>tet<br />
NOVA.<br />
Ny ettervernsregel<br />
Barnevernlovens paragraf 1-3 annet ledd tredje punkt<br />
Ett år ikkE nok<br />
Barneverntjenestene skal i god tid<br />
<strong>og</strong> på en fleksibel <strong>og</strong> kreativ måte<br />
drøfte med barnevernsbarna hva<br />
slags hjelp de skal få etter at de fyller<br />
18 år. Det syndes det mye mot i hele<br />
landet, i organisasjonssekretær<br />
Maria Reklev i Landsforeningen for<br />
barnevernsbarn.<br />
– Mange <strong>av</strong> våre medlemmer forteller<br />
at planleggingen <strong>av</strong> ettervernet<br />
begynner omtrent dagen før de fyller<br />
18. Men selv om den starter ett år<br />
før, kan det være i seineste laget. Jeg<br />
synes det er overraskende at barneverntjenestene<br />
i mange tilfeller ikke<br />
• Den nye regelen om ettervern presiserer at det er hensynet til barnets beste<br />
som skal begrunne eventuelt <strong>av</strong>slag på ettervern eller at barneverntiltaket<br />
opphører når barnet fyller 18 år. Slike besl<strong>ut</strong>ninger skal <strong>ut</strong>formes som<br />
enkeltvedtak. Et vedtak kan påklages til fylkesmannen.<br />
• Hensikten er å sikre at barnevernet tar en grundig vurdering <strong>av</strong> ettervernsbehovet,<br />
<strong>og</strong> at de gjør tydelig hvilke vurderinger de har gjort.<br />
• Mye skal på plass: bolig, jobb/<strong>ut</strong>danning, sosialt nettverk <strong>og</strong> økonomi–<br />
Barnevernsbarna har ganske store rettigheter. Nå blir det spennende å se<br />
hvordan «barnets beste» kommer inn som begrunnelse for å <strong>av</strong>slå ettervernstiltak,<br />
sier Maria Reklev.<br />
har noen fast r<strong>ut</strong>ine på når de skal<br />
begynne med ettervern, sier hun.<br />
Ulovlig vilkår<br />
Barnevernet snakker ikke alltid med<br />
ungdommen selv om ettervernet,<br />
<strong>av</strong>dekker fylkesmannen. Maria<br />
Reklev understreker at FNs barnekonvensjon<br />
forplikter barnevernet til<br />
å snakke direkte med ungdommen<br />
om deres egen framtid.<br />
En del barneverntjenester stiller<br />
vilkår for å gi ettervern. Enkelte steder<br />
må ungdommen skrive under på at de<br />
gir <strong>av</strong>kall på retten til ettervern hvis<br />
de ombestemmer seg, eller at de vil bli<br />
kastet <strong>ut</strong> <strong>av</strong> barnevernet hvis de ikke<br />
holder <strong>av</strong>taler. Men det har barnevernet<br />
ikke lov til. Det er barnets behov<br />
som skal begrunne hjelpetiltaket.<br />
Det barnevernet bør være opptatt<br />
<strong>av</strong>, er å få et godt samarbeidsklima,<br />
mener fylkesmannen. Det er Reklev<br />
helt enig i.<br />
godt bEvart hEmmElighEt<br />
Fylkesmannen fant at barneverntjenestene<br />
svært sjelden opplyste ungdommene<br />
om at de har en angrefrist<br />
i ettervernsperioden.<br />
– Angrefristen er den store hem-<br />
TRENgER VOKSNE: I likhet med andre ungdommer trenger barnevernsbarn trygge<br />
voksne <strong>og</strong>så etter at de fyller 18 år, påpekte Maria Reklev i sin appell til politikerne<br />
under Fattigdomshøringen.<br />
meligheten i barnevernet, sier Maria<br />
Reklev.<br />
Fylkesmannen mener at barnevernet<br />
<strong>og</strong> ungdommen bør <strong>av</strong>tale<br />
at barnevernet r<strong>ut</strong>inemessig tar ny<br />
kontakt en stund etter at ungdommen<br />
har gått <strong>ut</strong> <strong>av</strong> ettervernet. Det<br />
har ikke vært vanlig i de aktuelle barneverntjenestene<br />
i Oslo <strong>og</strong> Akershus.<br />
I vår kom det imidlertid nye bestemmelser<br />
om ettervern i barnevernet<br />
(se boks).<br />
«UskrEvEn rEgEl»<br />
Reklev mener at det er en uskreven<br />
lov at barnevernsbarn får oppfølging<br />
<strong>ut</strong> videregående skole.<br />
– Men det er jo etter videregående<br />
skole de virkelig har behov for<br />
oppfølging. De bør få hjelp til å ta<br />
videre <strong>ut</strong>danning på universitet eller<br />
høyskole. Det kan ofte være en nøkkel<br />
til et godt voksenliv, hevder hun.<br />
Reklev synes det er trist at barnevernet<br />
ofte har liten tro på ungdommene.<br />
– Barnevernet er for lite ambisiøse<br />
på barnevernsbarnas vegne, <strong>og</strong><br />
har for lite fokus på <strong>ut</strong>danning. Noen<br />
barnevernsbarn kan ha problemer<br />
med å følge opp en <strong>ut</strong>danning på<br />
grunn <strong>av</strong> mange flyttinger eller på<br />
grunn <strong>av</strong> traumer, men da har de rett<br />
på tilrettelagt opplæring. Og flere<br />
barnevernsbarn klarer seg godt. Det<br />
er viktig å vite, <strong>og</strong>så for barnevernsbarna,<br />
sier hun.<br />
mia.paulsen@lomedia.no<br />
«Det blir et problem når<br />
de hendene tafser på underordnede.»<br />
Helene Uri om hendene til professorer ved<br />
Universitetet i Oslo, til Dagbladet.<br />
«Vi kan være rimelig sikre på<br />
at «g<strong>ut</strong>teturen» deres ikke<br />
var et sivilisatorisk ærend.»<br />
Marte Michelet i Dagbladet om Joshua French <strong>og</strong><br />
Tjostolv Moland som er fengslet i Kongo.<br />
«Du må jo være døv, blind <strong>og</strong><br />
i tillegg dum hvis du ikke har<br />
ryddet opp nå.»<br />
Live Kleveland i Dyrevernalliansen om varslede<br />
«uanmeldte» tilsynsbesøk på pelsdyrfarmer.<br />
«Skipsreder Kristian Siem<br />
advarer mot en gjerrig<br />
Helge Lund.»<br />
Ingress til artikkel i Afenposten om oljepriser <strong>og</strong><br />
finanskrise.<br />
«Hvis noen mangler informasjon<br />
om noe, vil vi tilpasse<br />
oss deretter.»<br />
Ordfører Bjørn Lødemel i Hornindal kommune<br />
svarer i Aftenposten på kritikk <strong>av</strong> kommunens<br />
manglende informasjon til gjeldsofre.<br />
www.fontene.no<br />
4 Fontene 9/09 5<br />
Rettelse<br />
I Fontene nr. 8 kom vi i illustrasjonen<br />
på <strong>side</strong> 14-15 i skade for å<br />
referere feil sats for økonomisk<br />
sosialhjelp til aleneboende i Oslo.<br />
Riktig sats er 5392 kroner, opplyser<br />
Oslo kommune. Ikke 15 405 kroner.<br />
Sistnevnte tall er hentet fra kommunens<br />
innrapportering til staten,<br />
men er altså feil.<br />
>>
sosialt arbeid<br />
Kommunal oppvåkning<br />
kan true n<strong>av</strong><br />
Kontorarbeid erstatter tett oppfølging, opplever<br />
Dag Gunnar Martinsen i N<strong>av</strong> Hurum. Han er ikke<br />
alene. Blir det for ille, kan kommunene nekte N<strong>av</strong> å<br />
bruke sosialtjenesten til å behandle trygdesaker.<br />
Tekst: Mia Paulsen<br />
FOs fylkessekretær i Buskerud,<br />
Bjarne Gilje, besøkte nylig 11 <strong>av</strong> 15<br />
N<strong>av</strong>-kontor i fylket. Han ble bekymret<br />
over det han så. Fra de fleste<br />
FO-tillitsvalgte hørte han om dårlig<br />
oppfølging <strong>av</strong> klienter <strong>og</strong> nedprioritering<br />
<strong>av</strong> sosialfaglig arbeid.<br />
Mange kommunalt ansatte er<br />
frustrerte over at de ikke får anledning<br />
til å bruke kompetansen sin,<br />
men i stedet blir satt til å forberede<br />
trygdevedtak. Ingen andre gjør den<br />
andre delen <strong>av</strong> jobben i mellomtida.<br />
Gilje presiserer overfor Fontene at<br />
situasjonen ikke er lik i alle kontorer,<br />
<strong>og</strong> at det <strong>ut</strong>fra for<strong>ut</strong>setningene<br />
gjøres mye godt arbeid i N<strong>av</strong>.<br />
Dag Gunnar Martinsen er blant<br />
de frustrerte. Sosialtjenesten ble<br />
del <strong>av</strong> N<strong>av</strong> Hurum i desember 2007.<br />
Allerede før åpningen <strong>av</strong> <strong>kontoret</strong><br />
opplevde de kommunalt ansatte<br />
at de statlig ansatte hadde bedre<br />
informasjon.<br />
statlig kUltUrbygging<br />
– Det ble lagt <strong>ut</strong> samtalepakker på<br />
internett for å bygge N<strong>av</strong>-kultur.<br />
Men kommunalt ansatte hadde ikke<br />
tilgang til den nett<strong>side</strong>n. Der lå <strong>og</strong>så<br />
planer <strong>og</strong> andre dokumenter som vi<br />
ikke hadde tilgang til, forteller han.<br />
I N<strong>av</strong> Hurum skulle, i likhet med<br />
mange andre N<strong>av</strong>-kontor, «alle<br />
jobbe med alt». Etter langvarig <strong>og</strong><br />
knusende kritikk har det seinere<br />
kommet motstridende signaler fra<br />
høyeste hold om dette prinsippet.<br />
Kritikken går blant annet <strong>ut</strong> på at et<br />
slikt opplegg pulveriserer fagkompetansen<br />
<strong>og</strong> i praksis fører til dårligere<br />
kvalitet <strong>og</strong> økt tidsbruk.<br />
– De doble signalene har vært<br />
vanskelige å forholde seg til for oss<br />
på golvet, sier Martinsen.<br />
Et tegn på hvilken vei vinden har<br />
blåst er, ifølge Martinsen, at en sosialfaglig<br />
stilling i N<strong>av</strong> Buskerud ble<br />
trukket tilbake etter at den var <strong>ut</strong>-<br />
TaR IMOT: Dag gunnar Martinsen tar imot i resepsjonen. Han s<strong>av</strong>ner å kunne møte brukerne på deres egne arenaer. FOTO: LINa WINgE<br />
lyst. I N<strong>av</strong> Hurum har de heller ingen<br />
stilling for sosialfaglig ansvarlig.<br />
mEst på kontorEt<br />
– Vi fikk stadig høre i N<strong>av</strong> at vi skulle<br />
«<strong>ut</strong> <strong>og</strong> gå med jakka på». Møte brukerne<br />
der de er. Men alle N<strong>av</strong>-kontorene<br />
har svære saksmengder. Vi sitter<br />
mest bak pulten, sier Martinsen.<br />
Begrepet «tett oppfølging» får<br />
variert innhold i N<strong>av</strong>-systemet, har<br />
Martinsen observert:<br />
1. «N<strong>av</strong>-fortolkning»: En telefon en<br />
gang hver 3. måned.<br />
2. Sosialfaglig fortolkning: samtaler<br />
flere ganger i uka, <strong>og</strong>så hjemme<br />
hos brukeren, følge dem til behandling<br />
<strong>og</strong> aktivitet.<br />
Rusmisbrukerne er en <strong>av</strong> de gruppene<br />
som nå får dårligere oppfølging.<br />
– Vi er på hjemmebesøk mye mindre<br />
enn før. Mye <strong>av</strong> det forebyggende<br />
arbeidet blir borte. Vi tar ikke tidlig<br />
nok tak i mislighold <strong>av</strong> husleiekontrakter.<br />
I stedet kommer vi ofte inn<br />
når de står i fare for å bli kastet <strong>ut</strong>.<br />
– Det kan nok <strong>og</strong>så glippe for oss i<br />
overgangen mellom klinikk <strong>og</strong> bolig,<br />
når de trenger tett oppfølging. Det<br />
får vi ikke alltid til, sier Martinsen.<br />
trEngEr kompEtansE<br />
Han mener organiseringen inn i N<strong>av</strong><br />
har gjort det tydelig hvor viktig det<br />
er at rusklienter møtes <strong>av</strong> sosialfaglig<br />
personale. Det trengs kompe-<br />
6 Fontene 9/09 7<br />
>>
sosialt arbeid<br />
tanse for å møte mennesker som<br />
kan være fortvilte, ruspåvirket <strong>og</strong><br />
støyende.<br />
– Vi i N<strong>av</strong> har forskjellig kultur<br />
på hva vi oppfatter som truende.<br />
Men sosialfaget har gitt oss trening i<br />
hvordan vi skal roe ned en situasjon<br />
<strong>og</strong> hva som kan forverre den, sier<br />
Martinsen.<br />
For Martinsen <strong>og</strong> mange med ham<br />
er det en blandet fornøyelse å konstatere<br />
at de fikk rett: Det ser <strong>ut</strong> som de<br />
førende N<strong>av</strong>-krefter ikke forstod hvor<br />
mye hjelp <strong>og</strong> oppfølging noen <strong>av</strong> brukerne<br />
på sosialkontorene ville trenge.<br />
vanskElig å finnE vEi<br />
Martinsen tror <strong>og</strong>så at mange <strong>av</strong><br />
samarbeidspartnerne til sosialtjenesten<br />
synes det er vanskelig å finne<br />
veien inn i systemet. De vet ikke<br />
hvem de skal kontakte der. Og fleksi-<br />
biliteten er blitt dårligere.<br />
– Før var det lettere å hive seg<br />
rundt. Nå må vi ta unna saker, <strong>og</strong><br />
hva som er fornuftig saksmengde pr<br />
behandler er ikke tema, sier han.<br />
Han synes det er viktig å minne<br />
om at på ett punkt har reformen<br />
lyktes: Rusmisbrukerne synes det<br />
er en forbedring å komme på N<strong>av</strong><strong>kontoret</strong><br />
i stedet for på sosial<strong>kontoret</strong>.<br />
Dess<strong>ut</strong>en presiserer han at N<strong>av</strong><br />
Hurum gjør mye kreativt <strong>og</strong>så.<br />
– Vi har fått folk som ikke har tatt<br />
buss på årevis til å ta bussen for å gå<br />
i terapi.<br />
brytEr lovEn<br />
Tilsyn med sosialtjenesten har tradisjonelt<br />
ligget hos fylkesmennene. I<br />
vår fikk både Nedre Eiker <strong>og</strong> Røyken<br />
N<strong>av</strong> besøk <strong>av</strong> fylkesmannen som<br />
ville se på hvordan N<strong>av</strong> <strong>ut</strong>øvet kom-<br />
KOMMUNaL: Sosialtjenesten er fortsatt kommunal, <strong>og</strong> det betyr at kommunene må<br />
ta ansvar selv om det er opprettet N<strong>av</strong>-kontor, påminner Bjarne gilje, fylkessekretær<br />
for FO i Buskerud. FOTO: ERIK SUNDT<br />
munens plikt til å tildele midlertidig<br />
husvære.<br />
Begge kommuner <strong>og</strong> N<strong>av</strong>-ledere<br />
fikk skarp kritikk <strong>og</strong> <strong>av</strong>viksmeldinger<br />
for ikke å ivareta ansvaret sitt overfor<br />
de som mangler bolig. Kommunene<br />
bryter loven.<br />
De informerer ikke godt nok om<br />
hvilke rettigheter folk har, de mangler<br />
gode r<strong>ut</strong>iner <strong>og</strong> i både Røyken<br />
<strong>og</strong> Nedre Eiker var det usikkert om<br />
de i det hele tatt har behandlet saker<br />
om midlertidig bolig de siste to åra.<br />
Ingen <strong>av</strong> kommunene har boliger<br />
som kan brukes til å huse folk som<br />
midlertidig er <strong>ut</strong>en bolig. Og her er<br />
det snakk om kommuner med rundt<br />
20 000 innbyggere.<br />
manglEr styringssystEmEr<br />
I begge kommunene manglet de<br />
styringssystemer for å sikre at den<br />
kommunale driften skjedde på en<br />
forsvarlig måte.<br />
Resultatet er at rusmisbrukere,<br />
volds<strong>ut</strong>satte kvinner <strong>og</strong> barn <strong>og</strong><br />
andre som pl<strong>ut</strong>selig trenger hjelp til<br />
bolig, blir overlatt til seg selv eller får<br />
dårlig <strong>og</strong> sendrektig hjelp. Søkerne<br />
får verken bolig eller hjelp til å finne<br />
den. De får beskjed om å bruke<br />
sosialstønaden til å finne noe selv.<br />
Mange viste seg å bo hos venner <strong>og</strong><br />
familie, eller manglet enhver form<br />
for tak over hodet.<br />
kommUnalt ansvar<br />
Bjarne Gilje minner om at ansvaret<br />
for den kommunale sosialtjenesten<br />
fortsatt ligger hundre prosent hos<br />
kommunene.<br />
– Det kan se <strong>ut</strong> som mange kommuner<br />
bare overlater N<strong>av</strong> til staten<br />
<strong>og</strong> unnlater å følge opp det kommunale<br />
ansvaret. Flere tillitsvalgte sier<br />
at det lokale N<strong>av</strong>-<strong>kontoret</strong> har tett<br />
rapportering til N<strong>av</strong> Buskerud. De<br />
stiller spørsmål ved om rapporteringen<br />
til kommunene er like tett. Det<br />
er viktig med en rapportering som<br />
ikke bare handler om at budsjettene<br />
holdes, sier han.<br />
Gilje mener det går <strong>ut</strong>over befolkningen<br />
dersom de kommunale<br />
årsverkene i stor grad brukes til statlige<br />
oppg<strong>av</strong>er.<br />
– Dette tror jeg en del lokalpolitikere<br />
vil reagere på, sier han.<br />
Gilje tror noe <strong>av</strong> årsaken til at<br />
kommunene har fulgt dårlig opp, er<br />
at de har liten innsikt i sosialtjenestene.<br />
Disse tjenestene opptar ikke<br />
like mange som skole <strong>og</strong> helse.<br />
– Hvis fylkesmennene griper fatt<br />
i dette <strong>og</strong> kommer på tilsyn, kan<br />
resultatet bli spennende, sier han.<br />
EnhEtlig lEdElsE<br />
Samarbeidet mellom stat <strong>og</strong> kommune<br />
i N<strong>av</strong> er regulert i <strong>av</strong>taler mellom<br />
N<strong>av</strong> <strong>og</strong> hver enkelt kommune.<br />
I Hurum gikk rådmannen inn for en<br />
enhetlig ledelse. Lederen kom fra det<br />
statlige systemet.<br />
Rapporteringen mellom N<strong>av</strong> <strong>og</strong><br />
kommunen tilsvarer den som finnes<br />
for andre virksomheter i kommunen.<br />
Men det kan tilsynelatende oppstå<br />
et faglig vakum hvis det ikke er<br />
fagkompetanse i N<strong>av</strong>-ledelsen til å<br />
følge opp hvordan de kommunale<br />
oppg<strong>av</strong>ene <strong>ut</strong>føres der.<br />
kan trEkkEs tilbakE<br />
N<strong>av</strong>-<strong>av</strong>talen med Hurum kommune<br />
åpner for å delegere ansvar fra<br />
kommune til stat <strong>og</strong> vice versa. Det<br />
er dette som gjør det mulig å sette<br />
sosialfaglig ansatte fra kommunens<br />
sosialtjeneste til å jobbe med<br />
trygdesaker. Delegasjonsvedtakene<br />
kan til enhver tid endres eller trekkes<br />
tilbake <strong>av</strong> begge parter.<br />
Forsker Lars Chr. Monkerud ved<br />
Handelshøgskolen BI har samlet inn<br />
de fleste N<strong>av</strong>-kontraktene som er<br />
DOBLE SIgNaLER: N<strong>av</strong>-ledelsen gir<br />
uklare <strong>og</strong> doble signaler som er vanskelige<br />
å forholde seg til, mener Dag gunnar<br />
Martinsen, FO-tillitsvalgt i Hurum.<br />
laget. Han sier til Fontene at det varierer<br />
hvilke kommunale tjenester som<br />
tas med inn i N<strong>av</strong>. Men mange <strong>av</strong>taler<br />
gir mulighet for gjensidig delegasjon<br />
<strong>av</strong> ansvar slik det er gjort i Hurum.<br />
Monkerud forteller at N<strong>av</strong><strong>av</strong>talen<br />
i Oslo ikke gir anledning til<br />
delegasjon <strong>av</strong> ansvar. Det vil si at<br />
den hovedsakelig omfatter samlokalisering<br />
<strong>av</strong> statlige <strong>og</strong> kommunale<br />
tjenester. De har en statlig <strong>og</strong> en<br />
kommunal leder.<br />
fallitt for n<strong>av</strong>?<br />
Bjarne Gilje mener N<strong>av</strong>-kontraktene<br />
i stor grad har vært laget etter en<br />
mal som N<strong>av</strong>-systemet etter flere års<br />
erfaring har gått inn for. Den enkelte<br />
kommune har ingen tilsvarende erfaring<br />
<strong>og</strong> griper sjelden inn i malen,<br />
er hans erfaring. Makt-ubalansen<br />
mellom stat <strong>og</strong> kommune er innlysende.<br />
Kommunene har mulighet for<br />
å ta styring over situasjonen ved å<br />
tilbakekalle delegasjons<strong>av</strong>talene.<br />
Foreløpig har ingen gjort det.<br />
– Det vil bety å drive etter hvert<br />
sitt lovverk men under samme tak.<br />
Det har vært gjort i en del kommuner<br />
før etableringen <strong>av</strong> N<strong>av</strong>, <strong>og</strong><br />
ville ikke nødvendigvis være noen<br />
katastrofe. Men det kan kanskje bety<br />
en fallitterklæring for N<strong>av</strong>-reformen.<br />
På den annen <strong>side</strong> kan det kanskje<br />
berge den kommunale sosialtjenesten,<br />
sier Bjarne Gilje.<br />
mia.paulsen@lomedia.no<br />
8 Fontene 9/09 9<br />
FOTO: LINa WINgE
fattigdomshøringen<br />
De blakke, de gale<br />
<strong>og</strong> de mektige<br />
Underklassen møtte toppolitikerne i regnet på<br />
Youngstorget 28. august. Fagre løfter <strong>og</strong> kjappe<br />
løsninger ble erstattet med nasjonal dugnad <strong>og</strong><br />
langsiktig samfunnsplanlegging under Fattigdomshøringen<br />
2009.<br />
KLaR BESKJED: – Jeg er l<strong>ut</strong> fattig. Og jeg er l<strong>ut</strong> lei<br />
<strong>av</strong> det, sa Johanna Engen (t.h.) fra Fattighuset til et<br />
topptungt politikerpanel.<br />
På STaND: Fattigdomshøringen var et samarbeid<br />
mellom Velferdsalliansen, Samarbeidsforum mot<br />
fattigdom i Norge <strong>og</strong> FO. Fagkonsulent Kathrine<br />
Haugland Martinsen (t.v.), 1. nestleder Siv Karin<br />
Kjøllmoen <strong>og</strong> 3. nestleder Mimmi Kvisvik nyter<br />
suppe fra Frelsesarmeen.<br />
Tekst: Eirik Dahl Viggen,<br />
Solfrid Rød <strong>og</strong> Mia Paulsen<br />
Foto: Eirik Dahl Viggen<br />
LUFTIg: – Jeg opplever<br />
forandringsvinder <strong>side</strong>n<br />
Fattigdomshøringen for to<br />
år <strong>side</strong>n. Jeg er glad for å<br />
slippe den moraliseringen vi<br />
har hørt mye i tidligere fattigdomsdebatter,<br />
sa Sturla<br />
Stålsett, general-sekretær<br />
i Kirkens Bymisjon. Her i<br />
samtale med 3. nestleder i<br />
FO Mimmi Kvisvik.<br />
KONFRONTERER: – Situasjonen tilspisser seg<br />
fortsatt mellom N<strong>av</strong> <strong>og</strong> de fattige, forteller leder i<br />
Foreningen Fattignorge, georg Rønning. arbeids<strong>og</strong><br />
inkluderingsminister Dag Terje andersen (bak)<br />
måtte tåle arge tilrop fra salen da han gikk på<br />
talersolen.<br />
STOR INTERESSE: Rundt 300 publikummere fylte teltet til<br />
sprekkpunktet.<br />
RESPEKT: Elin Sverdrup-Thygeson sto på stand for galebevegelsen<br />
<strong>og</strong> POFF: Psykiatri Ofrenes Frigjøringsfront. Hun er<br />
bekymret for fattigdommen som rammer de som h<strong>av</strong>ner<br />
i psykiatrien. – Mange får god hjelp <strong>av</strong> enkeltmennesker<br />
i systemet, men når den ansatte bryr seg eller sympatiserer<br />
for mye, risikerer hun å miste jobben. Folk fortjener<br />
respekt, ikke å bli stemplet med diagnoser.<br />
RUS Og RYDDINg: Ol<strong>av</strong> K. Bjerknes deltar på N<strong>av</strong>s kvalifiseringspr<strong>og</strong>ram<br />
<strong>og</strong> har blitt arbeidsleder for 15 personer med<br />
rusproblemer. Søppelplukking, maling <strong>og</strong> hjelp til eldre med<br />
å fjerne skrot gjør folk arbeidsvante.<br />
10 Fontene 9/09 11
AKTUELT<br />
Aleris vokser<br />
på barnevern<br />
Fjoråret var innbringende<br />
for Norges største<br />
private omsorgsfirma.<br />
En tredjedel <strong>av</strong> virksomheten<br />
består nå <strong>av</strong><br />
barnevern.<br />
Tekst: Eirik Dahl Viggen<br />
Aleris solgte tjenester for til sammen<br />
852 millioner kroner i fjor. Barnevern<br />
står for nesten en tredjedel <strong>av</strong> salget,<br />
hele 289 millioner kroner.<br />
voksEr på barnEvErn<br />
– Det overrasker meg at en så stor<br />
del <strong>av</strong> omsetningen er fra barneverntjenester,<br />
sier førsteamanuensis ved<br />
barnevernpedag<strong>og</strong><strong>ut</strong>danningen,<br />
Høgskolen i <strong>Sør</strong>-Trøndelag, Inge<br />
Kvaran.<br />
Han er kjent med at Aleris er stor<br />
innen private sykehustjenester. Men<br />
at virksomheten til Aleris Ungplan<br />
<strong>ut</strong>gjør en nesten like stor del <strong>av</strong> konsernet<br />
som Aleris Helse, er nytt.<br />
Aleris Ungplan økte i fjor<br />
årsresultatet sitt med 79 prosent<br />
sammenliknet med året før. Etter<br />
nylige oppkjøp i <strong>Øst</strong>fold, er Ungplan<br />
landsdekkende. Tjenestetilbudet er<br />
delt inn i fem regioner etter mønster<br />
fra den viktigste kunden, Bufetat.<br />
12 Fontene 9/09<br />
– Det sier noe om hvor omfattende<br />
privat barnevern holder på å<br />
bli. Rubb <strong>og</strong> stubb <strong>av</strong> pengene som<br />
brukes på dette er offentlige midler.<br />
Det er betenkelig at ikke det offentlige<br />
bruker pengene på å bygge opp<br />
egne tjenester isteden, sier Inge<br />
Kvaran.<br />
– sEnkEr kvalitEtEn<br />
Rundt halvparten <strong>av</strong> institusjonsplassene<br />
i barnevernet drives <strong>av</strong><br />
private selskaper.<br />
– Vi ser på våre tjenester som et<br />
supplement til det offentlige. Våre<br />
tiltak er forskjellige fra det de selv<br />
kan tilby. Siden vi er mindre er vi mer<br />
fleksible. Vi kan tilby tjenester veldig<br />
raskt til en kostnadseffektiv pris, sier<br />
konsernets administrerende direktør<br />
Liselott Kilaas til Dagens Næringsliv.<br />
Hvem som får oppdrag <strong>av</strong>gjøres i<br />
det som i offisiell språkbruk nå heter<br />
konkurranse med forhandlinger.<br />
– Dette anbudssystemet presser ned<br />
kvaliteten i tjenestene, kommenterer<br />
Inge Kvaran til Fontene.<br />
NISJEPRODUKT: Private selskaper<br />
driver halvparten <strong>av</strong> institusjonsplassene<br />
i barnevernet.<br />
Foto: colourbox.com<br />
langt Unna valgEt<br />
– Barn i barnevernet er en marginal<br />
gruppe med få talspersoner. Dermed<br />
blir ikke anbudssystemet i barnevernet<br />
noe tema i valgkampen, sier<br />
Kvaran.<br />
– Valgkampen handler om skattelette<br />
kontra velferd, men partiene<br />
klarer ikke bryte ned begrepene til de<br />
enkelte gruppene det handler om.<br />
eirik.dahl.viggen@lomedia.no<br />
«Det er betenkelig at ikke det offentlige bruker<br />
pengene på å bygge opp egne tjenester i stedet.»<br />
Inge Kvaran, Høgskolen i <strong>Sør</strong>-Trøndelag<br />
Aleris-konsernet 2008<br />
aleris Ungplan<br />
•Solgte barneverntjenester<br />
for 289 mill. kroner<br />
•Årsresultat etter skatt:<br />
22 mill. kroner<br />
aleris boi<br />
•Solgte omsorg for psykisk<br />
<strong>ut</strong>viklingshemmede,<br />
psykiatriske pasienter <strong>og</strong><br />
rus<strong>av</strong>hengige for 144 mill.<br />
kroner<br />
•Årsresultat etter skatt:<br />
16 mill. kroner<br />
aleris omsorg<br />
•Solgte sykehjemsplasser<br />
for 116 mill. kroner<br />
•Årsresultat etter skatt:<br />
4 mill. kroner<br />
aleris helse as<br />
•Solgte bl.a. dagkirurgi <strong>og</strong><br />
psykol<strong>og</strong>behandling for<br />
302 mill. kroner<br />
•Årsresultat etter skatt:<br />
19 mill. kroner<br />
Røde Kors<br />
Gjennom «Ferie for alle» har Røde Kors i år sørget for ferietur for 1 200 barn <strong>og</strong> foreldre som ellers ikke hadde hatt råd til det.<br />
400 frivillige som har lagt ned 15 000 dugnadstimer. Hele prosjektet burde vært unødvendig i verdens rikeste land. Men<br />
behovet bare øker <strong>og</strong> øker. 85 000 barn i Norge lever i fattigdom. Hytteturer, badeferier <strong>og</strong> fornøyelsesparker, som flertallet<br />
tar som en selvfølge, er helt <strong>ut</strong>enkelig for mange <strong>av</strong> disse barna. Med «Ferie for alle» bidrar Røde Kors til at noen flere barn<br />
slipper å grue seg til den første skole- eller barnehagedagen i august, når alle skal tegne <strong>og</strong> fortelle fra ferien sin.<br />
13
fag<strong>ut</strong>vikling<br />
Løfter vernepleiefaget<br />
Nesodden har kanskje<br />
landets første fag<strong>ut</strong>viklingsvernepleier.<br />
Både<br />
faglærte <strong>og</strong> ufaglærte i<br />
kommunen nyter godt<br />
<strong>av</strong> hennes kompetanse.<br />
Tekst <strong>og</strong> foto: Mia Paulsen<br />
Beate Basing har ikke hørt om andre<br />
kommuner hvor det er ansatt vernepleier<br />
med Master-kompetanse for<br />
å drive fag<strong>ut</strong>vikling. Hun har Master<br />
i yrkespedag<strong>og</strong>ikk <strong>og</strong> kan mye om<br />
læring i komplekse systemer.<br />
– Som fag<strong>ut</strong>vikler skal jeg ivareta<br />
kunnskapsbasert praksis, forteller<br />
hun.<br />
Etter bare trekvart år i stillingen<br />
er det fortsatt en viktig del <strong>av</strong> jobben<br />
å <strong>ut</strong>forme den. Hun skal konkretisere<br />
innholdet i den omfattende stillingsbeskrivelsen.<br />
Nesodden kommune ligger en<br />
halvtimes båttur fra Aker Brygge i<br />
Oslo. Det bor omtrent 17 000 mennesker<br />
på halvøya.<br />
bådE sykEplEiE <strong>og</strong> vErnEplEiE<br />
Den SV-ledede kommunen har slitt<br />
med økonomiske problemer i årevis.<br />
Likevel har kommunen to fag<strong>ut</strong>viklere.<br />
Beate samarbeider nemlig med<br />
sykepleier <strong>og</strong> fag<strong>ut</strong>vikler Grete Wærriø.<br />
De to deler kontor på Nesoddtunet<br />
sykehjem <strong>og</strong> arbeider i team.<br />
Det er morsomt <strong>og</strong> nyttig å jobbe<br />
sammen om fag<strong>ut</strong>vikling med noen<br />
SaTSER På UTVIKLINg: Beate Basing deler kontor med en annen fag<strong>ut</strong>vikler, som er<br />
sykepleier. De to deler <strong>kontoret</strong> på Nesoddtunet sykehjem.<br />
som har litt annen fagbakgrunn,<br />
synes Beate.<br />
– Det er nylig kommet nye<br />
tvangsbestemmelser i pasientrettighetsloven.<br />
Med min erfaring fra<br />
tvangsbestemmelsene i sosialtjenesteloven<br />
var det naturlig at jeg<br />
bidro på demens<strong>av</strong>delingen i forhold<br />
til dette området. Dess<strong>ut</strong>en kunne<br />
jeg si noe om hvordan man som<br />
personale møter demente som er<br />
<strong>ut</strong>agerende <strong>og</strong> deres medpasienter,<br />
sier Beate.<br />
– Jeg har god kompetanse når det<br />
gjelder fysisk <strong>og</strong> psykisk konfliktløsning,<br />
<strong>og</strong> det kommer godt med der<br />
vi har <strong>ut</strong>agerende pasienter. Erfaring<br />
fra psykiatrien <strong>og</strong> fra arbeid med<br />
psykisk <strong>ut</strong>viklingshemmede er lett<br />
å overføre til demenspasienter, sier<br />
Beate Basing.<br />
Er det ønske om det, går hun<br />
direkte inn i saker som gjelder<br />
tvangsbestemmelsene om psykisk<br />
<strong>ut</strong>viklingshemmede, for eksempel<br />
ved å skrive søknad til fylkesmannen<br />
om tvangsvedtak.<br />
Beate <strong>og</strong> Grete skal serve lederne<br />
i hele pleie- <strong>og</strong> omsorgssektoren i<br />
kommunen. Beate arbeider mest<br />
mot boliger med bistand, multifunksjonshemmede<br />
barn <strong>og</strong> voksne med<br />
dobbeltdiagnoser.<br />
Prosedyrer som gjelder legemiddelhåndtering<br />
har vært et viktig<br />
tema denne våren.<br />
– Vi har fått nytt lovverk om<br />
dette, <strong>og</strong> jobber med å kvalitetssikre<br />
prosedyrene <strong>og</strong> få dem inn i et<br />
elektronisk system (PPS - Praktiske<br />
prosedyrer i sykepleie, journ. anm.).<br />
fagdagEr <strong>og</strong> grUppEr<br />
Vernepleierne i kommunen er nå<br />
invitert på fagdag en gang i måneden.<br />
Mange føler seg faglig alene<br />
til daglig. På fagforumet kan de få<br />
disk<strong>ut</strong>ert konkrete spørsmål fra<br />
arbeidshverdagen. De kan selv melde<br />
inn temaer, eller Beate tar opp spørsmål<br />
til diskusjon.<br />
Også hjelpepleierne har fagdager.<br />
De to fag<strong>ut</strong>viklerne samarbeider<br />
<strong>ut</strong>fra sin samlede kompetanse.<br />
Faglig <strong>ut</strong>vikling skal gjelde alle<br />
ansatte uansett formell bakgrunn,<br />
mener fag<strong>ut</strong>vikleren. Hun er stolt <strong>av</strong><br />
refleksjonsgruppene for ufaglærte<br />
ansatte i pleie <strong>og</strong> omsorg. I løpet<br />
<strong>av</strong> ni møter i vår fikk deltakerne<br />
disk<strong>ut</strong>ert egne problemstillinger. De<br />
støttet seg til boka Hjerte – hode<br />
– hender <strong>av</strong> Nina Amble. Etter diskusjon<br />
i gruppe prøvde de <strong>ut</strong> løsninger<br />
i sin egen daglige praksis. Deretter<br />
kunne de fortelle gruppa om sine erfaringer<br />
<strong>og</strong> få kommentarer på det.<br />
En refleksjonssløyfe, forteller Beate.<br />
Etter første runde med refleksjonsgruppe<br />
har jungeltelegrafen<br />
gått. Flere sier de vil bli med på<br />
høstens gruppe.<br />
Fagarbeider Turid Løkke ved<br />
Nesoddtunet sykehjem er en <strong>av</strong> dem<br />
som var med på refleksjonsgruppe<br />
i vår <strong>og</strong> nettopp har tatt eksamen.<br />
Hun forteller entusiastisk om hvor<br />
mye hun har lært. Nå kan hun ta<br />
veilederkurs <strong>og</strong> selv starte en gruppe<br />
for refleksjon. Veiledning vil hun få <strong>av</strong><br />
Beate <strong>og</strong> Grete.<br />
EtikkEn står sEntralt<br />
Beate Basing forteller at etiske<br />
spørsmål står sentralt i hennes<br />
virksomhet. Kommunen er meldt<br />
på et KS-prosjekt om etikk. Ikke alle<br />
forstår hvor viktig det er å ha med<br />
seg grunnleggende etiske holdninger<br />
hele tiden.<br />
– Etikk er en del <strong>av</strong> måten du gjør<br />
jobben på. Derfor legger jeg vekt på<br />
at vi skal reflektere over etikken. Vi<br />
har blant annet brukt noe som heter<br />
Verdispillet. Der er det spørsmål som<br />
setter diskusjonen i gang, sier hun.<br />
Fag<strong>ut</strong>vikling betyr å bidra til<br />
kulturendringer, mener Beate. Hun<br />
oppfordrer personalet til å ta med<br />
seg positive erfaringer til overlappingsmøtene.<br />
Hver dag skal de tenke<br />
over hvilke positive episoder de har<br />
opplevd med den enkelte pasient.<br />
– Det tar bare fem min<strong>ut</strong>ter, <strong>og</strong><br />
bidrar til å skape positive kulturer,<br />
sier hun. ■<br />
mia.paulsen@lomedia.no<br />
Odontol<strong>og</strong>isk fakultet, Universitetet i Oslo<br />
Høy <strong>ut</strong>danning er ingen garanti for høy etisk bevissthet, har vi atter fått observere. Både Studentparlamentet <strong>og</strong> hovedverneombudet<br />
ved universitetet har fått mange rapporter om seksuell trakassering på fakultetet som <strong>ut</strong>danner tannleger<br />
<strong>og</strong> tannpleiere. Særlig opplever folk seg trakassert <strong>av</strong> veiledere. Folk har <strong>og</strong>så opplevd seg diskriminert på bakgrunn <strong>av</strong><br />
etnisitet. Universitetet har yrkesetiske retningslinjer for veiledere som ansatte tidligere måtte undertegne. Der er det<br />
presisert at veiledere ikke må opptre seksuelt krenkende overfor studenter. Men hukommelsen ser <strong>ut</strong> til å være nokså svak i<br />
visse grupper.<br />
Pinlig for tannlegene, synes vi.<br />
14 Fontene 9/09 15
I kikkerten HERSKESYKE SJEFER<br />
Den hardeste neglen<br />
Vilje til makt trengs hos sjefer som skal gjøre vei i vellinga. Men noen innfører<br />
enevelde i samme slengen.<br />
Tekst: Eirik Dahl Viggen Illustrasjon: Eldbjørg Ribe<br />
Uenighet straffer seg. Samtidig<br />
tillegges uenighet stor verdi. Den<br />
vestlige sivilisasjonen <strong>side</strong>n Sokrates<br />
bygger på retten til å være uenig<br />
<strong>ut</strong>en å bli kappet hodet <strong>av</strong>. Det er<br />
et ideal som holdes høyt, men som<br />
hugges ned igjen <strong>og</strong> igjen. Som i den<br />
historiske såpen «Tudors» på NRK<br />
TV. Tross sin selv<strong>ut</strong>nevnte rolle som<br />
forsvarer <strong>av</strong> personlig frihet, i det<br />
minste sin egen, setter kong Henrik<br />
VIII hals over hode på både filosofen<br />
Thomas More (d. 1535), kona Anne<br />
Boleyn (d. 1536) <strong>og</strong> førsteminister<br />
Thomas Cromwell (d. 1540) samt<br />
et <strong>ut</strong>all geistlige. Hvorfor? De tør<br />
å være uenige. Flere opphøyes til<br />
martyr <strong>og</strong> helgen, motsatt dagens<br />
varslere.<br />
Maktbalansen. Jobben, den viktigste<br />
offentlige arenaen, har fått flat<br />
struktur. Demokratiet har sneket<br />
seg inn. Uenighet er et symptom på<br />
demokrati, heter det. Selv om sjefen<br />
fortsatt sitter med det økonomiske<br />
ansvaret <strong>og</strong> tar støyten <strong>ut</strong>ad, vil<br />
flere ha et ord med i laget. Særlig der<br />
hvor ansatte får mer <strong>og</strong> mer formell<br />
kompetanse. Den gir dem en faglig<br />
plattform til å <strong>ut</strong>fordre <strong>og</strong> kreve<br />
endring. Men ofte skjer det i møte<br />
med en leder som startet for 30 år<br />
<strong>side</strong>n <strong>og</strong> er vant til vertikale kommandolinjer.<br />
Å balansere besl<strong>ut</strong>tsom effektivitet<br />
mot tidkrevende demokrati<br />
har skapt hodepine lenge før <strong>og</strong><br />
etter Henrik VIII.<br />
Hvordan kombinere<br />
styring med<br />
retten til uenig-<br />
het? 1700-tallsfilosofen Rousseau<br />
formulerte problemet: «Man må<br />
finne en form for sammensl<strong>ut</strong>ning<br />
som med hele fellesskapets makt<br />
forsvarer <strong>og</strong> beskytter den enkeltes<br />
person <strong>og</strong> eiendom, <strong>og</strong> hvor enhver<br />
står sammen med de andre, men<br />
allikevel ikke adlyder andre enn seg<br />
selv <strong>og</strong> forblir like fri som han var<br />
før».¹<br />
En slik idealtilstand for<strong>ut</strong>setter<br />
kanskje at alle medlemmene har et<br />
like sterkt behov for å hevde seg.<br />
Men i virkeligheten er noen selvhevdende,<br />
andre forsiktige. Og noen<br />
skiller seg <strong>ut</strong> med vilje til makt.<br />
Folkefienden. «Forslag mottas<br />
med takk». Store <strong>og</strong> små bedrifter<br />
ornamenterer strategipapirene sine<br />
med kjerneverdier som åpenhet, respekt<br />
<strong>og</strong> det mye brukte «høyt under<br />
taket». Noen eplekjekke ansatte tar<br />
dem på ordet, alltid med en alternativ<br />
tanke på lager. Hvem har ikke en<br />
slik småirriterende kollega?<br />
Forfatteren Nikolaj Frobenius<br />
trekker fram dr. Stockmann i Ibsens<br />
En folkefiende. Stockmann forelsker<br />
seg i sitt eget fiendebilde.² Han<br />
ender opp med å forakte folket når<br />
bygda nekter å ta inn over seg <strong>av</strong>sløringen<br />
om ekle dyr i vannet på<br />
badeanstalten. Er Stockmann<br />
en sokratisk helt som går til<br />
grunne under flertallstyranniet<br />
– eller en elitistisk posør?<br />
På dypt vann. Stockmann kjemper<br />
for folkehelsa, men ødelegger sin<br />
egen. Å varsle skader helsa. Regjeringen<br />
har presisert varslervernet i<br />
arbeidsmiljøloven. Men tre varslere<br />
advarer: Det skaper falsk trygghet:<br />
«Å oppfordre til å varsle er som å si<br />
til småbarn som ikke kan svømme at<br />
det er trygt å hoppe <strong>ut</strong>i på dypet».³<br />
De tre har tapt hver sin sak mot<br />
arbeidsgiver i videregående skole,<br />
helseforetak <strong>og</strong> kommune. Ofte er<br />
varslingen sl<strong>ut</strong>ten på karrieren, til<br />
<strong>og</strong> med yrkeslivet. Det er ikke lett å<br />
skifte beite i en offentlig sektor hvor<br />
rykter om kverulanter <strong>og</strong> oppviglere<br />
spres fortere enn svineinfluensa<br />
mellom lunsjbordene. Hvem tør å ha<br />
personalansvar for en slik?<br />
Jernviljer. Utfallet <strong>av</strong> en uenighet er<br />
i beste fall en skapende konflikt <strong>og</strong><br />
en produktiv løsning. Det for<strong>ut</strong>setter<br />
at de som er uenige lytter til <strong>og</strong><br />
«ser» hverandre. Mange peker på<br />
sjefen – det er sjefens ansvar å se oss<br />
<strong>og</strong> få det beste <strong>ut</strong> <strong>av</strong> oss. Det høres<br />
hyggelig <strong>ut</strong>. Et annet spørsmål er om<br />
det er den typen leder som faktisk<br />
stiger oppover i systemer preget<br />
<strong>av</strong> tempo, stress, kamp om midler,<br />
kontrakter <strong>og</strong> innflytelse vis-à-vis<br />
konkurrerende etater, næringsliv <strong>og</strong><br />
organisasjoner. Der trengs individer<br />
med kraftig konkurranseinstinkt <strong>og</strong><br />
vilje til makt. Sluggere.<br />
Evnen til å manøvrere seg gjennom<br />
uenighet, men <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>manøvrere<br />
motstandere, er ferdigheter<br />
som definerer effektive toppledere.<br />
Med det følger noen psykol<strong>og</strong>iske<br />
egenskaper. Seniorkonsulent Arne<br />
Selvik ved Norges Handelshøgskole<br />
(NHH) skriver at toppledere er «mer<br />
enn gjennomsnittlig energiske,<br />
selvhevdende, narsissistiske <strong>og</strong><br />
paranoide». Det er personer som<br />
gjennom oppveksten har erfart virkningen<br />
<strong>av</strong> sin egen viljestyrke. Men<br />
gjennom livsløp <strong>og</strong> karriere kommer<br />
de i «vanskelige situasjoner, preget<br />
<strong>av</strong> motsetningsfylte interesser <strong>og</strong><br />
maktkamp, <strong>og</strong> erfarer gjerne at de<br />
ikke er alene om å ha vilje. De er omgitt<br />
<strong>av</strong> andre viljesterke personer, <strong>og</strong><br />
må bryne seg mot disse». Og: «I sin<br />
søken etter ærlige tilbakemeldinger<br />
>><br />
16 Fontene 9/09 17
I kikkerten<br />
er det fort gjort at topplederens<br />
sterke vilje sperrer for den åpenhet<br />
<strong>og</strong> sårbarhet som er nødvendig for<br />
at budskapene fra omgivelsene skal<br />
trenge inn».⁴<br />
For den eplekjekke (<strong>og</strong> ny<strong>ut</strong>dannede?)<br />
ansatte som tør å ta ordet<br />
med kritikk <strong>og</strong> alternative forslag<br />
virker saken klar: Det jeg sier på<br />
møtet er fornuftig <strong>og</strong> til det felles<br />
beste. Men den viljesterke lederen<br />
oppfatter det annerledes. Istedenfor<br />
«til det felles beste» hører<br />
han et forsøk på posisjonering i et<br />
nullsum-spill: Den andre kan bare<br />
få gjennomslag på min bekostning,<br />
det finnes ikke noen høyere enhet,<br />
noen produktiv syntese <strong>av</strong> motsetninger.<br />
Underforstått: Det finnes<br />
ikke noe felles gode, bare personlige<br />
agendaer <strong>og</strong> interesser. ytring tolkes<br />
som fremstøt <strong>og</strong> angrepsmanøver.<br />
Er noen <strong>ut</strong>e etter plassen min?<br />
Hverdagslig hersketeknikk.<br />
Flere forfattere har beskrevet hvilke<br />
teknikker som tas i bruk for å støte<br />
tilbake <strong>og</strong> slik opprettholde hierarki.<br />
De fleste <strong>av</strong> oss benytter slike teknikker,<br />
bevisst eller<br />
18 Fontene 9/09<br />
ubevisst, for å plassere andre i en posisjon<br />
vi synes er komfortabel. Som<br />
når vi gir råd <strong>ut</strong>en at mottakeren<br />
har bedt om det: «Enn om du gjorde<br />
slik?» «Ser du at dette blir feil?» Eller<br />
gir en dyr g<strong>av</strong>e til en som har lite å gi<br />
tilbake. Det kan være noe så uskyldig<br />
som å gi ros for noe mottakeren<br />
oppfatter som banalt <strong>og</strong> selvfølgelig.<br />
Det er ikke sikkert en overordnet<br />
ville satt pris på ros fra den ansatte<br />
han selv roser.<br />
En usikker mellomleder kan ta<br />
det et skritt videre. Hun har aldri<br />
blitt lært opp som leder, men tyr til<br />
hersketeknikker for å disiplinere: Å<br />
stadig innkalle en medarbeider «på<br />
teppet», kritisere vedkommende på<br />
fellesmøter, gi populære oppg<strong>av</strong>er til<br />
den hun liker, men faglig irrelevante<br />
oppg<strong>av</strong>er til den hun ikke liker. Skjer<br />
det over tid er det mobbing. Det<br />
forsurer arbeidsmiljøet, øker gjennomtrekken<br />
på arbeidsplassen <strong>og</strong><br />
gjør varslere <strong>av</strong> de modigste.<br />
I over halvparten <strong>av</strong> mobbetilfellene<br />
oppleves sjefen som problemet,<br />
ifølge Arbeidstilsynet.<br />
Sorte hull. Før <strong>og</strong> etter 2. verdenskrig<br />
beskrev psykol<strong>og</strong>en Ingjald<br />
Nissen i flere bøker<br />
det han kaller<br />
hersketeknikker.<br />
Begrepet er senere<br />
brukt <strong>av</strong> blant andre<br />
sosialpsykol<strong>og</strong>en<br />
Berit Ås. Nissen<br />
beskriver hvordan<br />
makthierarkier oppstår<br />
som resultat <strong>av</strong> enkeltindividers<br />
psykol<strong>og</strong>iske spill med omgivelsene.<br />
Den beste til å manipulere er<br />
psykopaten.<br />
Psykopaten er i en tilstand <strong>av</strong><br />
evig kamp <strong>og</strong> konkurranse, skriver<br />
Nissen. Psykopaten skiller ikke sak<br />
fra person. Alt er personlig. Der hvor<br />
normale mennesker tar sine kamper<br />
<strong>og</strong> hviler <strong>ut</strong> etterpå, hviler ikke psykopaten,<br />
men angriper på nytt <strong>og</strong> på<br />
nytt, stadig fra nye vinkler. Omgivelsene<br />
får aldri hvile. Psykopaten<br />
sliter dem <strong>ut</strong> ved å aktivere svakhetene<br />
deres, gjennom antydning <strong>og</strong><br />
holdning eller helt direkte. De mister<br />
selvrespekten.<br />
En skulle tro at «de normale» bare<br />
kunne trekke seg unna psykopatens<br />
gr<strong>av</strong>itasjonssentrum, holde ham på<br />
<strong>av</strong>stand eller støte ham vekk. Men<br />
det går ikke, skriver Nissen. For psykopaten<br />
retter da oppmerksomheten<br />
mot den svakeste i fellesskapet.<br />
Den normale, med den normales<br />
moralske selvfølelse, orker ikke å stå<br />
<strong>og</strong> se på at den andre plages. Hun<br />
griper inn <strong>og</strong> trekkes dermed tilbake<br />
i runddansen. Hun fortsetter å tappes.<br />
Avmaktsfølelsen driver henne<br />
over i «en fortvilelsestilstand hvor<br />
vurderingsevnen <strong>og</strong> det moralske<br />
initiativ lammes». For å overleve må<br />
hun tilpasse seg psykopatens livsholdning.<br />
Hun blir forsiktig <strong>og</strong> redd.<br />
Hun går inn i en nevrotisk tilstand<br />
preget <strong>av</strong> «ekte passivitet <strong>og</strong> uekte<br />
aggressivitet». Den situasjonen som<br />
da oppstår, skriver Nissen, får de<br />
alvorligste sosiale konsekvenser. De<br />
normale makter ikke lenger å hindre<br />
at individer med uheldige karaktertrekk<br />
tar over samfunnsmakten.⁵<br />
Siden 1980-tallet har psykopati<br />
kommet inn i diagnosesystemene<br />
som dyssosial <strong>og</strong> antisosial<br />
personlighetsforstyrrelse.⁶ «Psykopat»<br />
er <strong>og</strong>så et mye brukt skjellsord.<br />
På mottaker<strong>side</strong>n sitter ikke så få<br />
ansatte ved sosialkontorene <strong>og</strong> i<br />
barnevernet. Men ordet har altså<br />
en teoretisk bakgrunn. En bør være<br />
forsiktig som lekperson med å tolke<br />
sine egne omgivelser i lys <strong>av</strong> Nissens<br />
tankerekke. Nissen anbefaler likevel<br />
folk å sette seg inn i psykopatenes<br />
hersketeknikker for å kunne unngå<br />
de verste skadevirkningene.<br />
Ytringskultur. Skribent Niels Chr.<br />
Geelmuyden meddeler i en e-post<br />
til redaktør i Aftenposten Kn<strong>ut</strong> Ol<strong>av</strong><br />
Åmås at den norske debattkulturen<br />
«bærer preg <strong>av</strong> vikingtid for så vidt<br />
som den nesten alltid handler om<br />
å overfalle motparten. Siktemålet<br />
med norsk debatt er sjelden å nå<br />
fram til synteser. Debattene er jevnt<br />
over ganske kjedelige, som følge <strong>av</strong><br />
at de fleste synlige aktørene <strong>ut</strong>folder<br />
seg innenfor en ramme <strong>av</strong> for<strong>ut</strong>sigbar<br />
politisk korrekthet.»⁷<br />
Den norske offentligheten preges<br />
<strong>av</strong> konfliktskyhet <strong>og</strong> en hang til<br />
konsensus. Altfor mange debatter<br />
fører ikke til innsikt eller at noe<br />
endres, ifølge Åmås. Sanksjoner mot<br />
varslere får spille seg <strong>ut</strong> fordi det<br />
ikke finnes noen <strong>ut</strong>bredt ytringskultur<br />
på norske arbeidsplasser. Tross<br />
vedtatte kjerneverdier finnes ennå<br />
ingen åpen bedriftskultur der en kan<br />
reise kritikk <strong>ut</strong>en å risikere represalier.<br />
Uten en slik kultur hjelper<br />
lovverket lite. Åmås foreslår mindre<br />
hom<strong>og</strong>ene arbeidsmiljøer, med et<br />
mangfold <strong>av</strong> <strong>ut</strong>danninger, kjønn,<br />
Noter:<br />
1. Jean-Jacques Rousseau (1762, norsk <strong>ut</strong>g<strong>av</strong>e<br />
2001). Om samfunnspakten eller Statens<br />
grunnsetninger, s.16. Dreyer/De norske bokklubbene<br />
2. Kn<strong>ut</strong> Ol<strong>av</strong> Åmås (2007). Verdien <strong>av</strong> uenighet,<br />
s. 110. Kagge forlag<br />
aldre <strong>og</strong> etniske bakgrunner. Det<br />
kan gi en åpnere jobbkultur.<br />
Arne Selvik ved NHH snur på<br />
anklagen mot den harde leder som<br />
ikke klarer å ta imot ærlig respons:<br />
«Er lederen i en situasjon som<br />
er trygg nok til å kunne ta imot<br />
tilbakemeldinger eller uheldige<br />
budskap?» En del virksomheter har<br />
ritualisert tilbakemelding gjennom<br />
årlige arbeidsmiljøundersøkelser <strong>og</strong><br />
lederevalueringer. Men det kan gjøre<br />
lederen mer paranoid. Han stenger<br />
kontordøra, dyrker jernviljen <strong>og</strong> gror<br />
«sine ytre teflonlag for å beskytte<br />
det sårbare mennesket som befinner<br />
seg inne i lederrollen».<br />
Nyttig godhet. Det ligger mye god<br />
vilje i veggene på velferdsstatens<br />
arbeidsplasser: Sosialkontor, barnevern,<br />
flyktningtjeneste, offentlige<br />
skoler <strong>og</strong> barnehager, sykehjem <strong>og</strong><br />
sykehus. Lederne forvalter statens<br />
godhet. Det er det perfekte våpen for<br />
en herskesyk leder: Kommunevarsleren<br />
henges <strong>ut</strong> for å ha sveket de gode<br />
formålene. Hun påfører kollegene<br />
sykefr<strong>av</strong>ær, lyder anklagen. Sosial<strong>kontoret</strong><br />
makter ikke lenger å yte<br />
hjelp på grunn <strong>av</strong> intern illojalitet.<br />
Innimellom møter vi som<br />
journalister i fagpressen offentlig<br />
ansatte som forteller at de «har tatt<br />
sine kamper». Ofte er de på vei <strong>ut</strong> <strong>av</strong><br />
jobben over i pensjon eller uførhet.<br />
De har forlatt kamparenaen, kanskje<br />
3 . Varslere er i fare. Kronikk v/Marianne Bergvall,<br />
Sigrun Toppe Olsen <strong>og</strong> Julija Lande,<br />
Aftenposten 19.08.2009<br />
4. Arne Selvik (2005). Omgitt <strong>av</strong> løgnere. Om<br />
ærlige tilbakemeldinger til ledere, ss. 71-72.<br />
Fagbokforlaget<br />
Mobbing på jobben<br />
· 100 000 personer<br />
eller ca. 5% <strong>av</strong> norske<br />
arbeidstakere <strong>ut</strong>settes<br />
for mobbing<br />
· Lederen oppleves som<br />
problemet i over halvparten<br />
<strong>av</strong> tilfellene <strong>av</strong><br />
påvist mobbing<br />
· Konsekvensene <strong>av</strong><br />
mobbingen er mer<br />
alvorlige når lederen er<br />
problemet<br />
· Helseeffektene omfat-<br />
ter alvorlige fysiske <strong>og</strong><br />
psykosomatiske symptomer<br />
som angst,<br />
depresjon, rastløshet,<br />
irritasjon, kvalme <strong>og</strong><br />
ulike former for hjerteproblemer<br />
· 40 % har vurdert<br />
selvmord blant de som<br />
<strong>ut</strong>settes for alvorlig<br />
trakassering, mot bare<br />
7% <strong>av</strong> dem som ikke<br />
mobbes KILDE: ARBEIDSTILSyNET<br />
sugd tomme <strong>av</strong> et «sort hull». Noen<br />
var varslere. Kampens vinner sitter<br />
taus tilbake, eventuelt sluset opp i en<br />
høyere stilling. «Survival of the fittest»,<br />
den mest egnedes overlevelse, betyr<br />
i så fall at den hardeste neglen har<br />
klort seg fast. Ikke nødvendigvis den<br />
som var best til åpen menings<strong>ut</strong>veksling,<br />
relasjonsbygging <strong>og</strong> dial<strong>og</strong>isk<br />
samvær med de andre individene<br />
verden består <strong>av</strong>. ■<br />
eirik.dahl.viggen@lomedia.no<br />
5. Ingjald Nissen (1945, 3. Utg<strong>av</strong>e 1975). Psykopatenes<br />
diktatur, kap. 1-2. Aschehoug<br />
6. Alv A. Dahl <strong>og</strong> Aud Dalsegg (1997, rev. <strong>ut</strong>g.<br />
2000). Sjarmør <strong>og</strong> tyrann. Et innsyn i psykopatenes<br />
<strong>og</strong> ofrenes verden, s. 13<br />
7. Kn<strong>ut</strong> Ol<strong>av</strong> Åmås (2007). Verdien <strong>av</strong> uenighet,<br />
s. 133. Kagge forlag<br />
19
asylbarn<br />
I sirkel om asylbarna<br />
Regjeringens behandling<br />
<strong>av</strong> asylbarna fikk hard<br />
medfart under en debatt<br />
på Litteraturhuset i Oslo.<br />
– Frekt <strong>og</strong> inhumant, sa<br />
FO-leder Randi Reese.<br />
Tekst <strong>og</strong> foto: Solfrid rød<br />
Reese er lei <strong>av</strong> å høre politikere si at<br />
barnevernet ikke har kapasitet til å<br />
ta seg <strong>av</strong> enslige mindreårige asylsøkere<br />
mellom 15 <strong>og</strong> 18 år.<br />
– Det er en sirkelargumentasjon.<br />
For hvem er det som har ansvar for at<br />
barnevernet er tilstrekkelig bemannet?<br />
Jo, det er de samme som sier at<br />
det ikke er nok kapasitet, sa Reese.<br />
Og fikk støtte <strong>av</strong> Erling Folkvord<br />
fra Rødt, som selv jobber som sosialarbeider<br />
i Oslo.<br />
– Vi kan ikke la disse barna<br />
vente til vi har et barnevern som er<br />
i stand til å ta på seg nye oppg<strong>av</strong>er.<br />
Barnevernet i denne byen er kynisk<br />
underfinansiert, fastslo Folkvord.<br />
Bryter FNs BarNekoNveNsjoN<br />
I Soria Moria erklæringen lovet regjeringen<br />
at omsorgen for alle enslige<br />
mindreårige asylsøkere skulle overføres<br />
fra <strong>ut</strong>lendingsmyndighetene til<br />
barnevernet. Asylbarn under 15 har<br />
fått tilbud om omsorgssenter, men<br />
de mellom 15 <strong>og</strong> 18 bor fortsatt på<br />
asylmottak. I sommer kom meldingen<br />
om at omsorgsovertakelse for<br />
denne gruppa er <strong>ut</strong>satt til etter 2010.<br />
– Det er fullstendig uakseptabelt.<br />
Mottakene er ikke bemannet til å<br />
FREKT: – Å bruke de mest <strong>ut</strong>satte barna til å stramme inn asylpolitikken er frekt. Ja,<br />
de er asylsøkere, men de er først <strong>og</strong> fremst barn, fastslår FO-leder Randi Reese.<br />
ta seg <strong>av</strong> barn. Ungdomstiden er<br />
en sårbar periode med søken etter<br />
identitet. Å la de som er ekstra<br />
sårbare være overlatt til seg selv, er<br />
inhumant, fastslo Reese.<br />
Disse barna trenger voksne<br />
med sosialfaglig kompetanse. Den<br />
kompetansen finnes, fastslo Reese.<br />
Hun kjøper ikke argumentet at<br />
barnevernet ikke kan eller vil ta seg<br />
<strong>av</strong> asylbarna.<br />
FO-lederen påpekte at flere høyskoler<br />
tilbyr spesialisering i flerkulturelt<br />
barnevern, <strong>og</strong> det finnes mye<br />
erfaring <strong>ut</strong>e i kommunene.<br />
– Sosialarbeidere jobber ikke<br />
langs en rett linje fra A til Å, vi er vant<br />
til å snu på hælen når det trengs,<br />
forsikret Reese.<br />
– Jeg er glad for at Reeses medlemmer<br />
står klare, men det er ikke så<br />
lett, sa Marthe Skarning Lund (Ap).<br />
– Gi alle amNesti<br />
Skarning Lund forsikret at målet om<br />
omsorgsovertakelse ligger fast, men<br />
at det tar tid å etablere et tilbud til så<br />
mange barn <strong>og</strong> unge.<br />
Trine Skei Grande påpekte behovet<br />
for et langt mer profesjonelt<br />
mottaksapparat. Hun vil ha en egen<br />
enhet for identifisering <strong>og</strong> dokumentkontroll.<br />
Folkvord mener Norge har kommet<br />
så bakpå i denne saken at det eneste<br />
fornuftige er å gi amnesti til alle enslige<br />
mindreårige asylsøkere som befinner<br />
seg i landet nå, <strong>og</strong> så starte på nytt.<br />
Debatten ble arrangert <strong>av</strong> PRESS,<br />
Redd Barna ungdom, som sammen<br />
med FO <strong>og</strong> en rekke andre organisasjoner<br />
i flere år har kjempet for<br />
enslige mindreårige asylsøkeres<br />
rettigheter som barn.<br />
Tid for tid<br />
Nylig etterlyste en kollega to timer på Facebook<br />
<strong>side</strong>n sin. Arbeidsdagen var over<br />
før hun hadde fått sukk for seg. Hun lurte<br />
på om noen visste hvor tiden hadde<br />
tatt veien.<br />
Antakelig hadde det vært tidstyver på<br />
ferde den dagen. Jeg hadde mistet en drøy<br />
time før lunsj. Sporløst forsvunnet. Etterlysninger<br />
til tross, ingen hadde sett den.<br />
En kollega med sans for gammelt urverk<br />
anbefalte oss å kjøpe nye billige klokker som<br />
går for sakte. På den måten kunne vi lure til oss<br />
noen stunder hist <strong>og</strong> her, mente han.<br />
Tid er et flittig debattert tema på<br />
jobben om dagen. Vi er i ferd med<br />
å innføre elektronisk tidsregistrering.<br />
Inntil 45 timer kan<br />
vi ha til gode i TidBanken.<br />
Forlokkende det der - tid på<br />
bok. For noen muligheter<br />
det gir en fattig sjel. Blakk<br />
som en kirkerotte, gjeld<br />
over pipa, men plenty <strong>av</strong> tid<br />
på bok. Det er innført et nytt<br />
begrep i virksomheten. Sann<br />
tid, tid som ikke er manipulert,<br />
det vil si tid vi ikke har tuklet med.<br />
Du store tid.<br />
Hvor blir det egentlig <strong>av</strong> tiden vi mener å<br />
ha mistet, <strong>og</strong> som vi vil ha godskrevet i TidBanken,<br />
helst med renter? Er det et lager der <strong>ut</strong>e hvor tiden ligger i<br />
stabler vi kan forsyne oss <strong>av</strong>? Hvor tiden vi har sløst bort,<br />
kan børstes støv <strong>av</strong>, <strong>og</strong> polere så den framstår som gyllende<br />
øyeblikk fylt med fortrolige samtaler.<br />
Tenk om småbarnforeldre kunne gå inn på lager<strong>ut</strong>salget<br />
<strong>og</strong> kjøpe kvalitetstid.<br />
Tid som de kan presse inn<br />
i skytteltrafikken mellom<br />
korpset, balletten <strong>og</strong> fiolin-<br />
timene. Dyrekjøpt tid selvsagt. Ikke for folk flest, men du<br />
verden for et <strong>ut</strong>bytte for de <strong>ut</strong>valgte.<br />
Hvem bestemmer hva som er kvalitetstid, forresten?<br />
Hvis jeg sjekker inn på Hotel Cæsar på kvelden, <strong>og</strong> tar<br />
del i strabasene til Juni, Julie <strong>og</strong> Jens August, kaster<br />
jeg bort tiden da? Skal jeg ha dårlig samvittighet<br />
fordi jeg ikke bruker den dyrebare fritiden<br />
min bedre?<br />
Og, hvis denne tiden er bortkastet, kan<br />
jeg på noen måte vinne den tilbake?<br />
Eller hvis jeg har hatt en møkkadag hvor<br />
alt har gått på tverke, burde jeg ikke hatt muligheten<br />
til å slette tiden. Hvorfor heter<br />
det ellers du slette tid? Antagelig<br />
er dagen en tirsdag. Tirsdager<br />
er sjarmløse, de bare står der<br />
<strong>og</strong> sperrer veien mellom<br />
nettopp påbegynt uke,<br />
<strong>og</strong> halvveis til helgen.<br />
Fullstendig bortkastet.<br />
Tirsdager kan du få billig<br />
<strong>av</strong> meg.<br />
Tenk om jeg kunne<br />
veksle inn noen ukers tvtitting,<br />
<strong>og</strong> et par tirsdager,<br />
i flunkende ny tid. Tid full <strong>av</strong><br />
forventninger.<br />
Jeg vet hva jeg skulle brukt denne<br />
bonustiden til, for<strong>ut</strong>satt at jeg kunne<br />
vekslet noe <strong>av</strong> tiden inn i hard val<strong>ut</strong>a. Tid er penger,<br />
heter det jo. Da skulle jeg pakket sekken <strong>og</strong> reist min<br />
kos. Langt vekk fra sann tid <strong>og</strong> mistrøstige tirsdager. Jeg<br />
ville funnet meg en strand fri for charterturistenes tidsjag.<br />
Jeg skulle gr<strong>av</strong>d føttene ned i solvarm sand, lukket<br />
øynene <strong>og</strong> tatt imot tiden – langsomt.<br />
Vibeke Liane<br />
20 Fontene 9/09 21<br />
vannposten<br />
>>
PÅ JOBBEN<br />
Tar hovedrollen i eget liv<br />
– Skal jeg tenke på politikk<br />
i tillegg til alle de<br />
andre problemene jeg<br />
har? André (22) ser mildt<br />
undrende på prosjektleder<br />
Marianne Gran.<br />
Tekst: Vibeke Liane<br />
Foto: Arash A Nejad,<br />
Nyebilder.no.<br />
Vi står <strong>ut</strong>enfor lokalene til Mølla<br />
Ungdomshus i Tønsberg. En gjeng<br />
unge kvinner <strong>og</strong> menn myser mot<br />
høstsola, <strong>og</strong> røyker energisk. En<br />
fargerik samling <strong>av</strong> vare sjeler bak<br />
tøffe masker.<br />
Frisone For vekst<br />
Fontene er flue på veggen en vanlig<br />
arbeidsdag i prosjektet «Jeg<br />
tør – teater som metode», hvor 13<br />
ungdommer fra 18 til 27 år i et år har<br />
<strong>ut</strong>fordret egne grenser. Noen har<br />
konsentrasjonsproblemer, andre sliter<br />
med sosial angst. Felles for dem<br />
er at de har falt <strong>ut</strong> <strong>av</strong> arbeidslivet <strong>og</strong><br />
skolegangen.<br />
– Bare en <strong>av</strong> ungdommene har<br />
falt <strong>ut</strong>, etter eget ønske, forteller<br />
prosjektleder Marianne Gran<br />
fornøyd.<br />
ENGASJERT: – Politikk handler om<br />
hverdagen deres. Stå fram, vis hva dere<br />
mener, sier prosjektleder Marianne<br />
Gran (til høyre) i «Jeg tør - Teater som<br />
metode».<br />
Hun er <strong>ut</strong>dannet teaterinstruktør<br />
<strong>og</strong> lærer, <strong>og</strong> råder faggruppene som<br />
jobber med <strong>ut</strong>satte ungdommer til å<br />
ta <strong>ut</strong>gangspunkt i hva de unge selv<br />
har lyst til.<br />
– Her er fellesbetegnelsen kreativitet<br />
<strong>og</strong> ulike kunstformer, sier Gran.<br />
Gran presiserer at dette ikke er<br />
teater som terapi.<br />
– Hovedprinsippet er at deltakerne<br />
legger fra seg problemene på<br />
<strong>ut</strong><strong>side</strong>n <strong>av</strong> døra. Dette et friområde<br />
fra livets ulike problemer, som om<br />
de var på jobb. Min erfaring er at<br />
aktørene vokser på tilliten, understreker<br />
Gran.<br />
Politikk ligger til grunn for arbeidet<br />
i august.<br />
– Det er snart valg. Syv <strong>av</strong> aktørene<br />
i prosjektet tar norsk med sikte på<br />
å ta eksamen i videregående skole.<br />
De har brukt opp skoleretten <strong>og</strong> må<br />
gå opp som privatister. Politikk <strong>og</strong><br />
samfunn er del <strong>av</strong> faget. De lærer ved<br />
å spille <strong>ut</strong> argumentene fra brosjyrer<br />
<strong>og</strong> partipr<strong>og</strong>ram i rollespill. Da<br />
sitter kunnskapen bedre, forklarer<br />
prosjektleder Marianne Gran.<br />
Utsatt grUppe<br />
Økningen <strong>av</strong> unge mennesker under<br />
30 år som er uføretrygdet på grunn<br />
<strong>av</strong> psykiske lidelser har økt med 24<br />
prosent <strong>side</strong>n 1998. Forskere mener<br />
at faren for at unge mennesker blir<br />
uføretrygdet på grunn <strong>av</strong> en psykisk<br />
diagnose er nesten dobbelt så stor<br />
som hos eldre mennesker.<br />
– Vi hjelper dem med å se nye muligheter<br />
i livet. Målet er at deltakerne<br />
skal komme <strong>ut</strong> i arbeidslivet eller inn<br />
22 Fontene 9/09 23<br />
>>
PÅ JOBBEN<br />
NYE ROLLER: – Tenk om vi kunne spille <strong>ut</strong> politiske synspunkter overfor<br />
politikerne. Teatersport i praksis, det hadde vært gøy, mener Helga (til<br />
venstre), Elisabeth <strong>og</strong> Guro. De har tatt i bruk Tønsberg bibliotek som<br />
lesestue.<br />
i et skoletilbud, forteller Gran.<br />
Hun er <strong>ut</strong>dannet teaterinstruktør<br />
<strong>og</strong> lærer.<br />
– Alle er ikke skapt til å sitte på<br />
skolebenken. Men alle mennesker<br />
kan noe. Vi tar <strong>ut</strong>gangspunkt i interessen<br />
deres for teater, musikk <strong>og</strong><br />
kunst, sier Gran.<br />
et minisamFUnn<br />
Fire <strong>av</strong> jentene har ruslet ned på<br />
Tønsberg Bibliotek for å lese <strong>av</strong>isene<br />
<strong>og</strong> partienes valgmateriell. De drar<br />
fram blokk <strong>og</strong> papir <strong>og</strong> noterer partienes<br />
synspunkter om asylpolitikk <strong>og</strong><br />
arve<strong>av</strong>gift i en salig blanding. Målet<br />
er at de skal spille rollespill i møte<br />
med intetanende politikere på torget<br />
når de har fått finslepet retorikken.<br />
Gran er overbevist om at teateret<br />
som metode <strong>ut</strong>løser ressurser hos<br />
aktørene i prosjektet. Men forteller<br />
at hun har møtt mye skepsis blant<br />
fagfolk i det sosialfaglige feltet.<br />
– De tror teater er lek. Men teater<br />
er et minisamfunn hvor det er plass<br />
til alle. Alt fra skuespillere, via kostymer,<br />
manuskriptet til den som har<br />
ansvaret for å koke kaffe. For første<br />
gang på mange år opplever de at det<br />
er bruk for dem, <strong>og</strong> at de er s<strong>av</strong>net<br />
hvis de er borte, forteller Gran.<br />
opp om morran<br />
Etter ett år har alle deltakerne mål<br />
med livet sitt.<br />
– Ingen vil tilbake til tilværelsen<br />
slik den var. Hvor døgnet var snudd<br />
på hodet. I begynnelsen var det<br />
mange som forsov seg. Jeg dro hjem<br />
<strong>og</strong> vekket dem hvis det skjedde<br />
flere ganger. Nå er det sjelden at<br />
noen ikke kommer tidsnok, smiler<br />
Marianne.<br />
André gleder seg til at det politiske<br />
prosjektet er over.<br />
– Men jeg stiller opp hver dag, <strong>og</strong><br />
ser hva som skjer.<br />
Hver dag skriver aktørene l<strong>og</strong>g<br />
hvor de forteller om tankene sine.<br />
– Det hender de skriver ting de<br />
ikke tør fortelle. Jeg tar det opp med<br />
dem i individuelle samtaler. Det er<br />
positivt at kan løse konflikter før de<br />
blir store problemer, forteller Gran.<br />
SVADA: – Hva i all verden mener de bak alle ordene, har den<br />
noe med oss å gjøre, under André (til venstre). Gruppa fordyper<br />
seg i partienes pr<strong>og</strong>rammer <strong>og</strong> brosjyrer.<br />
ny innsikt<br />
André har tatt pause i politiske<br />
forberedelsene, <strong>og</strong> sitter i sofaen <strong>og</strong><br />
tryller fram improviserte melodier på<br />
kassegitaren.<br />
– Jeg følte at jeg var et mobbeoffer<br />
på skolen. Nå forstår jeg at jeg<br />
misforstod, jeg har snakket med<br />
noen <strong>av</strong> klassekameratene <strong>og</strong> de<br />
mente ikke å plage meg.<br />
Stemmen flyter mykt over akkordene.<br />
André har fullført videregående<br />
innen byggfag, men maktet<br />
ikke hverdagen på jobb.<br />
– Teatersporten, hvor vi går inn<br />
i roller, har gitt meg mer selvtillit.<br />
Nå tør jeg være mer <strong>ut</strong>e blant folk.<br />
Jeg håper at jeg kan få jobb i byggebransjen.<br />
Drømmen hadde vært å<br />
ha musikken som arbeid, men det er<br />
ikke realistisk at jeg skal kunne leve<br />
<strong>av</strong> det, tror André.<br />
innlevelse<br />
De røde <strong>og</strong> blå lagene har benket seg<br />
på hver sin <strong>side</strong> <strong>av</strong> et illusorisk fjernsynsstudio.<br />
I midten står Marianne<br />
<strong>og</strong> styrer debatten.<br />
VÁR KLANGBUNN: – Dette året har gitt meg mer selvtillit. Nå tør jeg være mer <strong>ut</strong>e blant folk, sier André (22).<br />
KJØR DEBATT: Prosjektleder Marianne Gran (i midten til høyre) <strong>og</strong> prosjektmedarbeider<br />
Anders Olsen provoserer fram synspunkter i det politiske rollespillet.<br />
– Skal asylsøkere få språkopplæring<br />
på asylmottakene, spør<br />
Marianne. Representantene for<br />
de blå partiene argumenterer med<br />
innlevelse. Fyller <strong>ut</strong> hverandres argumenter.<br />
Debattantene på de røde<br />
partiene protesterer heftig.<br />
Etter et kvarter stanser Marianne<br />
Gran debatten.<br />
– Nå skal dere skifte standpunkt.<br />
De røde partiene blir blå partier,<br />
<strong>og</strong> omvendt.<br />
Sterk økning <strong>av</strong> unge uføre<br />
•I motsetning til resten <strong>av</strong><br />
befolkningen er det en<br />
økning <strong>av</strong> unge mellom<br />
18 <strong>og</strong> 24 år som blir uføretrygdet.<br />
Første halvår i år<br />
var det 421 nye unge som<br />
ble uføretrygdet. Det er<br />
noen flere unge menn enn<br />
kvinner som uføretrygdes.<br />
•I første halvår 2000 var<br />
det totalt 2 989 uføretrygdede<br />
mellom 18 <strong>og</strong> 24 år,<br />
første halvår 2009 var<br />
det 3 780 uføre i denne<br />
gruppen.<br />
•I 2007 var om lag 38 prosent<br />
<strong>av</strong> de uføretrygdede<br />
i aldersgruppen 18 til 39<br />
år uføretrygdet på grunn<br />
<strong>av</strong> psykiske lidelser eller<br />
atferdsforstyrrelser.<br />
24 Fontene 9/09 25<br />
>>
PÅ JOBBEN<br />
Det oppstår et øyeblikks forvirring<br />
før det politiske spillet er i gang med<br />
nye roller, <strong>og</strong> med stor innlevelse fra<br />
begge fløyer. Etter en drøy halvtime<br />
stanser Marianne seansen.<br />
– Nå kan dere teste synspunktene<br />
deres på valgometertesten til<br />
Aftenposten, da får dere en pekepinn<br />
om hvor dere står politisk. Og hvis<br />
dere fortsetter diskusjonen så tenk<br />
på at de andre ikke nødvendigvis står<br />
for argumentene de kom med. Det er<br />
rollespill, roper Marianne etter dem i<br />
det de stryker på dør.<br />
alltid tilGjeNGeliG<br />
Trebarnsmoren er tilgjengelig <strong>ut</strong>over<br />
ordinær arbeidstid. Alle ungdommene<br />
har mobilnummeret hennes.<br />
– Særlig i starten var det en<br />
trygghet for dem å vite at de kunne<br />
nå meg når som helst. Da var det<br />
noen som ringte flere ganger om<br />
kvelden. Hvis de ikke hadde hatt den<br />
muligheten er det mange som ikke<br />
26 Fontene 9/09<br />
Vellykket<br />
«Jeg Tør – Teater som metode» er<br />
et tilbud til 13 unge mellom 18 <strong>og</strong><br />
24 år i Tønsberg som har falt <strong>ut</strong> fra<br />
<strong>ut</strong>danning eller arbeid på grunn<br />
<strong>av</strong> psykiske <strong>ut</strong>fordringer. En <strong>av</strong><br />
deltakerne er 27 år. Deltakerne<br />
møter opp 09.45 <strong>og</strong> er der fram<br />
til klokka 15 hver dag. Prosjektet<br />
ledes <strong>av</strong> teaterinstruktør <strong>og</strong> lærer<br />
Marianne Gran, som er ansatt<br />
som konsulent i Tønsberg kommune.<br />
Fot<strong>og</strong>raf Anders Olsen er<br />
prosjektmedarbeider i full stilling.<br />
Prosjektet startet i august 2008,<br />
POLITISK ANALYSE: – Jøss, står jeg så langt til venstre? Elisabeth taster inn sine<br />
synspunkter på Aftenpostens valgometertest. Prosjektmedarbeider André Olsen<br />
følger med på <strong>side</strong>linjen.<br />
hadde vært her i dag. Jeg forholder<br />
meg nok ikke til ordinære lønns- <strong>og</strong><br />
arbeidsforhold, sånn er det.<br />
<strong>og</strong> skal etter planen <strong>av</strong>sl<strong>ut</strong>tes<br />
til nyttår. Det har fått 1,2 millioner<br />
kroner i driftsmidler fra N<strong>av</strong><br />
sentralt.<br />
– Dette har vært veldig vellykket.<br />
Deltakerne i prosjektet har<br />
ikke vært i aktivitet på flere år, nå<br />
er de i aktivitet hver dag, <strong>og</strong> er på<br />
vei inn i jobb eller <strong>ut</strong>danning, sier<br />
fylkeskoordinator for arbeid <strong>og</strong><br />
psykisk helse, Solgunn Måløy, i<br />
N<strong>av</strong> Vestfold.<br />
Hun lover at aktørene i prosjektet<br />
vil bli fulgt opp <strong>av</strong> N<strong>av</strong><br />
Marianne Gran tenker seg om.<br />
– Men det hadde vært greit om<br />
jeg fikk lønn for overtidsjobbingen.<br />
etter at prosjektet <strong>ut</strong>løper.<br />
– Det blir et spleiselag mellom<br />
kommunen <strong>og</strong> N<strong>av</strong> Tønsberg,<br />
vi har <strong>og</strong>så sendt en søknad til<br />
Fylkeskommunen, sier Måløy.<br />
Hun innrømmer at «Jeg Tør –<br />
teater som metode» faller <strong>ut</strong>enfor<br />
rammene <strong>av</strong> vanlig sosialt arbeid.<br />
– Derfor har det vært vanskelig<br />
å finne midler. Men det har vist<br />
seg å gi veldig gode resultater. Nå<br />
håper vi at vi kan få satt i gang<br />
en ny gruppe for nye aktører, sier<br />
Måløy.<br />
Hvem: Rebecca Brierley, sosionom<br />
<strong>ut</strong>dannet Kristiansand 2004<br />
Stilling: Sosialkurator <strong>og</strong> FO-klubbleder,<br />
N<strong>av</strong> Fredrikstad, hovedtillitsvalgt<br />
i Fredrikstad<br />
Fortalt til: ERIK DAHL VIGGEN<br />
Nå passerer vi arbeidsplassen min,<br />
N<strong>av</strong>. Kollegene mine er kjempefornøyd<br />
med at vi klarte å begynne<br />
lønns<strong>ut</strong>jevninga mellom kommunal<br />
<strong>og</strong> statlig del <strong>av</strong> <strong>kontoret</strong>. Nyansatte<br />
på det som før var sosialtjenesten<br />
rykket dermed opp 38 000 i årslønn.<br />
Men det er fortsatt en lang vei å gå,<br />
spesielt for de <strong>av</strong> oss med lang ansiennitet<br />
<strong>og</strong> spesielt de med videre<strong>ut</strong>danning.<br />
Nå tar jeg videre<strong>ut</strong>danning<br />
i konfliktløsning. Det får jeg null<br />
lønns<strong>ut</strong>telling for. Det gjør heller ikke<br />
de <strong>av</strong> kollegene mine som har tatt<br />
rus, dobbeldiagnoser eller veiledning,<br />
Strekning: Fra Fredrikstads tidligere<br />
sosialkontor i Hassingveien 40 til rådhuset<br />
Tidspunkt: 07:45, onsdag 2. sept. 2009<br />
Konkurranse-<br />
kvinne<br />
selv om det er arbeidsgiver som har<br />
oppfordret dem til å ta det! Nå holder<br />
kommunen på <strong>og</strong> lager en oversikt<br />
over hvilke videre<strong>ut</strong>danninger ansatte<br />
i kommunen har, inkludert hva<br />
de hadde da de ble ansatt. Det skal bli<br />
interessant å se hvilken kompetanse<br />
som brukes i tjenestene men som<br />
ikke synes på lønnsslippen.<br />
I dag blir en stor dag. Jeg er på vei<br />
til rådhuset som hovedtillitsvalgt for å<br />
møte rådmannen <strong>og</strong> resten <strong>av</strong> fagforeningene<br />
i kontakt<strong>ut</strong>valget, som fysioterape<strong>ut</strong>ene,<br />
sykepleierne <strong>og</strong> Fagforbundet.<br />
Endelig får vi fra FO være<br />
med. Til nå har Fagforbundet representert<br />
LO-forbundene, inklusive FO.<br />
Transportmiddel: Rusten DBS Kilimanjaro<br />
1995-modell (lilla damemodell)<br />
Været: 13 grader, skiftende skydekke<br />
Jeg mener det var feil. Vi har rundt<br />
270 medlemmer i Fredrikstad, <strong>og</strong><br />
det viktig at vi har vår egen stemme<br />
inn mot arbeidsgiver. Ikke minst <strong>side</strong>n<br />
Fagforbundet konkurrerer mot<br />
oss om medlemmer. Samarbeidet<br />
med dem har vært en <strong>ut</strong>fordring. De<br />
er <strong>ut</strong>e på arbeidsplassene <strong>og</strong> prøver<br />
å overbevise om at de er det beste<br />
forbundet. Men FO er best for <strong>ut</strong>danningene<br />
våre. Vi har våre egne saker<br />
å fronte, ikke minst lønnsløft for de<br />
med høgskole<strong>ut</strong>danning <strong>og</strong> <strong>ut</strong>telling<br />
for videre<strong>ut</strong>danning. Da er det en<br />
frustrasjon å måtte konkurrere med<br />
Fagforbundet om medlemmer. ■<br />
erik.dahl.viggen@lomedia.no<br />
PÅ VEI<br />
Foto: Eirik Dahl Viggen<br />
27
portrett<br />
Wenche-Lise<br />
Gulbrandsen<br />
28<br />
Tittel: Førstesekretær<br />
Alder: 69<br />
Aktuell med: Truet yrkesgruppe<br />
Tekst: Mia Paulsen Foto: Tri Nguyen<br />
– Hva kan jeg hjelpe deg med? Stemmen i telefonen er<br />
beskjedent behagelig, <strong>og</strong> dialekten er standard østnorsk.<br />
Den tilhører en kvinne som med sine 69 år for lengst<br />
kunne sl<strong>ut</strong>tet i jobben <strong>og</strong> konsentrert seg om blomster<br />
<strong>og</strong> håndarbeid. Men som den sjeldne blomsten hun er,<br />
vil ikke barnevernsjefen gi slipp på henne. Wenche-Lise<br />
Gulbrandsen betjener nemlig sentralbordet i Sagene barnevern,<br />
øst i Oslo. Og barnevernet vet at de har stor nytte<br />
<strong>av</strong> henne.<br />
Portrettintervju? En litt uvant ide, men hun blir gjerne<br />
med på den. Hun har en viktig jobb, er viktig for arbeidsplassen,<br />
det vet hun. Hun må bare sjekke om det lar seg<br />
gjøre de nærmeste ukene, det er ikke så lett å komme<br />
fra. Men det ordner seg. Å sørge for at ting ordner seg er<br />
Wenche-Lise Gulbrandsens spesialitet. Hun er oljen i barnevernets<br />
maskineri.<br />
EstEtikEr<br />
Vi har om<strong>side</strong>r funnet hverandre <strong>og</strong> satt oss ned ved et<br />
restaurantbord. Wenche-Lise Gulbrandsen var tidlig <strong>ut</strong>e,<br />
men foretrakk å vente i bakgrunnen <strong>ut</strong>e i sola til jeg fant<br />
henne i stedet for å strene selvsikkert inn i restauranten.<br />
Hun er sommerbrun <strong>og</strong> lekker, tilsynelatende ca. 55 år,<br />
kledt i en ny, hvit bomullstopp, beige bukse <strong>og</strong> med langt<br />
perlehalsbånd. En estetiker, ifølge samboeren hennes.<br />
– Synes du barnevernsarbeiderne ser sjuskete <strong>ut</strong>?<br />
– Sjuskete? Nei. De var mer fiolette før.<br />
De andre på <strong>kontoret</strong> har en klar forestilling om at<br />
kombinasjonen <strong>av</strong> velstelt ytre <strong>og</strong> en rolig myndighet gir<br />
henne en unik evne til å være barnevernets stemme <strong>og</strong><br />
ansikt.<br />
– Det er en fordel med et voksent menneske i denne<br />
stillingen. At du har opplevd noe. Og jobben kan jeg jo.<br />
Nå har jeg vært her så lenge at det går <strong>av</strong> seg sjøl, sier<br />
Wenche-Lise Gulbrandsen.<br />
Hun føyer til:<br />
– Sånn ville det jo vært for alle.<br />
Fontene 9/09<br />
N<strong>av</strong>n:<br />
Vi er mange som kunne tenke oss en<br />
vennlig, dyktig <strong>og</strong> omtenksom mottakelse<br />
i offentlige kontorer. Det får folk på Sagene<br />
barnevern i Oslo. Der har de Wenche-Lise<br />
Gulbrandsen i resepsjonen.<br />
Svarer for barnevernet<br />
29
portrett<br />
30<br />
Setningen viser seg å dukke opp flere ganger. Hun gjør<br />
«bare det som alle ville gjort.»<br />
– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø. Jeg liker jobben. Å<br />
snakke med barnevernets samarbeidspartnere <strong>og</strong> klienter,<br />
som jeg etter hvert ofte kjenner stemmene til.<br />
ring, ring<br />
Den upersonlige <strong>og</strong> kjønnsløse førstesekretær-tittelen<br />
kan fylles med mangt, <strong>og</strong>så en god, gammeldags forståelse<br />
<strong>av</strong> yrkesstolthet <strong>og</strong> service.<br />
Sentralbordet er prioritet nummer en. I tillegg har<br />
Wenche-Lise Gulbrandsen oppg<strong>av</strong>er knyttet til postfordeling.<br />
Og hun betaler regninger <strong>og</strong> fører lister. Er det<br />
mye trafikk på sentralbordet, må de andre oppg<strong>av</strong>ene<br />
vente. Da sitter hun lange dager på jobben for å få alt<br />
unna. Belønningen er at hun kan <strong>av</strong>spasere opp til to dager<br />
hver to-ukers-periode. Nesten som å jobbe fire dagers<br />
uke, forklarer hun.<br />
Flertallet <strong>av</strong> Oslos 15 barneverntjenester har mistet<br />
sentralbordet sitt <strong>og</strong> betjenes <strong>av</strong> Rådhuset. Hvis de mangler<br />
<strong>av</strong>løsning bruker <strong>og</strong>så Sagene barnevern det kommunale<br />
sentralbordet. Da må den kommunale sentralbordbetjeningen<br />
lene seg på den lokale kalenderen <strong>og</strong> gi<br />
beskjed til oppringeren hvis saksbehandleren har skrevet<br />
inn at hun er på møte eller i ferie.<br />
Men ofte står det ikke noe i kalenderen. Da settes telefonen<br />
over, <strong>og</strong> ingen vet om noen tar den.<br />
Men når Gulbrandsen er på sin post, vet hun som regel<br />
hvor alle er. Hver morgen skriver hun en liste over møter<br />
<strong>og</strong> fr<strong>av</strong>ær som hjelper henne å huske. Hun har tilgang på<br />
<strong>kontoret</strong>s datasystemer <strong>og</strong> kan svare på spørsmål om<br />
penger som er sendt eller møter som er <strong>av</strong>talt i stedet for<br />
å sette telefonen over til saksbehandler.<br />
Ringer det noen som har problemer med å snakke<br />
norsk, ordner Wenche-Lise Gulbrandsen opp. Hun har<br />
funnet en metode hvor hun spør så enkelt <strong>og</strong> forståelig<br />
at de finner <strong>ut</strong> <strong>av</strong> det. Så sjekker hun hva som trengs i saken<br />
<strong>og</strong> forteller det til innringeren. I stedet kunne hun ha<br />
skrevet en beskjed som ingen skjønte noe <strong>av</strong>.<br />
Hun hører ofte hjertesukk som: «Så deilig det er å<br />
komme til et sentralbord hvor du treffer noen som har<br />
greie på ting, <strong>og</strong> hvor beskjeder kommer videre!»<br />
– Av <strong>og</strong> til må jeg purre litt ekstra. Og det hender jeg<br />
Fontene 9/09<br />
blir ergerlig hvis folk har ringt mange ganger <strong>ut</strong>en at<br />
saksbehandler ringer tilbake. Da tar jeg det ofte opp med<br />
saksbehandler <strong>og</strong> som regel viser det seg at saksbehandler<br />
har prøvd å ringe tilbake, sier Wenche-Lise Gulbrandsen.<br />
b<strong>ut</strong>ikkEiEr<br />
Den sikre sansen for kvalitet har hun nok opparbeidet i åra<br />
som b<strong>ut</strong>ikkeier. Hun hadde en liten garn- <strong>og</strong> parfymeriforretning<br />
på Adamstuen i Oslo, som ligger vest for<br />
Akerselva. Ikke ekstremt vestlig, men altså definitivt<br />
vest. B<strong>ut</strong>ikken lå i samme gård som hun selv vokste opp,<br />
<strong>og</strong> hun tok over driften etter at mor <strong>og</strong> far døde.<br />
– Jeg hadde egentlig ikke lyst, men han jeg var gift<br />
med, var i fyr <strong>og</strong> flamme. Jeg ansatte en kosmetol<strong>og</strong> <strong>og</strong><br />
satte i gang, sier Wenche-Lise Gulbrandsen.<br />
Etter fem-seks år mestret hun både regnskap <strong>og</strong> kosmetikk.<br />
Noen år seinere var hun skilt <strong>og</strong> hadde forsørgeransvar<br />
for to g<strong>ut</strong>ter. Da var det praktisk å bo i samme gård<br />
som b<strong>ut</strong>ikken. Hun kunne stikke opp i privaten <strong>og</strong> lage<br />
middag mens en ansatt tok seg <strong>av</strong> b<strong>ut</strong>ikken.<br />
– Jeg var tilgjengelig for ungene. Og ble det mye trafikk<br />
i b<strong>ut</strong>ikken, kunne den ansatte ringe på meg. Men<br />
jeg skulle kanskje ha sl<strong>ut</strong>tet med b<strong>ut</strong>ikken litt før. Da<br />
ville jeg hatt mer penger igjen. Det gikk ikke så bra de<br />
siste åra.<br />
Nå er det kjedene som dominerer i kosmetikkbransjen.<br />
Det er bare noen få enkeltstående parfymerier<br />
igjen i Oslo, forteller Gulbrandsen.<br />
FirkantEt kommunE<br />
I b<strong>ut</strong>ikktiden lærte Wenche-Lise Gulbrandsen service<br />
<strong>og</strong> fleksibilitet. Men privat <strong>og</strong> offentlig service er ikke<br />
nødvendigvis det samme. Og en ting som tydeligvis er<br />
helt sikkert, det er at fleksibilitet ikke er en kjerneverdi<br />
i kommunen.<br />
– Kommunen er <strong>ut</strong>rolig firkantet! sukker hun <strong>og</strong> forteller<br />
historien om frimerkene.<br />
– Vi har beskjed om å levere posten til internbudet,<br />
som leverer det i bydelsadministrasjonen, forteller hun.<br />
Bydelsadministrasjonen holder til en kilometers vei<br />
fra barnevernet. Og frankeringen hos bydelsadministra-<br />
«Det er en fordel<br />
med et voksent<br />
menneske i denne<br />
stillingen. At du<br />
har opplevd noe»<br />
sjonen skjer tidligst neste morgen. Men sannsynligvis<br />
seinere.<br />
– Du kan ikke satse på å sende <strong>ut</strong> en møteinnkalling<br />
med en ukes varsel <strong>og</strong> stole på at den kommer fram i tide,<br />
<strong>ut</strong>dyper Gulbrandsen.<br />
Barnevernet har faktisk en kontantkasse, men den<br />
skal ikke brukes til frimerker. Og du kan ikke kjøpe frimerker<br />
på rekvisisjon. Derfor kan de i prinsippet ikke kjøpe<br />
frimerker. De må istedenfor sende møteinnkallinger med<br />
minst 14 dagers varsel.<br />
– Men det er klart, det er viktig at kommunen har kontroll<br />
på pengene, legger Gulbrandsen hastig til.<br />
Omstillingen fra egen b<strong>ut</strong>ikk har <strong>og</strong>så medført at hun<br />
måtte lære data. I b<strong>ut</strong>ikken foregikk tingene på gamlemåten.<br />
– Nå sitter jeg ved skjermen hele dagen. Jeg er lei den<br />
når jeg kommer hjem fra jobb.<br />
ikkE barE moro<br />
Hun får ferdiglaget middag <strong>av</strong> god gammeldags type når<br />
hun kommer hjem fra jobben. I likhet med mange yngre<br />
kolleger merker hun jo at jobben tar energi. Samboerens<br />
innsats gjør at hun klarer mer på jobben.<br />
– Jeg tar litt ginseng, litt spirulina <strong>og</strong> litt cloella for å<br />
få energi. Og jeg tar noe som heter Uno’s Choice, en slags<br />
olje som inneholder omega 3 <strong>og</strong> andre ting. Det er godt<br />
for hjernen. Sønnen min er opptatt <strong>av</strong> kosttilskudd. Det<br />
har faktisk hjulpet, sier Wenche-Lise Gulbrandsen.<br />
Hun jobber jo ikke bare fordi det er moro. Åra som selvstendig<br />
næringsdrivende har ført til at hun har l<strong>av</strong>t pensjonsgrunnlag.<br />
Ved å holde på litt lengre håper hun på en<br />
bedre pensjon.<br />
– Det tar kanskje på litt å sitte i resepsjonen i barnevernet,<br />
det at du møter familier i krise?<br />
– Mange har det vanskelig. Det ringer fedre <strong>og</strong> mødre<br />
til barn som har blitt ak<strong>ut</strong>tplassert. De vil se barna sine.<br />
Jeg har opplevd at mødre har hatt ganske så sterke følelses<strong>ut</strong>brudd.<br />
Alle ville jo synes det var vanskelig.<br />
morgEnmøtEt<br />
– Får du oppfølging for å takle dette følelsesmessig?<br />
– Nei, jeg får ikke det. Men jeg kunne sikkert fått det<br />
hvis jeg hadde spurt. Jeg har bare aldri tenkt på det.<br />
Jeg var med på et kurs for merkantilt ansatte hvor vi<br />
rollespilte saker. Det var vellykket. Folk fra andre kontorer<br />
fortalte at de er med på klientmøter <strong>og</strong> fører referater.<br />
At de blir trukket mer inn. Jeg skulle ofte ønske at vi fikk<br />
litt mer informasjon - at vi for eksempel visste når det ble<br />
planlagt en ak<strong>ut</strong>tplassering, for da får vi mange telefoner.<br />
I stedet må vi snappe opp informasjon her <strong>og</strong> der.<br />
Wenche-Lise Gulbrandsen ser tankefullt <strong>ut</strong> i luften<br />
<strong>og</strong> ler litt.<br />
– Nei, de tenker ikke på det. Og det er ikke fordi de ikke<br />
vil at vi skal vite ting. Men det hadde jo gjort jobben mer<br />
spennende da.<br />
– Hva med lunsjen din da?<br />
– Jeg har som regel ikke <strong>av</strong>løsning i lunsjen. Jeg blir<br />
heller sittende på sentralbordet. Jeg er jo litt dum da, vet<br />
du, for jeg kan jo bare spørre om <strong>av</strong>løsning, men det er<br />
sjelden at det kommer noen <strong>og</strong> sier at nå må du ta en halv<br />
time.<br />
rEspEkt<br />
Kollegene sier at Wenche-Lise Gulbrandsen er svært respektert.<br />
At mennesker i alle aldre, kjønn <strong>og</strong> farger har<br />
lett for å forholde seg til henne.<br />
Men hva er respekt?<br />
– Du må være voksen, kunne si fra <strong>og</strong> bestemme litt.<br />
Vi har gått over tida, Gulbrandsen er litt forsinket tilbake<br />
til jobben. Hun forteller at hun har mye å ta igjen<br />
<strong>side</strong>n hun nettopp har vært på ferie. Hun ble ønsket velkommen<br />
hjem med følgende replikk:<br />
«Gudskjelov at du er tilbake. Ingenting er som når du<br />
er her.»<br />
Så er spørsmålet hvor lenge det varer. ■<br />
mia.paulsen@lomedia.no<br />
31
AKTUELT<br />
FO om <strong>ut</strong>danning<br />
Foreldre må få hjelp til å gi bedre<br />
støtte slik at barna kommer seg<br />
gjennom skolen, mener FO. I tillegg<br />
bør flere med sosialfaglig<br />
kompetanse settes i arbeid med<br />
forebygging <strong>og</strong> problemløsning i<br />
barnehager <strong>og</strong> skoler. Dette skriver<br />
FO i en hørings<strong>ut</strong>talelse til LO om<br />
Stortingsmelding nr. 44. Forbun-<br />
Farskap<br />
Farskaps<strong>ut</strong>valget har i hovedsak imøtekommet<br />
prinsippet om likebehandling<br />
<strong>av</strong> ulike former for foreldreskap,<br />
mener FO i en hørings<strong>ut</strong>talelse. Forbundet<br />
påpeker imidlertid at spørsmål<br />
rundt medfar ikke er grundig nok<br />
behandlet i <strong>ut</strong>redningen, <strong>og</strong> anbefaler<br />
at de <strong>ut</strong>redes nærmere.<br />
NOSO femti år<br />
det s<strong>av</strong>ner en strategi for å <strong>ut</strong>vikle<br />
kompetansen til mennesker med<br />
intellektuell funksjonsnedsettelse<br />
etter at de er ferdig med videregående<br />
opplæring.<br />
FO er ikke enige i at alle <strong>ut</strong>danningspr<strong>og</strong>ram<br />
ved videregående<br />
opplæring skal gi studiekompetanse.<br />
De mener <strong>og</strong>så at vurdering<br />
FO mener at både gifte <strong>og</strong> samboere<br />
skal omfattes <strong>av</strong> pater estregelen,<br />
det vil si at man antar at de<br />
barn som fødes i forholdet er mannens<br />
barn. Men FO vil ikke at mors<br />
samboer skal kunne etablere farskap<br />
<strong>ut</strong>en mores samtykke. FO støtter<br />
innføring <strong>av</strong> frister for å kreve endring<br />
Norsk sosionomforbund feirer 50-årsdag den 9. <strong>og</strong> 10. november i<br />
Oslo Kongressenter. Forbundet er den eldste forløperen til FO. Alle FOmedlemmer<br />
er invitert til å feire dagen med fag <strong>og</strong> fest. Jubileumskonferansen<br />
har et rikholdig innhold <strong>og</strong> vil ta for seg historisk tilbakeblikk,<br />
samfunns<strong>ut</strong>viklingen <strong>og</strong> sosialt arbeid, fag i norsk <strong>og</strong> internasjonalt<br />
perspektiv samt ufordringer <strong>og</strong> visjoner for framtida. Se annonse i annonsebilaget.<br />
MP<br />
Sensitiv informasjon på <strong>av</strong>veie<br />
FO-ansatte i kriminalomsorgen er urolige over hvor-<br />
dan kriminalomsorgen behandler personopplysninger.<br />
De forteller at det er vanlig å bruke telefaks <strong>og</strong> e-post<br />
ved <strong>ut</strong>veksling <strong>av</strong> sensitiv informasjon som for eksempel<br />
domspapirer, siktelser, personundersøkelser <strong>og</strong><br />
annet. FO skriver i en hørings<strong>ut</strong>talelse til Justisdepartementet<br />
at de <strong>og</strong>så er bekymret over at domfelte kan<br />
<strong>av</strong> realkompetanse ved søknad om<br />
høyere <strong>ut</strong>danning må skje i forhold<br />
til den konkrete <strong>ut</strong>danningen vedkommende<br />
søker på.<br />
FO er glad for at meldingen<br />
setter søkelys på å øke kvaliteten<br />
i høyere <strong>ut</strong>danning.<br />
MP<br />
<strong>av</strong> farskap. FO ønsker <strong>og</strong>så at personer<br />
som har vært regnet som foreldre<br />
skal ha anledning til å få vurdert<br />
mulighet for samvær. De støtter <strong>og</strong>så<br />
farskapstesting på fosterstadiet, <strong>og</strong><br />
mener det må kunne gjøres før 12.<br />
svangerskapsuke. Dette er fristen for<br />
selvbestemt abort. MP<br />
Lang ventetid<br />
LO Stat har stevnet Staten for brudd<br />
på statens tariff<strong>av</strong>tale når det gjelder<br />
kompensasjon for passiv tjeneste på<br />
arbeidsstedet (hvilende vakt). Det<br />
viser seg at saken ikke kommer opp<br />
i Arbeidsretten før 19. <strong>og</strong> 20. januar<br />
2010. FO synes det er beklagelig at<br />
saken har tatt så lang tid. MP<br />
komme inn under infoflytsystemet <strong>ut</strong>en å vite om det<br />
selv, <strong>og</strong> <strong>ut</strong>en å vite hvorfor. Dette truer rettssikkerheten,<br />
ifølge FO. Infoflyt er et system for informasjons<strong>ut</strong>veksling<br />
mellom politi/påtalemyndighet <strong>og</strong> kriminalomsorgen.<br />
FO viser til at både Sivilombudsmannen <strong>og</strong><br />
Juss-buss har satt søkelys på dette problemet.<br />
MP<br />
Fontene presser<br />
sosialhjelpa<br />
I et brev til Fontene skriver SV-ordfører i<br />
Namssk<strong>og</strong>an, Kari Ystgård, at kommunestyret<br />
1. september fattet følgende vedtak: «I Namssk<strong>og</strong>an<br />
kommune skal barns arbeidsinntekt<br />
holdes <strong>ut</strong>enfor beregningene når det ytes økonomisk<br />
sosialhjelp til foreldrene.» Saken kom på<br />
dagsorden etter at Nett<strong>av</strong>isen siterte saken på<br />
fontene.no, om sosialhjelpen i landets seks SVstyrte<br />
kommuner. I saksopplysningene skriver<br />
ordføreren at saken har vært «skjemmende for<br />
vårt omdømme», melder Nett<strong>av</strong>isen.<br />
edv<br />
Mer tvang, takk<br />
Når adgangen til tvang er liten, har ak<strong>ut</strong>tinstitusjonen<br />
St.Hansgården i Kristiansand valgt å<br />
betale ungdommene for plikter som å stå opp,<br />
gå på skolen <strong>og</strong> møte til middag. Ansatte ønsker<br />
nå mer tvang, blant annet å kunne tvinge med<br />
seg beboerne på markatur, vekk fra rusmiljøene<br />
i sentrum. «Nesten alle vennene mine røyker<br />
hasj omtrent daglig. Jeg har sl<strong>ut</strong>tet. Men jeg<br />
henger jo med dem likevel, de er vennene mine.<br />
Jeg bare koser meg <strong>og</strong> slapper <strong>av</strong>», sier «Kristine»<br />
til Fædrelandsvennen.<br />
edv<br />
Tar kontrollen<br />
med krisesentrene<br />
Statens barne- <strong>og</strong> familievern, Bufdir, omstrukturerer<br />
krisesentrene. Etaten ønsker seg nye<br />
eiere, faste ansatte istedenfor frivillige <strong>og</strong> styremedlemmer<br />
<strong>ut</strong>pekt <strong>av</strong> kommunene. Bufetat vil<br />
<strong>og</strong>så skifte <strong>ut</strong> staben på sentrene med medarbeidere<br />
med høyere <strong>ut</strong>danning. Årsaken er det<br />
etaten anser som uklar arbeids- <strong>og</strong> ansvarsfordeling<br />
<strong>og</strong> rapporter om varierende arbeidsmiljø,<br />
skriver etaten på hjemme<strong>side</strong>n sin.<br />
edv<br />
Prosjekt Felles Framtid har i snart 20 år drevet miljøterape<strong>ut</strong>iske<br />
omsorgstiltak. Vi har erfaring med alle typer <strong>ut</strong>viklingsforstyrrelser<br />
<strong>og</strong> diagnostiske tilstander. Bofellesskapene er små <strong>og</strong> spesialtilpasset<br />
hver enkelt beboer. Vår personalgruppe består <strong>av</strong> dyktige <strong>og</strong><br />
kunnskapsrike ansatte med mangesidig kompetanse.<br />
Prosjekt Felles Framtid har <strong>og</strong>så forsterkede tiltak i egne boliger.<br />
I tillegg har vi <strong>av</strong>lastningstilbud for korte eller lengre opphold.<br />
Prosjekt Felles Framtid har alltid behov for dyktige<br />
miljøterape<strong>ut</strong>er. Fortrinnsvis vernepleiere.<br />
Vi arbeider i medleverturnus<br />
(3 vaktskifter i uken, 4 vakter i måneden).<br />
Våre nye hjemme<strong>side</strong>r: www.proff-norway.no<br />
Prosjekt Felles Framtid<br />
Torvet 1A<br />
3210 Sandefjord<br />
telefon: 33 45 40 00<br />
e-post:proff@proff-norway.no<br />
Avlastning <strong>og</strong> ferier/turer,<br />
for mennesker med ledsagerbehov<br />
Norsk Samson arrangerer helge<strong>av</strong>lastning hele året i østlandsområdet.<br />
Tilbudet blir individuelt tilpasset <strong>og</strong> tilrettelagt slik at alle får en flott<br />
opplevelse. Vi har dagtilbud i alle skolens ferier <strong>og</strong> kapasitet til<br />
ak<strong>ut</strong>t<strong>av</strong>lastning.<br />
Siden 1981 har Norsk Samson arrangert ferieturer i inn/- <strong>og</strong><br />
<strong>ut</strong>land. Ferieturene har en varighet <strong>av</strong> 1-2 uker, for det meste i<br />
sommerhalvåret. Vi tilbyr <strong>og</strong>så tilrettelagte weekendturer. Det har<br />
vært hyttetur i Hemsedal, bybesøk i Hamburg, Tallin <strong>og</strong> London.<br />
N O R SK<br />
SA M S ON<br />
Avlastning & Ferieturer<br />
www.norsk-samson.no<br />
PROFF<br />
Prosjekt Felles Framtid<br />
Lvvie fu!<br />
Kontakt oss for mer informasjon,<br />
tilbud på tiltak, eller jobb!<br />
Telefontid 0900 -1500<br />
www.proff-norway.no<br />
For informasjon ev. tilbud<br />
på <strong>av</strong>lastningstiltak eller<br />
feriereiser.<br />
Kontakt: Janita K. Marolia<br />
Mob: 98243023<br />
janita@norsk-samson.no<br />
32 Fontene 9/09 33
AKTUELT<br />
Hjemløse håper<br />
på Obama<br />
Californias solfylte hovedstad Sacramento har blitt<br />
symbolet på finanskrisens konsekvenser i USA.<br />
Bilder <strong>av</strong> hjemløse i teltleir gikk verden over denne<br />
våren. – Endelig er hjemløse kommet i fokus, sier<br />
sosialarbeidere i byen.<br />
Tekst <strong>og</strong> foto: Sissel Brunstad<br />
– Gud skje lov at vi får verdens øyne<br />
rettet mot oss! Det er bra at byen vår<br />
har blitt symbolet for den økende<br />
hjemløsheten i USA. Nå kommer endelig<br />
de hjemløses situasjon i fokus.<br />
Daglig leder Joan Burke (bildet)<br />
i hjelpeorganisasjonen Lo<strong>av</strong>es &<br />
Fishes i Sacramento er entusiastisk<br />
over medieinteressen<br />
for<br />
byens mange<br />
hjemløse.<br />
Sacramento<br />
ble et symbol<br />
på finanskrisen<br />
<strong>og</strong> USAs feilslåtte sosialpolitikk etter<br />
at bilder <strong>av</strong> hjemløse i teltleir gikk<br />
verden rundt i vår.<br />
– For kommunen ble teltbyen et<br />
negativt signal <strong>og</strong> en torn i øyet. En<br />
tidlig morgen for en måned <strong>side</strong>n ble<br />
de hjemløse jaget bort fra elvebredden<br />
der de bodde i telt, <strong>og</strong> området<br />
ble jevnt med jorden ved hjelp <strong>av</strong> traktorer<br />
<strong>og</strong> bulldosere, forteller Burke.<br />
34 Fontene 9/09<br />
Midlertidig hospitstilbud for 2-300<br />
hjemløse ble etablert i kommunal<br />
regi, men både Lo<strong>av</strong>es & Fishes <strong>og</strong><br />
andre frivillige hjelpeorganisasjoner<br />
er spent på hva som<br />
skjer <strong>ut</strong>over høsten.<br />
8 000 Hjemløse<br />
USA har offisielt rundt 800 000<br />
hjemløse, men mellom to <strong>og</strong> tre<br />
millioner lever <strong>ut</strong>en fast bopel. De<br />
mange skjulte hjemløse bor hos venner<br />
<strong>og</strong> kjente, i telt eller i biler. Stadig<br />
flere hjemløse trekker til solfylte<br />
Sacramento fordi det milde klimaet<br />
gjør at det går an å bo under åpen<br />
himmel deler <strong>av</strong> året. Offisielt har<br />
Sacramento 1 200 hjemløse, men det<br />
reelle tallet er trolig 3 000. Ikke alle<br />
er ofre for finanskrisen.<br />
– Det er en myte at teltbyen kun<br />
bestod <strong>av</strong> nyfattige fra middelklassen.<br />
De <strong>ut</strong>gjorde rundt 10 prosent<br />
<strong>av</strong> beboerne, resten var langtidshjemløse,<br />
seier Burke. Ingen <strong>av</strong> de<br />
FORSEGLET: – Jeg er snekker <strong>og</strong> har vært hjemløs i fem år. Først måtte jeg skifte hofte, så ble jeg påkjørt i San Francisco <strong>og</strong> måtte gi opp yrket mitt. Uten syke - eller ulykkesforsikring hadde jeg ingen mulighet til å<br />
forsette i jobben. Min skjebne var forseglet, forteller 55 år gamle Mark.<br />
nyfattige som har mistet jobb, hjem<br />
eller familie <strong>og</strong> som befinner seg ved<br />
senteret til Lo<strong>av</strong>es & Fishes, ønsker å<br />
snakke med Fontene. Til det er skammen<br />
for stor. Men staben kjenner<br />
situasjonen.<br />
– Vi ser nykommere hver eneste<br />
dag. Den gruppen er slike som har<br />
mistet jobben, hus <strong>og</strong> hjem. Oftest<br />
har familien gått i oppløsning. De<br />
har det meget vanskelig, meget<br />
uverdig, sier Burke.<br />
Holde på verdigHeten<br />
Lo<strong>av</strong>es & Fishes er en anerkjentprivat<br />
hjelpeorganisasjon som i<br />
nær 30 år har bistått tusenvis <strong>av</strong><br />
hjemløse i Sacramento. I staben på<br />
vel 30 inngår barnevernpedag<strong>og</strong>er,<br />
sosionomer, psykol<strong>og</strong>er, lærere <strong>og</strong><br />
mange frivillige. De holder til i en<br />
nedlagt parfymefabrikk på North C<br />
Street. Lenge var lokalene omsl<strong>ut</strong>tet<br />
<strong>av</strong> søt parfymeduft, men nå er den<br />
erstattet <strong>av</strong> eimen fra nykokt kaffe<br />
<strong>og</strong> varm mat. Her drives suppekjøkken,<br />
dagsenter for kvinner <strong>og</strong> barn,<br />
skole for hjemløse barn <strong>og</strong> en liten<br />
barnehage. En <strong>ut</strong>endørs møteplass<br />
for hjemløse kalt Vennskapsbyen<br />
med bibliotek, oppbevaringsbokser,<br />
toalett- <strong>og</strong> dusjanlegg har blitt en<br />
>><br />
35
AKTUELT<br />
«VENNSKAPSPARKEN» til Lo<strong>av</strong>es & Fishes<br />
har blitt det sosiale treffpunktet for<br />
svært mange <strong>av</strong> Sacramentos hjemløse.<br />
I parken finnes oppbevaringsbokser,<br />
dusj <strong>og</strong> toalett <strong>og</strong> sykler man kan låne.<br />
Her deles <strong>og</strong>så matsedler <strong>ut</strong>.<br />
oase for de hjemløse. Der er <strong>og</strong>så en<br />
egen minnelund med lys som tennes<br />
hver gang en hjemløs dør. Det er<br />
ganske ofte.<br />
Dagsenter for hjemløse kvinner<br />
<strong>og</strong> barn er sammen med skoletilbudet<br />
for rundt 40 barn, stoltheten til<br />
organisasjonen.<br />
– Her får de varm frokost, dusjmuligheter<br />
<strong>og</strong> kan bruke vaskemaskiner<br />
til klesvask. Vi tilbyr personlige<br />
samtaler, terapi <strong>og</strong> praktisk hjelp,<br />
kurs i arbeidssøking <strong>og</strong> datakurs.<br />
Det er veldig viktig at de klarer å<br />
bevare verdigheten. Beholder de den<br />
<strong>og</strong> unngår forfall <strong>og</strong> mistrøstighet,<br />
er veien <strong>ut</strong> <strong>av</strong> hjemløsheten lettere,<br />
sier Burke.<br />
Barn <strong>og</strong> eldre<br />
Sosionom Corrine Frank leder dagsenteret<br />
Maryhouse <strong>og</strong> barneskolen<br />
Mustad Seed.<br />
– Det er hjerteskjærende å se<br />
alle de hjemløse barna i følge med<br />
mor. Den typiske hjemløse familie er<br />
enslig mor i 20-årene med flere barn<br />
under fem år. De kommer fra kao-<br />
36 Fontene 9/09<br />
TØFF ALDERDOM: – Jer er 83 år gammel <strong>og</strong> hjemløs. Hva byr du? N<strong>av</strong>net mitt er Miss<br />
Jordan. Forn<strong>av</strong>net får du ikke vite. Uten Lo<strong>av</strong>es & Fishes vet jeg ikke hva som hadde<br />
skjedd. Her får jeg mat <strong>og</strong> kan vaske <strong>og</strong> stelle meg. De sørger for at jeg får tak over<br />
hodet hver natt.<br />
12 ÅR PÅ GATA:<br />
– Skilsmisse <strong>og</strong> oppløste<br />
familiebånd<br />
gjorde at jeg h<strong>av</strong>net på<br />
gata. Jeg er langtidshjemløs,<br />
kommer fra<br />
Tennessee <strong>og</strong> har vært<br />
<strong>ut</strong>eligger i mange stater<br />
de siste 12 årene. Tilbudet<br />
til Lo<strong>av</strong>es & Fishes<br />
er det beste i hele USA,<br />
slår Wesley fast.<br />
tiske familieforhold <strong>ut</strong>en nettverk<br />
eller støtte. Barna taper mest ved<br />
hjemløshet. De mister ikke bare hus<br />
<strong>og</strong> hjem, men <strong>og</strong>så skolevenner, besteforeldre<br />
<strong>og</strong> annet sosialt nettverk,<br />
sier hun <strong>og</strong> legger til at tryggheten<br />
<strong>og</strong> stabiliteten er borte.<br />
Hun har jobbet i 17 år ved senteret.<br />
– Jeg trodde det skulle bli bedre<br />
med årene, men nå er det verre<br />
enn noen gang. Stadig flere eldre<br />
mangler et sted å gjøre <strong>av</strong> seg i<br />
dagens USA. De lider under landets<br />
manglende sosialpolitikk med for<br />
få offentlige alders- <strong>og</strong> sykehjem.<br />
Det gjorde sterkt inntrykk da en 92<br />
år gammel kvinne kom til oss. Hun<br />
holdt krampaktig i håndtakene på<br />
rullatoren sin, <strong>og</strong> hadde en liten bylt<br />
eiendeler i korga. Det skar i hjertet<br />
da hun fortalte at hun var blitt hjemløs,<br />
familien hadde sviktet henne <strong>og</strong><br />
hun visste ikke hvor hun skulle gjøre<br />
<strong>av</strong> seg, forteller Frank.<br />
mentalt syke<br />
Lo<strong>av</strong>es & Fishes har <strong>og</strong>så en <strong>av</strong>deling<br />
med 10-12 senger for mentalt syke<br />
hjemløse. Ifølge Joan Burke er 40 -<br />
50 prosent <strong>av</strong> de voksne hjemløse<br />
mentalt syke.<br />
– Antall hjemløse med mentale<br />
lidelser økte radikalt da pre<strong>side</strong>nt<br />
Reagan i begynnelsen <strong>av</strong> 80-tallet<br />
stengte mesteparten <strong>av</strong> de offentlige<br />
mentalsykehusene <strong>og</strong> institusjonene.<br />
Kommunene skulle overta<br />
ansvaret lokalt. Han stengte <strong>av</strong>, men<br />
glemte å opprette nye institusjoner<br />
<strong>og</strong> behandlingssteder lokalt. Det<br />
førte til at tusenvis <strong>av</strong> mentalt syke<br />
mennesker h<strong>av</strong>net på gaten, <strong>ut</strong>en<br />
nettverk, sikkerhetstiltak eller oppfølging.<br />
Det måtte gå galt!<br />
Nesten 20 prosent <strong>av</strong> de hjemløse<br />
er krigsveteraner. Mange <strong>av</strong> dem<br />
mentalt syke.<br />
oBama-Håp<br />
Obama har startet en prosessorganisasjon<br />
mange har store forhåpninger<br />
til. Han har gitt øremerkede midler til<br />
flere byer i USA for at de skal kunne ta<br />
seg bedre <strong>av</strong> hjemløse familier. Sacramento<br />
har fått 4,5 millioner dollar.<br />
– Kjempeflott! Men vi trenger<br />
langsiktige tiltak som sosial boligbygging,<br />
subsidierte husleier i perioder<br />
for folk som opplever tunge økonomiske<br />
tider, slik at de kan reise seg<br />
igjen. Tas huset fra dem, faller mye<br />
annet i grus <strong>og</strong>så. Vår nye pre<strong>side</strong>nt<br />
gir håp <strong>og</strong> styrke til å fortsette å<br />
hjelpe. Vi tror på bedre tider, sier Joan<br />
Burke.<br />
ALFA OG OMEGA: Skolen gir tilbud om undervisning for knappe 30 hjemløse barn til enhver tid. Alfa <strong>og</strong> omega for barn som har<br />
sett <strong>og</strong> opplevd ting barn ikke burde se, ifølge Joan Burke.<br />
37
AKTUELT<br />
Sangfugl stimulerer<br />
skoletrøtt ungdom<br />
Sosialfagstudenter<br />
over hele landet bidrar i<br />
mentorprosjektet Nattergalen.<br />
Hensikten er å<br />
hindre at unge dropper<br />
<strong>ut</strong> <strong>av</strong> skolen.<br />
Tekst <strong>og</strong> foto:<br />
Otto von Münchow<br />
Én <strong>av</strong> fire norske ungdommer<br />
fullfører ikke videregående skole, <strong>og</strong><br />
statistikken viser at flere g<strong>ut</strong>ter enn<br />
jenter faller fra før fullendt løp. Nattergalen<br />
er et nytt prøveprosjekt som<br />
skal forsøke å snu denne <strong>ut</strong>viklingen.<br />
– Modellen vi jobber etter, er<br />
hentet fra Malmø. Der har de gode<br />
erfaringer over ti år med å forebygge<br />
drop-o<strong>ut</strong> <strong>og</strong> småkriminalitet, forteller<br />
sosionom Moyfrid Felecian-Midttun,<br />
prosjektleder ved Høgskolen<br />
i Bergen.<br />
rollemodeller<br />
Studenter på barnevern- <strong>og</strong> sosialfag<strong>ut</strong>danningen<br />
ved åtte høgskoler<br />
<strong>og</strong> universitet, er mentorer i prosjektet.<br />
Tanken er at hver mentor treffes<br />
med ett barn eller én ungdom to-tre<br />
timer én gang i uken gjennom sju<br />
måneder <strong>av</strong> skoleåret.<br />
Mentoren tar initiativ til ulike<br />
aktiviteter både alene med barnet<br />
<strong>og</strong> i fellesskap med andre mentorer<br />
38 Fontene 9/09<br />
GIR GEVINST: – I Malmø får alle høgskolestudenter tilbud om å bli mentor. Jeg håper<br />
det kan bli på samme vis her i Norge, sier sosionom Moyfrid Felecian-Midttun.<br />
<strong>og</strong> mentorbarn. Flere <strong>av</strong> barna fikk i<br />
løpet <strong>av</strong> det første året som ordningen<br />
ble prøvd <strong>ut</strong> i Bergen, oppleve å<br />
gjøre ting de aldri tidligere har prøvd,<br />
sier Moyfrid Felecian-Midttun. Det<br />
kunne være noe så enkelt som å gå<br />
<strong>ut</strong> <strong>og</strong> grille et eller annet sted.<br />
– Mentorene skal være positive<br />
rollemodeller for barna. Gjennom<br />
samværet med mentorene er målet<br />
at barna skal få styrket selvfølelse,<br />
føle at de mestrer ulike sosiale situasjoner,<br />
<strong>og</strong> at de kjenner seg trygge<br />
både alene <strong>og</strong> i relasjon til andre.<br />
Nattergalen vender seg mot barn <strong>og</strong><br />
ungdom i aldersgruppen åtte til tolv<br />
år som går til <strong>og</strong> med første året på<br />
ungdomsskolen. Denne aldersgruppen<br />
er mer mottakelig for positiv<br />
påvirkning enn på et senere stadium.<br />
Erfaringene fra blant annet Malmø<br />
viser at om man begynner for sent<br />
med mentorordningen, har tiltaket<br />
mindre effekt.<br />
trenger skoleferdigHeter<br />
Mens ordningen i Malmø går <strong>ut</strong> til<br />
alle trengende ungdom, har man i<br />
Norge valgt i første omgang å rette<br />
tiltaket inn mot barn med minoritetsbakgrunn.<br />
Det er Barne- <strong>og</strong><br />
likestillingsdepartementet som har<br />
tatt initiativet til igangsettelsen <strong>av</strong><br />
det norske pilotprosjektet, <strong>og</strong> på<br />
grunn <strong>av</strong> begrensede midler, valgte<br />
departementet å starte opp med én<br />
gruppe.<br />
– Dette er en gruppe som statistisk<br />
sett ofte sl<strong>ut</strong>ter før de er ferdig<br />
med videregående skole, selv om<br />
de som fullfører, gjør det veldig bra,<br />
påpeker Felecian-Midttun. Hun<br />
håper at det etter hvert vil kunne bli<br />
et tilbud til alle trengende barn.<br />
Selv om stadig flere unge med<br />
minoritetsbakgrunn fullfører videregående<br />
opplæring <strong>og</strong> fortsetter i høgere<br />
<strong>ut</strong>danning, er det altså fortsatt<br />
mange som bryter <strong>av</strong> underveis. Tall<br />
fra Statistisk sentralbyrå viser at fire<br />
<strong>av</strong> ti unge med minoritetsbakgrunn<br />
ikke fullfører videregående opplæring.<br />
Også for denne gruppen faller<br />
flere g<strong>ut</strong>ter enn jenter fra. Samtidig<br />
viser tall fra OECD at fire <strong>av</strong> ti førstegenerasjonsinnvandrerbarn<br />
mangler<br />
elementære matematikkferdigheter<br />
<strong>og</strong> har dårlige leseferdigheter.<br />
Gjennom Nattergalen vil barn<br />
med minoritetsbakgrunn få mulighet<br />
til å bli bedre i norsk, få bedre<br />
selvtillit, <strong>og</strong> ikke minst bli stimulert<br />
til å prioritere <strong>ut</strong>danning. Dette er<br />
alle viktige faktorer for å lykkes med<br />
skolen, ikke minst med tanke på at<br />
disse barna ofte har et vanskeligere<br />
<strong>ut</strong>gangspunkt enn barn med majoritetsbakgrunn.<br />
rollemodeller<br />
I tillegg til å få flere barn <strong>og</strong> unge til<br />
å fullføre videregående skole, bidrar<br />
mentorordningen til å styrke barnevern-<br />
<strong>og</strong> sosialfag<strong>ut</strong>danningene.<br />
De får kompetanse på hverdagen<br />
til barn <strong>og</strong> familier med flerkulturell<br />
bakgrunn <strong>og</strong> trening i å kommunisere<br />
med barn.<br />
Regjeringen ønsker <strong>og</strong>så at flere<br />
ungdommer med innvandrerbakgrunn<br />
velger <strong>ut</strong>danning innen sosialfaglig<br />
retning, noe som kontakten<br />
med studentene med slik yrkesfaglig<br />
bakgrunn skal oppmuntre til. Kontakten<br />
vil forhåpentligvis <strong>og</strong>så bidra<br />
til å ufarliggjøre barnevernet, som<br />
for disse barna ellers ofte forbindes<br />
med noe negativt. Barn med minoritetsbakgrunn<br />
er oftere i kontakt med<br />
barnevernet enn barn med annen<br />
bakgrunn.<br />
positiv tilBakemelding<br />
For det første prøveåret for ordningen<br />
ble 15 studenter tatt <strong>ut</strong> som<br />
mentorer ved Høgskolen i Bergen,<br />
mens barna ble plukket <strong>ut</strong> fra<br />
Nygårdsskole, som er en inntaksskole<br />
med spesielle <strong>ut</strong>fordringer som<br />
følge <strong>av</strong> det, <strong>og</strong> Slettebakken skole,<br />
som er en vanlig bydelsskole med<br />
mange barn med fremmedkulturell<br />
bakgrunn.<br />
– Tilbakemeldingen fra mentorene<br />
etter det første prøveåret er<br />
positive. De synes at det har vært<br />
lærerikt. Ikke minst har de skaffet<br />
seg kunnskap om det å leve annerledes<br />
sammenliknet med det flertal-<br />
let <strong>av</strong> norsk barn gjør, sier Moyfrid<br />
Felecian-Midttun.<br />
Også for barna har ordningen<br />
vært svært stimulerende <strong>og</strong> entydig<br />
positiv. Tilbakemeldingene viser at<br />
barna har hatt en enorm språk<strong>ut</strong>vikling,<br />
<strong>og</strong> mentorene opplever at ord-<br />
– Mentorene skal være positive rollemodeller for<br />
barna. Gjennom samværet med mentorene er<br />
målet at barna skal få styrket selvfølelse<br />
forråd <strong>og</strong> måten barna <strong>ut</strong>trykker seg<br />
på, er blitt betydelig bedret i løpet<br />
<strong>av</strong> året. For Felecian-Midttun er det<br />
overraskende at <strong>ut</strong>viklingen har vært<br />
så stor på bare ett år.<br />
gir stor gevinst<br />
Prøveprosjektet er planlagt å strekke<br />
seg over tre år. I tillegg til Høgskolen<br />
i Bergen er høgskolene i Bodø,<br />
Lillehammer, Oslo, <strong>Sør</strong>-Trøndelag,<br />
Telemark <strong>og</strong> <strong>Øst</strong>fold <strong>og</strong> universitetet<br />
i Agder tatt <strong>ut</strong> til å delta i prosjektet.<br />
– Dette er en ordning som bør<br />
fortsette etter at prøveordningen er<br />
<strong>av</strong>sl<strong>ut</strong>tet. Det er viktig for barna som<br />
trenger oppmuntring til å fullføre<br />
videregående <strong>ut</strong>danning, <strong>og</strong> det er<br />
viktig at studentene ved høgskolene<br />
får praktisk erfaring.<br />
– I Malmø får alle høgskolestudenter<br />
tilbud om å bli mentor. Jeg<br />
håper det kan bli på samme vis her i<br />
Norge. Dette er et l<strong>av</strong>kostnadsprosjekt<br />
med store gevinster. Studentene<br />
gjør dette på frivillig basis, <strong>og</strong> får<br />
bare 5000 kroner til å dekke <strong>ut</strong>gifter<br />
som påløper i kontakten med barna,<br />
<strong>av</strong>sl<strong>ut</strong>ter Moyfrid Felecian-Midttun.<br />
39
AKTUELT<br />
Må få <strong>ut</strong>øve faget<br />
– N<strong>av</strong> har slagordet<br />
«Vi gir mennesker muligheter».<br />
Jeg sier: Gi oss<br />
muligheter til å gi mennesker<br />
muligheter.<br />
Tekst: Mia Paulsen<br />
Foto: Eirik Dahl Viggen<br />
Sosionom Marie Lundblad høstet<br />
applaus for sin oppfordring under<br />
Fattigdomshøringen 28. august. Hun<br />
understreket at hun tok sin sosialarbeider<strong>ut</strong>danning<br />
for å jobbe med<br />
mennesker. Ikke med tall.<br />
– Men aldri før har jeg brukt så<br />
mye tid på tall, dokumentasjon <strong>og</strong><br />
rapportering som jeg gjør i N<strong>av</strong>. Jeg<br />
må bruke seks passord for å fylle <strong>ut</strong><br />
de skjemaene jeg skal.<br />
– Gi meg som sosialarbeider mulighet<br />
til å bruke mitt engasjement<br />
<strong>og</strong> min kompetanse. Og så håper jeg<br />
brukerne sier fra når jeg blir for fanget<br />
<strong>av</strong> systemet, sa Marie Lundblad.<br />
Gode verktøy<br />
Lundblad jobber nå som veileder i<br />
kvalifiseringspr<strong>og</strong>rammet ved N<strong>av</strong><br />
Nedre Eiker. Hun mener kvalifiseringspr<strong>og</strong>rammet<br />
gir gode verktøy<br />
for å jobbe framtidsrettet for å få<br />
folk inn i jobb eller annen aktivitet.<br />
Men hun påpekte at gode resultater<br />
for<strong>ut</strong>setter målrettet arbeid: Tid nok<br />
til den oppfølgingen som trengs, <strong>og</strong><br />
mulighet for å velge arenaer som<br />
passer brukeren.<br />
– Jeg kan følge opp 20 personer i<br />
kvalifiseringspr<strong>og</strong>rammet. Men på<br />
40 Fontene 9/09<br />
SOSIALFAG: Marie Lundblad (t.v.) i N<strong>av</strong> Nedre Eiker vil drive tett oppfølging <strong>av</strong> mennesker<br />
som trenger det. Ikke ta en telefon i året. Eva Snekkerhaugen til høyre.<br />
«Aldri før har jeg brukt<br />
så mye tid på tall,<br />
dokumentasjon <strong>og</strong><br />
rapportering som jeg<br />
gjør i N<strong>av</strong>.»<br />
samme N<strong>av</strong>-kontor kan det sitte en<br />
attføringskonsulent som må følge<br />
opp 150-200 mennesker. Alle må ha<br />
rett til tett individuell oppfølging,<br />
ikke bare en telefonsamtale en gang<br />
i året, sa Lundblad.<br />
LetteLse<br />
Med seg på høringen hadde hun<br />
Eva Snekkerhaugen, som deltar i<br />
kvalifiseringspr<strong>og</strong>rammet. Snekkerhaugen<br />
fortalte hvilken lettelse<br />
det er å kunne planlegge økonomien<br />
for et helt år i stedet for en måned <strong>av</strong><br />
gangen slik det var da pengene kom<br />
fra den kommunale sosialtjenesten.<br />
Helt topp, synes hun. Og snart kan<br />
hun kanskje se fram til fast lønnsinntekt<br />
i familien.<br />
– Mannen min spurte aetat i ti<br />
år om de kunne hjelpe ham med å<br />
skaffe seg sertifikat som bussjåfør.<br />
Det ville de ikke. Men jeg overtalte<br />
ham til å spørre Marie nå i mai. Uka<br />
etter var han i gang, <strong>og</strong> nå er han<br />
snart ferdig, fortalte Eva Snekkerhaugen.<br />
Nytt fra Seksjonsrådet for barnevernpedag<strong>og</strong>er<br />
Følgende er blitt godkjente<br />
veiledere:<br />
Brynulf Bakkenget, Gry Hege<br />
Blakli, Hans Henrik Brevik,<br />
Elisabeth Eliseussen, Anna<br />
P. Fjærtoft, Inger Guggedal,<br />
Merete Gundersen,<br />
Randi Hjelmervik,<br />
Kari Bekkelund Hole, Mette<br />
Appelon Jensen, Karine<br />
Johansen, Mona Johansen,<br />
Tone Weire Jørgensen,<br />
Ingrid Løkken, Cecilie<br />
Melum-Hansen, Siv Mollan,<br />
Trude Ramsdalen, Hedda<br />
Reiermark, Gro Ringheim,<br />
Gerd Schumann, Gro Irene<br />
Skjennum, Marit Heggen<br />
Stokke, Hanne Sveum,<br />
Trude Tveiten.<br />
Følgende er blitt godkjente<br />
veiledere:<br />
Inger Lise Andersen, Kn<strong>ut</strong><br />
Andersen, Ramon Araya,<br />
Marit Areklett, Kn<strong>ut</strong> A. Aulie,<br />
Sandra Bellika, Anne Karin<br />
Bendiksen, Kristine Berbom,<br />
Mari Dokk Bjørnstad, Torill<br />
Brenden, Marie-Kristin Borlaug<br />
Eide, Linda Lundebrekke<br />
Eie, Grete Findahl, Ane Bekkestad<br />
Fjose, Karianne F<strong>og</strong>,<br />
Hege Helliesen Hadland,<br />
Halldis Marie Harestad,<br />
Eve Therese Hitland, Janne<br />
Evelyn Hitterdal, Mildrid<br />
Hoff, Elisabeth Holthe,<br />
Følgende har blitt godkjentebarnevernpedag<strong>og</strong>er<br />
med spesialkompetanse<br />
● 5 års videre<strong>ut</strong>danning<br />
med spesialkompetanse i<br />
familieterapi <strong>og</strong> systemisk<br />
grunnlagsforståelse<br />
Gro Ringheim<br />
● 5 års videre<strong>ut</strong>danning<br />
med spesialkompetanse i<br />
psykisk helsearbeid<br />
Kari Bekkelund Hole<br />
● 5 års videre<strong>ut</strong>danning<br />
med spesialkompetanse i<br />
kunst- <strong>og</strong> <strong>ut</strong>trykksterapi<br />
Hildegunn Karlsen<br />
Øyvind Chr. Iversen, Anne<br />
Jansen, Britt Jansen, Ann<br />
Kristin Løwe Jensen, Marit<br />
Jenssen, Reidun Vestenfor<br />
Jerpstad, Gisken Grynnerup<br />
Johannessen, Anne Lise<br />
Kaareng, Camilla Kinander,<br />
Sille Kvem, Line Vivian Lyng,<br />
Birgitte Brager Melbye,<br />
Gerd-Synnøve Mikalsen,<br />
Gunn Amundsen Mustaparta,<br />
Bodil Ingeborg Naukkarinen,<br />
Linda Andrea Nessøe,<br />
Liv Jorunn Hage Nicolaysen,<br />
Kjersti Blomsø Olsen,<br />
Karin Roland, Marit Hereid<br />
Sandnes, Hilde Slotnes,<br />
Følgende har blitt godkjente<br />
kliniske barnevernpedag<strong>og</strong>er:<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i arbeid med<br />
barn/ungdom <strong>og</strong> deres<br />
familier<br />
Tone Weire Jørgensen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i rusproblematikk<br />
Lise Andreasdatter Granum<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i miljøterapi<br />
Gro Irene Skjennum<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i miljøterapi med<br />
fordypning i barne- <strong>og</strong><br />
ungdomspsykiatri<br />
Evy Johanne Løfoll<br />
Nytt fra Seksjonsrådet for sosionomer<br />
Marie Skipnes, Anna-Sabina<br />
Lindroos S<strong>og</strong>giu, Heidi Marie<br />
Sperre, Rita <strong>Sør</strong>um, Shahnaz<br />
Taslimi, Hanne Thorberg,<br />
Tommy Thoresen, Marte<br />
Brunæs Torgersen, Hilde<br />
Tveit, Roar Tøgersen, Wenche<br />
Valheim, Åse Valvatne, Ellen<br />
Marie Vike, Reni Walbeck-<br />
<strong>Sør</strong>ensen, Vera Marie<br />
Wassnes<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i spesialpedag<strong>og</strong>ikk<br />
Hilde Marie Salamonsen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i barn <strong>og</strong> unges<br />
psykiske helse<br />
Liv Heidi Jensen,<br />
Trude Ramsdalen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi<br />
Eva Kristin Aune, Hans<br />
Henrik Brevik, Rande<br />
Hjelmervik, Roy Johansen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi <strong>og</strong><br />
systemisk praksis<br />
Brynulf Bakkenget,<br />
Mette Appelon Jensen<br />
Følgende har blitt godkjente<br />
sosionomer med<br />
spesialkompetanse<br />
● 5 års videre<strong>ut</strong>danning<br />
med spesialkompetanse i<br />
psykisk helsearbeid<br />
Annbjørg Lyssand<br />
Følgende er blitt godkjente<br />
kliniske sosionomer:<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i barne- <strong>og</strong><br />
ungdomspsykiatri/barn<br />
<strong>og</strong> unges psykiske helse<br />
Gisken Grynnerup Johannessen,<br />
Karin Seeberg,<br />
Godkjenninger<br />
>><br />
41
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i rusbehandling/<br />
rusproblematikk<br />
Hildegunn Holm,<br />
Line Vivian Lyng<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi <strong>og</strong><br />
systemisk konsultasjon<br />
Anne Cathrine Kjærsrud,<br />
Maren Brita Rapp,<br />
Elisabeth Solvoll<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi<br />
Marie-Kristin Borlaug Eide,<br />
Lars H. Fengsrud, Anne<br />
Beate Hannestad<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi <strong>og</strong><br />
systemisk praksis<br />
Kn<strong>ut</strong> A. Aulie, Dyveke Barth,<br />
Britt Bergsaker Glesne,<br />
Liv Håland, Jarle Klippen,<br />
Sari Kaarina Lindeman,<br />
Britt-Eva Halland Nesse,<br />
Kjersti Blomsø Olsen,<br />
Glenn Vidar Ringdal<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i k<strong>og</strong>nitiv<br />
atferdsterapi med barn <strong>og</strong><br />
ungdom<br />
Ramon Araya<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i psykisk helsearbeid<br />
Anne Helene Aas, Anne<br />
Karin Bendiksen, Elisabeth<br />
Fagernes, Birte Iversen,<br />
Ann Kristin Løwe Jensen,<br />
Marie Skipnes, Helga Stigen,<br />
Shahnaz Taslimi, Tommy<br />
Thoresen, Wenche Valheim<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i psykisk helsearbeid<br />
med fordypning i<br />
behandling, rehabilitering<br />
<strong>og</strong> oppfølging <strong>av</strong> mennesker<br />
med alvorlige psykiske<br />
lidelser (SEPREP)<br />
Lise Stormyr<br />
Nytt fra seksjonsrådet for vernepleiere<br />
Følgende har blitt godkjente<br />
veiledere:<br />
Nils Baar, Hilde Nygård<br />
Bakke, Stian Andre Holter<br />
Barstad, Andreas Dalland,<br />
Kari Dobakk, May Torill<br />
Thorsen Eie, Bente Kristin<br />
Edlund, Andreas Evenhus,<br />
Linda Fagerheim, Gry Gundersborg,<br />
Tone Larsen Hoel,<br />
Inger Holtan, Rune Hyldmo,<br />
Bente Kongsgård, Kathrine<br />
Knudsen, Gerd Hilde Lunde,<br />
Inger Lise Molberg, Inger-<br />
Synnøve Reiersen, Eva Britt<br />
Unstad<br />
42 Fontene 9/09<br />
Følgende har blitt godkjent<br />
klinisk vernepleier:<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i målrettet<br />
miljøarbeid<br />
Ragnhild Heiret<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i målrettet/<br />
metodisk miljøarbeid<br />
med mennesker som har<br />
sammensatte funksjonsvansker.<br />
Grete Brouwer<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i miljøterapi<br />
Tone Faugli, Merete R. H.<br />
Lofstad, Borgny Tjelle<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi<br />
Evy A Stokvold<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi <strong>og</strong><br />
systemisk konsultasjon<br />
Heidi Eriksen Losnedal,<br />
Ingunn Mathiesen, Wenche<br />
Rage<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i familieterapi <strong>og</strong><br />
systemisk praksis<br />
Kjersti Tønnessen Bongard,<br />
Anne Nilsen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i psykisk helsearbeid<br />
Anne Sissel Hove<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
med spesialfelt:<br />
traumer, vold <strong>og</strong> overgrep<br />
mot barn<br />
Inger Lise Andersen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i gruppemetode<br />
Kn<strong>ut</strong> Andersen<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i psykisk helsearbeid<br />
med fordypning i<br />
behandling, rehabilitering<br />
<strong>og</strong> oppfølging <strong>av</strong> mennesker<br />
med alvorlige psykiske<br />
lidelser (SEPREP)<br />
Kari Dobakk, May Kristin<br />
Sæther, Grete Wærness,<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i k<strong>og</strong>nitiv terapi<br />
Inger Lise Molberg<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i anvendt<br />
atferdsanalyse<br />
Monica Vandbakk<br />
● 5 års klinisk videre<strong>ut</strong>danning<br />
i spesialpedag<strong>og</strong>ikk<br />
Hilde Nygård Bakke<br />
Uenighet som premiss for <strong>ut</strong>vikling<br />
Debatter om, <strong>og</strong> arbeid for å styrke høyere <strong>ut</strong>danning er levende<br />
på mange ulike arenaer i tillegg til i FO. I august i år<br />
lanserte Dannelses<strong>ut</strong>valget innstillingen «Kunnskap <strong>og</strong><br />
dannelse foran et nytt århundre». Utvalget foreslår blant<br />
annet fordypningsfag <strong>og</strong> egne studiepr<strong>og</strong>ram for å styrke<br />
den akademiske dannelsen i høyere <strong>ut</strong>danning.<br />
Med dannelse mener <strong>ut</strong>valget at studenter ved både<br />
høyskoler <strong>og</strong> universiteter må gjennom fagene vitenskapsteori,<br />
filosofi, metode <strong>og</strong> øves opp i kritisk- <strong>og</strong><br />
analytisk tenkning i sin tillegning <strong>av</strong> kunnskap. For å<br />
muliggjøre dette vil de <strong>ut</strong>vide bachelorgradene til et løp<br />
på 3 ½ år. Forslag om mer dannelse er spennende, <strong>og</strong><br />
<strong>ut</strong>fordrer samtidig konsensuskulturer i praksisfeltet.<br />
Innenfor velferdstjenestene<br />
står FOs profesjoner i ett<br />
kontinuerlig krysspress<br />
mellom egen fagkunnskap<br />
<strong>og</strong> yrkesetikk på den<br />
ene <strong>side</strong>n, <strong>og</strong> på andre <strong>side</strong>n kr<strong>av</strong> til rask faglig <strong>og</strong> organisatorisk<br />
omstilling, nye effektivitets- <strong>og</strong> kvalitetskr<strong>av</strong>,<br />
innføring <strong>av</strong> nye metoder, økt kunnskapstilfang, byråkratisering<br />
<strong>og</strong> privatisering, for å nevne noe.<br />
Velferdstjenestenes legitimitet <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> at tjeneste-<strong>ut</strong>viklingen<br />
kommer brukerne til gode. Det krever at det er<br />
kritisk <strong>og</strong> analytisk tenkende yrkes<strong>ut</strong>øvere i tjenestene<br />
som kan si fra når de oppdager at <strong>ut</strong>viklingen går galt <strong>av</strong><br />
sted. Det innebærer at en kritisk <strong>og</strong> analytisk tanke må<br />
ytres <strong>og</strong> slik skape debatt.<br />
Dessverre er det ikke alltid takhøyde <strong>og</strong> kultur på<br />
arbeidsplassene for å <strong>ut</strong>fordre det rådende tankegods.<br />
Når en ansatt oppdager <strong>og</strong> sier ifra om svært kritikkverdige<br />
forhold, tenker vi gjerne på varsling. I offentlig<br />
sektor varsles det oftest om økonomisk kriminalitet eller<br />
når brukere ikke får dekket sine behov <strong>og</strong> rettigheter.<br />
Men innenfor det komplekse sosialfaglige arbeidsfeltet,<br />
er det behov for åpen <strong>og</strong> fri debatt, <strong>og</strong>så når det ikke er<br />
snakk om varsling.<br />
Filosofen Zygmunt Bauman har <strong>ut</strong>talt at det kreves stort<br />
moralsk mot å være sosialarbeider i dagens samfunn.<br />
Han sikter til sosialarbeideres plikt til å snakke med <strong>ut</strong>estemme,<br />
ofte mot et flertall, på vegne <strong>av</strong> marginaliserte<br />
mennesker. Konformitetens psykol<strong>og</strong>i gjør de fleste<br />
usikre på om de har rett når mange er uenige. Tryggheten<br />
som ligger i å følge «de mange» fremfor «den ene»<br />
kan nesten ikke overvurderes, <strong>og</strong> det ligger dypt i de fleste<br />
å ha et ønske om å tilfredsstille andre. Men ved å følge andre<br />
<strong>og</strong> være tause om det vi mener <strong>og</strong> det vi vet, frarøver<br />
vi arbeidsplassen eller samfunnet viktig informasjon.<br />
«Sosialarbeidere har plikt til å snakke<br />
med <strong>ut</strong>e-stemme, ofte mot et flertall,<br />
på vegne <strong>av</strong> marginaliserte mennesker.»<br />
John Stuart Mill, <strong>og</strong>så filosof,<br />
har advart mot tvungen<br />
konformitet som gjør<br />
at viktig informasjon ikke<br />
blir brukt <strong>og</strong> ikke kommer<br />
frem til de som trenger det. Åpen uenighet <strong>og</strong> debatt tjener<br />
samfunnet både etisk, politisk <strong>og</strong> kunnskapsmessig.<br />
Det er direkte møter mellom verdier, prinsipper <strong>og</strong> visjoner<br />
som har vært drivkraften bak samfunns<strong>ut</strong>viklingen i<br />
Norge, blant annet i arbeidernes <strong>og</strong> i kvinnenes kamp. I<br />
<strong>ut</strong>gangspunktet ligger det ikke noe negativt i uenighet,<br />
når en forstår det som middel til å vinne kunnskap <strong>og</strong> å<br />
øke innsikt for å handle rasjonelt.<br />
Det er et lederansvar å skape klima for uenighet på FOmedlemmers<br />
arbeidsplasser. Ledere bør presentere egne<br />
meninger på en måte som inviterer til dial<strong>og</strong> <strong>og</strong> erkjenne<br />
at det er menings<strong>ut</strong>veksling som er lojalt <strong>og</strong> konstruktivt<br />
for <strong>ut</strong>vikling <strong>av</strong> tjenestene. Kritiske <strong>og</strong> analytiske<br />
perspektiver ligger i FO-medlemmers yrkesetikk. Derfor<br />
trenger vi arbeidsmiljø med kultur for å kombinere åpenhet,<br />
debatt <strong>og</strong> uenighet, med inkludering, raushet <strong>og</strong> humor.<br />
Det er et premiss for <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> en konsekvens <strong>av</strong><br />
dannelse. Fortsatt god debatt. ■<br />
FO-kommentar<br />
Kjetil A. Ostling,<br />
2. nestleder<br />
43
Kronikk<br />
Brit Munthe,<br />
leder<br />
Dreieskjevå<br />
Gale kriterier i anbudsrundene<br />
Anbud i barnevernet har ført til<br />
et uforståelig A- <strong>og</strong> B-lag: De som<br />
tilfeldigvis kommer til en statlig institusjon<br />
møter voksne som har bedre<br />
lønns- <strong>og</strong> arbeidsbetingelser enn de<br />
som blir plassert i en privat institusjon.<br />
Dreieskjevå, som eies <strong>av</strong> Stiftelsen Kirkens Bymisjon R<strong>og</strong>aland,<br />
deltok i fjor høst i en anbudskonkurranse <strong>ut</strong>lyst<br />
<strong>av</strong> Barne-, ungdoms- <strong>og</strong> familieetaten (Bufetat), administrert<br />
<strong>av</strong> Bufdir. Den konkurransen tapte vi. Begrunnelsen<br />
var, slik vi har forstått den, at vi hadde for dårlig<br />
kvalitet <strong>og</strong> for høy pris. Når en deltar i en konkurranse må<br />
en være innstilt på å tape. Hvorfor er vi da etter et halvt år<br />
fortsatt like sjokkerte, vantro <strong>og</strong> skuffet over <strong>ut</strong>fallet?<br />
NOU «Tiltak for ungdom med atferdsvansker» (1985)<br />
førte til opprettelse <strong>av</strong> nye institusjoner for denne målgruppen<br />
over hele landet. R<strong>og</strong>aland Fylkeskommune<br />
(RFK) tok i 1992 kontakt med bymisjonen med spørsmål<br />
om vi kunne etablere <strong>og</strong> drive en slik institusjon. Kr<strong>av</strong>et<br />
var at vi skulle tilby samme faglige standard, arbeidstidsordninger<br />
<strong>og</strong> ansettelsesforhold som i tilsvarende fylkeskommunale<br />
institusjoner. Institusjonen åpnet i 1992 på<br />
Sandnes, hadde fire plasser <strong>og</strong> kunne ta i mot ungdom på<br />
alle paragrafer, <strong>og</strong>så tvangsplasseringer. Dreieskjevå har<br />
fram til 2008 vært den eneste institusjonen i sør-fylket<br />
for ungdom med alvorlige atferdsvansker.<br />
Avtalen med fylkeskommunen ble i alle år praktisert<br />
som et partnerskap. Vi deltok i ledermøter <strong>og</strong> fag<strong>ut</strong>viklingspr<strong>og</strong>ram<br />
på lik linje med de offentlige. I 2004 overtok<br />
staten ansvaret for barnevernet. Vår drifts<strong>av</strong>tale ble<br />
videreført i Bufetat, region vest, <strong>og</strong> det gode samarbeidet<br />
fortsatte.<br />
Statens overtakelse var varslet som en kvalitetsreform<br />
<strong>og</strong> det ble umiddelbart <strong>ut</strong>arbeidet planverk <strong>og</strong> iverksatt<br />
mange gode tiltak som skulle heve kvaliteten <strong>og</strong> sikre likebehandling<br />
uansett bosted. Vi fikk en etterlengtet forskrift<br />
om kvalitet i barneverninstitusjoner <strong>og</strong> en godkjenningsordning<br />
for disse. Fylkesmannens tilsyn ble <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>videt<br />
med årlig systemtilsyn i tillegg til individtilsyn. Arbeidet<br />
med godkjenning <strong>og</strong> kontroller ved systemtilsyn<br />
har <strong>ut</strong>vilsomt hevet Dreieskjevå sin kvalitet.<br />
Bufetat region vest ønsket å overføre eksisterende drifts<strong>av</strong>taler<br />
<strong>ut</strong>en foregående anbud, men fikk ikke gjennomslag<br />
for dette. I 2007 ble det <strong>ut</strong>lyst et lukket anbud i regionen<br />
for ni institusjoner med drifts<strong>av</strong>tale. Dette ble i stor<br />
grad oppfattet som en formalitet for å bringe <strong>av</strong>taler i<br />
lovlige former. Anbudet ble stoppet på grunn <strong>av</strong> politiske<br />
diskusjoner om barn overhodet skal konkurranse<strong>ut</strong>settes<br />
<strong>og</strong> fordi Barne-, familie- <strong>og</strong> likestillingsdepartementet<br />
ville se nøyere på dette.<br />
Høsten 2008 inviterte Bufdir de ideelle organisasjonene<br />
til et ekstra beskyttet «spesialanbud» med fritak<br />
fra anskaffelsesloven. Dette skjedde etter prekvalifiseringrunde<br />
for å bli godkjent som ideell organisasjon.<br />
Fagteam i Bufetat plasserte siste nye ungdom hos oss 19.<br />
november 2008. 8. desember fikk vi beskjed fra Bufdir om<br />
at vi ikke hadde fått <strong>av</strong>tale om videre drift. 1. januar 2009<br />
gikk drifts<strong>av</strong>talen vår <strong>ut</strong>.<br />
Vi oppfatter det slik at Bufdir i denne anskaffelsen har<br />
innført nye kvalitetskriterier i barneverninstitusjoner.<br />
Dette medfører <strong>og</strong>så til dels underkjenning <strong>og</strong> til<strong>side</strong>setting<br />
<strong>av</strong> tilsyns- <strong>og</strong> godkjenningsmyndighetenes a<strong>ut</strong>oritet.<br />
All vurdering gjøres på basis <strong>av</strong> det skrevne ord i<br />
anbudet, <strong>og</strong> ikke gjennom erfart praksis i mange år. Bufdir<br />
har gjennom en såkalt «nøytralitet» som skulle sikre<br />
likebehandling <strong>av</strong> konkurransedeltakerne, til<strong>side</strong>satt det<br />
viktigste kvalitetskriteriet i det virkelige liv: at institusjonen<br />
fungerer godt over tid for både barn <strong>og</strong> voksne.<br />
Foto: Eirik Dahl Viggen<br />
Det er påfallende at de fleste tvangsplassene som ble<br />
tildelt gikk til institusjoner <strong>ut</strong>en tidligere erfaring med<br />
målgruppa. Det kan altså synes som om erfaring snarere<br />
vurderes som en ulempe enn fordel <strong>og</strong> at de <strong>ut</strong>en erfaring<br />
gir tilbud som er billigere <strong>og</strong> dermed får <strong>av</strong>tale.<br />
Halvparten <strong>av</strong> alle institusjonsplasser drives i dag <strong>av</strong><br />
private. Bufetat er altså i lang tid framover <strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> hjelp fra andre til å gi lovpålagte institusjonsplasser.<br />
Dersom de ikke får private til å gjøre det, må de bygge<br />
nye institusjoner selv. På tross <strong>av</strong> denne <strong>av</strong>hengigheten<br />
«For å serve det voksende byråkratiet<br />
har vi måttet omprioritere våre<br />
begrensede ressurser fra faglig<br />
arbeid med ungdommene, til<br />
enormt mye kontorarbeid.»<br />
synes det som Bufdir har <strong>ut</strong>viklet en vrangforestilling <strong>og</strong><br />
forventning om at private organisasjoner kan <strong>ut</strong>føre dobbelt<br />
så godt arbeid som staten, til mye l<strong>av</strong>ere pris.<br />
Ungdommene på Dreieskjevå har i alle år hatt likeverdige<br />
livsbetingelser som ungdommer i statlige institusjoner.<br />
I anbudene med de nye rammebetingelsene innfører<br />
Bufdir et uforståelig <strong>og</strong> urettferdig A- <strong>og</strong> B-lag mellom<br />
barna: De som tilfeldigvis kommer til en statlig institusjon<br />
vil blant annet møte voksne som har bedre lønns- <strong>og</strong><br />
arbeidsbetingelser enn de som blir plassert i en privat institusjon.<br />
På sikt vil staten <strong>og</strong>så derfor kunne rekr<strong>ut</strong>tere<br />
de best kvalifiserte fagfolkene. Dreieskjevå har alltid hatt<br />
ungdommenes beste <strong>og</strong> høy faglig standard som vårt<br />
viktigste anliggende. Dette vil <strong>og</strong>så i framtiden være hensyn<br />
vi ikke kan fire på.<br />
Bufetat er 5 år. I disse årene er økonomien i både de statlige<br />
<strong>og</strong> «ideelle» institusjonene blitt stadig mer anstrengt.<br />
Fokus på pengebruk i arbeidet med barna har vært stort.<br />
Vi har vært underlagt innsparinger hvert år. Dette har<br />
vært til å leve med, fordi det før konkurranse<strong>ut</strong>settingen<br />
ikke har gått direkte <strong>ut</strong> over tilbudet til ungdommene,<br />
verken ved levestandard, eller i antall omsorgspersoner.<br />
Parallelt med denne <strong>ut</strong>viklingen har antall stillinger i Bufetat<br />
vokst. Veksten i direktoratet <strong>og</strong> de ulike regionkontorene<br />
har vært formidabel. For å serve dette voksende<br />
byråkratiet har vi måttet omprioritere våre begrensede<br />
ressurser fra faglig arbeid med ungdommene, til enormt<br />
mye kontorarbeid.<br />
Det har i mange år vært rettet et kritisk søkelys på forholdet<br />
mellom hjelpearbeid <strong>og</strong> administrative kostnader i<br />
de humanitære hjelpeorganisasjonene. Det samme søkelyset<br />
bør nå rettes mot hjelpen som gis i offentlig regi.<br />
■<br />
44 Fontene 9/09 45
kommentar<br />
Kommunene har ikke lov til å <strong>av</strong>slå<br />
enkeltsøknader om brukerstyrt personlig<br />
assistanse på grunn <strong>av</strong> økonomi.<br />
Men når de blir konfrontert<br />
med varierende kvalitet på tjenestene,<br />
er det tradisjonelle forsvaret at<br />
de er underfinansierte. De hevder å<br />
være <strong>ut</strong>e <strong>av</strong> stand til å følge opp alle<br />
gode reformer staten trer ned over<br />
hodet på dem.<br />
Likevel søker bare halvparten<br />
<strong>av</strong> norske kommuner benytter seg<br />
<strong>av</strong> statstilskuddet til brukerstyrt<br />
personlig assistanse. Det viser tall fra<br />
Ressurssenter for omstilling i kommunene<br />
(RO), som fordeler tilskuddet.<br />
Over 80 millioner er satt <strong>av</strong> på<br />
årets statsbudsjett for å stimulere<br />
kommunene til å tenke alternativt<br />
om tjenester til mennesker med<br />
behov for praktisk bistand. En del <strong>av</strong><br />
pengene står altså urørt.<br />
Trolig er det ikke bare økonomien<br />
som vekker skepsis i etablerte<br />
systemer. Brukerstyrt personlig<br />
assistanse er ikke bare en alternativ<br />
organisering, men er tuftet på en<br />
helt annen ideol<strong>og</strong>i enn tradisjonelle<br />
hjemmebaserte tjenester. Ordningen<br />
<strong>ut</strong>fordrer hjelpeapparatet <strong>og</strong> fagfolks<br />
systemer ved å snu makt- <strong>og</strong> ansvarsforhold<br />
på hodet. Tradisjonelle<br />
hjemmetjenester ytes på systemets<br />
<strong>og</strong> fagfolkene premisser. At folk må<br />
i seng tidligere enn de ønsker, det<br />
«Brukerstyrt personlig assistanse bryter med<br />
forestillingen <strong>av</strong> funksjonshemmede som<br />
passive <strong>og</strong> takknemlige mottakere <strong>av</strong> velferdsstatens<br />
velvilje.»<br />
46 Fontene 9/09<br />
Solfrid Rød<br />
redaktør i Fontene<br />
Retten til frihet<br />
er bare sånn det er. Med personlig<br />
assistanse er det derimot brukeren<br />
<strong>av</strong> tjenestene som bestemmer når,<br />
hvor <strong>og</strong> hvordan hjelpen skal ytes.<br />
Ordningen gir funksjonshemmede<br />
samme rett som alle andre til å gi<br />
FOTO: www.COLOURBOx.COM<br />
blaffen i husarbeid <strong>og</strong> heller stikke<br />
på kino.<br />
Brukerstyrt personlig assistanse<br />
gir funksjonshemmede en frihet over<br />
sitt eget liv som vi er uvant med her i<br />
landet. Den bryter med forestillingen<br />
<strong>av</strong> funksjonshemmede som passive<br />
<strong>og</strong> takknemlige mottakere <strong>av</strong><br />
velferdsstatens velvilje.<br />
Tilstrekkelige assistentordninger<br />
er en nøkkel til likestilling <strong>og</strong><br />
likeverdig deltakelse, som har vært<br />
det offisielle målet for funksjonshemmedepolitikken<br />
<strong>side</strong>n midten<br />
<strong>av</strong> 80-tallet. For eksempel er det<br />
veldig vanskelig å gi seg i kast med<br />
studier eller søke jobb når hjelpen<br />
til å komme opp <strong>av</strong> senga er<br />
ufor<strong>ut</strong>sigbar <strong>og</strong> ofte forsinket. Med<br />
personlige assistenter åpner det<br />
seg helt nye muligheter. Mange<br />
kommuner holder likevel fast på at<br />
funksjonshemmede skal leve livet<br />
hjemme. Ofte dekker tjenestene<br />
bare basale behov som hygiene <strong>og</strong><br />
ernæring. Dermed er de i strid med<br />
lovverkets intensjon om at folk skal<br />
gis nødvendig hjelp til å leve, ikke<br />
bare overleve.<br />
Brukerstyrt personlig assistanse<br />
er lovfestet, men ikke rettighetsfestet.<br />
Det betyr at kommunene er<br />
pliktig å ha tjenesten på menyen,<br />
men kan <strong>av</strong>slå med henvisning til<br />
at andre tjenester dekker behovet.<br />
Politisk velvilje, informasjon<br />
<strong>og</strong> statlig stimuleringstilskudd<br />
til tross: Det går altfor langsomt.<br />
Blant de kommunene som har<br />
søkt statstilskudd har det i år bare<br />
kommet tre nye på lista i forhold<br />
til i fjor. Altså vil det i uoverskuelig<br />
framtid være store lokale variasjoner<br />
i funksjonshemmedes frihet.<br />
Det er åpenbart behov for å rettighetsfeste<br />
Brukerstyrt personlig<br />
assistanse. Det er nødvendig for å<br />
sikre den enkeltes rett til likestilling<br />
<strong>og</strong> deltakelse, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvor<br />
i landet du bor <strong>og</strong> hvilken saksbehandler<br />
du møter. Så grunnleggende<br />
rettigheter må være overordnet<br />
kommunalt selvstyre. ■<br />
solfrid.rod@lomedia.no<br />
«Til hvilken pris?» er tittelen på Frelsesarméens<br />
valg<strong>av</strong>is. Tittelen henspeiler<br />
på menneskets verdi, <strong>og</strong> om det faktisk<br />
er mulig å sette en pris i kroner <strong>og</strong><br />
øre på et menneskets behov for omsorg<br />
<strong>og</strong> behandling, slik vi ser i dagens<br />
anbudskonkurranser. Videre drøfter<br />
<strong>av</strong>isen hvilke verdier vi bygger våre<br />
liv <strong>og</strong> vårt samfunn på. Dette er for<br />
meg valgkampens viktigste tema: Det<br />
handler om det grunnleggende både<br />
i menneskelivet <strong>og</strong> i samfunnet vårt.<br />
Jeg skulle derfor ønsket et sterkere<br />
fokus på ideol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> hva våre verdivalg<br />
betyr for politiske besl<strong>ut</strong>ninger.<br />
Enkeltmenneskets unike verdi er<br />
under press <strong>og</strong> vi trenger å blankpusse<br />
vårt syn på mennesket som ukrenkelig.<br />
Dette er årsaken til at Frelsesarméen<br />
har engasjert seg i valgkampen på<br />
vegne <strong>av</strong> mennesker som sliter. Vi har<br />
i den sammenheng opplevd lyttende<br />
politikere når vi har lagt frem bekymringer<br />
for spesielle grupper <strong>og</strong> kommet<br />
med konkrete forslag for å løse noen<br />
<strong>av</strong> våre samfunns<strong>ut</strong>fordringer.<br />
Det er <strong>og</strong>så gledelig at årets<br />
valgkamp har satt på dagsorden<br />
fattigdomsproblematikk <strong>og</strong> tiltak<br />
for rus<strong>av</strong>hengige. Her aner jeg en<br />
erkjennelse <strong>av</strong> at dette er problemområder<br />
som er så sammensatt <strong>og</strong><br />
altomfattende at intet parti kan<br />
lykkes alene. Det har ikke bare vært<br />
politikere i opposisjon som har påpekt<br />
uloste behov. Også politikerne<br />
i posisjon har erkjent at dette har<br />
Elisabeth Henne<br />
Sosialsjef i Frelsesarmeen<br />
Valgkampen sett fra<br />
suppekjøkkenet<br />
vi ikke lyktes med. Det er <strong>ut</strong>talt <strong>av</strong><br />
dette må vi samarbeide om på tvers<br />
<strong>av</strong> partigrensene. Dette er et sunnhetstegn.<br />
For gjennom det legges et<br />
grunnlag for tverrpolitisk samarbeid<br />
<strong>og</strong> derigjennom en reell mulighet til<br />
å lykkes i å skape et bedre samfunn.<br />
innspill<br />
«Enkeltmenneskets unike verdi<br />
er under press <strong>og</strong> vi trenger å<br />
blankpusse vårt syn på<br />
mennesket som ukrenkelig.»<br />
Valgkampen i seg selv kan<br />
imidlertid, om målet er økt innsikt<br />
i de ulike partiers evne <strong>og</strong> vilje til å<br />
løse samfunns<strong>ut</strong>fordringer, virke<br />
forstyrrende. Den fremstår dels som<br />
en sjarmoffensiv med overflatisk<br />
kontakt med potensielle velgere på<br />
eldresenter, sykehjem eller skole.<br />
Andre ganger synes det viktigste<br />
å få frem i hvor liten grad de andre<br />
har lyktes. Videre presser pågående<br />
journalister politikere til raske svar<br />
hvor det loves mye mer enn det er<br />
mulig å holde. Da blir valgkampen<br />
lite informativ <strong>og</strong> har liten verdi for<br />
oss velgere.<br />
Avsl<strong>ut</strong>ningsvis må det sies at<br />
valgkampen i seg selv egentlig er<br />
uvesentlig. Det er den praktiske<br />
politikken <strong>og</strong> resultatene som teller.<br />
Det blir spennende å se når valget er<br />
over hvordan valgkampens mange<br />
ord omsettes i konkret handling. ■<br />
47
Debatt<br />
Nye metoder:<br />
faller noen <strong>ut</strong>?<br />
Nye sentrale føringer for barnevernet kom<br />
allerede med Befring-<strong>ut</strong>valgets innstilling<br />
i mai 2000. Denne ble etterfulgt <strong>av</strong> Stortingsmelding<br />
nr. 40 (2001 -2002) «Om<br />
barne- <strong>og</strong> ungdomsvernet». Innstillingen<br />
etterlyste et barnevern som i større grad enn i dag hjelper<br />
foreldre til å oppdra, sosialisere <strong>og</strong> gi egne barn forsvarlig<br />
omsorg. Kort formulert: En oppfordring til å se etter mulige<br />
løsninger i hjem <strong>og</strong> nærmiljø heller enn å diagnostisere<br />
mangler. For så vidt ikke noe nytt.<br />
Ifølge Stortingsmelding nr. 40 er dette videreført. Det er<br />
behov for en kursendring, slo meldingen fast. Siktemålet<br />
skulle nå være at en på et så tidlig tidspunkt som mulig<br />
oppdaget de <strong>ut</strong>satte barna<br />
<strong>og</strong> satte i verk tiltak for<br />
barnet <strong>og</strong> familien i det lokalmiljøet<br />
der barnet hørte<br />
hjemme. Det ble satset<br />
på metoder <strong>ut</strong>viklet i<br />
USA: PMT <strong>og</strong> MST, metoder som har god forskningsdokumentasjon<br />
som effektive virkemidler mot adferdsvansker<br />
som vedvarende kriminalitet, rusmisbruk, voldelig adferd<br />
<strong>og</strong> lignende problem. Felles for disse metodene er at de i<br />
løpet <strong>av</strong> relativt kort tid, opp mot ett år, kan skape store<br />
<strong>og</strong> varige endringer hos ungdommene eller i familiene.<br />
I ettertid har Barne- <strong>og</strong> likestillingsdepartementet <strong>og</strong><br />
Bufetat satset tungt på disse metodene, <strong>og</strong> tilbudet er<br />
nå tilgjengelig over hele landet på statlig nivå. I tillegg<br />
har <strong>og</strong>så mange kommuner selv investert i tilsetting <strong>og</strong><br />
opplæring <strong>av</strong> tiltakskonsulenter som benytter disse eller<br />
lignende metodikk.<br />
«Jeg er usikker på om disse kriteriene<br />
fører til at det er de barna som trenger<br />
det mest som prioriteres først»<br />
Det er blitt etterlyst mer debatt om innføringen <strong>og</strong> virkningene<br />
<strong>av</strong> disse metodene fra de som står brukerne nærmest.<br />
Jeg arbeider i den kommunale barneverntjenesten<br />
<strong>og</strong> har lang erfaring fra alle områdene innen barnevernsarbeid.<br />
Jeg vil i det følgende dele noen <strong>av</strong> mine refleksjoner<br />
<strong>og</strong> antakelser, ikke vel dokumenterte.<br />
I <strong>ut</strong>gangspunktet ønskes effektive metoder som kan<br />
føre til positive endringer hos foreldre <strong>og</strong> barn velkommen<br />
i barnevernet. Jeg ser det derfor som et stort framskritt at<br />
annen metodikk er blitt gjort tilgjengelig for arbeidet i<br />
denne type saker. Det er behov for virkningsfulle redskaper<br />
i tillegg til råd <strong>og</strong> veiledning, som var det hjelpetiltak<br />
barnevernet vanligvis rådde over for endring <strong>av</strong> foreldrekompetansen.<br />
Det har<br />
vært <strong>og</strong> er et stort behov<br />
for tiltak som systematisk<br />
kan fremme varig endring<br />
<strong>og</strong> <strong>ut</strong>vikling i familier der<br />
omsorgen er for dårlig.<br />
Mine betenkeligheter går på følgende: En overordnet<br />
føring i alt hjelpearbeid er at de som trenger det mest<br />
skal prioriteres. Det er to hovedkriterier for å ta i bruk<br />
metodene: Adferdsvansker hos barnet/ungdommen <strong>og</strong><br />
endringspotensialet hos foreldrene. Jeg er usikker på om<br />
disse kriteriene fører til at det er de barna som trenger<br />
det mest som prioriteres først. Kan det bli slik at vi prioriterer<br />
de sakene der vi har effektive metoder å ta i bruk?<br />
Jeg er <strong>og</strong>så usikker på om vi har gode nok <strong>ut</strong>valgskriterier<br />
til å vite hvilke familier som kan ha nytte <strong>av</strong> slike hjelpetiltak.<br />
GLEMMES: Barnevernet står i fare for å glemme barn som ikke passer til barnever-<br />
nets verktøykasse. Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com<br />
På landsbasis er det godt over 40 000 barn <strong>og</strong> unge som<br />
mottar hjelpetiltak fra barnevernet. I mange <strong>av</strong> familiene<br />
er det <strong>ut</strong>vilsomt store muligheter for <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring<br />
hos foreldrene, <strong>og</strong> disse vil kunne ha stor nytte <strong>av</strong><br />
slike tiltak. Men min udokumenterte påstand er at i svært<br />
mange <strong>av</strong> disse familiene har ikke foreldrene tilstrekkelig<br />
endringspotensial til at de ved slike hjelpetiltak vil kunne<br />
fungere som gode nok omsorgspersoner framover. De<br />
vil heller ikke være så dårlig fungerende at det vil være<br />
grunnlag for omsorgsovertakelse. Men forholdene kan<br />
ligge tett opp til en slik situasjon, altså alvorlige mangler<br />
ved den daglige omsorgen. Vi står tilbake med barn/ungdom<br />
som må leve under forhold der det er behov for andre<br />
forebyggende tiltak over år. På dette felt har <strong>ut</strong>viklingen i<br />
barnevernet stått stille. Troen på at en kan få til store <strong>og</strong><br />
varige endringer hos foreldre eller ungdommene innen en<br />
rimelig kort tidsperiode har vært dominerende <strong>og</strong> hatt fokus<br />
de siste årene. Men det må, som kjent, være mulig å<br />
ha flere perspektiver i hodet samtidig. Jeg tror det fortsatt<br />
er et stort behov for langsiktige tiltak kanskje rettet hovedsaklig<br />
direkte mot barn/ungdom i slike familier. Tiltak<br />
som kan kompensere for mangler hos foreldrene <strong>og</strong> forhåpentligvis<br />
føre til endring hos foreldrene på sikt. Tiltak<br />
som kan gi barn/ungdom det de trenger. Nå! Jeg tror det<br />
er behov for å oppjustere dette arbeidet, både kunnskapsmessig,<br />
lønnsmessig <strong>og</strong> med tanke på samarbeid med det<br />
øvrige hjelpeapparatet, statlig <strong>og</strong> kommunalt.<br />
Gunhild Helland,<br />
saksbehandler i det kommunale barnevernet<br />
Noe du mener vi bør skrive om?<br />
Tips oss på e-post: fontene@lomedia.no eller tlf: 23 03 33 97<br />
48 Fontene 2/09 49
Debatt<br />
50<br />
Vold <strong>og</strong> seksuelle overgrep:<br />
Behandlingstilbudet rakner<br />
På nyhetene i NRK mandag den 31.08 så vi et<br />
sterkt innslag fra traumesenteret på Betania<br />
i Malvik som rørte mange <strong>av</strong> oss. Brukere <strong>av</strong><br />
senteret tok gråtende i mot beskjeden om at<br />
det skal nedlegges.<br />
Seksuelle overgrep mot barn er et samfunnsmessig problem<br />
med alvorlige konsekvenser for dem som rammes. Det er noe<br />
<strong>av</strong> det mest grusomme et menneske kan<br />
oppleve. Til tross for det, tyder mye på at<br />
tilbudet om hjelp fra det offentlige til mennesker<br />
som har vært <strong>ut</strong>satt for seksuelle<br />
overgrep i barndommen, fremdeles er for<br />
tilfeldig <strong>og</strong> <strong>ut</strong>ilstrekkelig (St.meld. nr 13,<br />
2004-2005). Samfunnet <strong>og</strong> helsevesenet<br />
har langt på vei neglisjert konsekvensene<br />
<strong>av</strong> overgrep. Dette påpekes <strong>og</strong>så i Stortingsmelding<br />
nr. 13 (2004-2005), hvor det<br />
står: «Kompetansen i tenesteapparatet<br />
for å møte volds- <strong>og</strong> voldtekts<strong>ut</strong>sette,<br />
herunder mennesker som har vært <strong>ut</strong>sette<br />
for incest, varierer mykje.» Fremdeles i dag får mange<br />
<strong>ut</strong>satte ikke den hjelpen de behøver.<br />
Sosial- <strong>og</strong> helsedirektoratet fikk i oppdrag å komme med anbefalinger<br />
om helsetjenester til personer <strong>ut</strong>satt for vold <strong>og</strong><br />
seksuelle overgrep i 2003. Rapporten om lokale tjenester<br />
<strong>og</strong> kompetanse ble fremmet i 2004. Utvalget anbefaler i<br />
sin rapport ulike tiltak som kommunene bør iverksette for<br />
personer som er <strong>ut</strong>satt for vold <strong>og</strong> seksuelle overgrep. I tillegg<br />
anbefaler de blant annet et behandlingstilbud med<br />
regional forankring til kvinner <strong>og</strong> barn <strong>ut</strong>satt for vold i<br />
nære relasjoner med tilhørende forskningsaktivitet <strong>og</strong> å<br />
styrke helsevesenets kompetanse på feltet.<br />
Hva har skjedd på dette området innen det offentlige helsevesenet?<br />
Hvor er de regionale behandlingstilbudene?<br />
Fontene 9/09<br />
FOTO:www.cOLOURBOx.cOM<br />
Det har vært noe fokus på <strong>ut</strong>redning <strong>og</strong> kartlegging, men<br />
hvor er det offentlige behandlingstilbud i Midt-Norge?<br />
Helse Midt-Norge har sagt opp <strong>av</strong>talen med Betania <strong>ut</strong> fra<br />
en rapport som 27 <strong>av</strong> de 85 brukerne har deltatt i. Av disse<br />
svarer ni brukere at de er blitt sykere. Det vil si at 76 brukere<br />
enten har blitt bedre eller ikke har hatt nytte <strong>av</strong> behandlingen.<br />
Mange har slitt med sorg <strong>og</strong> skam i en årrekke før<br />
de kommer til Betania. At noen pasienter<br />
tilsynelatende blir «sykere» når de<br />
endelig får hjelp til å slippe opp litt <strong>og</strong><br />
kjenne på noen <strong>av</strong> de følelsene de har<br />
undertrykt i en årrekke, trenger en ikke<br />
å være psykol<strong>og</strong> for å skjønne. Det skjer<br />
med den samme pasientgruppen <strong>og</strong>så<br />
i psykiatrien, om de møter noen som<br />
tør å spørre. Å behandle alvorlige traumer<br />
tar tid <strong>og</strong> er veldig krevende for<br />
den som skal behandles. Spørsmålet<br />
for mange er ikke om de blir friske, men<br />
om å få hjelp til å leve <strong>og</strong> overleve med<br />
sine traumer. Alt for mange dør <strong>av</strong> egen hånd i svingdøra<br />
til psykiatrien, hvor troen på kjappe behandlingsformer er<br />
tingen. Mange bærer på alt for store traumer som de ikke<br />
får hjelp til å leve med <strong>og</strong> tar derfor sitt eget liv.<br />
Målet må være at det bygges opp et differensiert behandlingstilbud<br />
tilpasset den enkeltes behov, <strong>og</strong>så til personer<br />
som har vært <strong>ut</strong>satt for vold <strong>og</strong> seksuelle overgrep. Helse<br />
Midt-Norge trenger ikke vente til Samhandlingsreformen<br />
for å sette pasienten <strong>og</strong> dermed brukermedvirkning i<br />
fokus. Og så lenge det er pasienter som er fornøyd med<br />
tilbudet opprettholdes det. Og hva annet har Helse Midt-<br />
Norge å tilby?<br />
Heidi I Klokkervold,<br />
Fylkesleder Fellesorganisasjonen <strong>Sør</strong>- Trøndelag<br />
Yrkesetikk<br />
Fontene presenterer i hver <strong>ut</strong>g<strong>av</strong>e et etisk<br />
dilemma fra FO-eres arbeidshverdag.<br />
Barnevernpedag<strong>og</strong> <strong>og</strong> leder i FOs yrkesetiske<br />
råd, Bente Moseng, vernepleier Ingunn<br />
Midttun, sosionom Arne Grønningsæter <strong>og</strong><br />
sosionom <strong>og</strong> filosof Lars Gunnar Lingås <strong>ut</strong>gjør<br />
fagpanelet som kommenterer dilemmaet.<br />
Send inn ditt dilemma til fontene@lomedia.no<br />
Uenig med sjefen<br />
DILEMMA: Hva kan du gjøre når du<br />
som saksbehandler, for eksempel<br />
i sosialtjenesten, er uenig i vedtak<br />
fattet <strong>av</strong> overordnede. Selv om du<br />
kan vise til vedtak som er fattet <strong>og</strong><br />
skal følges, opplever enkelte at de<br />
blir personlig ansvarliggjort, fordi de<br />
er de som har kontakt med klientene<br />
<strong>og</strong> blir stående i eventuelle konfrontasjoner.<br />
En saksbehandler sier (om <strong>av</strong>slag<br />
på søknad om økonomisk sosialhjelp):<br />
«Det var dramatisk å gi <strong>av</strong>slag<br />
for klienten har fem barn. Det går<br />
jo litt på hva jeg har myndighet til å<br />
gjøre, jeg er saksbehandler. Så er det<br />
ledelsen som jeg tar opp søknadene<br />
med, <strong>og</strong> hva jeg på en måte får beskjed<br />
om å gjøre. Det var vondt, for<br />
jeg hadde min mening, at dette her<br />
ikke er helt riktig, <strong>og</strong> så hadde jeg på<br />
en måte ikke myndighet til å gå over<br />
min sjefs <strong>av</strong>gjørelse. Det var jo vondt.<br />
Jeg sto ikke inne for vedtaket.»<br />
Kilde: Etiske <strong>ut</strong>fordringer på sosial<strong>kontoret</strong><br />
- sett fra sosialarbeideres,<br />
studenters <strong>og</strong> brukeres perspektiv<br />
(Forskningsrapport <strong>av</strong> Fafo-forsker<br />
Arne Backer Grønningsæter)<br />
KOMMENTAR: Prinsippet om personlig<br />
ansvar for egne handlinger er<br />
ett <strong>av</strong> etikkens grunnprinsipper. Men<br />
det innebærer ikke at du som saksbehandler<br />
er ansvarlig for alle vedtak<br />
Lars Gunnar<br />
Lingås<br />
Arne Backer<br />
Grønningsæter<br />
i etaten der du jobber. Du er i første<br />
rekke ansvarlig for den løsningen du<br />
selv går inn for. Når du ikke når gjennom<br />
med ditt syn overfor sjefen, er<br />
det han eller hun som blir personlig<br />
ansvarlig for vedtaket. Det blir et<br />
dilemma dersom du skal målbære<br />
andres vedtak, som du selv er uenig<br />
i, gang etter gang. Og dersom det<br />
systemet du arbeider innenfor har en<br />
gjennomført uetisk praksis, må det<br />
få følger for din stilling når det går på<br />
samvittigheten løs. Vil du være alibi<br />
for et ondt system?<br />
Innenfor NAV har det dessverre<br />
mange steder <strong>ut</strong>viklet seg en virksomhetskultur<br />
som er preget <strong>av</strong> den<br />
regelorienterte saksbehandlingen<br />
som trygdeytelsene for<strong>ut</strong>setter.<br />
Det er tilsvarende skrinne kår for<br />
skjønns<strong>ut</strong>øvelse. Men sosialtjenesteloven<br />
er ikke endret slik at<br />
skjønns<strong>ut</strong>øvelse er <strong>ut</strong>e. Derfor er det<br />
viktig at alle med en etisk bevissthet<br />
om at det sosialfaglige skjønnet er<br />
<strong>av</strong>gjørende for mange brukergrupper,<br />
hever sine røster – sammen. Så<br />
snakk med kollegaer <strong>og</strong> fagforeningens<br />
tillitsvalgte om dette!<br />
Det er noe grunnleggende feil<br />
at den som har direkte brukerkontakt<br />
<strong>og</strong> som kjenner forholdene til<br />
brukerne, skal få sitt faglige skjønn<br />
overprøvd <strong>av</strong> overordnede som ikke<br />
har brukerkontakt <strong>og</strong> ikke har kjenn-<br />
Ingunn<br />
Midttun<br />
Bente Moseng<br />
skap til forholdene. Ikke bare føler<br />
en da at ens faglighet underkjennes,<br />
men det er direkte uforsvarlig at slike<br />
overordnede behandler sakene <strong>ut</strong>en<br />
kjennskap til den sosiale virkeligheten<br />
vedtakene deres handler om. En<br />
god virksomhetskultur handler om<br />
at sjefer har tillit til sine medarbeideres<br />
faglighet <strong>og</strong> kompetanse <strong>og</strong> gir<br />
dem fullmakter i tråd med det. Det<br />
skorter dessverre mye på denne type<br />
lederstil i helse- <strong>og</strong> sosialsektoren.<br />
Og det er et forhold som fagforening<br />
<strong>og</strong> folkevalgte organer bør se nærmere<br />
på. Det handler om å <strong>ut</strong>vikle<br />
sunne organisasjoner <strong>og</strong> virksomhetskulturer.<br />
En annen <strong>side</strong> ved det innsendte<br />
spørsmålet handler om å bruke klageadgangen<br />
aktivt. Sjefer som ikke<br />
følger lovens intensjoner, må få merke<br />
at brukere – med støtte fra faglig<br />
bevisste medarbeidere – er aktive <strong>og</strong><br />
ikke <strong>ut</strong>en videre finner seg i urimelige<br />
vedtak. Brukere får ofte medhold<br />
<strong>av</strong> klageinstansene når vedtakene<br />
ikke følger lovens intensjoner. Derfor<br />
kan <strong>og</strong>så klagebruken bidra til å<br />
demme opp for en <strong>ut</strong>vikling der den<br />
økonomisk-administrative diskursen<br />
legger sin klamme hånd over alt <strong>og</strong><br />
alle i systemet. n<br />
Lars Gunnar Lingås<br />
kompasset<br />
51
fagartikkel<br />
Barne- <strong>og</strong><br />
ungdomspsykiatri<br />
Berit landmark, klinisk barnevernpedag<strong>og</strong>. Videre<strong>ut</strong>danning<br />
i miljøterapi, organisasjon, ledelse<br />
<strong>og</strong> juss. Arbeidserfaring fra miljøterapi, ledelse,<br />
undervisning, veiledning <strong>og</strong> ak<strong>ut</strong>t barnevern.<br />
I flere år kulleder ved Klinisk Videre<strong>ut</strong>danning i<br />
Miljøterapi ved R.BUP, Helseregion <strong>Øst</strong> <strong>og</strong> <strong>Sør</strong>.<br />
Hva gjør miljøterapi<br />
til terapi?<br />
Noe <strong>av</strong> det som spesifikt kjennetegner<br />
miljøterapi er terape<strong>ut</strong>ens relasjon til<br />
individet som trenger samværet, tiden<br />
<strong>og</strong> miljøet som faktorer <strong>og</strong> spontan<br />
bruk <strong>av</strong> det som skjer i individets her<br />
<strong>og</strong> nå-situasjon.<br />
For<strong>ut</strong>en redaksjonelt arbeid <strong>og</strong> bevisst <strong>og</strong> aktivt bruk <strong>av</strong> mulighetene<br />
i omgivelsene er tiden et viktig element i miljøterape<strong>ut</strong>isk<br />
arbeid. Illustrasjon: Emma<br />
alicja olkowska, Klinisk barnevernpedag<strong>og</strong>.<br />
Videre<strong>ut</strong>danning i familieterapi,<br />
pedag<strong>og</strong>ikk, nå student på<br />
masterstudiet for familiebehandling<br />
ved HiO. Arbeider klinisk som familie<strong>og</strong><br />
nettverksterape<strong>ut</strong> på Asker BUP.<br />
Miljøterapi er en terape<strong>ut</strong>isk form som har eksistert i<br />
over 50 år <strong>og</strong> kan være vanskelig å definere entydig. Miljøterapi<br />
har sitt <strong>ut</strong>spring i institusjonsbehandling, <strong>og</strong><br />
blir ofte forbundet med virksomhet i ulike institusjoner<br />
der arbeid med barn, ungdom, voksne <strong>og</strong> personer med<br />
psykisk <strong>ut</strong>viklingshemming står i sentrum. Miljøterapi<br />
<strong>og</strong> institusjonsbehandling er likevel ikke det samme. Når<br />
miljøterape<strong>ut</strong>er skal forklare hva de driver med, ender<br />
mange opp med å fortelle at de arbeider etter atferdsterape<strong>ut</strong>iske,<br />
k<strong>og</strong>nitive, systemiske eller psykodynamiske<br />
prinsipper. Samtidig er det ikke tilstrekkelig å fremstille<br />
miljøterapi som noe som eksisterer kun i kraft <strong>av</strong> andre<br />
terape<strong>ut</strong>iske perspektiver <strong>og</strong> retninger. I tråd med denne<br />
oppfatningen er det dermed interessant å se på hvordan<br />
miljøterapi forholder seg til andre terapiretninger,<br />
<strong>og</strong> samtidig hva som gjør miljøterapi til en<br />
egen terape<strong>ut</strong>isk form. I denne artikkelen ønsker vi<br />
derfor å sette fokus på følgende spørsmål: Hva gjør miljøterapi<br />
til terapi? Er det mulig å identifisere noen prinsipper/elementer<br />
som er miljøterapiens egne?<br />
Forfatterne <strong>av</strong> denne artikkelen har jobbet med miljøte-<br />
rapi i mange år <strong>og</strong> har i tillegg drevet en videre<strong>ut</strong>danning<br />
i miljøterapi ved Regionsenter for barn <strong>og</strong> unges psykiske<br />
helse, i samarbeid med Høyskolen i Oslo. Vi har ulike erfaringer<br />
fra å bruke miljøterapi som en terape<strong>ut</strong>isk tilnærming<br />
både i <strong>og</strong> <strong>ut</strong>enfor institusjon.<br />
miljøterapi i det store<br />
psykoterapilandskapet<br />
Miljøterapi åpner for muligheten til å la seg inspirere <strong>av</strong><br />
ulike terape<strong>ut</strong>iske retninger. For å <strong>ut</strong>øve denne terape<strong>ut</strong>iske<br />
retningen behøves det kompetanse <strong>og</strong> ferdigheter<br />
innenfor et bredt <strong>og</strong> nyansert teoretisk <strong>og</strong> metodisk spekter.<br />
Dette er en <strong>av</strong> miljøterapiens sterke <strong>side</strong>r, <strong>og</strong> kanskje<br />
har dette <strong>og</strong>så vært en <strong>av</strong> miljøterapiens <strong>ut</strong>fordringer.<br />
Miljøterapi kan framstå som noe som ikke er definert i<br />
seg selv, <strong>og</strong> som ikke innehar egne terape<strong>ut</strong>iske prinsipper.<br />
Derfor er det interessant å se på hvordan miljøterapi<br />
kan plasseres i det store psykoterapilandskapet.<br />
Det er ulike måter å definere psykoterapi på <strong>og</strong> ulike<br />
måter å se på hvordan de ulike terape<strong>ut</strong>iske retningene<br />
påvirker hverandre. Sundet (2004) har pekt på at psykoterapi<br />
er en «overskrift over alt arbeidet vi gjør med mennesker<br />
som har psykiske plager». Under denne overskriften<br />
gjemmer det seg mange terape<strong>ut</strong>iske retninger som<br />
er likestilt med hverandre. På denne måten kan man se<br />
for seg et stort felt hvor vi blant annet møter familieterapi,<br />
k<strong>og</strong>nitiv terapi, narrativ terapi, psykoanalyse, kunst<strong>og</strong><br />
<strong>ut</strong>trykksterapi, musikkterapi, miljøterapi <strong>og</strong> mange<br />
andre retninger likestilt med hverandre. Denne generelle<br />
inndelingen kan videre splittes i spesifikke tilnærminger<br />
innen de ulike terapiretninger. Poenget her er ikke å lage<br />
diskusjon om den ene terapiretningen er overordnet eller<br />
underordnet den andre, men heller se på psykoterapi<br />
som et stort fagfelt, der terape<strong>ut</strong>er benytter seg <strong>av</strong> ulike<br />
tilnærminger, ofte <strong>og</strong>så i kombinasjon med hverandre.<br />
På denne måten er miljøterapi en egen tilnærming som<br />
har noe spesifikt ved seg, samtidig som den <strong>og</strong>så fletter<br />
inn tanker <strong>og</strong> ideer fra de andre terapiretningene, for best<br />
mulig å kunne «sy sammen» en tilnærming som passer<br />
best for den enkelte klient.<br />
terape<strong>ut</strong>isk samvær<br />
Volden (2007) har sett på psykoterapi <strong>ut</strong> fra brukerens<br />
perspektiv. Volden peker på at det klientene faktisk har<br />
behov for, er samvær. Det er ikke samtale som gjør folk<br />
friske, men ferdigheter <strong>og</strong> kunnskap om hvordan man<br />
kan komme tilbake til hverdagen. Dette perspektivet<br />
på terapi kombinert med vårt syn på miljøterapi, gjør<br />
at man kan si at miljøterapi kan bidra til et terape<strong>ut</strong>isk<br />
samvær, fremfor den terape<strong>ut</strong>iske samtalen. Slik vi ser<br />
det åpner miljøterapi nettopp for muligheten til at klient<br />
<strong>og</strong> terape<strong>ut</strong> kan være sammen, gjøre aktiviteter<br />
sammen, jobbe med <strong>ut</strong>fordringer <strong>og</strong> mestring, tilknytning<br />
<strong>og</strong> selvbilde, <strong>ut</strong>en at det nødvendigvis er samtalen<br />
som <strong>ut</strong>gjør hovedfokuset i prosessen. I samværet kan<br />
det gis både tid <strong>og</strong> rom, struktur <strong>og</strong> tilgjengelighet, relasjon<br />
<strong>og</strong> grenser, som klienten kan benytte seg <strong>av</strong> i sin<br />
<strong>ut</strong>vikling. Fokus i miljøterapi ligger i treningen på ferdigheter,<br />
<strong>og</strong> at disse skal kunne overføres til livet «der<br />
<strong>ut</strong>e». For at miljøterapien skal kunne ha sin optimale effekt,<br />
er det nødvendig å arbeide på en slik måte at man<br />
oppnår overførbarhet fra det terape<strong>ut</strong>iske rommet til<br />
klientens hverdag, slik klienten selv opplever den. Samtidig<br />
gir miljøterapien i sin særegne form mulighet til å<br />
ha fokus på det som skjer spontant i øyeblikket (Stern<br />
52 Fontene 9/09<br />
53
fagartikkel<br />
2007). Slik er miljøterapien gjennom sin samværsform<br />
terape<strong>ut</strong>isk.<br />
definisjoner <strong>og</strong> implikasjoner<br />
Det eksisterer ulike definisjoner på miljøterapi. Disse er<br />
til dels sammenfallende <strong>og</strong> til dels forskjellige. Et gjennomgående<br />
tema ved flere <strong>av</strong> dem er tilrettelegging <strong>og</strong><br />
systematikk i arbeidet (Bechgaard 1995, Kvaran 1996,<br />
Larsen <strong>og</strong> Selnes 1975). Disse to elementene peker på en<br />
profesjonell holdning <strong>og</strong> et ansvar fra terape<strong>ut</strong>ens <strong>side</strong>.<br />
De knyttes <strong>og</strong>så til organisasjonens ansvar for å muliggjøre<br />
terape<strong>ut</strong>isk effekt. For at miljøterapi skal realiseres,<br />
må den terape<strong>ut</strong>iske virksomheten planlegges. Systematikken<br />
kan være <strong>av</strong> ulik type <strong>og</strong> form. Det dreier seg om<br />
alt fra konkrete planer knyttet til én klient, til større <strong>og</strong><br />
overordnede strukturer som ivaretar helhet, gruppen <strong>og</strong><br />
de langsiktige prosessene.<br />
«…miljøterapi består <strong>av</strong> to deler:<br />
miljødelen, som dreier seg om å<br />
legge til rette <strong>og</strong> organisere, <strong>og</strong><br />
terapidelen, som dreier seg om å<br />
<strong>ut</strong>vikle <strong>og</strong> forandre.»<br />
Videre sier flere <strong>av</strong> definisjonene <strong>og</strong>så noe om målgruppe,<br />
<strong>og</strong> det er et sentralt poeng at miljøterapi rommer<br />
både individ <strong>og</strong> gruppe. Der miljøterapi benyttes overfor<br />
en gruppe, vil gruppen ha betydning for individet, <strong>og</strong> individet<br />
ha betydning for gruppen. De miljøterape<strong>ut</strong>iske<br />
strukturene kan benyttes strategisk for å <strong>ut</strong>nytte potensialet<br />
som ligger i gruppen, samtidig som individet skal<br />
få rom <strong>og</strong> mulighet til <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring. På bakgrunn<br />
<strong>av</strong> dette kan miljøterapi forstås som en systemisk tilnærming.<br />
Systemisk tenkning er opptatt <strong>av</strong> at mennesker er<br />
en del <strong>av</strong> ulike systemer. Den peker på at en endring som<br />
skjer i et system påvirker de andre systemene rundt, samt<br />
at delene i et system påvirker hele systemet (Hårtveit <strong>og</strong><br />
Jensen 2004). Betydningen <strong>av</strong> kontekst <strong>og</strong> betydningen<br />
<strong>av</strong> forskjeller som kan bidra til endringer er miljøterapiens<br />
hovedanliggender, <strong>og</strong> i miljøterapi sees individet som<br />
en del <strong>av</strong> en større sammenheng.<br />
Også når det gjelder miljøterapiens innhold bidrar<br />
definisjonene med til dels sammenfallende momenter.<br />
Larsen <strong>og</strong> Selnes (1975) vektlegger at miljøterapi handler<br />
om å fremme muligheter for mestring, læring <strong>og</strong><br />
personlig ansvar. Dette peker på et viktig moment; miljøterape<strong>ut</strong>en<br />
skal ikke behandle klienten, men bidra til<br />
at klientens egne muligheter kan realiseres. Utvikling<br />
<strong>og</strong> endring kommer innenifra. Miljøterape<strong>ut</strong>ene skal ta<br />
<strong>ut</strong>gangspunkt i klientens ståsted <strong>og</strong> ressurser, <strong>og</strong> bruke<br />
disse i samspillet mellom klient, seg selv som terape<strong>ut</strong> <strong>og</strong><br />
de elementene i praksis som ved hvert tillfelle finnes tilgjengelig<br />
(Utne 2005). Disse elementene kan peke mot et<br />
brukerperspektiv, der klientens egen endringsteori skal<br />
ha plass i prosessen (Skauli 2007).<br />
miljøet som faktor<br />
Viktigheten <strong>av</strong> miljøaktivitetene <strong>og</strong> miljøet som <strong>ut</strong>viklingsfremmende<br />
understrekes <strong>av</strong> flere (Bechgaard 1995).<br />
Miljøterapi skal være nært knyttet til realitetene; klientens<br />
faktiske hverdag, klientens opplevelse <strong>av</strong> <strong>ut</strong>fordringer<br />
<strong>og</strong> behov <strong>og</strong> de konkrete forhold rundt klienten. Det<br />
ligger terape<strong>ut</strong>iske muligheter i miljøet, men de terape<strong>ut</strong>iske<br />
mulighetene realiseres kun gjennom miljøterape<strong>ut</strong>enes<br />
bevisste holdning til disse mulighetene.<br />
Larsen (2004) har i senere tid kommet med en presisering<br />
<strong>av</strong> sin definisjon på miljøterapi, der han sier at miljøterapi<br />
består <strong>av</strong> to deler: miljødelen, som dreier seg om<br />
å legge til rette <strong>og</strong> organisere, <strong>og</strong> terapidelen, som dreier<br />
seg om å <strong>ut</strong>vikle <strong>og</strong> forandre. Miljøterapiens primære<br />
oppg<strong>av</strong>e er å skape muligheter for at barn <strong>og</strong> unge kan<br />
jobbe med sin <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring (Larsen 2004). Denne<br />
definisjonen åpner kanskje i større grad enn tidligere definisjoner<br />
for å kunne forstå miljøterapi som en måte å<br />
organisere en virksomhet eller prosess på, i eller <strong>ut</strong>enfor<br />
institusjon.<br />
Som presisering <strong>av</strong> vår forståelse <strong>av</strong> miljøterapi vil vi<br />
legge vekt på følgende: Miljøterapi er kunnskap om hva<br />
som er miljøterapiens grunnelementer, hvilke miljøfaktorer<br />
som påvirker individet eller gruppen <strong>og</strong> kunnskap<br />
om hvordan miljøfaktorer påvirker individet eller gruppen.<br />
Endelig er miljøterapi <strong>og</strong>så kunnskap om <strong>og</strong> oversikt<br />
over på hvilken måte disse miljøfaktorene kan brukes,<br />
<strong>ut</strong>nyttes <strong>og</strong> organiseres slik at de bidrar til individets eller<br />
gruppens vekst <strong>og</strong> <strong>ut</strong>vikling.<br />
grunnelementer i miljøterapi<br />
Miljø kan sees på som alt det som er rundt oss. Det er de<br />
fysiske, psykol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> sosiale omgivelsene<br />
vi lever i, beveger oss<br />
i <strong>og</strong> omgir oss med. I<br />
dette perspektivet åpner miljøterapibegrepet for å se<br />
på hvordan det miljøet barnet <strong>og</strong> den unge lever i kan<br />
legges til rette for at endring <strong>og</strong> <strong>ut</strong>vikling muliggjøres.<br />
Fra nettverksteori kjenner vi igjen et fokus på nettverket<br />
som individet er en del <strong>av</strong> (Fyrand 1994). På samme<br />
måte kan miljøterapi være opptatt <strong>av</strong> de ulike miljøer<br />
rundt individet. Man kan se på individet som miljø, et individperspektiv<br />
som omhandler det biol<strong>og</strong>iske, nevrol<strong>og</strong>iske<br />
<strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> samspillet mellom disse elementene.<br />
Videre kan miljø handle om individet i familiemiljøet,<br />
der samspillet mellom familiemedlemmene, ideen om<br />
«problemet som problemet», meningssystemer, språket,<br />
historier som fortelles om individet er sentrale fokus.<br />
Miljøterapi kan være rettet mot individet i skolemiljøet,<br />
der det kan arbeides med samspillet mellom skolens ytre<br />
strukturer <strong>og</strong> barnets eller den unges sosiale <strong>og</strong> k<strong>og</strong>nitive<br />
evner, atferdsmønstre <strong>og</strong> strategier. Miljøterapi kan <strong>og</strong>så<br />
<strong>ut</strong>vikles rundt samspillet med jevnaldrende, enten med<br />
fokus på individet i vennemiljøet, individet i institusjonsgruppen<br />
eller individet i aktivitetsgruppen. Endelig<br />
kan man se på individet i det sosiokulturelle<br />
miljøet, der økonomi,<br />
kultur, etnisitet <strong>og</strong><br />
språk er viktige<br />
elementer.<br />
Ulike individer profitterer <strong>ut</strong>viklingsmessig<br />
på ulike faktorer i ulike miljøer. Ulik<br />
genetikk <strong>og</strong> medfødt sårbarhet hos barn gjør at de kan<br />
ha behov for ulike typer miljømessige <strong>og</strong> samspillsmessige<br />
<strong>ut</strong>forminger rundt seg for at de kan oppnå best mulig<br />
psykol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> sosial <strong>ut</strong>vikling (Mæhle 2007).<br />
54 Fontene 9/09<br />
55
fagartikkel<br />
relasjonsopplevelsen<br />
Samspill er tett knyttet til relasjon, <strong>og</strong> relasjonsaspektet<br />
er grunnleggende i all tenkning omkring terapi <strong>og</strong> hva<br />
som virker i terapi (Norcross 2002). Relasjon kan sees på<br />
som en arena for regulering, mestring <strong>og</strong> vilje, <strong>og</strong> deling<br />
<strong>av</strong> følelser <strong>og</strong> intensjoner, der det siste er <strong>ut</strong>trykk for intersubjektivitet<br />
(Sundet 2001). Miljøterapi gjør det mulig<br />
å tilrettelegge nettopp for disse aspektene. Relasjon, eller<br />
mer korrekt, hvordan klienten opplever sin<br />
relasjon til terape<strong>ut</strong>en, oppfattes som<br />
den viktigste delen <strong>av</strong> det som<br />
virker i terapi (Duncan 1999).<br />
I litteratur som omhandler<br />
miljøterapi legges det mye<br />
«… hvordan klienten opplever<br />
sin relasjon til terape<strong>ut</strong>en, oppfattes<br />
som den viktigste delen <strong>av</strong> det<br />
som virker i terapi.»<br />
vekt på systematikk, aktiviteter <strong>og</strong> tilrettelegging, men<br />
vi vil understreke at det <strong>av</strong>gjørende for miljøterapiens effekt<br />
er relasjonen mellom klient <strong>og</strong> terape<strong>ut</strong>. Gjennom<br />
tilrettelegging <strong>av</strong> miljø, aktiviteter <strong>og</strong> samvær kan man<br />
skape et felles fokus for oppmerksomhet. Terape<strong>ut</strong> <strong>og</strong> klient<br />
kan i dette felles fokuset erfare at følelser kan deles,<br />
retning <strong>og</strong> intensjon kan deles, <strong>og</strong> i dette kan relasjonen<br />
både bli et mål <strong>og</strong> et verktøy. Den sterke betydningen <strong>av</strong><br />
relasjonen mellom miljøterape<strong>ut</strong> <strong>og</strong> klient bekreftes <strong>av</strong><br />
bl.a. Lyberg (2007). Han henviser i sin hovedfagsoppg<strong>av</strong>e<br />
til en undersøkelse som ble gjennomført blant ungdom<br />
som var innlagt på institusjoner, der ungdommene i undersøkelsen<br />
vektlegger at det som har hatt størst betydning<br />
for dem er at miljøterape<strong>ut</strong>ene var å stole på <strong>og</strong> at<br />
de var troverdige. Lignende resultater kommer frem i undersøkelsen<br />
til Møller (2003) <strong>og</strong> Furre (2004).<br />
struktur <strong>og</strong> individ<br />
Relasjon for<strong>ut</strong>setter at terape<strong>ut</strong>en tilpasser seg i møtet<br />
med hver enkelt klient. Dette krever et differensiert<br />
tilpasset terape<strong>ut</strong>isk tilbud. I institusjoner kan det være<br />
en <strong>ut</strong>fordring å tenke differensiering, spesielt der alle klienter<br />
skal forholde seg til samme strukturer <strong>og</strong> r<strong>ut</strong>iner.<br />
Rammene for institusjonsbehandling er ikke nødvendigvis<br />
differensierte, men miljøterapi er i sitt vesen <strong>og</strong><br />
sin form nettopp dét. Der miljøterapi <strong>ut</strong>øves innenfor en<br />
institusjonell ramme, må miljøterape<strong>ut</strong>ene mestre balansegangen<br />
mellom å ivareta institusjonens rammer <strong>og</strong><br />
den miljøterape<strong>ut</strong>iske fleksibiliteten. Miljøterapi misforstås<br />
ofte til å handle om å være enig, gjøre det samme,<br />
gjøre likt. Miljøterapi er imidlertid heller det motsatte,<br />
der den ivaretar både behovet for for<strong>ut</strong>sigbare strukturer,<br />
retningslinjer <strong>og</strong> r<strong>ut</strong>iner samtidig med at klientens behov<br />
for individuell tilnærming <strong>og</strong> tilrettelegging ivaretas. Miljøpersonalet<br />
inviteres til å dra i felles retning <strong>og</strong> arbeide<br />
innenfor en felles faglig forståelsesramme (Kvaran 1996),<br />
samtidig som at de skal kunne bidra med sin personlige<br />
stil, sitt personlige engasjement <strong>og</strong> sin kreativitet. Miljøterapi<br />
er både strukturell <strong>og</strong> relasjonell i sin form <strong>og</strong> i<br />
sitt innhold (Larsen 2004). Disse begrepene peker på elementer<br />
som er <strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> hverandre; struktur <strong>ut</strong>en relasjon<br />
blir rigid <strong>og</strong> formålsløst, relasjon <strong>ut</strong>en struktur blir<br />
<strong>ut</strong>flytende <strong>og</strong> formløst. En terape<strong>ut</strong>isk prosess ivaretas<br />
både gjennom at miljøterape<strong>ut</strong>en forholder seg til ytre<br />
rammer <strong>og</strong> til seg selv, der relasjon, allianse, kompetanse<br />
<strong>og</strong> et forpliktende engasjement er nøkkelord (Løvlie<br />
Schibbye 2002).<br />
miljøfaktorer<br />
Selv om miljøterapi i prinsippet kan åpne for muligheten<br />
til å arbeide med hele miljøet <strong>og</strong> all dets kompleksitet, så<br />
vil dette neppe være verken hensiktsmessig eller mulig.<br />
Det sentrale må være å se på hvilke faktorer man har til<br />
rådighet, <strong>og</strong> hvilke <strong>av</strong> disse som vil gi størst terape<strong>ut</strong>isk<br />
rom <strong>og</strong> effektivitet.<br />
Miljøterape<strong>ut</strong>ene er en miljøfaktor. En terape<strong>ut</strong> blir en<br />
del <strong>av</strong> miljøet ved å være til stede, <strong>og</strong> han eller hun opptrer<br />
som en representant for grenser <strong>og</strong> tilgjengelighet<br />
(Larsen 2004). Miljøterapi <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> at de terape<strong>ut</strong>iske<br />
miljøfaktorene bevisst <strong>ut</strong>nyttes. De oppstår ikke <strong>av</strong><br />
seg selv, kun i kraft <strong>av</strong> at de potensielt eksisterer. Og for å<br />
være i stand til bevisst å <strong>ut</strong>nytte de terape<strong>ut</strong>iske mulighetene,<br />
må miljøterape<strong>ut</strong>ene inneha visse kvalifikasjoner.<br />
De må ha evne til å skape oversikt i komplekse sammenhenger,<br />
de må ha evne til å ivareta både en for<strong>ut</strong>sigbarhet<br />
<strong>og</strong> en fleksibilitet. Tilretteleggingen <strong>av</strong> den terape<strong>ut</strong>iske<br />
prosessen handler blant annet om å motvirke tilfeldigheter<br />
samtidig med at man <strong>ut</strong>nytter tilfeldighetene når de<br />
oppstår, <strong>og</strong> miljøterapi kan i lys <strong>av</strong> dette betegnes som<br />
en terape<strong>ut</strong>isk form som gir rom for terape<strong>ut</strong>isk spontanitet.<br />
Miljøterape<strong>ut</strong>ens fagkunnskap kan <strong>og</strong>så forstås<br />
som en miljøfaktor. Organisasjonens valg <strong>av</strong> faglig fokus,<br />
teoretiske perspektiver <strong>og</strong> ideol<strong>og</strong>isk standpunkt<br />
vil smelte inn i det miljøet som omgir klientene. Miljøterapi<br />
må nødvendigvis framstå som en eklektisk<br />
tilnærming i den forstand at en miljøterape<strong>ut</strong>isk organisasjon<br />
bygger virksomheten opp gjennom flere<br />
ulike teoretiske perspektiver. En eklektisk tilnærming<br />
gir både muligheter <strong>og</strong> begrensninger. Mulighetene<br />
oppstår via et mangfold <strong>av</strong> konkrete tilnærmingsmåter,<br />
forståelsesperspektiv <strong>og</strong> handlingsalternativer.<br />
Begrensningene oppstår via det samme mangfoldet,<br />
der enkelte organisasjoner gjemmer seg bak begrepet<br />
”eklektisk” for å slippe å ta standpunkt til hvilken faglig<br />
plattform de faktisk står på <strong>og</strong> hvilken plattform<br />
de ønsker å stå på. De terape<strong>ut</strong>iske mulighetene som<br />
ligger i disse miljøfaktorene ivaretas gjennom kompetanse<br />
knyttet til både overordnede forståelseslinjer <strong>og</strong><br />
konkrete modeller. For å være i stand til dette, må organisasjonen<br />
legge til rette for at terape<strong>ut</strong>ene har muligheter<br />
til å tilegne seg ny kunnskap, trene på nye fer-<br />
digheter <strong>og</strong> få veiledning på hvordan man kan benytte<br />
kunnskap i praksis (Lundstøl 2002).<br />
tidens Betydning<br />
Tiden er en sentral miljøterape<strong>ut</strong>isk faktor (Larsen 2004).<br />
Miljøterape<strong>ut</strong>isk bruk <strong>av</strong> tid skaper for<strong>ut</strong>sigbarhet, tydelige<br />
rammer <strong>og</strong> åpner for muligheten til å arbeide med <strong>og</strong><br />
i relasjon. Det må fokuseres på strukturer både på organisasjonsnivå<br />
<strong>og</strong> på individnivå. De overordnede tidsstrukturene<br />
danner en ramme for døgnet, <strong>og</strong> gir mulighet for<br />
miljøterape<strong>ut</strong>ene å danne egne tidsstrukturer i møte<br />
med den enkelte klient. Tiden i miljøterape<strong>ut</strong>isk kontekst<br />
gir mulighet for miljøterape<strong>ut</strong>en til å være til stede i de<br />
fleste situasjoner klienten befinner seg i, noe som igjen<br />
gir mulighet til å bekrefte klienten, <strong>og</strong> hjelpe til med å<br />
jobbe med de temaene som trer frem i ulike situasjoner.<br />
Det fysiske miljøet er kanskje den mest åpenbare miljøfaktoren,<br />
det som man først forbinder med miljø. Klientens<br />
situasjon påvirkes <strong>av</strong> fysiske rammebetingelser,<br />
det være seg de rammebetingelser klienten omgis <strong>av</strong> til<br />
daglig, de rammebetingelser miljøterape<strong>ut</strong>en råder over,<br />
<strong>og</strong> de rammebetingelser miljøterape<strong>ut</strong>en ikke råder over.<br />
Terape<strong>ut</strong>en må kartlegge hva som stimulerer til vekst,<br />
hva som hindrer vekst <strong>og</strong> hva som kan påvirkes. Noen<br />
<strong>ut</strong>viklingsprosesser fordrer aktiviteter <strong>og</strong> <strong>ut</strong>styr. Hva som<br />
er klientens <strong>ut</strong>fordringer <strong>og</strong> vansker har betydning for<br />
hvilket <strong>ut</strong>styr <strong>og</strong> dermed hvilke miljøfaktorer som skal<br />
<strong>ut</strong>nyttes, <strong>og</strong> på hvilken måte disse miljøfaktorene kan<br />
benyttes til klientens <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring. Miljøterapi,<br />
aktivitet <strong>og</strong> mestring henger tett sammen (Nybø 2001),<br />
<strong>og</strong> miljøpersonalet må ofte arbeide systematisk med aktivisering<br />
<strong>og</strong> motivasjon.<br />
Verdier, etikk <strong>og</strong> holdning kan sees på som egne miljøfaktorer<br />
(Kvaran 1996, Aadland 1998). Organisasjonens<br />
valgte verdier bestemmer måten klientene blir møtt på<br />
i det miljøterape<strong>ut</strong>iske rommet. Samfunnets verdier,<br />
profesjonenes yrkesetiske retningslinjer, individers <strong>og</strong><br />
gruppers definerte rettigheter – alt dette <strong>ut</strong>gjør en del <strong>av</strong><br />
det miljøet som skal forvaltes i møte med klienter. Mil-<br />
56 Fontene 9/09<br />
57
fagartikkel<br />
«Miljøterape<strong>ut</strong>ens tilstedeværelse<br />
kan i seg selv være en terape<strong>ut</strong>isk<br />
faktor, der klienten stadig har en<br />
støttespiller, en veileder <strong>og</strong> en som<br />
kan gi respons i umiddelbar nærhet,»<br />
jøterape<strong>ut</strong>ene kan <strong>ut</strong>nytte det terape<strong>ut</strong>iske potensialet<br />
i disse abstrakte elementene. Verdier, etiske perspektiver<br />
<strong>og</strong> profesjonelle holdninger kan realiseres <strong>og</strong> praktiseres<br />
ved systematisk arbeid med miljøfaktorene. Ved å tilbringe<br />
tid sammen med klienten, gjennom å dele en aktivitet,<br />
legge til rette for <strong>ut</strong>fordringer, <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> mestring,<br />
legge til rette for et terape<strong>ut</strong>isk samvær, kan miljøterape<strong>ut</strong>en<br />
stå fram som troverdig i sitt engasjement overfor<br />
klienten (R<strong>og</strong>ers 1951).<br />
den miljøterape<strong>ut</strong>iske organisasjon<br />
<strong>og</strong> de terape<strong>ut</strong>iske prosesser<br />
Den miljøterape<strong>ut</strong>iske organisasjon kjennetegnes ved sin<br />
faglige primæroppg<strong>av</strong>e <strong>og</strong> sine hensiktsmessige strukturer<br />
(Larsen 2004). Organisasjonen blir rammen for<br />
miljøfaktorene. Den blir virkemiddelet (Stokvold 2004)<br />
for å tilrettelegge for at de terape<strong>ut</strong>iske muligheter kan<br />
<strong>ut</strong>nyttes full <strong>ut</strong>. Den miljøterape<strong>ut</strong>iske<br />
organisasjon<br />
kan være enhver profesjonell arena<br />
der miljøterapi er hovedterapiform eller<br />
et <strong>av</strong> flere terape<strong>ut</strong>iske former. Miljøterapi kan<br />
benyttes overfor barn, ungdom eller voksne. Den miljøterape<strong>ut</strong>iske<br />
organisasjon muliggjør terapi gjennom å<br />
identifisere miljøfaktorer, hvordan miljøfaktorene påvirker<br />
klienten, <strong>og</strong> på hvilken måte faktorene kan <strong>ut</strong>nyttes i<br />
miljøterape<strong>ut</strong>iske prosesser.<br />
Miljøterapi ivaretar terape<strong>ut</strong>iske prosesser på ulike<br />
nivåer i en <strong>ut</strong>viklingsprosess. For det første åpner miljøterapi<br />
for muligheten til å skape terape<strong>ut</strong>iske prosesser.<br />
Dette kan handle om å <strong>ut</strong>fordre klienten på vanskelige<br />
oppg<strong>av</strong>er i et trygt miljø, der miljøterape<strong>ut</strong>en kan støtte<br />
<strong>og</strong> være til stede i <strong>ut</strong>fordrende situasjoner. Miljøterapi<br />
handler blant annet om å være i forkant, forsøke å se<br />
for seg hva som kan bli <strong>ut</strong>fordringer i et miljø, hva som<br />
kan <strong>ut</strong>nyttes positivt <strong>av</strong> disse <strong>ut</strong>fordringene, <strong>og</strong> på hvilken<br />
måte terape<strong>ut</strong>ene kan påvirke miljøfaktorene slik<br />
at prosessen beveger seg i en hensiktsmessig retning.<br />
Videre åpner miljøterapi for muligheten til å bearbeide<br />
prosesser både underveis i <strong>ut</strong>fordringene, <strong>og</strong> i etterkant<br />
<strong>av</strong> vanskelige situasjoner. De terape<strong>ut</strong>iske mulighetene<br />
kan ivaretas i etterkant <strong>av</strong> situasjoner, <strong>og</strong> bearbeidingen<br />
<strong>og</strong> samtalen rundt erfaringene kan bli terape<strong>ut</strong>isk. Miljøterape<strong>ut</strong>ens<br />
tilstedeværelse kan i seg selv være en terape<strong>ut</strong>isk<br />
faktor, der klienten stadig har en støttespiller,<br />
en veileder <strong>og</strong> en som kan gi respons i umiddelbar nærhet.<br />
I lys <strong>av</strong> dette kan vi si at miljøterapi handler om helhetlige<br />
prosesser, der terape<strong>ut</strong>en forvalter miljøfaktorer<br />
med betydning for <strong>ut</strong>viklingsprosessen både i forkant <strong>av</strong><br />
en situasjon, underveis <strong>og</strong> i etterkant innrammet <strong>av</strong> den<br />
miljøterape<strong>ut</strong>iske organisasjon.<br />
<strong>av</strong>sl<strong>ut</strong>ning<br />
Vi har ønsket å <strong>ut</strong>forske spørsmålet «Hva gjør miljøterapi<br />
til terapi?», <strong>og</strong> har i artikkelen pekt på det vi mener<br />
er miljøterapiens terape<strong>ut</strong>iske kjerne gjennom å identi-<br />
fisere miljøterape<strong>ut</strong>iske prinsipper. Gjennom en ivaretakelse<br />
<strong>av</strong> disse prinsippene skapes det et terape<strong>ut</strong>isk rom<br />
for klientens mestring, <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring. Miljøterapi<br />
innebærer et systematisk prinsipp, et relasjonelt prinsipp<br />
<strong>og</strong> et strukturelt prinsipp. Videre finnes <strong>og</strong>så et prinsipp<br />
om kunnskap om miljøfaktorer, et prinsipp om tilrettelegging<br />
<strong>av</strong> samspill mellom miljøfaktorer <strong>og</strong> et prinsipp<br />
om helhet i den terape<strong>ut</strong>iske prosessen. Ved å forankre<br />
LITTERATUR<br />
Bechgaard, Birgitte (1995) Miljøterapi,<br />
Hans Reitzels Forlag<br />
duncan, l.B, miller s.d. &<br />
Hubble, m.a. (red) (1999), The Heart<br />
and Soul of Change: what works in<br />
therapy, washington, DC. American<br />
Psychol<strong>og</strong>ical Association<br />
fyrand, live (1994) Sosialt nettverkteori<br />
<strong>og</strong> praksis, Tano A/S, Oslo<br />
kvaran, inge (1996) Miljøterapi.<br />
Institusjonsarbeid med barn <strong>og</strong> ungdom,<br />
Kristiansand: Høyskoleforlaget<br />
larsen, erik (2004) Miljøterapi med barn<br />
<strong>og</strong> unge – Organisasjonen som terape<strong>ut</strong>,<br />
Universitetsforlaget (155s.)<br />
larsen, erik <strong>og</strong> selnes, Barbro (1975)<br />
Fra <strong>av</strong>vik til ansvar, Tano<br />
lundstøl, john (red.): (2002) I dannelsens<br />
tegn, Gyldendal Akademisk<br />
lyberg, egil (2007) Barn i<br />
institusjon. Hva sier forskningen om<br />
institusjonsbehandling <strong>og</strong> i hvilken grad<br />
vektlegges miljøterapi? Hovedoppg<strong>av</strong>e<br />
HiO<br />
furre, astrid (2004) Arbeidsallianser<br />
i kollektivbehandling. Hvordan<br />
forstår ungdommene behandlingen?<br />
Hovedoppg<strong>av</strong>e HiO<br />
den terape<strong>ut</strong>iske prosessen i disse prinsippene, oppnås<br />
en ivaretakelse <strong>av</strong> de terape<strong>ut</strong>iske <strong>ut</strong>fordringer både i forkant,<br />
underveis <strong>og</strong> i etterkant <strong>av</strong> prosessen. Dette skaper<br />
et helhetlig fokus på <strong>ut</strong>fordringer <strong>og</strong> behov hos klienten,<br />
<strong>og</strong> det åpnes muligheter for at klienten selv kan bidra<br />
med sitt syn <strong>og</strong> sine tanker på sin <strong>ut</strong>vikling <strong>og</strong> endring,<br />
der det særegne ved miljøterapi er det som skjer spontant<br />
i øyeblikket. ■<br />
Haugsgjerd s., jensen p. <strong>og</strong> karlsson<br />
B. (2002) Perspektiver på psykisk lidelse,<br />
Ad Notam Gyldendal<br />
Hårtveit, Håkon, jensen, per (2004)<br />
Familien pluss en, Tano<br />
mæhle magne (2007) Nyere<br />
<strong>ut</strong>viklingspsykol<strong>og</strong>i som ramme <strong>og</strong><br />
for<strong>ut</strong>setning for klinisk arbeid med barn<br />
i Ha<strong>av</strong>ind <strong>og</strong> Øvreiede Bind, I Gyldendal<br />
Akademisk<br />
møller, roar (2003) Den gode<br />
hjelper i profil <strong>og</strong> prosess: Om dyktige<br />
miljøterape<strong>ut</strong>ers kjennetegn <strong>og</strong> faglige<br />
<strong>ut</strong>vikling. Hovedfagsoppg<strong>av</strong>e Høgskolen<br />
i Oslo, tidl. <strong>av</strong>d. ØKS nå <strong>av</strong>d.<br />
SAM<br />
norcross, j.C. (2002) (Ed)<br />
Psychotherapy Relationships that Work<br />
New York, Oxford University Press<br />
nybø, lorentz (2001): Aktiviteter <strong>og</strong><br />
aktivisering i sosialpedag<strong>og</strong>isk arbeid.<br />
Pedkolon ANS<br />
r<strong>og</strong>ers Carl (1951) Client-centered<br />
therapy, Boston: Houghton-Miffin<br />
schibbye, anne-lise løvlie (2002)<br />
En dialektisk relasjonsforståelse,<br />
Universitetsforlaget<br />
skauli, ø. geir (2007) i: Ulvestad, A.K.<br />
m.fl. (red), Klienten den glemte terape<strong>ut</strong>;<br />
brukerstyring i psykisk helsearbeid,<br />
Gyldendal Akademisk<br />
stern, daniel n. (2007) Her <strong>og</strong> nå,<br />
Abstrakt forlag<br />
stokvold, øystein (2004) Organisasjon<br />
som virkemiddel Fordypningsoppg<strong>av</strong>e,<br />
Videre<strong>ut</strong>danning i miljøterapi <strong>RBUP</strong><br />
sundet, rolf (2004) Forelesning på<br />
Videre<strong>ut</strong>danning i miljøterapi, <strong>RBUP</strong><br />
sundet, rolf (2001) i: Johnsen A.,<br />
Sundet R. <strong>og</strong> Torsteinsson V. Samspill <strong>og</strong><br />
selvopplevelse, Universitetsforlaget<br />
<strong>ut</strong>ne, Brita (2005) Tidsskrift for psykisk<br />
helse (2005) nr. 4<br />
volden, odd (2007) i: Ulvestad, A.K.<br />
m.fl. (red), Klienten, den glemte terape<strong>ut</strong>;<br />
brukerstyring i psykisk helsearbeid,<br />
Gyldendal Akademisk<br />
aadland, einar (1998) Etikk for helse- <strong>og</strong><br />
sosialarbeidarar, Samlaget<br />
58 Fontene 9/09<br />
59
ok<br />
For samarbeidspartnere Faglig visittkort<br />
Sveinung Horverak <strong>og</strong> Asgeir Solstad (red):<br />
Kort om barnevern<br />
Universitetsforlaget 2008<br />
Boka Kort om barnevern, redigert <strong>av</strong> Sveinung Horverak <strong>og</strong><br />
Asgeir Solstad, består <strong>av</strong> et knippe artikler skrevet <strong>av</strong> de<br />
som kjenner feltet best; sosialarbeidere, jurister <strong>og</strong> forskere<br />
med lang erfaring fra barnevernsarbeid. Gjennom<br />
faglig innsikt i barnevernets arbeid, <strong>og</strong> med forståelse for<br />
hva andre må vite om barnevernet for å få til det tverrfaglige<br />
samarbeidet, inviteres det til en felles forståelse for<br />
arbeidet med barnevernsbarna. Boka byr på enkle beskrivelser<br />
<strong>av</strong> hvordan barnevernet er organisert, hvem barnevernet<br />
forholder seg til, <strong>og</strong> hvilke metoder de arbeider<br />
etter. Forfatterne foretar en <strong>av</strong>dekking <strong>av</strong> «stammespråket»<br />
slik at bokst<strong>av</strong>er som BUP <strong>og</strong> BUF-etat, SLT, PMTO,<br />
ART <strong>og</strong> FFT blir meningsfulle for den som ikke er del <strong>av</strong> det<br />
daglige arbeidet med barnevernssaker.<br />
Første artikkelen gir en historisk oversikt der forfatteren<br />
viser hvilke hensyn som har vært gjeldende i det offentlige<br />
barnevernet. Deretter følger et kapittel om hvilke barn<br />
som har behov for støtte fra barnevernet. Ulike former for<br />
mishandling blir illustrert med eksempler <strong>og</strong> gir innblikk i<br />
hva man skal se etter for å gjenkjenne omsorgssvikt. Advokaten<br />
tar så ordet for å vise hvordan barnevernstjenesten<br />
arbeider, <strong>og</strong> hvilket lovgrunnlag arbeidet er basert på.<br />
Boka går fra lovverk til lokal <strong>ut</strong>forming <strong>av</strong> ulike tiltak, <strong>og</strong><br />
hvem de forskjellige samarbeidspartnere kan være. Barnevernets<br />
rammer for arbeidet blir innsiktsfullt belyst fra<br />
flere vinkler, noe som gjør boka lesbar, lærerik <strong>og</strong> nyttig<br />
for andre deler <strong>av</strong> forvaltningsapparatet som har de samme<br />
barna i sin brukergruppe.<br />
Svakheten med boka er at andre samarbeidsinstanser<br />
blir presentert så kortfattet at de nesten ikke sier noe<br />
som helst om disse instansene. Når det først er tatt med,<br />
kunne det for eksempel vært ønskelig å få vite noe om<br />
barnevernets forventninger til disse instansene.<br />
Boka holder hva den lover, kort om barnevernet, men du<br />
verden så faglig presist <strong>og</strong> nyttig for den som skal samarbeide<br />
med barnevernet. En annen fordel kan være at<br />
boka <strong>og</strong>så kan benyttes som en oppslagsbok for barnevernets<br />
samarbeidspartnere. Kanskje noen burde skrive<br />
en liknende sak om barnehagen, så barnevernet kunne få<br />
innsikt i hva de kan forvente. ■<br />
Kirsten Horrigmo<br />
førskolelærer<br />
Universitetet i Agder<br />
Forfatterne <strong>av</strong> Kort om barnevern ønsker å gi svar på føl-<br />
gende spørsmål: Hvilke barn trenger barnevernet, hvor-<br />
dan kan barn <strong>og</strong> foreldre ha innflytelse på <strong>og</strong> medvirke i<br />
egne saker, hvordan arbeider barnevernet <strong>og</strong> hvordan er<br />
barnevernet organisert? Hvert kapittel <strong>av</strong>sl<strong>ut</strong>tes med aktuelle<br />
spørsmål til diskusjon.<br />
Landets kommuner har i dag stort fokus på tverretatlig<br />
samarbeid. Innledningsvis stiller forfatteren et grunnleggende<br />
spørsmål: «Hvordan skape et vern for barn som<br />
er til stede med riktige tiltak til riktig tid?» (s.12). Videre<br />
skriver han at det å koordinere tjenester bedre <strong>og</strong> legge<br />
til rette for at hele lokalsamfunn blir barnas vern, vil<br />
være et viktig bidrag. Barneverntjenestens samarbeidspartnere<br />
er ofte usikre på hvilke barn de skal melde til<br />
barneverntjenesten. Bokas beskrivelse <strong>av</strong> disse barna er<br />
oversiktlig, <strong>og</strong> eksempler fra virkeligheten gjør at leserne<br />
kjenner igjen sin elev eller håndballspiller. Videre gir boka<br />
en grundig gjennomgang <strong>av</strong> de mest anvendte hjelpetiltak.<br />
Sentrale begreper som brukermedvirkning, empowerment<br />
<strong>og</strong> selvbestemmelse er viet stor plass, noe som<br />
gjenspeiler dagens fokus i barnevernet. I denne sammenheng<br />
s<strong>av</strong>ner undertegnede en grundigere drøfting<br />
<strong>av</strong> begrepet «frivillig tvang». Denne delen <strong>av</strong> boka svært<br />
teoretisk <strong>og</strong> det kan virke som forfatterne har glemt eget<br />
ønske om at boka skal fungere som barneverntjenestens<br />
visittkort til samarbeidspartnere. På et visittkort står kun<br />
det nødvendigste!<br />
Kapitlet «Hvordan arbeider barneverntjenesten» bør<br />
fremheves spesielt. Det gir et klart <strong>og</strong> ryddig bilde <strong>av</strong> de<br />
ulike fasene i en barnevernssak. Vi ønsker <strong>og</strong>så gi honnør<br />
til forfatterne som poengterer at barneverntjenestens<br />
undersøkelse skal knyttes til meldingens innhold. Manglende<br />
kunnskap om dette har vært kime til frustrasjon.<br />
Kapitlet om organisering gir en god fremstilling <strong>av</strong> rollefordeling<br />
mellom Bufetat <strong>og</strong> den kommunale barneverntjenesten.<br />
Det kunne med fordel vært presentert<br />
tidligere i boka. Videre mener vi boka inneholder enkelte<br />
momenter som kan gi grunnlag for feilinformasjon. For<br />
eksempel omtales barnets partsrettigheter på <strong>side</strong> 63,<br />
hvor det står at barnet kan opptre som part etter 15 år<br />
<strong>og</strong> har partsrettigheter. Det er viktig presisere at barnet<br />
er part <strong>og</strong> fra barneverntjenestens <strong>side</strong> kan dette ikke<br />
velges bort. Vi s<strong>av</strong>ner at det presiseres at barneverntjenesten<br />
er eneste instans (<strong>ut</strong>enom politi) som kan kreve<br />
å komme inn i hjemmet, dersom bekymringen er alvorlig<br />
nok eller foreldre unndrar seg kontakt (s. 52).<br />
Undertegnede har til sammen 26 års erfaring fra barne-<br />
vernsarbeid <strong>og</strong> vår erfaring er at det finnes mange myter<br />
<strong>og</strong> manglende kunnskap om feltet, dens arbeidsmetoder,<br />
fremgangsmåter, muligheter <strong>og</strong> begrensninger. Vi har til<br />
daglig oppg<strong>av</strong>er som består i å delta i tverretatlige team<br />
<strong>og</strong> ser at mangel på kunnskap om barneverntjenesten<br />
hindrer samarbeid. Samtidig ser vi at <strong>og</strong>så barnevernsarbeidere<br />
mangler kunnskap om ulike etater <strong>og</strong> deres<br />
arbeidsmetoder, terminol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> fag<strong>ut</strong>trykk. For å kunne<br />
få til et fruktbart samarbeid, mener vi det nyttig å <strong>ut</strong>forske<br />
hverandres arbeidsfelt. Boka bærer preg <strong>av</strong> nærhet til<br />
praksisfeltet. For dem som ikke kjenner barneverntjenesten<br />
<strong>ut</strong>over det inntrykk som media gir, kan det være vel<br />
anvendt tid å lese denne boka. Den egner seg <strong>og</strong>så som<br />
et oppslagsverk. Og spørsmålene til diskusjon er svært<br />
relevante i studiesammenheng. ■<br />
Anne E. Skollevoll<br />
Siri Merete R. Johannessen<br />
Kristiansand barneverntjeneste<br />
60 Fontene 9/09<br />
61
mitt dikt<br />
Til hvert nummer ber vi et medlem om å velge et<br />
dikt de vil dele med Fontenes lesere. Sosionom Jo<br />
Morten Kåven sier dette om sitt valg:<br />
Nils-Aslak Valkeapää er for meg en viktig inspirasjonskilde<br />
for <strong>ut</strong>trykk enten i joik, billedkunst <strong>og</strong><br />
hvordan opptre med respekt i møte med andre.<br />
Dette er mitt liv<br />
vind <strong>og</strong> fokk<br />
solskinn <strong>og</strong> duskregn<br />
bjelleklemt <strong>og</strong> hundeglam<br />
vidjespillernes sang<br />
viddeh<strong>av</strong>ets bølger<br />
slik regner mitt livs tegn<br />
vindene blåser<br />
isen kalver<br />
stormene kviner over viddene<br />
slik er dette mitt liv<br />
vårsol<br />
blanke eleveløp<br />
sølvvidder<br />
gullvann<br />
det er dette som er livet mitt<br />
sorgtårer<br />
hjertets gråt<br />
glede, hell<br />
<strong>og</strong> fryd<br />
<strong>og</strong> fryd<br />
i går <strong>og</strong> i morgen<br />
brødre <strong>og</strong> søstere<br />
barn <strong>og</strong> gamle<br />
kvinner <strong>og</strong> menn<br />
slik er livet mitt<br />
jeg er en del <strong>av</strong> naturen<br />
det vet jeg <strong>og</strong> kjenner<br />
i vindens joiking vindenes spill<br />
spurvens kvitring i sommernatta<br />
slik løper dagene<br />
uker går år forsvinner<br />
(Nils-Aslak Valkeapää, 1981. Gjendiktet <strong>av</strong> Laila Stien, 1990)<br />
Kurs- <strong>og</strong> konferanse<br />
børseN<br />
OKTOBER<br />
1.-2.: HUSK-konferansen 2009<br />
Stikkord: Minoritetsperspektiv i sosiale tjenester <strong>og</strong> N<strong>av</strong><br />
Sted: Prinsen hotell, Trondheim<br />
Arrangører: N<strong>av</strong> Midt-Norge, Fylkesmannen i <strong>Sør</strong>-Trøndelag,<br />
HUSK Midt-Norge, FO, NTL <strong>og</strong> LO Stat<br />
www.husk-midtnorge.no<br />
24.: Kurs i trening <strong>av</strong> <strong>ut</strong>viklingshemmede<br />
Sted: Norges idrettshøgskole, Oslo<br />
Arrangør: Akershus Idrettskrets, Norges idrettsforbund <strong>og</strong><br />
olympiske <strong>og</strong> paralympiske komite<br />
Akershus.ik@nif.idrett.no<br />
NOVEMBER<br />
5.:Etikkonferanse<br />
Stikkord: Etikkens eventyrbok – om endring i arbeidslivet<br />
Sted: Håndverkeren kurs <strong>og</strong> konferansesenter,<br />
Rosenkrantzgt 7, Oslo<br />
Arrangør: FO Oslo ved de yrkesfaglige <strong>ut</strong>valgene<br />
www.fo-oslo.no<br />
9. til 10.: NOSO 50 år<br />
Stikkord:Norsk sosionomforbund feirer 50-årsdag<br />
Sted: Oslo Kongressenter.<br />
Arrangør: FO<br />
www.fo.no<br />
10.-11.: Fagkonferanse<br />
Stikkord: Atferdsvansker, rus <strong>og</strong> andre psykiske tilleggsproblemer<br />
Sted: Oslo Kongressenter<br />
Arrangør: Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo<br />
www.atferdssenteret.no<br />
Telefon sentralbord: 23 06 11 70 Telefaks: 23 06 11 14 Postadresse: Postboks 4693 Sofienberg, 0506 OSLO<br />
Besøksadresse: Mariboesgate 13, OSLO e-post: kontor @fo.no FO på nett: www.fo.no<br />
ARBEIDSUTVALG:<br />
Forbundsleder Randi Reese 23 06 11 51 97 06 87 27<br />
1. nestleder, vpl Siv Karin Kjøllmoen 23 06 11 59 90 10 67 39<br />
2. nestleder, bvp Kjetil A. Ostling 23 06 11 75 90 15 90 42<br />
3. nestleder, sos Mimmi Kvisvik 23 06 13 31 97 97 00 20<br />
Administrativ stab:<br />
Administrativ leder Nils Karlsholm 23 06 23 47<br />
Adm.sekretær May-Britt J.L. Markussen 23 06 11 56<br />
Lønningsmedarbeider Thomas Austad 23 06 11 73<br />
FAGAVDELINGEN:<br />
Avdelingsleder Karin Enderud 23 06 11 60<br />
Helse- <strong>og</strong> sosialpolitikk <strong>og</strong> yrkesfag:<br />
Fagkonsulent, hesos Kathrine H. Martinsen 23 06 11 57<br />
Fagkonsulent, bvp Ellen Galaasen 23 06 13 32<br />
Fagkonsulent, sos Sølvi Slørdahl 23 06 11 53<br />
Fagkonsulent, vpl Cato B. Ellingsen 23 06 23 48<br />
Lønns- <strong>og</strong> arbeidsforhold:<br />
Fagkonsulent Tove Rydning 23 06 11 58<br />
Fagkonsulent Ingrid Myran 23 06 13 35<br />
Fagkonsulent Linda Brinchmann 23 06 24 48<br />
Fagkonsulent Svein woldsund 23 06 11 13<br />
Informasjon/Internasj.arb.:<br />
Fagkonsulent Rune Soma 23 06 11 32<br />
Godkjenningsordninger, fagstipender:<br />
Adm.sekretær Heidi Brekke 23 06 24 25<br />
Tillitsvalgtskolering/FO-studentene:<br />
Fagkonsulent Hilde Martine Hernes 23 06 11 61<br />
service<strong>av</strong>delingen:<br />
Avdelingsleder Tone Nordberg 23 06 11 26<br />
Kontorsekretær Carl-Richard Hollekim 23 06 13 36<br />
Kontorsekretær Ann-Karin Olsen 23 06 11 70<br />
Kontorsekretær Laila Aslaksen 23 06 11 70<br />
Kontorsekretær Nam Nguyen 23 06 11 70<br />
Kontorsekretær Bente Semb 23 06 11 62<br />
Økonomi <strong>og</strong> regnskap:<br />
Avdelingsleder Marianne Øgaard Bergh 23 06 13 34<br />
Kontorsekretær regnskap wenche K. Rossing 23 06 24 26<br />
Konsulent Stanley Johannessen 23 06 11 70<br />
Kontorsekretær Monica Berg 23 06 11 70<br />
Kontorsekretær Solfrid Alfredsen 23 06 11 70<br />
Regnskapsfører Zejna Selimovic Cehajic 23 06 23 49<br />
Regnskapsarbeider Ole Henrik Brekke (vikar) 23 06 11 30<br />
ENDRiNg i ARBEiDSfoRHolDEt: (For innmelding, vennligst kontakt FO for skjema. Utmelding må skje skriftlig.)<br />
SKRIV TYDELIG<br />
Medlemsnr: | | | | | | | | E-post: ___________________________________<br />
N<strong>av</strong>n: _____________________________________________________________ Personnr: | | | | | | | | | | | |<br />
Ny adresse: ________________________________________________ Postnr./sted: __________________ Tlf: _____________________<br />
Ny stilling: _____________________________________________________________ Begynner/begynte år: _____________________<br />
Årslønn/ltr: _____________________________ Stillingsandel i % _________ Stillingskode: ________ Lønnsrammekode: ______<br />
Nytt arbeidssted/adresse: ________________________________________________________________________________________<br />
Arbeidsgiver/lønningskontor: __________________________________________ Organisasjonsnr: __________________________<br />
Adresse ____________________________________________________ Postnr./sted: _________________ Tlf: ___________________<br />
b) Permisjon m/lønn (u/videre<strong>ut</strong>d. o.a.): i % ____________________ Fom. dato: ___________________ tom: __________________<br />
c) Permisjon u/lønn: _____________________ IKKE yrkesaktiv (ikke i arbeid): i % _____________ Fom. dato:_________________<br />
d) Trygdet: ______________________________<br />
62 Fontene 9/09<br />
63<br />
AVDELINGER:<br />
FO oppretter kontingenttrekk hos din nye arbeidsgiver når vi har mottatt denne slippen.<br />
Hvilken måned hadde du sist kontingenttrekk i lønn?_____________________________________<br />
<strong>Øst</strong>fold FO: Farmannsgt. 1, 1607 Fredrikstad<br />
Fylkessekretær Kristine Blekken, 69 31 99 01<br />
e-post: fofbo@online.no<br />
Akershus FO:<br />
Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo<br />
Leder Tone Faugli, 23 08 07 50<br />
Fylkessekretær Odd R<strong>av</strong>n, 23 08 07 50<br />
e-post: post@akershus.fo.no<br />
Oslo FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo<br />
Leder Rigmor H<strong>og</strong>stad, 23 08 07 50<br />
Fylkessekretær Tore Kristiansen, 23 08 07 50<br />
e-post: post@oslo.fo.no<br />
Hedmark FO: Mjøssenteret Nord, bygg c,<br />
2390 Moelv, postboks 45, 2391 Moelv.<br />
Fylkessekretær Randi Kjøs, 62 34 54 30<br />
e-post: post@hedmark.fo.no<br />
Oppland FO: Mjøssenteret Nord, bygg c,<br />
2390 Moelv, postboks 45, 2391 Moelv.<br />
Leder Tine Jørgenstuen, 95 82 78 33<br />
Fylkessekretær Geir Innset Lien, 62 34 54 30/<br />
90 62 90 55<br />
e-post: post@oppland.fo.no<br />
Buskerud FO: N. Storgt. 9, 3015 Drammen<br />
Leder Rita C. Skinstad-Bermingrud, 46 82 41 80<br />
Fylkessekretær Bjarne Gilje, 32 83 00 20<br />
e-post: fobusk@online.no<br />
Vestfold FO: Farmannsveien 3,<br />
3111 Tønsberg<br />
Fylkessekretær Vidar Byholt, 33 31 42 21<br />
e-post: kontor@fo-vestfold.no<br />
Telemark FO: Boks 1103, 3901 Porsgrunn<br />
Fylkessekretær Ragnar Sande, 40 00 38 90<br />
e-post: btelemar@online.no<br />
Aust-Agder FO:<br />
Boks 381, 4664 Kristiansand<br />
Fylkessekretær Eldar Lior, 38 04 25 47<br />
e-post: austagder@fo.no<br />
Vest-Agder FO:<br />
Boks 381, 4664 Kristiansand<br />
Fylkessekretær Egil Lunde, 38 02 94 49<br />
e-post: vestagder@fo.no<br />
Annonser:<br />
Bente Semb 23 06 11 62 annonse@fo.no Faks 23 06 11 14<br />
R<strong>og</strong>aland FO:<br />
Folkets Hus, Løkkeveien 22, 4008 St<strong>av</strong>anger<br />
Fylkessekretær Ivar Kvadsheim, 51 50 02 45<br />
e-post: kontor@for<strong>og</strong>aland.no<br />
Hordaland FO:<br />
Håkonsgt. 3, 5015 Bergen<br />
Leder Grethe Kvist, 55 30 91 35<br />
Fylkessekretær Kenneth Larsen, 55 30 91 35<br />
e-post: kontor@fo-hordaland.no<br />
S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane FO:<br />
Boks 208, 6801 Førde<br />
Fylkessekretær Sølvi Solvang, 57 82 87 09<br />
e-post:s<strong>og</strong>n<strong>og</strong>fjordane@fo.no<br />
Møre <strong>og</strong> Romsdal FO: LO-sentret,<br />
Kanalveien 18, 6010 Ålesund<br />
Leder Petter Sortevik, 70 17 85 41/<br />
95 47 94 74<br />
Fylkessekretær Norunn Hagen,<br />
70 17 85 40/95 94 07 06<br />
e-post: <strong>av</strong>d@fo-more<strong>og</strong>romsdal.no<br />
<strong>Sør</strong>-Trøndelag FO: Kjøpmannsgt. 61,<br />
7011 Trondheim<br />
Fylkessekretær Solfrid Hjertø, 73 52 47 78<br />
e-post: kontor@fo-sortrondelag.no<br />
Nord-Trøndelag FO: Samfunnshuset,<br />
Kongensgt. 26, 7713 Steinkjer<br />
Fylkessekretær May Britt Lagesen, 74 13 56 35<br />
e-post: nordtrondelag@fo.no<br />
Nordland FO: Boks 376, 8001 Bodø<br />
Folkets Hus, Prinsensgt. 115, Bodø<br />
Leder Mona Nilsen 97 65 04 52<br />
Fylkessekretær Anita Syvertsen,<br />
75 50 41 71 / 95 12 65 62<br />
e-post: fonobodo@start.no<br />
Troms FO: Boks 479, 9485 Harstad<br />
Leder Gøril Madsen, 99 11 47 33<br />
Fylkessekretær Mona Olafsen, 77 01 20 40/<br />
92 28 22 31<br />
e-post: fotroms@online.no<br />
Finnmark FO: Postboks 72, 9711 Lakselv<br />
Leder Charlotte Thorsen Romstad, 95 81 34 30<br />
Fylkessekretær Siv Opdahl, 78 46 47 07/<br />
95 82 22 61<br />
e-post: fofinnma@online.no<br />
Fellesorganisasjonen (FO)<br />
SVARSENDING 3193<br />
0092 OSLO
UTFORDREREN: På direkte NRK-valgsending fra Oslo fengsel ga straffedømte Bjørnar Dahl (43)<br />
rehabiliteringen i fengslene det glatte lag. Dahl mener tilbakefallet på 80 prosent viser at soningen<br />
må få nytt innhold. – Gi fangene ansvar. Gi oss egne penger sånn at vi kan kjøpe inn <strong>og</strong> lage maten vår<br />
sjøl. En sånn trening har vi bruk for når vi løslates, det er god rehabilitering. Isteden blir vi satt til å<br />
gjøre meningsløse aktiviteter som å male klesklyper, <strong>ut</strong>fordret Dahl.<br />
TEKST OG FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE<br />
B-Postabonnement<br />
Returadresse: Fellesorganisasjonen (FO), postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo<br />
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,<br />
men sendes tilbake til senderen med<br />
opplysning om den nye adressen.